Faglærer i grunnskolen (9788245027969) by Fagbokforlaget

I boka presenterer forfatterne faglærerens rolle i lys av nyere og relevant forskning. Boka inneholder også en rekke praksisnære eksempler fra både språk-, samfunns- og realfag. Boka berører også spørsmål om faglærerens identitet, didaktiske verktøy til bruk for faglæreren, forskningsog utviklingsverktøy som kan være nyttige både for bachelor- og masteroppgave og praksis som lærer, vurdering i fag og tilpassa opplæring med vekt på elever med stort læringspotensial. Bokas målgrupper er grunnskolelærerstudenter, lærere og lærerutdannere. Boka er blitt vurdert og kommentert av både fagkonsulent og fagfelle.

ISBN 978-82-450-2796-9

Tony Burner og Bodil Svendsen

FAGLÆRER I GRUNNSKOLEN

Bodil Svendsen er førsteamanuensis i naturfagdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU, Trondheim. Ved siden av sitt arbeid på NTNU arbeider hun også på Charlottenlund videregående skole i Trondheim. Hennes doktorgradsavhandling handlet om læreres kompetanseutvikling i naturfag. Svendsen er hovedforfatter av Senit-lærebøker i naturfag for videregående opplæring utgitt av Gyldendal forlag.

Det du holder i hånda nå, er den etterlengtede boka som omhandler og diskuterer utdanninga og rolla til faglæreren etter den siste reformen i lærerutdanninga.

Tony Burner og Bodil Svendsen

Tony Burner er professor i engelskdidaktikk ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han har bred undervisningserfaring fra skolen, og har også undervist i norsk, norsk som andrespråk og samfunnsfag i tillegg til engelsk. Hans doktoravhandling handla om vurdering i ungdomsskolen. Burner er også medforfatter av disse to bøkene utgitt av Fagbokforlaget: Echo (2020) for engelsk på ungdomstrinnet og 101 Ways to Work with Communicative Skills (2019) for engelsklærere på alle trinn.

FAGLÆRER I GRUNNSKOLEN

Tony Burner og Bodil Svendsen

FAGLÆRER I GRUNNSKOLEN

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

FORORD

Denne boka er en håndbok, en lettlest bok for deg som starter på grunnskolelærerutdanning 5.–10. Den vektlegger faglæreren mer enn generelle pedagogiske prinsipper og teorier. Vi har tatt utgangspunkt i faglærerens roller og det lærerstudenten trenger å oppøve av kunnskap og ferdigheter i løpet av utdanninga, og vi gir eksempler fra norsk, engelsk, samfunnsfag, KRLE og naturfag for å vise hvordan faglæreren kan bruke ulike didaktiske grep i klasserommet. Faglærerens betydning ble styrka med nye reformer av lærerutdanninga i 2010 og 2017, der det ble innført krav om kompetanse i fagene man underviser i, at lærerstudentene velger å spesialisere seg inn mot barne- og mellomtrinnet eller mellom- og ungdomstrinnet, krav om femårig lærerutdanning på masternivå og at lærerstudentene blir delaktige i forskningsog utviklingsarbeid allerede på bachelornivå. Kjerneelementer i fag, dybdelæring, vurdering og evnerike elever vil bli særskilt behandla i boka. Vi mener at bokmarkedet har mangla en lettlest og praktisk bok som bygger på solid teori om skolefagenes didaktikk. Boka du holder i hånda nå, er en slik bok som kan hjelpe deg som lærerstudent på grunnskolelærerutdanninga. Ved å ta en titt på de to bøkene som allerede er utgitt (Christensen & Thorsen, 2016; Thorsen & Christensen, 2018), kan man se at denne boka utfyller dem med fagdidaktiske

Faglærer i grunnskolen

6 perspektiver. Boka henvender seg først og fremst til alle lærerstudenter, men er relevant for alle med interesse for fokuset på faglæreren i skolen. Vi vil rette en stor takk til Fagbokforlaget for tilrettelegging og støtte, og forlagsredaktør Hallvard Aamlid, som tente på ideen om boka, og tilbakemeldingene fra ham på utkastene i ulike faser. Videre vil vi rette en takk til den anonyme fagkonsulenten som har lest og kommentert manuset, slik at teksten kunne bli enda bedre. Vi har begge erfaring som lærer fra ungdomsskole og videregående, voksenopplæring, høyskole og universitet. De siste årene har vi undervist lærerstudenter på grunn- og videreutdanning, i tillegg til å ha vært involvert i flere forskningsog utviklingsprosjekter i skoler. Vi har mange ganger hatt studenter som har etterspurt didaktiske tips, hvordan fagstoff som læres i pedagogikktimene kan relateres til fagene, og hvordan de skal praktisere det de lærer på lærerutdanninga. Siden vi ikke fant en slik bok, skrev vi den selv! God lesning! Drammen/Trondheim, mai 2021 Tony Burner og Bodil Svendsen

INNHOLD

Innledning .................................................................................................................................

