For medlemmer i Fagforbundet Post og finans
Vil skrote redningsplanken Posthornet
Dørterskeltjenesten er ute av regjeringas utkast til ny postlov. Kan den reddes nå?
Møt dine nye topptillitsvalgte
Møt dine nye megavogntog
6 14 20
Møt dine mest erfarne kolleger
Side 10
Fikk Størt seg
Jonas Gahr Støre ble presset på dørterskeltilbudet på landsmøtet.
8
Lengre enn langt
Vi tok en titt på Posten Brings nye kjempedoninger.
Har opplevd historien
Feiret ansatte som begynte da dette (bildet) var siste nytt innen data.
Til topps
Cathrine Ertsås er ny leder i Fagforbundet Post og finans.
Trykk: Ålgård Offset A/S 14
Posthornet
Utgiver: Fagforbundet
Adresseendring: Gå inn på Min Side på fagforbundet.no eller send e-post til medlemshjelpen@fagforbundet.no E-post: medlemshjelpen@fagforbundet.no
Postadresse: Postboks 8964, Youngstorget, 0028 Oslo
Posthornet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.
Forsideillustrasjon: Vidar Eriksen
Ansvarlig redaktør: Eva Ler Nilsen tlf: 90 58 24 68, eva.ler.nilsen@fagbladet.no
Redaksjon: Alf Ragnar Olsen, tlf: 94 83 94 64
Layout: Vidar Eriksen tlf: 95 79 46 93 vidar.eriksen@fagbladet.no
Illustrasjon: Vidar Eriksen KRIMINALITET
Bedragerijeger underslo 12 millioner
Mannen
i slutten av 50-åra
ledet
en bedragerienhet i bank-konsernet. Samtidig lurte han DNB trill rundt, og stjal 12 millioner kroner over en periode på flere år.
Utekst:
ALF RAGNAR OLSEN
alf.ragnar.olsen@fagbladet.no
nderslaget pågikk i perioden 2019 til 2024, hvor mannen stjal 12 millioner kroner fra kontoer hos sin arbeidsgiver DNB. Mannen tilsto alt i retten.
Nylig kom dommen fra Trøndelag tingrett. Den nå domfelte mannen i 50-åra må belage seg på å sone to år og fire måneder i fengsel.
– Det er en vanskelig sak, men han har vært forberedt på å ta straffen sin, sier forsvarer Kolbjørn Lium til E24.
Vedkommende sa i retten at han i utgangspunktet ikke ønsket å tilegne seg penger, og at de underslåtte pengene gikk til «andre dårligere stilte personer». De stjålne midlene skal mannen ha overført videre
til sin samboer og flere andre personer. Advokaten hans gjentok også at formålet hele tiden hadde vært veldedighet.
Retten skriver at overføringene til mannens samboer og andre personer «til en viss grad» underbygger at siktede bidro til å støtte andre mennesker.
Domfelte fortalte i retten at han varslet bankkonsernets ledelse om svakheter i systemet. Retten vektla ikke dette som et moment i formildende retning, men ga likevel mannen strafferabatt.
Retten begrunnet dette med at mannen samarbeidet fra første dag og bidro til etterforskningen i svært stor utstrekning.
Mannen er ut fra dette dømt til to år og fire måneders fengsel for underslaget.
– Straffen ble lavere enn foreslått. Det er han lettet over, sier mannens forsvarer til E24.
RETTSSAKEN BIDRO: Erstatningen Posten Bring ble tilkjent i rettssaken mot flere bilprodusenter, bidro til gode tall.
Sterke tall også
i 3. kvartal
Posten Bring-konsernet har satt to streker under bunnlinja for tredje kvartal, og leverer solide resultater.
DET JUSTERTE driftsresultatet endte på 386 millioner kroner. Dette er en økning på 42 millioner kroner fra fjorårsresultatet .
– Konsernet har lagt bak seg et kvartal preget av høyt aktivitetsnivå. Økt omsetning og god kostnadskontroll gir økt lønnsomhet. Netthandelen øker, og vi går inn i den mest hektiske årstiden godt forberedt. Vi tilbyr flere hentesteder for pakker enn noen gang, sier konsernsjef Petter-Børre Furberg.
