Kunst, kultur og kreativitet, 3. utg. (9788245046601)

Kari Bakke, Cathrine Jenssen

Kunst, kultur

og Aud Berggraf Sæbø (red.) kreativitet

Kunstfaglig arbeid i barnehagen

3.utgave

Kari Bakke, Cathrine Jenssen, Aud Berggraf Sæbø (red.)

Kunst, kultur og kreativitet

Kunstfaglig arbeid i barnehagen

3. utgave

Copyright © 2023 by Vigmostad & Bjørke AS

All Rights Reserved

1.utgave 2011

2.utgave 2017

3.utgave 2023 / 1. opplag 2023

ISBN: 978-82-450-4660-1

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen

Omslagsdesign ved forlaget

Forsidebilde: Alvestua musikkbarnehage, Den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur 2010

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget

Kanalveien 51

5068 Bergen

Tlf.: 55 38 88 00

e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

Forord til tredje utgave

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) og Senter for kunst, kultur og kommunikasjon ved Høgskolen i Bergen (SEKKK) var begge institusjoner som spilte en viktig rolle for utformingen av førsteutgaven av denne boka. Fram til og med 2017 var Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) direkte knyttet til Utdanningsdirektoratet. På bakgrunn av formalia måtte KKS underveis trekke seg fra samarbeidet om denne boka. I 2018 ble ansvaret for KKS overført til Nord universitet og med klart definerte oppgaver for KKS. Senteret SEKKK ved Høgskolen i Bergen ble avsluttet i 2015, men videreført i nye sentre som startet opp etter hvert da Høgskolen på Vestlandet ble etablert 1. januar 2017. Derfor ble andre revisjon i 2017 og denne tredje revisjonen i 2023 av boka gjennomført av de involverte forfatterne med Aud Berggraf Sæbø fra redaksjonskomiteen som hovedansvarlig for revisjonene.

I denne tredje revisjonen har vi inkludert den justerte Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver fra 2017 og den sist endrede Forskrift for rammeplan i barnehagelærerutdanningen fra 2023. Dessuten har vi tatt med nye aktuelle referanser, forskningsprosjekt og utviklingstrekk for fagområdene Kunst, kultur og kreativitet og Kommunikasjon, språk og tekst i barnehagen.

Vi gleder oss over at omfanget av barnehager som prioriterer fagområdet, nå er økende, fra 33 prosent i 2008 til 44 prosent i 2018. Dette til tross for at omfanget av kunstfagene i barnehagelærerutdanningen allerede i 2013 ble redusert til 20 av totalt 180 studiepoeng, dersom studenten ikke velger en kunstfaglig fordypning det tredje året.

Kanskje har den stadig økende oppmerksomheten og forståelsen av små barns egenverdi og rettigheter, og lekens betydning for barnets

utvikling og vekst vært en pådriver for kunstfagene, sammen med en tydeligere holistisk tilnærming i barnehagens praksis.

Utvikling og forandring tar tid. Allerede i 2011 utgaven skrev vi om den barnesentrerte og holistiske Reggio Emilia pedagogikken, og nå tolv år senere, ser vi at denne har spredd seg rundt omkring i Norges barnehager, har eget nettsted og egne årlige knutepunktsamlinger.

Dessuten – kunst for barn øker i omfang, og ikke minst er det i dag flere kunsttilbud for de aller minste. Som oftest er det forestillinger eller kunstmøter hvor alle kunstfagene inngår i uttrykket og samspillet med barna. Mange av produsentene for og aktørene i disse forestillingene er selv aktive forskere innen feltet kunst, kultur og kreativitet for og med barn, som del av sin stilling ved et universitet eller en høgskole i Norge.

Barnehageforskningen er økende, og trenden er at det som finnes er større prosjekt hvor norske og internasjonale kunstnere og forskere fra ulike høgskoler og universitet samarbeider med barnehager for å utvikle kunnskap og forståelse for feltet kunst og kultur for og med barn. Samtidig kan det være et problem at forskere i hovedsak presenterer sine resultater i vitenskapelige artikler, som kan være lite tilgjengelige for barnehagelærere som ikke er eller har vært involvert i kunstfaglige prosjekter. Dette fordi den kunstfaglige kompetansen barnehagelæreren får i dagens utdanning, er noe mangelfull. Derfor kan det å satse på kunstfagene bidra til kompetanseheving for alle når barnehagepersonalet i fellesskap planlegger hvordan de vil jobbe med kunstfaglige prosjekt i lekende og utforskende læringsprosesser for å stadig forbedre og videreutvikle barnehagens innhold i tråd med dagens rammeplan.

Og heldigvis kan interesserte barnehageansatte hente inspirasjon utenfra, blant annet i bøker som denne for å utvikle, utforske og ivareta fagområdet Kunst, kultur og kreativitet og Kommunikasjon, språk og tekst som en integrert del av barnehagens holistiske innhold og praksis.

