Inkludering i praksis (9788245040951) by Fagbokforlaget

Forfatteren henter eksempel og fortellinger fra et Udirprosjekt der hele laget rundt barna skal bidra til at den spesialpedagogiske hjelpen er skreddersydd for enkeltbarn, og der intensjonen er å styrke det allmennpedagogiske tilbudet til alle barn.

Anne Beate Reinertsen er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Østfold, fakultet for lærerutdanninger og språk, institutt for pedagogikk, IKT og læring.

ISBN 978-82-450-4095-1

Barnet som måleindikator for kvalitet

I boken legges det vekt på hvordan det kan skapes et inkluderende miljø i barnehagen. Forfatteren tar utgangspunkt i et språkmaterielt, organisk perspektiv hvor innhold oppstår i de sammenhengene, i de rommene og gjennom de kroppene som er i øyeblikkene. Hvert begrep er samtidig handlende og metodologisk. Bevisste og ubevisste faktorer spiller med. Språket kan bli vår «nye» kvalitet og pedagogikk, men da kreves det at vi tar inn over oss at det er i stadig bevegelse, og at vi alltid er underveis i det.

Inkludering i praksis

Skillene mellom spesialpedagogikk og allmennpedagogikk er kunstige, og gjennom konkrete eksempler og erfaringer fra praksis viser forfatteren hvordan man kan redusere disse skillene. Ifølge forfatteren er det viktig at alle rundt barnet opparbeider en varhet som er affektivt fundert. Enkeltbarnets fremgang og trivsel er en indikasjon på om arbeidet lykkes. Inkludering må kjennes og er ikke primært et tiltak.

Anne B. Reinertsen

Bokens tema er inkludering i spenningsfeltet mellom spesialpedagogikk og allmennpedagogikk.

Inkludering i praksis Barnet som måleindikator for kvalitet Anne B. Reinertsen

_INKLUDERING I PRAKSIS.indb 2

06.11.2023 11:57:45

Anne B. Reinertsen

Inkludering i praksis Barnet som måleindikator for kvalitet

_INKLUDERING I PRAKSIS.indb 3

06.11.2023 11:57:45

Copyright © 2023 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2023 / 1. opplag 2023 ISBN: 978-82-450-4095-1 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsillustrasjon: © Soap Dish / Shutterstock Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor. Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

_INKLUDERING I PRAKSIS.indb 4

06.11.2023 11:57:45

Ressursbarnehagene i Rælingen kommune: Christine Finnemyhr Sommerstedt Marit Hareide Liv Solveig Hellum-Reppen Anine Moen Holmen

_INKLUDERING I PRAKSIS.indb 5

06.11.2023 11:57:45

_INKLUDERING I PRAKSIS.indb 6

06.11.2023 11:57:45

Innhold

Introduksjon ......................................................................................... Språk og materialitet ................................................................................ Teoretisk rammeverk og postkvalitative forskningsperspektiver.......................... Forskjell er den eneste likhet ...................................................................... Det muliggjørende mindre for inkludering..................................................... Stedet og de ulike kapitlene .......................................................................

9 11 13 16 18 22

Kapittel 1

Tillitsreform gjennom tilskuddsordninger og kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksiser .......................................... Noe av det vi tenker med ........................................................................... Fra Babels til Abels tårn og et nytt pedagogisk og politisk endringsfelt ................. Det mindre og spørsmålene, men ingen enten–eller ........................................ Affektivt kompetanseløft og lidenskapelig kompetanseforskning ........................ Kompleksitet som konstant forskjell i konstante iterasjoner, aldri det samme ......... Litt mer om motstand og tillit, motstand i tillit................................................. Overskridelser og mulighetspedagogikker ....................................................

27 28 31 33 38 39 40 41

Kapittel 2

Inkludering og barnets medvirkning – et samfunns ideal og intenderte, ønskede, politikker ................................................................................ Gode ønsker og rettigheter ........................................................................ Kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksiser ...................... Spenninger mellom det generelle og det spesielle, det systemiske og det individuelle ............................................................................................ Tillitsreform i offentlig sektor og tillit som metodologi for å ﬁlosofere fram handlingsrom fra et kvalitativt annet sted ...................................................... Utdanningsstyring ...................................................................................

_INKLUDERING I PRAKSIS.indb 7

47 48 50 54 58 60

06.11.2023 11:57:45

inkludering i praksis

Å tenke tillit med det som omgir begrepet ..................................................... Språkets materialitet og tillit som metode......................................................

64 66

Kapittel 3

En mindre offentlig politikk for inkludering, språkets gjenfødelse og minoritær aktivisme i prosess ............................................................. Ordene og det mindre .............................................................................. Evig umiddelbarhet: begrepets pedagogikk, hendelsenes språk og eneste ideal for inkludering ........................................................................................ Geoﬁlosoﬁ, vitenskapsteori og/som livsvitenskap............................................ Affektiv kompetanseforskning og inkluderende reform- og forskningsdesign hvor historiene får økt betydning ................................................................ Ordene og det mindre igjen .......................................................................

71 71 73 78 86 91

Kapittel 4

Tillit som metode i kompetanseløftet for mer inkluderende praksiser........... Inkludering er ikke et tiltak eller en intervensjon ............................................. Muliggjørende posisjonering i åpenhet......................................................... Konstituering av subjektivitet og pedagogikker for umiddelbarhet og agens ......... Motstandsspel i Abels tårn .........................................................................

95 95 101 105 109

Kapittel 5

Pedagogisk innovasjon og framsyn i kompetanseløft og reform .................. 111 Innovasjon som den nye konstante .............................................................. 112 Pedagogisk vevstue som et tenkerom for en framtid som kan styre nåtiden ........... 117 Tilsynslaboratorier for og med Möbius for kompetanseløft og inkludering, for veving og kvalitet ................................................................................ 121 Ordliste med utdypninger ...................................................................... 127 Referanser ............................................................................................ 133

