Eldreboken (9788245021783) by Fagbokforlaget

I Eldreboken treffer leseren eldre som er i sitt livs form, passer barnebarn, trener og er en frivillighetsressurs. Andre opplever sykdom og er mer pleietrengende. Noen har et støttende sosialt nettverk mens andre er isolert og ensom.

Forfatterne er 59 forskere og fagfolk fra hele Norge, samt Skandinavia, Tyskland og Japan. Boken presenterer kunnskap fra alle tjenestenivåer; forebyggende, helsefremmende og oppfølgende tiltak i kommunen og i tannhelsetjenesten. Boken presenterer også kunnskap om utredning og behandling som gjennomføres på sykehjem og i spesialisthelsetjenesten. Eldreboken oppfordrer til lagarbeid, der brukerinvolvering bør initieres allerede i utdanningsløpet for studenter innen medisin, sykepleie, psykologi, farmasi, ernæring, odontologi, musikkterapi, fysioterapi, jus, omsorgsteknologi, sosialt arbeid og andre relevante helsefag.

ISBN 978-82-450-2178-3

,!7II2E5-acbhid!

Eldreboken Diagnoser og behandling

Eldreboken

Eldreboken er initiert av Senter for aldersog sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen, og leseren får presentert en rekke pasienthistorier som beskriver krevende livssituasjoner og utfordringer for både pasient, pårørende og helsepersonale. Historiene gjenspeiler en del av norsk eldreomsorg med profesjonelle, løsningsorienterte aktører. Bak i boken finnes relevante spørsmål og svar knyttet til de enkelte kapitlene som kan bidra til refleksjon.

bettina s. husebø og elisabeth flo (red.)

Hva vil det si å ha en verdig alderdom?

bettina s. husebø og elisabeth flo (red.) bettina s. husebø Bettina S. Husebø er professor ved Universitetet i Bergen, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, leder for Senter for aldersog sykehjemsmedisin (SEFAS) og forsker i Bergen kommune. Hun er anestesilege og intensivmedisiner med kompetansepåbygging i palliativ medisin og sykehjemsmedisin.

Elisabeth Flo flo er psykolog og elisabeth

førsteamanuensis ved Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen, og jobbet ved Senter for aldersog sykehjemsmedisin (SEFAS) da hun var postdoktor. De senere årene har hun forsket på og undervist om søvn hos eldre og personer med demens.

Bettina S. HusebĂ¸ og Elisabeth Flo (red.)

bettina s. husebĂ¸ og elisabeth flo (red.)

Eldreboken

Diagnoser og behandling

Copyright © 2020 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2020 ISBN: 978-82-450-2178-3 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsbildet er av B. og E. Eidsnes m/oldebarn. Gjengitt med tillatelse. Foto: Grete Reimers, GS Foto as.

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Innhold Kapittel 1 Kjære leser! ....................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Bettina S. Husebø og Elisabeth Flo

Kapittel 2 Brukermedvirkning i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. . . . . 20 Rune Samdal og Oscar Tranvåg

Brukermedvirkning – grunnleggende i kunnskapsbasert praksis.................. 21 Brukermedvirkning – en demokratisk verdi og juridisk rettighet ................. 21 Brukermedvirkning – noen erfaringer fra brukerne ................................. 24 Brukermedvirkning – veien videre ...................................................... 26 Kapittel 3 Oversikt over noen sentrale pasientrettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Henriette Sinding Aasen

Helselovgivning ivaretar menneskerettigheter ........................................ 31 Retten til selvbestemmelse og medvirkning ........................................... 32 Retten til tanke- og trosfrihet ............................................................ 34 Retten til nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester .................. 35 Helse- og omsorgstjenestens ansvar for å sikre pasientenes menneskerettigheter....................................................................... 37 Kapittel 4 Autonomi og tvang .............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .39 Øyvind Kirkevold

Selvbestemmelse og autonomi ........................................................... 40 Samtykkekompetanse og beslutningskompetanse ................................... 40 Menneskeverd .............................................................................. 41 Paternalisme ................................................................................ 41

ELDREBOKEN

Dilemmaer..................... .............................................................. 42 Etiske og juridiske vurderinger satt i kontekst ........................................ 42 Pasient- og brukerrettighetsloven ....................................................... 43 Tilbakeholdelse og låsing av dører ...................................................... 43 Medisinering mot en persons vilje ...................................................... 43 Pårørendes rolle .............. .............................................................. 44 Brukes tvang i norsk eldreomsorg? ...................................................... 44 Kapittel 5 Pasientforløp i en komplisert helsetjeneste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Tove Garåsen Røsstad

