Internasjonal migrasjon utdrag

fenomen og fagfelt. Den retter seg mot studenter og andre som ønsker å tilegne seg grunnleggende kunnskap om sentrale tendenser, begrep, teorier, tematikker og problemstillinger

GUNHILD ODDEN

Denne boken gir en innføring i internasjonal migrasjon som

innenfor migrasjonsfeltet.

Boken har en transnasjonal tilnærming til migrasjon, der også migranters bånd til opprinnelseslandet vektlegges. Boken gir innsikt i ulike former for migrasjon, som sirkulær migrasjon, transittmigrasjon og returmigrasjon. Disse perspektivene er lite synlige i andre lærebøker. Noen av temaområdene som utforskes i et migrasjonsperspektiv er familie, kjønn, utdanning, sosial mobilitet, helse og utvikling.

Boken presenterer både internasjonal og nasjonal forskning på feltet og passer som pensumbok for ulike samfunnsviten-

ISBN 978-82-450-1956-8

,!7II2E5-abjfgi!

INTERNASJONAL MIGRASJON

skapelige emner, helsefag og sosialfag.

GUNHILD ODDEN

INTERNASJONAL MIGRASJON EN S AMFUNNSVITENSKAPELIG INNFØRING

GUNHILD ODDEN er seniorforsker og leder ved Senter for interkulturell kommunikasjon i Stavanger ved VID vitenskapelige høgskole. Hun har sin PhD-utdanning i sosiologi fra Université de Poitiers i Frankrike. Hennes forsknings- og undervisningsaktivitet omhandler migrasjon og mangfold.

Internasjonal migrasjon

Gunhild Odden

Internasjonal migrasjon En samfunnsvitenskapelig innføring

Copyright © 2018 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-1956-8 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Sats: Type-it AS, Trondheim Omslagsdesign ved forlaget Omslagsbilde: © shutterstock.com/Artistdesign29 Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond og Fritt Ord. Boken er utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet v/Lærebokutvalget for høyere utdanning.

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Innhold Innledning ...............................................................................................

Migrasjon kontra immobilitet ........................................................................

Migrasjon fra et faglig perspektiv ...................................................................

Bokens oppbygning ....................................................................................

11 12 13 17

Del 1 Teoretiske og kontekstuelle perspektiver Kapittel 1

Sentrale begrep og kategorier ...................................................................

Hva er migrasjon, og hvem er migranter? ........................................................

Migrasjon ..............................................................................................

Migrant .................................................................................................

Senderland, mottakerland og transittland........................................................

Ulike kategorier migranter ............................................................................

Flyktninger og asylsøkere ...........................................................................

Arbeidsinnvandrere, familieinnvandrere og studentinnvandrere...........................

Irregulære migranter ................................................................................

Oppsummering ..........................................................................................

21 21 21 22 24 25 25 29 30 36

Kapittel 2

Migrasjon i verden i dag ............................................................................

Kort historisk tilbakeblikk .............................................................................

Det globale migrasjonslandskapet .................................................................

Det norske migrasjonslandskapet ..................................................................

Fra utvandring til innvandring .....................................................................

Innvandrere som drar fra Norge.............................................................

Migrasjon i Norge i dag..............................................................................

Oppsummering ..........................................................................................

37 37 39 43 43 50 52 53

Kapittel 3

Migrasjonsteori ........................................................................................

Teorier om migrasjon ...................................................................................

Funksjonalistisk migrasjonsteori ....................................................................

55 55 56

6

internasjonal migrasjon

Push and pull-modellen .............................................................................

Neoklassisk teori ......................................................................................

Historisk-strukturell migrasjonsteori...............................................................

Avhengighetsteori, verdenssystemteori og globaliseringsteori .............................

Segmentert arbeidsmarkedsteori .................................................................

Overgangsteori ..........................................................................................

Aktørorientert migrasjonsteori ......................................................................

NELM....................................................................................................

Nettverksteori .........................................................................................

Migrasjonssystem ....................................................................................

Migrasjonsforståelse i lys av struktur, aspirasjoner og evner ................................

Oppsummering ..........................................................................................

56 58 60 60 62 64 66 66 68 70 72 74

Kapittel 4

Den transnasjonale tilnærmingen til migrasjon ...........................................

79

Transnasjonalisering, transnasjonale sosiale felt og transnasjonalitet .................... 80 Transnasjonalisering som prosesser på tvers av landegrenser .............................. 80 Transnasjonale sosiale felt som sosiale strukturer på tvers av landegrenser ............. 81 Transnasjonalitet som markør for forskjellighet ................................................ 83 Transnasjonale praksiser .............................................................................. 83 Familiære transnasjonale praksiser ............................................................... 83 Sosiokulturelle transnasjonale praksiser ......................................................... 85 Politiske transnasjonale praksiser ................................................................. 87 Økonomiske transnasjonale praksiser ........................................................... 88 Sosiale overføringer .................................................................................... 91 Transnasjonalitet og integrering .................................................................... 93 Tilknytningsmatrisen ................................................................................ 97 Mobilitetsparadigmet .................................................................................. 99 Urrys mobilitetssosiologi ............................................................................ 99 Mobilitet som ressurs ................................................................................ 100 Diasporabegrepet ....................................................................................... 101 Oppsummering .......................................................................................... 102 Kapittel 5

Ulike former for migrasjon ......................................................................... 105 Midlertidig og permanent migrasjon ..............................................................

