Kapittel

Bilde 1.3 Palpasjon av abdomen (flat hånd)

du har et godt hjerte». Da skaper du en fortrolig atmosfære samtidig som du hjelper barnet bygge tillit til egen kropp. Hvis du har mistanke om kirurgisk abdomen, begynner du med lett trykk og slipper rolig lengst fra det mest aktuelle området. Legg merke til grimaser etter hvert som du går systematisk fram. Øk trykket og slipp raskere etter hvert.

Bruk rolige bevegelser når du palperer for å bedømme organstørrelse. Det hindrer reflektorisk stramming. Fingerpulpaen er mest følsom, så bruk flat hånd med fingertuppene opp mot organet (bilde 1.2). Begynn nederst på abdomen og fortsett oppover i retning kostalbuene. På den måten er det lettest å finne kanten på leveren og milten. Disse organene er ofte så myke at du lett kan oppfatte dem som bukvegg dersom du palperer direkte på organoverflaten. Beveg fingrene forsiktig i kranial retning mens barnet puster inn, da er det lettere å kjenne de vanligvis avrundete og myke kantene på leveren og milten. Hold gjerne den andre hånden under nyrelosjen og press forsiktig framover for lettere å få tak i organene. Normalt kan du kjenne leverkanten inntil 2–3 cm under kostalbuen hos nyfødte og 1–2 cm under kostalbuen fram til 2–3-årsalderen, men ikke vesentlig under kostalbuen i skolealderen. Miltkanten kan normalt kjennes inntil 1 cm under kostalbuen i spedbarnsalderen, men oftest kjenner du den ikke. Den vanligste årsaken til at kantene kjennes lavere, er hyperinflasjon av lungene, for eksempel ved bronkiolitt. Ved perkusjon av leveren i medioklavikulærlinjen kan du skille forstørrelse fra forskyvning. Leverdempningen øker fra 4,5–5 cm hos nyfødte til 6–8 cm i 12-årsalderen.

Testiklene kan være vanskelige å palpere fordi en kraftig kremasterrefleks trekker dem helt opp