INNHOLD
KAPITTEL 1
FORSKNINGSOVERSIKT MELLOM SYSTEMATIKK OG KREATIVITET
Tine S. Prøitz
11
Forskningsoversikten innenfor det utdanningsvitenskapelige feltet .......... 13
Begreper ............................................................................................................. 15
Forskjeller mellom en systematic review og en forskningsoversikt 15
Forskningsoversikten som nysgjerrighetsdrevet prosess 16
Bokens struktur 17
DEL 1
OM FORSKNINGSOVERSIKTER 23
KAPITTEL 2
SYSTEMATISK
Tine S. Prøitz
REVIEW
SOM INSPIRASJONSKILDE .............................. 25
Systematic review – et metodefelt i utvikling 28
Systematic review og fremvekst av en evidensbevegelse 30
Kritikk og debatt 32
Evidens i utdanningsvitenskap? 34
KAPITTEL 3
ULIKE TYPER FORSKNINGSREVIEW
Tine S. Prøitz
..................................................... 41
Et mangfold av review-typer 41
Review-typer etter formål 42
Review-typer etter relevans 44
Review-typer etter spørsmål for studien 47
Review-typer for teoriutvikling .................................................................... 50
Hva betyr så dette for vårt arbeid med kunnskapsoversikten? .................... 51
7 7
KAPITTEL 4
METODISKE TILNÆRMINGER TIL SYSTEMATISK REVIEW
Tine S. Prøitz
..................... 55
Tre ulike organisasjoner for arbeid med systematic review 57
Campbell Collaboration-metode 58
EPPI-senterets metode 61 Dansk Clearinghouse for Utdannelsesforskning 65
Idealmetoder og idealprosedyrer 71
Hva betyr så dette for vårt arbeid med kunnskapsoversikten? .................... 72
KAPITTEL 5
SYSTEMATIKK I LITTERATURSØKET 75
Eva Sauvage
Hvordan starte? 76
Databaser 78 Hvilke kilder egner seg? 80 Søkeeksempel .............................................................................................. 82 Søketekniske basisferdigheter .............................................................................. 82 Søkeskjema og boolske operatorer ........................................................................ 82
Trunkering 84 Frasesøk: Anførselstegn 84 Nærhetsoperator 84
Utvalgskriterier og aspekter 84 Bruk av emneordslister (tesauri) 85
Andre, supplerende metoder for å finne litteratur 86 Dokumentasjon av søket 88
Problemer med å finne gode søkeord .......................................................... 88
Trinn-for-trinn-metode for litteratursøk på en systematisk måte ................ 89 1. Lag en plan for søket 89 2. Forskningsspørsmålet – hva vil du finne i litteraturen? 90 3. Innledende søk og søkestrategi 92 4. Velg databaser og gjennomfør søket 94
Tilleggsmetoder 96 5. Samle all litteratur 98
Oppsummering 100
8 INNHOLD
DEL 2
EKSEMPLER PÅ FORSKNINGSOVERSIKTER............................................................ 103
KAPITTEL 6
HVORDAN UTFORSKE ET UKJENT FORSKNINGSFELT? EN SYSTEMATISK
FORSKNINGSOVERSIKT FOR ARTIKKEL 105
Astrid Camilla Wiig
Bakgrunn 106
Mellom systematikk og kreativitet ............................................................... 107
Formål .......................................................................................................... 108
Del 1 Søke- og utvalgsprosessen. I en systematisk forskningsoversikt ........ 109
1. Identifisering av hensiktsmessig utvalg 109
2. Kriterier for potensielle søkeresultater/søkestrategi 113
3. Gjennomføring av søk i databaser 114
4. Nøkkelinformasjon og temaer fra tekstene 116
5. Kodeguide 117
Del 2 Eksempel på forskningsgjennomgang i en artikkel 118
Publisere forskningsgjennomgang på konferanser ..................................... 119
Publisere forskningsgjennomgang i artikler ................................................ 120
Den deskriptive analysefasen ............................................................................... 120
Den kontekstuelle analysefasen 121
Den konseptuelle analysefasen 122
Supplerende analyser 123 Å konkludere, problematisere og kritisere 124 Oppsummering 125
KAPITTEL 7
FORSKNINGSOVERSIKT(ER) I PH.D.-LØPET – SENTRALE VALG OG FREMGANGSMÅTER I AVHANDLINGENS ULIKE FASER .......................... 129
Alessandra Dieudé
Innledning 129
Sentrale valg om avhandlingens forskningsoversikt 131
Uttømmende eller relevant? 132
Minding the gap 133
Valg av gjester ved middagsbordet 134
Kategorisering og analyse i arbeidet med forskningsoversikten ................. 138
Avgrensninger og valg i arbeidet med forskningsoversikten ...................... 139