Midlertidig migrasjon ..................................................................................

Midlertidig migrasjon som styrt migrasjon ......................................................

Midlertidig migrasjon som spontan migrasjon .................................................

Sirkulær migrasjon ...................................................................................

105 106 106 109 110

innhold

Sirkulær migrasjon som styrt migrasjon .........................................................

Sirkulær migrasjon som spontan migrasjon ....................................................

Transittmigrasjon ........................................................................................

Transittmigrasjon i et politisk perspektiv .........................................................

Transittmigrasjon fra et migrantperspektiv .....................................................

Returmigrasjon ..........................................................................................

Definisjon av returmigrasjon .......................................................................

Kategorisering av returmigrasjon .................................................................

Returmigrasjon og integrering .....................................................................

Returmigrasjon og reintegrering ..................................................................

Oppsummering ..........................................................................................

111 111 115 115 118 122 123 124 128 129 134

Del 2 Tematiske perspektiver Kapittel 6

Migrasjon, kjønn og familie ....................................................................... 137 Migrasjon og kjønn .....................................................................................

Diskriminering og marginalisering ................................................................

Selvstendiggjøring ...................................................................................

Kontinuitet og endring...............................................................................

Den transnasjonale familien ..........................................................................

Transnasjonalt foreldreskap ........................................................................

Transnasjonale mødre .........................................................................

Transnasjonale fedre ...........................................................................

Gjenværende barn..............................................................................

Ut- eller hjemsendte barn.....................................................................

Familiemigrasjon ........................................................................................

Familiegjenforening ..................................................................................

Ekteskapsmigrasjon .................................................................................

Migrantfamilier .......................................................................................

Oppsummering ..........................................................................................

137 138 139 140 142 142 143 144 145 146 149 149 149 152 155

Kapittel 7

Migrasjon, utdanning og sosial mobilitet.................................................... 157 Migrasjon og sosial mobilitet.........................................................................

Intragenerasjonell sosial mobilitet ................................................................

Migrasjonens statusparadoks ...............................................................

Kvalifiseringsløp og arbeidsmarkedstilknytning ................................................

Den norske konteksten ..............................................................................

Introduksjonsprogrammet ...................................................................

Barn av innvandrere ....................................................................................

158 158 159 160 161 161 166

7

8

internasjonal migrasjon

Studentmigrasjon .......................................................................................

Hvem drar hvor? ......................................................................................

Tilegnelse av mobilitetskapital .....................................................................

Midlertidig migrasjon? ..............................................................................

Strukturelle perspektiver ............................................................................

Oppsummering ..........................................................................................

167 168 170 171 173 175

Kapittel 8

Migrasjon og helse.................................................................................... 177 Migrasjon av helsepersonell ..........................................................................

Migranters helse .........................................................................................

Forhold i hjemlandet ...........................................................................

Reise og transitt .................................................................................

I mottakerlandet .................................................................................

Returmigrasjon ..................................................................................

Helserelatert migrasjon og mobilitet...............................................................

Oppsummering ..........................................................................................

177 181 181 182 183 187 189 191

Kapittel 9

Migrasjon og utvikling .............................................................................. 193 Migranters pengeoverføringer ......................................................................

Fører pengeoverføringer til utvikling? ............................................................

Hvorfor sender migranter penger hjem?.........................................................

Migrasjon og utvikling i akademisk og politisk diskurs ........................................

Politisering av forholdet mellom migrasjon og utvikling .....................................

Migrasjon som potensial for utvikling ..............................................................

Oppsummering ..........................................................................................

193 196 197 200 201 204 205

Avslutning ............................................................................................... 207 Myter og kunnskap .....................................................................................

Mot en helhetlig tilnærming til migrasjon ........................................................

Sampillet mellom mikro-, makro- og mesoperspektivet ......................................

Det transnasjonale perspektivet...................................................................

Livsløpsperspektivet..................................................................................

207 209 210 211 212

Litteraturoversikt ...................................................................................... 215

Forord Denne boken er resultatet av et ønske om å bidra til kunnskapsformidlingen innen fagfeltet internasjonal migrasjon for studenter ved norske utdanningsinstitusjoner. Mens det finnes mange lærebøker som retter fokus mot kultur, kulturforskjeller og kulturforståelse, globaliseringsprosesser og/eller innvandring og integreringsproblematikk, er det færre som har et eksplisitt fokus på internasjonal migrasjon. Denne boken tar sikte på å gi en innføring i sentrale begrep, globale og nasjonale tendenser, teorier, tematikker og problemstillinger innen nettopp dette feltet, med en spesiell vekt på den transnasjonale tilnærmingen til migrasjon.

Boken er utarbeidet med støtte fra Norsk forfatter- og oversetterforening (NFF) og Fritt Ord. Takk! Jeg vil også takke styret og kolleger ved Senter for interkulturell kommunikasjon (SIK) for å ha gitt meg anledning til tidvis å trekke meg tilbake fra ordinære oppgaver for å gjennomføre dette bokprosjektet. En stor takk rettes også til Fagbokforlagets forlagsredaktør May Helene Solberg for både tro på boken, tålmodighet og gode innspill underveis. Takk også til tidligere og nåværende studenter og kolleger både ved VID vitenskapelige høgskole og Universitetet i Stavanger, som eksplisitt eller implisitt har bekreftet behovet for denne boken. Jeg håper den bidrar til en mer helhetlig forståelse av migrasjon både som fenomen og fagfelt, og at den derved også fremmer en mer nyansert forståelse av mennesker vi ofte refererer til som «de andre».

