Menn i barnehagen
Hvorfor og hvordan?
Kari Emilsen, Lene Kjeldsaas og Pia Friis
Innhold
1
Innledning og bakgrunn 8
Få menn i norske barnehager 10
Menns yrkesutøvelse og maskulinitet 12
2 Betydningen av menn i barnehagen 14
Argumenter for flere menn i barnehagen 15
Betydninger av et mangfoldig personale for barna 17
Betydninger av flere menn for personalgruppen 23
Menn med flerkulturell bakgrunn som ressurs 26
3
Rekruttering av menn til barnehagen 30
Rekruttering handler om likestilling, i tråd med barnehagens verdigrunnlag 32
Forankring av likestilling og målet om bedre kjønnsbalanse 33
Rekruttering av menn – eier og styrers ansvar og mulighet 37
Systematisk arbeid for å sikre forankring og rekrutteringsprosesser 40
Konkrete tiltak i rekrutteringsprosesser 45
4
Å beholde menn i barnehageyrket 50
Å se og anerkjenne mangfold 52
Å profilere mangfold som konkurransefortrinn 55
Utfordringer for mannlige ansatte 62
Mistenkeliggjøring av mannlige ansatte 63
6 Veien mot flere menn i barnehagen 72
Litteraturliste 76
Forfatteromtale 82
Forskning viser at barn fra barnehager hvor det var ansatt en høy andel menn, gjør det bedre i språk og regnetester på de laveste trinnene i skolen. En forklaring kan være at mannlige ansatte samhandler med barna på en annen måte enn kvinnelige ansatte. En annen forklaring kan være at mannlige ansatte velger barnehager som er mer egnet til å fremme barns utvikling (Drange & Rønning, 2018). Dette handler også om at menn og kvinner bidrar ulikt i barnehagen fordi de kan ha ulike interesser og erfaringer knyttet til sitt kjønn.
Spørsmål til refleksjon
• Finnes det maskulin og feminin omsorg? Gi eksempler.
Har du tenkt over at: Barn og unges holdninger til yrkes karriere formes tidlig. Som ung gutt er det vanskelig å se for seg en karriere i barnehage uten selv å ha møtt menn i barnehagen.
Menn som arbeider i barnehagen, kan oppleve forventninger om at de bør følge andre karriereveier. Hvis både kvinner og menn velger en karriere i barnehagen, kan det bidra til at flere gutter ser det som attraktivt å arbeide med de yngste barna.
I en barnehage der det var tre menn på én avdeling, var det en gutt som utbrøt: «Jeg vil jobbe i barnehage når jeg blir stor, fordi det er mange menn der!»
Ulike mennesker vil føre til økt variasjon i aktivitet, lek og læring Ulike mennesker inviterer til forskjellige typer aktiviteter og kommunikasjon. Det er vanlig å høre at kvinner i større grad enn menn liker finmotoriske aktiviteter som å perle og tegne, og at menn i større grad foretrekker grovmotoriske aktiviteter som fotball, boltrelek, tur og friluftsliv. Forskning viser at mannlige ansatte i barnehagen oftere enn kvinner rapporterer at de deltar i fysiske aktiviteter (Løvgren & Orypabo, 2022).
Storli viser i sin forskning til betydningen av boltrelek og lekeslåssing i barnehagen. Barna opparbeider seg sosial og emosjonell kompetanse
gjennom denne typen lek, som er en kilde til glede og fryd. Han viser til at barn har behov for bevegelse i større eller mindre grad, og at denne typen lek er en måte å få tilfredsstilt behovet for bevegelse på, særlig hos gutter. Nettopp derfor er det viktig for guttenes trivsel at det er rom for denne typen lek i hverdagen (Storli, 2012). Selvfølgelig er det også mange jenter som liker denne typen lek, og som bør stimuleres til slik lek. Vår erfaring er at menn tillater slik lek, initierer og deltar i den i større grad enn kvinner. Dette kan innebære at menn bidrar positivt i barnas liv på det sosiale og relasjonelle planet, og bidrar til utvikling av grovmotorikken hos barn. Dette viser at et mangfold blant de voksne kan føre til økt variasjon i lek og aktivitet. Forskning viser også at kvinnelige ansatte lærer og erfarer boltrelek av sine mannlige ansatte, og derfor blir mer positive til denne typen lek (Storli & Sandseter, 2017).
