Barnekonvensjonen helt nedpå (9788245044997)

Helene Kløcker

Barnekonvensjonen helt nedpå – enkelt og praktisk for barnehagen

Forord

«Hver dag går rundt 270 000 barn inn porten til barnehagen sin». 1 90 000 barnehageansatte går inn den samme porten. De skal bidra til at alle barna leker, trives og utvikler seg best mulig.2

FNs barnekonvensjon er høyaktuell og i vinden som aldri før. I «Barnekonvensjonen helt nedpå» – gir vi deg kunnskap om og trening i hvordan du aktivt kan bruke den i praksis. Grunnen til at vi skrev denne boka er fordi vi vet at mange opplever barnekonvensjonen vanskelig å forstå og dermed å gjennomføre i praksis. Målet vårt er å gjøre barns rettigheter mer tilgjengelig, slik at du lettere skal kunne koble den sammen med mye av det gode arbeidet barnehagen allerede gjør.

Vi skriver først og fremst på vegne av barna. De som er totalt avhengige av voksnes holdninger, kunnskap og ferdigheter for å ha det godt. Videre skriver vi til deg som jobber med eller for barn. Til deg som jobber i barnehagen, eller til deg som jobber i barnehagesektoren. Rett og slett til deg som med hånden på hjertet ønsker å forstå hvorfor det er viktig å ha kunnskap om FNs barnekonvensjon og hvordan du kan få denne kunnskapen.

Vi knytter ulike artikler i barnekonvensjonen opp mot barnehagen som pedagogisk virksomhet, barnehagens verdigrunnlag, språk og kommunikasjon og sist, men ikke minst mot et inkluderende miljø for omsorg, lek, læring og danning. Å utvikle seg faglig sammen styrker kulturen som du er en del av. Barnehagen har et oppdrag om å drive utviklingsarbeid som involverer hele personalet. Vi håper at boka hjelper dere til sammen å finne ut av hva dere trenger for å gjennomføre barnekonvensjonen i praksis.

I starten av boka kan du lese om lovverk som gjelder barn. Vi gir deg et historisk innblikk i FNs barnekonvensjon og Barneombudets rolle i Norge. På veien videre er det praksisnære historier fra barnehager, anbefalte filmsnutter og gode lesetips. Disse er ment som små teasere du kan se på bussen, nyte hjemme i sofaen eller reflektere rundt sammen med kollegaer.

1 Regjeringen (2023b).

2 Regjeringen (2021).

Rosinen i pølsa er delene i boka der vi presenterer vedtak. Sammen med fagfolk har vi skrevet tre eksempler på hvordan barnehager kan gå frem for å gjøre en barnets beste-vurdering der barn har behov for individuell tilrettelegging, spesialpedagogiske hjelp eller en aktivitetsplan for et trygt og godt barnehagemiljø.

Veien fra kunnskap til læring er kronglete. Teoriene og modellene vi har valgt ut er håndplukket. Det er kunnskap vi har blitt tipset om av fagfolk, eller det er nyttige teorier vi selv har benyttet på livets landevei. Sum av summarum er det kunnskap vi mener er nødvendig for å bygge en god kultur på jobben slik at det blir lettere å gjennomføre barnekonvensjonen i praksis. Innimellom har vi lagt inn re fleksjonsspørsmål. Det er blant annet fordi vi vet at mange som jobber i barnehagen, har heseblesende dager uten tid til å stoppe opp og gjøre andre ting på «nice to do listen». Vi vil gi deg noen stoppunkter slik at du kan knytte stoffet opp mot egen hverdag. Et lite pusterom!

Sammen med mange andre har vi et ønske om å se flere spor etter barnekonvensjonen i barnas hverdag. For å få til det tror vi at vi må bruke litt større sko (for å sette spor) og bruke litt kraftigere stemme (for å bli hørt).

Barn har rettigheter, og i likhet med Barneombudet og FNs barnekomité, ønsker vi å være en barnevennlig stein i skoen til alle som tar avgjørelser på vegne av barn.

Vårt ønske og mål er at du skal bli inspirert og få mot til å stå på for barna! Barndommen er ikke en tid der man venter på å bli voksen. Barn er prisgitt voksne for å få gode liv. Du har en jobb hvor du virkelig kan gjøre en forskjell, og du kan være en avgjørende person for at barnehagebarna får oppfylt sine rettigheter.

Lykke til!

Malin Albrechtsen van der Hagen og Helene Kløcker

Innhold

Hva er greia med FNs barnekonvensjon? 1

1.1 Jussen – helt nedpå

Alle barn har grunnleggende menneskerettigheter. I FNs konvensjon om barnets rettigheter (heretter barnekonvensjonen) utbroderes disse i detalj, og den beskriver hvordan Norge som stat skal gå frem for å sikre at rettighetene blir oppfylt.

Greia med barnekonvensjonen, kort fortalt, er at den gir alle under 18 år rettigheter og vern. Dette betyr at både myndigheter og i siste instans du og jeg har plikter overfor barn og unge som vi må vite om. Disse pliktene skal vi praktisere i vår hverdag sammen med barna.