Stavanger, november 2017 Gunhild Odden

Innledning Migrasjon er et tema som engasjerer et bredt spekter av aktører. Politikere, humanitære organisasjoner, journalister, akademikere og «mannen i gata» har alle oppfatninger om hvorfor mennesker forflytter seg på tvers av landegrenser, hvordan migrasjon bør reguleres, og hvordan migrasjon påvirker samfunnet migranter drar fra og samfunnet migranter drar til. Stadig flere mennesker forflytter seg på tvers av landegrenser, og det går ikke én dag uten at temaet er omtalt i mediene. Castles, de Haas og Millers (2014) kjente innføringsbok i migrasjon har da også tittelen The Age of Migration.

Ser vi på FNs tall, var det 173 millioner migranter på verdensbasis i år 2000.

I 2010 hadde det økt til 222 millioner, og i 2015 var det 244 millioner internasjonale migranter i verden. Antallet er med andre ord økende. Den internasjonale migrasjonen er også blitt mer kompleks – folk flytter av en rekke forskjellige årsaker, og vi kan derfor snakke om ulike kategorier av migranter (flyktninger, asylsøkere, arbeidsinnvandrere, familieinnvandrere, internasjonale studenter, irregulære migranter) og ulike typer migrasjon (midlertidig migrasjon, transittmigrasjon, sirkulær migrasjon og returmigrasjon). Samtidig er disse kategoriene både overlappende og skiftende.

Feltet er også sterkt politisert: Hvem bør få komme inn i et land og ikke?

Høsten 2015 sto Europa overfor den største flyktningkrisen siden den andre verdenskrig. Tusenvis av mennesker la ut på risikofylte reiser fra Tyrkia eller Libya for å prøve å komme seg til Hellas og Italia, og deretter videre til andre europeiske land. Mediene formidlet bilder av store folkemengder som forsøkte å krysse grenser. Bilder av syriske flyktninger som syklet fra Russland til Norge via Storskog ble kringkastet i nyhetskanaler verden over. I Norge ble det høyeste

12

internasjonal migrasjon

antallet asylsøkere noensinne registrert dette året. Den ovennevnte økningen ble plutselig både veldig synlig og veldig nær.

Migrasjon kontra immobilitet På den andre siden utgjør verdens 244 millioner migranter kun 3,3 % av verdens befolkning. Eller sagt på en annen måte, 97 % av verdens befolkning er ikke migranter. Og flyktninger, som får mye oppmerksomhet i media, utgjør bare en liten andel av den totale migrantpopulasjonen. Mens antall flyktninger ble redusert fra 18,5 millioner til 16,3 millioner mellom 1990 og 2010, steg antallet til 21,3 millioner i 2016, hovedsakelig som følge av krigen i Syria. Likevel utgjør flyktninger bare mellom 7 og 8 % av den totale migrantbefolkningen. Om lag 86 % av alle flyktninger bor i utviklingsland (de Haas, 2017). Selv om Norge mottok flere asylsøkere enn noen gang i 2015 (mange av dem har i dag fått flyktningstatus), utgjør dette bare en mikroskopisk del av verdens flyktningbefolkning. Og selv om antall migranter øker, gjør også verdens befolkning totalt det samme. Prosentandelen migranter er dermed forholdsvis stabil over tid.

Ifølge flere teoretiske modeller (se kapittel 2) vil faktorer som lønnsforskjeller og arbeidsledighet føre til migrasjon, men immobilitetsparadokset (Malmberg, 1997) viser til at de fleste mennesker som ifølge slike modeller vil migrere, ikke

3%

2%

1%

0% 1960

1970

1980

1990

2000

2010

Andel migranter av verdens totale befolkning (1960–2010). Kilde: De Haas, 2017, basert på tall fra FN.

innledning 13

gjør det. Hvorfor er det slik at mesteparten av verdens befolkning ikke migrerer? Er det fordi de ikke ønsker eller trenger det? Eller skyldes det strukturelle begrensninger (manglende pass, visum eller økonomiske ressurser)?

På den ene siden har vi de som faktisk ikke ønsker å migrere. For mange betyr det å flytte at man mister mange av fordelene man har opparbeidet seg i en gitt lokal kontekst, som det å eie et hus eller ha familie og venner i nærheten. Det betyr at nettogevinsten ved å flytte er negativ, også i perioder med arbeidsledighet.

På den andre siden har vi de som ønsker å migrere, men som ikke gjør det.

Et av de ironiske aspektene ved globaliseringsprosesser er ifølge King (2012) at mens varer, kapital, kunnskap, media osv. i stor grad flyter fritt over landegrenser, gjelder ikke det samme for menneskene som produserer alt dette. King påpeker at det er vanskeligere å forflytte seg i dag enn det var for 100 år siden. «Migrasjon for noen, men ikke for alle», skriver han, og påpeker at migrasjon er en reell mulighet for europeere og nordamerikanere, og for mennesker med betydelige økonomiske ressurser eller spesifikke kvalifikasjoner. Men for mennesker fra utviklingsland i Afrika, Sør-Amerika og deler av Asia fremstår migrasjon som et alternativ kun for en svært begrenset del av befolkningen. Den norske samfunnsgeografen og migrasjonsforskeren Jørgen Carling (2002) bruker uttrykket «the age of involuntary immobility» (med referanse til Castles og kolleger) for å illustrere at migrasjon er noe mange ønsker, men ikke er i stand til å realisere.