Kapittel 1 Det er faglærer du skal bli! ...................................................................... 11 Opplæringslovens § 1-1 ............................................................................................ 13 Metarefleksjon over egen praksis ........................................................................... 15 En støttende lærer ....................................................................................................... 16 Et godt læringsmiljø ................................................................................................... 17 Sterk fagkompetanse .................................................................................................. 18 10 tips for nye faglærere ............................................................................................ 19 Kapittel 2 Faglæreren ...................................................................................................... 23 Hva er en faglærers grunnlagsdokumenter? ....................................................... 25 Profesjonsfellesskap og kompetanseutvikling .................................................... 28 Fagenes egenart........................................................................................................... 33 Planlegge–gjennomføre–vurdere ........................................................................... 38 Tverrfaglig arbeid......................................................................................................... 40 Kapittel 3 Didaktiske verktøy ...................................................................................... 47 Hva er didaktikk? ......................................................................................................... 47 Didaktikkens hva og hvorfor ..................................................................................... 48 Didaktikkens hvordan ................................................................................................. 49

Faglærer i grunnskolen

Hva er fagdidaktikk? ................................................................................................... 50 Å bygge didaktisk kompetanse ............................................................................... 50 Ulike undervisningstradisjoner i fagdidaktikk .................................................... 55 Undervisningstradisjoner .......................................................................................... 57 Ulike didaktiske verktøy og aktiviteter .................................................................. 60 Kapittel 4 Forsknings- og utviklingsverktøy........................................................ 75 Profesjonell kapital: læreres læring ........................................................................ 79 Evidensbasert FoU ....................................................................................................... 81 FoU-modeller ................................................................................................................ 82 Kapittel 5 Vurdering for elevenes og lærerens læring .................................... 89 Summativ og formativ vurdering ............................................................................ 91 Vurdering for tilpassa opplæring ............................................................................ 92 Nyttige tilbakemeldinger .......................................................................................... 94 Vurdering som verktøy for tilpassa fagopplæring.............................................. 99 Kapittel 6 Tilpassa fagopplæring .............................................................................. 105 Tilpassa opplæring skal skje innenfor den ordinære opplæringa ................. 106 Fagopplæring ved bruk av uteskole ....................................................................... 113 Fagopplæring ved bruk av utforskende undervisning...................................... 115 Elever med stort læringspotensial .......................................................................... 120 Relasjonskompetanse som redskap i tilpassa fagopplæring .......................... 122 Sluttord – det er faglærer du er! ..................................................................................... 125 Faglærerens 10 bud .................................................................................................... 126 Referanser ................................................................................................................................. 129 Bildeliste .................................................................................................................................... 135 Stikkordregister ..................................................................................................................... 137

INNLEDNING

Vi som har skrevet denne boka, har som lærerutdannere ofte opplevd at lærerstudenter etterspør tips til verktøy og metoder til å anvende i sin lærerutdanning eller når de er ferske i yrket. Boka skal være med på å klargjøre hva som hører til lærerutdanninga og hva som forventes av studenten i praksisfeltet. Den er oppdatert med tanke på ny læreplan som ble innført høsten 2020, og ny rammeplan for lærerutdanning 2017. Noen av spørsmålene som tas opp, er: Hva vil det si at du er en faglærer? Hva bør du tenke på når du er i praksis? Hva er en FoU-oppgave? Hvordan skal du vurdere elevenes arbeid? Hva med tilpassa opplæring for de evnerike elevene? Disse og flere spørsmål, verktøy og metoder fra fagdidaktiske perspektiver vil kunne hjelpe lærerstudenter i sine første år på studiet. I tillegg til et innledningskapittel og et sluttord inneholder denne boka fem hovedkapitler. Kapittel 2 tar for seg faglærerens roller: Hva vil det si at du har en fagspesialisering på lærerutdanninga? Hva er faglærerens roller i skolen? Hva er fagenes egenart, og hva vil det ha å si for hvordan du legger opp undervisninga? Kapittel 3 ser nærmere på didaktikk generelt og fagdidaktikk spesielt. Her behandles undervisningas kjerneelementer som handler om hva, hvordan og hvorfor. Vårt fokus er skriving som grunnleggende ferdighet. Poenget er å vise hvordan teoriene og metodene kan realiseres gjennom grunnleggende

