Barnehagelæreren som inspirator (9788245020380) by Fagbokforlaget

Boka henvender seg til studenter i barnehagelærerutdanningen, til praksisfeltet og til alle som er opptatt av barnehager. FOTO: KAJA BRUSKELAND

Marit Ranum Granholt er tidligere førstelektor i pedagogikk i barnehagelærerutdanningen ved OsloMet. Hun er utdannet barnehagelærer. I 2015 ble hun av PBL kåret til Årets Barnehageinspirator.

ISBN 978-82-450-2038-0

BARNEHAGELÆREREN SOM INSPIRATOR

Barnehagelærere har en krevende profesjon som påvirkes av både faglige, politiske og økonomiske føringer. Den påvirkes også av synet på barn, barndom og barnehager. Å være en inspirator har sammenheng med barnehagelærerens kompetanse, kraft og mot, men er også avhengig av et samfunn som er villig til å investere i en god barndom i barnehager.

Marit Ranum Granholt

Barnehagelæreren er i posisjon til å være en inspirator, til å inspirere og engasjere både barn, foreldre, kollegaer og samfunnet forøvrig. Hvilken betydning har barnehagelæreren, og hva kan det innebære å være en inspirator?

Marit Ranum Granholt

BARNEHAGELÆREREN SOM INSPIRATOR

Marit Ranum Granholt

BARNEHAGELÆREREN SOM INSPIRATOR

Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2021 / 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-450-2038-0 Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagfoto: © Irtsya / Shutterstock Bilder i boken: Kaja Bruskeland

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord

Dette er en bok jeg lenge har hatt lyst til å skrive. Det som driver meg, er et livslangt engasjement for barnehager og for barnehagelærer yrket. Jeg er selv utdannet barnehagelærer i en tid da yrkesbetegnelsen var førskolelærer, og har vært virksom innenfor barnehagelærer yrket og barnehagelærerutdanningen i 50 år. Min interesse har ikke blitt svekket med årene. Tvert imot blir jeg stadig mer opptatt av betydningen, ansvaret, fascinasjonen, gleden og alvoret som ligger i dette yrket. Å arbeide med og blant små barn i barnehage er et betydningsfullt yrkesområde og et stort samfunnsansvar. Selv gikk jeg aldri i barnehage. Jeg vokste opp i en tid da det fantes svært få barnehager, da mødre i hovedsak var hjemmeværende, og da lek med andre barn foregikk hjemme eller i gata. Min mor hadde imidlertid vært med på å opprette en barnehage, og jeg hørte jevnlig historier om den dyktige barnehagelæreren Aslaug og hennes gode arbeid i denne barnehagen. Bortsett fra det visste jeg ingenting om barnehager eller barnehagelærere. Ved en tilfeldighet begynte jeg å arbeide i en barnehage som praktikant. Her ble grunnen lagt for et syn på barnehagelæreren som en viktig fagperson og på barnehagen som et interessant og fascinerende sted. En bekjent var i gang med førskolelærerutdanning på Barneverninstituttet Dronning Mauds Minne, og hennes hjemmeoppgaver, som jeg av og til fikk se, ga meg inntrykk av at dette var en spennende og kreativ utdanning. Gjennom min egen barnehagelærerutdanning noen år senere traff jeg mange mennesker jeg vil kalle inspiratorer. Det var mennesker som så meg, som var interessert i det jeg sa, og hvem jeg var, som hadde betydelige kunnskaper innenfor et fagområde jeg opplevde som interessant, og som ga meg frihet til å uttrykke meg skapende. Det bidro til en stor interesse og et stort engasjement

barnehagelæreren som inspirator

for mitt framtidige yrke. Gjennom mitt virke som pedagogisk leder og styrer i barnehager og som pedagogikklærer i barnehagelærerutdanningen har jeg møtt mange mennesker jeg vil kalle inspiratorer, mennesker som på ulike måter har bidratt til at jeg har videreutviklet og bevart mitt engasjement for barnehagelæreryrket som et yrke av stor betydning. Det er bakgrunnen for å skrive en bok om barnehagelæreren. Bokas tittel og tema – Barnehagelæreren som inspirator – henspiller på at jeg ser barnehagelæreren som en som er i posisjon til å kunne være en inspirator for barn, foreldre, kolleger og samfunn. Jeg har mange å takke for at jeg har vært i stand til – og inspirert til – å skrive denne boka: Alle barna jeg har møtt gjennom årene, fagfolk jeg har møtt i min egen utdanning og i fagfeltet, kolleger i barnehagene, studenter og kolleger i barnehagelærerutdanningen. Slike møter har satt spor. Jeg ser tilbake på alle årene og priser meg lykkelig for at jeg valgte å bli barnehagelærer. Jeg ser også tilbake på min egen barndom og på betydningsfulle mennesker i familien og på skolen som ble mine inspiratorer for livet. Mine egne barn og å være mor til barnehagebarn har gitt interessen for barndom og barnehager en særlig dybde. Boka henvender seg til studenter i barnehagelærerutdanningen, til fagfeltet og til alle som er opptatt av å skape gode barnehager for de aller minste i vårt samfunn. I arbeidet med boka har jeg vært så heldig å kunne hente inspirasjon og videreutvikle kunnskaper gjennom faglige samtaler og møter med dyktige fagfolk: barnehagelærere jeg har intervjuet, og tidligere kolleger og fagpersoner i barnehagesektoren og i barnehagelærerutdanningen. Jeg vil takke hver enkelt av dere på det hjerteligste for tid, engasjement og ekte interesse. En ekstra takk vil jeg gi til min tidligere kollega, førstelektor i norsk Marit Spurkland, som i sluttfasen har lest gjennom manuset og gitt meg kloke innspill. En spesiell takk går til min datter, fotografen Kaja Bruskeland, for kyndig teknisk hjelp. Det er ikke minst en stor glede for meg at det er hennes fotografier som pryder boka. Jeg vil rette en stor takk til forlagsredaktør Jannike Sunde, som med sine reflekterte og presise kommentarer og innspill har geleidet meg trygt gjennom skriveprosessen. For arbeidet med boka har jeg mottatt stipend fra Det faglitterære fond, noe jeg er svært takknemlig for. Knapstad, mai 2021 Marit Ranum Granholt