For å forstå barnekonvensjonen må vi snakke litt om juss. Derfor vil vi i dette kapittelet se på hvorfor jussen er viktig for deg som ansatt i barnehagesektoren. Du vil få en oversikt over det viktigste du bør vite for å finne frem til, og forstå, lover og regler som gjelder barns rettigheter. Ved å få oversikt over barns rettigheter i regelverket kan du på best mulig måte ivareta barneperspektivet i praksis og i tråd med barnekonvensjonens intensjoner.

Mange vil oppleve at praksisen de utfører hver dag, er mer i tråd med jussen enn de selv ante. Kanskje du også vil oppleve det slik.

Jussen = en egen måte å besvare spørsmål på

En klok og kul jurist som heter Kaija Bjelland, har de finert jussen som en egen måte å besvare spørsmål på. Det særegne er at man ser til rettskilder for å finne svar.1 Eksempler på rettskilder er:

lover… som barnehageloven

forskrifter… som rammeplan for barnehagen

forarbeider… forberedelser og utredninger som gjøres før selve loven blir til, for eksempel norske offentlige utredninger (NOU) eller lovforslag som kalles Proposisjoner

rettspraksis… avgjørelser fra domstolene som kan kaste lys over hvordan loven skal forstås

internasjonale konvensjoner… avtaler som regulerer forholdet mellom stater eller mellom stater og internasjonale organisasjoner, for eksempel FN –og FNs barnekonvensjon faller i denne kategorien rettskilder

1 Bjelland (2017), s. 15.

Jussen er ikke svart-hvitt, og man kan dessverre ikke bare bla opp i den relevante loven og umiddelbart finne svaret. Verden og hverdagen er kompleks og gjør at reglene blir komplekse. Det er nok derfor det finnes jurister som er eksperter på å finne frem i rettskilder og finne ut om de i det hele tatt er relevante, og hvilken tyngde de har i forhold til hverandre. Dette kalles juridisk metode og bruk av rettskildeprinsipper. Det skal vi ikke gå i dybden på her. Men vi ønsker likevel å gi deg noen enkle verktøy slik at du kan finne frem til og navigere i lover og regler som gjelder barn og deres verden og hverdag. Noen rettskilder veier tyngre enn andre og legger føringer for hvordan andre rettskilder skal forstås. En veldig forenklet måte å illustrere dette på er å putte barnas rettigheter inn i en pyramide. Dette kan være et nyttig verktøy som gjør det enklere å navigere.

FNs barnekonvensjon

Grunnloven

barnehageloven

Rammeplanen

I illustrasjonen har vi puttet FNs barnekonvensjon i en klode over pyramiden. Det er fordi barnekonvensjon er en tung og viktig rettskilde som påvirker hvordan andre norske lover og regler utformes og tolkes.2

OBS! Denne delen kan være litt tung. Vi tror likevel det er lurt å lese den fordi det kan bli lettere å forstå hvorfor barnekonvensjonen er så viktig, og hvor forpliktende den egentlig er i din hverdag. Hent en kopp te og sett

deg ned …

Barnekonvensjonen, Grunnloven, barnehageloven og rammeplanen henger sammen

Norge har forpliktet seg til å følge menneskerettighetene. Disse må derfor respekteres på alle nivåer, fra stat til kommune. 3 Det er altså Norge i kraft av å utøve offentlig myndighet som er forpliktet til å etterleve menneskerettighetene, og som kan holdes ansvarlig for brudd. I Barnekonvensjonen artikkel 4 står det svart på hvitt at Norge (og alle andre stater som har undertegnet) skal treffe alle egnede tiltak for å gjennomføre barns rettigheter etter barnekonvensjonen. Derfor må vi ta i bruk hele verktøykassa for å sikre gjennomføring så langt ressursene vi har til rådighet, tillater det. At Stortinget vårt vedtar lover og regler som vi må følge, er et av verktøyene i denne verktøykassa.

Barnekonvensjonens forpliktelser kommer best til syne for deg som barnehageansatt gjennom barnehageloven og rammeplanen. Forpliktelsene er nemlig godt innbakt her.

Barnets beste og barnets rett til å bli hørt har også fått vern gjennom Grunnlovens § 104. I tillegg gjelder barns rettigheter etter FNs barnekonvensjon som norsk lov ifølge menneskerettighetsloven. Det betyr at dersom barns rettigheter etter FNs barnekonvensjon gir barna sterkere vern enn barnehageloven og rammeplanen, ja, da skal barnekonvensjonen gå foran. 4

Barns rettigheter slik de er uttrykt i barnekonvensjonen, skal altså prege og gjennomsyre alle beslutninger og all offentlig virksomhet som berører eller kan berøre barn. 5 Det er sterke ord som vi skal prøve å bryte opp til noe forståelig og anvendbart. Først skal vi innom en tre minutters historietime. Tips: kompass i jungelen

I del 8 har vi laget en ordliste som gir oversikt over relevante rettskilder om barns rettigheter.

