Håndbok i kvalitativ forskning (9788245034868)

HÅNDBOK I KVALITATIV FORSKNING

FOR PSYKOLOGI, HELSEFAG

OG SOSIALFAG

Lennart Lorås

Ottar Ness (red.)

HÅNDBOK I KVALITATIV FORSKNING

FOR PSYKOLOGI, HELSEFAG

OG SOSIALFAG

Lennart Lorås

Ottar Ness (red.)

Copyright © 2024 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved

1. utgave 2024 / 1. opplag 2024

ISBN: 978-82-450-3486-8

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen

Omslagsdesign ved forlaget

Omslagsillustrasjon basert på © Elenor Design / Shutterstock

Alle kapitler i denne utgivelsen er fagfellevurdert.

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget

Kanalveien 51 5068 Bergen

Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

FORORD

Gjennom flere år i akademia har vi møtt studenter med stor interesse for forskningsmetode. Denne boken er dedikert til alle de som har inspirert oss til å utvikle oss som forskere og til å bidra til å gjøre metodelitteraturen mer tilgjengelig.

Håndbok i kvalitativ forskning beveger seg fra det teoretiske til det spesifikke og undersøker ulike paradigmer for å gjøre kvalitativ forskning.

Den presenterer strategier utviklet for å studere mennesker i deres naturlige omgivelser og en rekke teknikker for å samle inn, analysere, tolke og rapportere funn. Boken gir derfor ikke bare en grunnleggende innføring, men reflekterer også over konseptuelle og teoretiske problemstillinger innen kvalitativ forskning. Håndbok i kvalitativ forskning er en viktig ressurs både for de som introduseres for denne typen forskning for første gang, og for master- og PhD-studenter. Boken er et vitenskapelig arbeid. Det vil si at alle kapitlene er fagfellevurdert. Boken er likevel skrevet i et lett forståelig språk, med utstrakt bruk av eksempler og praksisnære beskrivelser.

Boken er delt inn i to. Del 1 gir en innføring i grunnleggende kunnskap om kvalitativ forsknings egenart og muligheter for anvendelse. Del 2 presenterer ulike former for datainnsamling og en

lang rekke ulike kvalitative analysemetoder. Selv om alle bokens kapitler forventes å kunne «stå for seg selv», har alle kapitlene et gjennomgående fokus på systematikk, refleksivitet, spontanitet, transparens, etikk og kvalitet. Forfatterne i denne boken systematiserer tilgjengelig kunnskap, men presenterer også sammenstillinger som ikke finnes noe annet sted på norsk.

Det er en enorm utvikling av metode innen kvalitativ forskning, og vi har ikke klart å presentere alle tilnærmingene som er tilgjengelig, men vi har forsøkt å vise fram et representativt utvalg. Vi håper at boken kan være til inspirasjon for at flere vil gjøre seg kjent med det etter hvert enorme mangfoldet som utgjør det kvalitative forskningsfeltet.

Vi vil rette en stor takk til de mange dyktige fagfolkene som med stor positivitet og tilgjengelighet har stilt opp. Bokens mange fagfeller fortjener også en stor takk. Til sist vil vi takke forlagsredaktør Nikolai Fjeld for et utmerket samarbeid.

Med ønske om en god leseopplevelse!

Bergen og Trondheim, mai 2024

Lennart Lorås og Ottar Ness

Kapittel 1

HVA ER KVALITATIV FORSKNING? . . . . 17

Svend Brinkmann

Tre nivåer av kvalitativ forskning ...... 21 Kvalitativ praksis ....................

Kvalitative perspektiver 25

Avslutning: Faser i et kvalitativt

Kapittel 2

VITSKAPSTEORI – KVA ER DET, OG KVIFOR ER DET VIKTIG NÅR VI FORSKAR?

31

Signe Hjelen Stige og Hanne Weie Oddli Innleiing ............................ 31

Kvifor er medvit kring vitskapsteori særleg viktig når vi brukar kvalitative forskingsmetodar? ................... 32

Moderne vitskap og idealet om å avdekke kunnskap om verda gjennom nøyaktig metodebruk og ein objektiv og nøytral forskar

33

Fortolkingstradisjonane og idealet om samskaping av kunnskap og ein situert og refleksiv forskar ................... 35 Kva betydning har medvit kring vitskapsteori i praksis? ............... 38

