SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON 2
Å skrive novelle Hovedforskjellen på en fortelling og en novelle er at novellen har et tydelig vendepunkt, gjerne mot slutten. Vendepunktet er som regel overraskende og får leseren til å se novellen i et helt nytt lys. En måte å nærme seg novelleskriving på er å bruke Ernest Hemingways berømte isfjellteknikk: Kun en liten del av isfjellet er synlig over vannet, resten ligger skjult under havflaten. Kunsten er altså å få leseren til å lese mellom linjene. Novellen kan også ha en åpen slutt som inviterer leseren til å dikte videre. Novellen spenner ofte over bare noen timer eller dager, selv om enkelte strekker seg over flere år. Det er derfor idéen som er viktigst i novellen, ikke miljøet eller personene. Vi får bare vite det aller mest nødvendige for at handlingen skal drives fram mot vendepunktet. Av samme grunn blir ofte symboler og direkte handling viktig. Se kommentaren etter novellen på side 58 for å se eksempler på symbolbruk og direkte tale. Kunsten er å få leseren til å forstå hva som skjer, uten at det sies rett ut.
Novellens sjangertrekk • • • • • • •
Et tydelig vendepunkt – et element av overraskelse mot slutten All handling, replikkveksling og beskrivelse peker fram mot vendepunktet «Isfjellteknikken» – mye mellom linjene – det meste av informasjonen spares eller gis indirekte Få og viktige symboler, snarere enn person- og miljøskildring Kort tidsspenn, få personer Viser heller enn å skildre, gjerne gjennom dialog Åpen slutt
55