Faglærer i grunnskolen

10 ferdighet, slik at selv om vi har større fokus på skriving, så betyr ikke det at andre ferdigheter er mindre viktige. Kapittel 4 handler om forskning og utvikling, som står helt sentralt i ny grunnskolelærerutdanning som ble implementert i 2017. Som lærerstudent skal du skrive en lengre forskningsog utviklingsoppgave, og vi beskriver modeller og verktøy som kan være nyttige til dette formålet. Noen av tipsene vil du ha bruk for i andre oppgaveskrivingssammenhenger, inkludert skriving av masteroppgaven. Kapittel 5 tar for seg et område som for første gang er blitt en del av læreplanen etter innføring av den nye læreplanen LK20, nemlig vurdering i fag. Tidligere har vurdering vært å finne i et kapittel i opplæringsloven. Vi mener det er en viktig endring her, da lærere i det daglige forholder seg til læreplanen. Siste kapittel, kapittel 6, behandler de mest omtalte pedagogiske prinsippene i skolen og sannsynligvis det temaet flest lærere synes er utfordrende, nemlig vurdering og tilpassa opplæring. Her ser vi spesielt på de evnerike elevene, også kalt elever med stort læringspotensial. Det finnes utallige bøker og bokkapitler om tilpassa opplæring for lavtpresterende elever, noe som er bakgrunnen for vårt fokus på elever med høyt læringspotensial – et noe neglisjert tema i norsk sammenheng. I alle kapitler gir vi eksempler fra skolefag, slik at det vi skriver om blir relevant, konkret og aktualisert. Vi gir eksempler fra norsk, engelsk, samfunnsfag, KRLE og naturfag. Bakgrunnen for at det akkurat er disse fagene, er rett og slett forfatternes fagbakgrunn. Poenget er å knytte de teoriene og ideene til fag, og den måten vi gjør det på, kan følgelig knyttes til andre fag enn de vi nevner.

KAPITTEL 1

DET ER FAGLÆRER DU SKAL BLI!

I dette kapitlet vil vi presentere veien til klasserommet gjennom å introdusere ulike arbeidsdokumenter du vil måtte forholde deg til som fersk faglærer. Videre ser vi på det vi mener er de viktigste faglæreroppgavene du vil forholde deg til framover både som student og nyutdanna, og vi avslutter med 10 tips for nye faglærere i møte med praksis. Grunnen til at det fokuseres på «faglæreren» gjennomgående i denne boka, er viktigheten av dette i reform av lærerutdanningene i 2010 og 2017 (Forskrift om plan for grunnskolelærerutdanning, 2010; Kunnskapsdepartementet 2014). I korte trekk skjedde følgende endringer: Det ble innført krav om at lærerstudentene velger enten å utdanne seg til lærer på 1.–7. trinn eller 5.–10. trinn. Det ble innført krav om at lærere har minst 30 studiepoeng i fagene sine generelt og minst 60 studiepoeng i engelsk, matematikk og norsk spesielt på ungdomstrinnet. Det ble innført krav om at lærerstudentene skriver en forskningsog utviklingsrelatert bacheloroppgave. Det ble innført en femårig profesjonsretta masterutdanning.

Faglærer i grunnskolen

12 Veien til klasserommet og som nyutdanna lærer er spennende. Det er mye som skal læres og erfares, både faglig og praktisk i utdannelsen og i klasserommet. Du vil lære undervisningsfagene på en litt annerledes måte, med vekt på hvordan du kan lære dem bort. I tillegg kommer nye kompetanseområder du skal lære deg, som omfatter lover og forskrifter, pedagogiske teorier rundt læring, fagdidaktiske teorier og kunnskap rundt hvordan du kan legge planer for undervisning og organisering av læringsaktiviteter. Læreplaner er styringsdokumenter og faglige og pedagogiske verktøy for skolene. Læreplanenes innhold og form har stor betydning for praksis i skolen. De har status som forskrift og er derfor juridisk bindende for skolene. Likevel påvirkes læreplanforståelse av mange forhold; av hvordan læreplaner blir kommunisert og fortolket, av kompetanse og kapasitet hos lærere, skoler og skoleeiere og av vurderingssystemer. Bearbeidinga av mål for skolen skal støttes gjennom vurderingssystemer og stadig kvalitetsutvikling. Vurdering, både av elevenes kompetanse og av kvaliteten på opplæringa, har til hensikt å gi informasjon om og bidra til å utvikle elevenes læring og kvaliteten på opplæringa. I tillegg påvirker vurderinga, for eksempel eksamen og prøver, hva som vektlegges i undervisninga og skolens praksis. For myndighetene er læreplanen et viktig styringsmiddel. De forteller hva nasjonale myndigheter mener det er viktig at den oppvoksende slekt skal lære. Læreplanene forteller hvilke verdier og interesser de styrende ønsker å prioritere, hvilke kunnskaper som skal defineres som samfunnsmessig gyldige. Læreplanene blir slik viktige styringsredskaper i utformingen av nasjonens utdanningspolitikk, både når det gjelder individuell og samfunnsmessig utvikling.