Kapittel 3

mangfaldig

46

til kvalitetsvurdering .... 48 Frå sjekklister til saklister? ............ 51

– ei sakliste for dialogisk

Kapittel 4 FORSKNINGSETIKK I KVALITATIV

Ivaretagelse av forskningssubjektenes

Hvordan kan jeg involvere brukerne i mitt forskningsprosjekt? 83 Hvor kan du rekruttere? 83 Forskningsprosessen som et gjestebud .. 85 Kartlegging av prosjektets behov ....... 86 Hvordan etablere en god stemning i prosjektet? 86 Råd for en god prosjektprosess ........ 87 Prosjektavslutningen ................. 87 Avsluttende kommentarer ............ 88

Kapittel 5

BRUKERINVOLVERING

Hva er brukermedvirkning og -involvering? ........................ 75

Hvem er brukermedvirkere på systemnivå?

91 Å skrive en fenomenologisk orientert masteroppgave Tone Sævi Innledning .......................... 91

Hvordan begynne samarbeidet 93

Sjangeren «fenomenologisk orientert masteroppgave» ..................... 94 Metodologi og metodekapittelet ...... 100

Avslutningskapittelet 101

Avsluttende refleksjoner ............. 102

Kritikk, selvkritikk og forbehold når det gjelder å velge fenomenologisk metode 103 Referanser ......................... 104

Kapittel 7

Per-Einar Binder, Marit Råbu og Christian Moltu Innledning 107 Det dialogiske utgangspunktet 107

Hva er hermeneutisk fenomenologi? 108

Å bruke hermeneutisk fenomenologi som metodologisk veikart ............ 110

Refleksivitet – vår egen subjektivitet

i møte med noe(n) som er annerledes 113

Hvordan kan du styrke refleksiviteten i studien din? ....................... 113

Å være nær og samtidig refleksiv i intervjusituasjonen 115

Analysevalg med utgangspunkt i hermeneutisk fenomenologi ........ 116

Integrative og rendyrkede metodetilnærminger innen hermeneutisk fenomenologi .......... 117

Oppsummerende om kvalitet i hermeneutisk fenomenologi ........ 117

Avsluttende kommentarer 118

Anbefalte artikler som utdyper perspektivet i dette kapittelet ........ 119

Referanser ......................... 119

Kapittel 8

EMPATI I KVALITATIV ANALYSE . . . . . 121

Signe Hjelen Stige, Aslak Hjeltnes, Hanne

Weie Oddli, Jeanne Watson og Brynjulf Stige

Innleiing ........................... 121

Empati – ei kort innføring ........... 122

Empati i kvalitativ analyse ........... 124

Empati som ein ressurs vi kan jobbe med for å styrke kvalitative analysar .. 128

Samle trådane: Empati i kvalitative analysar ............................ 131 Referansar 132

Kapittel 9

INTERVJUSTUDIER

Svend Brinkmann Innledning .........................

kvalitative intervjuets historie ....

av en

Problemer

Kapittel 10 FOKUSGRUPPER – DATAINNSAMLING

GJENNOM SAMTALER MELLOM FORSKNINGSDELTAKERE

Marit Solbjør og John-Arne Skolbekken

151 Grunnbegreper ..................... 152 Hvordan gjennomføre en studie med fokusgrupper ....................... 154

Styrker og svakheter ved fokusgrupper ....................... 161

Avsluttende kommentarer ........... 162

Referanser ......................... 162

Kapittel 11

KVALITATIVE KASUSSTUDIER . . . . . . . 165

Å forske på enkeltmennesker og deres liv

Marit Råbu og Per-Einar Binder Innledning ......................... 165

Det narrative perspektivet –enkeltmennesker og deres fortellinger .. 167

En bro mellom forskning og klinikk 169

Flere perspektiver på samme kasus 169

Innhold

HÅNDBOK I KVALITATIV FORSKNING

Unntak fra etablerte sannheter 170

Hva en kasusstudie kan gi og ikke

kan gi .............................. 171

Hva du bør tenke på når du skal gjøre en kvalitativ kasusstudie 173

Referanser ......................... 174

Kapittel 12

VIGNETT .