Forskningsoversikter i forskjellige faser og gjennom to fremgangsmåter ... 141
Forskningsoversikt i oppstartsfasen – bli kjent med feltet 142
Rapid review (forenklet forskningsoversikt) 144
Fordeler og ulemper ved de to forskningsoversiktene 148
Oppsummering 149
9 INNHOLD
KAPITTEL 8
HVORDAN HÅNDTERE ET KOMPLEKST BEGREP? ANALYSER AV
«LÆRERROLLEN» I ET POLITISK UTREDNINGSARBEID
Sølvi Mausethagen og Hege Hermansen
........................ 153
Innledning 153
Søke- og utvalgsprosessen – hvordan operasjonalisere et komplekst begrep? 157
Ytterligere avgrensninger av et komplekst fenomen 159 Søkeord og databaser 161
Utvalg av studier .................................................................................................. 162
Kjennetegn ved forskning på lærerrollen – to ulike analyser ...................... 162
Analysesteg 1: En induktiv og tematisk tilnærming ................................................ 163
Analysesteg 2: Dimensjoner ved og forventninger til lærerrollen 166
Resultater fra de nye analysene 167
Forventninger knyttet til lærerrollen 168 Innramming av studiene gjennom eksisterende forskning 170
Oppsummering av analysefase 2 171
Avsluttende kommentarer 172
KAPITTEL 9
BARE AMERIKANSKE STUDIER, SA DU? UTFORDRING AV SPRÅKLIGE SKILLELINJER OG TEORIUTVIKLING BASERT PÅ EN SYSTEMATISK
FORSKNINGSOVERSIKT 175
Tine S. Prøitz og Sølvi Mausethagen
Innledning 176
Plan for en systematisk tilnærming 177
Utvikling av forskningsoversiktens fokus og forskningsspørsmål 178 Språk som innramming og avgrensning ...................................................... 179 Metode og systematikk – en metanarrativ tilnærming ................................ 181
Hvilke publikasjoner skal med, og hvilke skal utelukkes? 182
Utfordringer underveis og justeringer 183 Nøkkelord og søkeord på flere språk skaper utfordringer 184 Litteratursøk, inkludering og ekskludering – oppsummert 186
Koding og analyse 188
Artikkelen 190
Teoriutvikling 192
Oppsummering ............................................................................................ 194
FORFATTEROVERSIKT
.......................................................................... 197
STIKKORDREGISTER 199
10 INNHOLD
FORSKNINGSOVERSIKT MELLOM SYSTEMATIKK OG KREATIVITET
Tine S. Prøitz
Ethvert forskningsarbeid må redegjøre for sitt felt og legitimere sitt forskningsfokus ved å presentere en forskningsoversikt. Forskningsoversikten er altså en helt nødvendig del av forskningsarbeidet. For det første er forskningsoversikten en viktig del av forskningsdesignet for å identifisere og sammenstille forskning relevant for det enkelte forskningsprosjekt. For det andre er forskningsoversikten også viktig som selvstendig arbeid for den enkelte som arbeider med forskning, som grunnlag for en vitenskapelig oppgave, artikkel, del av et forskningsprosjekt eller et utredningsarbeid.
Å arbeide med en forskningsoversikt innebærer at alle som driver med et forskningsarbeid, studenter, stipendiater så vel som forskere utvikler en grunnforståelse for kunnskapen som finnes innenfor det feltet man arbeider, og derigjennom også kan finne sin plass i kunnskapsfeltet. Arbeidet med forskningsoversikten handler om å ha oppdatert kjennskap til hva slags kunnskap, problemstillinger og diskusjoner som allerede finnes innenfor eget felt. Det handler om å identifisere behov for ny forskning, men også om å unngå å gjenta forskning som allerede finnes, og heller kunne bygge på, supplere og bidra til kunnskapsutviklingen i forskningsfeltet. I arbeid med masteroppgaver og ph.d.-avhandlinger innenfor utdanningsvitenskap er forskningsoversikten også svært viktig for å dokumentere at kandidatene kjenner til forskningen på feltet på det nivået som er forventet.
Alle typer forskningsoversikter innebærer en viss grad av systematikk. Å arbeide systematisk med forskningslitteratur hjelper til
11 11
å identifisere relevant og sentral forskning på feltet. Systematikk bidrar til å øke forskerens egen bevissthet om de valg som tas når det gjelder fokus for og avgrensning av forskningsoversikten og i søk etter forskning. Systematikk bidrar til gjennomsiktighet i arbeidsprosessen og til etterprøvbarhet. Systematikk bidrar til å begrense eventuelle skjevheter i utvalget av relevant forskning for forskningsoversikten. En systematisk tilnærming bidrar også til at forskeren i større grad kan være trygg på å ha dekket feltet godt nok for sitt forskningsformål.