Standardiserte pasientforløp – definisjon og forekomst ............................. 47 Standardiserte pasientforløp over helsetjenestenivåene? ........................... 47 Felles standardiserte forløp ved ulike sykdommer.................................... 49 Kapittel 6 Pårørende ...................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Frøydis Bruvik

Innledning .................................................................................... 51 Hvem er pårørende? ......... .............................................................. 52 Pårørendes rolle ............................................................................ 54 Hva påvirker pårørendes erfaringer? .....................................................55 Belastninger knyttet til det å være pårørende ......................................... 56 Rettigheter og plikter ...................................................................... 57 Helsetjenesten ................ .............................................................. 57 Kapittel 7 Å betre kvardagen til heimebuande personar med demens og deira pårørande . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Oscar Tranvåg og Camilla Kjellstadli

Demenssjukdom i Noreg.... .............................................................. 63 Tidleg diagnostisering og oppfølging ................................................... 63 Kognitiv stimulering ......... .............................................................. 64 Psykologisk behandling av psykiske tilleggslidingar.................................. 65 Fysisk aktivitet og fallførebygging ....................................................... 65 Tilrettelegging av søvn ...... .............................................................. 65 Kvalitet og kontinuitet i kommunale tenester ........................................ 66 Pårørandestøtte............... .............................................................. 68

Innhold

Førebygging av unødvendige sjukehusopphald ....................................... 69 Multidisiplinære tilnærmingar og komplekse intervensjonar ...................... 69 Omsorg ved livets slutt ..................................................................... 71 Kapittel 8 Demenssyndrom og medisinsk oppfølging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Knut Engedal

Definisjon og forekomst................................................................... De hyppigste årsakene til demens ....................................................... Kartlegging og diagnose ................................................................... Behandlingstiltak........................................................................... Oppfølging og forebygging ...............................................................

75 76 78 81 81

Kapittel 9 Atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens, klinisk bilde og behandling ............ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Geir Selbæk og Sverre Bergh

Definisjon og forekomst................................................................... 86 Medikamentelle og ikke-medikamentelle tiltak ...................................... 86 Agitasjon ..................................................................................... 88 Psykotiske symptomer ..................................................................... 89 Depressive symptomer .................................................................... 90 Angst ......................................................................................... 91 Apati .......................................................................................... 92 Søvnforstyrrelser ........................................................................... 93 Kapittel 10 Delirium ........................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Maria Krogseth

Definisjon .................................................................................... 96 Subtyper ..................................................................................... 96 Disponerende og utløsende faktorer ................................................... 98 Forekomst ................................................................................... 98 Kartlegging og diagnose ................................................................... 99 Behandlingstiltak.......................................................................... 102 Prognose etter delirium .................................................................. 106

ELDREBOKEN

Kapittel 11 Søvn hos eldre og personer med demens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Elisabeth Flo

Søvn og normal aldring – å sove i 30 år ................................................ 110 Insomni ........................ ............................................................. 112 Rastløse bein og periodiske beinbevegelser ........................................... 114 Søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser ................................................ 115 Søvn ved ulike typer demens ............................................................ 116 Kapittel 12 Multimorbiditet .............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .121 Ane Erdal

Innledning ..................... ............................................................. 121 Definisjon og forekomst..... ............................................................. 122 Kartlegging og diagnose ..... ............................................................. 124 Behandlingstiltak.......................................................................... 125 Risikofaktorer og forebygging ........................................................... 128 Konklusjoner ............................................................................... 130 Kapittel 13 Hjerte- og karsykdom ....... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Thomas Omdal

Høyt blodtrykk (hypertensjon).......................................................... 135 Høyt kolesterol (hyperkolesterolemi) .................................................. 135 Ledningsforstyrrelser i hjertet .......................................................... 136 Kransåresykdom .............. ............................................................. 138 Hjertesvikt ..................... ............................................................. 139 Hjerteklaffsykdommer ................................................................... 140 Karlidelser ..................... ............................................................. 141 Tromboembolisk sykdom ... ............................................................. 143 Kapittel 14 Hjerneslag ..................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 Håkon Hofstad og Halvor Næss