At bare litt over 3 % av verdens befolkning er migranter, betyr ikke at migrasjon ikke er et betydelig fenomen. Bak tallet 244 millioner finnes det like mange unike migrasjonshistorier. Migrasjon påvirker utvilsomt migrantenes liv, men også livene til migrantenes familier og venner i hjemlandet – altså ikke-migranter. Migrasjon påvirker både de samfunnene som migranter bosetter seg i, og de samfunnene som migranter har reist fra. Denne boken tar sikte på å gi en vitenskapelig innføring i nettopp slike temaer, i den hensikt å gi et mer nyansert bilde av migrasjon som fenomen, og det er også en viktig intensjon å se norske forhold som en del av det store bildet.

Migrasjon fra et faglig perspektiv Migrasjon har blitt beskrevet og analysert av ulike samfunnsvitere siden slutten av 1800-tallet. I 1885 publiserte den tysk-britiske geografen Ravenstein sine Laws of migration (se kapittel 3). På begynnelsen av 1900-tallet førte masseinnvandrin-

14

internasjonal migrasjon

gen til USA til at det spesielt ved universitetet i Chicago vokste frem en interesse for å utvikle både teori og metode for å kunne studere innvandringsfeltet. Fra 1890 til 1930 økte antall innbyggere i Chicago fra 1 til 3 millioner, og det var spesielt denne urbane utviklingen, der ulike etniske grupper sameksisterte, samtidig som de bodde i ulike bydeler, som interesserte akademikerne ved universitetet i Chicago. Til byen kom det amerikanere fra Midtvesten, men det kom også et betydelig antall innvandrere fra land som Tyskland, Irland, Italia og Polen, samt fra de skandinaviske landene. I 1900 var halvparten av Chicagos innbyggere født utenfor Amerika. Det ble utgitt en rekke verk med fokus på bosettingsmønstre og etablering av grupperinger med samme landbakgrunn, og teoretiske arbeider om assimileringsprosesser (se kapittel 4). Fagmiljøet i Chicago fikk etter hvert navnet Chicagoskolen. Det mest kjente verket fra Chicagoskolen er sannsynligvis Thomas og Znanieckis The Polish Peasant in Europe and America, bestående av fem bind, som ble publisert i perioden 1918–1920. Chicagoskolen er først og fremst en sosiologisk skole, selv om også andre fagdisipliner hadde innflytelse (antropologi, statsvitenskap, psykologi mfl.) Ifølge Fuglerud representerte The Polish Peasant «en milepæl i amerikansk sosiologi» (Fuglerud, 2017, s. 67).

Thomas ble da også professor ved USAs aller første sosiologiske institutt. Chicagoskolen har med andre ord spilt en sentral rolle både innenfor sosiologifaget og migrasjonsforskningen, og mange av de faglige synspunktene og metodiske tilnærmingene som ble utviklet der, er fortsatt relevante. Kvalitativt empirisk feltarbeid (blant annet med fokus på innvandreres individuelle livshistorier) kjennetegnet for eksempel Chicagoskolen. De ansatte ved universitetet i Chicago dominerte den amerikanske sosiologien og innvandringsforskningen frem mot slutten av 1930-årene. I tiårene som fulgte, kom andre amerikanske universiteter på banen, og forskningen ble også mer kvantitativt orientert.

I Europa var det betydelig senere at innvandring ble et sentralt forskningsfelt.

Først i 1970-årene fikk tematikken et visst fotfeste. På dette tidspunktet hadde mange fagmiljøer i Europa fått kjennskap til Chicagoskolen, men man var fortsatt usikker på om teoriene og metodene lot seg overføre til en europeisk kontekst (Rea & Tripier, 2003). Mens Chicagoskolen fokuserte på etableringen av og samhandlingen mellom ulike grupper med ulik bakgrunn, og hvordan disse skaper sosiale strukturer (aktørperspektivet), vokste det i europeiske fagmiljøer etter hvert frem et fokus på statens rolle (strukturperspektivet). Når det for eksempel reiste migranter fra tidligere franske kolonier, ble samhandlingen mellom

innledning 15

disse og øvrige medlemmer av det franske samfunnet omtalt som postkoloniale relasjoner. Chicagoskolen inkluderte ikke strukturelle perspektiver som USAs migrasjonspolitikk i sine arbeider.

I Norge er de første bidragene innenfor migrasjonsforskningen orientert mot den norske utvandringen, fortrinnsvis til USA. Her spilte historikeren og migrasjonsforskeren Ingrid Semmingsen en sentral rolle. Hennes første faglige artikkel sto på trykk allerede i 1938 i Historisk tidsskrift og hadde tittelen «Utvandringen til Amerika 1866–1873». Semmingsen tok senere doktorgrad på temaet. Hun ble også Norges første kvinnelige professor i historie.

