Finansregnskap med analyse (9788245036633) by Fagbokforlaget

kontantstrømoppstillingen. Den bygger på regnskapsprinsippene, og det er lagt stor vekt på en fyldig behandling av de mest sentrale reglene i norske årsregnskap knyttet til periodiseringer og verdivurderinger. Regnskapsanalysen bygger på en grunnleggende forståelse av regnskapet ved å inkludere horisontale og vertikale analyser før nøkkeltallsanalyser innen lønnsomhet, likviditet, finansiering og soliditet behandles grundig. Vi har i tillegg inkludert temaet bærekraftsrapportering med et eget kapittel. Boken er beregnet å passe til et innføringskurs i finansregnskap med

finansregnskapet. Boken er skrevet for bruk i høyskole- og universitetskurs, men er også godt egnet for selvstudium med en fyldig og forklarende tekst. Boken er svært praktisk rettet og har tilpassede oppgaver til alle kapitlene. Disse er av ulike typer, fra kortsvarsoppgaver til flervalgsoppgaver og posteringsoppgaver. Alle oppgavene har løsningsforslag.

PER STÅLE KNARDAL er førsteamanuensis ved NTNU Handelshøyskolen og underviser i regnskap og økonomistyring. Han har mastergrad i utøvende musikk fra Royal Northern College of Music i England, er utdannet siviløkonom fra TØH (nå NTNU Handelshøyskolen) og har doktorgrad i økonomistyring fra samme sted. Han har tidligere erfaring som musiker, revisor, konsulent og festivalsjef. AAGE SENDING har lang praksis fra ledende stillinger i næringslivet i Norge og utlandet. Han har vært fagansvarlig ved Handelshøyskolen BI og har skrevet en lang rekke lærebøker innen regnskap, økonomistyring og bedriftsøkonomi.

ISBN 978-82-450-3663-3

FINANSREGNSKAP MED ANALYSE

analyse, men kan også benyttes som supplerende litteratur i andre bedriftsøkonomiske emner som bygger på en grunnleggende forståelse av

23 PER STÅLE KNARDAL + AAGE SENDING

FINANSREGNSKAP MED ANALYSE

365

er bygget opp og hvordan det kan analyseres. Boken tar utgangspunkt i innsikt fra hovedrapportene fra regnskapet; resultatet, balansen og

PER STÅLE KNARDAL + AAGE SENDING

Finansregnskap med analyse gir en innføring i hvordan et finansregnskap

PER STÅLE KNARDAL + AAGE SENDING

FINANSREGNSKAP MED ANALYSE

Copyright © 2022 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2022 / 1. opplag 2022 ISBN: 978-82-450-3663-3 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsbilde: © shutterstock / doraclub Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

rt forord]

Forord

Denne boken er en revidert og bearbeidet utgave av andre del av Aage Sendings Grunnleggende regnskap. Per Ståle Knardal har kommet inn som medforfatter. En tilsvarende bearbeidet utgave av første del av Grunnleggende regnskap ble utgitt i 2019: Terje Berg og Aage Sendings Bokføring og regnskapsforståelse. Denne boken er beregnet å passe til et innføringskurs i finansregnskap med analyse, men kan også benyttes som supplerende litteratur i andre bedriftsøkonomiske emner som bygger på en grunnleggende forståelse av finansregnskapet. Boken er skrevet for bruk i høyskole- og universitetskurs. I flere høyskolestudier, særlig innen økonomi og administrasjon, kreves det grunnleggende kunnskaper i regnskap, ofte som et fundament for dypere studier innen økonomi/regnskap. Universitets- og høgskolerådet for økonomi og administrasjon (UHR-ØA) har vedtatt at kandidater innen et bachelorprogram skal ha kunnskap om hvordan regnskap utarbeides, rapporteres og analyseres. Denne boken dekker 7,5 studiepoeng i finansregnskap med analyse. Boken egner seg også til selvstudium med en utfyllende og forklarende tekst og oppgaver med løsningsforslag knyttet til de ulike temaene.

Bokens oppbygging Hvert temaområde har en innledende læretekst, gjerne supplert med eksempler. Temaene støttes også av oppgaver som kan løses av kandidatene selv, sammen med foreleser under veiledning eller som selvstudium. Oppgavene ligger tett opp til eksemplene og læreteksten for å få en forsterking av læringseffekten. Det foreligger også oppgaver til bruk i undervisningen som kan distribueres til forelesere som benytter boken (se e-postadresse lenger ned i forordet). Boken gir en grundig og pedagogisk velfundert innføring i grunnleggende finansregnskap med analyse. Siden boken bygger på grunnkunnskap fra Bokføring og regnskapsforståelse, er kapittel 1 en oppsummering av sentrale temaer

FINANSREGNSKAP MED ANALYSE

fra denne boken. Finansregnskap med analyse gir god innsikt i hovedrapportene fra regnskapet (resultat, balanse og kontantstrømoppstilling). Regnskapsprinsippene, periodiseringer og de mest sentrale regler knyttet til verdivurdering i norske årsregnskap behandles fyldig. Vi har i tillegg vektlagt temaet bærekraftsrapportering med et eget kapittel. Bærekraftsregnskap er i stor og hurtig utvikling, og dette kapittelet reflekterer utviklingen per 2021.