Definisjon og forekomst..... ............................................................. 144 Akutt behandling ............. ............................................................. 145 Årsaker til hjerneinfarkt..... ............................................................. 145 Forebyggende behandling ............................................................... 146 Komplikasjoner ved akutt hjerneslag .................................................. 147

Innhold

Rehabilitering .............................................................................. 148 Etterkontroll ............................................................................... 149 Kapittel 15 Synet i eldre år ................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Bente Haughom

Innledning .................................................................................. 151 Øyets anatomi ............................................................................. 152 Tørre øyne .................................................................................. 152 Grå stær ..................................................................................... 153 Grønn stær ................................................................................. 154 Aldersrelatert makuladegenerasjon .................................................... 155 Konsekvenser av synstap ................................................................. 156 Kontroller og undersøkelser ............................................................. 157 Kapittel 16 Aldersbetinget hørselstap .... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 Ola Lind og Jeanette Hess-Erga

Aldersbetinget hørselstap ................................................................ 159 Psykososiale konsekvenser og oppfølging ............................................. 164 Kapittel 17 Fordøyingssystemet ............ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 Sverre Litleskare

Aldersforandringar i mage-tarm-kanalen ............................................. 167 Svelgevanskar .............................................................................. 168 Øvre deler av mage-tarm-kanalen – spiserøyret og magesekken ................. 169 Funksjonelle tarmlidingar ............................................................... 169 Inflammatorisk tarmsjukdom ........................................................... 170 Cøliaki ....................................................................................... 170 Forstopping................................................................................. 172 Divertikulitt ................................................................................ 173 Diaré ......................................................................................... 173 Fekal inkontinens ......................................................................... 174 Hemoroidar ................................................................................ 174 Akutt abdomen ............................................................................ 174 Medikament og mage-tarm-kanalen .................................................. 175 Kreft i fordøyingssystemet ............................................................... 175

ELDREBOKEN

Kapittel 18 Kosthold og ernæring....... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 Randi Julie Tangvik og Jutta Dierkes

Ernæring og helse ............ ............................................................. 180 Helseutfordringer ved ulike tilstander................................................. 182 Arbeid med kost og ernæring i helsetjenesten ....................................... 187 Kapittel 19 Fysisk aktivitet og fysisk funksjon hos sykehjemspasienter . . . . . . . . . . . . . . . 190 Jorunn Lægdheim Helbostad og Randi Granbo

Redusert fysisk funksjon og aktivitetsnivå hos sykehjemspasienter.............. 191 Fall og fallskader .............. ............................................................. 195 Rehabilitering og tilrettelagt trening .................................................. 197 Kapittel 20 Osteoporose ................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200 Nina Emaus og Tone Kristin Omsland

Hva er osteoporose?....................................................................... 201 Måling av beintetthet og osteoporosediagnosen .................................... 201 Konsekvenser av osteoporose – økt risiko for brudd ............................... 202 Behandling av osteoporose ............................................................. 202 Forebygging av osteoporose og brudd ................................................ 203 Oppsummering ........................................................................... 204 Kapittel 21 Munnhelse og munnstell... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205 Gunhild Vesterhus Strand

Innledning ..................... .............................................................205 Observasjon ............................................................................... 206 Stell av tenner ............................................................................. 209 Stell av proteser ........................................................................... 209 Orale problemer .............. ............................................................. 210 Munnstell for svært syke og døende pasienter ....................................... 211 Kapittel 22 Hud og aldring ................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212 Tone Kristin Bergersen

Normal hudstatus ved aldring .......................................................... 213 Sykdom i hud ved aldring ... ............................................................. 215

Innhold

Kapittel 23 Hormonforstyrrelser .......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221 Geir Hølleland

Hormoner og aldring ..................................................................... 221 Diabetes .................................................................................... 222 Stoffskifteforstyrrelser.................................................................... 225 Vitamin D-mangel ....................................................................... 226 Primær hyperparatyreoidisme .......................................................... 227 Hyponatremi ............................................................................... 227 Kapittel 24 Aldring og infeksjoner......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230 Bård Reiakvam Kittang

