Vanlige animasjonsteknikker

VANLIGE ANIMASJONSTEKNIKKER Animasjonsteknikker har utviklet seg mye siden begynnelsen av det 20. århundre. En rekke animasjonsteknikker ble brukt, som cel animation og stop-motion animasjon. Nå blir ofte datamaskiner brukt til å imitere de konvensjonelle animasjonsteknikkene. Nedenfor kan du se noen av de vanligste animasjonsteknikkene som blir brukt til å utvikle animasjoner til fi lm, spill og apper.

Animasjon for nøkkelbilder Et nøkkelbilde i animasjon blir brukt til å sette en nøkkelposering for å få til en overgang. Tegningene blir betegnet som «frames» på engelsk, ettersom deres posisjon i tid blir kalkulert i bilder på fi lmstripen. Sekvensen av nøkkelbilder viser hvilken bevegelse seeren vil legge merke til, og posisjonen til nøkkelbilder i animasjonen forklarer avstanden til et nøkkelbilde i bevegelse. Ettersom bare to eller tre nøkkelbilder på et sekund ikke vil gi en illusjon av bevegelse, vil de resterende bildene bli fylt inn (MDN Web Docs, 2018).

I programvarer som er designet til å støtte animasjon, vil det være fl ere parametere som kan endres for hvert objekt. Ett eksempel på et slikt objekt vil være en karakter rigg. Riggen har fl ere håndtak, inkludert for armer, bein og hodet. Hvis animatøren ønsker en jevn endring på bevegelsen fra en verdi til en annen i et forhåndsdefi nert tidsintervall, kan man gjøre det ved å bruke nøkkelbilder.

KApITTEL 1 KARAKTERANIMASJON FOR FILM, SpILL OG AppER

Når man begynner en animasjon, vil animatøren bestemme verdien på håndtakene i riggen. En annen verdi blir så satt for de neste nøkkelbilder i sekvensen og slik vil programvaren på mekanisk vis interpolere verdiene til nøkkelbilder, noe som ikke nødvendigvis gir de ønskede resultater.

Stop-motion Stop-motion (også kalt punktfotografering) er animasjon som blir fanget opp i ett bilde om gangen, med fysiske objekter som beveger seg mellom bildene. Når seeren spiller tilbake sekvensen på bildene raskt, vil det skape en illusjon av bevegelse. Om du vet hvordan tegnede 2D-animasjoner (tidlig Disney) fungerer, vil du innse at stop-motion fungerer på samme måte, bortsett fra at det blir brukt fysiske objekter istedenfor tegninger.

Det grunnleggende i animasjonsprosessen er basert på fotografi er av objekter eller fi gurer som blir beveget litt før man tar et nytt bilde. Når bildene spilles tilbake etter hverandre, ser det ut som om fi gurene eller objektene beveger seg selv.

Tidligere stop-motion-scener ble fanget opp av et fi lmkamera. Animatøren kunne ikke se hvordan fi lmene så ut før fi lmen var ferdig bearbeidet. De brukte overfl atemålere som målte hvor fi gurene var, og hvor langt man kunne fl ytte dem. Hvis fi lmsettet fi kk seg en støyt, eller hvis lyset ble dårlig, ble prosjektet ødelagt, og animatøren måtte begynne helt på nytt (Lord & Sibley, 1998). Senere kunne spesiallagede videomaskiner la animatøren

se over den siste eller de to siste bildene og sammenligne med det som ble fi lmet fra kameraet. Det ga dem en god indikasjon på hvor jevn animasjonen deres var (Maltin, 2007).

For å forenkle kan man si at stop-motion er teknikken til animasjonsfi lmer hvor objekter trinnvis blir fysisk anordnet mellom individuelle fotograferte bilder, slik at det ser ut som en autonom bevegelse når en rekke bilder spilles tilbake raskt. Dukker med bevegelige ledd eller leirfi gurer blir ofte brukt i stop-motion, fordi det krever lite å posisjonere dem på nye steder. Stop-motion animation med modelleirefi gurer kalles ofte for clay animation eller «clay-mation» (Lord & Sibley, 2010). Det er imidlertid ikke alltid man trenger fi gurer eller modeller i stop-motion:, man kan også lage stop-motion-fi lmer med husholdningsutstyr, mennesker og andre objekter, ofte for å skape en komisk eff ekt. Stop-motion-fi lmer som bruker mennesker, kalles ofte for pixilation eller pixilate animation.

Motion capture Motion capture er teknikken hvor menneskelige bevegelser blir kopiert eller fanget opp, for så å bli transformert til realistiske datasimuleringer. I fi lmindustrien kaller man motion capture også for «mocap» (Cheung et al., 2000). Grunnen til at dataanimatører, regissører og spillutviklere anvender motion capture, har å gjøre med at datagenererte fi gurer har noen fordeler fremfor den mer tradisjonelle metoden til nøkkelbildeanimasjon. For eksempel