Det var først i begynnelsen av 1970-årene at man i Norge begynte å interessere seg for innvandring som forskningstema. Dette sammenfaller med ankomsten av pakistanske innvandrere i Norge på dette tidspunktet. I sin gjennomgang av norsk migrasjonsforskning skriver Arnfinn Midtbøen (2017) om hvordan dette gikk til: Aud Korbøl forteller at hun en dag i 1970, som fersk magister i sosiologi, fikk en lapp i posten hvor hun ble bedt om å ta kontakt med Erik Rinde. Rinde var på den tiden styreformann og direktør ved Institutt for samfunnsforskning (isf), og han spurte Korbøl om hun kunne tenke seg en arbeidsplass på isf og å søke om stipend fra Norges allmennvitenskapelige forskningsråd. Hun fikk tjue minutter på seg, skrev en søknad på 25 linjer – og så var det gjort: Korbøl begynte å forske på de såkalte ‘fremmedarbeiderne’ som så smått hadde begynt å komme til Norge.

(Midtbøen, 2017, s. 132)

Korbøls arbeid resulterte i et verk på 500 sider, men det ble aldri publisert. I 1980årene vokste feltet gradvis, og det ble fokusert på temaer som innvandreres bo- og arbeidsforhold. Forskerne var ofte venstreradikale, kritiske til myndighetenes innvandringspolitikk og bekymret for innvandrernes bo- og arbeidssituasjon (Midtbøen, 2017). I 1990-årene fikk vi «skyttergravene i norsk migrasjonsforskning» (Mitdbøen, 2017, s. 135), bestående av to grupperinger med forskere, der den ene bar preg av en mer positiv innvandringsdiskurs enn den andre.

Rasisme, multikulturalisme og integrasjonspolitikk var sentrale temaer i denne perioden. Etter år 2000 ble migrasjonsforskningen i større grad institusjonalisert i Norge, med etableringen av forskningsinstitutt som NOVA, ISF og Fafo i Oslo,

16

internasjonal migrasjon

og IMER-miljøet i Bergen (IMER står for Internasjonal migrasjon og etniske relasjoner). Med sitt fokus på oppdragsforskning arbeidet instituttsektoren i Oslo i stor grad med temaer som bevilgende myndigheter anså som sentrale, og slik hadde de også større innflytelse på politikkutviklingen (på «godt og vondt», som Midtbøen skriver).

Etter 2000 ble innvandreres sysselsetting, etnisk segregering og kjønnskonservative holdninger viktige forskningstemaer. Migrasjon og velferd vokste også frem som et sentralt tema, med sosiolog Grete Brochmann i spissen. Parallelt har også andre perspektiver enn det velferdsorienterte preget forskningen, som innvandreres bånd til hjemlandet – det vil si det transnasjonale perspektivet (se kapittel 4). Dette får også norske samfunnsgeografer på banen i en forskningstradisjon som i Norge har vært dominert av sosiologer og antropologer.

Fra 2010 identifiserer Midtbøen et nytt skifte: «innvandring blir mainstream» (s. 143). Økt arbeidsinnvandring fra Øst-Europa, vekst i høyrepopulistiske partier, problemstillinger relatert til barn av innvandrere og den såkalte flyktningkrisen i 2015 er noen eksempler på utviklingstendenser som gjør at migrasjon fremstår som et høyaktuelt tema for et bredt spekter av fagfelt. Både sosiologer, geografer, økonomer, sosialantropologer, statsvitere, historikere, demografer, jurister, medievitere og fagpersoner fra en rekke andre disipliner deltar i dag i den etter hvert særdeles brede produksjonen av migrasjonsforskning både internasjonalt og i Norge. En svakhet ved denne produksjonen er at hver disiplin har sin egen «akademiske habitus», som King (2012) påpeker (med referanse til Bourdieu). Det vil si at hver disiplin har sine egne forskningstemaer, forskningsspørsmål og forskningsmetoder. Flere sentrale migrasjonsforskere argumenterer imidlertid for at en tverrfaglig tilnærming til migrasjon er nødvendig, fordi migrasjon er et så komplekst fenomen. Ifølge den spanske sosiologen Joaquín Arango (2008, i King, 2012) vil ikke én fagdisiplin alene kunne fange opp denne kompleksiteten. I denne boken vil vi derfor trekke inn ulike fagdisipliner både i presentasjonen av teori og i tematiske perspektiver. En annen svakhet ved feltet er at man ofte tilnærmer seg utvandring og innvandring som separate tema.

Migrasjon er et begrep som omfatter både utvandring og innvandring. Denne boken argumenterer for en helhetlig tilnærming til migrasjon som inkluderer både stedet man drar fra og stedet man drar til (og noen ganger også steder man drar gjennom).

innledning 17

Bokens oppbygning Denne boken har to deler. Den første delen formidler noen overordnede perspektiver på migrasjon. I kapittel 1 presenteres begreper som er sentrale innen migrasjonsfeltet, som migrasjon, migrant, senderland, mottakerland og transittland. Videre gir kapitlet en oversikt over ulike kategorier migranter, som flyktninger, arbeidsinnvandrere, familieinnvandrere, studentinnvandrere og irregulære migranter. Det understrekes at disse kategoriene er et resultat av migrasjonspolitiske føringer, og er som sådan sosiale konstruksjoner. Kapittel 2 gir en kort oversikt over migrasjon i et historisk perspektiv, før vi omtaler de viktigste migrasjonsstrømmene og globale tendensene i dag. Kapitlets andre del beskriver dagens norske migrasjonslandskap. Kapittel 3 gir en oversikt over migrasjonsteori. Vi vil her gå systematisk gjennom de mest sentrale teoretiske modellene som forklarer hvorfor mennesker migrerer. Kapittel 4 er viet det transnasjonale perspektivet på migrasjon. Her vil vi se på hvordan mennesker kan ha tilhørighet til flere nasjonale kontekster via transnasjonale praksiser, og hvordan slike praksiser kan påvirke integreringsprosesser. Vi vil også ta for oss begrep som diaspora og mobilitet. Kapittel 5 presenterer de ulike formene for migrasjon. Migrasjon er mer enn en lineær prosess fra land A til land B, hvis mål er bosetting (og integrering) i land B. Midlertidig migrasjon, sirkulær migrasjon, transittmigrasjon og returmigrasjon er sentrale begrep her. Vi vil se at ulike former for migrasjon både kan være et resultat av individuelle valg og av migrasjonspolitiske føringer.

