Kunstmøter og estetiske prosesser for de yngste barna (0–3 ar) (9788245032871) by Fagbokforlaget

Gjennom vitenskapelige artikler viser forfatterne hvordan kunst, pedagogikk og estetiske og filosofiske teorier og forskningsperspektiver kan knyttes sammen med skapende og utøvende kunstnerisk praksis.

Foto: Marianne Andreassen

ISBN 978-82-450-3287-1

Kunstmøter og estetiske prosesser

Øystein Elle (scenekunstner og førsteamanuensis) og Mette Røe Nyhus (førstelektor), begge ved Høgskolen i Østfold, er bokas redaktører. Redaktørene og øvrige forfattere har bakgrunn fra pedagogikk- og kunstfeltet.

med de yngste barna (0–3 ÅR)

Foto: Janne Hoem

Bredden i artiklene viser kompleksiteten i hva kunstmøter og estetiske prosesser kan være og kan bli i hverdagslivet i barnehagen, i møter mellom barn og kunstneriske hendelser og forestillinger, og i møter mellom mennesker og materialer.

Øystein Elle og Mette Røe Nyhus (red.)

Denne boka handler om estetikk og de yngste barnas møter med kunst.

Øystein Elle og Mette Røe Nyhus (red.)

Kunstmøter og estetiske prosesser med de yngste barna (0–3 ÅR)

Øystein Elle og Mette Røe Nyhus (red.)

Kunstmøter og estetiske prosesser med de yngste barna (0–3 ÅR)

Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-450-3287-1 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: Cecilie Steinaa Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord Inspirasjonene til denne antologien vokste frem under arbeidet med forestillingen StemmeStammen og gjennom samarbeidet mellom oss to som er redaktører for boka. Og sist, men ikke minst: vår felles interesse for faglig arbeid med de yngste barna (0–3 år). Forestillingen StemmeStammen vil bli ytterligere presentert i slutten av boka. Begge redaktørene har sitt daglige virke ved Høgskolen i Østfold, men med forskjellige fagområder – pedagogikk, musikk og scenekunst. Pedagogikkmiljøet ved høgskolen, som Mette Røe Nyhus er en del av, har i mange år rettet oppmerksomheten mot de yngste barna i barnehagen, noe som blant har resultert i en rekke forskningspublikasjoner og ikke minst til opprettelse av en master i barnehagepedagogikk og småbarnsvitenskap (2014). Øystein Elle har som førsteamanuensis, komponist og utøvende kunstner i mange år vært opptatt av de aller yngste barna, og laget og spilt flere forskjellige forestillinger for denne aldersgruppa (0–3 år). I denne boka har vi ikke til hensikt å ringe inn og slå fast hva estetikk er for de yngste barna og i barnehagen, men vi har et ønske om å løfte frem mangfoldige perspektiver og undringer over hva estetiske møter med de yngste barna kan være og kan bli. De enkelte kapitlene og forfatterne blir presentert nærmere avslutningsvis i dette kapitlet, men vi kan allerede nå foregripe og si at kapitlene presenterer en palett av perspektiver og teorier.

Innhold

Kapittel 1 Kunstmøter og estetiske prosesser med de yngste barna . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

En introduksjon Mette Røe Nyhus og Øystein Elle Hva kan estetiske møter med yngste barna være? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Smakebiter fra redaktørenes refleksjoner om estetikk og de yngste barna . . . .

Presentasjon av artiklene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 2 Når himmelen faller ned: bortført av estetiske krefter på et barnehagekjøkken 25 Ninni Sandvik Let’s go! Hvor? Overalt og ingen steder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

På leit etter et grep på komplekse tankefølelser: artikkelens struktur og metodologiske grep. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Matlagingens uante krefter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Artikkelens dobbeltspor: overskridelser i tid/rom og orienteringer mot det mindre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Alt er overalt til alle tider: tidsmessige og romlige utvidelser . . . . . . . . . . . . . . . .

Orienteringer mot det mindre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Når himmelen faller ned . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Alt er overalt, til enhver tid: nå inntas jorden av en himmelsk hær . . . . . . . . . . .

På ett vis er alt overalt, til enhver tid: det snør stumme stjernesøstre/ potetstappepulverflak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mindre/større gester: uten bomber og granater tvinges hele kjøkkenet i kne . . .

Orienteringer mot det mindre/større: stumme stjernesøstre . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Manøvrer i det u/mulige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Avsluttende kommentarer: orienteringer mot det forgjengelige i levd liv? . . . . .