Innhold

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Barnehagelæreren som inspirator . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Begrepet inspirator . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva kan kjennetegne en inspirator? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En undersøkelse om barnehagelæreren som inspirator . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnehagelæreren – i posisjon til å være en inspirator . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et historisk blikk på barnehagelæreren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnehagelæreryrket som profesjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å se barnehagelæreren som en inspirator kan løfte fram profesjonens betydning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

15 15 18 20 22 24 27 30 31

En inspirator i relasjon til barn

...............................................

Relasjoner – et fenomenologisk fenomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Relasjonen til barna . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva kan kjennetegne en relasjon der barnehagelæreren lykkes i å være en inspirator? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det betydningsfulle øyeblikket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «Ein jazzande pedagogikk» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Opplevelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pedagogisk nærvær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En inspirator for barnehagens verdier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Smittsom kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barn observerer og lærer av samspill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Inspirator i en mangfoldig barnehage . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å verdsette forskjellighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

33 33 35 37 39 43 46 46 47 49 50 51 54

barnehagelæreren som inspirator

En inspirator – for hva? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En inspirator for lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En inspirator for rom og omgivelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En inspirator for natur og bærekraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En inspirator for en kreativ, musisk, estetisk og utforskende praksis . . . . . . . . . . . . .

55 55 63 67 73

Å stille spørsmål ved det vante – en side ved å være inspirator . . . . . . . . . . . . . Å stille spørsmål ved det vante . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnehagen – en lærende organisasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva skjer når vi stiller spørsmål ved det vante? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Profesjonsspråkets betydning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spørsmål rokker ved makt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å inspirere til nysgjerrighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å se og å stille spørsmål ved det vante . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

81 81 86 88 90 91 93 94

Ledelse som inspirasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva kan det innebære å være en inspirerende leder i barnehage? . . . . . . . . . . . . . . . Å være en motivator . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å inspirere gjennom kompetanseutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Inspirasjon gjennom veiledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Inspirasjon – en sentral side ved ledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

97 97 101 106 107 110

Et dialogseminar til inspirasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 En arena for reﬂeksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å lese – en sentral del av dialogseminaret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å skrive . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å la sin stemme høres og å lytte til andre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En demokratisk praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kunstneriske uttrykk som utgangspunkt for dialogseminaret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnehagelæreren som inspirator gjennom ledelse av dialogseminaret . . . . . . . . . Har vi tid til å ha dialogseminar? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

116 118 120 122 123 124 125 127

innhold

Hvor henter barnehagelæreren sin inspirasjon fra? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Barna inspirerer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å bli inspirert av kolleger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Studenter inspirerer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å ha ansvar for sin egen inspirasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Inspirasjon gjennom historikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Inspirasjon gjennom aktiv handling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Inspirasjon gjennom faglig fornying og livslang læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

129 132 135 135 138 139 141

Hva kan hemme og fremme barnehagelærerens mulighet til å være en inspirator?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Barnehagens rammebetingelser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Finnes det et mulighetsrom? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnehagelæreres motstand og engasjement . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tid som rammefaktor. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bemanning som rammefaktor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnehagelæreren i møte med politiske og pedagogiske føringer . . . . . . . . . . . . . . .

143 147 150 152 156 158

Barnehagelæreren som inspirator i nåtid og framtid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 En historie om barnehagelæreres kunnskap, stolthet, mot og handlekraft. . . . . . . Den gode førskolelæreren må la seg indignere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Men hva med samfunnets anerkjennelse og belønning? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å sette ord på sin kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnehagelærerutdanningen og den videre kompetanseutviklingen . . . . . . . . . . . . Et eksempel på en inspirator . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å være en inspirator – et kontekstavhengig og relasjonelt fenomen . . . . . . . . . . . . Å være barnehagelærer – et samspill med barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

161 163 166 168 168 172 174 176

Epilog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189 Vedlegg 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191 Intervjuguide . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191