En systematisk tilnærming vil også kunne bidra til mer effektive og oversiktlige arbeidsprosesser. Ofte er ikke en full systematisk forskningsoversikt det som passer et prosjekt best, men det å legge til grunn en viss grad av systematikk i litteratursøk og -gjennomgang, kvalitetsvurdering, sammenstilling, analyse og presentasjon er likevel viktig for kvaliteten på ethvert vitenskapelig arbeid.
I tillegg til de praktiske fordelene er systematikk i forskningsoversikter også positivt på et overordnet plan knyttet til allmennvitenskapelige prinsipper for kvalitet i forskning (se f.eks. Smith, 1990, s. 55–78; NESH, 2022). Dette er prinsipper om at forskning skal være transparent og replikerbar så vel som etisk når det gjelder etterrettelighet i inkludering, gjengivelse og referering av andres forskning. Å arbeide systematisk med forskning innebærer således mer enn bare det å ta i bruk bestemte prosedyrer og verktøy, det handler også om å ivareta sentrale allmennvitenskapelige prinsipper for kvalitetsmessig god forskning.
Samtidig vektlegger denne boken, som tittelen på dette kapitlet reflekterer, også betydningen av kreativitet i arbeidet. Forskningsoversikter blir til mellom systematikk og kreativitet der forskeren hele tiden må holde et øye på forskningsspørsmålene som forskningsoversikten skal bidra til å besvare. Forskeren har på den ene siden en rekke verktøy tilgjengelig som kan bidra til å sikre systematikk i arbeidet, men trenger på den andre siden også kreativitet i valg av fremgangsmåter, metoder og prosedyrer, i valg av søkestrategier, søkeord og kriterier for inkludering og ekskludering, samt kvalitetssikring og sammenfatning. Innenfor det utdanningsvitenskapelige feltet har vi sett en sterk vekst i utvikling av ulike typer forskningsoversikter for ulike formål, og dette gir mange muligheter for å utvikle den systematiske forskningsoversikten (Gough et al., 2017). Ved å presentere et mangfold av slike
12 KapItteL 1: FOrsKNINgsOversIKt meLLOm systematIKK Og KreatIvItet
systematiske tilnærminger har denne boken også til hensikt å stimulere til kreativitet i arbeidet med forskningsoversikten. Gjennom presentasjon av et utvalg eksempler på hvordan forfatterne i denne boken selv har arbeidet med forskningsoversikter i ulike sammenhenger, håper vi å kunne inspirere til videre utvikling av forskningsoversikten på det utdanningsvitenskapelige feltet.
FORSKNINGSOVERSIKTEN INNENFOR DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FELTET
Å utvikle en forskningsoversikt generelt, men også innenfor det utdanningsvitenskapelige feltet spesielt, er imidlertid ofte et strevsomt arbeid, og mange studenter, ph.d.-stipendiater så vel som forskere opplever arbeidet som en krevende prosess og sjanger. Det utdanningsvitenskapelige feltet består av forskning forankret i flere disipliner og fagfelt og er kjennetegnet av et begreps- og metodemangfold som kompliserer arbeidet med forskningsoversikten. Dagens digitale tilgang til forskning fra hele verden gjør også arbeidet med å oppnå oversikt over et kunnskapsfelt krevende. Tidligere var forskningen inkludert i forskningsoversikter gjerne basert på et mer tilfeldig utvalg av studier. Kritiske røster har over tid påpekt at en slik tilnærming fort kan gi mangelfulle og i verste fall feilaktige beskrivelser av forskningsfeltet (se f.eks. Davies, 2000; Hammersley, 2001; Petticrew & Roberts, 2006). Det er også vist at det blir unødvendig krevende for studenter og ph.d.-stipendiater å utvikle forskningsoversikter uten en uttalt systematikk (Pickering et al., 2015). Forskningsoversikter har gjerne vært utviklet med utgangspunkt i forskerens egen interesse og kjennskap til et felt. Samtidig er det som vist her gode grunner til å utvikle forskningsoversikter innenfor en ramme av en gjennomtenkt systematikk og metodikk.
I denne boken ser vi altså mer inngående på arbeidsmåter som kan bidra til så vel mer systematikk som kreativitet i utforming av forskningsoversikter. Til tross for at forskningsoversikter er en viktig del av alle typer vitenskapelig arbeid, er det viktig å understreke at det ikke finnes én bestemt eller én riktig måte å arbeide med en forskningsoversikt på.