Sandnes, mars 2023

Aud Berggraf Sæbø

Innledning

Temaet for denne boka er barnehagens arbeid med kunstfagene drama, forming, musikk og litteratur/språk. I den reviderte Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver fra 2017 inngår litteratur og språk i fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst, og kunst fagene omtales samlet under fagområdet Kunst, kultur og kreativitet, som i 2011- og 2006-utgavene. Bokas forfattere mener at de enkelte fagenes tilknytning til kunst ble svekket fra og med 2006-rammeplanen ved at fagene blir mer utydelige, da de omtales samlet. En mulig gevinst er at prosjektorganisert og tverrfaglig arbeid er blitt utfordret og oppmuntret. I rammeplanen for førskolelærerutdanningen (2005a) hadde de enkelte fagene fremdeles sin klare plass, men ved innføring av Forskrift for rammeplan for barnehagelærer utdanning (Kunnskapsdepartementet, 2012) ble kunstfagene drama, forming og musikk redusert til 20 studiepoeng og samlet i kunnskapsområdet Kunst, kultur og kreativitet, slik det fortsatt er i den nylig endrede forskriften fra 2023. Dermed er det fortsatt samsvar mellom rammeplanene for barnehagen og barnehagelærer utdanningen med tanke på benevnelsen av fagområdet. Mange hevdet at kunstfagene hadde for sterke avgrensninger opp mot hverandre. Diskusjonen om kvalitetene og mulighetene ved ulike former for faglighet og tverrfaglighet er ikke ny og kommer trolig til å vare.

Noen barnehageeiere fastsetter felles satsingsområder som alle deres barnehager skal arbeide med gjennom et år eller mer. Enkeltbarnehager har lenge gjort det samme. Hensikten er å styrke kvaliteten på det pedagogiske arbeidet. Tanken har vært at man ikke kan gjøre alt bedre på én gang, men må konsentrere seg om noe. Mange

barnehager har satset på kunstfag, enten for en periode eller som fast spesialisering. I flere av de større byene er det opprettet ulike former for varig satsing, for eksempel i Bergen, Porsgrunn og Oslo, der Den kulturelle bæremeisen (DKB) organiserer tilbud til barnehager som vil satse på kunst og kultur. Samarbeid med utøvende kunstnere, ulike kurs og oppfølging i det pedagogiske arbeidet – dette er noen av fordelene som barnehagene som får ja på sin søknad om å bli med i denne ordningen, blir til del.

Vi ønsker at boka skal gi tankestoff og konkrete ideer til videre arbeid med kunstfagene, både i barnehagene og ved utdanningsstedene. Forfattergruppen har valgt å gi hvert fagområde et eget kapittel. Slik blir det kunstfaglige området fag for fag presentert fra ulike ståsted og med ulike stemmer. Vi håper samtidig at fellesskapet og mulige forbindelser mellom fagene blir synlig. Forfatterne har utfordret hverandre til å «kikke over gjerdet» til hverandres fag. Kunstfagene – eller de estetiske fagene, som de kalles noen steder – var noe ulikt organisert ved høgskolene og universitetene også før innføringen av Forskrift for rammeplan for barnehagelærer utdanningen i 2012, og er det fortsatt. Ved innføring av Kunnskapsområdet Kunst, kultur og kreativitet også i barnehagelærerutdanningen er fagene mer eller mindre samordnet i ulike prosjekter eller studietema. Boka vil være aktuell gjennom alle studieårene i barnehagelærerutdanningen. Den egner seg også som studiemateriale for personalet i barnehagen, hvor både styreren og den faglige lederen er ansvarlige for at hele personalet utvikler en felles forståelse for rammeplanens oppdrag (Utdanningsdirektoratet, 2017).

Et barn har hundre språk, sier de i den lille norditalienske byen Reggio Emilia. Her har de kommunale barnehagene i over 50 år arbeidet med varierte tenke- og uttrykksformer: Matematikkens språk, naturens språk, dansen, bildet, osv. Talespråket skal ikke skilles fra disse, språkene henger sammen og gjør hverandre bedre. «Ikke alle skal bli kunstnere, men ingen skal bli slave», sier de i Reggio (Gianno Rodari og Wallin, 1982). De hevder at den som ikke arbeider med sitt eget uttrykk, han kan komme til å tale med andres tunge. Demokratiske verdier ligger til grunn for det pedagogiske arbeidet her. Og det er i en slik sammenheng vi også ønsker å se kunstfaglig arbeid: Barn skal ha «frihet til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer av ethvert slag uten hensyn til grenser, enten det skjer muntlig, skriftlig eller på trykk, i kunstnerisk form eller gjennom

en hvilken som helst uttrykksmåte barnet måtte velge», sier Barnekonvensjonen (Barne- og familiedepartementet, 2003).

Arbeidet i barnehagen er demokratisk forankret. Medvirkning handler om noe mer enn valg mellom leverpostei og gulost, det dreier seg i dypere forstand om å bli hørt, om å kunne uttrykke seg. Artikkel 13 og 31 i FNs barnekonvensjon omhandler barns rett til å uttrykke seg og få innflytelse over alle sider ved sitt liv – også livet i barnehagen. Det handler ikke om sysselsetting og alle slags «stunder» som man måtte legge opp til i barnehagen. Skal våre barn kunne uttrykke seg, må de få sjansen til rikest mulig å arbeide med ulike uttrykksmidler og uttrykksmåter. I arbeid med kunstfaglige skapende prosesser har barn gode muligheter for reell medvirkning.

Det helt alminnelige og dagligdagse kan romme mange interessante muligheter: Barnetegning og samtidskunst møtes. Bildeboka, samtalen og språklæring løfter hverandre. Smårollingers krumspring og moderne dans er i slekt. Også Rembrandt var en gang i tiden ett år. Arne Nordheim hørte andres musikk før sin egen. Hva slags bildebøker fantes i Frida Kahlos verden? Hvilke fortellinger hørte Ibsen som liten? Vet vi hvilke barn vi har å gjøre med? Et barn har hundre mulige språk. Vi også.

