Kapittel

hud (side 107) kan også være normalt hos barn med lys hud og rødt hår. Hypoksi på grunn av hjerte- eller lungesykdom kan gi cyanose.

smerter Hvis barnet er smertepåvirket (gråter, klynker), må du lete systematisk etter hvor smerten sitter. Det gjør du ved å observere om barnet holder en ekstremitet eller kroppen i ro (skade, osteo myelitt, artritt), om det er respirasjonsbevegelse av abdomen (peritonitt, appendisitt gir lite bevegelig het), om barnet bøyer hodet (meningitt, men husk at barnet kan ha meningitt uten sikker nakkestivhet, side 349) eller om det tar seg til ørene (otitt). Før 3–4 års alder sier ofte barna at de har vondt i magen, selv om årsaken sitter i øre eller svelg. Inflammatoriske prosesser og skader gjør at barnet helst vil være i ro, mens kolikksmerter gir bevegelsestrang.

spesifikke trekk Legg merke til særtrekk ved utseendet (dysmorfe trekk), kroppsproporsjoner, spesielle atferdsmessige trekk og interaksjonen mellom barnet og foreldrene.

Systematisk organundersøkelse Ikke rør barnet før du har fått de opplysningene du trenger ved den første observasjonen! En meningsfull undersøkelse krever riktig teknikk og kunnskap om hva som er normale funn i forhold til alderen. Rekkefølgen avhenger av symptomene. Ved en konkret problemstilling, som forsinket utvikling eller nevrologiske fenomener, bør utviklingsvurderingen og den nevrologiske undersøkelsen gjøres først, og ved symptomer fra et bestemt organ, for eksempel smerte i magen eller i en ekstremitet, bør undersøkelsen begynne med det aktuelle organet. Unntaket er undersøkelser som kan være plagsomme, som rektal eksplorasjon, otoskopi og inspeksjon av svelget. De bør enten gjøres til slutt eller ved spontan felles motivasjon; «Hva? Er det som om bæsjen sitter fast i rumpa? Hvem vet? Ta av buksa så kan vi kjenne etter med en gang».

Tabell 1.2 inneholder forslag til rekkefølge i vurderingen av akutt syke barn.

Tabell 1.2 Rekkefølge i undersøkelsen av akutt syke barn

1. Anamnese og samtidig observasjon –Allmenntilstand (tabell 7.11) •Våkenhet •Kontakt •gråt • Farge/halonering/tørre slimhinner/ innsunken fontanell –nakkestivhet • Bøyer hodet spontant for å se på leke? –respirasjonsmønster •Frekvens (tabell 7.4) •stridor, hvesing eller klynking? •spill av nesevinger? • inndragninger? –Tegn til smerte • Holdes en ekstremitet i ro («pseudoparese»)? •motsetter barnet seg bevegelse? 2. Rekkefølge ved klinisk undersøkelse –Fontanellspenning (nakkestivhet) –sirkulasjon •Hydrering (tabell 7.10) • perifer temperatur og kapillær fylling •pulsfrekvens (tabell 7.7) •Hjertetoner –respirasjon/lungefunn •Auskultasjon –respirasjonslyd –symmetri/asymmetri? –Fremmedlyder? •perkusjon –symmetri/asymmetri – Abdomen •Form? •Bevegelse med respirasjonen? • Tarmlyder? • Trykkøm/slippøm?

• Organ for størrelser/ oppfylninger? •rektal eksplorasjon? •genitalia/hernie? –muskel- og skjelettsystem •smerte ved bevegelser i ledd? •lokalisert ømhet/smerte / synlige forandringer? –nevrologi • nakkestivhet/fontanell spenning? •nevrologiske utfall? –Kraft –sensibilitet •Koordinasjon/tempo •reflekser –øre-nese-hals • palpasjon av lymfekjertler (også andre lokalisasjoner) •Otoskopi • inspeksjon av munnhule og svelg