Dommen i den såkalte kartellsaken mot flere europeiske lastebilprodusenter bidrar til resultatet. Dette er en sak Posthornet har omtalt tidligere. Kort fortalt dreide søksmålet seg om at Posten Bring mente de aktuelle bilprodusentene gjennom et
ulovlig prissamarbeid tok overpris for kjøretøyene. Posten Bring-konsernet vant i retten, og er tilkjent erstatning og saksomkostninger på totalt 171 millioner kroner fra lastebilprodusentene, pluss forsinkelsesrenter.
Kjernevirksomheten går godt, ifølge Furberg. Logistikkvirksomheten omsatte for 4.985 milliarder dette kvartalet, en økning på 79 millioner kroner sammenliknet med i fjor. Postvirksomheten omsatte for 1.202 milliard i tredje kvartal. Dette er en nedgang på 55 millioner fra samme periode i 2024.
Driftsresultatet på 1.012 milliard hittil i år er en stor forbedring fra i fjor, da driftsresultatet på samme tid var på 579 millioner kroner.
Alf Ragnar Olsen
Fagforbundet Post og finans
Adresse: Keysers gate 15
Postadresse Boks 7003, St. Olavsplass 0130 Oslo
Telefon: 23 06 40 00
Internett: fagforbundet.no/post
Leder
Cathrine S. Ertsås, tif. 928 57 869
Nestleder
Candy B. Olsen, tif. 413 53 772
Forbundssekretærer
Gerd Øiahals, tif. 907 25 479
Ole Petter Dalseng, tif. 907 87 538
Håvard Sivertsen, tif. 957 29 591
Jacqueline Hopkinson, tIf. 909 61 591
Siv Ryan Andersen, tif. 976 49 425
Marius Antonsen Weisæth, tif. 995 76 070
Odd Christian Øverland, tif. 415 07 875
Hans Fredrik Danielsen, tif. 951 63 392
Bedriftsutvalg - medlemmer:
Leder: Gerd Øiahals
Nestleder: Cathrine S. Ertsås
Styremedlem: Lars Nilsen
Styremedlem: Tove Rundtom
Styremedlem: Ann Elisabeth Wirgeness
Styremedlem: Judith Olafsen
Styremedlem: Jarle Eide
Styremedlem: Morten Bakkelund
Styremedlem: Knut Marius Lydvo
Observatør: Hilde Bernhardsen, forbundsstyret/forbundsregionen Troms
Observatør: Lene-Britt Johannesen, kompetansesenteret Vestfold/ Telemark
Fagforeningene:
Fagforbundet Post Nord-Norge
Judith Olafsen, leder, tIf. 481 49 888
Fagforbundet Post Midt-Norge
Knut Marius Lydvo, leder, tif. 994 66 735
Fagforbundet Post Vestlandet
Jarle Eide, leder, tif. 957 78 090
Fagforbundet Post Østlandet
Ann Elisabeth Wirgeness, leder, tIf. 951 36 522
Fagforbundet Post Oslo og omegn
Tove Rundtom, leder, tIf. 908 70 095
Fagforbundet Fintech
Morten Bakkelund, leder, tlf. 481 86 356.
E-post: medlemshjelpen@fagforbundet.no
Vidar Eriksen
Stø kurs i urolig farvann
ACATHRINE ERTSÅS
Leder av Fagforbundet Post og finans
LLER FØRST: Takk for tilliten! Jeg er både stolt og ydmyk. Den gangen jeg først ble plasstillitsvalgt var det vanskelig å se for seg at jeg en dag skulle få ansvaret for å lede hele det som i dag er Fagforbundet Post og finans.
Men her står jeg. Vi er mange og vi har innflytelse, og jeg våger å påstå at vi har større innflytelse som en del av hele det store laget Fagforbundet er, enn om vi hadde stått aleine.
Dette er spennende, jeg skriver for første gang kommentaren i Posthornet. Jeg føler at jeg viderefører en flott tradisjon. Slik jeg ser det, gjør vi mye riktig.
Vi har lansert mulige løsninger for fortsatt levende posttjenester, for eksempel gjennom dørterskeltjenesten. Vi har også tatt viktige skritt for å rydde opp i varebilbransjen.
NÅ, MENS JEG sitter og skriver, kom regjeringas forslag til ny postlov. Lovforslaget inneholder en veldig stor skuffelse: Det står ingen ting om dørterskeltjenesten der.