_INKLUDERING I PRAKSIS.indb 8

06.11.2023 11:57:45

Introduksjon

Følgende er en sammenfatning av bokas innhold og hensikt: Bakgrunnen og behovet for en mindre offentlig politikk for inkludering i samfunnet generelt, i skole og barnehage spesielt. Mindre i betydningen av å være oppmerksom på det som skjer mellom de overordnede ideelle politiske majoritetsperspektivene og øyeblikkenes – det mindres – betydning for inkludering. Det mindre som kan gå under radaren, og som vi ikke vanligvis har oppmerksomheten rettet mot, og som kommer i tillegg til majoritetspedagogikken og -politikken. Ikke som motsetninger i enten–eller-perspektiver, ingen nye dikotomiske framstillinger av majoritet/minoritet, men som multipliserende evighetsøyeblikk hvor nye tanker og ting kan skje. Det innebærer evnen og forpliktelsen til å stille spørsmål ved og revidere målsettinger og ønsker som bestemmer de nåværende grensene for individuell og offentlig fornuft. Her innebærer det å stille spørsmål ved og revidere mål og ønsker for våre ideer, teorier, metoder, målsettinger og påfølgende politikker for inkludering og forskning på og forskning for inkludering. Videre, å sette spørsmålstegn ved seg selv og de forsknings- og profesjonsteoretiske perspektivene man eventuelt allerede har studert og fått opplæring i gjennom sin utdanning som for eksempel lærer. Vi som har skrevet denne boka håper gjennom dette å bidra med en åpen og konstant evaluerende ontologi. Ontologi er det filosofiske studiet av hva som mest grunnleggende finnes (Bøhn, 2020). Det dreier seg om hva vi bevisst eller ubevisst tenker om ting – og et normativt rammeverk for å beskrive og evaluere inkluderingsøyeblikk. Beskrive og evaluere koplinger mellom kropper og verden i et øyeblikk, og hvor øyeblikkene slipper inn nye forståelser av inkludering. Politikk til syvende og sist i betydningen av livsevne og pedagogikk som livsvitenskap. Det er øyeblikk hvor vi endres sammen. Det er

_INKLUDERING I PRAKSIS.indb 9

06.11.2023 11:57:45

inkludering i praksis

øyeblikk hvor barnet/eleven alltid er med, og hvor barnets tilstedeværelse kan kjennes. I evaluerende ontologier er det barnets tilstedeværelse som utgjør den indikatoren for kvalitet som kan fortelle oss noe om inkludering. Dette må å ikke forveksles med det OECD skriver fram om barnet som måleindikator for kvalitet, med referanse til barns utviklingsnivå (i språk, tidlig tallforståelse og sosial kompetanse), som blir sett på som indikator for prosess- og strukturkvalitet i barnehager i ulike land (Kunnskapsdepartementet, 2015; OECD, 2020). Det er imidlertid ikke denne bokas intensjon verken å bekrefte eller avkrefte slike forståelser av kvalitet, bekrefte eller avkrefte OECDs «objektive» standarder for kvalitet i utdanning og inkludering, men å stille spørsmål til det som skjer i mellomrommene, mellom majoritetsperspektiver og det mindre, det objektive og subjektive, det store og det lille, og hvor det store har tendens til å underminere betydningen av det lille, det mindre, men som er det som skaper oss sammen. Det mindre muliggjør pluraliteter av meninger, sannferdigheter og forklaringer for inkludering, mens majoritetsperspektiver står for en sannhet for alle og fordrer kollektive løsninger som direkte eller indirekte innebærer individuell underkastelse. Mens det mindre virker åpnende for tanken, er majoritetsperspektiver forankret i definerte størrelser og kan på denne måten legge begrensninger på kvalitets- og inkluderingsarbeidet i barnehage og skole. Den primære oppgaven mellom – og det vi ønsker å bidra med i denne boka – er altså å trene fantasien gjennom kritiske møter som bidrar til å utvide tenke- og handlingsrom. Ikke gjennom enkle forklaringer eller lett tilgjengelige sannheter, men gjennom begreper og teorier som skaper muligheter for pluralitet i tanker om og handlinger for inkludering og kvalitet i barnehagen. Den overordnede problemstillingen er: Hvordan gjør vi inkludering i og gjennom politikk og påfølgende pedagogikker, i og gjennom forskning, i og gjennom språk? Teksten framhever betydningen av erfaring, skjønn, intuisjon og sunn fornuft. De tingene hører til i barnehagen (les også skolen) og forskning med det som foregår der. Likevel er vi i ferd med å utradere dem og redusere mennesket til målbare størrelser og regnskapstall, i verste fall en barnehage (og skole) der det ikke er plass til barnet. Ønsker vi egentlig det, og var det slik vi ville ha det?

_INKLUDERING I PRAKSIS.indb 10

06.11.2023 11:57:45

introduksjon

Språk og materialitet Boka er forankret i posthumanistiske1 og postkvalitative perspektiver. Posthumanisme er en ikke-dikotomisk tverrfaglig posisjon som dermed fastholder en mindre hierarkisk tilnærming til hvordan mangfoldige arter, kropper, økosystemer og teknologier står i relasjon til hverandre, relasjoner mellom mennesket og maskin/teknologi (språk), natur og kultur. Det innebærer et syn på språk som materielt. I et mer tradisjonelt konstruktivistisk (Alnes, 2021) perspektiv har språk en definerende, kategoriserende, klargjørende og diskursiv funksjon med ulike vitenskapsteoretiske variasjoner av fenomenologi (Netland, 2023) og hermeneutikk (Alnes, 2020) som resultat. Når språk er materielt, settes imidlertid hvert begrep og ord i bevegelse, og innholdet i dem oppstår eller emergerer in situ – i de sammenhengene og gjennom de kroppene som er i øyeblikkene. Posthumane perspektiver utvider da hva som er mulig, og åpner for å forstå inkludering og kvalitetsarbeid som konstant evaluerende og tilblivende kollektive språkmaterielle prosesser: Endring som immanente, konstante prosesser i evig umiddelbarhet og paradoksal kompleksitet. Dette får da også nødvendigvis konsekvenser for språket i boka. Hvis man ser for seg språket og begreper som redskaper for tanken, er det ikke likegyldig hvordan vi snakker eller skriver om inkludering og kvalitet. Enda viktigere er det å utvikle og se på språk som ikke bare utvider og muliggjør andre perspektiver, men som samtidig bekrefter nødvendigheten av, hvorfor og hvordan perspektivering er viktig i seg selv. Det innebærer å fortsette å tenke med majoritetsperspektivenes språklige perspektiver, men samtidig utvide med materielle perspektiver på språk for å se hva det kan gjøre for inkludering og kvalitet. Noe av bokas budskap er dermed at gjennom å benytte et posthumanistisk eller postkvalitativt begrepsapparat og forståelse av språk som materielt, vil man kunne forstå eller «se» inkludering og kvalitet på en annen måte enn det majoritetsperspektiver bidrar til. Vi snakker om en «mindre politikk og pedagogikk», og vi kommer tilbake til det senere i teksten. Men først, teksten i boka er altså postkvalitativ og en case eller en historie som i tråd med evaluerende ontologier overskrider normative kriterier. Det er

Forstavelsen post betyr «etter».