Inger Kristin Heggdalsvik og Vibeke Samsonsen

177

Innledning ......................... 177

Teori .............................. 178

Praksis 178

Lesing av vignetter .................. 179

Styrker og svakheter ved vignetter som metodisk tilnærming ............ 187

Avsluttende kommentarer 189

Referanser ......................... 189

Kapittel 13

ETNOGRAFI:

Inga-Britt Krause

Innledning ......................... 191

Etnografiens korte historie ........... 192

Det etnografiske feltet 195

Hva etnografer gjør ................. 196

Analyse av etnografisk materiale ...... 197

Deltakende observasjon

198

Etnografi og etikk 200

Avsluttende kommentarer ........... 201

Referanser ........................ 202

Kapittel 14

Ann Christin E. Nilsen

å oppdage

Å gjøre institusjonell etnografi ........ 210 Avsluttende kommentarer ...........

Kapittel 15

EN AUTOETNOGRAFI OM Å SKRIVE ET KAPITTEL OM AUTOETNOGRAFI I EN HÅNDBOK OM KVALITATIV

«Og du, vi bruker APA 7, altså …»

Knut Tore Sælør, Bengt Karlsson og Trude Klevan

Kapittel 16

Ness og Dina von Heimburg

gjennomføre

som kan fremme og hemme

Kapittel 17

REFLEKSIV TEMATISK ANALYSE . . . . . 243

Sari Kaarina Lindeman, Kristine Berg

Titlestad og Øyvind Reehorst Kalsås

Innledning 243

Fleksibilitet og refleksiv tematisk

analyse ............................ 244

Forskningsdesign og refleksiv tematisk analyse 245

Analyseprosessen i refleksiv tematisk

analyse ............................ 246

Refleksivitet i tematisk analyse ....... 251

Kvalitet i refleksiv tematisk analyse 252

Et eksempel på en studie hvor refleksiv

tematisk analyse ble brukt ........... 253

Avsluttende kommentarer ........... 257

Referanser 260

Kapittel 18

TEAMBASERT EKSPLORERENDE

REFLEKSIV ANALYSE .

– en dialogbasert metodetilnærming

Per-Einar Binder, Christian Moltu og Marit Råbu

Hvorfor teambasert analyse? ......... 263

Dialogen og utforskning av sannhet ... 265

Ydmykhet, dialog og makt ........... 266

Eksempler på teambaserte refleksive analyser ............................ 267

Begrensninger i teambasert analyse –og hvordan forholde seg til dem ...... 270

Avsluttende kommentarer 271

Kapittel 19

SYSTEMATISK

Kirsti Malterud

Grunnprinsipper og begreper .

Gjennomføring i praksis .............

Kapittel 20

Lillian Bruland Selseng Innleiing ........................... 289

Kva er eit narrativ, og kvifor gjere narrativ analyse? 290 Å gjere ein narrativ analyse .......... 295

Styrkar og veikskapar med narrativ analyse ............................ 301

Kapittel 21

THE LISTENING GUIDE

305

Andreas Breden Innledning ......................... 305

Hva er The Listening Guide? ......... 306

Forskningsprosessen i The Listening Guide .............................. 307

Narrativer i datagrunnlaget .......... 308

Refleksivitet i forskningsprosessen ... 308

Analyse i The Listening Guide 309 The Listening Guide i praksis – steg for steg ............................ 309 Avsluttende kommentarer ........... 316

316

Kapittel 22

Terese Elisabet Bondas og Bente Dahl

kvalitative

Gjennomføring

Analysetrinnene

Kapittel 23

Lennart Lorås

Gjennomføring

Kapittel 24

og begrensninger ved grounded theory

Kapittel 25

Kapittel 26 DISKURSANALYSE SOM TEORETISK

eksemplifisert ved samskapende forskning

Fellestrekk ved diskursanalytiske tilnærminger

Hovedforskjeller i diskursanalytiske tilnærminger

Eksempel: Et deltakende forskningsprosjekt om parkinsondans .. 385

Utdrag av tekst ..................... 386

Analyse basert på Faircloughs kritiske diskursanalyse

Kapittel 27

ANALYSE MED BRUK

AV POSISJONERINGSTEORI

Jan Stokkebekk og Anne Schanche Selbekk

397

Innledning 397

Posisjoneringsteori .

Posisjoneringstriangelet

397

398

Når og hvordan kan posisjoneringsteori anvendes? 399

Refleksiv posisjonering

Dominerende historiefortellinger og posisjoneringsmakt

400

401

Videre utvikling av posisjoneringsteori 408

Avsluttende kommentarer

Referanser .

408

409

Kapittel 28

Q-METODE – TEORI, METODE OG

FORTOLKNING AV SUBJEKTIVITET . . 411

Ragnvald Kvalsund og Camilla Fikse

Introduksjon 411

Fasene i forskningsprosessen ved bruk av Q-metode

413

Sorteringsprossen 417

Fordeler med den metodiske tilnærmingen – og et kritisk blikk .