Som dere vet, har vi og Posten, i samarbeid med KS og ni kommuner, utviklet og testet en tjeneste der postbudet ukentlig kommer med posten og informasjon fra kommunen på døra til alle over 75 år. Fagforbundet har kjempa for at en slik dørsterskeltjeneste skal bli en etablert ordning i hele landet.
Tjenesten ville bidratt til økt inkludering av de mange titalls tusen innbyggere med lav digital kompetanse og styrket samfunnssikkerheten. Regjeringa svikter ved å ikke inkludere tjenesten nå. Det vil føre til en varig nedbygging av postnettverket og dermed en svekking av landets logistikk, mobilitet og beredskapsevne i en urolig tid. Dette er en tapt mulighet til å bruke de dyktige postbudene i landet til noe som virkelig er til nytte
Dette er et lovforslag, og ikke en endelig lov.
for samfunnet – uten at det ville økt kostnadene fra dagens nivå. Dørterskeltjenesten sørger for fysiske menneskemøter, og bidrar til at sårbare grupper inkluderes i samfunnet. Det skaper trygghet, og kan på sikt bidra til at flere kan bli boende hjemme lenger.
Dørterskeltjenesten kan avlaste hardt pressede kommuner. Fordelen er stor, og risikoen er lav. Derfor er det forstemmende at regjeringa ikke bruker muligheten til å etablere den. Men dere, ikke gi opp, dette er et lovforslag, og ikke en endelig lov. Nå må vi intensivere arbeidet med å påvirke de ulike partiene slik at det endelige vedtaket går vår vei.
Illustrasjon:
Leder Cathrine Ertsås og nestleder Candy B. Olsen er forberedt på tøffe tak som topptillitsvalgte for Fagforbundets organiserte i post- og finanssektoren.
Inn i en usikker framtid
tekst og foto:
ALF RAGNAR OLSEN alf.ragnar.olsen@fagbladet.no
Foran landsmøtet ble det klart at daværende leder i Fagforbundet Post og finans Gerd Øiahals ikke ønsket å stille til gjenvalg.
Lederskiftet på landsmøtet gikk radig:
Nestleder Cathrine Ertsås ble klappet inn i Fagforbundets arbeidsutvalg og som ny leder av Fagforbundet Post og finans. Ny nestleder ble Candy B. Olsen.
Ertsås, som har bakgrunn som postbud i Trond-
heim, har lang erfaring som nestleder og tillitsvalgt. Hun sitter blant annet i International Transport Workers Federation (ITF)s komité for kvinnelige transportarbeidere, Nordisk Post Union, og har også verv i UNI Global Union.
I tillegg er hun politisk aktiv i SV, noe som gjør henne del av et historisk innrykk i Fagforbundets øverste ledelse.
Nestleder med lang erfaring
Lang erfaring som tillitsvalgt har også Candy B. Olsen, som ble valgt til ny nestleder. Hun kommer fra vervet som nestleder i Fagforbundet Post Oslo, og har bakgrunn som fortoller i Posten. De to ser
PÅ TOPP: Ny lederduo i
fram til å samarbeide, og slår fast at store og viktige saker ligger foran dem.
Ertsås trekker fram endringene i postloven og redusert postomdelingsfrekvens som desidert viktigst.
– Antall omdelingsdager, hvem betaler for hva, og hvilke tjenester skal vi levere – det blir også framover den veldig store saken. For her vil en stor del av landets postbud bli berørt, sier Ertsås.
Omstilling kommer uansett. Spenningsmomentet er størrelsen på omstillinga og hvor mange jobber i postapparatet som forsvinner som en følge av den.
– Vi er opptatt av at dette skal skje på en måte som gir nok tid til at det blir en ryddig prosess, og at folk blir godt ivaretatt, enten de fortsetter eller blir over-
tallige. Det er også arbeidsgiver opptatt av, sier Ertsås. En annen viktig sak for den nye ledelsen er oppbygging av tillitsvalgtapparatet i det nyetablerte selskapet Posten Bring Bildrift Varebil (PBV).
Posthornet på veggen
Gerd Øiahals går av som toppleder, men er ikke ferdig i Fagforbundets postorganisasjon ennå. Hun overtok som leder av Fagforbundet Post og finans i 2020, etter å ha vært nestleder i den frittstående LO-organisasjonen Postkom, som da ble slått sammen med Fagforbundet.
Øiahals fortsetter sin innsats som sentralt tillitsvalgt framover, som forbundssekretær.