Aldring gir økt sårbarhet for infeksjoner ............................................. 230 Basalt smittevern er viktig, men kan være utfordrende ............................ 231 Kartlegging og diagnose .................................................................. 231 Behandlingstiltak.......................................................................... 232 Urinveisinfeksjoner ....................................................................... 232 Nedre luftveisinfeksjoner ................................................................ 234 Hud- og sårinfeksjoner .................................................................. 236 Virale mage- og tarminfeksjoner ....................................................... 237 Andre hyppige infeksjoner hos eldre ................................................... 238 Multiresistente bakterier.................................................................239 Kapittel 25 Vurdering og behandling av smerter hos sykehjemspasienter med og uten demens ........... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 241 Bettina S. Husebø, Rune Samdal og Ane Erdal

Definisjon av smerte ..................................................................... 242 Smertenettverk i hjernen ............................................................... 242 Forekomst og årsak til smerte ........................................................... 243 Smertevurdering.......................................................................... 244 Behandling av smerte – for mye medisinering? ...................................... 247 Konklusjon ................................................................................. 252 Kapittel 26 Legemiddelbruk i sykehjem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 253 Kjell H. Halvorsen, Christine Gulla og Reidun L. Skeide Kjome

Sykehjemspasienten og legemidler – før og nå ....................................... 254

ELDREBOKEN

Utfordringer ved legemiddelbehandling av skrøpelige sykehjemspasienter .... 254 Behandlingsforløp – å behandle eller ikke ............................................ 256 Legemiddelsamstemming – å sikre rett legemiddelliste............................ 257 Legemiddelgjennomgang – et nyttig verktøy for bedre legemiddelbruk ........ 258 Det er ikke gitt før det er tatt – om legemiddeladministrasjon ................... 259 Kapittel 27 Akuttmedisin i eldreomsorgen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 263 Silje B. Eikemo, Mona Stautland og Gro Helen Dale

Innledning ..................... ............................................................ 264 Vurdering av tilstanden til den skrøpelige gamle ................................... 266 Overføring av pasientinformasjon .................................................... 266 Systematiske og nøyaktige kliniske observasjoner................................... 267 Utredning og diagnostisering .......................................................... 269 Ikke-medikamentelle tiltak ............................................................. 270 Forverring av tilstand ........ ............................................................. 271 Oppsummering ............................................................................ 273 Kapittel 28 Åndelige og eksistensielle behov hos eldre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 275 Olga Tvedt

«Åndelige omsorg» ....................................................................... 275 Helhetlig, personsentrert omsorg ...................................................... 276 Bred forståelse av åndelighet ............................................................ 276 Eksistensielle behov, livshistorie, identitet ........................................... 277 Livssyn, religiøse overveielser og forankring ......................................... 278 Åndelig omsorg for personer med demens ........................................... 279 Tros- og livssynsutøvelse ................................................................. 279 Åndelige og eksistensielle behov....................................................... 280 Kapittel 29 Musikkterapi .................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 281 Christian Gold, Stefan Koelsch og Brynjulf Stige

Innledning ..................... ............................................................ Musikk og emosjoner – funn fra hjerneforskning .................................. Evidensgrunnlaget for musikkterapipraksis ......................................... Musikkterapi i norsk eldreomsorg .................................................... Avslutning ..................... ............................................................

282 282 284 289 290

Innhold

Kapittel 30 Eldre og psykisk helse ......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 292 Inger Hilde Nordhus og Elisabeth Flo

Innledning ................................................................................. 292 Angstlidelser i eldre år ................................................................... 294 Depresjon i eldre år ....................................................................... 297 Eldre og selvmordsfare .................................................................. 300 Psykose ...................................................................................... 301 Konsekvenser av psykiske lidelser i eldre år .......................................... 301 Psykologiske behandlingstiltak ........................................................ 302 Psykisk helse, samfunn og forebygging ............................................... 304 Kapittel 31 Rusproblemer blant eldre .... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 309 Linn-Heidi Lunde

Definisjon og forekomst................................................................. 309 Risikofaktorer .............................................................................. 310 Kartlegging og diagnose .................................................................. 311 Intervensjon og behandling ............................................................. 313 Kapittel 32 Ensomhet – hjemme og i sykehjem. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 315 Jorunn Drageset

Innledning .................................................................................. 315 Er ensomhet et nytt og moderne fenomen? .......................................... 315 Hvordan blir ensomhet definert? ....................................................... 316 Opplevelse av og erfaringer med ensomhet .......................................... 317 Hvordan måle ensomhet? ................................................................ 318 Hva hjelper mot ensomhet? ............................................................. 318 Avsluttende refleksjoner ................................................................. 319 Kapittel 33 Sorgprosesser og komplisert sorg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 321 Reidun Ingebretsen