Referanser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kunstmøter og estetiske prosesser

Kapittel 3 Sansenes vidstrakte rikdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

De yngste barnas synestetiske sansefornemmelser Ann Sofi Larsen Sansenes endeløse forbindelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sansenes rikdom, uorden og tvetydigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Minner og sansenes kumulative dynamikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mot en hendelsesbasert generøsitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

En avslutning i emning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Referanser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 4 Når pusten går inn i djupare andedrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Søvn i estetiske dimensjonar Bente Ulla Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ein studie om søvn og estetikk – metodologiske val . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Estetikk og etikk: i søvnens sone. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tid, stad og kvardagsliv: rytmiske tilnærmingar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Søvnen som overskrid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Søvnen – i sanselege emningar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Søvn i ein sosio-politisk vev . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Profesjonsetisk ansvar overfor den sovande . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Barnehagelæraren i ein vev av omsyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Rytmar blir til – i takt og utakt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Avsluttande betraktningar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Referansar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 5 Lydkomposisjoner fra en småbarnsavdeling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Anna R. Moxnes, Agnes Westgaard Bjelkerud, Tona Gulpinar, Tove Lafton, Hanne Berit Myrvold og Nina Odegard Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Begrepet estetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nyere forskning om estetisk virksomhet i barnehage . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Soniske affekter, lydlandskap og lyd som forskningsmateriale. . . . . . . . . . . . . . .

Lydlandskap og komposisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Komposisjoner som bretter ut . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Referanser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Innhold

Kapittel 6 Abduksjon og improvisasjon i forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Om møter med de yngste barna i barnehage og forskningsprosesser Hein Lindquist og Anna R. Moxnes Improvisasjon, abduksjon, estetikk og de yngste barna . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Improvisasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Abduksjon og våre ulike teoretiske og forskningsmetodiske tilnærminger . . . . 105 Observasjon og mikroøyeblikk som metodiske valg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Det innsamlede materialet og analysene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 «Det er her jeg ikke fatter det nymaterialistiske …» – avrundende diskusjon. . 114 Referanser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115

Kapittel 7 Ringer i vann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 De yngste barna i estetiske samspill med vann Merete Ellen Lunde Oppdagelsen av vannet bak innhegningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 «Masse vann». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Estetiske tilnærminger: en sanselig væren og viten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Vann er og blir en del av livet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Teoretiske innganger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Metodologiske tilnærminger til å utforske samspillet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Diskusjon med intra-aktivitet som dreiningspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Brytningene og bevegelsene fortsetter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Referanser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133

Kapittel 8 Frå bok til meir leik . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Hege Holmqvist Synnes og Liv Kristin Bjørlykke Øvereng Høgtlesing og estetiske prosessar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 Metodiske tilnærmingar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Leseaktivitetar og leik . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 Meir leik? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Referansar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147

Kapittel 9 Et blikk på estetiske begreper og forståelser i rommet mellom hverdagsestetikk og kunstuttrykk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Angela Rieck Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150

Kunstmøter og estetiske prosesser

Forskningsfelt, ulike forskningstilnærminger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Metode og problemstilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 Estetikk avledet fra aisthesis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 Estetikk i lys av Immanuel Kant . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 Det subjektive og innbilningskraften . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 Estetikk i lys av Friedrich von Schiller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 Pragmatisk estetikk – et nyere syn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 Borg-Tiburcys perspektiver på estetiske prosesser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Avsluttende refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170

Kapittel 10 Det viktigste er å delta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 Øystein Elle og Karstein Solli Ulike former for deltakelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174 Empirisk utgangspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176 StemmeStammens forestillingsprosess . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178 Fragmentarisk fortelling og nonsens-språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 Forventninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189 Avsluttende refleksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194

Kapittel 11 Poetiske rom for tilblivelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197 Maybritt Jensen Kunstteoretisk bakteppe . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 Pedagogiske og filosofiske lyskastere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201 Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203 Om forestillingene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206 Voksne (kropper) som agenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209 Materialenes talekor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210 Refleksjoner ved teppefall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212

Kapittel 12 De yngste barnas tilnærminger i verden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 217 Smittebærende affekter i kunstmaskineriet StemmeStammen Mette Røe Nyhus og Ninni Sandvik Inn-/ledende linjer … . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 217 En mulig misforståelse: fortellingen om de yngste barnas tilkortkommenhet . 219 StemmeStammen: forestilling og kunstmaskineri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220

Innhold

Premisser for diskusjonen: filosofiske tilnærminger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221 Smittebærende affekter i kunstmaskineriet StemmeStammen: tre parallelle filosofiske innganger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 222 Orienteringer mot pragmatisk estetikk: totalitet, kollektivitet og prosess . . . . . 222 Orienteringer mot det mindre: konvensjonsfrihet, konsentrasjon og kollektivitet som befordrende elementer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 224 Orienteringer mot smittebærende affekter: bortføringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 228 Og så, da? Organisk-estetiske og etiske pedagogiske og kunstneriske implikasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231 StemmeStammen, en scenekunstforestilling av Karstein Solli Produksjoner, for publikumsmålgruppe i alderen 0–3 år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235 Readymade Baby, en scenekunstforestilling av Karstein Solli Produksjoner, for publikumsmålgruppe i alderen 0–3 år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 236 Forfatteromtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 239