Innledning

Jeg har lenge tenkt på barnehagelæreren som en inspirator. Det kan se ut som begrepet inspirator ikke er særlig mye brukt i faglitteratur. Mens jeg har arbeidet med boka, har jeg fått noen kommentarer fra fagkolleger på at det kan være et vanskelig begrep å forholde seg til. Det har jeg også selv erfart. Jeg har likevel valgt å holde fast ved begrepet når jeg ville skrive en bok om barnehagelæreren. Det kan høres ut som et risikabelt prosjekt fordi ordet i seg selv kan skape forventninger til boka, til forfatteren og til teksten. Jeg håper imidlertid at begrepet inspirator kan bidra til å løfte fram vesentlige sider ved barnehagelæreryrket og barnehagelæreres kompetanse. Jeg ser inspirator som et begrep som kan sette barnehagelærerens betydning, kraft og mot på dagsorden. Betydning fordi barnehagelærere er i posisjon til å kunne være viktige fagpersoner og medmennesker for barn og familier. Betydning også fordi barnehagelæreres kompetanse trengs i barnehagene og i samfunnet, kanskje mer enn noensinne. Kraft fordi barnehagelæreres kunnskap og handlekraft representerer viktige verdier og handlinger i vårt samfunn, og mot fordi barnehagelærere i enda sterkere grad enn hittil bør komme på banen med sin kunnskap, sin erfaring og sine holdninger til barnehagepedagogikk, i en tid da mange vil ha et ord med i laget om barnehagens virksomhet. Jeg ser ikke barnehagelæreren som inspirator som den som kan alt og vet alt, men som en som har et engasjement, som er underveis, og som av andre oppfattes å være underveis. En inspirator er en som alltid har noe å lære og noe å lære bort. I arbeidet med boka har jeg intervjuet åtte barnehagelærere (Granholt, 2019, 2021). Informantenes uttalelser har inspirert meg i arbeidet med boka og i mange tilfeller vært ledetråder for bokas innhold og perspektiver. I tillegg til intervjuene har jeg gjennomført og ledet to dialogseminarer, en arbeidsform som

barnehagelæreren som inspirator

er beskrevet i boka. Jeg har videre gjennomført faglige samtaler med erfarne fagpersoner innenfor barnehagelæreryrket og barnehagelærerutdanningen. Til sammen har informantenes innspill og kommentarer gitt impulser, energi og motivasjon til arbeidet med boka. Selv om jeg ser inspirator-begrepet som et positivt ladet begrep, har jeg vært opptatt av å ikke tegne et glamour-bilde av barnehagelæreryrket. Det er uten tvil et krevende yrke. Selv om barnehagelærerne som jeg intervjuer, uttrykker at de har et yrke de trives med, er de ikke minst tydelige på at yrket er krevende, og de peker på utfordringer de står overfor i sin yrkesutøvelse og i politiske spørsmål som berører yrket. I boka forsøker jeg å tegne et bilde av et betydningsfullt yrke og samtidig løfte fram dets krevende sider. Det siste framkommer særlig i kapittelet om hva som kan hemme og fremme barnehagelærerens mulighet til å være en inspirator. At boka har barnehagelæreren i fokus, innebærer ikke en undervurdering av alle de dyktige medarbeiderne i barnehager som ikke har barnehagelærerutdanning, men annen verdifull utdannings- og erfaringsbakgrunn. Barnehagelærere arbeider i team og i tett samspill med sine kolleger, og i fellesskap har de det viktige oppdraget å skape og utvikle gode barnehager i tråd med føringer i lov og rammeplan. Barnehagelærere er som oftest i lederposisjoner og skal lede dette arbeidet. Boka belyser derfor hva det kan innebære å være en leder som inspirerer. Ledere i barnehager kan ha ulike stillingstitler, men jeg omtaler dem i boka som styrere og pedagogiske ledere, i tråd med benevnelser i rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet, 2017). I arbeidet med boka har jeg forholdt meg til nyere litteratur innen fagfeltet, men også i noen grad vist til eldre kilder. Jeg ser på barnehagelæreryrket både i et historisk, nåtidig og framtidig perspektiv. Jeg har skrevet boka ut fra et oppriktig engasjement for et yrke av største betydning for barn, familier og samfunn, og håper at et søkelys på barnehagelæreren som inspirator kan bidra til å løfte fram sentrale perspektiver ved yrket. Boka har ni kapitler. I det første kapittelet ser jeg nærmere på hva som kan ligge i begrepet inspirator, og hva det kan innebære for en barnehagelærer å være en inspirator. Det andre kapittelet retter seg mot selve kjernen i barnehagelæreryrket: relasjonen til barna. Jeg ser nærmere på begrepet relasjon og hva det kan innebære å være en inspirator i relasjon og samspill med barn i barnehage.

