Elever med stort læringspotensial
Elever med stort læringspotensial – tilpasset opplæring
– tilpasset opplæring kjenne deres faglige sterke sider for å kunne tilpasse opplæringen. Dette er positivt for alle elever, men helt avgjørende for dem som har et stort læringspotensial. Ved å få bryne seg på komplekse og spesielt utfordrende oppgaver på områdene de har et særskilt talent for, vil elevene få lyst til å lære og utvikler en indre motivasjon.
E LE V E R ME D ST OR T LÆR INGSPOT E NSIAL
Lærere bør ta utgangspunkt i elevenes ståsted og
Mirjam Harkestad Olsen
esl17_omslag.indd 1
13.11.2017 14.46
Elever med stort læringspotensial – tilpasset opplæring Mirjam Harkestad Olsen
esl17_stort laringspotensial.indd 1
13.11.2017 14.54
esl17_stort laringspotensial.indd 2
13.11.2017 14.54
Innhold Forord 5 Kapittel 1 Hva er stort læringspotensial? 6 To hovedgrupper 7 Store variasjoner innenfor elevgruppen 8 Større oppmerksomhet på elevgruppen 9 Kapittel 2 Hvem er eleven med stort læringspotensial? 12 Paraplygruppe og subgruppe 13 Identifisering av stort læringspotensial 16 Seks ulike elevtyper 19 Kapittel 3 Utfordringer for elever med stort læringspotensial 22 Manglende oppfølging 23 Ujevn fagprofil 24 Lærevansker 24 Sosiale aspekter 26 Manglende faglige utfordringer 26 Kapittel 4 Grunnlaget for å tilpasse opplæringen ved stort læringspotensial 30 Tilpasset opplæring og tidlig innsats 31 Tilpasset opplæring og spesialundervisning 32 Fire basiskunnskaper i tilpasset opplæring 34 Læringsutbytte 40 Skolens mulighetsrom og betydningen av variasjon 41 Kapittel 5 Differensiering 44 Differensiering – et nøkkelbegrep 45 Pedagogisk differensiering 46 Organisatorisk differensiering 60 Tilpasning på individ- og systemnivå 66 Litteratur 68 Om forfatteren 72
esl17_stort laringspotensial.indd 3
13.11.2017 14.54
esl17_stort laringspotensial.indd 4
13.11.2017 14.54
FORORD
5
Forord Alle elever har et læringspotensial, noen større enn andre. Jøsendalutvalget (NOU 2016: 14) valgte i sin utredning å innføre begrepet «stort læringspotensial» om elever med potensial for høy måloppnåelse i skolen. Enkelte i denne elevgruppen har potensial for måloppnåelse utover det skolen måler. Det kan hevdes at alle elever har et stort potensial for læring, ut fra sine individuelle forutsetninger og evner. Da Jøsendalutvalget gjorde sitt termvalg, var det ikke begrunnet i en gradering av enkeltelever, men i et ønske om å skille ut en spesifikk elevgruppe fra den totale populasjonen av elever. I dette heftet vil samme betegnelse benyttes. Heftet tar for seg betegnelsen «stort læringspotensial» og noen prinsipper for hvordan opplæringen kan tilpasses denne elevgruppen. At visse elever har et større læringspotensial enn andre, er en forståelse norsk skole i liten grad har tatt innover seg. Elever med stort eller ekstraordinært læringspotensial har vært lite påaktet. I 1968 ble boka «Evnerike barn i grunnskolen» (Hofset, 1970) utgitt, men siden var det ganske stille fram mot det siste tiåret, hvor det har kommet flere bøker og artikler om temaet. I 2016 kom også NOU-rapporten Mer å hente. Bedre læring for elever med stort læringspotensial (NOU 2016: 14), noe som viste at regjeringen for alvor satte denne elevgruppen på dagsordenen. Målet med dette heftet er å gjøre lærere oppmerksomme på elevgruppen. Elevene trenger en tilpasset opplæring for å få stimulert sitt potensial for læring. Heftet vil drøfte hva betegnelsen stort læringspotensial innebærer, og en faglig begrunnelse for at man bør være opptatt av dette. Videre vil heftet sette søkelys på hvem disse elevene er og hvilke særskilte behov de kan ha i sin læringssituasjon. På den måten har heftet også en praktisk didaktisk orientering, slik at lærere får noen ideer til arbeidet sitt med tilpasning for denne elevgruppen. Hvis vi skal ta mål av oss å tilby en skole for alle elever, må også denne elevgruppen løftes fram, og læringsmiljøets tilpasning må komme også dem til gode. Mirjam Harkestad Olsen
esl17_stort laringspotensial.indd 5
13.11.2017 14.54
6
Kapittel 1
Hva er stort læringspotensial? «Jenta er fem år da hun begynner i første klasse. Hun leser allerede bøker og skriver små fortellinger. Klassen skal lære en bokstav i uken, og jenta sitter sammen med sine jevnaldrende. Hun rekker ikke lenger opp hånda når læreren spør om noen finner den aktuelle bokstaven i teksten. Hun venter på frileken, hvor hun kan lese videre i boka si.»