Kapittel 1 Kunstmøter og estetiske prosesser med de yngste barna En introduksjon Mette Røe Nyhus og Øystein Elle

Estetiske fag har hatt harde kår de siste ti–tolv årene (Gulpinar et al., 2016). Dette faktum er en inspirasjon til nettopp å forske på og skrive frem estetiske møter med de yngste barna. Estetikk har vært en sentral del av den norske barnehagetradisjonen. De senere årene vil vi hevde at estetikk og dens plass og betydning har blitt overskygget av nyliberalistiske innflytelser hvor barnehagene har blitt leverandører av kompetanse som samfunn og marked definerer som vesentlige (Sandvik, 2016). Søkelyset synes i stor grad å være rettet mot hva barna kan og ikke kan. Barnas egne bidrag i læringsprosessene er i en slik logikk ikke interessant, og estetikk i særdeleshet blir i slike sammenhenger ikke sett som spesielt matnyttig for fremtiden. Hva barna skal bidra med inn i samfunnet i fremtiden, blir i slike logikker det overordnede målet, som beskrevet i dette avsnittet. Slike strømninger løfter opp viktigheten av nettopp å ikke neglisjere estetiske bidrag og ikke minst barnas egne

Kunstmøter og estetiske prosesser

Kapittel 1

bidrag i slike prosesser og møter. Og hva er egentlig estetikk når vi tenker på de yngste barna? Estetiske perspektiver kan høres som noe enhetlig og fast, men i dette ligger kimen til mange forskjellige forståelser og mange innganger. Hva er estetikk for de yngste barna? Er det noe adskilt, sammenvevd, eller hva er det? Behov for å lage strenge og adskilte kategorier er muligens mer en voksen idé enn barnas. Mye kan tyde på at vi har et samfunn med behov for å skille mellom lek og læring. Den politiske debatten preges av en stadig sterkere vektlegging av læringsmål i barnehagene. I artikkelen «Standardisering av læring i barnehagen» påpeker stipendiat Ingeborg Caroline Sæbøe Holten at mange av formuleringene i stortingsmeldingen om kvalitet i barnehagen separerer læring fra lek. Hun er bekymret for at læringen står i fare for å bli instrumentell, med et formål og en hensikt. (Aamli, 2017) Det er etter vår oppfatning mange problemstillinger knyttet til å skille mellom læringsaktiviteter og lek. Blant disse er å definere hva som faktisk er læring, og hva som er lek, og å kunne bestemme når læring skal skje. Å skille mellom hva som er læring, og hva som er lek, ser ikke ut til å spille noen rolle for barna. Å skille mellom hva som er estetiske opplevelser og andre opplevelser, er antagelig heller ikke interessant for dem. De er antagelig mer opptatt av det som skjer, det som beveger, det som berører og «bortfører» (Sandvik, 2016). Estetiske opplevelser handler for barna mer om en tilstedeværelse i livet enn hva slags kategori de blir plassert i. I lys av dette er det derfor viktig å løfte inn perspektiver både fra kunst som de yngste barna møter, og fra estetiske opplevelser i barnehagen. Vår klare oppfatning er at vi trenger å se på både estetikk og de yngste barna fra ulike perspektiver og med ulike teoretiske innramminger. Vårt håp er at denne boka kan være med å berike det estetiske rommet for de yngste barna både i kunst og i barnehageliv. Kunstmøter og estetiske prosesser for de yngste barna (0–3 år) er temaer som er relativt lite behandlet i forskning og i litteraturen. Denne boka presenterer nyere forskning og nyere prosjekter rettet mot aldersgruppen 0–3 år og knytter sammen pedagogisk, estetisk og filosofisk teori og forskning med skapende og utøvende kunstnerisk praksis.

Hva kan estetiske møter med yngste barna være? Snarere enn å definere hva estetikk og estetiske møter med de yngste barna er, vil vi vise gjennom de ulike artiklene i denne boka at hva estetiske møter er, og hva disse møtene kan avstedkomme, er avhengig av måter man ser estetikk på, og også hva vi tenker som møter.

Kunstmøter og estetiske prosesser med de yngste barna

Vi ser tydelig i både kunst- og pedagogikkfeltet at hvilke forestillinger og ideer pedagogen og kunstneren har om de yngste barna, påvirker både hva slagst kunst barna får møte, og hva slags pedagogikk de tilbys. Det innebærer at hva estetiske møter med de yngste barna er og kan være, faktisk er i bevegelse. Å la nyere forskning om de yngste barna møte tenkning og teori om hva estetiske møter er og kan bli, bør alle vi som forholder oss til barn, være åpne for. Slik kan nye erfaringer og refleksjoner avstedkomme kontinuerlig utvikling og mer forskning.