Bokens særpreg • Boken er sterkt kontoplanorientert. Kontonummereringen følger NS 4102: 2005 Grunnkontoramme og regnskapsoppstilling. Det sterke fokuset på kontonummereringen gir mye gratis i innlæringsprosessen, og det forenkler konverteringen av saldobalansen til resultat- og balanseoppstilling. • Opplegget er tilpasset databasert regnskapsføring. Dette innebærer tilpasninger på noen punkter: – Råbalanse er ofte av liten interesse når man like lett, eller lettere, får en ferdig saldobalanse. Fokus er derfor på saldobalansen og de rapportene som kan genereres fra denne. – Hovedbok/kontospesifikasjon har en sentral rolle. Man får da enkel oversikt over alle registreringene på en konto med referanse til regnskapsdokumentasjonen, for perioden eller hele året. Vi bruker ikke begrepet hovedbok i særlig grad, men slik posteringene fremstår i tabellformatet, er det egentlig alltid en hovedbok/kontospesifikasjon. – Tabellarisk avslutning benyttes ikke i denne boken. Registrering av avslutningsmomentene er bilag som posteres på vanlig måte. I et databasert regnskap er det enkelt å kjøre flere prøveavslutninger fremfor å operere med tungvinte, manuelle tabellariske avslutninger. Regnskapsførerens oppgave er å komme frem til endelig saldobalanse, som så benyttes for å sette opp resultat og balanse. – T-kontoformatet, eller kontoen med to sider, er forlatt, først og fremst fordi dagens regnskapsteknologi har basert seg på kontoer der det skilles mellom + og –. – Debet/kredit er nøkkelbegreper på lik linje med tidligere, men teknisk er de blitt erstattet med + og –. Innføringen av + og – er derfor ikke en erstatning for debet og kredit, men en enkel måte å merke posteringene med debet eller kredit på.

Forord

– Oppgavene er varierte, med tanke på å øve opp nødvendige teknikker og gradvis opparbeidelse av forståelse. Arbeidsmengden i oppgavene er forsøkt holdt på et nivå som gjør at oppgaveløsningen kan forbli lystbetont gjennom hele oppgaven. Oppgavene er i stor grad fokusert mot delproblemer, men det presenteres også mer oppsummerende oppgaver. – Det er satset mye på å utvikle forståelse for den logiske effekten av regnskapsmessige transaksjoner, ikke bare om ulike poster skal til debet eller kredit. – Under regnskapsanalysen er nøkkeltall som forteller samme historie som andre nøkkeltall, i stor grad holdt utenfor.

Læringsressurser Forelesere som benytter boken, får løsningsforslagene ved å sende en e-post til per.s.knardal@ntnu.no. Det samme gjelder PowerPoint med tabeller og figurer fra boken.

E-post, spørsmål, kommentarer og nettside Spørsmål, forslag til korreksjoner og forbedringer med videre mottas med takk fra brukere av boken, studenter og forelesere. Dette kan sendes til per.s.knardal@ ntnu.no. Boken har også en egen nettside, se finansregnskap.fagbokforlaget.no. Desember 2021 Per Ståle Knardal og Aage Sending

[start innfort]

Innhold Kapittel 1

Innledende forkunnskap 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 1.6

Hva er et regnskap og hvorfor har man regnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hovedrapportene i regnskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Debet og kredit . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Regnskapsprinsippene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Periodisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutning av regnskapet – presentasjon av dataene . . . . . . . . . . . . . . . . . .

13 13 16 16 18 19 22

Kapittel 2

Anleggsmidler 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7 2.8

Når skal et driftsmiddel balanseføres? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva inngår i varige driftsmidlers anskaffelseskost . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avskrivningskostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ulike avskrivningsmetoder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Immaterielle eiendeler og balanseførte utgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppskrivning, nedskrivning og reversering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sentrale lovbestemmelser om anleggsmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgaver til kapittelet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

27 29 30 30 32 38 40 41 42

Kapittel 3

Omløpsmidler 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 3.6 3.7 3.8 3.9 3.10

Hva er omløpsmidler? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Verdivurderingsalternativer for omløpsmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Varelager/vareforbruk i en handelsbedrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Verdivurdering av egentilvirkede varer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kontrakter med lang tilvirkningstid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fordringer blant omløpsmidlene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Verdivurdering av aksjer mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Verdivurdering av betalingsmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sentrale lovbestemmelser for omløpsmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgaver til kapittelet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

51 52 55 58 70 76 82 89 95 96 99

FINANSREGNSKAP MED ANALYSE

Kapittel 4

Gjeld 4.1 4.2 4.3 4.4 4.5 4.6

105 Ulike gjeldsposter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Verdivurdering av gjeld . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skatteforpliktelser – betalbar skatt og utsatt skatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sentrale lovbestemmelser om gjeld . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Viktig å vite om gjeld . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgaver til kapittelet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

105 107 110 119 120 121

Kapittel 5

Egenkapital 5.1 5.2 5.3 5.4 5.5 5.6

Regnskapsmessig eller reell egenkapital . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Egenkapital i et aksjeselskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Maksimalt utbytte i aksjeselskaper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Soliditet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Viktig å vite om egenkapital . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppgaver til kapittelet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