Aldring og tap .............................................................................. 321 Sorg og mestring .......................................................................... 322 Komplisert sorg ............................................................................ 322 Sammensatte historier om tap og mestring i praksis ............................... 327 Mangfold i livshistorier og reaksjonsmåter ...........................................329

ELDREBOKEN

Kapittel 34 Forhåndssamtaler i sykehjem. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 331 Irene Aasmul

Hva er forhåndssamtaler? ... ............................................................. 333 Forhåndssamtaler – som en integrert del av tjenestetilbudet ..................... 333 Hvem skal delta i samtalene? ............................................................ 334 Når og hvor ofte? ............. ............................................................. 336 Hvordan kommunisere?..... ............................................................. 336 Når samtalen oppleves vanskelig ....................................................... 338 Betydningen av dokumentasjon ........................................................ 339 Effekt av forhåndssamtaler .............................................................. 339 Hvem har ansvaret? ....................................................................... 339 Hjerte-lunge-redning minus (HLR minus) .......................................... 340 Forhold som fremmer og hemmer innføring av forhåndssamtaler i sykehjem .342 Oppsummering ............................................................................ 342 Kapittel 35 Nasjonal faglig retningslinje om demens for lindrende behandling . . . 344 Hilde Heimli, Jørgen Wagle og Berit Kvalvaag Grønnestad

Hva er en nasjonal faglig retningslinje? .............................................. 344 Demensretningslinjens kapitler og anbefalinger om lindrende behandling, pleie og omsorg ............................................................ 345 Kapittel 36 Omsorg ved livets slutt...... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 349 Bettina S. Husebø og Reidun K. Sandvik

Definisjon og forekomst..... ............................................................. 350 Demens og palliasjon ..................................................................... 350 Forskjellige diagnoser – forskjellige sykdomsforløp ................................. 352 Hvordan kan vi identifisere livets slutt? ............................................... 353 Hvordan kan vi bedre omsorgen ved livets slutt for personer med demens? ... 354 De siste timer og dager ................................................................... 355 Kapittel 37 Frivillige som samarbeidspartnere i eldreomsorgen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 364 Eirin Hillestad, Julie Tessem og Beate Magerholm

Innledning ..................... ............................................................ 364 Hvorfor involvere frivillige i eldreomsorgen? ........................................ 365 Oversikt over frivillighetsfeltet ......................................................... 367

Innhold

Forutsetninger ............................................................................ 369 Utfordringer og suksesskriterier ....................................................... 369 Avslutning .................................................................................. 373 Kapittel 38 Tverrprofesjonell samarbeidslæring – TVEPS-praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 375 Ane Johannessen

Hva er tverrprofesjonell samarbeidslæring? .......................................... 376 Hvordan foregår TVEPS-praksis? ....................................................... 377 Pedagogisk rammeverk ................................................................... 379 Kapittel 39 Teknologiske løsninger innenfor eldreomsorgen – hva kan vi lære av Japan?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 384 Tomoko Wakui, Tomoko Ikeuchi, Janne B. Bøe, Bettina S. Husebø og Shoji Shinkai

Innledning ................................................................................. 384 Aldring i Japan ............................................................................. 385 Integrering av teknologi i et aldrende samfunn..................................... 386 Etiske utfordringer med robotteknologi sett med norske øyne .................. 388 Hva kan vi lære? .......................................................................... 390 Kapittel 40 Kommunikasjon mot offentligheten – en god investering . . . . . . . . . . . . . . . . . 392 Marion Solheim

Grunnsteinen – omdømmebygging ....................................................392 Media – den fjerde statsmakt............................................................ 393 Sosiale medier............................................................................. 398 Spørsmål og svar til hvert kapittel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 400 Forfatterpresentasjoner ...... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 433 Bilder og figurer ................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 444 Stikkordregister ................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 447

Kapittel 1

Kjære leser! Bettina S. Husebø og Elisabeth Flo

«… jeg begynder at drage på alderen» (grossserer Werle i Henrik Ibsens skuespill Vildanden, 1884)