Smakebiter fra redaktørenes refleksjoner om estetikk og de yngste barna I samarbeidet om denne boka har redaktørene hatt mange spennende samtaler med utgangspunkt i de yngste barna og med forskjellige perspektiver fra henholdsvis pedagogikken og musikken/scenekunsten. Vi gjorde lydopptak av én av disse samtalene. I denne og i flere andre samtaler var det noen temaer som vi har løftet opp og undret oss over. Hva kan kunstens begrep kurator åpne for? Kurator er et begrep som kunstfaglige miljøer anvender. Dette er et begrep som ikke brukes i pedagogikken. I samtalene våre har vi vært opptatt av om kuratorbegrepet er relevant i møte med pedagogikken. Vi har også vært opptatt av om begrepet kurator kan fylles med et annet innhold når det leses med småbarnspedagogiske briller, enn når det leses med kunstbriller slik det vanligvis gjøres. Kan begrepet tilføre noe når vi tenker estetiske møter i barnehagen, og kan pedagogiske perspektiver åpne for nye innganger til en kunstfaglig forståelse av det å være kurator for de yngste barna? En av diskusjonene vi hadde, var at det å være en tilrettelegger eller kurator ikke er det samme som å være servitør. Tenker man kurator som en som tilrettelegger med utgangspunkt i det hen mener skal være barnas opplevelse og hva de skal lære av møtet med estetikk og kunst, så tenker vi at det tas en posisjon hvor den voksne er læremester, og barnet er mottaker. Dette er ikke vårt perspektiv, likevel er det den voksne som velger ut hvilke kunsthendelser barna skal oppsøke. Dette krever en kunstfaglig kompetanse de færreste ansatte i barnehager innehar. Her ligger et ansvar både hos utdanningsinstitusjonene, blant kunstnere og i kunstinstitusjoners dialog med barnehagene og i medienes formidling av kunst for barn. Pedagogers og kunstneres åpenhet for barnas egne innspill, opplevelser og ikke minst for selve møtet er av vesentlig

Kunstmøter og estetiske prosesser

Kapittel 1

betydning: møtet mellom barn og voksne, mellom kunst, barn og voksne, og mellom estetiske prosesser, barn og voksne. Ethvert møte er unikt, det har aldri skjedd før og vil bare skje én gang, ifølge Nina Johannesen (2016), som lener seg på filosofen Emmanuel Levinas. Det å åpne for mulighetene som ligger i hvert møte, vil derfor bli viktig (Johannesen, 2016). I disse møtene inkluderer vi ikke bare menneskene, men også alt annet, både materielt og ikke-materielt. Det handler om alt som påvirker og virker i møtet. Det kan være selve rommet, det kan være praksiser, handlemåter, regler og rutiner. Det kan være møbler og andre gjenstander, farger og så videre. Går vi bortenfor eller bak tradisjonelt antroposentriske tenkemåter, inkluderes alle typer materialiteter og diskurser (Barad, 2007). I en slik forståelse vil alt som inngår i møtet, være produktivt: forestillingen med alle elementer som musikk, lys, stolen barna sitter på, med mer, og elementer i estetiske prosesser, så som ark, pensler, musikk, blyanter, stoler, bord, barnehagerommet. Det å tillegge alle disse elementene betydning vil innebære at man aldri helt kan vite hva som skal skje i kunstmøter og estetiske møter med de yngste barna. Det åpner for at alle deler av et system eller apparatus (Barad, 2007) vil virke inn, noen ganger på forutsigbare måter, men ofte på uforutsigbare måter. I en slik forståelse blir det vanskelig å tenke seg en kurator som en type servitør. Kuratoren kan med andre ord aldri vite hva som skjer når hens ideer, tanker, produkt, tilrettelegging kommer i møte med barn og alt som ellers inngår. Tenker vi disse møtene som et apparatus, vil kuratoren, ideene, barna, sirenen som plutselig høres fra en sykebil ute på gaten, være elementer som gjør møtet unikt. Tenker vi med teorier om apparatus som utgangspunkt, vil det være umulig å få øye på alle delene som inngår (Nyhus, 2016). Apparatus er ifølge Karen Barad (2007) open ended, og ikke statisk. Det innebærer at elementer hele tiden kan hekte seg på og av. Det er et dynamisk og bølgende system som aldri kan fanges, og som aldri kan omtales som komplett. Legger vi slike forståelser inn i det å være kurator, kan muligens begrepet fungere både kunstfaglig og pedagogisk. Det eksisterer ulike syn på hva et barn er, og hvordan vi ser på barn (Steinsholt et al., 2003). Måter vi tenker om de yngste barna på, og hva vi tillegger vekt, vil derfor ha betydning i de etiske og kunstneriske møtene med barna. Det vil ha en betydning for hva vi tilbyr barna, hvordan vi forholder oss i møtet, og ikke minst hvordan vil lytter til de yngste barnas bidrag i kunstmøter og estetiske møter. Hva vi tenker de yngste barna er og ikke er, hva de kan og ikke kan, er produktivt i situasjonene (Dahlberg et al., 2002). Hvordan vi tenker på barn, vil