Fagforbundet Post og finans: Leder Cathrine Ertsås (t.v.) og nestleder Candy B. Olsen.
Utfordret Støre på varebil-regulering og dørterskeltjeneste
På landsmøtet ble flere post-saker satt på dagsordenen.
Statsministeren ble utfordret på innføring av dørterskeltjenesten og tøffere regulering av varebilbransjen.
tekst og foto:
ALF RAGNAR OLSEN alf.ragnar.olsen@fagbladet.no
Du etterlyste lavthengende frukt, Jonas. Ting å ta fatt i. Jeg skal gi deg lavthengende frukt, men du må love å plukke den. Det holder ikke bare å lytte, sa Morten Olsen fra Yrkesseksjon samferdsel og teknisk med klar adresse til statsministeren på første benk under Fagforbundet landsmøte. Saken gjaldt bedre regulering av varebilbransjen.
Åpner for kriminelle og useriøse
Olsen viser til at det er gjort mye bra de senere åra: Samarbeidet mellom A-krim og Statens Vegvesen er styrket, og det er innført krav til HMS-kort og løyveordninger.
– Men dette gjelder kun kjøretøy mellom 2,5 og 3,5 tonn, påpekte han.
Olsen sier at dagens regelverk dermed etterlater et gedigent smutthull, hvor en stor gruppe fortsatt er helt uregulert.
– Vi står igjen med alt under 2,5 tonn. Hva skjer der? Jo, vi vet at de kriminelle aktørene i markedet tilpasser seg. De kjører lettere kjøretøy for å unngå krav om HMS-kort og løyve, og fortsetter å spise av transportoppdragene til de etablerte og regulerte aktørene i markedet, sa Olsen.
Han påpekte at det er mulig for regjeringen å gripe fatt i dette, og tette smutthullet.
Mobilitetsdirektivet fra EU åpner nemlig for nasjonale retningslinjer, noe samferdselsministeren i 2022 sa at de vurderte å innføre. Olsen er skuffet over at det ikke har skjedd på tre år, og ba Støre vise handlekraft for å få alt regulert, uavhengig av vektklasse.
Dørterskeltjenesten
Nyvalgt leder Cathrine Ertsås i Fagforbundet Post og finans pekte i sitt innlegg på at innføring av
VAREBILBRANSJEN: – Regjeringa har startet jobben med å rydde opp i varebilbransjen, men de useriøse aktørene tilpasser seg. Smutthullene må tettes, sier Morten Olsen.
DELEGASJONEN: Ann Elisabeth Wirgeness, Tove Rundtom, Kjell Otto Haugan, Judith Olafsen, Ragna Kyrkjebø, Hans Petter Gilleshammer, Beate Karoline Eidissen, Candy Olsen, Knut Marius Lydvo, Morten Olsen, Gerd Øiahals, Jarle Eide, Cathrine Ertsås, Eskild Wølner, Cathrine Slettebakk og Bjørg Vatndal var de tillitsvalgte i Posten som deltok på landsmøtet.
Postens dørterskeltjeneste kan bidra til å løse flere viktige utfordringer i storsamfunnet. Fagforbundets leder Helene Harsvik Skeibrok trakk også fram viktigheten av denne satsinga, både beredskapsmessig, for eldre innbyggere og for den store gruppa ikke-digitale innbyggere.
Få dager etter landsmøtet ble det imidlertid klart at Støre-regjeringa ikke legger opp til å innføre en nasjonal dørterskeltjeneste, noe du kan lese mer om i en egen artikkel i denne utgaven av Posthornet.
Når det gjelder tiltak for å rydde opp i varebilbransjen lovet Jonas Gahr Støre å se nærmere på forslagene fra Morten Olsen.
AKTUELT: –Våre folk frontet viktige saker på en god måte, sier Judith Olafsen.
POSTENS FRAMTID
Illustrasjon: Vidar Eriksen
Smeller igjen døra for Postens dørterskel-plan
Post én gang i uka og ingen dørterskeltjeneste, er fasiten i regjeringas nye utkast til postlov. Dermed står over 2000 postbud-jobber i fare. Fagforbundet Post-leder Cathrine Ertsås er svært skuffet, men kampklar.
