Hemmelig kode (9788245040241)

HEMMELIG KODE Juridisk metode

Pia M. Hellevik og Liv Jorunn B. Skippervik

Pia M. Hellevik og Liv Jorunn Skippervik

HEMMELIG KODE Juridisk metode

Copyright © 2023 by Vigmostad

& Bjørke AS

All Rights Reserved

1. utgave 2023 / 1. opplag 2023

ISBN: 978-82-450-4024-1

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen

Omslagsdesign ved forlaget

Fontene på s. 28: © Kseniakrop/Shutterstock

Passbåt på s. 65: ved forlaget

Tegneserie på s. 66: ved forlaget

Ku på s. 67: © Morphart Creation/Shutterstock

Høne på 67: © FoxyImage/Shutterstock

Løve og katt på s. 68: © LeandroDeCarvalho/Pixabay

Sokk på s. 103: © bonchan/Shutterstock

Krigere på s. 117: © ZU_09/Getty Images

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget

Kanalveien 51

5068 Bergen

Tlf.: 55 38 88 00

E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

FORORD

Velferdsstaten har mange regler vi som borgere må forholde oss til, og vi hører ofte om en økende rettsliggjøring av samfunnet. Regler skal gi sikkerhet for at de som ikke kan «stå opp for seg selv», kan være trygge på at samfunnet yter tjenester de har krav på – og da må tjenesteytere være trygge i sin rettsbruk. Samtidig må likebehandling ivaretas og samfunnets normer (lover) forstås og ressurser forvaltes. I tillegg må all tvangsbruk ha lovlig forankring. Profesjonsutøvere skal ivareta alle disse står i alle disse oppdragene og flere, gjennom sine yrkesroller. Vi har med stor frimodighet skrevet denne boken til dette formålet – under mottoet «lett å bære, lett å lære». Denne boken er skrevet ut fra det vi erfarer studenter lurer på når de skal bruke rettsregler som aktører i velferdsstaten. Vi har skrevet det vi synes har vært vanskelig å finne nivåtilpasset pensum på andre steder. Det hadde vært stas for selvbildet å ha skrevet en tykk bok som ble utgitt i hardback, men vi har laget en liten og lett bok som vi håper blir brukt –utslitt som en god tegneserie og ikke satt i bokhyllen.

Gode Fagbokforlaget, takk for at dere hadde tro på ideen vår! Vi vil rette en spesiell takk til redaktør Marius Gulbranson Nordby for gode innspill og tålmodighet i prosessen – som har vart en stund. Vi vil takke Institutt for sosialfag ved UiS for å ha gjort det mulig å skrive boken (blant annet ved å ansette oss). Gode kollegaer har gitt innspill og heiet på prosjektet. Professor emerita Alice Kjellevold har delt av sin tid for å hjelpe oss i prosessen. Takk til gode rettsbrukere over det ganske land som vi har hentet inspirasjon fra. Takk, ikke minst, til alle studenter som har spurt og utfordret oss – og slik fått oss til å reflektere, utdype og forklare på nye måter. Sist, men ikke minst: Tusen takk Petter, Herman, Vilde og Birger som ganske mange kvelder og helger har gjort sine egne greier uten noen av oss. Kan vi bli med ut nå? ��

Stavanger, 29.3.2023

Pia Moum Hellevik

Liv Jorunn B. Skippervik

Del I Innledende del om juridisk metode

(Dette må du vite noe om før vi begynner)

INNL e DNING

Du som tar en bachelorutdanning innenfor sosialt arbeid eller barnevern, vil ha nytte av denne boken fordi du som en del av ditt yrke skal bli en rettsbruker – en som tar beslutninger innenfor rammen av lover. Profesjonsutdanninger er ofte bygget opp slik at juss er et av flere andre fag som støtter opp om den primære fagkretsen. Boken er derfor også relevant for andre utdanninger, der loven setter rammer for – og er del av – yrkesutøvelsen. Det kan være eksempelvis bachelorutdanningene i vernepleie, sykepleie, psykologi, ergoterapi, lærerutdanning og andre praksisnære fagområder i velferdsstaten. Noe av det som kjennetegner profesjonsutøvere, er at de praktiserer faglig kunnskap innen

a. rammene av et lovverk, og

b. selv bruker lover som del av yrkesutøvelsen sin.

Det er loven som sier hva barneverntjenesten og NAV har anledning til å gjøre, og loven gir slik rammer for yrkesutøvelsen. Hvordan man vurderer hva som er barnets beste, hvilke rettigheter en person har krav på, eller om tjenester er forsvarlige, er rettsbruk som del av fagutøvelsen.