Det finnes flere ulike fremgangsmåter for å gjennomføre arbeidet med en forskningsoversikt på, og som i andre forskningssammenhenger
13 FOrsKNINgsOversIKteN INNeNFOr Det utDaNNINgsvIteNsKapeLIge FeLtet
bestemmes gjerne metoden av målet og problemstillingen for studien (Gough et al., 2017). Det finnes også et mangfold av inspirasjonskilder og råd for hva som er viktig i arbeid med forskningslitteratur, på norsk finnes det noen bidrag (se f.eks. Krumsvik & Røkenes, 2016, 2019; Persson, 2021), men tematikken er i mindre grad presentert og diskutert ut fra et vitenskapelig og empirisk grunnlag samlet i bokform på norsk. I denne boken presenterer vi derfor ulike metoder og fremgangsmåter for systematisk arbeid med forskningsoversikter. Gjennom kapitlene gir forfatterne innblikk i sine egne vitenskapelige arbeider med systematiske forskningsoversikter og belyser dermed også empirisk hvordan ulike metodiske tilnærminger og typer av forskningsoversikter kreativt kan utvikles for det enkelte formål. Kapitlene i boken bidrar også vitenskapelig med nye analyser av resultater fra arbeidet med forskningsoversikter og presenterer nye perspektiv på og diskusjoner om arbeidet med gjennomførte forskningsoversikter. Boken presenterer således et bredt utvalg av tilnærminger som fungerer som konkrete eksempler, men også analyser og forskningsresultater fra de gjennomførte forskningsoversiktene. I tillegg tilbyr kapitlene temaer som på ulikt vis er orientert mot studenter, ph.d.-studenter og forskere i ulike typer prosjekter der det skal utvikles en forskningsoversikt. Et gjennomgående og felles fokus på systematikk og kreativitet i arbeidet med forskningsoversikter er bokens røde tråd, og kapitlene tar opp temaer som kan være relevant for de aller fleste som skal utarbeide en forskningsoversikt.
I dag finnes det et helt forskningsfelt som studerer forskning med det mål å kartlegge, oppsummere og syntetisere allerede eksisterende forskning innenfor et bestemt område. Vi har hentet inspirasjon fra dette forskningsfeltet og arbeid med såkalt «systematic review» og «research synthesis» (Gough et al., 2017; Petticrew & Roberts, 2006; Davies, 2000; Hammersley, 2001). Hensikten med å rette blikket mot akkurat disse måtene å arbeide på er at metoder brukt innenfor systematic review bidrar med nettopp systematikk og tydelige rammer for forskningsoversikter (Booth et al., 2021). Metodene brukt i dette feltet gir prinsipper for fremgangsmåter for litteratursøk og -utvalg innenfor et definert fagområde som kan være svært nyttige for vårt arbeid med forskningsoversikten. Samtidig innebærer fokuset på systematikk noen utfordringer som det er viktig å kjenne til, for eksempel er det viktig
14 KapItteL 1: FOrsKNINgsOversIKt meLLOm systematIKK Og KreatIvItet
å være oppmerksom på at systematikk også kan føre til for strenge prinsipper at det svekker forskningsoversiktens kvalitet og begrenser mulighetene for kreativitet.
Begreper
Vi har valgt å bruke begrepet forskningsoversikt gjennomgående. På norsk finnes det flere begreper som beskriver fenomenet vi forsøker å beskrive. Det kan omtales som litteratur-review, litteratur- og kunnskapsgjennomgang, kunnskaps- og forskningsoversikt, kunnskaps- og forskningssammenstillinger og forsknings- og kunnskapssyntese, for å nevne noen (se f.eks. Prøitz, 2015). Disse merkelappene omhandler imidlertid ikke alltid det samme. I tillegg brukes også ofte det engelske begrepet «review» i disse sammenhengene. Om vi går til ordboken, finner vi raskt ut at det engelske review gjerne defineres på følgende måte: «the act of considering something again in order to make changes to it, give an opinion of it or study it».1 I engelsk dagligtale brukes review-begrepet i mange sammenhenger, for eksempel om det å se over noe på nytt for en mer grundig gjennomgang eller forberedelse til en bestemt situasjon, som en eksamen. Det brukes om det å anmelde bøker og musikk i aviser, tidsskrifter og i sosiale medier, og det brukes om såkalt fagfellevurdering i forskning. I norsk sammenheng bruker vi gjerne det engelske review-begrepet mer spesifikt i forbindelse med fagfellevurdering (peer review) av forskning og i forbindelse med såkalt litteratur-review og systematisk review (Prøitz, 2018).