Htekst:
ALF RAGNAR OLSEN
alf.ragnar.olsen@fagbladet.no
oldningen til LO og Fagforbundet Post og finans har vært klar: Dørterskeltjenesten må innføres, og den må innføres nå, mens infrastrukturen i Posten fortsatt finnes.
7. november svarte Støre-regjeringa. Og svaret er nei. Iallfall til å innføre tjenesten som en del av postloven.
I regjeringas høringsnotat understrekes det at flere av høringsinstansene la vekt på Postens rolle i beredskapen, men Samferdselsdepartementet er ikke enig i at et slikt tilbud rettet mot hjemmeboende eldre nødvendigvis er en jobb for Posten.
Departementet skriver at de er «enig med flertallet i postutvalgets vurdering om at pilotprosjektet‚ På dørterskelen‚ ligger utenfor det som kan regnes som en posttjeneste som skal sikres alle etter postloven. Dørterskeltjenesten er ikke et supplement til postleveringen, men en ny type tjeneste, med egne leveringsstrukturer og med et helsefaglig formål om å få eldre til å bo lenger hjemme. Tjenesten kan også leveres av andre markedsaktører enn posttilbydere.»
Frivillighet som alternativ
Tilbudet settes i stedet opp mot en annen satsing fra regjeringa, fremmet i stortingsmeldingen «Fellesskap og meistring – Bu trygt heime». Her satses det blant annet på å utløse frivillig innsats for å aktivere eldre.
På bakgrunn av det blir derfor Samferdselsdepartementets konklusjon denne:
«Staten eller kommunene kan likevel vurdere om de har behov for å kjøpe en dørterskeltjeneste, men denne vurderingen har ikke betydning for utformingen av ny postlov.»
– Svært skuffet
Hos Fagforbundet Post og finans er leder Cathrine Ertsås ikke imponert.
– Først og fremst er vi svært skuffet over at regjeringa ikke vil inkludere innføring av en dørterskeltjeneste. Vi har over lang tid understreket overfor Samferdselsdepartementet og regjeringa hvor viktig en slik tjeneste er for storsamfunnet. I
POSTENS FRAMTID
praksis innebærer dette en nedbygging av kritisk infrastruktur, påpeker Ertsås.
Posten Bring-konsernet, KS og Fagforbundet har engasjert seg for at en slik dørterskeltjeneste skal bli etablert som en nasjonal ordning i hele landet. Finansiert av staten, og med et ensartet innhold over hele landet.
Regjeringen svikter
Dørterskeltjenesten sørger for fysiske menneskemøter, og bidrar til at sårbare grupper inkluderes i samfunnet. Cathrine Ertsås slår fast at dørterskeltjenesten kan avlaste hardt pressede kommuner.
– Fordelen er stor, og risikoen er lav. Derfor er det svært skuffende at regjeringa ikke bruker muligheten til å etablere den nå, sier Ertsås.
– Redusert postomdelingsfrekvens kombinert med at man ikke fyller på med innføring av dørterskeltjenesten vil føre til en varig nedbygging av postnettverket. Det vil resultere i en svekking av landets logistikknettverk, mobilitet og beredskapsevne i en urolig tid, sier Ertsås.
– Dette er en tapt mulighet til å bruke de dyktige postbudene i landet til noe som virkelig er til nytte for samfunnet – uten at det vil øke kostnadene fra dagens nivå, sier Ertsås.
Lover post i postkassa til alle
Samferdselsdepartementet viser til et fallende brevvolum når de foreslår kutt i postombæringen. – Vi får stadig færre brev i posten, og stadig færre
papiraviser blir levert. Samtidig sendes det mange flere pakker. Regjeringen vil sørge for at folk i hele landet fortsatt får gode og forutsigbare posttjenester og foreslår nå endringer i postloven. Det vil være postombæring en dag i uka, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård i en pressemelding. Regjeringas forslag innebærer at posten skal leveres i postkassa minst én dag i uka, med mulighet til å velge hentepunkt og hyppigere levering.
Det vil resultere i en svekking av landets logistikknettverk, mobilitet og beredskapsevne i en urolig tid.
Cathrine S. Ertsås, leder i Fagforbundet Post og finans
I dag mottar alle post i postkassa annenhver dag, noe som tilsvarer 2,5 dager i uka. Ved å kutte postleveransene til en dag i uka, kuttes posttjenestene med 60 prosent. Dermed vil regjeringas forslag bety at opptil seks av ti postbud vil miste jobben. Det betyr at 2000 postarbeidsplasser er i fare.