Det er i norsk barnehagelærerutdanning behov for en lærebok som kan belyse de ulike kunstfagenes særpreg og posisjon i barnehagefeltet. Det var Fagbokforlaget og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen som startet dette bokprosjektet, og som tok kontakt med det kunstfaglige miljøet ved Høgskolen i Bergen, nå Høgskulen på Vest landet. Samarbeidet ble etter hvert utvidet med en rekke sentrale fagfolk innenfor kunstfagene litteratur, drama, forming og musikk. I tillegg har boka Kunst, kultur og kreativitet med seg fag forfattere som berører temaene prosjektarbeid som metode i barnehagen og bruk av digitale verktøy i arbeidet med kunstfag i barnehagen.

Forfattergruppen kommer fra ulike utdanningssteder i landet. Fordelene med slik geografisk spredning er åpenbare: Vi tenker ikke likt, vi har ulike erfaringer og fagsyn, og dette gir rike diskusjoner og muligheter for nye synspunkter og ny kunnskap. Ulempene er tilsvarende: å finne frem til hverandre, forstå de andres tenkning, bli enige om felles begreper og skrivemåter som gir boka god nok sammenheng. Med hver vår stemme presenterer vi noe av det vi betrakter som grunnleggende og interessant på vårt eget fagområde. Og ett har vi felles: Vi deler et sterkt ønske om å styrke barnehagen i dens kunstfaglige arbeid.

Om bokas innhold

I bokas første kapittel, «Kunstfagene i barnehagen», presenterer Aud Berggraf Sæbø grunnleggende forutsetninger for arbeid med kunst, kultur og kreativitet i barnehagen. Her understrekes behovet for kunstfaglig kompetanse, og særlig det at personalet trenger både praktisk og teoretisk kompetanse om kunst og kunstens uttrykksog læringsformer. Ulike kunstsyn og kunsttradisjoner presenteres og relateres til hvordan de vil påvirke og avspeiles i ulike (kunst)pedagogiske praksiser. Er personalets kunstfaglige kompetanse mangel full, ender kunstfagene lett opp i mer eller mindre kvalifisert dilettanteri, og reproduserende hobbyvirksomhet blir misforstått som kreativt skapende arbeid.

I kapittelet «Å utforske verden gjennom språket» presenterer Tone Birkeland norskfaget som kunst- og kulturfag i barnehage og barnehagelærerutdanning. Hun tar utgangspunkt i den poetiske språkfunksjonen, som er helt sentral både i måten barn tilegner seg språket på, og i litteraturen. I studiet av litteratur løftes bildeboka fram som døråpner til estetiske erfaringer. Barns fortellekultur kobles til rollelek og språklig dramatisering, og kapittelet argumenterer for et språkarbeid basert på høytlesing, fortelling og utforskende samtale. Slike måter å vise barnet omsorg på bidrar til å gjøre barnas verden større, skjerpe blikket deres for estetiske kvaliteter og utvide deres språklige uttrykksregister.

I kapittelet «Musikk og estetiske prosesser i barnehagen» forteller Morten Sæther om hvordan barnehagelæreren kan bidra til at barn i barnehagen får delta i estetiske og kreative prosesser i arbeid med musikk. Gjennom estetiske prosesser kan de møte nye utfordringer og erfare at det å skape noe i fellesskap med andre gir glede og mestring. Grunnleggende for arbeidet er barns lek og erfaring med musikkelementene. Dette gir ikke barna kun musikkunnskaper, men er også drivkraft for deres egne musikalske og spontane uttrykk. Forfatteren gir ulike eksempler på hvordan personalet kan bruke impulser fra norsk samtidsmusikk, arkitektur og natur for å skape musikk med barna i barnehagen, og også hvordan personalet og barna kan skape musikk til tradisjonelle fortellinger som for eksempel «Gullhår og de tre bjørnene».

I kapittelet «Den ville babyreisen» tar Kari Thorkildsen utgangspunkt i et dramafaglig lekeprosjekt for 1–2-åringer. Hun klargjør og utdyper de muligheter og utfordringer som barnehagelæreren her

har som lekeleder for at den gruppebaserte fiksjonsleken skal lykkes. Sentralt er lekelederens evne til å improvisere innenfor lekens planlagte rammer og være lydhør overfor barnas aksjoner og reaksjoner i det dramafaglige samspillet. Særlig legger hun vekt på betydningen av at små barn jevnlig trenger nye innspill og utfordringer for å engasjeres i fiksjonsleken, og at de fort går lei dersom den blir for repeterende i lengden.

I kapittelet «Kunsten å skape i flate og rom» vektlegger Kari Bakke det tegnende barnet. Tegning er en liten, men viktig del av barnehagens fagområde Kunst, kultur og kreativitet. Barn tilegner seg ivrig kulturens verbale språk, kroppsspråk og lekemåter, samtidig som de bygger opp tegnespråket sitt. Spørsmålet er hvordan personalet i barnehagen snakker dette språket, lytter til det og er modige til å bruke det selv. Barnehagene skal ikke ta for gitt at barn bare tegner en periode i livet sitt og så er ferdig med det. Picasso tegnet hele livet. Tegning er ikke barnslig. Tegning og annen formskaping hører til i barnehagens og barnehagelærerutdanningens prosjekttenkning.

