Kapittel

Bilde 2.1b Måling av høyde fra 2 års alder Bilde 2.2 Måling av hodeomkrets

• Fra 2 år: Barnet stående, som vist i bilde 2.1b.

Måleapparatet må være riktig innstilt. Knærne skal være strake og beina samlet. Hælen, setet, skuldrene og bakhodet berører bakflaten. Hodet holdes rett, slik at en linje mellom nedre kant av øyeeplet (nedre orbitarand) og ytre ørekanal er horisontal. Undersøkeren støtter barnets hode ved å holde om mandibelen og med fingertuppene på processus mastoideus på begge sider.

Dersom det er viktig med stor nøyaktighet, bør høyden måles på samme tid på dagen, etter samme grad av aktivitet og med samme teknikk. Det er også en betydelig årstidsvariasjon her; veksten er raskest om sommeren. Når vi skal vurdere tilvekst, har det dermed liten hensikt å måle oftere enn hver 3.–4. måned, selv når vi tar hensyn til disse variasjonene.

Kroppsproporsjonene varierer med alderen. Hodet og truncus er relativt størst ved fødselen, mens den relative lengden av ekstremitetene øker med alderen. Nedre kroppssegment måles fra symfysen til gulvet, mens øvre kroppssegment er kroppshøyden minus nedre kroppssegment. Forholdet mellom øvre og nedre kroppssegment er ca. 1,7 ved fødselen, 1,3 i 3-årsalderen og 1,0 etter 7 år, men er vanligvis høyere ved flere skjelettdysplasier. Armspennet (lengden fra fingertupp til fingertupp når armene holdes utstrakt) er omtrent lik kroppshøyden etter 7-årsalderen, men større ved visse syndromer (for eksempel Klinefelter syndrom).

Barnet skal veies nakent uten bleie eller kun iført lett undertøy. De to første årene kan barnet ligge eller sitte på en spedbarnsvekt. Senere kan det stå på en personvekt, eller en av foreldrene kan veies med og uten barnet, slik at differansen utgjør barnets vekt.

Hodeomkretsen måles med et nøyaktig målebånd som største hodeomkrets av tre målinger når båndet legges på pannen like over orbitakanten (glabella) og bakhodet (bilde 2.2). Båndet