esl17_stort laringspotensial.indd 6
13.11.2017 14.54
To hovedgrupper Det er i Europa vanlig å anslå at elever med stort læringspotensial utgjør mellom 10 og 15 prosent av elevpopulasjonen (Gagné, 2005; Theilgaard og Raaschou, 2013). Integrert i denne gruppen er også elever med ekstraordinært læringspotensial, en elevgruppe som utgjør mellom 2 til 5 prosent av elevpopulasjonen. Den aktuelle elevgruppen er en heterogen gruppe hvor variasjonene er store. Det kan likevel utledes to hovedgrupper: • Elever med stort læringspotensial og høy måloppnåelse • Elever med et uutløst potensial for høy måloppnåelse
esl17_stort laringspotensial.indd 7
13.11.2017 14.54
8
Kapittel 1
En slik inndeling omfatter både elever som presterer på et høyt og avansert nivå, og elever som har et potensial for å gjøre det. For noen elevers vedkommende vil skolens tester og prøver gi informasjon om høye prestasjoner og stort læringspotensial. For andre elever vil styrkene komme til syne på andre områder enn hva som er synlig gjennom karakterer (NOU 2016: 14).
Store variasjoner innenfor elevgruppen I figur 1 synliggjøres noen av variasjonene innenfor elevgruppen:
Ekstraordinært læringspotensial
Høy måloppnåelse
Uutløst læringspotensial Figur 1 Stort læringspotensial
Figuren viser ulike kombinasjoner innenfor gruppen. Det er ikke mulig å dele gruppen i gjensidig utelukkende kategorier; i stedet overlapper kategoriene hverandre. Som figuren viser, er det fullt mulig å ha ekstraordinært læringspotensial, en høy måloppnåelse og samtidig ha et uutløst potensial for læring. Dette fordi det i skolen ofte oppstår et læringstak som enkelte elever raskt når. Deres behov for å gå i dybden eller bredden av tema blir ikke imøtekommet.
Elever med stort læringspotensial og høy måloppnåelse Når det gjelder den første gruppen, elever med stort læringspotensial og høy måloppnåelse, er den todelt. I denne gruppen finner vi både elever med stort læringspotensial og elever med ekstraordinært læringspotensial. Den siste gruppen blir i litteraturen gjerne kalt evnerike eller begavede (Idsøe og
esl17_stort laringspotensial.indd 8
13.11.2017 14.54
HVA ER STORT LÆRINGSPOTENSIAL?
9
Skogen, 2011), eller omtalt som elever med akademisk talent (Idsøe, 2014). Begavelsen kan være på ett enkeltområde eller på flere områder. Elevene i den første gruppen gjør det bra faglig og oppnår gode karakterer. Årsaken kan ligge i et ekstraordinært læringspotensial, eller i at de jobber iherdig med skolefagene og oppnår gode karakterer gjennom hardt arbeid. I figur 1 er dette illustrert gjennom sirklene øverst: ekstraordinært læringspotensial og høy måloppnåelse. Som figuren viser, er elevgruppen med ekstraordinært læringspotensial ikke nødvendigvis synonym med gruppen med høy måloppnåelse. Dette begrunnes i at mange elever i denne gruppen også har høy måloppnåelse, men at det ikke er noen selvfølge. På samme måte vil det i gruppen elever med høy måloppnåelse befinne seg mange elever med ekstraordinært læringspotensial, men også elever med et mer gjennomsnittlig potensial som har tilpasset seg skolens forventninger og knekt kodene for hva som gir gode karakterer. Mange av disse elevene arbeider hardt for sine resultater.