Alderdommen blir ofte fremstilt som en byrde. Sannheten er at befolkningsgruppen som inngår i kategorien «eldre», ofte regnet fra 65 år og oppover, er en særlig mangfoldig gruppe. Enkelte er i sitt livs form, passer barnebarn, trener og er en frivillighetsressurs. Andre er svært syke og pleietrengende. Noen har et støttende sosialt nettverk, andre er isolert og ensom. Blant de eldste ser vi at majoriteten lider av kroniske lidelser og mottar flere legemidler. Sammensatte sykdommer trenger komplekse og tverrfaglige intervensjoner og støtteordninger. Temaet oppfordrer til lagarbeid med brukerinvolvering, som bør være en rød tråd med en tidlig start i utdanningsløpet for våre studenter. Alders- og sykehjemsmedisin er i ferd med å bli et sentralt og sterkt fagfelt. Dette gjelder

både i den kliniske hverdagen og innenfor undervisning og forskning. Denne raske utviklingen foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Sykepleiere og leger bidrar til dette – men flere faggrupper gjør seg gjeldende. Målet er et bedre liv både for hjemmeboende eldre med sammensatte sykdommer og for sykehjemspasienter med og uten demens. Her er tverrfaglig nytenkning som begeistrer fagfolk med ulike bakgrunner, en klar trend. Eldreboken gjenspeiler dette tverrfaglige og flerfaglige grunnlaget. Boken er tenkt som pensum for studenter innenfor medisin, sykepleie, psykologi, ernæring, farmasi, tannhelse, juss og musikkterapi. Våren 2018 ble det kjent at Universitetet i Bergen, som landets første universitet, innfører tverrprofesjonell læring, TVEPS, som

ELDREBOKEN

obligatorisk for alle medisin- og helsefagstudenter i Bergen. Sammen med Høgskolen på Vestlandet og Bergen kommune skal denne utdanningsmodellen inkludere om lag 800 studenter hvert år. Engasjementet gjelder alle berørte: pasienter, deres pårørende, og helsepersonale med ansvar for behandling, pleie og omsorg. For eldre personer med sammensatte sykdommer og psykososiale behov er en medikamentell behandling av enkeltsymptom utilstrekkelig; vi trenger tilrettelagte tverrfaglige tilbud og serviceinnovasjon! Boken fremhever behovet for å løfte fagets omdømme og drøfter hvordan vi kan bidra til mer status og prestisje innen eldreomsorgen. Boken er et bredt bidrag fra 59 forskere og fagfolk fra hele Norge, andre land i Skandinavia, Tyskland og Japan. Vi presenterer kunnskap fra alle tjenestenivå; fra forebyggende, helsefremmende og oppfølgende tiltak i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og i tannhelsetjenesten til utredning og behandling som gjennomføres i sykehjem og i spesialisthelsetjenesten. Samtidig setter vi fokus på forberedende samtaler og omsorg ved livets slutt. Alders- og sykehjemsmedisin har et helhetlig perspektiv og favner fag som psykiatri, geriatri, indremedisin, lungesykdommer og/ eller hudsykdommer. For å unngå overlappende aspekter og publisering av gammelt nytt har vi bedt bidragsyterne om å skrive om oppdatert forskning og klinisk relevante tema. Dette har ført til en kunnskapsbasert oversikt som inkluderer aktuelle kvantitative og kvalitative forskningsresultater. Det er satt særlig fokus på nyere norsk og skandinavisk forskning og på evidensbasert praksis. Gjennom boken vil leseren møte en rekke pasienthistorier som beskriver en krevende