_INKLUDERING I PRAKSIS.indb 11

06.11.2023 11:57:45

inkludering i praksis

fordi den i tråd med en postkvalitativ tilnærming selv setter normen og er sin egen. Posthuman og postkvalitativ forskning viser da til tekster og forskning som går utover mer tradisjonelle kvantitative og kvalitative tekster, teorier og forskningsmetoder, og som vektlegger betydningen av å bidra til affektive pedagogiske systemer av menneskelighet og omsorg, og å skape rammeverk for å invitere inn historier i stedet for å destillere fram generaliseringer og overskrifter. Det gir tekster og genererer historier i samtidig innside- og utsideperspektiver og overskridelser som da søker å favne det virkelige livets dilemmaer, paradokser, motsigelser og kompleksitet. Språket i boka og bokas struktur vil derfor, som antydet over, for mange nok framstå som annerledes enn et mer tradisjonelt akademisk språk og vitenskapelig argumenterende framstillinger med vekt på forklaringer, årsaker og logikk. I denne boka heier vi nemlig på det upresise i ord og betydningen av intense erfaringer med det sublime og det subjektivt rasjonelle. Det sublime i språk, det sublime i inkludering. Upresist er bra, for det hindrer kunnskapstap og muliggjør mer om hva det vil si å være menneske, hva som gir oss verdi, og hva det innebærer å kontrollere egne handlinger og kunnskapsprosesser i fellesskapene vi tar del i. I tillegg til at vi har henvist til begreper som vi bruker i boka underveis og i fotnotene, har vi også laget en liste med forklaringer til noen av de nøkkelordene som utgjør et posthumant, nymaterielt, postkvalitativt, vitenskapelig perspektiv. Listen kan du lese og lese om igjen etter som du har behov for det. Den kan du eventuelt også bruke til å skrive eksempler eller historier fra dine egne praksiser. Listen er ikke alfabetisk, men mer intuitiv med tanke på å skrive fram historier i postperspektiver. Utvidelser fram mot evaluerende ontologier og affektive, materielle språkkulturer øker politisk og pedagogisk omfang, plikt og handlingsrom. Tankene og språket pakker ut og åpner muligheter for å utforske de hendelsene, stoppene, overgangene, intensitetene som oppstår, og som sanses og erfares som viktige. Det er hendelser i øyeblikk, evighetsøyeblikk uten tid i tid, og som derfor kun kommuniserer i den ene og samme hendelsen. Det setter begrepet inkludering i helt andre ansvars- tidsperspektiver og handlingsrom. Inkludering da ikke som et tiltak eller en intervensjon, men noe som gjelder alle alltid. Sentralt står altså ønsker om å utvide våre forståelsesrammer, utfordre gjeldende oppfatninger og skape åpninger mot utvidede menings- og betydningsfelt for pedagogikk og pedagogisk kvalitet for inkludering. Videre å vise hvordan majoritets- og

_INKLUDERING I PRAKSIS.indb 12

06.11.2023 11:57:45

introduksjon

minoritetspolitiske perspektiver endrer seg sammen. Gjennom det mindre får språk og politikk, gjennom avslag, nysgjerrighet og innovasjon (Foucault, 1988b), en ny funksjon som går fra å definere, strukturere og klargjøre til også å muliggjøre og å åpne opp nye handlingsrom. Navigasjonskapasiteten til en slik mindre politikk er mindre i sin natur, da den ikke skaper klare retninger å gå, men i stedet stimulerer mange åpnende øyeblikk for ulike pedagogiske muligheter, kunnskaper, kompetanser og kreativitet. Det er et syn på endring som noe som er konstant og komplekst eller sammensatt, ikke kun som resultat av majoritetspolitisk motivert pedagogikker, tiltak, tilrettelegginger, intervensjoner eller insitamenter, bevisste handlinger for å skape, lede eller styre fram mot en endring. Det er et syn på pedagogikk som mikropolitikk hvor inkludering og pedagogisk kvalitet står på spill i det som dukker opp (se begrepet emergens under) eller kommer til overflaten i hvert øyeblikk hvor lærer/elev/barn blir til, endres og lærer sammen.

Teoretisk rammeverk og postkvalitative forskningsperspektiver Boka skrives fram i endringsfeltet mellom spesialpedagogikk og allmennpedagogikk, hvor de ulike perspektivene skal finne sammen i et bredere inkluderende læringsperspektiv og felles anstrengelser for et godt læringsmiljø for inkludering, og er slik del i regjeringens satsing Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis (Utdanningsdirektoratet, 2022) (heretter kalt kompetanseløftet). Det teoretiske rammeverket for boka – og litteraturtips – er kontinental filosofi blant annet knyttet til Gilles Deleuze (1925–1995), Félix Guattari (1930–1992), Jacques Derrida (1930–2004), Michel Foucault (1926–1984) og andre som de har bidratt til og inspirert, blant annet Rosi Braidotti (1954–), Karen Barad (1956–), Brian Massumi (1956–), Eirin Manning (1969–), Marina Garcés (1973–) og Isabelle Stengers (1949–). I tillegg er de amerikanske filosofene Alfred North Whitehead (1861–1947) og John Dewey (1859–1952) med, for ikke å glemme alle de andre som de senere årene har vært med å utvikle nyempiristiske og postkvalitative perspektiver på utdanningsfeltet, politikk og pedagogikk både internasjonalt og nasjonalt. De blir nevnt etter hvert. Det gjelder også perspektiver hentet fra kunst, poesi og litteratur. Albert Camus’ (1913–1960) oppmoding om å skape farlig (Camus, 2018), opprinnelig framsatt

_INKLUDERING I PRAKSIS.indb 13

06.11.2023 11:57:45

inkludering i praksis

i 1957, gjelder i aller høyeste grad fremdeles. Til sammen både utfordrer og danner disse teoretikerne og perspektivene grunnlaget for en mindre pedagogikk i denne boka. For mange framstår tekstene som nokså utilgjengelige og at de unndrar seg forklaringer og å bli forklart. I et overskridende perspektiv er det på mange vis også hensikten, og de deler på denne måten tekstenes autoritet med leseren slik at leseren kan fortsette å skape, tenke, snakke eller som vist over, ontologisere videre selv. I begynnelsen av kapittel tre finnes likevel et eksempel på hvordan Deleuze og Guattari kan tenkes forklart. Det er eksempelet med Lily som navn, blomst og mamma. Les det nå før du går videre. Det som kjennetegner perspektivene – og som allerede nevnt over, er et syn på pedagogikk som politikk i et mikropolitisk perspektiv. Pedagogikk som er i konstant endring mellom majoritet- og minoritetsperspektiver. Det gjelder både allmennpedagogikk og spesialpedagogikk, som begge befinner seg i majoritet–minoritet-spenninger og samtidig spenninger mellom de to fagfeltene. Det gjelder spenninger i endringsfeltet mellom skole/barnehage og foreldre, administrasjon, ledelse og alle vi som gulver (Reinertsen, 2016) eller kryper rundt på det såkalte gulvet og altså gulver. Det er pedagogiske praksiser, kompetanse og praktisk kunnskap sett på som sammensatte og komplekse øyeblikkskompetanser. Videre, at komplekse praksiser trenger komplekse teorier og teorier om kompleksitet for å synliggjøres og få den anerkjennelsen og betydning den fortjener i de mellomrommene som eksisterer. Eller at øyeblikket skal få den anerkjennelsen og betydning det fortjener, og at subjektiviteter, romligheter og temporaliteter (sted og tid) da er kroppslig- eller legemliggjorte, situert og flytende (mer om dette i kapittel én). Det er et syn på pedagogikk som politikk, og som slik utvikles med tanke på perspektiverende etos for å sikre pedagogisk relevans for inkludering. Etos i betydningen å bekrefte mottakerens (elevens/barnets) begjær som livsevne, livskraft, tilblivelser (og læring) i sanselighet (se mer om begjær under). En mindre politikk og pedagogikker som leverer berikende og multi- eller flerdimensjonale epistemologiske (læringsteoretiske) og normative beretninger (historier) om inkludering, fordi de ikke begrenser seg til majoritetsdiskursene om politikk og pedagogikk. De er altså mindre i den forstand at de bidrar til at vi ikke bare ser og forholder oss til de vante perspektivene, men til det som finnes mellom dem og barnet. Og som muliggjøres gjennom stadig å styrke betydningen av de proleptiske (forventningsmessige), ikke-reduserbare flertallslogikkene (begrepet