De fire neste kapitlene utgjør bokens andre del, og her vil vi bevege oss over på tema som ikke er spesifikke for migrasjonsfeltet, men som vi nærmer oss med et migrasjonsperspektiv. I kapittel 6 tar vi for oss temaene kjønn og familie. Vi vil blant annet se hvordan mange familier lever i ulike geografiske kontekster som et resultat av migrasjon, og hvordan dette kan utfordre eksisterende kjønnsnormer. Kapittel 7 omhandler sammenhengen mellom migrasjon, utdanning og sosial mobilitet. Mange migranter har spesifikke kvalifikasjoner og erfaringer, men opplever å miste posisjon på den sosiale rangstigen. For migranter med lite eller ingen utdanning kan det å skaffe seg utdanning og kvalifisering være av betydning med tanke på selvstendiggjøring og tilpasning i et nytt land.

I kapitlets siste del vil vi se hvordan barn av innvandrere gjør det på den sosiale rangstigen. Kapittel 8 handler om migrasjon og helse, der vi blant annet ser på

18

innledning

konsekvensene av en betydelig migrasjon av helsepersonell. En rekke land klarer ikke i dag å utdanne nok helsearbeidere, noe som gjør etterspørselen etter denne arbeidskraften stor internasjonalt. Samtidig kan helsearbeidernes hjemland selv ha behov for deres kompetanse. Et annet sentralt spørsmål i kapitlet er hvordan en migrasjonsprosess kan påvirke migranters helse. I kapittel 9 spør vi om migrasjon kan bidra til utvikling, og i hvilke tilfeller dette kan skje. Mer konkret vil vi se på migranters pengeoverføringer, men også på politiseringen av forholdet mellom migrasjon og utvikling.

del 1

Teoretiske og kontekstuelle perspektiver

Kapittel 1

Sentrale begrep og kategorier I dette kapitlet vil vi presentere sentrale begrep innen migrasjonsfeltet. Vi vil først drøfte hva migrasjon er og hvem som kan defineres som migranter. Vi vil deretter se på begrepene mottakerland, senderland og transittland. I kapitlets andre del tar vi for oss ulike kategorier migranter, som flyktninger og asylsøkere, arbeidsmigranter, familiemigranter, studentmigranter og irregulære migranter.

Kategoriseringen av migranter er en sosial konstruksjon som påvirkes av migrasjonspolitiske føringer. Ulike nasjonale kontekster gir ulike føringer, og samme migrant kan derfor ha ulik status i ulike land. En migrant kan også gå fra én kategori til en annen. Kapitlet kan leses som en introduksjon til grunnleggende begrep innen migrasjonsfeltet, og det presenterer noen metodiske utfordringer samt faglige og juridiske diskusjoner relatert til begrepsbruken.

Hva er migrasjon, og hvem er migranter?

Migrasjon Migrasjon kan kort defineres som «bytte av bosted» (Carling, 2017a, s. 261). Et slikt bytte kan foregå innenfor et og samme land, eller fra et land til et annet.

Flytter man til et annet sted i eget land, kalles det intern migrasjon. Flytter man ut av landet man er født i, kalles det internasjonal migrasjon. Vi kan derfor definere intern migrasjon som geografisk mobilitet innenfor en og samme nasjonalstat, mens internasjonal migrasjon kan defineres som geografisk mobilitet på tvers av landegrenser. På verdensbasis finnes det flere interne migranter enn internasjonale migranter. Ofte studeres disse to formene for migrasjon hver for seg,

22

internasjonal migrasjon

men i et migrasjonsanalytisk perspektiv kan det være interessant å inkludere både intern og internasjonal migrasjon.

Intern migrasjon fører ofte til internasjonal migrasjon (King mfl., 2008).

Noen flytter for eksempel fra landsbygda til en større by, for så å dra til et annet land. Omvendt kan også internasjonal migrasjon føre til intern migrasjon.

For eksempel kan en person fra landsbygda i Marokko flytte til Spania, for så å returnere til Marokko. Da har migranten spart seg opp penger og kjøper bolig i en av landets større kystbyer. Han flytter dit og tar med seg familien. Intern og internasjonal migrasjon kan slik gjensidig påvirke hverandre. I denne boken skal vi hovedsakelig konsentrere oss om internasjonal migrasjon.

Migrasjon kan være både utvandring (migrasjon fra et land) og innvandring (migrasjon til et land). Et lands nettoinnvandring er innvandring minus utvandring. Nettoinnvandringen kan være positiv (flere flytter inn enn ut) eller negativ (flere flytter ut enn inn).