Vil kjempe videre
Regjeringas forslag er dårlig nytt for landets postbud. Men Cathrine Ertsås understreker at kampen ikke er tapt ennå.
– Vi gir på ingen måte opp. Kampen fortsetter. Høringsrunden starter nå, og det gir oss rom til å kjempe videre for å overbevise beslutningstakerne om viktigheten av at dørterskeltjenesten må med i vedtaket om endringer i postloven som skal fattes i etterkant av høringsrunden, sier Ertsås.
De nye endringene er altså ikke vedtatt. I statsbudsjettutkastet for 2026 legger regjeringa opp til at dagens ordninger skal fortsette i året som kommer.
Det foreslås altså å bevilge drøyt 2 milliarder kroner til statens kjøp av posttjenester, en økning på 6,4 prosent fra saldert budsjett 2025. Blant tjenestene som kjøpes er såkalt ulønnsomme posttjenester, altså tjenester som ikke ville blitt levert ut fra forretningsmessige hensyn.
Blant disse nevner regjeringa postomdeling annenhver dag, gratis formidling av sendinger til blinde og svaksynte, samt mellom deres organisasjoner, og avisomdeling.
SKUFFET: Leder Cathrine S. Ertsås i Fagforbundet Post og finans er skuffet over at regjeringa ikke legger opp til innføring av en nasjonal dørterskeltjeneste rettet mot eldre og ikke-digitale. – Men kampen er ikke over. Vi kjemper videre, sier hun.
DØRTERSKELTJENESTEN
Siden våren 2023 har åtte kommuner testet en ordning der postbud ukentlig ringer på døra til alle over 75 år og leverer dagens post samt et infoark fra kommunen. Prosjektet, kalt «På dørterskelen», er i regi av Posten Bring.
Å iverksette det på nasjonal basis vil ifølge Posten selv koste rundt 500 millioner kroner i året, men sikrer mange postbudjobber som står i fare.
Det har vært knyttet spenning til hva regjeringa ville si når ny postlov skulle ut på høring. Nå har de bestemt seg for å ikke videreføre ordningen.
Får litt «konge på veien»-følelse
– Det føles bra, helt til man må rygge på trange steder, sier Peter Sandberg hos Bring i Sverige. HCT-vogntogene er på vei til Norge også.
tekst og foto:
ALF RAGNAR OLSEN
alf.ragnar.olsen@fagbladet.no
Våre skandinaviske naboer ligger foran oss i løypa på innfasing av nye og lengre vogntog på utvalgte veistrekninger. Vegmyndighetene i både Sverige og Finland har allerede åpnet for 34,5 meter lange vogntog, og i Danmark er de i gang med å teste ut de samme lange vogntogene.
Dette er trailere som er nærmere ti meter lengre enn dagens største modulvogntog i Norge. Lengden på 34,5 meter
tilsvarer to av de store ledd-bussene som benyttes i blant annet Oslo, eller drøyt sju personbiler på størrelse med Tesla Model Y etter hverandre.
Snart kan slike vogntog også rulle på norske veier.
Helt konge
Hvordan fungerer de enorme doningene ute i trafikken, og hvordan er hverdagen for yrkessjåførene som ratter de aller største vogntogene?
Vi tok turen til Sverige for å høre hvordan HCT-vogntogene fungerer i praksis.
På Bring-terminalen i Jönköping møtte vi Peter Stenberg. Han er en av yrkessjåførene hos Posten Bring i Sverige som har opparbeidet seg erfaring bak rattet på de ruvende trailerne.
– Ja, jeg har kjørt disse i omtrent ti måneder nå, og det går veldig greit. Disse bilene krever litt ekstra fokus fra oss sjåfører ute på veien. Rett og slett på grunn av størrelsen. Rundkjøringer og skarpe
PETERS BRING-VOGNTOG ER 34,5 METER
PÅBUDT: For å varsle andre trafikanter om at dette er et ekstra langt vogntog, er det påbudt med skilting bak.
svinger må planlegges. Der tar vi litt ekstra plass, sier Stenberg.
– Men det føles bra å være størst av alle i trafikken?
– Jo, innimellom kan man føle seg litt «konge på veien» – helt til man kommer til et trangt sted og skal rygge. Da merkes både lengden og det faktum at det er flere svingbare aksler involvert. Det kan sakse veldig lett, sier han og smiler skjevt.