Noen tenker gjerne det bare er å lese loven så finner en svaret på hva som er lov og ikke lov, og hvilke rettigheter og plikter innbyggerne har. Dessverre er det ikke alltid så enkelt. Lovteksten kan være som en match på Tinder. Det ser tilsynelatende bra ut på overflaten, men ved nærmere ettersyn viste det seg å ikke være en god match for deg likevel. Dette vet du imidlertid ikke før du har foretatt en grundigere sjekk av innholdet i lovteksten. Hva er det den egentlig sier? På samme måte kan du ikke si

om matchen på Tinder er en bra match før du har chattet med personen. I jussens verden har vi ikke Tinder, men vi har juridisk metode. For mange kan juridisk metode oppleves som en mismatch. Du vil helst bare sveipe videre. Kunnskap om denne metoden er imidlertid avgjørende for å kunne anvende lovverket riktig.

Det har blitt skrevet at «alle lærebøker i rettskildelære gjør juridisk metode vanskeligere enn den stort sett er».1 Denne boken prøver å motbevise utsagnet. Den er kort, vil vise det viktigste av det viktige og har et helt konkret bruksområde innenfor profesjonsutdanninger. Boken er på ingen måte noen fullverdig fremstilling av den juridiske metoden slik den er utviklet av teoretikere og langvarig praksis. For slik litteratur vises det til litteraturlisten og etablerte forfattere på fagområdet.2

Målet er at du skal lære å mestre hovedelementer i den juridiske metoden.

Boken er delt i tre deler. Bokens første del starter med å forklare noen viktige byggesteiner som ligger til grunn for hvordan vi bruker juridisk metode, og litt om hva denne metoden er – og hvorfor vi trenger den. Her er vi innom sentrale begreper og to typer beslutningsmodeller som påvirker hvordan vi tar avgjørelser.

Hoveddelen av boken er del II, som handler om rettskilder. Rettskilder er akkurat det ordet sier, kilder til retten.3 Boken er også innom det jurister kaller rettskildeprinsipper – måter å finne nærmere ut av rettskildenes innhold på, og hvordan man kan forstå og bruke rettskilder for å finne svar på det vi lurer på innen jussen, nemlig rettslige problemstillinger. I løpet av en arbeidsdag står man gjerne overfor mange problemstillinger, men bare de rettslige kan besvares av jussen. En rettslig problemstilling er det spørsmålet du står overfor i praksis, som kan og skal løses ved hjelp av rettsregler. De andre må løses ut fra andre faglige kunnskaper.

I del III, bakerst i boken, finner du en praktisk guide til hvordan du skal lese lovtekst, dommer og skrive juridiske tekster selv.

1 Bergo (2022), s. 19.

2 Eksempelvis Eckhoff (2001), Nygård (2004), Boe (2020), Høgberg og Sunde (2019), Mæhle (2022), Bergo (2022) og Eng (2022).

3 Kjært barn har mange navn. Rettskilder kalles av mange jurister for rettskildefaktorer. For enkelhets skyld bruker vi begrepet rettskilder i denne boken.

Når vi i denne boken skriver om lovtekst, lovbestemmelse, bestemmelse eller paragraf, så mener vi det samme:4 altså de ulike bestemmelsene som du finner i en lov.

Underveis er det øvingsoppgaver – og vi anbefaler deg å gjøre oppgavene for å få et godt læringsutbytte. Juridisk metode er like mye et håndverk som en teori, og skal du bli en god håndverker, må du gjøre ting i praksis – ikke bare snakke om det. ��

I boken vil dere møte «Marte» og «Peder». De kommer stadig opp i situasjoner dere vil kunne møte på som rettsbrukere i deres jobber.5 For å introdusere dem for dere har vi laget et case. Et case vil i denne sammenheng være en fiktiv fortelling som byr på en eller flere rettslige problemstillinger. Men det kunne like gjerne vært hentet fra virkeligheten.

Kasus

marte kirkerud er 27 år og bor i Lillevik kommune sammen med sønnen sin, Lars, 8 år . marte gjennomgikk nylig et samlivsbrudd med Peder som er faren til Lars marte er for tiden arbeidsledig Peder er sykemeldt grunnet komplikasjoner etter en operasjon Bruddet mellom marte og Peder har vært tøft for den lille familien marte og Peder har ikke klart å bli enige om hvor Lars skal bo diskusjonene har vært mange og temperaturen høy Lars har begynt å utagere på skolen, noe som etter hvert resulterte i en bekymringsmelding fra en lærer til barneverntjenesten . Både NAV, sosialtjenesten og barneverntjenesten er nå involvert i familiens liv .

Problemstillingene er mange. I det følgende fokuserer boken på noen av dem for å illustrere hvorfor kunnskap om den juridiske metoden er så viktig, og hvordan den vil hjelpe deg til å håndtere de juridiske problemstillingene som blir aktuelle. Eksemplene boken belyser, er knyttet til arbeidet i barnevernet og NAV.