Forskjeller mellom en systematic review og en forskningsoversikt
Det foregående tyder på at det er behov for å rydde litt i begrepsbruken for denne boken, blant annet fordi flere av begrepene overlapper og brukes om både litteratur-review og systematisk review. En systematisk review er en helt bestemt måte å arbeide med forskning på. En viktig del av en systematisk review-prosess er riktignok å søke etter, samle, velge ut og sammenstille forskning på liknende måter som for en forskningsoversikt. Den viktigste forskjellen ligger imidlertid i at
1 Cambridge dictionary: https://dictionary.cambridge.org/dictionary/english/review, mai 2021.
15 FOrsKNINgsOversIKteN INNeNFOr Det utDaNNINgsvIteNsKapeLIge FeLtet
de to arbeidsmåtene har ulike formål og sikter mot ulike produkter og resultater. Foreløpig og litt forenklet i dette kapitlet tar vi utgangspunkt i det vi gjerne karakteriserer som klassisk systematisk review, senere i boken kommer vi tilbake til ulike typer systematic reviews. En systematisk review har i hovedsak en målsetting om å samle og syntetisere resultater fra like typer studier, og da gjerne intervensjonsog eksperimentstudier. Dette er studier som har til hensikt å si noe om effekter av for eksempel en ny metode i undervisning eller en ny behandling i medisin. En klassisk systematisk review, ofte kalt metaanalyse, tar sikte på å matematisk beregne effekten av flere slike like studier for å kunne si noe om hvorvidt noe virker, for eksempel i et behandlingsopplegg for pasienter eller et undervisningsopplegg for elever. Når vi skal skrive en forskningsoversikt innenfor utdanningsvitenskap, handler det som oftest ikke om å samle studier som er like, eller beregne studienes samlede effekter, men derimot om å etablere en oversikt over et forskningsfelt som gjerne består av ulike typer studier og resultater. I en forskningsoversikt handler det nettopp om å skaffe seg en oversikt over forskning som finnes innenfor et bestemt felt eller om et bestemt tema i bred forstand.
Forskningsoversikten som nysgjerrighetsdrevet prosess
Det finnes også flere måter å beskrive forskningsoversikten på, og Thompson har i en blogpost2 beskrevet den som en tredelt prosess bestående av såkalt scoping (kan oversettes med å undersøke omfanget av, utbredelse), kartlegging og fokusering for å finne ut hva som har blitt sagt om temaet som studeres. Thompsons beskrivelse er nyttig fordi den vektlegger forskningsoversikten som en prosess med det mål å oppdage og avdekke hva som er sagt om et tema. Det handler altså ikke hovedsakelig om å gi en oversikt over forskning vi allerede kjenner til, men snarere om en arbeidsprosess der vi undersøker omfanget av et forskningsfelt, kartlegger og analyserer hva forskningsfeltet inneholder, og
2 Thompson blogpost november 2012: «One of the things that we all have to do when starting a piece of research is to find out what else has been said about our topic. This is usually called the literature review, although I prefer to think of it as a three-part exercise of scoping, mapping and focusing in on the literatures.» https://patthomson.net/2012/11/11/literature-review-step-onescoping-acwrimo-work-in-progress/
16 KapItteL 1: FOrsKNINgsOversIKt meLLOm systematIKK Og KreatIvItet
setter fokus på det vi er mest interessert i for vårt vitenskapelige arbeid. Med dette som utgangspunkt kan arbeidet med forskningsoversikten ses på som en nysgjerrighetsdrevet oppdagelsesreise i et forskningsfelt. En slik tilnærming innebærer også en anerkjennelse av at forskningsoversikten i seg selv er et vitenskapelig arbeid. Den krever på samme måte som annet forskningsarbeid en problemstilling som fokuserer arbeidet, og som skal besvares ved hjelp av solid metodikk, dokumentasjon av analyse og presentasjon av resultat. Forskningsoversikten er altså mer enn en nødvendig del av et forskningsarbeid, den kan også være et mål i seg selv.
BOKENS STRUKTUR
Inspirert av metoder for systematisk review presenterer vi i boken alternative og nyere måter å arbeide med en forskningsoversikt på. Vi presenterer metodiske og teoretiske tilnærminger til det å gjennomføre litteratursøk og utvalg, støttet av kapitler med konkrete eksempler og erfaringer med systematisk arbeid for forskningsoversikter som forfatterne selv har gjennomført i egne forskningsarbeider. Boken setter et spesielt fokus på forskningsoversikten som en viktig fase og et viktig element i alle typer vitenskapelige arbeider, enten det er en oppgave, et selvstendig kunnskapsgrunnlag, et ph.d.-arbeid, et forskningsprosjekt, en artikkel eller i veiledning av studenter som skal gjennomføre sin første systematiske forskningsoversikt.