3 NIM (2020), s. 5.

4 Grunnlovens kapittel E og menneskerettighetsloven § 2 og 3.

5 NIM (2004), s. 5.

Litt historikk

1922

Eglantyne Jebb skriver utkast til barnekonvensjonen

1924

Verdens første internasjonale barnerettserklæring vedtas

1991

Barnekonvensjonen blir underskrevet av Norge

1989

Barnekonvensjonen vedtas av FNs generalforsamling

2003

Barnekonvensjonen blir del av norsk lov, og Lucy Smith blir medlem av Barnekomiteen

1948

FNs menneskerettighetserklæring ser dagens lys

1981

Verdens første barneombud – norske Målfrid Grude Flekkøy

2011

Professor Kirsten Sandberg blir medlem og etter hvert leder av Barnekomiteen

1959

FNs generalforsamling vedtar Erklæringen om barnets rettigheter

2014

Barns rettigheter får omsider sin plass i Grunnloven

1922 Året er 1922. På en fjelltopp i Genève sitter en kvinne med blyant og papir og skriver utkastet til verdens første erklæring om barnets rettigheter. Navnet hennes er Eglantyne Jebb (1876–1928). Hun var en klok og omsorgsfull kvinne som sammen med sin søster Dorothy hadde samlet inn penger for å hjelpe Europas barn etter første verdenskrig. I 1919 grunnla hun Save the Children Foundation, som vi i Norge i dag kjenner som Redd Barna.6

1924 17. mai 1923 ble Eglantyne Jebbs «Declaration of Rights of the Child» vedtatt i Save the Children Foundation. Om lag ett år senere, 26. september 1924, fikk hun som medlem av Folkeforbundets barnevelferdskomité lagt frem sin fempunkts erklæring for generalforsamlingen i Folkeforbundet (i dag kjent som FN), som enstemmig vedtok verdens første internasjonale barnerettighetsrklæring. 7

1948 FNs menneskerettserklæring så dagens lys i 1948, tre år etter De forente nasjoner (FN) formelt sett ble dannet 24. oktober 1945. Ja, det stemmer, det er FN-dagen! Barnerettighetserklæringen til Eglantyne Jebb fra 1924 ble i 1948 utvidet med to nye punkter som også ble en del av den mer overordnede menneskerettighetserklæringen.8 På bildet ser dere representant Eleanor Roosevelt fra komiteen som laget utkast til Verdenserklæringen for menneskerettigheter, og hun holder et ferskt eksemplar av erklæringen.

1959 Den 20. november 1959 vedtok FNs generalforsamling Erklæringen om barnets rettigheter, som på det tidspunktet inneholdt ti artikler, deriblant en artikkel om barnets beste. Datoen markerer den dag i dag FNs internasjonale barnedag.

1981 På hjemmebane ble lov om barneombud omsider vedtatt 6. mars 1981, 9 – etter årelangt arbeid. Verdens første barneombud het Målfrid Grude Flekkøy, og med dette var Norge det aller første landet i verden som fikk en dedikert vaktbikkje for barns rettigheter og interesser i samfunnet. Målfrid Grude Flekkøy sin tydelige profil og brede forståelse for barns rettigheter ga Norge stor internasjonal anerkjennelse. 10

1989 Den 20. november 1989 ble FNs konvensjon om barns rettigheter – Barnekonvensjonen – vedtatt av FNs generalforsamling.

1991 Barnekonvensjonen ble ratifisert (underskrevet) av Norge 8. januar 1991.

2003 I 2003 ble barnekonvensjonen inkorporert (tatt inn) som en del av norsk lov. 11 Derfor har barnekonvensjonen fått en sterkere stilling i norsk rett. Samme år ble Lucy Smith (1934–2013) medlem av FNs barnekomité. Hun ble i 1987 Norges første kvinnelige jusprofessor, og har markert seg som en av de sterkeste skikkelsene innen barnerett i Norge. Hvert år i slutten av november arrangerer Barneombudet og Universitetet i Oslo sammen Lucy Smiths barnerettsdag ved universitetet.12

2011 Lucy er ikke den eneste norske juristen som har sittet i barnekomiteen. Kirsten Sandberg (1954–) er professor i barnerett ved Universitetet i Oslo. Hun har gjennom mange år og en lang yrkeskarriere satt barns rettigheter på dagsordenen både i Norge og internasjonalt. Hun var medlem av FNs barnekomité i 2011–2019 og var komiteens leder i 2013–2015. 13

2014 I 2014 feiret vi 200-årsjubileum for Grunnloven. Samtidig kunne vi feire at barns rett til å bli hørt, barnets beste og barns rett til utdanning ble en del av vår egen Grunnlovs § 104 og 109.