_INKLUDERING I PRAKSIS.indb 14

06.11.2023 11:57:45

introduksjon

logikk alltid i flertall) som en mindre politikk og mindre pedagogikker produserer. Prolepsis, eller framsyn om du vil, fokusert på barn og læreres felles fantasi og tilgang til et affektivt språk som et muliggjørende verktøy for å forestille seg, vedta, lede og veve inkluderende pedagogikker sammen. Affektive faktorer kommer altså i tillegg til kognitive og sosiale faktorer og dimensjoner i pedagogiske sammenhenger og relasjoner. Det er i et slikt lys at en mindre politikk for inkludering skrives fram i denne boka: Betydningen av og relevansen i hvert pedagogisk øyeblikk. En mindre politikk handler ikke om å redusere politikken, pedagogikken eller forskningen, men å inkludere eller utvide den med hendelser, begreper og bilder på en måte som overskrider gjeldende oppfatninger og meninger og dypere / mer opprivende hendelser. Overskridelser for å åpne opp, muliggjøre og fange inn flere nyanser og flere måter å kjenne verden på. Pedagogisk kompetanse og praktisk kunnskap ses på som et optisk prisme for tenkning og åpning av nye mulighetsrom. Da kan man paradoksalt kanskje kalle det mindre for det større, en større pedagogikk og politikk: Kompleksitet som et uttrykk for og sammensatt av deler og helheter og det som dukker opp i spenninger og lagdelinger mellom. Politikk som mikropolitisk allestedsnærværende og muliggjørende i et forskjellsperspektiv. Teoretisk snakker vi om monisme som er en forklaring på mangfoldet i verden ut fra én substans eller ett grunnprinsipp (Svendsen, 2022), pluralisme som er et syn på metafysikk som antar at virkeligheten består av flere grunnleggende og selvstendige prinsipper (Thorsen, 2021) og emergens, distribuert og kollektiv bevissthet. Ved første øyekast kan det se ut som motsetninger, og allerede i kapittel én begynner vi med et eksempel. Mer fruktbart – og med tanke på prolepsis – er det imidlertid heller enn å tenke på det som motsetninger, å tenke på det som begjærets og materiens immanens, og «søke å etablere tankens horisont som begjærsproduksjon i seg selv» (Deleuze & Guattari, 2004b, egen oversettelse). Immanens og det immanente eller iboende er det som bor i tingenes eget vesen og ikke har sin årsak i noe utenforstående som påvirker tingen (Bøhn, 2023): Immanens som eksistensens territorium. Begjær som proleptisk livskraft, lidenskap og dermed politikk på egne premisser, begjær i samtidighet og sammenfall. Immanens som stedet der lærer og barnet/eleven blir sett på som formende og kollektive krefter i en framtidsskapende, inkluderende verden. Ikke gjennom å skape universelle eller nye majoritetspolitikker for inkludering, men gjennom at lærere, elever og barn

_INKLUDERING I PRAKSIS.indb 15

06.11.2023 11:57:45

inkludering i praksis

sammen søker å lære i immanens og av de immanente historiene og fortellingene som oppstår i øyeblikkene. Fortellinger som gjennom immanens framstår som en feiring av det andre og endring i det som konstituerer og konstruerer majoritetsperspektiver. Ikke gjennom å unnslippe uklarheter, ufullstendigheter, verken den ene eller den andre mellom, men gjennom å øke viktigheten av å fortelle en lærende, perspektiverende mellomhet for inkludering. Øyeblikkshistorier og fortellinger for framsyn og som muliggjør de mange variasjonene av livet som omfatter (digital, miljømessig og sosial) eksistens. Dette kommer vi tilbake til, men det er viktig for å forstå den betydningen vi som har skrevet i denne boka gir affekt og agens2 som virksom makt eller prekonseptuell kraft (før språk) i inkluderingsarbeidet og pedagogiske praksiser hvor både bevisste og ubevisste krefter er med. Emergentisme er oppfatningen om at det er visse virkelige enheter som nødvendigvis frambringes fra og konstitueres av andre enheter, men som ikke er fullt ut reduserbare til/for dem ontologisk og/eller epistemisk. Epistemologi er et vanlig navn for erkjennelsesteori og definert som læren om kunnskap og innsikt. I epistemologien reises det spørsmål ved hva som er kunnskapens kilder, hva vi kan ha kunnskap om, og hvordan vi kan få kunnskap. I tillegg reises det gjerne spørsmål om hvorvidt vi kan få kunnskap i det hele tatt, og hvorvidt kunnskap er objektivt (Holmen, 2023). Da snakker vi om mellomheter igjen, og ikke-reduserbare faktorer i kompleksitet. Faktorer som aldri kan bli de samme, like eller felles.

Forskjell er den eneste likhet Det innebærer at vi i denne boka ikke skriver generelt om likhet mellom mennesker, fellesskap og/eller det samme som noe identisk og repeterende. I stedet er det begrepet iterasjon som gjelder som uttrykk for noe gjentakende, men som man aldri kan returnere til eller i noe som er identisk med det som var. I det ligger alltid muligheter for å skape tid og sted som den andre (eleven/barnet/ kollegaen) kan bruke og bevege seg i. Et optisk prisme – og her som redskap for multiperspektiverende etos – sprer lys og farger, kunnskaper og innsikter. Kort fortalt er det da hva et forskjellsperspektiv innebærer: det u-/mulige i det samme. Det som emergerer i øyeblikket, er alltid noe annet. De handlingene vi 2 https://naob.no/ordbok/agens Innhentet 23.01.2023