4 Du kan lese mer om paragrafer i kap. 10.0.

5 En rettsbruker er en som bruker juss for å løse en problemstilling. Noen bruker ordet rettsanvender. Selve begrepet «juss» er et annet ord for lover og regler i samfunnet (Gisle, 2021).

HVA e R JURIDISK M e TOD e , OG HVORFOR TR e NG e R DU Å KUNN e D e T?

La oss starte med å svare på det andre spørsmålet først: Hvorfor trenger du å kunne juridisk metode? God kunnskap om lovverket innenfor velferdsretten er avgjørende for at du skal gjøre en faglig forsvarlig jobb – både helse- og sosialfaglig forsvarlig og juridisk forsvarlig. Det å mestre juridisk metode er en forutsetning for å kunne tilegne seg god kunnskap om lovverket. Mestrer du dette, vil du også være godt rustet til å ivareta innbyggernes rettssikkerhet i møte med deg som yrkesutøver.

At regler brukes riktig, er en forutsetning for å ivareta borgernes rettssikkerhet. Kjernen i rettssikkerhet er at innbyggere i et land ikke skal bli behandlet etter myndighetenes forgodtbefinnende, men i tråd med bestemte normer som har demokratisk forankring. Bernt og Bernt oppsummerer det godt når de skriver at «for de langt fleste forvaltningssaker, og på de langt fleste saksområder, begynner og slutter partenes rettssikkerhet med kvaliteten av forvaltningens saksbehandling».6

Innenfor velferdsretten kompliseres rettsbruken ved at mange av reglene åpner for bruk av skjønn – vurderinger som er mer eller mindre frie, i motsetning til såkalte absolutte regler. En absolutt regel har ikke rom for skjønn. Et eksempel er fartsgrenser, de er absolutte regler, du er enten på riktig eller på gal side av fartsgrensen. En regel som åpner for skjønn, kan tilpasses den situasjonen regelen skal brukes i. Et eksempel

6 Bernt og Bernt (2018), s. 6.

er om Marte har rett til sosialhjelp fra kommunen sin etter bestemmelsen i sosialtjenesteloven § 19, som sier at kommunen i særlige tilfeller kan gi hjelp til folk som trenger det for å «overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon». Da blir spørsmålet mer komplisert; en «vanskelig livssituasjon» er ikke en fast størrelse som en fartsgrense, og den NAV-ansatte må bruke skjønn for å ta stilling til om Marte er innenfor eller utenfor regelen.

Din kunnskap om lover og regler påvirker alt du gjør i din yrkesutøvelse. Hvordan du finner ut av hva du skal skrive ned etter samtale med dine brukere (i dette tilfellet Marte), når du har taushetsplikt, i hvilke situasjoner du som en representant for staten kan bruke makt (tvang), er alle spørsmål som kan besvares (helt eller delvis) ved bruk av juridisk metode. At alle som skal bruke loven, også har en forståelse for juridisk metode, er viktig for å sikre likebehandling, at loven forstås likt av ulike personer som møter den, slik at like situasjoner behandles likt, og at reglene er forutsigbare for innbyggerne.7 En studie fra Dahlen og Langsrud tyder imidlertid på at rettsbrukere innenfor helse- og omsorgstjenesten og sosialtjenesten ikke er så bevisste på dette.8 Funnene indikerer at det er lav bevissthet blant ansatte om hvilke krav som stilles til riktig rettsanvendelse, og at noen opplever kunnskap om juridisk metode som til dels unødvendig. En ansatt fra helse- og omsorgstjenesten sa det slik:

Jeg var bevisst på lovverket tidligere, men har bare lært gjennom praksis i jobben min, og av andre som jobber her. Hvilken opplæring de har hatt, vet jeg ikke. Vi gjør ting slik vi har brukt å gjøre det.

Dahlen og Langsrud oppsummerer det problematiske med dette på en god måte når de skriver:

Kunnskap om juridisk metode er like fullt avgjørende for at rettsbrukeren skal kunne identifisere det handlingsrom han eller hun kan operere innenfor, for deretter å være i stand til å velge en juridisk holdbar og faglig forsvarlig løsning, for eksempel hvordan grunnlaget for omsorgsovertakelse skal vurderes i lys av de nye dommene

7 Forutberegnelighet og likebehandling er bærende normer, se Bergo (2022), s. 17.

8 Dahlen og Langsrud (2021), s. 196.

fra EMD og Høyesterett. Manglende kunnskap om juridisk metode kan føre til at loven tolkes på et for snevert grunnlag, eksempelvis ved å gjøre det samme som tidligere selv om det foreligger avgjørelser som stiller nye krav til vurderinger, eller gjøre som andre gjør.9