I kapittelet «Prosjektbasert arbeid – om barns medvirkning og kunstfaglig aktivitet i barnehagen» belyser Helene Torsteinson ulike tilnærminger til og former for prosjektbasert arbeid i barnehagen. Hun retter særlig oppmerksomhet mot barns medvirkning og kunstfaglig aktivitet. Gjennom fortellinger fra barnehagens hverdagsliv belyser hun hvordan barns stemme kan få betydning for barnehagens innhold, samt hvordan pedagogisk dokumentasjon kan være et verktøy for synliggjøring og refleksjon omkring barns estetiske læringsprosesser og personalets definisjonsmakt.

Ann-Hege Lorvik Waterhouse skriver i kapittelet «Digitale muligheter i barnehagens kunstfaglige virksomhet» om IKT i barnehagen og alt som finnes rundt oss til daglig, som mobiltelefonen, datamaskinen og internett, som kan brukes til å skape digitale bilder. Hun gir mange og varierte eksempler på hvordan barn og voksne sammen gjennom prosjektarbeid kan skape og utforske digitale bilder for å utvikle forståelse både for seg selv og for digital kunstfaglig virksomhet. Hun viser til det å bruke internett som kilde til å oppleve kunst fra alle verdens hjørner, og understreker også de muligheter som digital dokumentasjon åpner for i barnehagens hverdag.

Avslutningsvis i boka presenterer Cathrine Jenssen tre tidligere vinnerprosjekter fra Den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur. Prisen er et av hovedtiltakene til Nasjonalt senter for kunst

og kultur i opplæringen og deles fortsatt ut, nå annethvert år. De tre eksemplene er hentet fra Svartlamon kunst- og kulturbarnehage, «tidligere» Sandsli barnehage og Ytrebygda barnehage. Jenssen går i dybden på prosjektene og ser hvordan barnehagene på en helhetlig, kreativ og kompetent måte legger vekt på kunstfagene i sin hverdag. Leserne av boka inviteres til å reflektere over eksemplene med et nysgjerrig og spørrende blikk. Kanskje kan de gi leserne inspirasjon til, motivasjon for og glede ved å se mulighetene ved å arbeide med skapende virksomhet i møte med små barn? Flere og nyere eksempler finnes på hjemmesiden til Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen.

Kunstfagenes plass i barnehagen

1

Vepsen

I stripet badedrakt og ør av dødsforakt flyr den med hevet spyd midt i sin egen lyd.

Et ondt og giftig stikk det korte øyeblikk av salig raseri. Og så er alt forbi.

Barn opplever, lærer og utvikler seg i meningsfulle sammenhenger. Deres væremåte er fra første stund preget av en aktiv, kroppslig og nysgjerrig utforskertrang som i løpet av småbarnsalderen utvikler seg til en undrende, fantasifull og lekende sosial og kulturell utforsker trang dersom omgivelsene tillater det. Men denne menneskelige medfødte og kreative væremåten er bare en mulighet, en mulighet som trenger sosial og kulturell stimulering for å utvikles til beste for barnet og samfunnet. Flertallet av alle barn mellom 1 og 5 år tilbringer store deler av sin hverdag i barnehagen – en barnehage som ifølge Stortingsmelding nr. 19 (2015–2016) skal sikre barn en trygg og god oppvekst og et pedagogisk tilbud av høy kvalitet, og hvor tid til lek og læring skal gi bedre innhold i barnehagen.

Aud Berggraf Sæbø

Inger Hagerup

Bilde 1.1 Prosjektet «Sirkus Bananas» i Båsmobakken barnehage, Mo i Rana 2010. En frisirkusforestilling ga inspirasjon til prosjektet «Sirkus Bananas». Her er den sanselige og kroppslige erfaringen sentra l når barna ut fra eget engasjement arbeider med blant annet skumle tigre, svære elefanter, musikk og rytmer og akrobatikk i alle varianter. Vinner av Den nasjonale barnehageprisen 2010.

Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (Utdanningsdirektoratet, 2017) gir grunnlaget for dette arbeidet. Den inkluderer kunst som del av kulturbegrepet og som del av et helhetlig læringsbegrep. Når planen sier at barna skal oppleve ulike former for kunst og kultur som grunnlag for eget skapende arbeid (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 51), betyr det at arbeidet og læringen i barnehagen skal omfatte kunstuttrykk av, for og med barn. I barnehagens virksomhet skal personalet gjennom fagområdet Kunst, kultur og kreativitet ivareta og arbeide med alle kunstfagene for å fremme barnas kunstfaglige utvikling og læring. Det er derfor barnehagelærerens ansvar å legge til rette for barnas kunstfaglige opplevelser og kreative utforsking og læring på en slik måte at barnehagen blir en kulturarena hvor barna får erfare undring, glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.