Boken er organisert i to deler, én tematisk del og én del med eksempler fra gjennomførte forskningsoversikter som bygger ut, illustrerer og konkretiserer del 1. I den tematiske delen redegjøres det for hva en forskningsoversikt er sett i forhold til systematisk review. Det gis et historisk tilbakeblikk og en beskrivelse av den generelle samfunnsutviklingen med et økt fokus på kunnskap og evidens. Økt tilgang på kunnskap tematiseres også ettersom denne tilgangen raskt kan gjøre arbeidet med forskningsoversikten til en endeløs prosess dersom man ikke arbeider systematisk og ut fra en gjennomtenkt plan. Det blir ryddet i et ganske forvirrende og komplekst begrepsapparat, og beskrivelser av ulike tilnærminger som dette voksende fagfeltet består av, presenteres. Kapitlene i den tematiske delen bygger på og videreutvikler forskning på systematiske forskningsoversikter gjennomført
17 BOKeNs struKtur
over flere år.3 I tillegg presenterer disse kapitlene også nye vitenskapelige analyser og betraktninger om arbeid med forskningsoversikter i et felt i hurtig utvikling. Del 1 «Om forskningsoversikter» består av fire kapitler som følger etter dette første innledende kapitlet:
I kapittel 2, «Systematisk review som inspirasjonskilde», ser vi nærmere på selve inspirasjonskilden for bokens idé – den såkalte systematiske review. Vi ser på hva en systematisk review er, dens opprinnelse og utvikling. Ettersom utviklingen av systematiske reviews inngår som en del av en generell samfunnsutvikling der bestemte ideer om kunnskap og evidens står sentralt, tar også kapitlet for seg hvordan denne måten å utvikle kunnskap på har fått stadig større utbredelse og etter hvert blitt et referansepunkt for både tilhengere og kritikere i forskningsdebatten. Viktige poeng i dette kapitlet er forståelsen av systematic review som en bestemt måte å sammenstille forskning på, samtidig som det tydeliggjøres at det finnes ulike måter å forstå og arbeide kreativt med review på.
I kapittel 3, «Ulike typer forskningsreviews», presenteres ikke bare idégrunnlaget og metodene i feltet, men også mangfoldet av typer reviews som finnes. Kapitlet er utformet med utgangspunkt i at man for å kunne utvikle en systematisk arbeidsmåte for egen forskningsoversikt inspirert av systematisk review må kjenne til et bredt utvalg av typer reviews og dermed også mangfoldet av tilnærmingsmåter som vi kan la oss kreativt inspirere av og lære av. I kapitlet beskrives ulike systematiske reviews kategorisert etter formål, relevans, forskningsspørsmål og teoriutvikling. Viktige poeng i dette kapitlet er mangfoldet av typer systematiske reviews med forskjellige kjennetegn som legger føringer for hvordan en review gjennomføres, og med hvilket resultat.
3 Prøitz, T.S. (2022). Peers in systematic review: Gate keeping understandings of research in the field. I E. Forsberg, L. Geschwindt, S. Levander & W. Wermke (red.), Peer review in an era of evaluation (s. 275–296). Palgrave; Prøitz, T.S. (2018). Utbildningspolitikens förståelse av evidens. I N. Wahlström & D. Alvunger (red.), Den evidensbaserade skolan: Svensk skola i skärningspunkten mellan forskning och praktik (s. 31–70). Natur Kultur Akademisk; Levinsson, M. & Prøitz, T.S. (2017). The (non-)use of configurative reviews in education. Education Inquiry, 8(3), 209–231; Prøitz, T.S. & Aasen, S. (2016). Balancing evidence-based and experience-based knowledge in education. I M. Elmgren, M. Folke-Fichtelius, S. Hallsén, H. Román & W. Wermke (red.), Att ta utbildningens komplexitet på allvar (s. 193–208). Uppsala University, Uppsala Studies in Education; Prøitz, T.S. (2015). Modeller og konsepter for kartlegging og sammenstilling av evidens innenfor det utdanningsvitenskapelige området: Delrapport från SKOLFORSK-projektet. Vetenskapsrådet; Prøitz, T.S. (2015). Metoder for systematiske kunnskapsoversikter: Delrapport från SKOLFORSK-projektet. Vetenskapsrådet.
18 KapItteL 1: FOrsKNINgsOversIKt meLLOm systematIKK Og KreatIvItet
I kapittel 4, «Metodiske tilnærminger i systematisk review», ser vi nærmere på fremgangsmåter for systematic review slik eksperter i feltet har valgt å arbeide med forskningssammenstillinger. Tre ulike organisasjoner som er kjent for å ha utviklet systematiske reviews innenfor flere samfunnssektorer, inkludert det utdanningsvitenskapelige feltet, blir presentert, og vi ser nærmere på deres metoder, fremgangsmåter og prosedyrer. Viktige poeng i dette kapitlet er hvordan ulike aktører i feltet har drevet metodeutvikling og spesialisering under en og samme metodologi der systematikk i alle faser er av stor, men også varierende betydning.
I kapittel 5, «Systematikk i litteratursøket», presenteres erfaringer med hvordan det kan jobbes med å veilede studenter i arbeid med forskningsoversikter. Kapitlet tematiserer og diskuterer en praktisk metode for å gjennomføre et litteratursøk på en systematisk og planlagt måte, steg for steg. I de foregående kapitlene har vi sett at det finnes mange ulike typer forskningsoversikter. Dette kapitlet tar sikte på å gi en bred gjennomgang av søkeprosessen og diskuterer også noen særlige utfordringer vi kan stå overfor når vi skal søke etter forskningslitteratur i utdanningsvitenskap.