6 Pedersen (2019), s. 18–23.

7 Pedersen (2019), s. 18–23.

8 Pedersen (2019), s. 27.

9 Barneombudsloven (1991).

10 Nordbrønd (2021).

11 Menneskerettighetsloven § 2 nr. 4

12 Halvorsen (2022).

13 Universitetet i Oslo (2021).

1.2 FNs barnekomite

FNs barnekomité er en ekspertkomité bestående av 18 personer som er valgt av statene som har underskrevet FNs barnekonvensjon. I tråd med artikkel 43 overvåker barnekomiteen at statene faktisk gjennomfører barnekonvensjonen og møtes i Genève tre ganger i året, fire uker av gangen. Her jobber de blant annet frem ulike typer uttalelser. Vi skal si litt om to av disse:

• General comments (generelle kommentarer)

• Concluding observations (Avsluttende merknader med anbefalinger om tiltak)

Generelle kommentarer

Generelle kommentarer er en slags veiledning til barnekonvensjonens ulike artikler, som viser hvordan det er tenkt at disse kan og bør oppfylles. Kommentarene ligger tilgjengelig på regjeringens nettsider. Ved første øyekast kan de se tørre og kjedelige ut, men de er faktisk både inspirerende, praktiske og interessante å lese!

Barnekonvensjonen helt nedpå – boka du nå holder i hånden – er hovedsakelig bygget på det som står i Generelle kommentarer. Ta en titt bak i boka, så får du en oversikt over ett utvalg generelle kommentarer og hvilke artikler de er knyttet til. Vi anbefaler spesielt at du ser på generell kommentar nr. 14 (barnets beste) og generell kommentar nr. 12 (barnets rett til å bli hørt).

Avsluttende merknader med anbefalinger fra FNs barnekomité til Norge

Hvert femte år må regjeringen gi en tilbakemelding på hvor flinke Norge er til å oppfylle barns rettigheter etter barnekonvensjonen. 14 Norsk senter for menneskerettigheter (NIM) og Barneombudet gir innspill til den norske rapporteringen. Det samme gjør Forum for barnekonvensjonen, som representerer ideelle og frivillige organisasjoner. Felles er at disse organisasjonene melder inn forhold som regjeringen kanskje ikke selv har nevnt eller vektlagt tilstrekkelig.

Norge møter barnekomiteen til en dialog i Genève, og deretter oppsummerer barnekomiteen på hvilke områder Norge må bli bedre til å sikre barns rettigheter etter konvensjonen. Dette kalles avsluttende merknader med anbefalinger om tiltak (eller Concluding observations). Anbefalingene fra barnekomiteen er dessverre ikke juridisk bindende. Myndighetene våre blir ikke pålagt sanksjoner om de ikke følger anbefalingene. Det hele handler om politisk vilje. Men man kan vel si det sånn at det er ganske dårlig PR for en regjering å ikke ta barnekomiteens anbefalinger på alvor.

Sist gang – i 2018 – fikk Norge blant annet følgende tilbakemeldinger fra FNs barnekomité.15

• Norge må sikre at alle kommuner har nødvendige ressurser til å oppfylle barns rettigheter etter konvensjonen. 16

• Norge må sikre at alle relevante yrkesgrupper som jobber med og for barn får kunnskap om og trening i oppfyllelsen av barns rettigheter. 17

• Norge må lage klare kriterier for barns beste-vurderinger. 18

• Norge må styrke innsatsen for å sikre barns rett til å bli hørt, spesielt overfor barn som er sårbare for ekskludering, som barn med nedsatt funksjonsevne, yngre barn og barn med migrant, innvandring eller asylbakgrunn.19

14 Regjeringen (2022).

15 FNs barnekomité (2018).

16 FNs barnekomité (2018), avsnitt 6d.

17 FNs barnekomité (2018), avsnitt 10.

18 FNs barnekomité (2018), avsnitt 13a.

19 FNs barnekomité (2018), avsnitt 14a.

Våren 2023 mottok regjeringen en liste over saker FNs barnekomité mener Norge bør jobbe mer med for å sikre barns rettigheter. 20 Våren 2024 må regjeringen i sin neste rapport til barnekomiteen ta opp disse sakene og områdene, og si hva de har gjort eller hva de skal gjøre for å rette opp i brudd på barnerettighetene.

Vi vil at barn skal ha klagerett til FNs barnekomité! Kan barn klage direkte til Barnekomiteen dersom de opplever brudd på sine rettigheter? Foreløpig er svaret nei. Det er fordi politikerne våre gang på gang har konkludert med at de ikke vil slutte seg til Barnekonvensjonens tredje tilleggsprotokoll som nettopp gir barn klagerett til FNs barnekomité. 21 Det er utrolig synd, fordi dette trolig ville fått fart på arbeidet med å gjøre norske klageordninger mer tilgjengelige og barnevennlige. 22 Heldigvis er det mange som ikke gir seg på dette, Barneombudet, NIM og Forum for barnekonvensjonen nevner dette jevnlig – senest i sine innspill til FNs barnekomité rundt Norges syvende rapportering.