innledning

Det tredje kapittelet løfter fram noen områder jeg ser som essensielle for barnehagelæreren som inspirator. Det innebærer ikke en nedvurdering av andre områder og perspektiver ved barnehagens virksomhet, men det har vært nødvendig å sette noen grenser og gjøre noen prioriteringer innenfor det omfattende fagområdet barnehagepedagogikk. I det fjerde kapittelet ser jeg på det jeg definerer som én side ved å være inspirator: å stille spørsmål ved det vante. Jeg ser barnehagelæreren som en inspirator gjennom å utfordre eksisterende praksiser og bidra til nytenkning. Det femte kapittelet omhandler ledelse og har overskriften «Ledelse som inspirasjon». Det innebærer at jeg ser inspirasjon som en sentral side ved ledelse. Ledelse er et omfattende fagområde, og jeg retter søkelyset mot ett perspektiv: barnehagelederen som inspirator. Det sjette kapittelet gir en detaljert innføring i en metodisk innfallsvinkel til utvikling av profesjonskompetanse, nemlig dialogseminaret. Det kan ses som en arbeidsform der barnehagelæreren kan lede refleksjon over teori og praksis i den hensikt å utvikle profesjonskunnskap. Kapittelet kan også leses med blikk for de ulike elementene et dialogseminar består av, og som hver for seg kan være egnet som arbeidsformer individuelt og i personalgruppen. I det syvende kapittelet spør jeg hvor barnehagelæreren selv henter sin inspirasjon fra. Jeg hevder at barnehagelæreren selv trenger inspirasjon for å kunne være en inspirator for andre, og ser på hva som kan være inspirerende for en barnehagelærer. I det åttende kapittelet retter jeg søkelyset mot barnehagens rammebetingelser og ser dem i sammenheng med å være en inspirator i barnehagen. Her ser jeg på om det kan være en sammenheng mellom barnehagens rammebetingelser og muligheten til å kunne være en inspirator. Hva er det i så fall som kan hemme og fremme barnehagelærerens mulighet til å innta en slik posisjon? Det niende og siste kapittelet omhandler barnehagelæreren som inspirator i nåtid og framtid. Her trekkes tråder fra bokas øvrige kapitler, og det tegnes noen perspektiver på barnehagelæreren som inspirator i årene som kommer.

Barnehagelæreren som inspirator

Innledning Utenfra ser barnehagen grå og kjedelig ut der den holder til i et nedlagt kommunehus. En barnehagelærer møter oss i garderoben. Vi har invitert oss selv på besøk. Barnehagelæreren har arbeidet her i mange år, har vært med på opp- og nedturer og utallige diskusjoner om visjoner og pedagogikk, og ikke minst vært en påvirker for diverse endringer og ommøbleringer. Nå virker hun fornøyd med tingenes tilstand, men preges likevel av lyst og vilje til nytenkning og til stadig å være underveis. Hun viser oss rundt med stor entusiasme. Barnehagen er en oase av farger, eventyr, lek og kreativitet. Det er hatter og fargerike gevanter som appellerer til utkledning, det er spissede fargeblyanter og tilgjengelige musikkinstrumenter. Det er kroker og kriker å gjemme seg i, det er staffelier og vannbasseng. Det er plass for samtale og filosofi. Det er teaterscener og magiske rom med stjerner i taket. Så er det stemningen. Det er latteren, leken og gleden som fyller rommene. Det er barnehagelæreren og kollegene hennes som møter barna med åpne sanser og smilende øyne, som lytter og svarer og trøster og ser og forstår. Vi ser på hverandre og tenker kanskje det samme: Her skulle vi gjerne vært fire år! Eller ett år, for den saks skyld! Vi kjenner det mens vi er der, og når vi går derfra. Vi kjenner at vi får lyst til å arbeide i barnehage eller i alle fall bare gå hjem og male en vegg eller sortere bøkene etter farger eller sette på fin musikk. Vi er blitt inspirert.

barnehagelæreren som inspirator

Og vi ville ikke nølt med å kalle denne barnehagelæreren en inspirator. Barnehagelæreren som fører tankene hen til Magiske Maja: Jeg har fått en barnehage i hodet! Den har flyttet inn og møblert seg Og gradvis drapert seg med bamser og gryter og pedagoger Og kaffetrakter og spill og perler Og eget kontor – Min hjerne er ikke så stor, men den rommer altså en barnehage. I venstre hjørne av huset regjerer Ansvarlige Agnes, Fornuftige Frida og Nyttige Nils. De fyller hele den venstre del av mitt hode. De rydder og holder det rent. De er gode å ha der. De henger opp håndklær og legger reservetøy inn i en grønn kommode, og planlegger kosthold og aktiviteter. De skreller poteter og henger opp lapper. De syr i knapper og ser på klokka: – nå er den halv tolv. Det er tid for å spise. I høyre hjørne av hodet mitt henger det tepper fra taket og ned – de er blå, med små gule stjerner og dusker og røde paljetter. På en slags trone står Magiske Maja og balanserer – hun henger opp kroker i taket. To hester av tre trekker en kjerre med åpen kalesje midt ut på gulvet. På et bord en syvarmet lysestake. Speil med forgylte rammer henger på veggen. En fløytetone henger i luften. Her inne hersker en stor forundring, og ikke fornuften. (Armand i Aspeli & Røtnes, 1998, s. 12)

Det er ingen tvil om at vi trenger både fornuften og forundringen i barnehagene våre. Det ville vært ansvarsløst å ikke være opptatt av det fornuftige. Men det magiske – inspirasjonen, overraskelsene, det musiske, det lekne, det utforskende,