_INKLUDERING I PRAKSIS.indb 16

06.11.2023 11:57:45

introduksjon

foretar oss, og de hendelsene som dukker opp, vil alltid inneholde noe annet. Og nettopp der ligger potensialet for inkludering. Perspektivene er eroderende og omstøtende, gitt det som er sagt over om endring som en konstant. Endring er det eneste som er konstant i inkludering, og i endring ligger samtidig potensialet for inkludering. Og igjen, det komplekse er derfor uttrykk for noe sammensatt, noe mulig, noe paradoksalt, noe usikkert, uklart og ikke kjent, ikke som noe komplisert eller vanskelig og som vi løser opp i hvis vi definerer, systematiserer, forenkler og velger mellom det ene eller det andre. Tvert imot handler om å hvile i forskjellene for inkludering igjen og igjen. Kompleksitet er med oss hele tiden, i hver iterasjon, både før og etter at vi har foretatt oss noe. I vår pedagogisk-politiske verden finnes idealene, det fantastiske og fine, men også det vanlige, det mørke, det urettferdige, det ut-/støtende, det usikre, det å ikke vite, det som bare varer og varer, og tull. Man kan ønske en klar politikk, et klart perspektiv og en definert metode, og likevel ikke få det til. Man kan tro at en avgjørende handling er nødvendig, men likevel ikke vite hvor og hvordan man skal begynne. En mindre offentlig politikk yter både politikk og pedagogikk, teori og praksisfeltet rettferdighet. Det er et syn på politikk og pedagogikk, teori og praksis som dynamisk og realitetsorientert. Ikke minst er det da et syn på politikk og pedagogikk, teori og praksis som sammenfallende i gjensidig u-/avhengighet. Ogden (2022, s. 3–4, egen oversettelse) skriver om det å ikke vite (eng. unknowing) og slik vi ser det i denne boka, om kompleksitet: Å ikke vite finnes på alle sider av et dilemma. Å ikke vite finnes i den siste flukten inn i frossen uskyld hvor noen av oss forsøker å beskytte oss selv mot kunnskap om eget ansvar. Å ikke vite finnes også i usikkerheten man kan føle når man blir konfrontert med problemet med hvordan man reparerer en skade. Å ikke vite vil fortsatt være der selv om man finner en måte å leve på som man kan leve med. For hver av de få fiskene som fanges, vil mange flere slippe ut av garnet.

_INKLUDERING I PRAKSIS.indb 17

06.11.2023 11:57:45

inkludering i praksis

Hva tenker foreldre om hva inkludering er? I samtaler med foreldre har jeg måttet erkjenne at foreldre til barn med ulike funksjonsnedsettelser ikke tenker og definerer inkludering på samme måte som vi profesjonelle omsorgsgivere. Det har vært en tematikk som ikke har vært berørt. Derimot har jeg ubevisst antatt at de, i kraft av å være foreldre, vel må tenke som meg at inkludering er så mye mer enn bare å få lov å være med. En forelder leste en fortelling om sitt barn, og det ble en sterk fortelling. Fortellingen viste foreldrene at barnet var en del av fellesskapet på avdelingen. Gjensidigheten i relasjonene var det som gjorde inntrykk, at barnet faktisk hadde en helt naturlig plass i kraft av å være den det er. «Vi håpte bare at barnet skulle bli invitert i bursdager», «Vi håpte bare at noen ville leke med det», «Vi håpte bare at barnet vårt ikke skulle forstyrre og ødelegge for de andre», «Vi håpte at fordi vårt barn trenger så mye støtte, så skulle ikke andre lide for det». Det er masse håp i disse utsagnene, men ikke et framtidsrettet håp for barnet. Kanskje er dette heller et håp om at ens eget barn ikke skal være til bry. Hvor viktig er det ikke derfor å ha tett dialog med foreldrene: Hva tenker du er god inkluderende praksis for ditt barn? Dialog rundt dette kan skape håp, håp og trygghet for sitt eget barn, om at det ikke bare skal få lov til å være med fordi noen er greie. Nei, barnet skal delta i fellesskapet i kraft av seg selv, fordi det har sin plass og bidrar inn med det det er. Med dette utgangspunktet i foreldredialogen, og da med alle i støtteapparatet, får vi løftet blikket og utvidet perspektivet. Dette dreier seg ikke bare om hvordan vi har god inkluderende praksis i barnehagen, men også om å tenke tidlig på hvordan barnet skal være en naturlig del av fellesskapet på reisen videre i sitt og våre liv.

Det muliggjørende mindre for inkludering Å skape farlig er å tørre å gå veier man ikke før har gått. Det krever at man får alt/ alle med og alt/alle inn i tekstene eller historiene, plasserer øyeblikkene i immanens. Det er ikke lett, det krever frigjøring fra gamle manus og utfordrer hvordan alt/alle blir forvandlet til tekst. Å skape farlig innebærer da å holde selskap med de faktorene, dataene, subjektene og objektene som vi, mens vi fortsetter å konvertere dem til ord gjennom kropper og hjerter endrer oss sammen med, og at alle/alt må med i teksten. Å skape farlig innebærer da å aktivt unngå reproduksjon av gamle manuskripter. Å skape farlig er derfor enda farligere hvis vi ikke tør eller tror vi ikke må. Da skjer ting uten at vi nødvendigvis ser det, og det

_INKLUDERING I PRAKSIS.indb 18

06.11.2023 11:57:45

introduksjon

kan være noe helt annet enn det vi hadde tenkt. Å gjøre en mindre politikk og forskning krever derfor at vi analyserer hendelser, begreper og bilder helt ned til et affektivt nivå for å forstå deres innvirkning og intensjonalitet. Affekt er her forstått som en overgangserfaring (eng. threshold experience) som samtidig går forut for og utover følelser og meninger. Brian Massumi i Deleuze & Guattari (2004a, s. xvii, egen oversettelse) skriver at: … affekt er en førpersonlig intensitet som samsvarer med overgangen fra én erfaringsbasert, kroppsliggjort tilstand til en annen, og indikerer en økning eller reduksjon i kroppens kapasitet for handling.

Videre skriver forfatterne at hver språklig hendelse (eng. event), handling eller konseptualisering innebærer et affektivt uttrykk. Å arbeide i et mindre perspektiv for inkludering betyr da via affekt å arbeide fra innsiden og ut, i flytende, ustabile bevegelser og framvoksende (emergerende) praksiser. Og igjen, en mindre politikk er derfor å erkjenne at subjektiviteter, romligheter og temporaliteter er kroppslig- eller legemliggjort, situert og flytende, og at kunnskapsutvikling skjer i de eksisterende kompetansenes og kunnskapenes grenseområder og er del i selve livet. Vi snakker da om lagdeling av subjektiviteter og kunnskaper, ikke summering av subjektiviteter og kunnskaper. Lagdeling i betydningen av tykke vaser eller sammenfiltringer av tilblivelser i framsyn for inkludering, lærere og barn sammenvevd i (ikke-)relasjoner som utgjør våre liv. En mindre politikk, pedagogikk og forskning stiller da spørsmål ved majoritetsperspektiver og idealer, og understreker forskjellene den frambringer fra et samfunns ideal og intenderte, ønskede politikker, endringer i konstruksjon og konstitusjon av majoritetsperspektiver. Og for å presisere, dette handler ikke om å gi eleven/ barnet følelsesmessig støtte, men om å anerkjenne at elevens/barnets følelser som effekter av affekt er del i alt som skjer. I øyeblikkene i en mindre politikk blir vi mindre enn det vi trodde vi var, og samtidig mye mer. Helt konkret er det å gjøre mindre politikker for eksempel det å benytte seg av spørsmål, provokasjoner og forskyvninger for å markere og produsere nye subjektiviteter, romligheter og temporaliteter. Å gjøre mindre politikker er det å forstyrre på forhånd mottatte diskurser, fortellinger og materielle, sosiale maktpraksiser for å utvikle motstand i nye og forskjellige registre. Øve opp fantasien og skape rom der egen tenkning utfordres, for å skape fortellingspraksiser på tvers av deltakere