Erfaringsmessig vet vi at når gutter sitter i ro over lengre tid, kjenner mange behov for å bevege på seg. Menn har ofte erfart dette selv og forstår derfor behovet instinktivt. Kanskje har dette sammenheng med at gutter og menn oftere enn kvinner velger boltrelek og lekeslåssing i barnehagen.
En kvinnelig barnehagelærer jobber med tre menn som er lekne og spontane. De fire ansatte tenker ulikt, ser barna på forskjellige måter og utfyller hverandre ofte i samvær med barna. Barnegruppen er svært aktiv. Når barna har mye energi, forsøker den kvinnelige barnehagelæreren automatisk å roe barna, mens mennene oftere velger å spille på lag med energien til barnegruppen.
• La styrer poengtere viktigheten av mannlige studenter for barnehagefeltet når de kommer til praksisbarnehagen.
Spørsmål til refleksjon
• På hvilke måter kan barnehager og studiesteder som tilbyr barnehagelærerutdanning, samarbeide om å rekruttere menn til utdanningen?
Rekruttering av menn – eier og styrers ansvar og mulighet
Nøkkelen for å få flere menn inn i barnehageyrket ligger hos ledelsen, mener Mønnich. At man blir ivaretatt som fagperson og menneske, uavhengig av kjønn, og bli verdsatt for den man er, og det man gjør og står for. «Får folk ta utgangspunkt i ting de er interessert i, tror jeg mye er gjort. Jeg kan godt sitte og perle, men får jeg anledning til å legge opp en hel barnehagedag i skogen, eller samle en gjeng unger som vil lage en forestilling, er jeg i mitt ess», sier han.
(Utdanningsnytt, 2021)Det er mange veier for menn til en jobb i barnehagen. Felles for mange er at de har gått noen omveier før de velger å jobbe i barnehagen. Men når de først har funnet sin plass, har menn klare formeninger om hvorfor de finner yrket givende.
Barnehagelærer Stian Harbitz’ historie
Mamma jobbet i barnehage, så jeg jobbet ofte som vikar fra jeg var ganske ung. Jeg prøvde meg på utdanning som dataingeniør og barnevernspedagog, men oppdaget at jeg alltid vendte tilbake til barnehagen. Jeg bestemte meg derfor for å bli barnehagelærer da jeg var 30 år. Det er nå fjorten år siden.
Hvorfor jobber jeg i barnehagen?
• Jeg kan styre min egen hverdag, det liker jeg godt.
• Det er et yrke hvor jeg kan være i aktivitet.
• Jeg får brukt kunnskapen jeg har, direkte med barna.
• Jeg liker å støtte barna og hjelpe dem til å se muligheter. Gi dem opplevelsen av at jeg som voksen har tro på dem.
• Jeg liker å hjelpe barn som strever, med å komme inn i en god utviklingsspiral.
• Barnehagen er en trygg og sikker arbeidsplass, med god lønn og forutsigbar lengde på arbeidsdagen.
Barnehagelærer Andrian Nilsens historie
Fra tidlig alder av var jeg fast bestemt på at jeg ikke skulle jobbe i barnehage. Siden min mor selv jobbet i barnehage, føltes det litt rart å velge samme profesjon som henne. Da jeg var 19 år, fikk jeg tilbud av min mor om sommerjobb i barnehagen hvor hun jobbet. Jeg takket ja, men revurderte flere ganger. Jeg tenkte: Hva gjør jeg med barn, hvordan kan jeg være god nok for barna? Frykten lå nok i hvor lite jeg visste om dette yrket. Så kom dagen, jeg snørte min sekk og kjørte av gårde til barnehagen. Hjertet banket, og jeg var negativt spent på hvordan dette kom til å bli. Da jeg kom frem til barnehagen, ble jeg møtt av ansatte med et stort smil rundt munnen og som ønsket meg velkommen. Barna var nysgjerrige, noen ville dele leker med meg, og andre var litt skeptiske. Jeg gikk litt rundt og la merke til at flere og flere barn begynte å følge etter meg. Til slutt var vi et langt tog. Fra egen barndom elsket jeg Kaptein Sabeltann og Ti indianere små. Tiden gikk fort, og toget sang i kor mens vi gikk fra avdeling til avdeling. Mulig vi skapte uroligheter i rutinene til noen og enhver, men vi hadde det gøy, og det gikk bra! Og slik var min inngang til barnehageyrket.