1: barnehagelæreren som inspirator

de spennende opplevelsene, forundringen – hva ville barnehagen og barndommen vært uten det? Da forfatteren Jan Kjærstad i 2001 ble tildelt Nordisk råds litteraturpris, benyttet han takketalen til å framheve og takke Dagrun i barnehagen og sin lærer på barneskolen for at han var blitt forfatter: «La meg få takke disse som drar oss opp. Utvider oss. Gjør oss bedre enn vi er.» (Kjærstad, 2001, s. 9). Også i romanen Oppdageren, som han fikk litteraturprisen for, beskriver Kjærstad hvor viktig en lærer kan være: «Ingenting – absolutt ingenting – kan erstatte utstrålingen fra et entusiastisk menneske» (Kjærstad, 1999, s. 257). Slik jeg ser det, setter Kjærstad her ord på hvilken betydning en lærer i barnehage og skole kan ha som inspirator i et menneskes liv. Bakgrunnen for å skrive en bok om barnehagelæreren som inspirator er et syn på barnehagelæreryrket som et betydningsfullt og ansvarsfullt yrke. Barnehagelærere møter små barn i tette relasjoner og får medansvar for deres barndom og deres liv. Barnehagelærere er oftest i lederposisjoner og påvirker kvaliteten på relasjoner og kommunikasjon i barnehagen. De er viktige samarbeidspartnere og støttespillere for barnas foreldre. Jeg har lenge tenkt på barnehagelæreren som en inspirator, eller for å si det på en annen måte: på barnehagelæreren som en som har mulighet til å være en inspirator. Jeg vil beskrive en inspirator gjennom begrepene betydning, kraft og mot: 1. Betydning: Barnehagelærere innehar en særegen kunnskap og kompetanse som handler om små barn og deres oppvekst i barnehager. Det er verdifull kunnskap som legger grunnlaget for å kunne skape og utvikle gode barnehager. Barnehagelærerens kunnskap og kompetanse trengs i barnehagene og i samfunnet, kanskje mer enn noensinne. Dette fordi den sterke barnehageutbyggingen de senere årene har ført til at alle barn under skolepliktig alder i Norge har fått tilbud om barnehageplass. Det innebærer at barnehagene, og barnehagelærerne, har fått en stadig mer sentral posisjon i små barns og småbarnsfamiliers liv. Det er viktig at denne kunnskapen blir synliggjort og anerkjent. Det kan skje gjennom barnehagens bevisste og godt begrunnede arbeid både innad og i offentligheten. Utad må barnehagelærere derfor stadig både forsvare og formidle sin kunnskap og sin kompetanse i kamp om ressurser, anerkjennelse og så videre – en kunnskap som hele tiden blir

barnehagelæreren som inspirator

mer kraftfull når de drøfter og deler den med andre. Innad i barnehagen må barnehagelæreren være den som tar et hovedansvar for at barnehagen arbeider i tråd med føringer i lov og rammeplan, og for at barnehagen framstår som et godt sted å være for barna. 2. Kraft: Jeg har også valgt å la begrepet inspirator romme barnehagelærerens kraft og mot. Kraft fordi deres kunnskap og kompetanse representerer viktige verdier i barnehagen og i samfunnet, en kunnskap som ikke bør overses eller undervurderes. Barnehagelæreren må ha kraft til å stå i et krevende yrke med høye faglige idealer over tid, hele tiden å skulle oppdatere og videreutvikle seg og også å skulle stå i endringsprosesser pålagt av myndigheter. 3. Mot: Barnehagelærere må ha mot til i enda sterkere grad enn hittil å komme på banen med sin kunnskap, sin erfaring og sine holdninger til barnehagepedagogikk, i en tid da mange vil ha et ord med i laget om barnehagens virksomhet. Innad i barnehagen skal barnehagelærerne ha mot til å lede en faglig virksomhet med mange ansatte, mot til å reise faglige spørsmål og kunne si fra om forhold som ikke oppleves tilfredsstillende, mot til å stå i skjønnsmessige vurderinger og mot til å drøfte og endre praksis. Barnehagelæreren som inspirator er en kunnskapsrik fagperson som utøver yrket sitt med visshet om at det har stor betydning, og som gjør det med kraft og mot. Barnehagepedagogikk er ingen teknisk øvelse, men et levende samspill mellom mennesker. Barnehagepedagogikk skapes og utvikles i relasjon og dialog. Barnehagepedagogikk skapes og utvikles gjennom refleksjon og kunnskapsutvikling. Barnehagelæreren står sentralt i slike prosesser og kan være en inspirator i det daglige møtet med barn, kolleger, foreldre og samfunn. Barnehagelæreren kan også være en inspirator gjennom å tydeliggjøre, drøfte og sette barnehagepedagogiske og barnehagepolitiske spørsmål på dagsorden.