Kunstfagene i barnehagen

Forskning viser at det fortsatt er lang vei å gå før det systematiske arbeidet med kunst og kunstfagene blir en selvfølge i den norske barnehagen. Fortsatt jobber barnehagene minst med kunst og kultur, selv om det de siste ti årene har vært en økning fra en tredjedel (Kunnskapsdepartementet, 2008) til under halvparten (TFoU 2019: 5) som jobber systematisk med fagområdet. Forskning finner også at det er store forskjeller mellom barnehagene i kvaliteten på tilbudet (Kunnskapsdepartementet, 2015). Det er behov for å forbedre innholdet i barnehagen på flere områder, inkludert det kunstfaglige. Med oss på veien har vi blant annet Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (Utdanningsdirektoratet, 2017) til hjelp som styringsdokument. Rammeplanen vektlegger den kroppslige og sanselige erfaringen som det sentrale i barnets lekende væremåte, og den sier at estetiske opplevelser må være et kjennetegn ved barns tilværelse i barnehagen. Basis for arbeidet med kunst og kultur i barnehagens virksomhet og læring er barnehagelærerutdanningens omfang og tilbud i estetiske fag. Her hadde fagene musikk, forming og drama fram til 2012 et obligatorisk omfang på 10 studiepoeng hver, og med muligheter for tverrfaglig samarbeid innenfor den totale rammen på 30 studiepoeng. Dans var en del av fysisk fostring og musikk, og ikke et eget fag, i den tidligere førskolelærerutdanningen. Ved innføringen av ny barnehagelærerutdanning i 2012 ble kunstfagene drama, forming og musikk slått sammen til kunnskapsområdet Kunst, kultur og kreativitet og redusert fra 30 til 20 studiepoeng. Barnehagelærerens kunstfaglige kompetanse ble dermed sterkt redusert. I tillegg til de obligatoriske 20 studiepoengene i kunst, kultur og kreativitet har studentene mulighet til å bruke 30 frie studiepoeng til fordypning, for eksempel i et av de estetiske fagene. Det har åpnet for en barnehagelærerutdanning med vekt på fagområdet Kunst, kultur og kreativitet hvor inntil 70 studiepoeng brukes til Kunst, kultur og kreativitet og studier i de estetiske fagene. Utover dette kan barnehagelæreren ikke minst hente inspirasjon og kunnskap fra barnehager og forsk ningsprosjekter som ser kunst og kunstfaglig arbeid for og med barn som det naturlige utgangspunktet for å ivareta barnets være- og læremåte. Her er de kommunale barnehagene i den italienske byen Reggio Emilia strålende eksempler. Fra tidlig på 1980-tallet har de vært vidt og internasjonalt kjent for å ta utgangspunkt i det kunstfaglige når de integrerer barnehagens fagområder i en helhetlig

opplæring (Wallin, Mæchel og Barsotti, 1982). Deres praksis er preget av barnas og personalets deltakende, kulturskapende og prosjektbaserte læringsprosesser, der det er stor åpenhet for undringen, det uventede og det grenseoverskridende (Rinaldi, 2009; Carlsen, 2021). I Norge tar stadig flere barnehager i bruk Reggio Emiliapedagogikken, og Norsk Reggio Emilia nettverk ble etablert i 2016 og har årlige knutepunktsamlinger for nettverkene rundt omkring i landet (www.reggioemilia.no). Selvsagt finnes det også andre barnehager som satser spesielt på kunst og kultur, noe Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen skal være med på å styrke og stimulere. Det skjer blant annet gjennom at barnehagers kunstfaglige arbeid og prosjekter blir presentert på senterets hjemmeside. Her kan interesserte la seg inspirere av senterets kunst faglige ressursbase for 0–3 år og for 3–6 år. Ideer og inspirasjon gis også ved presentasjonen av den årlige nasjonale barnehageprisen for fremragende arbeid med kunst og kultur i barnehagen, som ble etablert i 2008, og som fortsatt deles annethvert år. Enkelte kommuner inkluderer også barnehagene i Den kulturelle skolesekken gjennom Den kulturelle bæremeisen, og disse kommunene forteller om svært gode tilbakemeldinger fra barnehagene (Kunnskapsdepartementet, 2008, s. 71). Prosjektet «Kykeliky», med vekt på kunst og kultur for barn i aldersgruppen 0–6 år, startet opp i 2014 og ble videreført i prosjektet «Kulturbarn 0–8», da Kulturtanken ble etablert. Kulturtanken er en statlig fagetat (KUD og KD) og har som mål å ivareta kunst og kultur for barn og unge. Kulturtanken sto som sagt bak prosjektet «Kulturbarn 0–8» (2018–2021), hvor målet var å bidra til økt kvalitet på og økt omfang av barns møte med kunst og kultur. Barnekulturmeldingen (Meld. St. 18 (2020–2021)) Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge er tydelig på at den ønsker mer kunst til de minste og yngste aldersgruppene. Gjennom arbeidet med forskning og utvikling (FoU) skal Kulturtanken bidra til innhenting, formidling og utvikling av ny kunnskap om kunst og kultur for barn og unge ved å inspirere, initiere og finansiere forsknings- og utviklingsprosjekter.

Norsk kulturråd har blant sine satsingsområder å heve kvaliteten på kunst og kultur for og blant barn og unge. Det har tidligere initiert flere kunstprosjekter for barn, blant annet ««Klangfugl» (2000–2002). Det hadde som mål å forske på det å skape og formidle god kunst til små barn under 3 år, noe mange i starten trakk på smilebåndet av og mente var fåfengt og umulig. Ifølge prosjektledelsen

var målet todelt: «(…) å fremme kunsten og å ta kunstens betydning på alvor, og samtidig kjempe for barnet, for dets perspektiv og rettigheter» (Borgen, 2003).