Elever med potensial for høy måloppnåelse, men som ikke får dette utløst Figuren illustrerer også den andre gruppen, elever med et uutløst potensial for høy måloppnåelse. Dette er sirkelen nederst. For denne gruppen harmonerer ikke resultatene med potensialet elevene har for å få et tilfredsstillende læringsutbytte. Dette kan skyldes manglende tilrettelegging eller at elevene har gitt opp eller kjeder seg. Mange elever med ekstraordinært læringspotensial har kommet lett til læring de første skoleårene og har derfor ikke tilegnet seg gode arbeidsvaner og læringsstrategier de kan ta i bruk når kravene til innsats øker.
Større oppmerksomhet på elevgruppen Historisk har man i norsk sammenheng vegret seg for å vie elever med stort læringspotensial særskilt oppmerksomhet. Både blant lærere og andre som mener noe om skole har det hersket en forståelse om at dette er elever som klarer seg selv, som det vil gå bra med uansett. Skolemyndighetene har ønsket å unngå klassifiseringer og i stedet fremme en ide om utvikling for alle elever (Eurydice, 2006; NOU 2016: 14). Likevel er man i de siste årene blitt stadig mer oppmerksom på denne elevgruppen. Nyere studier viser at disse elevene lærer på andre måter enn andre (Idsøe, 2014), de opplever feildiagnostisering (Idsøe og Skogen, 2011), og de får ikke den tilpasningen av opplæringen de har krav på etter opplæringsloven § 1-3. Jøsendalutvalget valgte å omtale denne elevgruppen som elever med stort
esl17_stort laringspotensial.indd 9
13.11.2017 14.54
10
Kapittel 1
læringspotensial (NOU 2016: 14). I Sverige har de valgt å kalle disse elevene «särskilt begåvade elever» (Skolverket, 2015) og i Danmark «højt begavede børn» (Mehlbye mfl., 2015). Begavelse kan forstås som noe som er medfødt eller arvet, og assosieres ofte til intelligens. Utvalget valgte å forstå intelligens som noe som er dynamisk og flytende (NOU 2016: 14) i stedet for som noe som er medfødt, statisk og uforanderlig. Som utvalget selv skriver: «Viljestyrke, motivasjon, utholdenhet, selvkontroll eller impulskontroll er eksempler på variabler som representerer egeninnsatsen og miljøets betydning» (NOU 2016: 14, s. 18). På bakgrunn av dette tar utvalget utgangspunkt i et læringssyn som vektlegger vekst (Dweck, 2006), slik at alle elever gis mulighet for å utvikle sitt læringspotensial gjennom et fremragende læringsmiljø. Det samme læringssynet er utgangspunktet for dette heftet. I en forståelse av at intelligens er dynamisk og flytende, og at læring er basert på vekst, er oppmerksomheten på denne elevgruppen særlig viktig, og det blir av stor betydning å tilrettelegge et læringstilbud som stimulerer læringspotensialet deres. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at elevene i denne gruppen er ulike og derfor har ulike undervisnings- og utviklingsbehov.
esl17_stort laringspotensial.indd 10
13.11.2017 14.54
Om forfatteren Mirjam Harkestad Olsen er førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet, med ansvar for masterstudiet i spesialpedagogikk. Hun har også en delstilling som seniorrådgiver i Statped, hvor hun jobber med fagutvikling. Hun har en PhD med temaet inkludering og relaterer sin forskning til sentrale områder innenfor pedagogikk og spesialpedagogikk. De seneste årene har hun arbeidet med spørsmål knyttet til elever med stort læringspotensial, både gjennom egen forskning og som medlem av Jøsendalutvalget.
© Pedlex 2017 Redaktør: Malin Saabye Grafisk design: Tori Falch Foto: Casper Kongstein Trykk: John Grieg, Bergen ISBN: 978-82-8372-051-8 Det må ikke kopieres fra dette heftet i strid med åndsverkloven. Pedlex St. Olavs gate 12, NO-0165 Oslo Telefon: +47 23 35 47 00 info@pedlex.no pedlex.no
esl17_stort laringspotensial.indd 72
13.11.2017 14.54
Elever med stort læringspotensial
Elever med stort læringspotensial – tilpasset opplæring
– tilpasset opplæring kjenne deres faglige sterke sider for å kunne tilpasse opplæringen. Dette er positivt for alle elever, men helt avgjørende for dem som har et stort læringspotensial. Ved å få bryne seg på komplekse og spesielt utfordrende oppgaver på områdene de har et særskilt talent for, vil elevene få lyst til å lære og utvikler en indre motivasjon.
E LE V E R ME D ST OR T LÆR INGSPOT E NSIAL
Lærere bør ta utgangspunkt i elevenes ståsted og
Mirjam Harkestad Olsen
esl17_omslag.indd 1
13.11.2017 14.46