Eier og styrer som portvoktere og døråpnere
Det er eier og styrer som har ansvaret for å rekruttere et mangfoldig personale, og som kan velge å åpne eller stenge døren for flere mannlige ansatte. Sagt på en annen måte er de portvoktere og velger hvem som slipper inn for å arbeide i barnehagen. Dette medfører en mulighet og et ansvar for å åpne porten for de beste medarbeiderne. Hvilke holdninger og verdisyn som råder i personalgruppen, vil være sentrale faktorer for å kunne ansette et mangfoldig personale.
Forventninger til menn
Det er i det daglige arbeidet at grunnlaget for trivsel og en opple velse av et meningsfylt arbeid legges. Det er like viktig for menn som for kvinner å være motivert for arbeidet og oppleve anerkjennelse for sitt bidrag og sin yrkesutøvelse. Både hver enkelt ansatt og styreren har ansvar for at alle medarbeidere trives og får mulighet til å utvikle seg, slik at de ønsker å for tsette i barnehagen.
En sentral målsetting fra myndighetenes side er at flere menn skal ta utdanning innenfor omsorgsyrker. Om man sørger for at menn forblir på arbeidsplassen, kan flere ufaglærte velge å ta utdannelse og bli i sektoren. At arbeidsplassen har åpen kommunikasjon med respekt for ulike meninger og en kultur som gir rom for at folk kan si sin mening, er viktig i arbeidet med å skape en åpen og inkluderende arbeidsplass. Hvis menn og kvinner utrykker seg ulikt, kan dette heller sees som en ressurs enn et problem. Å lytte til alles mening og anerkjenne disse krever bevissthet og respekt. Hvis ansatte våger å komme med egne meninger, og opplever at de kan få anerkjennelse for ulike meningsytringer, vil det fremme de ansattes trivsel. Hvis vi samtidig ser på dette i et kjønnsperspektiv, kan det bidra til respekt for den
enkelte medarbeider og kanskje et styrket samhold. Det kan også bidr a til at vi bedre ser den enkeltes egenskaper, ferdigheter, talent og kompetanse og gir tilbakemeldinger på dette. Sosial støtte fra kolleger betyr mye for både menn og kvinner. Samtidig vet vi at noen menn kan føle seg alene når det er mange kvinner på en arbeidsplass. Dette kan være uproblematisk for noen, men vanskelig for andre. I slike tilfeller kan kjønnsstereotypiske forventninger gjøre seg gjeldende og bidra til dårlig trivsel. Hvis det hemmer den enkelte og samarbeidet i ansattgruppen, bør man løfte det opp og snakke om det. Leder kan bringe temaet opp i medarbeidersamtaler ved beho v. Hvis forventningene er ulike for menn og kvinner, og ikke er bevisstgjort eller uttalt, kan det gi grunnlag for uenigheter, misforståelser og misnøye i hverdagen. Derfor kan forventninger til hverandre og rollen som barnehageansatt løftes frem som en del av organisasjonens systematiske kvalitetsutvikling.
Spørsmål til refleksjon
• En barnehage går ofte på tur i skogen og lager mat over bålet.
I forberedelsene til turene skjer arbeidsfordelingen uten at det blir snakket om. Den mannlige kollegaen henter ved og tenner opp bålet i skogen, og den kvinnelige kollegaen gjør i stand maten. Dette skjer hver gang.
Hva kan barna lære om forventninger til kvinner og menn hvis barnehagen alltid praktiserer den arbeidsfordelingen?
• Er det andre forventninger til en nytilsatt mann enn til en kvinne?
I så fall hvilke?