OPPLÆRINGSLOVENS § 1-1 Formålsparagrafen (§ 1-1) beskriver sentrale verdier i vårt samfunn. Skolers praksis skal bygges på verdiene i opplæringslovens formålsparagraf. Verdiene er selve grunnlaget for vårt demokrati. Disse verdiene bygger på kristen og humanistisk arv og tradisjon, og de er forankret i menneskerettighetene. Intensjonen i formålsparagrafen skal aktualiseres og gi mening for hver enkelt elev i skolefellesskapet gjennom formidling av kunnskap og utvikling av holdninger og kompetanse. Verdiene skal prege skolens og lærernes møte med elevene og med hjemmene. Opplæringslovens formålsparagraf lyder slik: Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.

Kapittel 1: Det er faglærer du skal bli!

Faglærer i grunnskolen

Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.

Formålsparagrafen viser med andre ord at elevens verden innebærer hele livet, ikke bare livet på skolen. Fagene blir et verktøy eller et middel for å mestre livet generelt og forstå sammenhengene rundt seg. Det er for eksempel av stor interesse for engelsk- og norsklæreren hvilke språk eleven bruker hjemme og på fritida, foreldrenes holdning til språklæring og om eleven har fritidsinteresser som gaming som kan gjøre engelsklæring mer spennende. I faget KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) kan det for eksempel være interessant for faglæreren å vite mer om religion eller livssyn hjemme hos eleven og hvordan det eventuelt påvirker religionslæring på skolen. Likeså kan evolusjonsteori i naturfag framstå problematisk for en elev fra et livssynsståsted hjemme som er avvisende til den. Hvilken kjennskap og holdninger som overføres hjemme når det gjelder likestilling og demokrati, er for eksempel særlig relevant for samfunnsfag. Slik er formålsparagrafen relevant i alle skolefag. Oppsummert kan vi si at elevens beste alltid skal være et grunnleggende hensyn. Det vil være spenninger mellom ulike interesser og syn. Lærere skal derfor bruke sitt profesjonelle skjønn slik at den enkelte elev ivaretas best mulig i møte med fellesskapet.

METAREFLEKSJON OVER EGEN PRAKSIS Det er nokså vanlig at lærerstudenter og nyutdannede lærere har et stort fokus på egen praksis, og det bør du ha om du har som mål å utvikle deg mest mulig innen yrket. Du vil kontinuerlig stille deg spørsmål som «Var timen bra?», «Er jeg en god lærer?», «Hva burde jeg gjort annerledes?», «Liker elevene måten jeg underviser på?». Dette er en helt vanlig respons på usikkerheten mange kjenner når de møter elever i praksis. Oppskrifter på gode undervisningsopplegg er alltid etterspurt, både av lærerstudenter og av faglærere i skolen. Mange lærerstudenter oppdager at de ikke står så fritt som de trodde de skulle i å forme egen lærerrolle. Du kan erfare at begrensninger både fra utsiden og fra innsiden i en skolepraksis har større innflytelse på dine handlingsmønstre enn hva som kjennes rimelig. Ditt eget bilde på deg selv som lærer vil stadig endre seg, det vil bli satt på prøve nesten hver dag. Det er greit å være klar over at det er mye du ikke selv kan kontrollere, og at tryggheten som lærer ligger i å skille mellom det du kan gjøre noe med, og det du ikke kan gjøre noe med, men bare må forholde deg til. Den prosessen som former deg til faglærer, kalles for lærersosialiseringsprosess. Lærerutdanninga er en del av denne prosessen, men selve lærersosialiseringsprosessen blir aldri ferdig; den vil foregå all den tid du er faglærer. I den overordna delen av læreplanen, punkt 3.5 «Profesjonsfellesskap og skoleutvikling», står det at skolen skal være et fellesskap hvor lærer, elever og kolleger utvikler seg sammen og videreutvikler praksis. For eksempel ligger det nå inne emner i naturfag som tidligere lå under geografi, noe som gjør at dette må implementeres i faget mens du er i yrket. I engelsk er for eksempel «World Englishes» blitt en naturlig del av faget, hvor elevene skal få kjennskap til ulike typer engelsker fra rundt omkring i verden. Som faglærer vil du kontinuerlig være i en utviklingsprosess ettersom læreplaner revideres og oppdateres,

Kapittel 1: Det er faglærer du skal bli!

Faglærer i grunnskolen

16 og du vil stadig måtte lære nye ting. Du er altså ikke ferdig utdanna selv når du blir ferdig med lærerutdanninga. Mens du tar lærerutdanning, er det greit å vite at du som nyutdanna lærer har rett til en mentor – en veileder. Dette betyr at når du får din første lærerjobb, kan du søke støtte hos en mer erfaren lærer, og dette er en trygghet for deg å vite slik at ikke dine første år som lærer blir opplevd utmattende. Det er viktig at nye lærere får hjelp, støtte og blir sosialisert inn i skolekulturen og fagtradisjoner av andre erfarne lærere. Dette er idealet, men samtidig vet vi at det i Norge er noen nyutdanna som aldri får en mentor det første året i yrket og at frafallsprosenten i yrket de første tre årene, altså lærere som slutter og begynner i andre typer yrker, helst burde vært mye lavere. Som nyutdanna lærer vil du møte en skoleledelse som vil vise deg ekstra oppmerksomhet. Din nærmeste leder kan og bør bruke mye tid på deg som er nyansatt; lederne har som regel lang undervisningserfaring og kan være nyttige også som rådgivere.