livssituasjon for pasient, pårørende eller helsepersonale, med behov for individuelle tiltak. Historiene gjenspeiler en del av norsk eldreomsorg med mange profesjonelle aktører. De er ulike grupper – ansatte og ledere i kommunene, pårørende og frivillige. De arbeider for at eldre skal oppleve en meningsfull hverdag og få god behandling og omsorg. Mye er bra, men området og samspillet er svært omfattende og i rask utvikling. Ny forskning og kontinuerlig undervisning og utdanning kan rette søkelys på andres erfaringer. Det er behov for god informasjonsflyt om tiltak med positive resultater, men også om fallgruver – uheldig praksis som bør fases ut. I kapitlet «Spørsmål og svar til hvert kapittel» har vi samlet repetisjonsspørsmål knyttet til bokens innhold. Vi ønsker å benytte KOSMOS-studien for å belyse hvordan samhandling mellom forskning og praksis kan bedre helsetjenestetilbudet til den eldre. Ved Senter for aldersog sykehjemsmedisin (SEFAS), Universitetet i Bergen har vi i samarbeid med forskere fra inn- og utland gjennomført den komplekse intervensjonsstudien, KOSMOS. KOSMOS står for: Kommunikasjon, Smertevurdering og smertebehandling, Medikamentgjennomgang, Organisering av aktiviteter og Sikkerhet. Studiens praktiske intervensjon retter seg mot kliniske og psykiske problemer, overmedisinering og sosiale behov i sykehjem. Tiltakene bygger på en kombinasjon av de viktigste forskningsbaserte resultatene fra internasjonale studier og kliniske erfaringer. En viktig del av KOSMOS-intervensjonen er at ansatte mottar undervisning om de aktuelle tiltakene. Målet er å øke pasientens velvære, sikkerhet og livskvalitet ved å redusere smerte og

K a p I t t E l 1 K jæ r E l E s E r !

unødig legemiddelbruk og ved å øke kommunikasjon og aktiviteter i sykehjem. De første analysene viser at sykehjemspasienter med og uten demens som var randomisert til intervensjonsgruppen, og dermed fikk KOSMOS-intervensjonen, på sikt hadde bedre livskvalitet og økte aktiviteter, mindre legemidler, redusert depresjon og agitasjon. Pårørende opplevde også at kommunikasjonen med sykehjemmet var bedre. Personalet vurderte KOSMOS som et meningsfylt tiltak. Det er gledelige resultater. Men nye utfordringer oppdages: På sikt ønsker vi å tilby dette programmet til alle sykehjem i Norge – hvordan kan vi gjøre det? Det vi opplever med KOSMOS’ forskningsresultater, opplever mange andre forskere som bidrar med viten som ikke tas i bruk. Det er ikke standardiserte prosedyrer som sikrer at evidensbasert praksis når ut til tjenestene. Under Forskningsdagene på Festplassen i Bergen intervjuet forsker Oscar Tranvåg 550 skoleelever. Han spurte elevene hva de mener er viktig for en person som er gammel og snart skal dø. «Familie og noen som bryr seg, verdighet og at de ikke skal ha vondt», svarte de på små ark. Gutter og jenter var enige om dette; alle gikk på syvende skoletrinn. Om noen år vil vi treffe disse elevene igjen, som studenter med første sommerjobb i sykehjem og i hjemmetjenesten. Da vil vi gjerne høre dem si «Jeg jobber her fordi dette er meningsfullt. Men, det er også så fryktelig komplisert.»

Å bli gammel kan være en alvorlig sak. Men det som er «gøy», er at vi tross alt kan bestemme mye selv; vi kan innrette oss. På engelsk heter det «empowerment», «myndiggjøring» eller «styrking» på norsk. Nøkkelordet har noe å gjøre med «power»; kraften som sitter i hver og en av oss til å kunne ta selvstyring – lenge. En annen form av «power» som vi opplevde mens vi jobbet med boken, er at det finnes mye godhet i vårt samfunn og blant fagfolk. Hvilket bilde vi har av vårt samfunn, om en verdig alderdom, det kan vi helt og holdent bestemme selv. Alderdommen gir oss individuelle muligheter med usedvanlig kompleksitet. Boken er skrevet av dristige hjerner i samspill; de bruker innsats og tid til å bidra til en utvikling av eldreomsorgen. Gjennom bidragene fra forfattere over hele landet ser vi at folk bryr seg. De som publiserer, pasienter, pårørende og personalet. De som lager lovverk og anbefalinger; de som sitter i kommunene. Med dette håper vi at boken kan hjelpe beslutningstakere i helsetjenesten til å fatte kloke beslutninger som kan forbedre kvaliteten i samspill med pasientenes og pårørendes individuelle behov. Vi har et håp om at det å bli gammel er noe vi kan se frem til som et privilegium, med muligheter for utvikling og kreativitet. Til alle som har bidratt til boken: Tusen takk! Bettina S. Husebø og Elisabeth Flo

ISBN 978-82-450-2178-3

,!7II2E5-acbhid!

Eldreboken Diagnoser og behandling

Eldreboken

bettina s. husebø og elisabeth flo (red.)

Hva vil det si å ha en verdig alderdom?

Elisabeth Flo flo er psykolog og elisabeth