127 128 129 130 132 133 135

Kapittel 6

Noteopplysninger og noen spesielle bestemmelser for små foretak 6.1 Noter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.2 Noen spesielle bestemmelser for små foretak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

141 141 142

Kapittel 7

Regnskapsplikten og bokføringsplikten 7.1 Hovedtrekk i regnskapsloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.2 Viktige bokføringsbestemmelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.3 Regnskap i regneark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

145 147 148 156

Kapittel 8

Regnskapsanalyse 8.1 8.2 8.3 8.4 8.5 8.6

Horisontal og vertikal analyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nøkkeltall – hvorfor og på hvilke områder? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nøkkeltall for lønnsomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nøkkeltall for likviditet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapitalstruktur/finansiering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nøkkeltall for effektivitet på kapitalsiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

157 157 159 162 169 174 175

Innhold

8.7 Problemer ved nøkkeltallsanalyser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.8 Skjulte reserver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.9 Oppgaver til kapittelet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

176 177 181

Kapittel 9

Kontantstrømoppstilling

197

Kapittel 10

Internasjonale regnskapsbestemmelser

215

Kapittel 11

Bærekraftsrapportering 11.1 Klima- og miljørapportering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11.2 Bærekraftsrapportering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

219 220 221

Kapittel 12

Oppsummerende oppgaver

229

Kapittel 13

Løsningsforslag Løsninger kapittel 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Løsninger kapittel 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Løsninger kapittel 4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Løsninger kapittel 5 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Løsninger kapittel 8 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Løsninger kapittel 9 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Løsninger kapittel 12 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

245 245 248 263 272 276 287 295

Vedlegg

303

Stikkordregister

307

[start kap]

Kapittel 1

Innledende forkunnskap

Denne boken krever noe forkunnskap ved at den bygger på Berg og Sendings Bokføring og regnskapsforståelse. Vi har i kapittel 1 derfor trukket ut en del sentrale elementer fra denne boken for å gi et grunnlag for kunnskapen som formidles i de videre kapitlene.

1.1 Hva er et regnskap og hvorfor har man regnskap De fleste av oss har vel en viss oppfatning av hva regnskap dreier seg om. Vi kan ha møtt enkle regnskap i foreningssammenheng og mer kompliserte regnskap for næringsvirksomhet. Noen har kanskje også satt opp et regnskap for sin private økonomi; hvor mye ble brukt på ferie, mat eller bilen man eier. Man kan velge ulike innfallsvinkler for å besvare hva regnskap er i økonomisk sammenheng, og det er mange ulike formuleringer som kan sies å gi svar på spørsmålet. En fellesnevner er uansett at regnskap har som hovedoppgave å fremskaffe økonomisk informasjon om virksomheten, særlig om den økonomiske stillingen og den økonomiske utviklingen. Den økonomiske stillingen fremgår normalt av det vi kaller balansen. Hovedelementene i balansen er: • eiendeler (det vi har til disposisjon for å drive virksomheten, så som maskiner, PC-er, biler, varer for salg, bankinnskudd etc.) • gjeld (det som andre enn eierne har tilført av kapital til virksomheten, for eksempel lån i banken) • egenkapital (det som eierne har ytet av kapital til virksomheten)

FINANSREGNSKAP MED ANALYSE

Den økonomiske utviklingen belyses gjennom måling av de økonomiske resultatene virksomheten oppnår. Blant denne informasjonen finner vi detaljer om • inntektene. Man får størrelsen på disse og hvor de i hovedsak kommer fra; • kostnadene. Disse er normalt fordelt etter kostnadenes art, dvs. en spesifisering av postene etter deres karakter, for eksempel lønn eller markedsføring. I hovedrapportene blir imidlertid mange av kostnadspostene presentert i sterkt sammendratt form som «andre driftskostnader»; • resultatet. Dette er differansen mellom inntektene og kostnadene. Resultatet er normalt det som er gjenstand for størst interesse i et regnskap. Ønsker man å analysere utviklingen, ser man gjerne på endringen i inntekter, kostnader og resultat over tid. I så godt som all næringsvirksomhet må man føre regnskap. Også i det offentlige (kommuner, fylkeskommuner og stat) må man ha regnskap. Det er også behov for regnskap i ulike frivillige organisasjoner som idrettslag, fagforeninger og musikkorps. Begrunnelsen for å føre regnskap kan imidlertid variere. • Noen har regnskap fordi andre krever det. De som stiller krav om regnskap, er for eksempel avgifts- og skattemyndighetene. Også medeiere som ikke selv har tilstrekkelig kontroll over det som foregår, vil normalt med basis i lover eller vedtekter kunne forlange et regnskap fremlagt. Det gjelder også medlemmene i ulike foreninger. For mange næringsdrivende er bestemmelsene om regnskapsplikten å finne i regnskapsloven. • Mange har regnskap fordi man selv har nytte av det, ikke minst for å kunne styre økonomien og treffe bedre beslutninger. Det gjelder særlig virksomhetene, men også idrettslag, husholdninger og så videre. Driftsregnskapet som omtales noe senere, er spesielt rettet mot virksomhetenes behov for styringsdata. • I noen sammenhenger benyttes regnskap for å tvinge forvalterne av økonomiske midler til å redegjøre for bruken av midlene. Dette gjøres både for å vise at midlene er brukt i henhold til intensjonen, samt også beskytte de som forvalter midlene mot spekulasjoner om misligheter. Slik opprettholdes tilliten mellom de som stiller midler til rådighet og de som forvalter dem. Når man skal sette seg inn i regnskapet og bokføring, støter man raskt på begrepene konto, kontoplan, saldo og saldobalanse. En grunn forståelse av disse begrepene er som følger:

KapIttel 1: Innledende ForKunnsKap

• Transaksjon er et sentralt begrep i regnskapet. En transaksjon er en økonomisk hendelse som har en påvirkning på virksomhetens eiendeler, gjeld og/ eller egenkapital. En transaksjon kjennetegnes ved at risiko overføres mellom partene i transaksjonen. De vanlige transaksjonene som vi behandler i denne boken, er typiske regnskapsmessige transaksjoner som kjøp og salg av varer, utbetaling av lønn, fakturaer for driftskostnader som husleie og forsikring, opptak av lån med videre. • Konto i regnskapet kan sammenlignes med bankkontoer: Man kan ha en brukskonto, en sparekonto, en BSU-konto, en pensjonskonto osv. Gjennom regnskapsperioden akkumuleres regnskapsinformasjon, det vil si de transaksjoner som har funnet sted på hver konto. Antall kontoer velger man i noen grad selv, ut fra behovet for detaljert informasjon. Man kan ha kontoer i resultatet for salgsinntekt, materialforbruk, lønn og reiseutgifter. Andre kontoer holder styr på eiendelene, for eksempel inventar, biler og bankinnskudd. I tillegg har man kontoer for egenkapital og gjeld, for eksempel aksjekapital og pantelån. I likhet med bankkontoene vil det både kunne komme noe inn på og noe gå ut av kontoen i perioden. • Kontoplan er en opplisting av de kontoene man har valgt å benytte i virksomheten. Antallet kan variere fra noen titalls til flere hundre, avhengig av virksomhetens størrelse og kompleksitet, og ønsker om detaljer. Et viktig element i kontoplanen er at kontoene er tildelt et kontonummer, ofte på fire siffer. • Saldo på en konto viser summen av det som har gått inn og ut av konto. • Saldobalansen er en opplisting av hva beløpene på alle kontoene i kontoplanen viser på et gitt tidspunkt. Saldobalansen starter øverst med kontoer for eiendelene, så kommer egenkapital- og gjeldskontoer og deretter inntekts- og kostnadskontoer. Saldobalansen ved periodens begynnelse kalles inngående balanse, ofte forkortet IB, mens ved periodens slutt kaller vi dette utgående balanse, forkortet UB. Når regnskapsavslutningen er i gang, opererer vi også noen ganger med foreløpig saldobalanse, som nettopp angir at saldobalansen ikke er ferdig sluttført. Man unnlater gjerne å ta med de kontoene som viser «0» når man setter opp en saldobalanse. At saldoen på en konto står som «0», vil si at det i perioden ikke har funnet sted noen transaksjoner.

FINANSREGNSKAP MED ANALYSE

1.2 Hovedrapportene i regnskapet Hovedhensikten med å føre det offisielle regnskapet er å kunne presentere relevante regnskapsdata innenfor regnskapsreglenes rammer. De mest sentrale regnskapsrapportene i årsregnskapet er • resultatoppstillingen. Resultatoppstillingen lages for en periode, for eksempel for en måned, et halvår eller et år. Den viser hvordan virksomheten har gått lønnsomhetsmessig i perioden, om det ble overskudd eller underskudd. Rapporten viser inntekter og kostnader. Kostnadene er gjerne fordelt på hovedgrupper (vareforbruk, lønn osv.). Hvor hyppig resultatregnskapet settes opp, avhenger blant annet av hvor nyttig virksomheten selv finner rapporten. Regnskapet kan likevel ikke avsluttes sjeldnere enn hver fjerde måned, med mindre noen strenge krav er oppfylt. Det er vanlig å foreta mer omfattende og grundigere vurderinger av regnskapet ved årets utløp, for at dette skal bli av aller beste kvalitet. Gjennom året vil gjerne periodiseringen av inntekter og kostnader være litt grovere, men ikke slik at vesentlig informasjon går tapt. Periodisering betyr å fordele inntekter og kostnader til korrekt periode. Med korrekt periode menes den perioden virksomheten leverte et produkt eller forbrukte ressurser for å frembringe dette produktet. Inntekten er da påløpt og kostnaden påløpt, og de skal resultatføres; • balanseoppstillingen. Den viser den økonomiske stillingen på et bestemt tidspunkt: hva virksomheten eier, og hvor pengene til å anskaffe hva den eier er kommet fra. Minimumskravet er at det lages en balanse ved årets utgang; • kontantstrømoppstillingen. Den viser forholdsvis detaljert hvor pengene er kommet fra i perioden, og hvor de har tatt veien.