Å profilere mangfold som konkurransefortrinn
Som oftest er det langt flere kvinnelige enn mannlige søkere til stillinger i barnehagen. I barnehagesektoren har vi ofte hørt følgende utsagn: «Vi kan ikke ansette en mann for enhver pris». Utsagnet handler ikke om omkostningene, men er en måte å argumentere for at menn ikke bør få et for trinn med bakgrunn i sitt kjønn. En slik argumentasjon er kjønnsdiskriminerende og gjenspeiler en holdning som kan resultere i at mannlige søkere ikke blir ansatt. Det bidrar heller ikke til å beholde menn i yrket. Hverken kvinner eller
leverte og hentet barnet innenfor vaktene til de kvinnelige ansatte på avdelingen.
(Janne Sæther Schjerven, daglig leder)Spørsmål til refleksjon
• Hvordan kan barnehagen møte foreldre som ikke vil at menn skal skifte bleie?
• Hvilke konsekvenser kan det få for mannlige ansatte at foreldre ikke vil at menn skal skifte bleie?
• Hvilke konsekvenser kan det få for barna hvis foreldre ikke vil at mannlige ansatte skal skifte bleie?
Å bli mistenkt for overgrep regnes som noe av det verste og mest traumatiske en ansatt kan oppleve. For noen kan det være en risiko som det ikke er verdt å ta (MenkaEide, 2011). Urettmessige mistanker og anmeldelser vil kunne føre til ødelagte liv og karrierer, også når etterforskningen fører til henleggelse. Vi antar at få ønsker å fortsette å jobbe med barn hvis de har vært utsatt for slike mistanker. Risikoen for å bli utsatt for mistanke kan bidra til at menn anser yrket for risikabelt. Det er viktig at dette temaet blir løftet opp både i organisasjonen og av eier og driver. Mistanke om overgrep begått av ansatte er krevende saker og fordrer kunnskap og handlingskompetanse. Barnehageansatte må vite hvordan seksuelle overgrep forebygges og forhindres.
Gjennom den daglige og nære kontakten med barna er barnehagen i en sentral posisjon til å kunne observere og motta informasjon om barnas omsorgs og livssituasjon. Personalet skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og vite hvordan dette kan forebygges og oppdages. Personalet skal kjenne til opplysningsplikten til barnevernet jf. barnehageloven paragraf 22.
(Utdanningsdirektoratet, 2017:11)
Det vil trygge alle ansatte hvis temaet løftes frem. Det er mange hensyn å ta hvis det er mistanke om overgrep mot barn i barnehagen av en av de
ansatte. Barns interesser skal veie tyngst. Det er eier som har det o verordnede ansvaret, og straffelovens paragrafer i kapittel 26 om seksuallovbrudd er gjeldende. Barnehageeier eller kommunen skal utarbeide kriseberedskapsplaner og rutiner. Det kan være særlig viktig for mannlige ansatte å vite hvordan de vil ivaretas ved eventuell mistanke.
Mer åpenhet om barns seksualitet og om overgrep er en forutsetning for at pålagt forebyggende arbeid skal fungere etter intensjonen, som er å beskytte barn og å ivareta de ansattes rettigheter. En god ide er å invitere noen til å snakke om temaet fra ulike perspektiver. Dette kan være eieren, en ansatt i forvaltning som håndterer slike saker, politiet eller en fagperson med relevant kunnskap. Det bør nedfelles eksplisitt i årsplanen at barn skal ha kunnskap om kropp, grenser, seksualitet og hva overgrep er. Åpenhet om at temaet er på agendaen, kan forhindre potensielle overgripere fra å søke jobb i barnehagen. Spørsmål til refleksjon
• Hvilke rutiner og hvilken beredskap for mistanke om overgrep utført av ansatte finnes på din arbeidsplass?
Boken handler om hvilken betydning de ansattes kjønn kan ha for barnehagemiljøet og hvordan arbeidet med å rekruttere og beholde mannlige medarbeidere kan foregå. Forfatterne viser hvorfor et mangfoldig personale er viktig for: sektoren, barnehagen som organisasjon, barna og deres foreldre. Boken er praksisnær og inneholder både fakta og teori, praksisfortellinger og spørsmål til refleksjon. Den inneholder også konkrete forslag til mangfoldige måter å rekrutterer og beholde ulike medarbeidere.
Målet er å bidra til at en yrkeskarriere i barnehagen blir en reell mulighet for flere menn med ulik bakgrunn, og at de forblir i yrket.
ISBN 978-82-450-3844-6