I del 2 «Eksempler på forskningoversikter» presenteres fire kapitler som redegjør for metodiske og prosessuelle avveininger og tilnærminger til forskningsoversikter utviklet i reelle utdanningsvitenskaplige studier. I kapitlene beskrives bakgrunnen for den gjennomførte forskningsoversikten, forutsetningene, formål, avgrensninger, metode, samt fordeler og ulemper forskerne erfarte med valg som ble gjort. Der det er relevant, blir det vist hvordan valg tatt i prosessen fikk konsekvenser for det endelige vitenskapelige bidraget. Kapitlene i del 2 retter seg i varierende grad mot studenter, stipendiater og forskere som arbeider med ulike typer forskningsoversikter.
I kapittel 6, «Hvordan utforske et ukjent forskningsfelt? En systematisk forskningsoversikt for artikkel», utforskes hvordan det kan utvikles en forskningsoversikt i et forskningsfelt som du ikke kjenner godt fra før. Deretter beskrives hvordan forskningsoversikten kan brukes i en artikkel eller i et bokkapittel. Det er særlig to metodiske og analytiske perspektiv som fremheves i kapitlet. For det første diskuteres muligheter og begrensninger i utførelsen av en forskningsoversikt der feltet er ukjent. For det andre argumenteres det for de analytiske
19 BOKeNs struKtur
spenningene mellom den systematiske og den kreative prosessen når målet er å få en god nok oversikt over et ukjent felt. Kapitlet eksemplifiseres ved å ta utgangspunkt i et arbeids empiriske data fra video og lydopptak av fagsamtaler på ungdomstrinnet.
I kapittel 7, «Forskningsoversikt(er) i ph.d.-løpet: sentrale valg og fremgangsmåter til avhandlingens ulike faser», beskrives og belyses spenningen mellom gjennomføringen av det nødvendige, systematiske arbeidet med forskningsoversikten til avhandlingens ulike faser og dette arbeidet som en sentral del av ph.d.-kandidatens kompetanseutvikling. Forskningsoversikten og dennes plass i kappen presenterer flere utfordringer. For å illustrere dette ser dette kapitlet nærmere på viktige valg og utfordringer når det gjelder å gjøre veloverveide vurderinger for prosjektets forskningsoversikt. Til slutt i kapitlet presenteres to ulike fremgangsmåter for utforming av avhandlingens forskningsoversikt i ulike faser med henvisning til et konkret doktorgradsprosjekt.
I kapittel 8, «Hvordan håndtere et komplekst begrep? Analyser av «lærerrollen» i et politisk utredningsarbeid», presenteres arbeidsprosessen med en systemforskningsoversikt på lærerrollen i Norge. I kapitlet fremheves det to metodiske og analytiske aspekter ved denne prosessen. For det første diskuteres muligheter og utfordringer knyttet til gjennomføringen av forskningsoversikter basert på komplekse og til dels vage begreper. For det andre argumenteres det for potensialet i å anlegge teoretisk funderte analyser i brede og deskriptivt orienterte forskningsoversikter. Arbeidsprosessen kapitlet tar utgangspunkt i, ble gjennomført av det regjeringsoppnevnte Ekspertutvalget om lærerrollen (2015). Kapitlet illustrerer hvordan «ekspertgrupper» har nytte av bredt orienterte forskningsoversikter, og at slike mer deskriptive oversikter kan være et godt utgangspunkt for kreativt videre arbeid og publisering.
I kapittel 9, «Bare amerikanske studier, sa du? Å utfordre språklige skillelinjer og utvikle teori basert på en systematisk forskningsoversikt», presenteres en forskningsoversikt som utfordret egne og andres oppfatninger om at forskningsfeltet i hovedsak besto av amerikanske studier. Forskningsoversikten ble utviklet i forbindelse med oppstarten av et større forskningsprosjekt. Hensikten med arbeidet var dels å utvikle en oppdatert og grundig forskningsoversikt for å gi forskerteamet en
20 KapItteL 1: FOrsKNINgsOversIKt meLLOm systematIKK Og KreatIvItet
solid kunnskapsbase å stå på i arbeidet med forskningsprosjektet. Dels ønsket vi å utforske språklige skillelinjer i et forskningsfelt dominert av engelskspråklige og spesielt amerikansk forskning, med et mål om å publisere en internasjonal vitenskapelig artikkel. I studien ble det lagt til grunn et ambisiøst design med søk på flere europeiske språk. Designet ga muligheter for bredere analyser der språktilhørighet viste seg å være en viktig faktor for det som raskt viste seg å være en for snever forståelse av forskningsfeltet. Studien viste også at det er svært arbeidskrevende å gjøre brede søk på flere språk. Forskningsoversikten synliggjorde hvor viktig det er med støtte fra en erfaren bibliometriker. I kapitlet presenteres også noen tanker om teoriutvikling basert på forskningsoversikter med en systematisk metanarrativ tilnærming.