1.3 Debet og kredit Debet og kredit er nøkkelbegreper i regnskapet siden det er disse som hjelper oss med å få den tekniske bokføringen til å henge sammen. På noen kontoer skjer bevegelsene hovedsakelig til debet, på andre kontoer hovedsakelig til kredit. Totalt skal det føres like mye til debet som til kredit, noe som aldri fravikes. Dette prinsippet kommer vi tilbake til. Vi kan si at debet/kredit representerer to motsetninger, som høyre og venstre eller + og –. Noen få land har venstrekjøring, mens de fleste har valgt høyrekjøring. At det ene skulle være bedre enn det andre, er vanskelig å forstå, men det er åpenbart en fordel at alle gjør det samme, særlig innen det samme landet. Når det gjelder debet og kredit, må vi

KapIttel 1: Innledende ForKunnsKap

også lære oss kjørereglene. For å forstå sammenhengen mellom debet, kredit og de ulike delene av regnskapet, kan vi ta utgangspunkt i at egenkapitalen er på kreditsiden i balansen. Det vil si at debet benyttes når noe reduserer egenkapital og kredit når egenkapitalen øker. I og med at resultatregnskapet er en spesifisering av endringen i egenkapital, er det en logisk forklaring at en kostnad (som reduserer egenkapitalen) er ført med debet og inntekter (som øker egenkapitalen) er ført med kredit. I praktisk bruk representeres begrepene debet og kredit regelmessig av pluss (+) og minus (–), noe vi også benytter i denne boken. Man sier at man posterer til debet, men det registreres som en postering med +, liksom en postering til kredit skjer ved bruk av –. Debetposteringer skjer med +, det vil si at «+» betyr debet. Kreditposteringer skjer med –, det vil si at «–» betyr kredit. Språklig bruker vi debet/kredit, men teknisk skjer posteringene som +/–. Lager man regnskap i regneark, byr det på store forenklinger med +/–. Under er det oppgitt en del transaksjoner. Vi angir kontoen (kontonummeret) som skal debiteres/krediteres for de ulike postene, ut fra de prinsippene som er gjennomgått foran om debet/kredit og det dobbelte bokholderis prinsipp. Dette kalles å kontere bilag.

FINANSREGNSKAP MED ANALYSE

Post Tekst 1

Kjøpt varer, betalt kontant

Beløp

Kontering

4 000

debet Kredit

Kjøpt inn en maskin på kreditt

24 000

debet Kredit

Betalt hotellregning kontant

3 600

debet Kredit

opptatt pantelån; beløpet godskrevet bankkontoen

360 000

solgt varer på kreditt

45 000

debet Kredit debet Kredit

Betalt lønn fra bankkontoen

23 000

debet Kredit

avskrivning maskiner (slitasje/ verdiforringelse)

15 000

Betalt avdrag på pantelån fra bankkontoen

12 000

Betalt leverandørgjeld fra kassekreditten

6 000

eierne har innbetalt egenkapital

500 000

debet Kredit debet Kredit debet Kredit debet Kredit

Kunde har betalt et tidligere registrert salg på kreditt

26 000

debet Kredit

1400 Varelager 1920 Bank 1200 Maskiner 2400 leverandørgjeld 7140 reisekostnader 1900 Kontanter 1920 Bank 2240 pantelån 1500 Kundefordringer 3000 salgsinntekt 5000 lønn 1920 Bank 6010 avskrivninger 1200 Maskiner 2240 pantelån 1920 Bank 2400 leverandørgjeld 2380 Kassekreditt 1920 Bank 2000 aksjekapital 2380 Kassekreditt 1500 Kundefordringer

1.4 Regnskapsprinsippene For å bidra til et regnskap som tilfredsstiller kravene som stilles, er det nyttig å kjenne litt til prinsippene regnskapsbestemmelsene bygger på. I regnskapsloven § 4-1 er de grunnleggende regnskapsprinsipper som årsregnskapet skal utarbeides i samsvar med, omtalt:

KapIttel 1: Innledende ForKunnsKap

• ransaksjonsprinsippet. Dette prinsippet sier at transaksjoner skal regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet, altså fastslår transaksjonsprinsippet summen som skal registreres i regnskapet. • Opptjeningsprinsippet. Dette prinsippet avklarer når en inntekt skal registreres i resultatregnskapet. Prinsippet sier at inntekt skal resultatføres når den er opptjent, noe som normalt vil si når varen eller tjenesten er levert. • Sammenstillingsprinsippet. Dette prinsippet sier noe om hvilke kostnader som skal føres i hvilke perioder (for eksempel år eller måneder). Det grunnleggende er at utgifter skal kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt. Dette betyr at inntektene som ble fastsatt på grunnlag av opptjeningsprinsippet, skal føres i samme periode som kostnadene som har gått med til å skape inntekten. En butikk som selger klær, vil se på inntektene fra buksene mv. i sammenheng for eksempel med hva de betalte for de samme klærne, lønn til de som solgte klærne, og husleien de betaler for lokalene klærne selges fra. • Forsiktighetsprinsippet. Urealisert tap skal resultatføres. Dette prinsippet skal forebygge overvurdering av eiendeler og inntekter eller undervurdering av kostnader og forpliktelser. Man skal kostnadsføre et forventet tap i dag selv om det først realiseres på et senere tidspunkt, for eksempel på en fremtidig leveranse eller i forbindelse med en uavklart rettssak. • Ved sikring1 skal gevinst og tap resultatføres i samme periode. I tillegg kommer kongruensprinsippet inn i regnskapslovens § 4-3. Dette prinsippet sier at alle inntekter og kostnader skal resultatføres. Det vil si at alle endringer i egenkapitalen skal resultatføres. Det er noen unntak fra dette prinsippet som går på at effekter av endring av regnskapsprinsipp og korrigering av feil i tidligere årsregnskap skal føres direkte mot egenkapitalen.