1.3 Barneombudet

I 1981 ble lov om barneombud vedtatt. Samme år ble Norges, og faktisk verdens, første barneombud oppnevnt: Målfrid Grude Flekkøy. Sammen med staben sin våket hun over barns rettigheter fra 1981 til 1989. 23 Etter henne har vi hatt flere barneombud.

Du kjenner kanskje igjen noen navn på lista?

Målfrid Grude Flekkøy(1981–1989)

Trond-Viggo Torgersen (1989–1995)

Trond Waage (1996–2004)

Anne Lindboe (2012–2018)

Inga Bejer Engh (2018–2024)

Reidar Hjermann (2004–2008 og 2008–2012) Knut Haanes (2008, fungerende ombud i 2 måneder)

20 FNs barnekomité (2023).

21 Innst. 187 S (2021–2022).

22 Barneombudet (2017), s. 4 og 10.

23 Kipperberg (2019), s. 71.

Barneombudets kjerneoppgave er å fremme barns interesser overfor det offentlige og private og å følge med i utviklingen av barns oppvekstkår. 24

Barneombudet skal på eget initiativ eller etter henvendelse fra andre våke over barns rettigheter etter barnekonvensjonen og være en slags vaktbikkje på barnas vegne. På barneombudet.no kan du lese deres høringsuttalelser, innspill og fagrapporter og følge aktuelle saker hvor Barneombudet har uttalt seg.

Sterkt anbefalt film

Utdanningsdirektoratet (Udir) har laget tre filmsnutter som gir en god oversikt, og som vi rett og slett anbefaler. De tre filmsnuttene forklarer FNs barnekonvensjon, barns beste og barns medvirkning i barnehagen, og hvordan disse rettighetene kan sees i sammenheng med rammeplanen. 25

Den første filmsnutten er kort (50 sekunder). Den viser at barnekonvensjonen gir barn en juridisk status, og at alle som jobber i barnehage, må kjenne til barns rettigheter.

Den andre filmsnutten er litt lengre (4 minutter og 6 sekunder). Den handler om artikkel 3 i barnekonvensjonen – barnets beste. Voksne skal gjøre det som er best for barn.

Den tredje filmsnutten er passe lang (2 minutter og 19 sekunder). Den handler om barns rett til å bli hørt, artikkel 12 i barnekonvensjonen. Alle barn har rett til å si meningen sin, og deres meninger skal bli tatt på alvor.

Finn frem popcorn og kos deg med filmene. En idé er å se disse filmene sammen med kollegaer og gjennomføre kahooten om barns rettigheter – den finner du i del 8.

24 Barneombudsloven § 3.

25 Udir (2019b).

1.4 Barnehagepolitikken – helt nedpå

Rammeplanen bygger på innholdet i FNs barnekonvensjon. Det samme gjør de store nasjonale satsingene «Kompetanse for fremtidens barnehage» og

«Kompetanseløftet – for spesialpedagogikk og en inkluderende praksis». 26

Vaktbikkja Barneombudet var på banen i 2017 da rammeplanen ble revidert og vedtatt. Barneombudet var tydelige på at alle ansatte i barnehagene måtte få økt kunnskap om barns rettigheter slik at de kunne bruke dem i praksis. Barneombudet la også vekt på at ansatte i barnehager syntes det var utfordrende å sette barns rett til medvirkning ut i praksis, og av den grunn må det jobbes kontinuerlig med dette området i barnehagen. 27

«Små barns evne til å delta – som medaktør i familien og i samfunnet – blir ofte oversett, eller ikke vurdert som hensiktsmessig å ta hensyn til, på grunn av barnets unge alder og manglende modenhet.» 28

Det er ikke uten grunn at vi i neste del har vektlagt artiklene 2, 3, 6 og 12 –barns rett til ikke-diskriminering, barnets beste, barns rett til utdanning og barn rett til å bli hørt. Dette er hotte temaer i barnehagene. Universitet- og høyskolesektoren vektlegger nå barnekonvensjonen i utdanningsløpene sine, nettopp fordi man skal jobbe etter rammeplanens mål, innhold og intensjoner – og den bygger jo som kjent på FNs barnekonvensjon.

«FNs barnekomité legger vekt på at alle utdanninger til profesjoner som har med barn å gjøre får grundig opplæring i barnekonvensjonens bestemmelser».29

Stikk fingrene i egen jord – barnehagebasert kompetanseutvikling

De nasjonale satsingene har mål om økt kvalitet i barnehagen, og kompetanseutviklingen skal være barnehagebasert. 30 Det betyr at tiltakene skal

26 Regjeringen (2022b) og Udir (2022).

27 Barneombudet (2017b).

28 Generell kommentar nr. 7 (2005), avsnitt 14.

29 Generell kommentar nr. 7 (2005), avsnitt 32.

30 Udir (2023).

være forankret i lokalt definerte behov. Kort fortalt at barnehagen skal stikke fingrene i egen jord og vurdere hva de har behov for å bli bedre på. Ledere og alle ansatte skal involveres, og sammen skal de styrke pedagogisk praksis i tråd med rammeplanens intensjoner og innhold. En stor og viktig jobb!