LANGT: Yrkessjåfør Peter Stenberg hos Bring i Jönköping ratter ett av foreløpig 16 HCT-vogntog på 34,5 meters lengde.
Må planlegges
Stenberg er tydelig på at HCT-vogntogene ellers fungerer veldig fint på de planlagte rutene.
– Kapasitetsmessig og med tanke på driftskostnader og miljøet, er det lett å se gevinstene. Samtidig er det klart, det er ikke bare å svinge inn på nærmeste bensinstasjon for å låne toalettet eller kjøpe lunsj med vogntog av denne størrelsen, tilføyer Stenberg.
Her i Norge er mange i transportbransjen og hos vegmyndighetene positive til å innføre såkalte HCT-vogntog. Forkortelsen HCT står for High Capacity Transport-vogntog.
Som betegnelsen HCT antyder, er betydelig økt lastekapasitet det store fortrinnet med vogntogene. Disse ekvipasjene kan transportere opp mot 50 prosent mer gods enn en konvensjonell lastebil på 24 meter. Dermed trengs det færre tyngre kjøretøy for å transportere samme mengde gods, og litt færre yrkessjåfører. En dobbel vinn-vinn-situasjon ettersom det er mangel på yrkessjåfører i mange land, inkludert Norge.
Miljøgevinst?
Selv om HCT-vogntog ikke kan brukes overalt, og er et supplement til trailere, vogntog og semitrailere av vanlig størrelse, vil de bidra til en miljøgevinst. For med færre trailere ute på veiene, vil utslippene gå ned. I Sverige forventer Trafikverket en utslippsreduksjon på 4 til 6 prosent. Det er nærliggende å forvente det samme her til lands, selv om elektrifiseringen av bilparken i Norge har kommet et steg lengre enn hos svenskene.
For Posten Bring-konsernet vil økt bruk av slike vogntog gi økt effektivitet, lavere kostnader per kubikkmeter gods, og en ikke ubetydelig miljøgevinst. Det er synergier vegmyndighetene i Sverige også vektlegger.
– Fordelene med de lengre vogntogene, er at det kreves færre vogntog for å frakte like mye gods. Ifølge våre beregninger betyr det at vi kan redusere utslippene fra tungtrafikk med mellom 4 og 6 prosent, sier Sandra Nordahl, enhetsleder i Trafikverket.
Lange lastebiler gjør også at transportkostnadene reduseres, noe som skal styrke næringslivets konkurranseevne.
Egen vaskehall
Brings nye HCT-vogntog har en tillatt lengde på 34,5 meter. Reglene som åpnet for ekstra lange vogntog i Sverige trådte i kraft. 1. desember 2023. Siden da har Bring gradvis utvidet sin flåte av de aller største vogntogene. Nå har man 16 slike vogntog i drift.
Satsingen har også krevd praktiske tilpasninger. Det er også etablert en bilvaskehall spesialtilpasset de 34,5 meter lange lastebilene.
– Dette er en viktig del av vårt arbeid for å minske klimapåvirkningen og samtidig møte våre kunders økende transportbehov. Gjennom å benytte lengre vogntog kan vi flytte mer gods med færre ruter. Det minsker både utslippene og belastningen på veinettet, sier konserndirektør Erik Roth i Bring.
Det er ingen begrensninger i antall uttak.
Kontakt oss på telefon 21 07 57 20. Det kan lønne seg!
Medlemsfordeler
Nettside: www.fagforbundet.no
E-post: medlemshjelpen@fagforbundet.no
Telefon: 23 06 40 00.
INFORMERER
Hvor henvender du deg?
Om arbeidsforhold: Ta kontakt med lokal fagforening.
Oversikt og kontaktinformasjon finner du på fagforbundet.no/post
Om hyttebooking: hyttebooking@fagforbundet.no
Om forsikring: forsikring@fagforbundet.no
Andre henvendelser: medlemshjelpen@fagforbundet.no
Internett: fagforbundet.no/post
Facebook: Fagforbundet Post og finans
Andre aktuelle nettsider:
* Fagforbundet.no
* lofavor.no
* ppfinans.no
* fagforbundet.cabinweb.no
Telefon: (11.00 – 14.00) 23 06 40 00 • E-post: medlemshjelpen@fagforbundet.no
foto: colourbox.com
Mer ribbe?