1.5 Periodisering For å få et riktig regnskap står prinsippene vi har sett på foran, sentralt. Som det kommer frem tidligere, bestemmer opptjeningsprinsippet og 1

Med sikring menes i regnskapssammenheng at virksomheten har inngått en avtale som sikrer en verdi. For eksempel er et fastrenteinnskudd eller et fastrentelån en sikringsforretning. Et annet eksempel er at virksomheten inngår en avtale om å kjøpe utenlandsk valuta til en bestemt kurs en gang i fremtiden.

FINANSREGNSKAP MED ANALYSE

sammenstillingsprinsippet hvilke perioder inntekter og kostnader skal føres i, altså at vi sørger for at inntekter og kostnader er ført i riktig regnskapsperiode. Dette vil igjen si at det oppstår en del balanseposter. Eksempler på dette kan være opptjente, ikke fakturerte inntekter, uopptjente inntekter, forskuddsbetalte kostnader og påløpte kostnader. Vi skal kort vise noen periodiseringer innen noen få regnskapstransaksjoner: • forskjellen på utgift, kostnad og utbetaling • periodisering av vareforbruk • avskrivninger

1.5.1 Forskjellen på utgift, kostnad og utbetaling Når man jobber med regnskapet, er det viktig å forstå forskjellen på disse begrepene: • Utgift benyttes om anskaffelse av produksjonsfaktorer, og måles i kroner. En typisk utgift vil være innkjøp av varer til lager. Til en utgift hører det en betalingsforpliktelse. • Kostnad benyttes om forbruk av produksjonsfaktorer, og måles også i kroner. Etter hvert som varer innkjøpt til lager selges, vil vi pådra oss en kostnad til vareforbruk. Vi kan si at en kostnad er en periodisert utgift. Kostnader kan også gjelde poster som ikke har medført noen utbetaling, for eksempel avsetning til tap på fordringer eller avskrivninger. • Utbetaling gjelder kontantstrøm ut av virksomheten. En utgift medfører betalingsforpliktelse, men betalingen kan skje på et helt annet tidspunkt enn anskaffelsen. En kostnad er knyttet til forbruket av ressurser, og er uavhengig av betalingen. For en bedrift ser prosessen fra utgift til utbetaling ut som følger:

Tidspunkt: Handling: Betegnelse:

15. september Varekjøp Utgift

30. september Vareforbruk Kostnad

15. oktober Varebetaling Utbetaling

KapIttel 1: Innledende ForKunnsKap

1.5.2 Periodisering av vareforbruk Vareforbruket (varekostnaden) vil nesten alltid avvike fra innkjøpet (utgiften). Har beholdningen økt i perioden, må vi ha forbrukt mindre enn vi har kjøpt inn, det vil si at kostnaden må være lavere enn utgiften. Er kostnaden høyere enn utgiften, det vil si at vi har brukt mer enn vi har kjøpt inn, må lageret være redusert. For vareforbruk gjelder følgende sammenheng («lagerloven»): Vareforbruk = =Inngående beholdning av varer + varekjøp – utgående beholdning av varer

1.5.3 Avskrivninger En virksomhets anskaffelse av varige driftsmidler (bygninger, maskiner, inventar osv.) påvirker ikke resultatet umiddelbart. Det dreier seg om utgifter (= anskaffelse av produksjonsfaktorer), og ikke kostnader. Slike utgifter til varige driftsmidler kalles investeringer. Normalt vil bruken og/eller tidens tann gjøre at varige driftsmidler forringes i verdi. Denne verdiforringelsen fanges opp som avskrivninger. Gjennom avskrivningene periodiserer vi investeringsutgiften over tid som en årlig kostnad i regnskapet. Anskaffes eller selges et varig driftsmiddel i løpet av året, blir det avskrevet forholdsmessig i regnskapet. En bil kjøpt 1. september, og som øyeblikkelig tas i bruk, avskrives med 4/12 av et helt års avskrivninger. Skattemessig kan man avskrive for et helt år selv om anskaffelsen skjer i slutten av desember. Det er særlig to avskrivningsmetoder som brukes: • Lineære avskrivninger, det vil si like store årlige avskrivninger. En maskin som koster kr 800 000 og beregnes å ha ti års levetid, avskrives årlig med kr 80 000. Om maskinen forventes å ha en restverdi, trekkes dette fra før avskrivningene beregnes. • Saldoavskrivninger. Saldoavskrivninger beregnes ved å avskrive saldo med lik prosentsats. En maskin som koster kr 800 000 og avskrives med 20 %, vil det første året avskrives med kr 160 000. Det andre året vil avskrivingen bli kr 128 000 ((800 000 – 160 000) × 20 %). Dette er en avskrivningsmetode som gir synkende avskrivninger for hvert år (= degressive avskrivninger). Metoden benyttes først og fremst ved beregning av skattemessige avskrivninger, men er også tillatt i årsregnskapet.