_INKLUDERING I PRAKSIS.indb 19

06.11.2023 11:57:45

inkludering i praksis

og på tvers av ulike disiplinære, ideologiske eller personlige grenser innenfor lærerens, elevens eller barnets spesifikke posisjonering. En mindre politikk, pedagogikk og forskning som livsvitenskap overskrider derfor majoritetsperspektiver og idealer uten å legge dem bak seg, og avslører grensene for majoritetsperspektivene når de forvandles sammen med den mindre politikken. I kapittel tre håper vi du ser og kjenner på et eksempel. Det innebærer (1) behov for utdyping av et livsvitenskapelig teoretisk og praktisk ståsted og påfølgende utvidelser av dominerende kognitive og sosiokulturelle perspektiver og teorier om læring som vi i hovedsak i dag bygger pedagogiske kompetanser og praksiser på, til også å ta med affektive, lidenskapelige faktorer i byggeprosessen, lidenskapelig fornuft og praktisk kunnskap som byggeklosser. Som antydet hos Ogden (2022) over bidrar det til at begreper som kulde, men også varme, kan bli del i den pedagogiskpolitiske likningen. Glede, lykke, sorg, likegyldighet, skam, plikt med mer kan bli del av det vi snakker om, forsker med og kjenner på. Å kjenne seg inkludert, men også at man ikke er det, og at det også kan være greit, fordi her og nå er det noe annet som er viktigere, noen andre som er viktigere. Det er innsideperspektiver og utsideperspektiver i flyt, i konstant endring og relevans. Mindre perspektiver åpner også for innsikter som antyder at noen begreper kan se ut til å være mer betydningsfulle enn andre, og ikke minst at det kan se ut til at ord og begreper og betydninger av ord og begreper som er relatert til pedagogers og læreres – hovedsakelig kvinners – og elevers/barns erfaringer, sammen går upåaktet hen. En mindre politikk innebærer også (2) en utvidelse av hva vi tradisjonelt legger i begrepet kritikk og kritisk tenkning. Det innebærer også å skape perspektiver og nyanserer utover definerte og ofte polariserte oppfatninger av hva som er kvalitet eller ikke, hva som inkluderer eller ikke. Hvert ord blir en ny tenkemulighet. Det innebærer til syvende og sist (3) en prosessualisering (i betydningen alt er prosess) og materialisering av språk i offisielle politiske dokumenter (Språkrådet, 2016) slik at innholdet i dem kan få virkning i praksis. Det er en prosessualisering avhengig av nysgjerrighet og motstand som en foucaultsk (1988b) moral, som vi skal se allerede i første kapittel, og begrepenes pedagogikk (Deleuze & Guattari, 1994) og at nytt innhold skapes i begreper og ord hver gang de brukes. Kompleksitetene mellom majoritets- og minoritetsperspektiver åpner nye horisonter for å undersøke livskreftenes potensial for den kollektive utformingen av inkluderende praksiser og framtider. Immanent

_INKLUDERING I PRAKSIS.indb 20

06.11.2023 11:57:45

introduksjon

prolepsis som det å være oppmerksom på potensialiteten i øyeblikket og bevege seg som i veving mellom. Immanent proleptisk læring politisert som mikropolitiske krefter i mangfold. Som samtidig teori og metode for å transformere status quo til noe annet om nødvendig. Å gjøre endringer i nåværende aktiviteter og lære å revurdere uplanlagte øyeblikk i det daglige arbeidet. Det intime og det politiske kan slik nytenkes sammen i samtidighet og umiddelbarhet. Affektive krefter aksjonaliseres, og effekter av affekt blir mulig å vurdere. Kulde og varme blir mulig å vurdere og gis umiddelbar betydning (igjen vises det til eksempel i kapittel tre). Vurdering ikke i betydning av å oppgi årsakene til noe, gjengi resultater av målt kvalitet, men som forsøk på å oppgi en forklaring i kraft av hva kvalitet, her inkludering, består i. Kvalitet da som den fornuftsbaserte sanseopplevelsen (av kvalitet) som oppstår mellom lærere, mellom lærer og elev/barn, der de er sammen. Erin Manning (2019) beskriver dette som bevegelser mot politikker for det umiddelbare. Vi legger til pedagogikker. Stikkord for bevegelser mot politikker og pedagogikker for det umiddelbare er prosessinnovasjon og overgangsøyeblikk, liminale øyeblikk, i møter mellom: Og inkludering igjen, som noe man kan kjenne. Barnet er framtredende i utdanningspolitikken, men hovedsakelig i form av fravær. Det generelle bildet, hovedsakelig ikke uttalt og bevisst tenkt, er at barnet ikke er relevant for diskursene unntatt som objekter for politikk. Dette til tross for tiår med hardt arbeid fra forskere og beslutningstakere for å inkludere barns stemmer og inkludere dem som deltakere, risikotakere og interessenter i utdannings- og utdanningspolitikk, som medborgere i et demokrati. Det finnes imidlertid, som vi skal se, en økende mengde forskning på, med og for barns rett til å delta som viser at det ikke er nok å observere og lytte til barnas stemmer og sette søkelys på barnas stemmer. Snarere bør begrepene elev, barn og barndom utvides og politiseres som mikropolitiske krefter og/i agens i utdanningene våre og forskningen. Videre bør utdanningspolitikken være mindre for å sikre barn retten til en affektiv, sensorisk barndom og for å sikre fagfolks autoritet, rett og muligheter til å skape kunnskap. Inkludering som flytende og foldet inn og ut i praksiser igjen og igjen. Slik sett spør vi i denne boka hva barn kan lære oss om politikk, og hvordan barnet kan bli mer enn et objekt for politikk. Og det overordnede: Hvordan kan barnet bli måleindikator for kvalitet? Boka skrives på bakgrunn av dagens statlige politikk for tillitsreform i offentlig sektor (Kommunal- og distriksdepartementet) parallelt med en sterk politisk