Definisjon

«Barnehage- og skoleutvikling defineres som systematiske og vedvarende tiltak for å endre betingelsene for utvikling og læring i en eller flere barnehager eller skoler. Målet er å forbedre praksisen til den enkelte og virksomheten, slik at de kan realisere sitt samfunnsmandat og føre til en forskjell for barn og elever». 31

Kompetansestrategien for fremtidens barnehager (2023–2025) har fire tematiske satsingsområder.32 De fire er:

• barnehagen som pedagogisk virksomhet

• et inkluderende miljø for omsorg, lek, læring og danning

• språk og kommunikasjon

• barnehagens verdigrunnlag

Satsingsområdene er forankret i formålsparagrafen i barnehageloven og skal støtte implementeringen av rammeplanen. Det er alltid gøy å lese de første setningene i en melding til Stortinget.

Kompetanseløftet bygger på Meld. St. 6 (2019–2020), Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO, og den første setningen er:

«Alle barn fortjener en god start. Barn og unge skal oppleve å lære, leke, utvikle seg og mestre. Trygge rammer er viktig. Trygge barn som trives, lærer bedre.»33

31 NOU 2022: 13, s. 34.

32 Udir (2022b).

33 Meld. St. 6 (2019–2022), s. 7.

Hvorfor disse store satsingene?

Utgangspunktet for disse store nasjonale satsingene er utfordringen med at det er betydelige kvalitetsforskjeller innenfor de ulike barnehagene og skolene.

Stortingsmelding 6

«Ikke alle barn og elever får den hjelpen de trenger. Mange får hjelp for sent og møtes med for lave forventninger. Det betyr at mange barn og elever har en hverdag der de ikke blir sett og forstått, og der de utvikler seg og lærer mindre enn de kunne gjort med et bedre tilrettelagt pedagogisk tilbud. Det er alvorlig. Disse barna og elevene kan oppleve at de ikke har det godt og trygt i barnehagen eller på skolen, og at de ikke er en verdifull del av fellesskapet.»34

I samme Stortingsmelding 6 står det at:

• Alle barn og unge skal oppleve et godt tilpasset tilbud i barnehage og skole.

• Alle barn og unge skal få mulighet til utvikling, mestring, læring og trivsel – uavhengig av sine forutsetninger.

• Barnehager, skoler, PP-tjenesten og andre i laget rundt barna og elevene må jobbe sammen for å skape et inkluderende fellesskap.

• Det pedagogiske tilbudet må tilpasses slik at alle får et best mulig utgangspunkt for utvikling og læring.

Rammeplanen er tydelig på at barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjør den enkeltes plass i fellesskapet. Stortingsmelding 6 understreker at vi skal ha en barnehage og skole som gir muligheter for alle barn og unge – uavhengig av sosial, kulturell og språklig bakgrunn, kjønn og kognitive og fysiske forskjeller. Det krever inkluderende fellesskap og tidlig innsats.

Bittelitt mer om inkludering

Inkludering og mangfold er viktig og omfattende. Kompetanseløftet skal bidra til økt kompetanse tett på barna for å kunne forebygge, fange opp og

34 Meld. St. 6 (2019–2022), s. 7.

gi et inkluderende og tilpasset pedagogisk tilbud til alle, inkludert barn og elever med behov for særskilt tilrettelegging. 35 Inkludering handler om alle barns rett til deltagelse i fellesskapet, og henger godt sammen med barns rett til å ikke bli diskriminert, som vi skal omtale i neste del.

Barn skal ha de samme rettighetene helt uavhengig av etnisitet, kultur, sosial status, språk, religion og livssyn.

I del 2.5 om barns rett til å bli hørt har vi skrevet litt mer om de stille små og at de flerkulturelle også skal bli hørt. Disse barna skal sikres helt like muligheter og rettigheter som andre barn, heter det i barnekonvensjonen artikkel 2 om retten til ikke-diskriminering.

Lesetips:

Marianne Schram og Mirjam Dahl Bergsland har skrevet en fin bok om barnehagens møte med kulturelt mangfold. Her kan du lære mer om hvordan din barnehage kan skape et miljø preget av toleranse og retten til å være forskjellig.36

Når du nå leser videre om de fire grunnleggende bestemmelsene i barnekonvensjonen, kan det være lurt å ha erfaringer fra egen praksis i bakhodet. Prøv å henge erfaringene dine på barnekonvensjonens knagger underveis. Da er det lettere å huske dem. God leselyst!

35 Udir (2022b).

36 Schram og Dahl Bergsland (2021).

Artikkel 12 retten til å bli hørt og medvirke

Artikkel 3 barnets beste

Artikkel 6 retten til liv og utvikling

Artikkel 2 Retten til ikkediskriminering

2.1 De fire grunnleggende rettighetene (2, 3, 6, 12)

Barnekonvensjonen har fire grunnleggende rettigheter som er ekstra viktige.

FNs barnekomité omtaler dem som de fire generelle prinsippene. Disse skal legges til grunn når man tolker og bruker alle de andre rettighetene i barnekonvensjonen.