Feil bruk av loven er en fare for rettssikkerheten. Trygdeskandalen er et grelt eksempel på hvor ille det kan gå når de som jobber i forvaltningen, ikke har kontroll på innholdet i regler innenfor sitt arbeidsområde.10, 11, 12 Vi kan ikke bare si «slik er det fordi jeg tenker det er riktig». Vi må si «fordi x, y og z, så blir det W». Vi må argumentere før vi konkluderer. Juridisk metode handler i stor grad om å finne og bruke rettslige argumenter for å løse en juridisk problemstilling, om hvilke argumenter vi både kan og må bygge på, og hvordan rettsbrukeren begrunner sitt standpunkt til et rettsspørsmål.13

2.1 R e TTSLIG e SPØRSMÅL: R e TTSSPØRSMÅL

Et rettsspørsmål omhandler rettslige problemer, som vi finner løsninger på ved hjelp av juridisk argumentasjon og juridiske virkemidler. For å vite hvilket juridisk problem vi står overfor, formulerer vi et rettslig spørsmål.

Vi kan spørre om grunnen til at det er så vanskelig for Marte og Peder å bli enige etter samlivsbruddet, er knyttet til at de fremdeles har sterke følelser

9 Dahlen og Langsrud (2021), s. 192.

10 Spesielt lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) og lov 27.11.1992 nr. 109 om gjennomføring av norsk rett i hoveddel av avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) mv. (EØS-loven).

11 Det som omtales som trygdeskandalen, eller «NAV-skandalen», handlet om at noen av reglene i folketrygdloven, sammenholdt med våre internasjonale forpliktelser etter EØSavtalen, var forstått og brukt feil. Kravet om at mottaker skulle ha opphold i Norge for å motta pengene, var forstått og praktisert for strengt i mange tilfeller. Dette har ført til at enkelte ikke har fått de ytelsens de skulle hatt, mens andre har blitt straffet og satt i fengsel for noe som ikke var ulovlig. Her sviktet lovgiver (ved ikke å vedta tydelige regler), NAV (som utøver av reglene og egen klageinstans), politiet (i sin etterforskning), private advokater (som også la feil regelforståelse til grunn) og domstolene (som har et selvstendig ansvar for sakens opplysning). Selv i Høyesterett ble ikke reglene forstått riktig. Les mer om dette i NOU 2020: 9 Blindsonen.

12 Lov 25. november 2022 nr. 86 om endringer i folketrygdloven med videre gjør nå EØSforpliktelsene synlige i folketrygdens lovtekst.

13 Denne beskrivelsen baserer seg på Torstein Eckhoffs Rettskildelære fra 1971. Han bruker riktignok begrepene «rettskildelære» og «rettsspørsmål» der hvor vi snakker om «juridisk metode» og «juridisk problemstilling».

for hverandre. Det vet kanskje hjertet, men ikke jussen. Jussen kan derimot svare på hva Marte og Peder må gjøre dersom de ikke blir enige om hvor Lars skal bo. Rettsspørsmål løses på bakgrunn av rettsregler. Hvordan vi finner frem til disse rettsreglene, er et sentralt tema når du skal lære deg juridisk metode. Lovteksten forteller oss ikke alltid det vi trenger å vite. Ofte må denne tolkes for å finne frem til innholdet i rettsregelen. Dette kaller vi en tolkningsprosess. Hvordan vi går frem i denne tolkningsprosessen, styres av den juridiske metoden.

2.2 B e SLUTNINGSMOD e LL e R

Problemstillinger vi møter i velferdsstaten, er ofte delvis sosialfaglige, delvis juridiske. Det vi i denne boken fokuserer på, er hvordan vi finner svar på hva som er juridisk rett å gjøre. Dette kan være noe annet enn den sosialfaglig mest optimale løsningen, eller det Marte selv mener er rett i hennes sak. Hva som er «rett», kan ikke basere seg på Martes følelser eller våre egne verdier.

Når vi arbeider med sosialfaglige, barnevernfaglige, vernepleierfaglige eller helsefaglige spørsmål, må vi skille mellom to ulike måter å ta beslutninger på. Den ene kalles den normrasjonelle beslutningsmodellen.14 Når du skal ta beslutninger ut fra denne modellen, er det sentrale spørsmålet hva som er rett å gjøre. Du må finne ut hva normen sier at du kan eller skal gjøre. Din avgjørelse har sitt utgangspunkt i en regel. I den andre beslutningsmodellen, den formålsrasjonelle, blir spørsmålet annerledes. Du skal da finne ut hva som kan gjøres for å oppnå det du ønsker. Det sentrale spørsmålet blir da hva som er best å gjøre i en gitt situasjon.15 Din handling motiveres av måloppnåelse. Det er din samlede fagkunnskap som bestemmer dine handlingsvalg.