Utgangspunktet for «Klangfugl» er det moderne synet på barndom, som har vokst fram fra siste halvdel av forrige århundre. Det går ut på at barndommen ikke ses på som en mangeltilstand, men som en reell del av livet. Barn, inkludert de minste, har sin kompetanse og er fulle av ressurser og muligheter, men er lite tilgodesett når det gjelder kunst og kultur (Selmer-Olsen, 2005). Evalueringen viser at «Klangfuglprosjektet har vært lærerikt for kunstnerne og opplevelsesrikt for barna», og at «Kommunikasjonen er kunsten i forhold til barn under tre år» (Borgen, 2003, s. 100). Dette handler om kravet til kunstnerens kommunikasjon i møte med barna, kunstuttrykkets kommunikasjon og barnets muligheter til å gi respons på dette og barnets kommunikasjon i dette møtet. Her må undring, fantasi og en åpen kommunikasjon være grunnlaget for kunstnerens og barnas møte med et kunstuttrykk som åpner for barnets utforskende og medskapende dialog. Dette er ikke særegent for små barn, men sammenfaller med kravet om at kommunikasjon må være sentralt i alle kunstmøter, uavhengig av målgruppens alder. Slik sett har det synliggjort at mange av de allmenne problemstillingene i kunstmøter også gjelder for barn under 3 år (ibid.). Et annet funn er at barn, akkurat som voksne, er subjekter som opplever kunst og andre inntrykk forskjellig. Barn, som alle andre mennesker, er motsetningsfylte individer. Et interessant funn i så måte er at samtidskunst ikke er noe mindre attråverdig for små barn enn mer tradisjonelle uttrykk. Samtidskunsten er ofte mer sanselig og spiller på det assosiative og emosjonelle, noe små barn kan ha stor glede av (Selmer-Olsen, 2005).

«Klangfugl»-prosjektet ble så vellykket at det dannet grunnlag for EU-prosjektet «Glitterbird» (2004–2006) og en videre og bredere forskning på feltet med det mål «… to give children under the age of 3 opportunities to meet and experience art» (Os og Hernes, 2004).

Betydningen av god kommunikasjon mellom kunstformidleren og barna blir understreket også i dette prosjektet: «Dette innebærer at de voksne er oppmerksomme på og responderer på signaler fra barna, samt at de voksne er i stand til å ta utgangspunkt i og følge opp barns initiativ» (Hernes, Os og Selmer-Olsen, 2010, s. 41).

Norsk kulturråds store prosjekt for barn og unge, «Kunstløftet» (2008–2015), inkluderte også kunstproduksjoner og kunstfaglig

arbeid for og med barn i barnehager. Et sentralt mål var å styrke kvaliteten på kunstproduksjon og kunstformidling til barn og unge samt å heve status, prestisje og anerkjennelse for det å arbeide med kunst for barn og unge. Evalueringsrapporten viser at oppmerksomheten rundt kunstproduksjon for og med barn og unge er økende, og at kunstproduksjoner for aldersgruppen 0–2 og 3–5 år ble inkludert (Haugsevje, Heian og Hylland, 2015). Artikkelsamlingen «Begreper om barn og kunst» (Røyseng, Pettersen og Habbestad, 2014) løfter frem noen viktige begreper i diskusjonen om kunst for barn og unge: publikum, deltakelse, verksforståelse, læring og arena.

Forskningsprosjektet «Med blikk for barn – kvalitet i barnehagen for barn under tre år» (2012–2017) er støttet av Norges forskningsråd og undersøker ulike sider ved omsorg, lek og læring og ser blant annet på betydningen av barns møte med estetiske prosesser for de yngste barna. Boka Blikk fra barnehagen (Gulpinar, Hernes og Winger, 2016) presenterer resultater fra et bredt spekter av innfallsvinkler. Når det gjelder estetisk læring, understrekes betydningen av barnehagelærerens kompetanse på tilrettelegging av estetiske møter (Gulpinar og Hernes, 2016, s. 158).

Kulturrådets forskningssatsing Barn og unge og kunst og kultur (2016–2018) resulterte i to publikasjoner i rapportserien: «Barnehagebarns kunstmøter på museum» av Marit Holm Hopperstad, Lise Hovik, Jørgen Moe og Jan Ketil Torgersen (2021), og «Samarbeid mellom små og store vesen» av Merete Jonvik og Hans Edward Hammonds (2021). Førstnevnte studerer blant annet barnekulturelle fellesskap i museumsbesøk, og sistnevnte utforsker barns likestilte medvirkning i kunstprosjekter.

I Erasmus-prosjektet «INTERSTICE» (2020–2023) samarbeider musikk- og danseforskere ved Stavanger universitet og fagkollegaer ved to universitet i Spania og scenehuset La Sala. Her inngår også prosjektet «Scenekunst for alle», hvor Dybwikdans’ og Elefantteaterets produksjoner for små barn inngår. Elefantteateret er blant de få profesjonelle teatrene i Norge, som med utgangspunkt i FNs barnekonvensjon produserer og tilbyr kunst og kultur av høy kvalitet til barn, tilrettelagt for dem.

Prosjektet «SenseSquared» (2022–2024), som er et Erasmus-samarbeid mellom Norge og fem andre europeiske land, skal blant annet utforske og demonstrere hvordan kunstfaglige og estetiske praksiser kan bidra til inkludering og mangfold i barnehage og skole.

Førstelektor Kirsten Halle ved Institutt for barnehagelærerutdanning leder UiS’ arbeid i begge disse Erasmus-prosjektene.

På hjemmesidene for Kulturrådet, Kulturtanken og alle de omtalte kunstprosjektene kan interesserte hente inspirasjon til arbeidet med kunstfagene, konkretisert i både bilder, fortellende tekst og/eller artikler.