Kunstmøter og estetiske prosesser med de yngste barna

altså være fruktbart for hvilke praksiser vi fører i barnehagen og i kunstmøter med de yngste barna utenfor barnehagen (Rossholt, 2011). Etter forestillingen StemmeStammen fikk vi mange ulike tilbakemeldinger: Dette var både svært positive og nokså kritiske tilbakemeldinger. Slik vil det ofte være, og begge deler kan være nyttig. Det vi imidlertid festet oss ved, var at tilbakemeldingene ikke bare var preget av om folk likte eller ikke likte forestillingen, men at de også var preget av synet på barn og forventninger til hva gode forestillinger for barn bør inneholde. For noen var det overraskende og uvante noe av det de syntes var fint for barna, for andre var det kjente og forutsigbare det som ble fremhevet som bra. Det var altså svært ulike syn på hva barna kunne klare å ta imot og finne meningsfylt. Og det var ulike syn på om forestillingen burde gi barna noe kjent eller noe som kunne utfordre det de kjente. Forestillinger om at små barn bare kan holde konsentrasjonen oppe over kort tid, eksisterer etter våre erfaringer både i kunstneriske og i pedagogiske kretser. I kunstneriske kretser er vi kjent med at det eksisterer diskurser om at forestillinger for aldersgruppen 0–3 år ikke bør vare lenger enn 20–25 minutter. I barnehagesammenheng er også erfaringen at aktiviteter for de yngste barna ikke kan være for lange, da små barn ikke klarer å holde konsentrasjonen så lenge av gangen. Slike diskurser indikerer «sannheter» om de yngste barna som vil kunne påvirke både kunstnerisk og pedagogisk virksomhet. StemmeStammen varte i over 40 minutter, og observasjonene av forestillingene viste at publikum i alderen fra åtte måneder opp til tre år i stor grad holdt konsentrasjonen oppe hele veien. Dette får oss til å tenke at dette handler mer om å tilby noe som er av interesse for de yngste barna, enn at vi skal ramme inn det vi tilbyr, med et sett forestillinger og en kategorisering av de yngste barna som mangelfulle og med begrenset konsentrasjon. Vi dreier lyskasteren mot det vi kan gi barna av varierte og meningsfylte erfaringer, fremfor å la oss påvirke av normative forestillinger om små barn eller om hva en forestilling er. En av skuespillerne i forestillingen sa at det var viktig å passe seg for å «forsmå» barna. Med dette konstruerte verbet mente han, slik vi forsto det, å ikke undervurdere de aller yngste. Han pekte på viktigheten av å hele tiden lytte inn barna, deres voksne ledsager og de andre sceneutøverne. Hva som skjedde i forestillingene, var uforutsigbart, mente han, og en av grunnene til dette kunne være at barna ikke er kjent med konvensjonene for teater. Her peker han på at det å være åpen og tilstedeværende i møtene, lytte barna inn og ikke undervurdere er viktige verdier å ha med seg inn i forestillinger med de aller yngste barna.

Kunstmøter og estetiske prosesser

Kapittel 1

Denne tilstedeværelsen som det pekes på over, tenker vi er betydningsfull i alle møter med de yngste barna, både i barnehage og i kunsten, både i hverdagen og i estetiske og kunstneriske møter med barna. Det er sjelden scenekunstneriske verk for de yngste (0–3 år) blir analysert og skrevet inngående om i faglitteratur som omhandler kunst og estetikk. I denne boken presenteres tre artikler som fra ulike synsvinkler og med ulik teoretisk forankring benytter to forskjellige forestillinger for målgruppa 0–3 år som kildemateriale for forskningen. Dette kan bidra til en bredere forståelse av de yngste barna i møte med kunst, og en forståelse av hvordan kunstskaping for de yngste kan fortone seg. Kortfattet presentasjon av de to forestillingene StemmeStammen og Readymade Baby finnes bakerst i boka.