REFERANSER
Booth, A., Sutton, A., Clowes., M. & Martyn-St James, M. (2021). Systematic approaches to a successful literature review (3. utg.). Sage.
Davies, S. (2000). The relevance of systematic reviews to educational policy and practice. Oxford Review of Education, 26(3–4), 356–378.
Gough, D., Oliver, S. & Thomas, J. (red.) (2017). An introduction to systematic reviews. Sage.
Hammersley, M. (2001). On ‘systematic’ reviews of research literatures: A ‘narrative’ response to Evans and Benfield. British Educational Research Journal, 27(5), 543–554.
Krumsvik, R.J. & Røkenes, F.M. (2016). Litteraturreview i ph.d.-avhandlingen. I R.J. Krumsvik (red.), En doktorgradsutdanning i endring: Et fokus på den artikkelbaserte ph.d.-avhandlingen (s. 51–91). Fagbokforlaget.
Krumsvik, R.J. & Røkenes, F.M. (2019). Hvordan finne kunnskapsfronten? Litteraturreview i masteroppgaven i grunnskolelærerutdanningen. I R.J. Krumsvik (red.), Kvalitativ metode i lærarutdanninga (s. 95–136). Fagbokforlaget.
NESH. (2022). Guidelines for research ethics in the social sciences and the humanities. The Norwegian National Research Ethics Committees. https://www. forskningsetikk.no/globalassets/dokumenter/4-publikasjoner-som-pdf/ guidelines-for-research-ethics-in-the-social-sciences-and-the-humanities. pdf
Persson, M. (2021). Hvordan skrive en litteraturgjennomgang? En praktisk guide. Universitetsforlaget.
21 BOKeNs struKtur
Petticrew, M. & Roberts, H. (2006). Systematic reviews in the social sciences: A practical guide. Blackwell Publishing.
Pickering, C., Grignon, J., Steven, R., Guitart, D. & Byrne, J. (2015). Publishing not perishing: How research students transition from novice to knowledgeable using systematic quantitative literature reviews. Studies in Higher Education, 40(10), 1756–1769.
Prøitz, T.S. (2015). Metoder for systematiske kunnskapsoversikter: Delrapport från SKOLFORSK-projektet. Vetenskapsrådet.
Prøitz, T.S. (2018). Utbildningspolitikens förståelse av evidens. I N. Wahlström & D. Alvunger (red.), Den evidensbaserade skolan: Svensk skola i skärningspunkten mellan forskning och praktik (s. 31–70). Natur Kultur Akademisk.
Smith, R.V. (1990). Graduate research. Springer.
22 KapItteL 1: FOrsKNINgsOversIKt meLLOm systematIKK Og KreatIvItet
Hun forsker på forhold mellom politikk, forskning og praksis. Hun har gjennom flere år studert forskningsoversikter som fenomen i utdanningsfeltet og også utviklet flere publiserte forskningsoversikter.
I dag har vi tilgang til en overveldende mengde forskning og publikasjoner. Det gjør det å skaffe seg oversikt over kunnskapsfelt krevende, men også desto viktigere.
I ethvert forskningsarbeid, enten det er i en masteroppgave, en ph.d.-avhandling eller i andre typer forskningsprosjekter, må det redegjøres for forskningen og kunnskapen som allerede finnes i feltet. Forskningsoversikten er altså en helt nødvendig del av forskningsarbeidet. For det første er forskningsoversikten viktig for å sikre arbeidets kvalitet og etterrettelighet. For det andre er forskningsoversikten viktig for utvikling og oppdatering av studenters og forskeres kunnskap om sitt eget felt.
Et viktig poeng med boken er at forskningsoversikter blir til gjennom en kombinasjon av systematikk og kreativitet. Forskeren har på den ene siden en rekke verktøy tilgjengelig som kan bidra til å sikre systematikk og kvalitet, men trenger på den andre siden også kreativitet i valg av fremgangsmåter, metoder og prosedyrer, i valg av søkestrategier, søkeord og kriterier for inkludering og ekskludering av publikasjoner og i kvalitetssikring og sammenfatning av resultater.
I boken presenterer forfatterne hvordan de har arbeidet med forskningsoversikter i ulike forskningssammenhenger. Bokens redaktør er Tine S. Prøitz. Bidragsyterne er Alessandra Dieudé, Hege Hermansen, Sølvi Mausethagen, Eva Sauvage og Astrid Camilla Wiig.
www.fagbokforlaget.no
ISBN 978-82-450-4417-1
Tine S. Prøitz er professor i utdanningsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge.
