Ka pi tte l 1 I n trodu k s j on
Metoden for å studere bevisstheten var introspeksjon, en slags indre observasjon og selviakttagelse. Dette var et viktig skritt i retning av å definere psykologien som et eget fagfelt, men ikke nok til å kunne kalle det en vitenskap. Diskusjonen på begynnelsen av 1800-tallet gikk ut på om vitenskapelig psykologi var mulig, og i tilfellet hvordan. 1879 er et merkeår for psykologien. Dette året åpnet Wilhelm Wundt (1832– 1920) det første psykologiske laboratorium for studier av mentale prosesser i Leipzig, Tyskland. Wundt var enig i at psykologien manglet en systematisk empirisk1 tilnærming, og ønsket å endre på dette. Hans innsats for vitenskapeliggjøring av psykologien strakte seg over en periode på 60 år. Wundt regnes derfor som grunnleggeren av en «ny» psykologi, den såkalte eksperimentalpsykologien. Den nye psykologien var inspirert av bevissthetspsykologi og fysiologi. Wundt hadde mange studenter fra ulike land. En av hans studenter, Granville Stanley Hall (1844–1924), åpnet det første psykologiske laboratoriet i USA i 1883. Mye kritikk ble reist mot de naturvitenskapelige forskningsmetodene som ble benyttet for å studere bevisstheten. En av disse kritikerne var den tyske filosofen William Dilthey (1833–1911), som mente at eksperimentalpsykologene tok feil når de oppfattet psykologiske fenomener som naturprosesser. «Naturen forklarer vi, men mennesket forstår vi», hevdet Dilthey (Teigen 2004). Den nye eksperimentalpsykologien førte heller ikke fram i å avdekke bevissthetens mysterium. Rundt 1900 var det flere som antydet at det var på tide å finne en ny definisjon av psykologi. Et tiår senere utkrystalliserte det seg tre hovedretninger innenfor psykologien.
Skoledannelsesperioden Ca. 1910 dannet det seg tre hovedretninger innenfor psykologifaget. Disse var behaviorismen, psykoanalysen og gestaltpsykologien. Retningene var svært forskjellige i sin tilnærming til psykologiske problemstillinger, og fikk derfor benevnelsen «skoler». Behaviorismens grunnlegger var John B. Watson (1878–1958), som i 1913 publiserte artikkelen «Psychology as the Behaviorist views it». Watson mente at 1
Empiri = erfaringsbasert.
15