EN STØTTENDE LÆRER En faglærer støtter barn og voksne i deres læring, utvikling og danning, både emosjonelt og faglig. Emosjonell støtte kan være knyttet til elevens sosiale situasjon. Faglig støtte handler om at relasjonen er prega av varme og interesse for at elevene skal mestre, at elevene skal få en progresjon i læringsarbeidet som er tilpassa evner og interesser, og at elevene opprettholder motivasjonen for læring. Som faglærer er det viktig å ha gode faglige, pedagogiske og sosiale ferdigheter. Når du er utdanna faglærer, er det din oppgave å skape læringssituasjoner elevene får et eierforhold til. Eierforhold til læringssituasjoner betyr at eleven er med på å sette målene for læringssituasjonen, og de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er i fokus, må tilpasses

slik at de gir mening for eleven, både i skolehverdagen og for livet utenfor skolen. Dessuten skal du legge opp til at elevene oppnår mestring i fag. Eleven må vite hva du som lærer forventer. Du skal sammen med dine elever sette målene for læringssituasjoner, og de kunnskaper, ferdigheter og holdninger elevene lærer seg, skal kunne brukes videre i livet. Det er faglærerens oppgave å ta med elevene i planleggingsprosessen. Skal elevene være motivert, er det grunnleggende at de har vært med og bestemme hva innholdet i skolehverdagen skal være, og hvordan undervisninga skal foregå. De bør få innblikk i hva overordna og fagspesifikk del av læreplanen sier om undervisning og læring. Elevene blir ytterligere motiverte ved å være med på å tolke premisser og føringer som ligger i læreplanene. For eksempel vil elevene kunne være med på å tolke læreplanmål og vurderingskriterier. Indre motivasjon oppstår når en handling er fri fra press, fullt ut selvbestemt og kompetansegivende. I slike tilfeller er elevene genuint interesserte i det de holder på med, og aktiviteten er tilfredsstillende i seg selv. Det må være en gjensidig respekt og tillit som gjør at du og elevene arbeider sammen mot og for kunnskapsarbeidet som skal gjøres.

ET GODT LÆRINGSMILJØ En av dine viktigste faglæreroppgaver er å skape et godt og trygt læringsmiljø for dine elever. For å skape et godt og trygt læringsmiljø i og utenfor klasserommet må du skape et tillitsforhold til hver enkelt elev, og vise at hver elev blir sett og tatt på alvor, samtidig som elevene ser viktigheten av å respektere hverandre. Elevene dine har krav på tilpassa opplæring, som betyr at du bør veilede elevene dine opp mot det utviklingsnivå de befinner seg på. Et godt og trygt læringsmiljø kjennetegnes av at elevene opplever å bli sett, hørt og verdsatt, at

Kapittel 1: Det er faglærer du skal bli!

Faglærer i grunnskolen

18 elevene har tillit til deg som voksenperson i betydninga at de vet du vil deres beste, at de ikke er redde for å ta ordet og vise engasjement, og at det er rom for ulike meninger. Det kan man gjøre med ulike metoder, for eksempel i øving på muntlige ferdigheter kan læreren tilrettelegge for små grupper hvor elevene selv velger hvem de skal være på gruppe med, slik at rammene oppleves trygge. Dette skal vi se mer på i kapittel 6. Et godt læringsmiljø gjør at det vil være lettere for deg som faglærer å tilpasse opplæringa og gjøre denne tryggere for elevene dine. Din oppgave blir også å være en ressurs som kan veilede elevene fram til å se de ulike fagdisiplinene i sammenheng på en tverrfaglig måte. Klimaendringer er et godt eksempel, hvor ressursbruk er viktig å forstå ut fra perspektiver i både samfunnsfag, naturfag og KRLE – og hvor budskapet må formidles, analyseres og forstås i både norsk og engelsk, lokalt og globalt perspektiv.

STERK FAGKOMPETANSE Kunnskapsutviklinga skjer i et stadig raskere tempo ettersom det forskes mer og teknologi utvikler seg, for eksempel har utviklinga innenfor data og informasjonsteknologi endra undervisning og læring i betydelig grad. Det gjelder hvordan informasjon søkes og innhentes, tilgjengelighet av informasjon, kildekritikk og bearbeiding av informasjon. Dette stiller økte krav til endring av kompetanser, både for enkeltindividet, for skolen, for samfunnet og for arbeidslivet. Elevene skal aldri være i tvil om at du som faglærer er trygg i fagene dine. Studenter og lærere med sterk fagkompetanse kan anvende det på en helt annen måte enn personer med svak fagkompetanse som i større grad gjengir og reproduserer fagstoffet. Fagkompetansen må ses i sammenheng med pedagogisk og didaktisk kompetanse, relasjonskompetanse, yrkesetisk kompetanse og endrings- og utviklingskompetanse. Faget

er ikke bare fag, men en kompetanse som gjør at du kan legge til rette og lede utdannings- og opplæringsprosesser i og på tvers av fag.