Begrepet inspirator Inspirator er et begrep jeg har valgt å ta utgangspunkt i, i et forsøk på å identifisere og beskrive en barnehagelærers komplekse og betydningsfulle virksomhet. En inspirator er, slik jeg ser det, en person som får betydning for andres liv og virke. I boka forsøker jeg å sette ord på hva det kan innebære for en barnehagelærer å være en inspirator. Hvis jeg ved å ta utgangspunkt i begrepet inspirator

1: barnehagelæreren som inspirator

kan få fram og bidra til en større bevissthet om betydningen, ansvaret, alvoret og gleden i en barnehagelærers yrke, er det verdt arbeidet. Hva kan det innebære å være en inspirator? Googler man begrepet, finner man at det ofte knyttes til ledelse, for eksempel i utsagn som: «Hvordan bli en inspirator for dine kolleger?» Begrepet knyttes også til kunstneriske aktiviteter: «Han har vært inspirator for generasjoner av musikere …» Begrepet brukes i tilknytning til læring og pedagogikk, som i læringsplattformen for Rud videregående skole: «Ved Rud videregående skole er læreren formidler, veileder og inspirator.» (Rud videregående skole). Studerer man barnehagers stillingsannonser, kan man noen ganger se at det søkes etter en barnehagelærer som kan være en inspirator. I enkelte sammenhenger er begrepet også knyttet til åndelighet eller til politikk. Går vi til ordbøkene, finner vi at ordet inspirator kommer fra sen-latin og betyr «noe(n) som inspirerer, tilskynder (andre) (til noe); noe(n) som tjener som inspirasjon» (Det Norske Akademis ordbok, 2021) og «inspirere, stimulere, tilskynde eller oppmuntre til handling eller kunstnerisk virksomhet» (Store norske leksikon, 2018). En inspirator ser ut til å være en som på en eller annen måte påvirker en annen til å handle eller skape. Til daglig ser vi sjelden en definisjon på hva det kan bety å være en inspirator, men vi forstår at det er en person som på ulike måter øver innflytelse på andre. Ofte har vi bestemte personer i tankene: «Han har vært en stor inspirator for meg», eller «Hun har inspirert meg til å lese flere bøker». Når det spørres nærmere om hva denne personen har gjort eller sagt som gjør at hun eller han beskrives som en inspirator, er svaret ofte at personen har et stort engasjement, gløder for noe, har store kunnskaper, er en god formidler og en idéskaper og i det store og hele er en person man ser opp til, og som har fått betydning for en selv og andre. Jeg forholder meg til inspirator som et positivt ladet begrep. Kan det også oppfattes negativt? Sannsynligvis! Dersom inspirasjonen går over i blind hengivenhet og mangel på kritisk motstand slik at den andre fratas evnen til selv å tenke og handle, kan inspirasjon ses som et negativt fenomen. I denne boka ser jeg barnehagelæreren som en inspirator i positiv forstand, en yrkesutøver som øver innflytelse på og får betydning for andres liv og virke gjennom verdier og handlinger som defineres som positive. Siden boka dreier seg om barnehagelæreren, er det naturlig å knytte an til de definerte verdiene i de offentlige rammene rundt barnehagelærerens virksomhet: lov om barnehager

barnehagelæreren som inspirator

(Barnehageloven, 2021) og rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet, 2017a). Begrepet inspirator er ikke brukt verken i barnehageloven (2021) eller i rammeplanen (Kunnskapsdepartementet, 2017a). Slik jeg ser begrepet, kan det å være en inspirator imidlertid passe inn i beskrivelsene av en barnehagelærers profesjon slik det framstilles i offentlige styringsdokumenter. Lov om barnehager definerer ikke direkte barnehagelærerens rolle, men beskriver i sin formålsparagraf hva barnehagen skal være: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Kunnskapsdepartementet, 2021, § 1 Formål)

Barnehagelæreren er gjennom utdanningen funnet kvalifisert og sertifisert til å lede barnehagens virksomhet og dermed til å ivareta de verdier som skal prege barnehagen. Barnehagelæreren er den som, i samarbeid med sine kolleger og med barnas foreldre og ved å gi medvirkning til barna selv, skal lede arbeidet med å ivareta det enkelte barn og bidra til en god barndom i barnehagen.

Hva kan kjennetegne en inspirator? Å være en inspirator kan i tillegg til inspirasjon eksempelvis knyttes til motivasjon, engasjement, kunnskap, klokskap og kreativitet. Inspiratoren har noe på hjertet,

1: barnehagelæreren som inspirator

inviterer til opplevelse og undring og inspirerer ikke minst andre gjennom sin praksis. Gjennom artikler og foredrag kan man noen ganger få inntrykk av at en inspirator er en som alltid er i godt humør, har en slagferdig replikk og til enhver tid får andre til å føle seg motivert og engasjert. Oppslag av typen «Bli en inspirerende leder!» kan føre tankene hen til noe lettvint og overfladisk og kanskje forlede en til å tro at du kan bli en inspirator hvis du følger noen enkle råd. Jeg vil hevde at det å være en inspirator handler om noe mer komplekst. Barnehagelæreren som inspirator er, slik jeg ser det, preget av en profesjonell og etisk bevissthet om de verdier barnehagen representerer i vårt samfunn, for det enkelte barn og den enkelte familie. Barnehagelæreren som inspirator har kunnskap og kompetanse som ligger til grunn for den profesjonelle virksomheten, er opptatt av å dele og drøfte sin kunnskap med andre og å invitere andre inn i en stadig pågående faglig utvikling. Barnehagelæreren som inspirator har et kritisk og konstruktivt blikk på egen og andres praksis og tar initiativ til refleksjon over den. Barnehagelæreren som inspirator er ikke, slik jeg ser det, en som kan alt, og som vet alt. Barnehagelæreren er en fagperson og et menneske som i likhet med alle mennesker kan oppleve å komme til kort, å ikke strekke til og ofte at ikke alt blir som ønsket. «Å være mester betyr ikke å være verdensmester!» sa Ingela Josefson (1991) etter å ha gjennomført et prosjekt som omhandlet kunnskapen til erfarne barnehagelærere, såkalte mestere i yrket. Å være mester betyr ikke alltid å lykkes! Den perfekte førskolelærer som aldri gjør feil, eksisterer ikke, og ville vel heller ikke vært et ønskelig forbilde. Virkelig yrkesdyktighet handler isteden om å ha kommet et godt stykke på veien, og om aldri å slutte å lære.