Migrant Om vi definerer internasjonal migrasjon som geografisk mobilitet på tvers av landegrenser, vil en migrant følgelig kunne defineres som et individ som har forlatt sitt hjemland for å bosette seg i et annet land. Fra hjemlandets perspektiv snakker vi om en utvandrer. For landet migranten bosetter seg i, snakker vi om en innvandrer. Begrepet vi bruker, sier noe om hvilket perspektiv vi tar som utgangspunkt. Snakker vi om innvandrere i Norge og deres møte med det norske samfunnet, eller snakker vi om utvandrere fra Mexico og hvordan deres utvandring påvirker gjenværende familiemedlemmer? Alle migranter er både utvandrere og innvandrere, og migrantbegrepet inkluderer begge perspektivene.

Den ovennevnte definisjonen av hvem som er migranter er forholdsvis enkel, og det er denne definisjonen som ligger til grunn i denne boken, men det er viktig å understreke at ulike land og ulike aktører kan operere med andre definisjoner. Mens vi her vil bruke migrantbegrepet som et paraplybegrep for ulike kategorier migranter (som flyktninger, asylsøkere, arbeidsinnvandrere, familieinnvandrere, internasjonale studenter og irregulære migranter), skiller andre mellom for eksempel migranter og flyktninger. FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR, mener for eksempel at «flyktninger ikke er migranter».

UNHCRs hovedargument er at flyktninger har andre behov (internasjonal

Kapittel 1: sentrale begrep og Kategorier 23

beskyttelse) enn migranter. Denne tilnærmingen er basert på en forståelse av migrasjon som enten tvungen (flyktninger) eller frivillig (migranter). Denne forståelsen av migrasjon er blitt kritisert av flere forskere de siste tiårene (Carling, 2017b). For det første er migrasjon ofte resultatet av en kombinasjon av begrensninger og muligheter, og det er dermed ikke enkelt å skille mellom frivillighet og tvang. Videre kan migranter som ikke er flyktninger i henhold til Flyktningkonvensjonen, like fullt ha spesifikke behov, noe vi kommer tilbake til senere i kapitlet. Det gjelder for eksempel ofre for menneskehandel og irregulære migranter. Carling (2017b) påpeker at migrantbegrepet åpner opp for en forståelse av at alle mennesker som er geografisk mobile, kan ha behov for beskyttelse.

Videre poengterer han at vi ved å bruke begrepet migrant understreker at disse menneskene har til felles at de er mobile, men utover det er alle unike. Mens FNs høykommissær for flyktninger bruker en todelt definisjon, bruker aktører som FN og Internasjonal organisasjon for migrasjon (IOM) migrantbegrepet som et paraplybegrep. Det samme gjelder mange migrasjonsforskere. Media på sin side bruker mange ulike kombinasjoner. Nyhetskanalen Al Jazeera gikk høsten 2015 ut og sa at de ikke lenger ville bruke begrepet migrant i omtalen av mennesker på flukt over Middelhavet, fordi det er et negativt ladet begrep som dehumaniserer, skaper avstand og likegyldighet til menneskene det gjelder.

Kanalens grep ble hyllet i sosiale medier. Samtidig kan man spørre om det da bare er flyktninger man skal ha medlidenhet med, og ikke migranter (Carling, 2017b). Andre medier bruker todelingen «flyktninger og migranter», sannsynligvis for ikke å «tråkke feil». Ifølge Carling er «flyktninger og andre migranter» et mer inkluderende begrepsvalg.

Ulike land har også ulike definisjoner av hvem som er migranter og ikke.

Det gir noen metodiske utfordringer når man skal tallfeste og sammenligne migrasjon på tvers av land. Noen land har statsborgerskap som utgangspunkt i sin definisjon. Det vil si at en person som er født i land A, regnes som migrant i land B. Hvis personen får statsborgerskap i land B, regnes ikke personen som migrant lenger. Andre land har fødeland som utgangspunkt i sin definisjon, og da ville den nevnte personen fortsatt vært inkludert i migrantstatistikken. Mange land inkluderer dessuten også barn født av innvandrerforeldre (ofte kalt andregenerasjons innvandrere) i sin statistikk, selv om disse aldri har migrert selv.

I Norge opererer Statistisk sentralbyrå (SSB) med to kategorier: «innvandrere» og «norskfødte med innvandrerforeldre». Ofte blir disse slått sammen til «inn-

24

internasjonal migrasjon

vandrere og norskfødte med innvandrerforeldre», og ikke-migranter inkluderes slik i statistikken. FNs tall gir oss kanskje det beste estimatet for antall migranter på verdensbasis (King, 2012). Slike tall gir likevel ikke et 100 % korrekt bilde av hvor mange mennesker i verden som faktisk er migranter.

Senderland, mottakerland og transittland Det landet en migrant kommer fra, kalles ofte senderland, mens land som mottar migranter, ofte kalles mottakerland. Andre begrep som brukes, er hjemland og vertsland. Alle disse begrepene har sine svakheter. Begrepene «senderland» og «mottakerland» kan gi inntrykk av at «det er landene, snarere enn menneskene, som er aktørene» (Carling, 2017a, s. 262). «Hjemland» kan være problematisk fordi det ikke gir rom for at individer selv kan avgjøre hvilket land de definerer som «hjemme». «Vertsland» gir inntrykk av at de som bosetter seg i et land, bare er (midlertidige) gjester, noe som kan hemme gode integreringsprosesser. Ifølge Carling kan landet som migranter flytter fra, best omtales som deres opprinnelsesland: «Det bygger på at det er der de har sin opprinnelse, men åpner for ulike former for følelsesmessig og politisk tilknytning.» Han mener det er vanskelig å finne et godt begrep for det andre landet, «men ofte vil det være riktig med bosettingsland» (Carling, 2017a, s. 262 f.). Fordi de er så umiddelbart forståelige, vil vi i denne boken likevel bruke senderland og mottakerland i en rekke sammenhenger, og i noen grad veksle mellom de andre begrepene.