10 TIPS FOR NYE FAGLÆRERE Vi vil her introdusere 10 tips til nye faglærere, i en kortform som du kan notere deg og ha med deg mens du forbereder deg til å bli faglærer. 1. Møt elevene som en trygg og solid voksen, og lytt til hva elevene sier, ikke nødvendigvis streb etter å være den kuleste eller strengeste. Vær deg selv og ikke skap deg en kunstig identitet i klasserommet. 2. Ikke vær redd for å be om råd fra de med mer erfaring. Selv om du har en profesjonsutdanning i sekken, er du langt fra utlært, men på noen skoler føles det kanskje som om det er forventa at du er det. Ingen av dine kolleger er så travle at de ikke kan svare på noen spørsmål, og de fleste setter stor pris på bli spurt til råds. Enkle praktiske ting kan fort spørres om, samtidig som du må vite at det ikke bare er erfaring som har noe å si for hvor dyktig lærer man er. Noen ganger må du stole mer på magefølelsen din og prøve ut ting med elevene, spesielt dersom du har kolleger som er skeptiske til å prøve ut nye metoder. 3. Engasjer deg i yrket ditt ved å lese faglitteratur og skoleforskning. Ta gjerne stilling til hvordan denne forskninga skal påvirke din praksis i klasserommet. Lærere oppdaterer seg ikke seg på forskning i like stor grad som andre profesjoner (Jensen, 2008). De opplever ikke et stort behov for å oppdatere seg, blant annet fordi de opplever at forskninga er for abstrakt (TNS Gallup, 2008).

Kapittel 1: Det er faglærer du skal bli!

Faglærer i grunnskolen

20 4. Ikke still for høye krav til deg selv, og si ifra hvis du har for mange eller vanskelige arbeidsoppgaver. Det er travelt å være ny faglærer, og det er mye å sette seg inn i som ny. Engasjer deg i elevenes liv, men sett grenser slik at du ikke tar på deg en altfor stor omsorgsoppgave som tapper deg for krefter. 5. Utforsk og reflekter over hvilken identitet du vil ha i yrket ditt. Tenk over hvilket elevsyn du har, og hvilket læringssyn. Hva betyr dette for din praksis? Hvordan vil du løse konflikter mellom elever? Hvordan lage grupper av elever, og hvorfor velge denne måten? Hvordan få til tilpassa opplæring og vurdering for læring? 6. På alle skoler finnes kulturer som «sitter i veggene». Hva kjennetegner kulturen på din skole? Hvem er kulturbærerne? Det vil alltid være noen man er enig med, og noen man alltid havner i diskusjoner med. Hvilken rolle vil du ha? Vil du være med på å bære kulturen videre, eller vil du bryte og få til endring? Det er viktig å balansere mellom å være kritisk og ydmyk med dine nye kolleger. 7. Planlegg for læring ved å variere undervisninga. Finn på gode, spennende og praktiske aktiviteter til timene. Husk på at du skal planlegge for læring, og ikke for aktiviteten i seg selv. Varier mellom timer med hyppig bytte av aktivitet, og timer til fordypning. Men husk at det er elevene som skal jobbe; det er ikke du som skal forberede deg masse, jobbe mest i timen og bli utslitt – og i verste fall utbrent til slutt. Lær deg å gi fra deg noe kontroll over til elevene. Ikke undervurder hva elevene kan få til om du gir dem muligheter og forklarer godt hvorfor du ønsker å gjøre det du vil gjøre.

8. Elever som er bevisst sin egen læring og reflekterer over læringsprosessen lærer mer. For eksempel kan du la elevene vurdere egne og hverandres prestasjoner, og sammen med deg komme fram til hva de skal jobbe med videre. Elever kan gjerne lage oppgaver og undervisningsopplegg, dette vil involvere elevene til mer medbestemmelse i fag. 9. Bruk digital teknologi i undervisninga. Det er mange ressurser som kan tas i bruk, for eksempel programmering, mobilteknologi, dataloggere med mer. La gjerne elevene komme med forslag, de er ofte meget kompetente. Bygg bro mellom det elevene gjør på fritida og det de skal lære på skolen. 10. Samarbeid med andre lærere. Del ideer og reflekter over undervisning. Lærere gjør hverandre gode hvis de samarbeider.

refleksjonsspørsmål 1. Hva mener du er forskjellen på en identitet som «lærer» versus «faglærer»? 2. På hvilke måter mener du faglæreren kan skape et godt og trygt læringsmiljø? 3. Hvis du skal rangere de 10 tipsene ovenfor, hvordan vil du gjøre det, og hvorfor?