Fra andre fag enn juss kan du som student være vant til å vurdere dine handlingsvalg ut fra en formålsrasjonell beslutningsmodell. Da bruker du din faglige kunnskap innen sosialt arbeid, pedagogikk, psykologi mv. til å ta avgjørelser ut fra hva som er best å gjøre for å oppnå det som er bra

14 Molven (2019), s. 27.

15 Molven (2019), s. 27, men også Bergo (2022), s. 70.

for personen du jobber med. Du legger en strategi for å nå ditt mål.16 Når den man møter er arbeidsledig, nylig har gjennomgått et samlivsbrudd, har utfordringer med samspill med barnet sitt osv. – hva er da best å gjøre?

I mange situasjoner er vi opplært til å tenke på hva som er best å gjøre. I en bok om psykisk helsearbeid og modeller for forståelse av psykisk helse står det: «Det viktige er dermed ikke hvilket svar som er riktig, men hvilket svar som er mest nyttig, i akkurat denne situasjonen.»17 Dette sitatet er et klart uttrykk for formålsrasjonalitet, og står langt fra den beslutningsmodellen jussen benytter.

Den juridiske metoden bygger på den normrasjonelle beslutningsmodellen . 18 I Etter denne modellen skal man ikke finne ut hva som oppfattes som den beste løsningen, men hva som er juridisk rett å gjøre. Man skal finne frem til hva som er normen, rettsregel en. Ideen er at det er de som har laget regelen som på forhånd har tenkt seg frem til hva som er best å gjøre i de situasjonene regelen gjelder for. Lovgiver har veid for og imot ulike hensyn og laget en regel, en norm, for situasjonen. Når vi som rettsbrukere har funnet frem til normen, forteller den oss hva vi skal gjøre. Det er ikke du, men regelen som bestemmer hva som er dine handlingsmuligheter.

Forenklet sett kan du tenke på dette som en prosess i fire ledd: Første steg er å spørre deg selv om det finnes en regel som regulerer den situasjonen du står overfor. Hvis ja, blir steg to å gå videre og si hvilken eller hvilke rettskilde(r) som er aktuell(e) i situasjonen eller problemstillingen (rettskilder skal vi se nærmere på i kapittel 5). Tredje steg er å finne ut hvordan regelen er å forstå (tolkning, se kapittel 6 og 7). Til slutt kan du konkludere med om regelen kan brukes eller ikke, og hva regelen da eventuelt bestemmer.19 Kort fortalt: Du har funnet frem til en norm, funnet innholdet i normen, holdt normen opp mot situasjonen og tatt en beslutning basert på normen.

16 Bernt og Doublet (2002), s. 255.

17 Lauveng (2020), s. 43.

18 Molven (2019), s. 26.

19 Riska (2022).

Normrasjonell beslutningsmodell

1. Er det en rettsregel som regulerer denne situasjonen? Nei/ja.

a. Hvis nei: bruk den formålsrasjonelle beslutningsmodellen (hva er best å gjøre) videre

b. Hvis ja: bruk den normrasjonelle beslutningsmodellen, og gå videre til

2. Hvilke(n) rettskilde(r) kan brukes i den situasjonen vi har?

3. Finn ut av regelens innhold (av regelen/normen) for å klargjøre eller få frem nyanser om nødvendig.

4. Konklusjonen. Svar på spørsmålet ut fra 2 + 3, da får du svaret på spørsmålet ditt.

Et praktisk eksempel på dette finner du i vedlegg I bak i boken. Det sentrale er at normer styrer våre avgjørelser. Den juridiske metoden handler om hvordan vi finner frem til normene, hvordan vi finner innholdet i normene, og hvilke resultater vi da kan komme til. Tidligere har vi nevnt at juridisk metode har en side til likebehandling. Noen ganger omtales også likebehandling som et prinsipp om forutberegnelighet. Like saker skal behandles likt, og loven er lik for alle. Måten vi går frem på for å sikre dette idealet, er ved å stille juridiske spørsmål og svare på dem ut fra en fast systematikk. Når vi helt presist vet hva vi lurer på, argumenter vi for en løsning ved bruk av gyldige argumenter. Da må vi sortere våre tanker rundt hva som har noe med rettslige regler å gjøre, og hva som er den faktiske situasjonen. Dette kalles for juss og fakta, som vi nå skal se nærmere på.