Kunsten og mennesket

Kunsten har til alle tider vært en del av menneskenes sosiale og kulturelle liv, mens selve begrepet kunst kun er noen hundre år gammelt. Gjennom historien har menneskets evne til å gi uttrykk for opplevelser og erfaringer i bilder, toner, bevegelse, handlinger og ord skapt kunst og det vi i dagens utdanningssystem kaller kunstfagene: kunst og håndverk – eller forming – musikk, dans, drama og litteratur. Det kunstneriske uttrykket har også til alle tider vært preget av de redskaper, materialer og teknikker som har vært tilgjengelige som del av det sosiale og kulturelle samfunnet mennesket har

Bilde 1.2 Miniskyggeteater – en spennende uttrykksform for store og små i barnehagen. Studenter ved Universitetet i Stavanger produserer og spiller et afrikansk eventyr for barnehagebarn. I skyggeteater kan vi integrere uttrykksformer som bilde, musikk, dans og drama for å skape et kunstuttrykk og gi barna spennende estetiske opplevelser.

levd i. Hvor de australske aboriginenes hulemalerier ble skapt med maling fra naturen, vikingene hugget sine bilder i stein eller skar dem ut i tre og kunstmalere gjennom tidsepokene har skapt stadig nye maleteknikker, bruker dagens visuelle kunstnere like gjerne datateknologien, graffiti, snø og is eller sand for å skape sine bilder og kunstuttrykk. Det performative og flyktige, det at et kunstuttrykk har en avgrenset varighet, som i musikk, dans og drama, forekommer i dag like gjerne i billedkunstens installasjoner og i det mangfold av kunstuttrykk som preger performancekunsten.

Selv om kunsten til alle tider har vært en del av menneskenes liv, har store deler av kunsten langt fra vært tilgjengelig for alle gjennom historien. I antikken hadde verken slaver eller kvinner adgang til de store teaterfestene, i middelalderen var kunsten hovedsakelig forbeholdt kirken, i renessansen var det rikfolk som konger og adel som betalte for og opplevde kunsten, og på 1800-tallet var det borgerskapet som overtok som kunstpublikum. Først på 1900-tallet ble kunst tilgjengelig for alle, og særlig i forbindelse med utvidelsen av kunst- og kulturbegrepet i siste halvdel av århundret. Kulturbegrepet brukes spesielt for å betegne menneskelig aktivitet i samfunnet, til forskjell fra det som skjer i naturens livsprosesser. For mange er kultur ensbetydende med finkultur, det vil si klassisk billedkunst, teater, opera, ballett og musikk, i motsetning til populærkulturens samtidsuttrykk. På 1970-tallet ble det utvidede kulturbegrepet introdusert i Norge (Kunnskapsdepartementet, 1973). Fra da skulle kulturbegrepet omfatte alle kunstuttrykk, både såkalt finkultur, populærkultur og håndverkstradisjoner, og den skulle også inkludere idretten. Dette har påvirket kunstbegrepet. Noen vil definere kunst ut fra kunstuttrykket, det vil si hvorvidt uttrykket hører inn under bilde-, musikk-, teater-, danse- eller filmkunsten. Andre definerer kunst ut fra hvem som har laget uttrykket, det vil si at kunst er det som skapes av en kunstner. Uansett skulle kunst og kultur fra 1970-tallet av kunne erfares av flest mulig, noe statens tilskudd og støtteordninger skulle være med på å bidra til. Det åpnet også for at barn og unge fikk tilgang til kunst og kultur gjennom barnehage, skole, fritidsaktiviteter og et variert kulturtilbud. Da førskolelærerutdanningen ble opprettet på begynnelsen av 1970-tallet, ble kunstfagene musikk, forming og drama etablert som jevnbyrdige, noe de fortsatt er, selv om de i dagens barnehagelærerutdanning er sterkt redusert i omfang i kunnskapsområdet Kunst, kultur og kreativitet. Det var først mot slutten av det 20.

århundre at kunst og kultur for og med (små) barn vokste fram som et eget område for kunstnere, gjennom blant annet de foran omtalte prosjekter initiert av kunstnere gjennom Norsk kulturråd.

Kunst og kultur i samfunnet

I dag hører omtrent all menneskelig aktivitet inn under kulturbegrepet, og alle varianter av folkelig kunst kan forstås som en del av kunstbegrepet. Det er i dagens samfunn en klar tendens til en større og større satsing på kunst og kultur for å skape by- og bygdesamfunn som folk vil bo i, for å øke menneskets livskvalitet og for å hjelpe barn, unge og voksne i spesielle livssituasjoner. Stadig flere voksne krever et rikt og bredt kunst- og kulturtilbud til både barna og seg selv for at de skal bli boende i en kommune. Kommunene utvikler egne handlingsplaner for kulturlivet. Det bygges, og ofte med god støtte fra det lokale næringslivet, stadig større og flottere kulturhus. Underholdningsindustrien og den populære kulturen vokser som aldri før. Det lokale kunst- og kulturlivet blomstrer, og kunst- og kulturinstitusjoner utvikler stadig flere aktiviserende formidlingsprogrammer for å gi barn og unge opplevelser og for å formidle kunnskaper om kunst og kultur. Vi har fått et kulturskoletilbud som omfatter alle kunstfagene, og Den kulturelle skolesekken/ bæremeisen skal sikre at barn og unge får oppleve et bredt spekter av profesjonelle kulturtilbud.