FINANSREGNSKAP MED ANALYSE

1.6 Avslutning av regnskapet – presentasjon av dataene Registreringen av regnskapstransaksjonene er nødvendig for at vi skal kunne sette opp de endelige regnskapsrapportene, som er hovedmålet for regnskapsarbeidet. Når alle regnskapsmessige transaksjoner i perioden er registrert i debet og kredit, er tiden inne for avslutning av regnskapet. Det er en rekke momenter man må ha tatt hensyn til i forbindelse med regnskapsavslutningen. Regnskapet skal presenteres i form av de to hovedrapportene resultatoppstilling og balanseoppstilling. For å komme frem til disse hovedrapportene, må den siste byggesteinen mellom regnskapsregistrering og endelig regnskap på plass: resultatdisponeringen. Resultatdisponering vil si å overføre årets resultatmessige overskudd (eller underskudd) til egenkapitalen i balansen.

1.6.1 Eksempel med resultatdisponering i et aksjeselskap Vi skal se litt på siste fase i regnskapsavslutningen: disponeringen av resultatet. Ved disponeringen overfører vi resultatet til egenkapitalen i balansen, i den grad det overstiger utbyttet. Årets overskudd utgjør kr 800 000 og er besluttet disponert slik: • kr 300 000 går til utbytte (utbytte angis ofte i prosent, og regnes da av aksjekapitalen). • kr 500 000 holdes tilbake i virksomheten. Dette gir følgende registreringer i regnskapet: Saldobalanse 1. jan. 2000 aksjekapital

Bevegelser 1. jan.–31. des.

Disponering av årets overskudd

Endelig saldobalanse

– 1 000 000

2020 overkurs

– 400 000

2050 annen egenkapital

– 630 000

2800 avsatt utbytte

– 240 000

+ 240 000

+ 2 270 000

+ 560 000

1x–2x andre balansekontoer

– 500 000

– 1 130 000

– 300 000

– 300 000 + 2 830 000

KapIttel 1: Innledende ForKunnsKap

Saldobalanse 1. jan. 3x–88x diverse resultatkontoer

8920 disponert til utbytte

8960 disp . til annen egenkapital

Bevegelser 1. jan.–31. des.

Disponering av årets overskudd

– 800 000

Endelig saldobalanse – 800 000

+ 300 000

+ 500 000

Vi merker oss følgende: • Før resultatet disponeres, finner vi resultatet ved å summere resultatkontoene (– betyr her overskudd, + betyr underskudd). Etter at overskuddet er disponert, som foran, blir summen av resultatkontoene 0 (kontoene 3x–8x). • Før resultatet disponeres, gir også summen av balansekontoene resultatet (+ betyr overskudd, – betyr underskudd). Etter at overskuddet er disponert, som foran, blir summen av balansekontoene 0 (kontoene 1x–2x). • Utbytte er ikke en kostnad, men en bruk av overskuddet. • Utbytte man skylder eierne, er gjeld og ikke egenkapital ifølge de vanlige norske regnskapsreglene. • Overskudd som ikke deles ut som utbytte, går til styrking av egenkapitalen på kontoen for annen egenkapital. • Overkurs er et slags fond som bygges opp når aksjer nytegnes til kurs høyere enn pålydende. Selskapet har for eksempel lagt ut nye aksjer pålydende kr 100 per aksje, men tegneren har måttet innbetale kr 150 for aksjen. I dette tilfellet må kr 50 per aksje avsettes til overkurs. Dette må ikke forveksles med at aksjene omsettes på børsen til en høyere kurs enn pålydende. Transaksjonene på børsen skjer fullstendig utenom selskapet og er transaksjoner helt uten konsekvenser for bedriftens regnskap. • Det er ingenting i veien for at en aksjonær kan være ansatt i selskapet og heve lønn for tjenester for selskapet, og behandles da som andre arbeidstakere og får rett til sykepenger, opparbeider rett til folketrygd, mv. Med andre ord er ikke aksjonærer kun henvist til å motta utbytte.

FINANSREGNSKAP MED ANALYSE

1.6.2 Fremstilling av rapportene Når all regnskapsdokumentasjon, inklusive periodiseringer, er registrert i regnskapet og overskuddet er disponert, er tiden inne for å sette opp resultat- og balanseoppstilling. Dette skjer automatisk i et dataregnskap ved at saldobalansens ulike kontoer grupperes ut på de riktige linjene på basis av forhåndsbestemte regler knyttet til hver konto. I lærebøker må dette gjøres manuelt for forståelsens del. Hovednøkkelen til grupperingen ligger i kontonummereringen. Vi vet at: • • • • •

• •

• • • •

Alle kontoer som har 1 eller 2 som første siffer, skal i balansen. Alle 1x-kontoer skal blant eiendelene. 20-kontoene gjelder egenkapitalen. Alle kontoer mellom 21x og 29x skal grupperes som gjeld. Dersom en fordringskonto unntaksvis ender med en kreditsaldo, behandles den som gjeld. Tilsvarende blir det dersom en gjeldskonto tilfeldigvis har fått debetsaldo (ved dobbeltbetaling e.l.). Den grupperes ut som en fordring. Jo høyere kontonummer i klasse 1 og 2, desto mer kortsiktig/likvid er posten, og desto lenger ned i balanseoppstillingen skal den komme. Alle kontoer mellom 3x og 89x skal grupperes ut på resultatoppstillingen. De siste (89x) viser disponeringen av overskuddet og skal presenteres i styrets beretning, men i praksis skjer det ofte under resultatoppstillingen. 3x-kontoer skal blant inntektene. 4x–7x skal grupperes ut blant driftskostnadene, det vil si at de kommer inn i resultatoppstillingen før driftsresultatet beregnes. 80x–87x gjelder finansposter, ekstraordinære poster, skatter mv. 88x–89x gjelder resultatdisponeringen.