2.3 JUSS OG FAKTA

Foran har vi sett på grunnelementer i hvordan vi går i frem for å svare på juridiske spørsmål, etter den normrasjonelle beslutningsmodellen. Men vi må jo koble juss mot en faktisk situasjon. Jussen har alltid en funksjon, som å gi noe, nekte, fordele, begrense eller styre. Vi må skille mellom hvordan vi finner frem til rettsregler, og hvordan vi finner frem til relevant faktum. Ingen regler gir mening uten å «virke på noe». Det regler virker på, kaller vi ofte for faktum – det faktiske som regelen skal brukes på. Når Peder har mistet jobben, uten å ha funnet en ny, er det et faktum at han er arbeidsledig. Om Peder da søker om økonomisk støtte, må vi finne

regler som regulerer rettigheter for arbeidsledige. Faktumet er at Peder er arbeidsledig. Regelen skal virke i denne situasjonen.

Vi kan forsøke å beskrive faktum så objektivt som mulig, men når mennesker beskriver noe, vil det alltid ha en slagside til verdier og kunnskapen man forstår verden ut fra. Man kan dele faktum inn i tid og rom.20 Det vi kaller faktum, er det en «sannhet» om noe som har skjedd, noe som foregår akkurat nå, eller som vil komme til å skje i fremtiden (tid)? Er det noe som skjer inne i en person, mellom personer eller mellom personer og institusjoner (sted)? Det å fastlegge en situasjon, beskrive den riktig, kan være svært krevende. Prosessen kalles noen ganger for «faktumfastsettelse».

Tenk på en barnevernssak hvor undersøkelsen avdekker en rekke kritiske forhold. Da får man kunnskap om noe som har vært, som du kanskje antar foregår nå, og som kan tenkes å fortsette fremover i tid om tiltak ikke settes inn (tid). Samtidig er dette forhold som skjer mellom personer, eksempelvis Marte og Lars, men samtidig er det et forhold mellom privatpersonene Marte, Lars og barneverntjenesten (sted). Om pålegg eller tilbud om hjelpetiltak skal innvilges/pålegges eller ikke, vil være to ulike rettsvirkninger basert på analysen av den faktiske situasjonen og rettsreglenes innhold.

Regel + =

Fakta Rettsvirkning

Å slå fast hva som er faktisk situasjon, som er relevant for jussen, kan noen ganger være lett, men kan andre ganger være vanskelig. Det kan være lett å finne ut om Marte har tjent nok til å ha krav på dagpenger (ved å sjekke lønnsslippene), men vanskelig å avgjøre om det foreligger alvorlige mangler ved den omsorgen sønnen Lars får. Faktum og juss er uløselig sammenknyttet innenfor velferdsfagene. Fordi fakta og juss henger så tett

Figur 2.1 Enkel addisjon

sammen, stiller det krav til dine analytiske evner; du må huske å «snu» fra formålsrasjonalitet (hva er best for Marte og Lars) til normrasjonalitet (hva er normen, eller regelen som gjelder Marte og Lars).

Faktum er beskrivelser av faktiske forhold som er av betydning for å få klarhet i den rettslige situasjonen og hva denne situasjonen krever av handling. Det som er viktig i den sosialfaglige tilnærmingen, kan være det samme som er viktig i den juridiske vurderingen, eksempelvis å finne ut av hvilke «behov» Marte har for hjelp i sin rolle som omsorgsgiver for Lars. Andre ganger er det som kan og skal løses juridisk, bare en liten del av det du jobber med. I ditt arbeid med Marte vil oppgaver som nettverkskartlegging og relasjonsbygging kunne være i fokus. Her har jussen liten plass. I hvilken grad du kan dele informasjon om det hun har sagt, eller hennes situasjon med andre, det er et juridisk spørsmål (knyttet til taushetsplikt).21

Noen ganger er det slik at informasjon som er viktig i sosialfag, ikke har noe med det rettslige spørsmålet å gjøre. Eksempelvis om Marte ignorerer sønnen Lars når han forsøker å få kontakt med henne, har ikke relevans for vurderingen av om hun har rett til dagpenger etter folketrygdloven kapittel

4. Det vil derimot være relevant i en barnevernssak hvor barneverntjenesten skal vurdere vilkåret «alvorlige mangler ved den omsorgen barnet får […]», jf. barnevernsloven § 5-1 første ledd bokstav a. I denne vurderingen vil det være irrelevant om Marte har rett til dagpenger.

Faktum i saken vil både ha betydning for hvilke rettsregler som er aktuelle, og for når vi skal anvende den aktuelle regelen på saken. Når vi har klargjort rettsregelen, må vi bruke den på faktum i saken. Det å bruke regel på faktum for å svare på spørsmålet er det jurister kaller subsumsjon. Subsumsjonen er å bruke en ferdig tolket regel på et ferdig klarlagt faktum. Hvilket faktum som er relevant for en rettslig vurdering, kan du lære mye om i andre emner på studiet, uten at du nødvendigvis tenker over at det er relevant for jussen. Det sier seg selv at vurderingen av om det foreligger «alvorlige mangler ved den omsorgen barnet får», i stor grad er en psykologfaglig og barnevernfaglig vurdering. Hva som er faglig forsvarlig helsehjelp, kan ikke løsrives fra en medisinsk vurdering.