Kapittel 1: Det er faglærer du skal bli!

KAPITTEL 2

FAGLÆREREN

I dette kapitlet presenterer vi kort utdanningsløpet til faglæreren og hensikten med dette. Vi fortsetter med å sette utdanningsløpet i sammenheng med målene i overordnet del og kompetansebegrepet i læreplanen for skolen, LK20. Vi beskriver intensjonen med profesjonsfellesskap og kompetanseutvikling i skolen, og hvorfor dette er viktig for faglæreren. Vi avslutter kapitlet med å se på fagenes egenart og eksemplifiserer dette ut fra fagene engelsk, norsk, naturfag, samfunnsfag og KRLE. Med reformen av lærerutdanninga i 2010 og innføringen av femårig grunnskolelærerutdanning i 2017 ble fokus retta inn mot faglæreren i større grad enn tidligere tiders «allmennlærer». Dette fordi man ville framheve fag, og dette ble understreket ved at det kreves en mer omfattende fagutdanning for å jobbe i skolen enn tidligere. Målet er å få slutt på at lærere kan undervise i mange fag, selv fag de ikke besitter formell kompetanse i, og at læreryrket blir mer profesjonalisert med sterkere vekt på forskningsog utviklingskompetanse. Når du starter på en lærerutdanning, velger du mellom spesialisering innenfor 1.–7. trinn eller 5.–10. trinn og velger fordypning i færre fag. På 1.–7. trinn skal du fordype deg i tre eller fire undervisningsfag og på 5.–10. trinn kun to eller tre undervisningsfag. Faglærere har spisskompetanse innenfor fag som for eksempel musikk, kroppsøving,

Faglærer i grunnskolen

24 engelsk, samfunnsfag, naturfag, norsk og så videre. Faglærere kan jobbe i grunnskolen, i videregående opplæring og på kulturskole. Faglæreren er en lærer som har utdanning til å undervise i noen spesifikke skolefag. Det finnes flere utdanningsløp for å bli faglærer, men i hovedsak er det på høyskole- og universitetsnivå. Du har kanskje lurt på hva som er forskjellen på en lærer og en lektor? En lektor er en lærer med mastergrad. Lektorer har kompetanse som kvalifiserer til å undervise på alle trinn. Lektorutdannelse er fagspesifikk og retta mot enkeltfag, og med lektorutdanning underviser du i de fagene du har studert, gjerne to eller tre fag. Per definisjon vil alle som fullfører femårig grunnskolelærerutdanning, være lektorer, men de som ønsker å undervise på videregående, velger gjerne å studere fagene for seg før de tar ettårig praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Det gjør de for å få enda mer fordypning i fag, siden ett år med for eksempel engelsk på en lærerutdanning også vil inneholde en del engelskdidaktikk (hvordan undervise i engelsk), mens ett år med engelsk utenom lærerutdanning kun vil inneholde engelsk som disiplinfag. Didaktikk og pedagogikk vil for studenter som retter seg inn mot videregående, komme på den praktisk-pedagogiske utdanninga. I skolen skal du som faglærer forberede, gjennomføre og vurdere undervisning på bakgrunn av skolens verdigrunnlag og læreplanene i faget du underviser i. Dette finner vi i overordnet del av læreplanverket, som utdyper verdigrunnlaget i opplæringslovens formålsparagraf og de overordnede prinsippene for grunnopplæringa. Her finner vi tekster om (1) Opplæringens verdigrunnlag, (2) Prinsipper for læring, utvikling og danning og (3) Prinsipper for skolens praksis. Overordnet del gir retning for opplæringa i fag, og alle fag bidrar til å realisere opplæringas brede formål. Læreplanene for fag beskriver fagenes innhold og mål. Hele læreplanverket er grunnlaget for opplæringa, og de ulike

delene henger tett sammen og skal brukes sammen. Den overordnede delen har status som forskrift sammen med resten av læreplanverket, og må leses i lys av opplæringsloven og annet relevant regelverk som gjelder for opplæringa i skole og lærebedrift. Som et eksempel på dette skal vi se på tilpassa opplæring i kapittel 6. Dette må knyttes opp mot regelverket for tilpassa opplæring og spesialundervisning, elevvurdering, organisering av undervisning og foreldresamarbeid.