426 Avsluttende kommentarer

428

428 Referanser

435

Innhold

Del 1

Kapittel 1

HVA ER KVALITATIV FORSKNING?

Svend Brinkmann

INNLEDNING

I dette kapittelet vil jeg forsøke å besvare spørsmålet: Hva er kvalitativ forskning? Jeg vil konsentrere meg om førstnevnte begrep – kvalitativ – og mindre om forskningsbegrepet. Det er imidlertid verdt å merke seg at forskningsbegrepet kan brukes i mange ulike sammenhenger. På engelsk brukes ordet «research» til å beskrive en rekke ulike aktiviteter, fra skoleeleven som samler inn kunnskap til en skoleoppgave, til journalisten som snakker med kilder for å belyse en sak, og til vitenskapelig arbeid i laboratorier. Kort sagt handler forskning om å undersøke verden for å skaffe seg ny kunnskap. Og den forskningen vi kaller vitenskapelig, kjennetegnes av et spesielt system som gjør det mulig for andre å etterprøve forskerens påstander og eventuelt gjenta en bestemt studie.

En enkel, men bred definisjon av vitenskap er derfor «systematisk frembringelse av ny kunnskap» (Andersen & Boolsen, 2015, s. 37). Innenfor humaniora og samfunnsvitenskap har det det siste halve århundret vært vanlig å skille mellom to former for systematisk kunnskapsproduksjon:

en vi kjenner som kvantitative metoder, og en annen som vi kjenner som kvalitative metoder. Kvalitativ forskning kan derfor defineres som den systematiske frembringelsen av ny kunnskap gjennom kvalitative metoder.

Det kan diskuteres om metodebegrepet er det mest hensiktsmessige i denne sammenhengen, for mye av det kvalitative forskere gjør, ligner mer på hvordan mennesker skaper kunnskap i hverdagen gjennom for eksempel samtaler, iakttagelser og diskusjoner, enn på strengt systematiske metoder. Innenfor kvalitativ forskning snakkes det om kvalitative forskningsintervjuer (se kapittel 9) i stedet for samtaler, observasjoner i stedet for iakttagelser (se kapittel 4 og 13) og fokusgrupper (se kapittel 10) i stedet for diskusjoner. I stor grad kan kvalitativ forskning derfor ses på som anvendelse av allmennmenneskelige evner til samtale, iakttagelse og interaksjon som kultiveres og foredles for å skape ny kunnskap. Jeg kommer tilbake til dette nedenfor.

Ifølge Wolcott (2009) begynte man først å snakke om kvalitativ forskning på 1970-tallet. Det betyr selvsagt ikke at intervjuer eller

feltarbeid ikke hadde blitt gjort før det. Bronislaw Malinowski gjennomførte deltakende observasjon som en del av sitt feltarbeid på Trobrianderøyene allerede under første verdenskrig, samtidig som Sigmund Freud utviklet den psykoanalytiske samtalepraksisen som både behandlings- og undersøkelsesmetode (se Brinkmann et al., 2020, for en gjennomgang av den kvalitative forskningens historie). Disse forskerne oppfattet imidlertid neppe tilnærmingen sin på en måte som rettferdiggjør en spesiell metodologisk merkelapp.

Begrepene kvalitativ og kvantitativ er selvsagt eldgamle, og går i hvert fall tilbake til middelalderens skolastikk, da filosofer diskuterte tingenes qualia versus deres quanta. Etter middelalderen tok filosofer som John Locke opp distinksjonen og skilte mellom primære og sekundære kvaliteter. Førstnevnte er egenskaper som ting har uavhengig av observatører (f.eks. utstrekning, antall og soliditet), mens sistnevnte kun eksisterer som effekter hos iakttagere (f.eks. farge, smak og lukt). Etter Galileis og Newtons vitenskapelige gjennombrudd ble sekundære egenskaper sett på som rent subjektive fordi de ikke kunne forklares som objektive deler av naturens bok, som med Galileis ord var skrevet i matematikkens språk. Og da positivismen senere vokste frem som vitenskapsfilosofi på 1800- og 1900-tallet, begynte mange å anse sann vitenskap som kvantitativ, mens de subjektive sekundærkvaliteter av opplevelser og mening ikke kunne være gjenstand for objektiv vitenskap.