_INKLUDERING I PRAKSIS.indb 21

06.11.2023 11:57:45

inkludering i praksis

vilje og evne til å styre og overvåke utviklingen av utdanningsfeltet gjennom tilskuddsordninger og trykk på kompetanse- og karriereutvikling (Utdanningsdirektoratet 2023; NOU 2022:3). I mellomrommet mellom disse spenningene overskrider mindre perspektiver og teoretisering store normaliserende eller regulerende krefter som har en tendens til å kontrollere og redusere potensialet for kontekstuell og affektiv tilblivelse og læring, innovasjon og endring. Der troen på og sammenhengen mellom politikk og forskning er stor gjennom finansielle og teknologiske/digitaliserte systemer, må vi ha et skarpt blikk på subtile og ikke fullt så subtile tegn på uklarheter mellom forskningsbaserte evidenser og policybaserte evidenser. Vi må utvikle praksiser på basis av politikker i stedet for forskning. Mulighetene for å vikle oss inn i selvforsterkende politiske maskinerier som ikke egentlig bringer oss videre i de retningene vi ønsker, er overhengende. Man sier at det er øyeblikkene vi husker – ikke detaljene om hva som en gang skjedde, og hva som ble sagt og gjort, men hvordan det fikk oss til å føle oss. Målet med boka er derfor å omstøte og utvide politiske og pedagogiske begrunnelser for å utforske hva slags affektiv utdanning og forskning som er ønskelig, nødvendig og mulig for framtiden, i lys av våre idealer om inkludering og tillit.

Stedet og de ulike kapitlene Kapitlene skrives gjennom blikk inn i fortellinger fra ressursbarnehagene i Rælingen kommune. Fortellingene viser gjennomarbeidede profesjonelle kunnskapspraksiser utviklet over tid. De viser fram tenkning og forståelser som går utover årsak og virkning. Denne boka er, i tråd med målsettingen over, en utforskning av hvordan historier kan brukes som «data» for framsyn og være muliggjørende for de mange variasjoner av liv som omfatter eksistens. Det er et syn på historier som går utover det å gi noen en stemme, og det er en undersøkelse av hvordan historier kan omkonfigureres som samtidig teori og metode for å forvandle det eksisterende til noe «annet». Historier som bringer liv og forskning sammen. Vi trenger et utvidet vitenskapelig språk for å fange opp flere dimensjoner og nyanser i våre virkeligheter. Når vi får tanker for noe, får vi også ord for det. Her er det tanker og ord om praksiser mellom spesial- og allmennpedagogikk og at det ubestemmelige og ennå ikke ferdige må få like stor plass i bevisstheten som det definerte, bestemte og ferdige. Det mindre må spille en like stor rolle som majoritetsperspektivene. Når vi blir oppmerksomme

_INKLUDERING I PRAKSIS.indb 22

06.11.2023 11:57:45

introduksjon

på fraværet av det mindre eller barnet i språket vårt, vil det mindre eller barnet bli mer nærværende i historiene. I første kapittel fortsetter og utvider vi sammenfatningen av bokas innhold og hensikt, bakgrunn og behovet for en mindre offentlig politikk for inkludering. Det kommer mer om den nyempiriske forskningen boka er skrevet ut fra. Mer om livsvitenskap og et syn på pedagogisk vitenskap og teorier om inkludering og læring i bevegelse fra Babels til Abels tårn. Det vil si bevegelser fra språk og stemmer, kultur og sosiale praksiser, til språkets materialitet og affektive uttrykk, natur og sosialitet som tilblivelser i immanens. Pedagogikk som livsvitenskap har dype implikasjoner for synet på kunnskap og hva det betyr å vite noe både innenfor og utenfor våre barnehager, skoler, institusjoner og systemer. Pedagogikk blir til tenkende laboratorier som skaper tilgang til og gir rom for forskjell for inkludering. Pedagogikk som like mye et naturvitenskapelig fag som et samfunnsvitenskapelig fag og/eller del av humaniora. Det gjør, slik vi ser det, pedagogikk til den ultimate vitenskap og viser det nokså fortvilte i dagens situasjon, hvor pedagogikk som fag på den ene siden er marginalisert og i ferd med å forsvinne som selvstendig vitenskap, og andre siden ses på som et overordnet og sammenbindende fag, men ofte oppleves inflatorisk. Alvoret understrekes i de slående realitetene i tallene som viser at for de fleste grupper i samfunnet lønner det seg å ta en utdanning. Dette med unntak av blant annet dem som studerer pedagogikk og barnehagevitenskap (NTB, 2022). I kapittel én argumenterer vi for behovet for et affektivt kompetanseløft som/ og kompetanseforskning, men vi fortsetter også i kapittel to, hvor vi redegjør for vårt ståsted i inkluderingspolitikken og barnets medvirkning og kraft i et kollektiv. Vi starter opp i bildet på vårt samfunns ideal og våre politisk intenderte, ønskede, politikker. Vi ser på spenninger mellom det generelle og det spesielle, det systemiske og det individuelle. På mange vis utgjør kapittel to en framstilling av status mellom spesialpedagogikk og allmennpedagogikk. Her vil vi også gå nærmere inn på tillitsreform i offentlig sektor og hva vi tenker skal til for at den kan få virkning. Tillit som metode for å skape handlingsrom i reformprosesser. Grunnlaget for denne tilliten må komme fra et kvalitativt annet sted, for eksempel det vi foreslår i denne boka som mindre, men med potensial for mer. I kapittel tre vil vi redegjøre grundigere for hva vi vi legger i en mindre offentlig politikk for inkludering i et vitenskaps- og forskningsetisk perspektiv, affektivt kompetanseløft, reform- og kompetanseforskning og inkluderende