De fire grunnleggende rettighetene er:

• artikkel 2 om ikke-diskriminering

• artikkel 3 om barnets beste

• artikkel 6 om retten til liv og utvikling

• artikkel 12 om barnets rett til å si sin mening og bli hørt

Noen kaller også disse for paraplyartiklene. Vi har skrevet om dem i kronologisk rekkefølge: 2, 3, 6 og 12. Kast deg ut i det, og regn med at du må hoppe litt mellom de ulike delene i boka for å få bedre forståelse

2.2 Retten til ikke-diskriminering (2)

Artikkel 2

1. De stater som er part i denne konvensjon, skal respektere og sikre de rettigheter som er fastsatt i denne konvensjon for ethvert barn innenfor deres jurisdiksjon, uten diskriminering av noe slag og uten hensyn til barnets, dets foreldres eller verges rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politiske eller annen oppfatning, nasjonale, etniske eller sosiale opprinnelse, eiendomsforhold, funksjonshemming, fødsel eller annen stilling.

2. Partene skal treffe alle egnede tiltak for å sikre at barnet beskyttes mot enhver form for diskriminering eller straff på grunn av sine foreldres, sin verges eller familiemedlemmers stilling, virksomhet, meningsytringer eller tro.

Hvorfor viktig?

«Barnerettighetene gjelder alle barn uansett hvem de er, hvor de bor, hvilket språk de snakker, hva deres religion er, hva de tenker, hvordan de ser ut, hvilket kjønn de har, om de har en funksjonsnedsettelse, om de er rike eller fattige. De gjelder også uansett hvem deres foreldre eller familier er eller hva deres foreldre eller familier tror på eller gjør. Ingen barn skal behandles urettferdig, uansett grunn.» 1

Dette skriver regjeringen om barnekonvensjonen artikkel 2. Denne bestemmelsen er viktig fordi alle barn skal gis like muligheter til å få oppfylt sine rettigheter. Nedenfor skal vi lære litt mer om jussen og hvordan barns rett til ikke-diskriminering kan gjennomføres i praksis.

Under lupen: Barns rett til ikke-diskriminering (2)

Barnekonvensjonen artikkel 2 pålegger Norge å sørge for at alle barn har like rettigheter og muligheter, uten diskriminering av noe slag. 2 Alle barn skal med andre ord ha de samme rettighetene, uten forskjellsbehandling og uten hensyn til kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet, etnisitet, kultur, sosial status, språk, religion og livssyn. 3

I barnehageloven § 1 tredje ledd står det at barnehagen skal motarbeide alle former for diskriminering. Barnehagen skal ifølge rammeplanen «bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling og ikke-diskriminering og bidra til at barna møter og skaper et likestilt samfunn». Dette innebærer at de ansatte må reflektere over sine egne holdninger for best mulig å kunne formidle og fremme likeverd og likestilling. Slik kan de sikre at alle barna får like muligheter til å bli sett, hørt og oppmuntret til å delta i fellesskap i alle aktivitetene i barnehagen.4

Å etterleve barnekonvensjonen artikkel 2 i praksis kan med andre ord handle om å legge til rette for at barn med dårlige norskkunnskaper, blir inkludert i lek med andre barn. Det kan handle om å følge ekstra godt

1 Regjeringen (2022c).

2 Generell kommentar nr. 9 (2007), avsnitt 8.

3 Udir (2023b).

4 Udir (2023b).

med på et barn som har en særskilt sårbarhet, for eksempel nedsatt funksjonsevne. Dette skal vi vise et konkret eksempel på i del 4. Det kan også handle om at det er mange måter å leve livet sitt på. I rammeplanen står det blant annet at barnehagen skal synliggjøre ulike familieformer og sørge for at alle får sin familie speilet i barnehagen. Det understrekes også at barnehagen skal fremme likestilling uavhengig av seksuell orientering og kjønnsidentitet.

Utdanningsdirektoratet har laget egne nettressurser som gir informasjon om hvordan barnehagen kan jobbe med temaene pride, skeiv kjærlighet, mangfold, inkludering og retten til å elske hvem man vil med utgangspunkt i rammeplanen for barnehagen.5 Eller kanskje dere vil la dere inspirere av Espira Marienfryd barnehage som markerer Stolthet i sin barnehage og snakker om verdiene i regnbueflagget og hva det symboliserer?6

Det er en rekke diskrimineringsgrunnlag vi gjerne skulle omtalt. Vi har valgt å benytte barn med funksjonsnedsettelser som illustrasjon på hvordan barnekonvensjonens artikkel 2 kan gjennomføres i praksis.