Presentasjon av artiklene Som vi pekte på over, inneholder denne boka en hel palett av estetiske møter med de yngste barna – både i kunstneriske settinger og i barnehagens hverdagsliv og pedagogiske virke. Kapitlene har en rekke forskjellige teoretiske utgangspunkt og problemstillinger, men har det til felles at de handler om kunst og estetikk med og for de yngste barna. Mange av forfatterne har pedagogisk bakgrunn fra barnehage og akademia, mens andre har forankringen i kunsten som sitt tyngdepunkt, og noen har kombinasjonen pedagogikk og kunst. Det var et mål for oss å synliggjøre at estetikk ikke er noe enkelt forstått, men et komplekst og sammensatt område. Hva du ser, er nok også avhengig av hvilket teoretisk og kunstnerisk perspektiv du har/tar. Målet har vært å skape refleksjoner og åpne for utvidede forståelser av hva estetikk er og ikke minst kan bli. Derfor presenterer boka et spenn fra kunstprosjekt til leseprosjekt i barnehagen og ikke minst barnehagens pedagogiske hverdagssituasjoner. Det å vise estetikk som flerdimensjonal på den måten boken gjør, håper vi kan avstedkomme diskusjoner og ikke minst gi inspirasjon til enda flere perspektiver og et enda større mangfold. Artikkel 2, «Når himmelen faller ned: bortført av estetiske krefter på et barnehagekjøkken» av Ninni Sandvik, springer ut av krefter som oppsto på et barnehagekjøkken der to barn og to pedagoger skulle lage mat. I artikkelen legges det særlig vekt på sanselige fornemmelser og energier, der øyeblikkets lukter, lyder, smaker, lys og skygger forleder og forfører de(t) medvirkende ut i ukjent farvann. Ninni Sandvik diskuterer hvordan det umulige muligens kan muliggjøres konfrontert med det hun kaller estetiske krefter. Sandvik tar utgangspunkt i Deleuze sin beskrivelse av estetikk som vitenskapen om det

Kunstmøter og estetiske prosesser med de yngste barna

sanselige. Forfatteren skriver at for henne handler estetikk om de uimotståelige sanselige fornemmelsene der både affekter og kropper virker med – det som berører bortenfor menneskelig kognisjon. Artikkel 3, «Sansenes vidstrakte rikdom: de yngste barnas syntetiske sansefornemmelser» av Ann Sofi Larsen, er en artikkel hvor forfatteren tar for seg synestetisk persepsjon, og tar utgangspunkt i det faktum at denne er særlig til stede og fremtredende hos barn i deres første leveår. Likevel vies det lite oppmerksomhet i det barnehagepedagogiske feltet. Artikkelen imøtekommer en etterspurt kunnskap om de yngste barnas individuelle forskjeller og deres synestetiske sanselighet. Forfatteren er opptatt av å dvele ved synestesi som et sosialt fenomen. Hensikten er å bidra til en utvidet tenkning om de yngste barnas sanselighet. Forfatteren setter spørsmålstegn ved om vårt behov for å ordne, kategorisere og separere det sanselige samtidig bringer oss lenger og lenger unna forståelser for sansenes vidstrakte rikdom og de yngste barnas synestetiske sansefornemmelser. I denne artikkelen får vi tilgang til kunnskap om at sanser og det sanselige ikke opererer i ryddige og rene former, men fornemmes i alle retninger, samtidig. Artikkelens empiri består av tekstutsnitt hentet fra vitenskapelige artikler, bøker og autoetnografisk skriving. Artikkel 4, «Når pusten går inn i djupere andedrag: søvn i estetiske dimensjoner» av Bente Ulla, inviterer leseren inn til en drøfting av de yngste barnas søvn i barnehagen i lys av etikk og estetikk. Drøftingene løfter politikk inn i de etiske og estetiske tilnærmingene. Bente Ulla peker på at politikkens vilkår veves inn i søvnens, og tar utgangspunkt i at søvn er mer enn en parentes i de yngste barnas barnehageliv. Forfatteren skriver frem søvnen som en likeverdig del av hverdagslivet i barnehager for de yngste barna. Med det utgangspunktet skriver hun at heller ikke det estetiske avgrenser seg til det våkne livet. Gjennom en eksperimenterende tilnærming har Ulla gjennom sin forskning åpnet for nye spørsmål, og hun har hatt som mål å oppdage flerfoldige aspekter som søvnen står i relasjon til. Ifølge forfatterne bak artikkel 5 «Lydkomposisjoner fra en småbarnsavdeling», Anna Moxnes, Nina Odegard, Tona Gulpinar, Agnes Westgaard Bjelkerud, Tove Lafton og Hanne Berit Myrvold, kan denne artikkelen leses som et metodisk eksperiment. I artikkelen undersøkes et lydklipp fra en tilrettelagt estetisk aktivitet der barn på en småbarnsavdeling utforsker lyd. Estetiske møter og estetisk utforskning blir i dette arbeidet tenkt som kroppslige, affektive fornemmelser. Begrepene sjanse (Cage, 1968/2017) og soniske