Transittland refererer til land der migranter oppholder seg i kortere eller lengre perioder i påvente av å komme seg videre. Det kan være mange grunner til at migranter på et tidspunkt befinner seg i transitt. For noen kan transittperioden kun være på et par timer, for eksempel i forbindelse med en mellomlanding på en flyplass. Noen land krever transittvisum for slike mellomlandinger. Slike visum skal hindre at potensielle avhoppere blir værende i landet de egentlig kun skal reise gjennom. Hvorvidt et transittvisum er nødvendig, vil variere fra land til land. Den reisendes statsborgerskap vil også spille inn på hvorvidt et transittvisum er nødvendig eller ikke.

For andre kan transittperioden vare i dager, uker, måneder eller år. Det er ofte tilfellet for migranter som reiser uten gyldige reisedokumenter. Strenge grensekontroller eller mangel på økonomiske ressurser kan være årsaker til at man ikke kommer seg videre. Et eksempel på et transittland er Tyrkia, der

Kapittel 1: sentrale begrep og Kategorier 25

migranter oppholder seg i påvente av å komme seg til Europa. Et annet eksempel er Marokko, som i mange år har fungert som transittland for afrikanske migranter som ønsker å ta seg til Europa via Spania. I et migrasjonsperspektiv er Tyrkia og Marokko interessante land fordi de er både senderland, mottakerland og transittland. Marokkanske migranter har i flere tiår reist til land som Belgia, Frankrike og Spania. Samtidig drar europeere (f.eks. pensjonister) og migranter fra andre afrikanske land (studenter, arbeidsinnvandrere, asylsøkere) til Marokko (Jonsson, 2009). For noen vil det som i utgangspunktet var et transittland, bli et mottakerland. Hvilke land som er typiske senderland, transittland og mottakerland, eller en kombinasjon av disse, varierer over tid. Vi vil komme tilbake til transittmigrasjon i kapittel 5.

Ulike kategorier migranter Migranter er geografisk mobile av ulike årsaker. Når vi kategoriserer migranter, vil det som antas å være (hoved)årsaken til migrasjonen, være grunnlaget for klassifiseringen. Slik snakker vi om flyktninger (flukt som grunnlag for migrasjonen), arbeidsmigranter (arbeid som årsak), familiemigranter (familie som årsak) og studentmigranter (utdanning som årsak). Disse fire kategoriene kan danne grunnlag for et formelt opphold, det vil si at de også er juridiske kategorier. I Norge kan man søke om opphold på bakgrunn av flukt, arbeid, familie og utdanning. Disse fire kategoriene gjenspeiles i norsk innvandringsstatistikk. Det finnes også andre oppholdsgrunnlag, men disse er de fire viktigste både globalt og nasjonalt, og det er disse vi vil konsentrere oss om her.

Flyktninger og asylsøkere I henhold til FNs flyktningkonvensjon er en flyktning en person som har flyktet fra sitt hjemland, og som med rette frykter forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en bestemt sosial gruppe. Å flykte «fra sitt hjemland» betyr at en flyktning må ha krysset en internasjonal landegrense for at reglene i FNs flyktningkonvensjon skal gjelde. Mennesker som flykter i sitt eget land, altså internt fordrevne personer (internally displaced people, ofte kalt IDPs på engelsk), regnes ikke som flyktninger. Likevel er det slik at de fleste som er på flukt i dag, er på flukt i sitt eget hjemland.

fenomen og fagfelt. Den retter seg mot studenter og andre som ønsker å tilegne seg grunnleggende kunnskap om sentrale tendenser, begrep, teorier, tematikker og problemstillinger

GUNHILD ODDEN

Denne boken gir en innføring i internasjonal migrasjon som

innenfor migrasjonsfeltet.

Boken har en transnasjonal tilnærming til migrasjon, der også migranters bånd til opprinnelseslandet vektlegges. Boken gir innsikt i ulike former for migrasjon, som sirkulær migrasjon, transittmigrasjon og returmigrasjon. Disse perspektivene er lite synlige i andre lærebøker. Noen av temaområdene som utforskes i et migrasjonsperspektiv er familie, kjønn, utdanning, sosial mobilitet, helse og utvikling.

Boken presenterer både internasjonal og nasjonal forskning på feltet og passer som pensumbok for ulike samfunnsviten-

ISBN 978-82-450-1956-8

,!7II2E5-abjfgi!

INTERNASJONAL MIGRASJON

skapelige emner, helsefag og sosialfag.

GUNHILD ODDEN

INTERNASJONAL MIGRASJON EN S AMFUNNSVITENSKAPELIG INNFØRING

GUNHILD ODDEN er seniorforsker og leder ved Senter for interkulturell kommunikasjon i Stavanger ved VID vitenskapelige høgskole. Hun har sin PhD-utdanning i sosiologi fra Université de Poitiers i Frankrike. Hennes forsknings- og undervisningsaktivitet omhandler migrasjon og mangfold.