_INKLUDERING I PRAKSIS.indb 23

06.11.2023 11:57:45

inkludering i praksis

forskningsdesign hvor historiene får økt betydning. Bevegelser fra å jakte på kompetanser til å skape kompetanser og betydningen av et affektivt språk. Inspirert av Pip Williams’ (2022) graving i Oxford English Dictionary, hvor hun har funnet en fortelling om manglende ord og kvinners liv levd mellom linjene, er det i denne boka manglende ord om pedagogers liv i barnehager sammen med barn som leves mellom linjene, og som vi derfor graver i for å gi økt betydning. Kapittel tre kan kalles bokas metodekapittel, men i de perspektivene boka er skrevet fram i, er teori og metode forskningsmessig integrert og sett i samme komplekse lys som alt annet i boka. I kapittel fire jobber vi videre med sammenhenger mellom kompetanseløft, tillitsreform og prosesskvalitet. Tillit som kroppsliggjort og uttrykk for en situert relasjonell erfaring og et syn på kvalitet som arbeidende, muliggjørende og dynamiske. Vi går grundig inn i pedagogikker for agens (ikke agentskap: se kapittel én for mer om valg av begreper og hvorfor) og pedagogisk assosieringskompetanse som kritisk faktor i endrings- og reformprosesser. Her vil også språkets metodologiske funksjoner skrives ytterlige fram. Det gjør at begrepet tillit i denne boka skrives fram som metode i kompetanseløftet for mer inkluderende praksiser. Det femte og siste kapitlet handler om pedagogisk innovasjon og framsyn i kompetanseløft og reform. Vi skriver fram betydningen av en mindre politikk for å skape nye roller og nye kompetanser i forskjell og mangetydighet, utforskning som pedagogikkens signaturpolitikk, hva mindre perspektiver skaper, og hva vi gjør med hva de gjør: Analyse og vurderingskompetanse, tilsyn og vurdering av inkluderingskvalitet. Det er til syvende og sist et forsvar av lærerprofesjonenes faglige autoritet og økt verdsetting av læreryrkene, og samtidig en framskriving av høyere ambisjoner på vegne av lærere, lærere og elever, lærere og barn sammen. Vår hovedtese er at pedagogisk frihet for kunnskaping, kompetanseløft og inkludering betinger hverandre i samtidighet og sammenfall. Ingen frihet først og inkludering etter, eller omvendt. Underveis kan vi lese fortellinger fra barnehagene. De må leses på samme måte som resten av boka. Ikke for å bekrefte verken teorier, ideer eller politikker, men nettopp som uttrykk for de u-/mulighetene som allerede er i forskjell. Det er fortalte erfaringer og lærere og barns uttrykk som bekreftes mer enn korrigeres. Det er fortalte erfaringer om tenkning, kunnskaps- og kompetanseløft ikke som uttrykk for forhandlinger eller megling mellom kunnskaper og virkeligheter, men som aksjon og handlinger i kunnskaper og virkeligheter. Fortellinger bare fra barnehager er valgt

_INKLUDERING I PRAKSIS.indb 24

06.11.2023 11:57:45

introduksjon

helt bevisst, da de er avgjørende for hvordan resten av utdanningssektoren kan få virkning. Det er ubegripelig – og et kulturuttrykk, kanskje – at jo yngre barn man arbeider med, desto lavere status og lønn har man i sektoren. Det burde kanskje vært omvendt, for det hadde gagnet alle, og tilpasning, tidlig innsats og inkludering kunne ha funnet sin betydning for barnet det gjelder. Og vet vi ikke at det er egentlig barna som er eiere av sektoren, og at det er i barndommen den største livskraften finnes? I et politisk lys må vi spørre oss selv om hva vi vil med barnet, og om det ikke kan være slik at noe av det vi gjør, ikke er relevant, rett og slett unødvendig og ikke nyttig? Nøkkelord: inkludering, medborgerskap, tillitsreform, tilskuddsordninger, kompetanseløftet, en mindre offentlig politikk, forskjellspedagogikk, lidenskapelig fornuft og praktisk kunnskaping, prosessinnovasjon, liminale øyeblikk i møter mellom, historiefortelling som samtidig teori og metode

Å føle, ikke tenke Hvordan kjenne med kroppen at inkluderende praksis finner sted? Hvordan beskrive med et følelsesspråk at det er godt å være på besøk i en avdeling, mens jeg har lyst til å gråte når jeg går fra en annen avdeling? Hva er det som gjør at jeg kjenner med hele kroppen at det er godt å være på en avdeling? Der er det voksne som jeg kjenner at vil dem rundt seg vel. De viser rett og slett en godhet for barna og dem rundt seg. Språk og væremåte uttrykker at de bryr seg om barna og hverandre. Hva er det jeg kjenner på? Det må være noe med verdiene og holdningene til dem som jobber der. Tid, blikk og berøring: Det kjennes som om de har all verdens tid, selv om jeg vet at det ikke er sånn. En ansatt på en småbarnsavdeling sa: «Her må vi lære oss å gå sakte. Går vi for fort, blir barna stresset.» Her er det voksne som venter på at barna skal få tid til å svare. De er oppriktig opptatt av å høre hva de små og kollegaene har å si. De tolker og bekrefter. Kroppsspråket viser at den voksne vil den andre vel. De hjelper hverandre og snakker sammen på en hyggelig måte. Det kjennes som de voksne ser hverandre, barna og foreldrene. De setter seg ned på gulvet for å være på samme høyde som barna. De stryker barnet over armen, og gjerne mammaen eller kollegaen også om de har fortalt at noe er vanskelig. Tilstedeværelse: Det er her og nå som gjelder. Selv en PP-rådgiver kjenner at det er deilig å bli sett. For et par uker siden var jeg på en småbarnsavdeling for å observere Benjamin på 19 måneder. Fire barn og én pedagog var på avdelingens fellesrom. De resterende barna og voksne var ute og på lekerommet. Det var ro på avdelingen. Barna, peda-

_INKLUDERING I PRAKSIS.indb 25

06.11.2023 11:57:45

inkludering i praksis

gogen og jeg lekte på gulvet. Barnet jeg var der for å observere, trengte ny bleie. Overganger har vært vanskelig for dette barnet, men da pedagogen holdt fram et symbolkort samtidig som hun sa bleie, ble Benjamin med en gang med ut på badet. Han klatret opp på stellebordet og var klar til å få ren bleie. Samtidig begynte en annen liten gutt å gråte. Pedagogen hørte dette, men siden hun var midt i bleieskiftet og ikke kunne gå fra, sa hun høyt nok så det gråtende barnet skulle høre det, at hun var på badet og skiftet på Benjamin, men at han bare kunne komme. Barnet ble stående i kroken og gråte. Jeg kjente på egen tilkortkommenhet. For meg virket det som at gutten gråt fordi alle de trygge voksne var borte, og den eneste som var igjen, var en ukjent PP-rådgiver. På gulvet sammen med meg satt en annen liten jente og lekte med klosser sammen med meg. Jenta reiste seg, gikk bort til den gråtende gutten, strøyk han noen ganger over hodet og viste med hele kroppen at hun ville ham vel. De to barna ble stående sammen en lang stund. Gutten stoppet å gråte. Pedagogen kom tilbake fra badet, og den lille jenta kom tilbake til meg og klossene. Jeg kjente at denne opplevelsen gjorde noe med meg, og jeg måtte bare si til denne jenta og til pedagogen som hadde vært på badet, at jeg så at det ble bedre for gutten da hun trøstet ham da han var så lei seg.

_INKLUDERING I PRAKSIS.indb 26

06.11.2023 11:57:45

Anne Beate Reinertsen er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Østfold, fakultet for lærerutdanninger og språk, institutt for pedagogikk, IKT og læring.

ISBN 978-82-450-4095-1

Barnet som måleindikator for kvalitet

Inkludering i praksis

Anne B. Reinertsen

Bokens tema er inkludering i spenningsfeltet mellom spesialpedagogikk og allmennpedagogikk.

Inkludering i praksis Barnet som måleindikator for kvalitet Anne B. Reinertsen

Inkludering i praksis (9788245040951)

Articles inside

Inkludering i praksis (9788245040951)