

Lydhørt samspill LISE HOVIK
Samskapende økosentrisk kunstpedagogikk med små barn

samspill
Lydhørt
Forord
Denne lille boka har det tatt lang tid å skrive. Det har tatt mange år, men langsomt har den likevel tatt form og blitt til. Når jeg tenker over det, så har den vokst fram litt på samme måte som et lite tre. Ikke en plante som vokser opp om våren, setter frø og visner om høsten, men et tre: Frøet spirer og vokser opp. Om høsten mister stilken bladene og blir en litt seig, liten pinne med røttene godt plantet i jorda. Det skjer ikke så mye i det ytre, men det er liv! Det tar kanskje flere år før du skjønner hva slags plante dette er. Men en dag så innser du at det er et lite tre som er på vei til å bli noe stort!
Men dette ble ingen stor bok, heldigvis! Jeg har samlet frø og erfaringer gjennom samspill med mange planter, trær og mennesker i dette kunstneriske og kunstpedagogiske forskningsprosjektet. Jeg skylder hver og en stor takk for alt dere har bidratt med, både gjennom Lydhør i Kongsgården barnehage, Lydhør Kunstarena og Lydhør LekeKunst, i barnehagene vi har samarbeidet med på Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, der jeg arbeider og forsker, og i Teater Fot, der mange av prosjektene har fått utfolde seg i samspill med kunstnere på andre steder og med andre frø.
Gjennom sju år, helt fra mitt første møte med ReMida sitt Lydhør-prosjekt i Kongsgården barnehage i 2018, har dette prosjektet vokst fra tankefrø og blitt et lite boktre.
Det er mye som har skjedd underveis som ikke har blitt med i boka. Det er fordi den skulle få en tydelig retning. Mange valg og bortvalg måtte gjøres, og det viktigste valget handlet om å skrive fram en økosentrisk kunstpedagogikk. Dermed har de praktiske verkstedene og kunstneriske eksemplene jeg viser fram i boka, tatt utgangspunkt i stedet, naturen og materialene og i samspillet med frø, planter og trær (og noen dyr).
Sentralt i denne økosentriske kunstpedagogikken står leken, og til sist i boka forsøker jeg å tegne et kart der lekens magiske sirkel danner stedet for en undersøkende, lekende, samskapende og eksperimenterende økosentrisk praksis. Det er kanskje ikke helt åpenbart at lek og økologi skal spille sammen, men dette prosjektet har som mål å vise at lydhørt samspill og øvelser gjør susen!
I dyp takknemlighet til alle som har vært med på denne reisen, kaster jeg frøene ut i vinden og håper de lander i god jord.
Til Hillevi og Lavrans.