HVA ER EN FAGLÆRERS GRUNNLAGSDOKUMENTER? En faglærers grunnlagsdokumenter er læreplaner (den overordnede delen og fagplanene du skal undervise etter), opplæringsloven og forskrifter til opplæringsloven, og vurderingsforskriften. Overordnet del gjelder for hele grunnopplæringa i Norge. Grunnopplæringa består av grunnskole og videregående opplæring. Den overordnede delen har status som forskrift sammen med resten av læreplanverket, og må leses i lys av opplæringsloven og annet relevant regelverk som gjelder for opplæringa i skole og lærebedrift. Overordnet del av læreplanverket belyser verdigrunnlaget i opplæringslovens formålsparagraf og de overordnede prinsippene for grunnopplæringa. Overordnet del består av en innledning som består av gjengivelse av formålsparagrafen og tre kapitler: 1. Opplæringas verdigrunnlag, 2. Prinsipper for læring, utvikling og danning og 3. Prinsipper for skolens praksis. Den overordnede delen beskriver det grunnsynet som skal prege pedagogisk praksis i hele grunnopplæringa. Den skal også ligge til grunn for samarbeidet mellom hjem og skole. Overordna del tydeliggjør

Kapittel 2: Faglæreren

Faglærer i grunnskolen

26 skolens og lærebedriftens ansvar for danning og for utvikling av kompetansen til alle deltakere i grunnopplæringa. Overordna del gir retning for opplæringa i fag, og alle fag bidrar til å realisere opplæringas brede formål. Alle som arbeider i grunnopplæringa, må la dette grunnsynet prege planlegging, gjennomføring og utvikling av opplæringa. Læreplanene for fag beskriver fagenes innhold og mål. Alle fagplaner inneholder kjerneelementer. Kjerneelementer er det viktigste elevene skal lære i hvert fag. Hele læreplanverket er grunnlaget for opplæringa, og de ulike delene henger tett sammen og må brukes sammen. Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa av 17. juli 1998 er en lov som omhandler rettigheter og plikter forbundet med opplæring og skolegang i Norge. Opplæringsloven er igjen delt opp i mange forskrifter. Deriblant vurderingsforskriften. I vurderingsforskriften står det at grunnlaget for vurdering er de samlede kompetansemålene i et fag. Elevens nivå ut fra kompetansemålene skal vurderes, og eleven skal få mulighet til å vise kompetansen sin på ulike måter. Faglærerens hovedverktøy er læreplaner i de fagene hen underviser i. Siden 2010 er fagspesialisering blitt et krav. Det vil si at du må fordype deg i fag ved å ta studiepoeng i dem for å kunne undervise. Før 2010 var det vanlig med allmennlæreren som underviste i mange fag, også fag hen ikke hadde noe studiepoeng i. Med reformen fra 2010 er det slik at du må ha 30 studiepoeng – ett semesters fulltidsstudier – i alle fag, og 60 studiepoeng i matematikk, norsk og engelsk på ungdomstrinnet. Videre er det slik at spesialiseringa også gjelder hvilke trinn du ønsker å jobbe på: 1.–7. eller 5.–10. trinn. Dette kan virke overveldende, men god kjennskap til disse planene er noe du får gjennom lærerutdanninga, i praksisperiodene og etter hvert i yrket etter lærerutdanninga. For bare kjennskap holder ikke;

du skal kunne tolke, reflektere og handle – alene og sammen med kolleger. Du kan lese mange lærebøker, men det er først og fremst når du jobber med ditt fag i klasserommet over tid at du forstår din rolle og identifiserer deg med faglæreren. Din faglærerrolle består av ulike roller, som involverer både kolleger, foresatte og ulike elever. Som faglærer skal du først og fremst undervise, sikre læring og faglig utvikling, og motivere og legge til rette slik at elever får til å lære det læreplanene initierer at de skal få til. Å få gjort en god nok jobb stiller store krav til deg som faglærer. Den gode faglæreren er ingen fasit som kan kopieres. Lærere finnes i et utall varianter, og oppleves ulikt av ulike elever. Det en elev opplever som godt og nærværende, kan andre knapt legge merke til. Likevel går noen forhold igjen i elevens møte med det som blir opplevd som den gode læreren. Det at eleven opplever trygghet, og føler seg vel sammen med den voksne, opplever å bli sett, og at den voksne er til stede og forutsigbar bidrar til et trygt læringsmiljø. Kjernen i læreryrket er først og fremst opplæring av elevene. Men det er også en rekke andre ting en faglærer gjør. Dette kan for eksempel være lovpålagte oppgaver som foreldresamtaler, praktisk-pedagogisk tjeneste (PPT)1, barne- og ungdomspsykiatri (BUP) og tariffregulerte oppgaver med avsatt fellestid. I dette kapitlet retter vi søkelyset på deg som faglærer og den primære virksomheten du skal drive med: opplæring av elevene.

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er en kommunal eller fylkeskommunal rådgivende tjeneste som fungerer som sakkyndig instans i spørsmål om barn, ungdom og voksnes opplæringssituasjon og behov for spesialundervisning.

Kapittel 2: Faglæreren

ISBN 978-82-450-2796-9

Tony Burner og Bodil Svendsen

FAGLÆRER I GRUNNSKOLEN

Det du holder i hånda nå, er den etterlengtede boka som omhandler og diskuterer utdanninga og rolla til faglæreren etter den siste reformen i lærerutdanninga.

Tony Burner og Bodil Svendsen

FAGLÆRER I GRUNNSKOLEN