Ohh, nei tAkk. Jeg er stappmett!
ja, Men sånn hAr det ikke alltid vært!
Oslo, i slutten av 1800-årene:
Her! Her kommer litt brød!
Jeg sto først!
Vi hAr det godt som kan kosE oss i julA.
Det var dA voldsomt til leven. Jaja, det er jo snaRt jul.
Kjære vene. Det var VirkElig en kamp for tilværelsen!
Senere ble det jo litt bedre, men fortsatt var forskjellene store ...
Oslo, 1920-årene: MaNge industriaRbeidere bodde med familiEne sine i bygårder som aRbeidsgiver eide, og betAlte husleiE som ble trukket fra lønna.
oi! Tenk om jeg fikk en slik dukke til jul!
Meg!
noen fikk fri til oVer nyttår, men det var ikke med lønn.
Så fint det er i julen. Mor og far kan være hjemme hele tiden!
Sukk, det blir lenge til Vi klArer å komme på rett kjøl igjen.
Ikke dytt!
Oooh, tøffe tAk! Jammen glAd det ikke er sånn lenger.
Vel. Selv om de fleste hAr fått det mye bedre, er det fortsatt noen som sliter ...
Sukk … Først må jeg skaffe brød. HvordaN skal jeg klAre det?
Et sted i Trøndelag, 2024: nRk intervjuer en kVinne som sliter etter å hA blitt ufør.
Jeg begynner å kjøpe julegAver på salget i januaR. Og så kjøper jeg litt og litt gjennom hele året, når det tilbud. Ellers hAdde jeg ikke hAtt noe å gi.
BaRna synes det billigste dopApiret er for hArdt. Men til jul skal de få noe som er mykEre.
KILDER: arbeidslivet.no, nrk.no/trondelag, Glædelig jul!: Glimt fra juleferingens historie, Universitetsforlaget 1982
Gullbryllup med jobben
Nylig inviterte Posten Bring-ledelsen veteraner fra hele landet til en unik feiring: I år er det 50 år siden de hadde sin første arbeidsdag i bedriften.
Jtekst:
ALF RAGNAR OLSEN alf.ragnar.olsen@fagbladet.no
ubilantene startet i konsernet i ung alder på 70-tallet. – I dag er det nesten utenkelig å være i samme selskap i 50 år. Jubilantene har vist en helt unik lojalitet. De har stått i krevende oppgaver og vært med på store omstillinger, alt med kundene og fellesskapet i fokus, sier konsernsjef Petter-Børre Furberg. Han slår fast at arbeidsdagene i Posten har endret seg mye fra da til nå.
Fra blytunge postssekker og håndsortering på 70-tallet, til hverdager med digital sporing, døgnåpne henteløsninger og elektriske kjøretøy. Jubilantene har da også fylt svært ulike roller oppigjennom årene. De har kjørt post som landpostbud, ledet transport, jobbet på terminaler, sortert brev og pakker, vært tillitsvalgte og verneombud.
– Når man har vært 50 år i Posten, har man ikke bare hatt en jobb – man har vært en del av hverdagen til millioner av mennesker. Det er et livsverk som fortjener stor respekt.
Derfor er dette blant de aller fineste markeringene jeg får lov til å være med på, sier Furberg.
Lars Ivar Gran (66) i rekka av jubilanter stortrives fortsatt.
– Sommerjobben jeg først fikk som landpostbud, var kjempefin. Jeg trivdes veldig godt. Da høsten kom sa jeg fra meg skoleplassen for å fortsette i postjobben, sier han til lokalavisa Tønsbergs Blad.
Fast ansettelse ble det fort, og så «ballet det raskt på seg». Gran fikk etter hvert ulike lederstillinger, og har sett Posten endre seg.
– Jo, det har vært spennende og lærerikt, sier Gran, som nå er produksjonsleder ved Borgeskogen-terminalen.
Han stortrives og har det ikke travelt med å pensjonere seg.
FESTLIG: Her er fem av jubilantene – Lars Ivar Gran, Trond Arild Halvorsen, Jan Petter Kirkvoll, Thor Erling Orli og Jan Åge Velta, sammen med konsernsjef Petter-Børre Furberg (nr to f.v.) og konserndirektør Nina Yttervik (i rødt).
FOTO: POSTEN BRING