24 BANKKRISEN 1991–1993
Helgen 12.–13. oktober 1991 meldte Kreditkassen at tapene var mye større enn tidligere antatt. Banken ville være nødt til å orientere Oslo Børs og be børsen suspendere bankens aksjer mandag 14. oktober. Denne helgen var finansminister Johnsen, sentralbanksjef Skånland og departementsråd Øien på IMF-møte i Bangkok. Fungerende finansminister Tove Strand Gerhardsen hadde møter med statssekretær Øygard, Svein Gjedrem og meg, samt med Storvik fra Norges Bank og Aasmundstad fra Kredittilsynet. Jeg hadde kontakt med statsministeren. Det var også nye kontakter med Johnsen, Skånland og Øien om utformingen av tiltakene. På dette grunnlag gikk det ut pressemelding morgenen 14. oktober der fungerende finansminister Strand Gerhardsen sier at regjeringen vil treffe nødvendige tiltak for å sikre tilliten til bankene. «Regjeringen sikrer Kreditkassen og banksystemet» var tittelen. Statens Banksikringsfond skal tilføres flere midler slik at fondet kan gi Kreditkassen en nødvendig kapitalstyrking. Det varsles at finansminister Johnsen vil gi Stortinget en redegjørelse senere samme uke. Både den pakken som skulle presenteres og utkastet til redegjørelsen, ble laget av Finansdepartementets folk i Oslo, i samråd med SMK. Utsendingene i Bangkok gjorde en viktig jobb med å berolige internasjonale finansinstitusjoner om at norske banker ville være trygge. Bankkrisens dramatiske høydepunkt ble 17. oktober 1991 da finansminister Sigbjørn Johnsen orienterte Stortinget om bankenes store tap og om at Sikringsfondet måtte ha ytterligere 6 milliarder kroner, særlig for å redde Kredittkassen. Samtidig fikk sparebankene 1 milliard kroner til sitt sikringsfond, slik at de selv kunne ordne opp for mindre og mellomstore sparebanker. Dette var flere av oss opptatt av, for å unngå at statens fond ble overbelastet administrativt. Politisk var det ønskelig at forretningsbankene ikke ble oppfattet som særlig begunstiget. Egentlig skulle finansministeren denne dagen vært på Sparebankforeningens årsmøte i Trondheim og holdt foredrag om «Norsk økonomi og bankene». Jeg ble bedt om å steppe inn som erstatter på kort varsel og brukte redegjørelsen til Stortinget som grunnlag for foredraget. Jeg fortalte om forslaget fra regjeringen om 1 milliard til sparebankenes eget fond slik at de selv kunne ordne i egne rekker. Jeg formidlet signaler fra Tormod Hermansen, om vilkår Statens Banksikringsfond ville sette for de store bankene som fikk støtte, slik at det ville være balanse i konkurransen mellom bankene. Det var vel disse elementer, sammen med regjeringens generelle vilje til å løse