Dette er totalt sett en meget positiv utvikling fordi den gir oss alle muligheter til å oppleve og erfare kunst og kultur i stadig nye sammenhenger som kan skape mening for oss, og dermed bety noe for oss. Spesielt er satsingen på barn og unge viktig, og det at de gjennom egne erfaringer blir kjent med et bredt spekter av kunst- og kulturuttrykk og utvikler evnen til selv å kunne delta i estetiske prosesser. Tilbudene som finnes, kan imidlertid deles i to grupper: på den ene siden opplevelses- og underholdningstilbud og på den andre siden kunst- og kulturtilbud som handler om egen deltakelse i prosessen. Førstnevnte dominerer, mens sistnevnte er i klart mindretall. Problemet er at barn og unge dermed kan gjøres til overfladiske konsumenter av kunst og kultur og fratas muligheten til å utvikle forståelse og skape mening gjennom egen kunstnerisk aktivitet. Gode kunstopplevelser er selvsagt viktige, og det aller viktigste for barns utvikling og læring er deres mulighet til å gi uttrykk for inntrykk

Bilde 1.3 Babyteater –«Baobab og Bushbaby».

Fra «Baobab og Bushbaby»: en forestilling produsert som del av «Klangfugl»- prosjektet, av Levende Dukker ved dukkespillerne Knut

Alfsen og Agnes Schau. Levende Dukker legger vekt på å skape godt teater for de aller minste barna og på å kombinere figurteater med levende musikk.

og opplevelser i eget skapende arbeid gjennom ulike kunstneriske uttrykksformer. Mer enn noen gang påvirker kunsten og kulturen vårt daglige liv. Spesielt ser vi dette i måten medie- og kulturindustrien bruker kunst på for å kommunisere med oss forbrukere, og i den sterke kommersielle satsingen mot stadig yngre barn. Selvsagt kan TV og film gi barn gode og fine opplevelser, men vi vet at det står sterke krefter bak de kommersielle tv-kanalene. Når målet er å tjene penger gjennom reklame og salg av biprodukter, kan det

påvirke kvaliteten i innholdet negativt. Fordi det å benytte seg av kulturskole og andre kulturtilbud koster penger, vet vi at det er store forskjeller mellom hvilke kulturelle erfaringer barn får og har tilgang til. Dette kalles kulturell rikdom eller fattigdom (Bourdieu, 1977), forstått som omfanget av og kvaliteten i barnets kulturelle opplevelser og erfaringer. Også i Norge ser vi klarere og klarere at disse forskjellene kan føres tilbake til sosioøkonomiske og sosiokulturelle forskjeller, og særlig gjelder dette de som har flerkulturell bakgrunn. Det er her dagens utfordring ligger for kunstfagene i både skole og barnehage: å sørge for at hele det kunstfaglige feltet blir tilgjengelig for alle barn i deres utvikling og læring, gjennom kunstfaglig bredde og kunstpedagogisk og kunstfaglig kvalitet. Det nye Erasmus+-prosjektet «SenseSquared» (2022–2024), som er et samarbeid mellom seks europeiske land, skal blant annet utforske og demonstrere hvordan kunstfaglige og estetiske praksiser kan bidra til inkludering og mangfold i barnehage og skole.

Fagområdet Kunst, kultur og kreativitet

Barnehagen skal være en kulturarena som bygger sitt innhold på et helhetlig læringssyn og et bredt kulturbegrep. Rammeplanen for barnehagen (Utdanningsdirektoratet, 2017) er på denne basis inndelt i sju fagområder. Et av disse er Kunst, kultur og kreativitet. Her sier planen at dette fagområdet omfatter kunstfaglige uttrykksformer som billedkunst, kunsthåndverk, musikk, dans og drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design, som vi da følgelig kan og bør forvente er en del av dagens barnehagelærerutdanning. Som tidligere lærerutdanner for dem som skal jobbe i henholdsvis barnehage og grunnskole, er jeg gledelig overrasket over rammeplanens valg og bruk av begrepet kunst og planens konkretisering av kunstfagene. Samtidig er det noe forunderlig at det nevnes fem forskjellige uttrykksformer som er relatert til faget forming, mens det for fagene musikk, dans og drama ikke nyanseres i det hele tatt. Det at planen i omtalen av kunstneriske uttrykksformer ikke nevner for eksempel sang, teater, figurteater, folkedans eller kreativ dans, er uheldig med tanke på bredden innen alle kunstfag. Men det er likevel meget kunstfaglig presist at rammeplanen for barnehagen bruker begrepet kunst for fagene musikk, forming, drama og dans, i motsetning til grunnskolen, som fortsatt holder på betegnelsen estetiske fag.

Ønsker du inspirasjon til hvordan du kan integrere arbeid med bildebok, musikk, fiksjon og rollelek, tegning og tredimensjonal form og digitale uttrykksmidler i prosjektbasert arbeid i barnehagen?

Ønsker du å forstå hva som karakteriserer skapende kunstfaglig arbeid?

Med denne tredje, reviderte utgaven av boken Kunst, kultur og kreativitet ønsker forfatterne å inspirere alle som er opptatt av å skape gode barnehager for dagens og fremtidens barn. Temaet for boken er barnehagens arbeid med kunstfagene drama, forming, musikk og litteratur. Det kunstfaglige området blir presentert fag for fag fra ulike ståsted og med ulike stemmer, samtidig som fellesskapet og mulige forbindelser mellom fagene blir synliggjort.

Boken vil være aktuell gjennom alle tre studieår i barnehagelærerutdanningen, og den egner seg også som inspirasjon og studiemateriale i barnehagen.

Kari Bakke er tidligere høgskolelektor i forming ved barnehagelærerutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet.

Cathrine Jenssen er tidligere seniorrådgiver ved Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen.

Aud Berggraf Sæbø er professor emerita i drama ved Universitetet i Stavanger.

ISBN 978-82-450-4660-1