21 Eksempelvis lov 2. oktober 1967 nr. 10 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 13 og videre.

Man kan si at det i en del situasjoner vil være den sosialfaglige vurderingen som utløser vilkårssiden i en regel, altså om regelen kan brukes eller ikke.22 Likevel er det jussen som bestemmer hvilken faglig kunnskap som blir aktuell, og når det er aktuelt å trekke den inn.

Vi bruker altså den juridiske metoden for å komme frem til rettsregelen, mens hva som er relevant faktum i en faktisk situasjon, eksempelvis om Marte gir Lars forsvarlig omsorg, er en egen vurdering som får betydning for rettsanvendelsen. Den siste vurderingen kan innebære mange andre faglige utfordringer, som undersøkelse, avklaringer, samtaler, innsyn i dokumenter med videre. I denne boken legger vi til grunn faktum som «ferdig bevist», altså at vi stoler på de opplysninger vi har, og bare konsentrerer oss om regelbruken. Vi gjør det slik litt enkelt her, men du kan lese mer om faktumfastsettelse i andre bøker og kilder.23

La oss se på et eksempel angående juss og faktum: Marte har mistet jobben. Det at Marte har mistet jobben, kaller vi et faktum. Et (av mange mulige) rettsspørsmål i Martes tilfelle er:

• Har Marte krav på økonomisk stønad fra det offentlige?

For å komme frem til svaret på spørsmålet er første steg å klarlegge hva som er det relevante faktum i saken. I vår sak vil det være det faktum at Marte ikke har arbeid, og da har hun heller ikke inntekt. Steg to er å klarlegge innholdet i rettsregelen. Hvordan vi gjør dette, er kjernen i juridisk metode, som vi ser nærmere på i del II.

Vi har flere bestemmelser som omhandler økonomisk stønad for dem som ikke har inntekt. Det kan være bestemmelser om dagpenger i folketrygdloven, eller stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven. Når vi har tolket disse og funnet frem til det endelige innholdet (rettsregelen), bruker vi den rettsregelen som passer best på det relevante faktum (Martes situasjon). Da sitter vi igjen med følgende ligning: Faktum + rettsregel = svaret på spørsmålet.

22 Skippervik og Oltedal (2022), s. 66. 23 Eksempelvis i Løvlie (2014), s. 36–37.

Juridisk metode brukes for å finne frem til rettsregler og deres innhold.

Nå har vi sett på hvordan vi tar beslutninger ut fra en normrasjonell beslutningsmodell. Deretter har vi sett på koblingen mellom juss og fakta. Temaet var hvordan fakta må brukes på regelen, og regelen brukes på fakta. I neste kapittel får du litt mer kunnskap om organiseringen av statsmaktene og rettssystemet. Hvordan statsmaktene og rettssystemet vårt er organisert, har betydning for hvilke kilder vi har lov til å hente argumenter fra når vi skal finne frem til innholdet i en rettsregel.

2.4 ORGANIS e RING e N AV R e TTSSYST e M e T

Hvordan vi organiserer samfunnet vårt, har betydning for den juridiske metoden. Organiseringen påvirker både hvem som lager regler, hvem som bruker dem, og hvem som kontrollerer dem. Dette vil i neste omgang ha betydning for hvilke kilder vi søker til når vi skal klarlegge innholdet i en rettsregel. Vi skal nå se kort på organiseringen av det norske rettssystemet, før vi ser litt nærmere på rettskildene.

Norge er det vi kan kalle en moderne rettsstat, hvor makten er delt mellom tre uavhengige organer: Stortinget, regjeringen og domstolen.24 Det er denne tredelingen som utgjør det vi refererer til som maktfordelingsprinsippet. Vi kan se det som tre søyler som utgjør det vi kaller statsmakten. Hensikten med denne tredelingen er å sørge for en maktbalanse. Dersom for mye makt tillegges et enkelt organ, vil dette kunne gå på bekostning av grunnleggende verdier som rettssikkerhet, forutberegnelighet og likhet for loven. Organiseringen av statsmakten reguleres av Grunnloven, og hver av de tre statsmaktene har fått tildelt hvert sitt kapittel, henholdsvis B, C og D.25 Stortinget er den lovgivende makt, regjeringen den utøvende, og domstolen den dømmende.26

24 Her er det den organisatoriske delen av rettssystemet vi snakker om, dvs. hvordan den norske rettsstaten er bygd opp.

25 Lov 17. mai 1814, Kongeriket Norges Grunnlov.

26 Ofte vises det til at det er Kongen som er den utøvende. Dette stemmer ikke helt i praksis, selv om vi sier det på den måten. Når Kongen er utøvende, betyr det i praksis at det er Kongens råd, altså regjeringen, som bestemmer.