Det var i denne historiske situasjonen – også i kjølvannet av den såkalte positivismestriden og dens forgreninger på 1960-tallet og fremover, blant annet representert ved Hans Skjervheim

som positivismekritiker (se Skjervheim, 1996) –at forskere fra ulike disipliner som psykologi, sosiologi og pedagogikk begynte å artikulere sin tilnærming som spesifikt kvalitativ. Dette var tilsynelatende nødvendig for å begrunne hvorfor forskning som bruker samtaler og observasjoner til å studere menneskelige fenomener, ikke bare er anekdotisk, rent subjektiv eller direkte ugyldig som vitenskap. Det er også fra dette tidspunkt at det utvikles innflytelsesrike metodebøker som bidrar til å spre og legitimere kvalitativ forskning. I Norden har for eksempel Steinar Kvales mangeårige arbeid med det kvalitative forskningsintervjuet vært avgjørende for at denne forskningstilnærmingen siden har blitt allment akseptert i alt fra medieforskning til sykepleie (Kvales bok er utgitt i tredje utgave som Kvale & Brinkmann, 2015).

I det følgende vil jeg redegjøre for hva kvalitativ forskning er ved først å vise på en tradisjonell måte hvordan den skiller seg fra det som kalles kvantitativ forskning. Deretter diskuterer jeg den kvalitative forskningens egenart på tre ulike nivåer: paradigmatisk, forskningslogisk og teknisk. Jeg avslutter kapittelet med en kort gjennomgang av de vanligste kvalitative praksisene og kvalitative perspektivene på det empiriske materialet man jobber med som forsker.

DET KVALITATIVE OG

DET KVANTITATIVE

Ovenfor definerte jeg kvalitativ forskning som systematisk frembringelse av ny kunnskap gjennom kvalitative metoder. Men hva er det nærmere bestemt? Hva omfatter kvalitative metoder? Norman Denzin og Yvonna Lincoln (2011, s. 3) gir en mer utfyllende definisjon:

Målet med kvalitativ forskning er å oppnå dypere og bredere forståelse av spesifikke begreper, forestillinger, fenomener og praksiser. Det handler som regel om mennesker – om bedre å forstå deres meninger, holdninger og erfaringer –i ulike historiske, kulturelle og sosiale kontekster. Det er en situert, fortolkende og transformerende virksomhet, hvor en rekke etiske og vitenskapsteoretiske overveielser må legges til grunn. Det hele er et stort og uoversiktlig landskap.

Målet med denne håndboken er derfor å hjelpe leseren og forskeren å navigere. I en overordnet psykologisk og helse- og sosialfaglig kontekst beveger forfatterne seg fra det generelle og teoretiske til det spesifikke og konkrete: Ulike paradigmer man kan utføre kvalitativ forskning innenfor utforskes, og det reflekteres rundt overordnede konseptuelle problemstillinger. Men først og fremst presenteres en rekke ulike tilnærminger og metoder for kvalitativ forskning. Her handler det både om ulike måter å samle inn og analysere data på, og ulike måter å tolke å rapportere funn på.

Håndbok i kvalitativ forskning er en vitenskapelig antologi. Stoffet er presentert på en lett tilgjengelig måte, med utstrakt bruk av konkrete og praksisnære eksempler. Boken vil være nyttig for både forskere og studenter på alle nivåer.

Lennart Lorås og Ottar Ness er bokens redaktører. Bidragsyterne er Per-Einar Binder, Terese Elisabet Bondas, Andreas Breden, Svend Brinkmann, Bente Dahl, Katrine Fangen, Camilla Fikse, Jan Georg Friesinger, Inger Kristin Heggdalsvik, Dina von Heimburg, Aslak Hjeltnes, Øyvind Kalsås, Bengt Karlsson , Trude Klevan, Inga-Britt Krause, Ragnvald Kvalsund, Sari Kaarina Lindeman, Ann-Mari Lofthus, Kirsti Malterud, Gary Mitchell, Christian Moltu, Ann Christin E. Nilsen, Helen Noble, Hanne Weie Oddli, Louise Phillips, Marit Råbu, Vibeke Samsonsen, Anne Schanche Selbekk, Lillian Bruland Selseng, John-Arne Skolbekken, Marit Solbjør, Signe Hjelen Stige, Brynjulf Stige, Jan Stokkebekk, Knut Tore Sælør, Tone Sævi, Kristine Berg Titlestad og Jeanne Watson.

ISBN 978-82-450-3486-8