5 Udir (2022d).

6 Barnehage (2018).

Barn med funksjonsnedsettelser

Barnekonvensjonen artikkel 2 lister opp en rekke ulovlige grunnlag for diskriminering. Funksjonsnedsettelser er blant dem og er eksplisitt nevnt nettopp fordi barn med funksjonsnedsettelser er en av de mest utsatte gruppene barn.7

Definisjon

Nedsatt funksjonsevne er definert blant annet som «mennesker med langvarig fysisk, mental, intellektuell eller sensorisk funksjonsnedsettelse som i møte med ulike barrierer kan hindre dem i å delta fullt ut på en effektiv måte i samfunnet, på lik linje med andre.» 8

Barnekonvensjonen har også en egen bestemmelse som gir barn med nedsatt funksjonsevne særskilte rettigheter – artikkel 23. Barnekomiteen har laget en generell kommentar til denne bestemmelsen. Hovedbudskapet er at barn med nedsatt funksjonsevne skal inkluderes i samfunnet. De skal kunne leve fullverdige og anstendige liv under forhold som sikrer verdigheten deres, fremmer selvstendigheten deres og legger til rette for at de kan delta aktiv i samfunnet. Ifølge artikkel 23 nr. 2 plikter Norge å gi barn med nedsatt funksjonsevne særlig omsorg og sikre dem hjelpen de trenger. 9

FN har også en egen konvensjon og komité for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Denne konvensjonen forkortes CRPD (Convention on the Rights of Persons with Disabilities). Norge rati fiserte CRPD i 2013 og har siden den gang vært forpliktet til å følge den. I CRPD artikkel 7 understrekes det at barn med funksjonsnedsettelse skal få oppfylt sine rettigheter etter barnekonvensjonen på lik linje med andre barn, og norske myndigheter er pålagt å:

7 Generell kommentar nr. 9 (2007), avsnitt 8.

8 Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne artikkel 1.2.

9 Generell kommentar nr. 9 (2007), avsnitt 11–12.

Copyright © 2024 by Vigmostad og Bjørke AS

All Rights Reserved

1.utgave 2024 / 1. opplag 2024

ISBN: 978-82-450-4499-7

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen

Omslagsdesign: Emily Thoresen

Bilder:

s.10 Album/NTB, Archives d'Etat de Genève (AEG), UN Photo, UN Photo/John Isaac, Erik Berglund/Aftenposten, Proxima Studio/ Shutterstock, Stortinget, Ingar Storfjell/Aftenposten/NTB, Redd Barna, Kristin Green Nicolaysen

s.23 Espira Marienfryd barnehage

s.29 filiz buber/Shutterstock

s.44 : Svenska Dagbladet, Burnäs, Tore. Stockholms stadsmuseum

s.69 Shutterstock: Hedzun Vasyl, calimedia, Ranbud

s.70 Gunhild Asting – Store små mennesker

s.111 Matjungelen

s.113 Helene Kløcker

s.120 Sesilie Vea Thorsen ved Trøste og bære barnehage

s.127 Utdanningsdirektoratet

s.138 Simon Sinek – The Golden Circle

s.150 Mats Grimseth

s.175 Kunnskapsdepartementet

s.201 foto av Malin Albrechtsen van der Hagen: Ingun Myklebust, foto av Helene Kløcker: Per Arne Lidbom

Utdrag fra intervjuet av Ingrid Lund er hentet fra kunnskapsreisen Danning gjennom vennskap og lek

Copyright Educational Storytelling Forlag og Film AS

Spørsmål om denne boka kan rettes til: Fagbokforlaget

Kanalveien 51

5068 Bergen

Tlf.: 55 38 88 00

E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarframstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-serti fisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

FNs barnekonvensjon er i vinden som aldri før. Høyaktuell for deg som jobber i eller med barnehage. Med «Barnekonvensjonen helt nedpå» får

du kunnskap om og trening i hvordan du kan praktisere barnekonvensjonen i hverdagen. Boka er skrevet i en lett tone og på et lesevennlig språk.

Den er praksisnær og gir mulighet til å reflektere rundt egen praksis.

Barnekonvensjonen og jussen er enkelt forklart og løfter frem barnehager som bruker barnekonvensjonen i hverdagen. Sammen med fagfolk har forfatterne skrevet forslag til vedtak om retten til spesialpedagogiske hjelp og individuell tilrettelegging. Du vil også finne en aktivitetsplan for et trygt og godt barnehagemiljø. I de tre eksemplene vises det hvordan man kan gå frem for å gjøre en barnets beste-vurdering.

Veien fra kunnskap til praksisendring kan være kronglete. I tillegg må man tenke helhetlig, langsiktig og være god på å se sammenhenger. Forfatterne har valgt ut noen aktuelle smakebiter på teorier og modeller som kan kan løtfte FNs barnekonvensjon opp og frem.

Boka inneholder også tips om hva som kan bidra til å bygge en god kultur på arbeidsplassen og relevant kunnskap om hvordan sammenhengen mellom en barnets beste-vurdering og barnets risiko- og beskyttelsesfaktorer kan være.

Barndommen er ikke en tid der man venter på å bli voksen. Barn er prisgitt voksne for å få gode liv. Dine holdninger og verdier blandet med innsats og handlinger, kan påvirke et barns liv.

ISBN 978-82-450-4499-7