Det er borgerne som gjennom stortingsvalg bestemmer hvem som skal sitte i Stortinget. Det er også grunnen til at det i Grunnloven § 49 heter at «[f]olket utøver den lovgivende makt ved Stortinget». Gjennom stortingsvalg gir vi som borgere stortingsrepresentantene mandat til å vedta lover på «vegne av oss». At Stortinget er den lovgivende makt, innebærer at det kun er Stortinget som kan vedta (og oppheve) lover. Dette følger av Grunnloven § 75. Det er også bare Stortinget som kan endre Grunnloven. Videre følger det av Grunnloven § 15 at Stortinget kan fremme mistillitsforslag mot regjeringen eller enkelte av regjeringsmedlemmene, noe som i ytterste konsekvens kan felle regjeringen.27 Dette bidrar ytterligere til å utjevne maktfordelingen mellom regjeringen og Stortinget.

Som den utøvende makt er det regjeringens oppgave å iverksette vedtak som fastsettes av Stortinget, og styre landet i tråd med de lover Stortinget har vedtatt. I praksis er det departementene som forbereder og iverksetter vedtakene. Videre kan departementene delegere kompetanse til andre deler av forvaltningen og komme med mer detaljerte regler innenfor lovens rammer gjennom forskrifter.28

Domstolenes rolle er å avgjøre enkeltsaker. På denne måten skal vi sikre at borgerne får de rettigheter de har, men også kan pålegges plikter, som følger av lov. Domstolen kontrollerer med andre ord at den utøvende makt forholder seg til vedtatte lover. I tillegg kontrollerer den at vedtatte lover er innenfor rammene av Grunnloven.

Vi må også nevne at fremveksten av internasjonal rett har gjort at en del av den retten vi anvender i Norge i dag, er produsert utenfor det norske «rettsapparatet». Det innebærer at vi til dels benytter oss av andre rettskilder enn tidligere.29 Et eksempel er dommer fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD).

Organiseringen av rettssystemet har betydning for hvilke kilder rettsanvendere tar i bruk når vi skal finne frem til innholdet i en rettsregel. Vår rettsbruk må ta utgangspunkt i det vi anser som gyldig argumentasjon for

27 Dette ble utfallet da det ble fremmet mistillitsforslag mot regjeringen Gerhardsen i 1963 som følge av Kings Bay-ulykken på Svalbard, hvor 21 gruvearbeidere ble drept i en eksplosjon.

28 Du kan lese mer om de juridiske begrepene «delegasjon» og «kompetanse» i kapittel 8.

29 For nærmere om bruk av internasjonale kilder i norsk rett, se Høgberg og Sunde (2019) kap. 13 og 14 og Bergo (2022).

å ivareta borgernes rettssikkerhet. Rettskildene er gyldige gjennom å være forankret i rettssystemet. Dermed kan vi si at de har demokratisk legitimitet. Vi skal nå se litt nærmere på rettskildene, og hvordan vi som rettsbrukere går frem når vi skal argumentere.

Hemmelig kode – Juridisk metode er en bok om juridisk metode for folk som ikke er eller har tenkt å bli jurister. Mange ulike yrkesgrupper bruker rettsregler. Denne boken er for deg som er student, og andre som skal bli trygg på bruk av rettsregler som del av yrkesutøvelsen. Boken skal lære deg det vesentligste om rettsbruk.

Kunnskap om juridisk metode er avgjørende viktig for å finne frem til og forstå rettsregler korrekt. Rammene og redskapene i velferdsstaten er i stor grad rettslig regulert. Boken gir deg kunnskaper om hvordan du skal finne frem til og tolke rettsregler, og hvordan du selv kan trene på å bruke regler.

Bokens første del handler om sentrale elementer i juridisk metode. Deretter rettes søkelyset mot rettskildene og tolkning av disse.

Bokens siste del er praktisk. Den er rettet mot studentens og praktikerens egentrening i det å skrive og ta juridiske beslutninger og å løse eksamensoppgaver. Boken benytter eksempler fra sosialfag og barnevern.

Pia Moum Hellevik har i tillegg til å være jurist en bachelorgrad i psykologi. Hun arbeider ved Institutt for sosialfag ved Universitetet i Stavanger og underviser i barnevernrettslige tema på bachelor- og masternivå.

Liv Jorunn Baggegård Skippervik er utdannet sosionom og jurist. Hun har lang erfaring fra offentlig forvaltning og arbeider i dag ved Institutt for sosialfag ved Universitetet i Stavanger. Hennes undervisningsområder er innen velferdsrett.

ISBN 978-82-450-4024-1