Kunstmøter og estetiske prosesser

Kapittel 1

affekter (Gallagher, 2016) brukes til å undersøke lydklippet og videre diskutere hvordan begrepene kan bidra til metodeutvikling i barnehageforskning. Forfatterne skriver at om de skal følge Cage, er artikkelen ikke ferdig skrevet, den blir til i møtene som oppstår mellom artikkelen og leseren. Artikkelen blir til som støy, som noe som kan forstyrre, fascinere eller åpne for noe annet. Artikkel 6, «Abduksjon og improvisasjon i forskning: om møter med de yngste barna i barnehagen og forskningsprosesser» av Anna Moxnes og Hein Lindquist, belyser hvordan improvisasjon inngår i en abduktiv forskningsprosess, hvor bidraget er fornyet forståelse av de yngste barnas lek i barnehagen. Forskningsprosessen beveger seg på to nivå, hvor det første er når to barnehageforskere beveger oss ut i ulike barnehagelandskap på jakt etter improvisasjon i mikroøyeblikk fra møter med de yngste barna. Det andre nivået er møtet hvor de to forskerne ser på improvisasjonene som oppstår mellom deres ulike teoretiske perspektiver og medbrakte mikroøyeblikk fra barnehagene. I artikkelen diskuteres hvordan improvisasjon kan bidra til barnehageforskning, og hvordan improvisasjon og ulike syn på barnehageforskning samlet bidrar til ny faglig innsikt. Ledet av forskningsspørsmålet «hvordan inngår improvisasjon i arbeid med å skape fornyet forståelse av de yngste barnas lek i barnehagen?» skriver Anna Moxnes og Hein Lindquist frem nytenkende forskning på estetiske potensialer og prosesser i barns lek gjennom observasjon og deltakelse i barnehagen. Artikkelen tilbyr analyser og drøftinger på tvers av de to forskernes svært ulike teoretiske fundament. Den ene av forfatterne har sin synsvinkel fra kommunikasjons- og samspillteori og knytter seg til teoretikere som Bruner, Halliday & Hasan og Wenger. Den andre forfatteren støtter seg til teoretikere som Alaimo & Hekman, Barad og Lenz Taguchi, og bringer inn de nymaterialistiske perspektivene og ser materialitet som noe som vekker aktive affekter i oss. I artikkel 7, «Ringer i vann: de yngste barna i estetiske samspill med vann» av Merete Ellen Lunde, utforsker forfatteren de yngste barnas estetiske samspill med vann, og baserer seg på sitt eget feltarbeid ved en 1–3-årsavdeling i en natur- og gårdsbarnehage på Østlandet. Målet med artikkelen er å utforske hvordan vannets agens kan skrives frem i samspill med barna, med bakgrunn i at vannet ikke bare blir en omgivelse på utsiden av barna. Opplevelsene med vannet kan betraktes som sanselige og som estetiske hendelser, skriver forfatteren. I teksten dreies søkelyset mot hvordan barna og vannet leker med hverandre. Gjennom Karen Barads teorier om intra-aksjoner utforsker artikkelen de yngste barnas samspill med vann. Barna blir en del av bølgene, og gjennom begrepet intra-aksjon diskuterer artikkelen flere nyanser av relasjoner som blir

Kunstmøter og estetiske prosesser med de yngste barna

skapt og sanset i samspill med vannet. De intense øyeblikkene mellom barna og vannet tenkes som produktive, kroppslige og sanselige, skriver Merete Ellen. Ifølge forfatterne av artikkel 8 «Frå bok til meir leik», Hege Holmqvist Synnes og Liv Kristin Bjørlykke Øvereng, er bildebøker for mange en vei inn i en ny verden og en impuls til nye ideer. Artikkelen presenterer et prosjekt hvor forfatterne har undersøkt hvordan bruk av bildebøker kan gi de yngste barna i barnehagen både estetiske opplevelser og erfaringer. Studien viser at barn som deltar i lesestunder der det er lagt til rette for estetiske opplevelser med bøker, tar med seg elementer fra bøkene inn i lekesituasjoner på utsiden av lesestunden. I tillegg viser studien at pedagogen har en viktig rolle som medleker med de yngste barna. Artikkelforfatterne hevder at bildebokens potensial for estetiske opplevelser og lek i mange sammenhenger ikke utnyttes fullt ut. Det kan være flere måter å gi barn estetiske møter med bøker på, og i dette prosjektet er det tatt utgangspunkt i høytlesing som estetisk aktivitet der et multimodalt perspektiv på lesepraksis er i sentrum. Forfatterne hevder at høytlesing ofte brukes for å skape ro i en barnegruppe, og at det er lite refleksjon omkring hvordan bildebøker blir brukt i barnehager i Skandinavia. I artikkel 9, «Et blikk på estetiske begreper og forståelser i rommet mellom hverdagsetikk og kunstuttrykk», undersøker forfatteren Angela Rieck hvilken betydning ulike forståelser av estetiske begreper kan ha for å spore opp ulike estetiske prosesser med de yngste barna, og hvordan disse gjøres synlige. Rieck skriver at det å være på sporet av estetiske prosesser med de yngste barna også innebærer å være på sporet av estetiske forståelser. Gjennom å bruke et utvalg av estetiske perspektiver av Baumgarten, Kant, Schiller, Dewey og Borg-Tiburcy som linse sikter Rieck mot å undersøke estetikkens ulike fremtredener i prosesser med de yngste barna. Samtidig kaster kapitlet lys over estetiske begreper og gjøre disse mer transparente når vi ser etter hvordan de yngste barnas møter med estetikk kan folde seg ut. Begrepene estetikk og erfaring spiller en nøkkelrolle og blir satt i spill i rommet mellom hverdagsestetikk og kunstuttrykk. Øystein Elle og Karstein Solli bringer i artikkel 10, «Det viktigste er å delta», forskning fra innsiden av prosessen med å utvikle og fremføre scenekunstproduksjonen StemmeStammen. Som skapende kunstnere og forskere i den kunstneriske prosessen er forfatternes metodologi den kreative prosessen, møtene med materialiteter som lys, lyd, rom og prøvepublikum, og drøfting, tenkning og valg (Østern, 2015).