Regnskapsloven angir hvordan rapportene i hovedsak skal se ut, hvilke poster som skal spesifiseres, hvilke sumlinjer man skal ha, og så videre. Det er anledning til å ha med flere opplysninger dersom det øker regnskapsinformasjonens verdi, liksom man kan utelate uvesentligheter. Med basis i saldobalansen og forståelse for kontonummereringen er det enkelt å sette opp resultat- og balanseoppstillingen etter kravene i regnskapsloven.

1.6.3 Regnskapets hovedrapporter – hvordan skal de se ut? Regnskapsloven inneholder detaljer om hvordan resultat- og balanseoppstillingen skal settes opp. Disse oppstillingsplanene kan imidlertid fravikes. Man kan

KapIttel 1: Innledende ForKunnsKap

slå sammen poster om det bedrer oversikten, og eventuelt supplere med detaljer i notene. Man bør øke spesifikasjonsgraden om informasjonsbehovet tilsier det. Salgsinntekt skal ikke omfatte skatter og avgifter direkte knyttet til salget. Postene vi finner i resultatoppstillingen foran driftsresultatet, gjelder inntekter og kostnader som har sammenheng med virksomhetens ordinære drift. Annen driftskostnad er en samlepost som omfatter driftskostnader som ikke spesifiseres på egen linje: forsikringskostnader, tap på fordringer, reklamekostnader, reisekostnader, driftsrekvisita, kontorkostnader, strøm, renovasjon, telefon og så videre. En stor mengde ulike kontoer inngår i denne posten. Er noen poster spesielt store eller interessante, bør de spesifiseres fremfor å inngå i sekkeposten. Mellom driftsresultat og ordinært resultat før skattekostnad finner vi inntekter og kostnader som har sammenheng med finansiering, plassering av likvider, finansielle anleggsinvesteringer, valutasvingninger for kundefordringer og leverandørgjeld mv. I oppstillingsplanen er det egne linjer for ekstraordinære inntekter og kostnader. Det er etter hvert blitt meget strenge krav som må oppfylles for at en post skal bli betraktet som ekstraordinær. Det er derfor lite aktuelle poster for dem som følger de vanlige standarder for regnskapsregistrering. Skal en post anses som ekstraordinær, må følgende krav oppfylles: • Den må ikke inntreffe ofte eller regelmessig. • Den må være uvanlig i forhold til den normale virksomheten som drives. Det å selge et driftsmiddel med tap/gevinst er neppe uvanlig, og skal derfor grupperes blant de ordinære driftsinntektene/-kostnadene. • Den må være vesentlig. Ekstraordinære poster forekommer i praksis svært sjelden. I tilknytning til resultatoppstillingen skal det også opplyses om styrets forslag til resultatdisponering, om man ikke har gjort det i årsberetningen. Balansen inneholder svært mange poster ifølge oppstillingsplanen i regnskapsloven. Mange av disse vil imidlertid være uaktuelle for det store flertall av virksomhetene. I balansen kommer de minst likvide postene først. Det betyr for eksempel at anleggsmidlene kommer før omløpsmidlene, og at varer kommer foran bankinnskudd og kontanter. Innskutt egenkapital er midler som er tilført virksomheten fra eierne. Fond under opptjent egenkapital omfatter fond for vurderingsforskjeller og fond for verdiendringer, begge spesialiteter som ligger utenfor rammen for denne boken, og som forekommer bare i noen få

FINANSREGNSKAP MED ANALYSE

virksomheter. Men for spesielt interesserte nevner vi at det første kan oppstå ved verdivurderingen av aksjer i datterselskaper og tilknyttede selskaper, og det andre i forbindelse med utstrakt bruk av virkelig verdi ut over det vi gjør i denne boken. Annen egenkapital er overskudd som er holdt tilbake i selskapet og ikke utdelt til eierne som utbytte.

ISBN 978-82-450-3663-3

FINANSREGNSKAP MED ANALYSE

analyse, men kan også benyttes som supplerende litteratur i andre bedriftsøkonomiske emner som bygger på en grunnleggende forståelse av

23 PER STÅLE KNARDAL + AAGE SENDING

FINANSREGNSKAP MED ANALYSE

365

er bygget opp og hvordan det kan analyseres. Boken tar utgangspunkt i innsikt fra hovedrapportene fra regnskapet; resultatet, balansen og

PER STÅLE KNARDAL + AAGE SENDING

Finansregnskap med analyse gir en innføring i hvordan et finansregnskap