Det å være en inspirator handler ikke om å være «perfekt» og gjøre alt «riktig». Det handler om å være oppmerksomt til stede i sin virksomhet og å reflektere over det som skjer. Slik kan man lære av egen og andres praksis for stadig å utvikle den til noe bedre. En inspirator er en som er underveis, og som av andre oppleves som å være underveis. Å være underveis betyr ikke å være ferdig utlært, men alltid å ha noe å lære og alltid ha lyst til å lære mer. Metaforisk kan det ses som å være på en reise. Inspiratoren er en som legger ut på en reise, som ser seg omkring, som legger merke til og tar inn over seg det som skjer, som stadig er på jakt etter

barnehagelæreren som inspirator

ny kunnskap og nye erfaringer. Inspiratoren deler og drøfter sine inntrykk og opplevelser med sine medreisende. Barnehagelæreren som inspirator er den oppmerksomme og lærende praktikeren og den som øver innflytelse og får betydning for andre gjennom sine kunnskaper og sin praksis. Filosofen Bengt Molander (1996) er opptatt av refleksjon som sentralt for å utvikle profesjonskunnskap. Vi må være oppmerksomt til stede i vår egen virksomhet. Det innebærer å gi oppmerksomhet til det vi gjør, og til det som skjer. Den reflekterende praktikeren er den oppmerksomme og lærende praktikeren. Slik jeg ser det, kan den oppmerksomme og lærende praktikeren ha mulighet til å være en inspirator. Er inspiratoren bevisst at han/hun er en inspirator? Ikke nødvendigvis. Barnehagelæreren Eliana sa det slik: «Jeg tenker at jeg ikke alltid har vært bevisst at jeg er, eller kan være, til inspirasjon for de rundt meg i barnehagen» (Granholt, 2019). Det er et interessant svar siden Eliana er en erfaren fagperson med mange års praksis i barnehage, men antakelig er ikke Eliana den eneste som har tenkt i slike baner: «Ledere er ofte i større grad enn de selv aner en inspirasjonskilde eller rollemodell for den enkelte ansatte», hevder Hetland (2013, s. 18). Kan hende kan økt bevissthet om egen betydning som profesjonsutøver bidra til å utvikle en opplevelse av seg selv som en inspirator for andre mennesker. Det er vanskelig å se for seg at en fagperson alltid kan være en inspirator. Å være en inspirator er ikke noe man er eller blir bare fordi man innehar et yrke. En barnehagelærer trenger heller ikke nødvendigvis oppleves som en inspirator. Faktisk trenger ikke barnehagelæreren inspirere til noe som helst. Men kanskje kan han eller hun tidvis eller glimtvis fungere som en inspirator for andre. Kanskje kan barnehagelæreren være en som får stor betydning for et annet menneskes liv og virke.

En undersøkelse om barnehagelæreren som inspirator I arbeidet med denne boka har jeg intervjuet åtte barnehagelærere ut fra en felles intervjuguide (vedlegg 1). Seks av intervjuene fant sted i 2019 og to i 2021. Syv av barnehagelærerne er utdannet innenfor de ti siste årene, fem av dem på deltidsutdanning og to på heltidsutdanning. Én er utdannet på 1980-tallet. De seks barnehagelærerne som ble intervjuet i 2019, framkom som resultat av en henvendelse fra meg til et større utvalg barnehagelærere, der disse seks meldte