Kunstmøter og estetiske prosesser

Kapittel 1

I artikkelen drøfter forfatterne blant annet hva ulike former for deltakelse er eller kan være for de yngste barna i møte med scenekunst, og skriver frem et mer komplekst alternativ til konvensjonen om de yngste barna som medskapende eller interaktive i form av aktiv fysisk inntreden i scenekunsten. Forfatterne lener seg på forskeren Alison Gopnik når de skriver frem en forståelse av at babyer og små barn er i stand til å tenke langt mer komplekst enn tidligere forskning har konkludert med, og presenterer begrepet delaktighet, som innebærer å aktivt ta del i et kollektiv av materialiteter og kropper som virker sammen. Dette knytter forfatterne til nymaterialistisk tenkning og begrepet intra-aktivitet, altså at menneskekropper, objekter, materialer og diskurser påvirker alle hendelser og har et agentskap (Barad, 2007; Lenz Taguchi, 2010). Artikkel 11, «Poetiske rom for tilblivelser» av Maybritt Jensen, har sitt empiriske materiale fra to ulike scenekunstforestillinger ledet av Karstein Solli Produksjoner: Readymade Baby og StemmeStammen. I begge disse produksjonene var Jensen tilknyttet den kunstneriske prosessen som barnefaglig konsulent, med bidrag i drøftingen av kunstneriske kommunikasjonsstrategier i det sceniske rommet. I artikkelen retter forfatteren søkelys mot kommunikasjonen som foregår i det levende sceniske møtet. Med utgangspunkt i affektteorier av Deleuze og Guattari og Massumi undersøker hun hvordan det relasjonelle utfolder seg gjennom affekter som omfatter materielle så vel som immaterielle elementer. Videre støtter hun seg på teorier av Barad og Lenz Taguchi og diskuterer hvordan det iscenesatte rommet og forståelser av små barn kan betraktes som en del av den sceniske kommunikasjonen og dermed den relasjonelle kunstneriske hendelsen. Jensens kunstfaglige og pedagogiske forankring og hennes delvis observerende og delvis medskapende posisjon i de kunstneriske prosessene gir henne en unik posisjon til å analysere og skrive frem en forståelse av den kompleksiteten som utfoldes i en forestilling. Artikkel 12 «De yngste barnas tilnærminger i verden: smittebærende affekter i kunstmaskineriet StemmeStammen» av Mette Røe Nyhus og Ninni Sandvik tar utgangspunkt i forestillingen StemmeStammen og stiller følgende forskningsspørsmål: Hva får vi øye på dersom vi tar utgangspunkt i små barns tilnærminger i verden og ser etter mulige smittebærende affekter i kunstmaskineriet StemmeStammen? For å håndtere en diskusjon relatert til forskningsspørsmål har forfatterne gått inn i et filosofisk landskap der stiene fører inn mot elementer fra Richard Shustemans pragmatiske estetikk, Erin Mannings interesse for orienteringer

Kunstmøter og estetiske prosesser med de yngste barna

mot det mindre og Gilles Deleuzes idé om små barn som affektive smittebærere. Disse tre filosofiske elementene legges ikke oppå hverandre for å få dem til å gå opp i en høyere enhet. I stedet kommenterer forfatterne elementene hver for seg, som alternative og sidestilte perspektiver. Den bakenforliggende begrunnelsen for dette grepet er ifølge forfatterne at de befinner seg på et begynnende stadium i utforskningen. Begrepene settes underveis i arbeid med noen empiriske elementer konstruert ut fra forestillingen StemmeStammen. Observasjoner i forbindelse med forarbeidene (audition og prøver) til Stemmestammen, selve forestillingene og intervjuer med utøvere og kunstneriske ledere utgjør denne artikkelens empiriske grunnlag.

Foto: Marianne Andreassen

ISBN 978-82-450-3287-1

Kunstmøter og estetiske prosesser

med de yngste barna (0–3 ÅR)

Foto: Janne Hoem

Øystein Elle og Mette Røe Nyhus (red.)

Denne boka handler om estetikk og de yngste barnas møter med kunst.

Øystein Elle og Mette Røe Nyhus (red.)

Kunstmøter og estetiske prosesser med de yngste barna (0–3 ÅR)