1: barnehagelæreren som inspirator

seg på som informanter. Jeg hadde kjennskap til fem av dem fra min tid som pedagogikklærer i barnehagelærerutdanningen. En var ukjent for meg fra tidligere og framkom som forslag fra en av de øvrige. Barnehagelæreren utdannet på 1980-tallet ble med på direkte henvendelse fra meg. Hun er en jeg kjenner til fra tidligere, og som jeg ønsket å intervjue fordi hun har arbeidet som pedagogisk leder i barnehage i 35 år. Den siste informanten tok selv kontakt og viste interesse for å delta. Denne informanten er kollega med den erfarne barnehagelæreren og er en jeg ikke kjente til fra tidligere. Intervjuene ble i hovedsak gjennomført individuelt, i to tilfeller med to informanter sammen. Seks av intervjuene foregikk gjennom fysiske møter, to av dem via nettplattformen Zoom som følge av koronarestriksjoner. Blant informantene er det seks kvinner og to menn. Fem av informantene arbeider i barnehager i en større by i Norge, to av dem i en middels stor by og én av dem i et lite tettsted. Informantene arbeider i barnehager med ulike størrelser, ulik alder og utforming, ulik organisering og ulike eierskap. Samtlige arbeider som pedagogiske ledere. Informantene omtales og siteres i boka ved bruk av fiktive navn. Informantene har blitt presentert for og har gitt sin godkjennelse til hvordan de er blitt sitert i boka, på bakgrunn av referater fra intervjuene. I tillegg til intervjuene har jeg gjennomført og ledet to dialogseminarer, en metode som er beskrevet i boka. Det ene dialogseminaret var et tre timers seminar med tre barnehagelærere, hvorav to er blant barnehagelærerne jeg tidligere hadde intervjuet, og én er barnehagelærer, som ikke var blant de tidligere intervjuede, men som gjennom kjennskap til de øvrige barnehagelærerne ytret ønske om å delta i dialogseminaret. Det andre dialogseminaret var et heldagsseminar med fire deltakere. Tre av deltakerne har et mangeårig virke som lærere i barnehagelærerutdanningen, den fjerde har vært tilknyttet utdanningen som samarbeidspartner fra praksisfeltet. Tre av deltakerne er utdannet barnehagelærere, den fjerde har en universitetsutdanning innenfor humaniora, men har undervist i barnehagelærerutdanningen i en årrekke. I tillegg til å foreta intervjuer og lede dialogseminarer har jeg gjennomført faglige samtaler, fysisk eller via Zoom, med til sammen syv nåværende eller tidligere lærere i barnehagelærerutdanningen. Tre av disse var tidligere deltakere i det ene dialogseminaret. Jeg har også gjennomført en faglig samtale med en arkitekt som arbeider med utforming av barnehager. Empirien som framkom gjennom intervjuene, dialogseminarene og

barnehagelæreren som inspirator

de faglige samtalene, har hatt innvirkning og virket inspirerende på innholdet i boka og refereres til gjennom hele boka. Når opplever du at du er en inspirerende barnehagelærer? Det er et av spørsmålene jeg stiller i intervjuene med de åtte barnehagelærerne (Granholt, 2019, 2021). «Jeg opplever meg som inspirerende når jeg treffer noe som er interessant over tid, når jeg søker kunnskap og informasjon sammen med ungene. Når jeg er undrende og lyttende, når jeg selv ikke har svarene, men finner dem sammen med ungene», sier Anja. Alle de åtte barnehagelærerne hevder å ha et svært viktig yrke som de trives med. Det er særlig samspillet med barna de ser som viktig, og det er der de først og fremst ser sin betydning. De levner imidlertid ingen tvil om at arbeidet er krevende, noen ganger utmattende, og at de kan kjenne på et gap mellom det de ønsker å være for barn, foreldre og kolleger, og det de erfarer som mulig å få til. Anja setter ord på det når hun sier: «Jeg kan slite ut meg selv ved hele tiden å være inspirerende og tilstedeværende» (Granholt, 2019, 2021). Det er ingen tvil om at barnehagelærerne innehar en krevende profesjon. Aase er tydelig på at hun er temmelig sliten etter tre år i yrket, og har begynt på et masterstudium for å komme i posisjon til å gjøre noe annet innen fagområdet enn å arbeide i barnehage. Alle de åtte er opptatt av hva som kan gjøres for at de skal kunne ha en opplevelse av å få brukt sine kunnskaper og sin kompetanse innenfor en arbeidsdag som kan oppleves som mer inspirerende og energigivende enn tappende. Det involverer både barnehagepedagogiske spørsmål, politiske og økonomiske føringer, spørsmål om ledelse og ikke minst barnehagelærerens egen yrkesutøvelse.

Barnehagelæreren – i posisjon til å være en inspirator Som tidligere nevnt kan det hende at det dukker opp én eller flere bestemte personer i vår bevissthet når vi stiller oss spørsmålet om hva som kan kjennetegne en inspirator. Det kan være mennesker som har sett oss, og som har fått betydning fordi de eksempelvis har gitt oss lyst til å synge og spille og være skapende, lyst til å være ute i naturen, lyst til å lese og lære eller ikke minst til å være ålreite mennesker mot våre medmennesker. Spørsmålet er om barnehagelæreren i kraft av sin posisjon som pedagog og leder i barnehager har mulighet til å være en inspirator.

Boka henvender seg til studenter i barnehagelærerutdanningen, til praksisfeltet og til alle som er opptatt av barnehager. FOTO: KAJA BRUSKELAND

Marit Ranum Granholt er tidligere førstelektor i pedagogikk i barnehagelærerutdanningen ved OsloMet. Hun er utdannet barnehagelærer. I 2015 ble hun av PBL kåret til Årets Barnehageinspirator.

ISBN 978-82-450-2038-0

BARNEHAGELÆREREN SOM INSPIRATOR

Marit Ranum Granholt

BARNEHAGELÆREREN SOM INSPIRATOR