Fagbladet-2025-06

I VERDENSTOPPEN

Sykehusets Sokrates

Sykehushumanist Asbjørn Fretheim bruker alt fra Martin Tranmæl til de gamle grekerne for å hjelpe pasienter og ansatte i tunge tider.

Telefon: 23 06 40 00

Møllergata 10 0179 OSLO

Send tips til: tips@fagbladet.no

FORSIDEFOTO: WERNER JUVIK

Adresseendring: medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

FORBILDE

Gjør suksess med hjemmesnekra heldøgns legevakt.

SVIKET

«Emma» (24) var ekstra sårbar for overgrep. Det visste nattevakta godt.

OPP OG FRAM

Jean Rose Reyes Alquizar (28) er en av forbundets nye tillitsvalgte med flerkulturell bakgrunn.

EVA LER NILSEN ANSVARLIG REDAKTØR

LO MÅ FØLGE OPP

Lavlønnstillegg til de som faktisk er lavtlønte. Det høres ut som et rimelig krav i lønnsforhandlingene, ikke sant? Men det har, utrolig nok, vist seg å ikke være så enkelt. Årsak: Beregningsmodellen er for lite treffsikker. Nå vil LOs største forbund ha en endring. Øyner vi dermed et bedre resultat allerede til våren?

LO og forbundene forhandler hvert år fram lønnstillegg for medlemmene sine. Siden 1990-tallet har de også forhandlet fram et eget tillegg til de som tjener aller minst. Men ikke alle har fått de ekstra kronene. Grunnen til det er at tillegget gis ut fra gjennomsnittlig lønnsnivå for bransjen.

Kort forklart fungerer det sånn: Alle ansatte med en tariffavtale hvor gjennomsnittslønna er maks 90 prosent av industriarbeiderlønn, skal få et eget lavlønnstillegg. I 2025 utgjorde denne grensa en årslønn på rett under 546.000 kroner. Noen tariffavtaler ligger på eller under dette nivået. Da får alle – også de som individuelt tjener mer enn gjennomsnittet – et lavlønnstillegg. Men det slår også motsatt ut for mange tariffavtaler, hvor folk med høy lønn drar opp snittet så mye at ingen får, heller ikke de reelt lavtlønte.

Nyhetsbrev:

Abonnér på vårt nyhetsbrev!

Sosiale medier:

Facebook: facebook.com/fagbladet.no

Instagram: instagram.com/fagbladet

Nettside: fagbladet.no

Dette paradokset er heftig kritisert innad i LO. Modellen har sågar vært gjenstand for minst én utredning, men fortsatt brukes den gamle formelen. De har ikke klart å bli enige om noe annet. Nå kan det imidlertid endres. Fagforbundets landsmøte vedtok i oktober å jobbe for en modell som skal gi alle lavtlønte det tillegget de fortjener. LO-fellesskapet må ta dette viktige signalet fra Fagforbundet. Med over 415.000 medlemmer er de mektige støttespillere i forhandlingene om et mer treffsikkert lavlønnstillegg i lønnsoppgjøret til våren. Etter tiår med en lavlønnsmodell som ikke fungerer særlig bra, er det på høy tid å skrote den. Den er rett og slett ikke levedyktig når den faktisk hindrer de med lavest lønn å komme opp på et anstendig lønnsnivå.

Kom i pengeknipe da byrået gikk konkurs

– Det er sleipt av en leder å ta ut penger til seg selv når det går utover folk som har krav på lønn og feriepenger, mener Kristoffer Samuelsen, tidligere vikar for konkursrammede Nordic Nurse.

TEKST: RØNNAUG JARLSBO OG MARTE BJERKE FOTO: MARIE VON KROGH

Kristoffer Samuelsen (26) er en av flere titalls helsearbeidere som kan ha krav på lønn og feriepenger etter konkursen i vikarbyrået Nordic Nurse. Selskapet gikk konkurs i september 2025. I forkant tok daglig leder ut lønn på drøyt tre millioner kroner.

Samuelsen får nå hjelp av Fagforbundets advokater til å kreve inn drøyt 32.000 kroner som han har utestående i feriepenger.

– Jeg forsøkte først å få ut pengene selv, men etter noen runder med tomme ord på mail og telefon, forsto jeg at de ikke hadde planer om å betale ut noe, sier Samuelsen om hvorfor han i sommer kontaktet Fagforbundet for å få hjelp.

KOM TIL DEKKA BORD

Sykepleieren og paramedisin-studenten forsøkte seg som vikar første gang våren 2024. Han hadde bestemt seg for å bli student igjen, og tenkte at vikaroppdrag kunne være fint for å spe på studielånet.

– Mine første erfaringer med bransjen var gode, både når det gjaldt konsulenter og oppdrag. Jeg opplevde å komme til dekka bord. Bolig

«Jeg forsøkte først å få ut pengene selv, men etter noen runder med tomme ord på mail og telefon, forsto jeg at de ikke hadde planer om å betale ut noe.»

KRISTOFFER SAMUELSEN, SYKEPLEIER

og alt det praktiske rundt vikariatet var godt tilrettelagt.

Nordic Nurse var Samuelsens andre oppdragsgiver.

– Da jeg forhandlet om oppdrag for sommeren 2024, var det Nordic Nurse som kom med det beste tilbudet. Selskapet hadde både interessante oppdrag og gode betingelser, forteller Samuelsen.

Som paramedisin-student er han spesielt interessert i akuttmedisin. Gjennom Nordic Nurse fikk han et oppdrag på ei sjukestue. Det innebar at han sammen med vakthavende lege også skulle drifte en legevakt.

ØKONOMISK USIKKERHET

Studenten hadde beregnet at feriepengene fra 2024 skulle dekke ferie og livsopphold høsten 2025.

– Som student planlegger du også for penger du forventer å få. At pengene ikke kom, innebar økonomisk usikkerhet, og at jeg i høst har måttet jobbe ekstra på sykehuset ved siden av studiene.

Samuelsen godtok ikke vage løfter om at pengene kom senere.

– Jeg skulle ha ferie på sommeren og ønsket pengene med en gang. I ettertid har jeg skjønt

fra artikler i media at det antagelig ikke var noen penger å betale ut, sier Samuelsen.

Han har fått med seg at daglig leder André Hagen Svendsen rett i forkant av konkursen tok ut tre millioner kroner i lønn til seg selv.

– Hva tenker du om det?

– At det er sleipt at det går utover andre som har krav på pengene og har lagt planer med dem. Svendsen ønsker ikke å kommentere saken.

HJELP FRA FAGFORBUNDET

Da Samuelsen hørte at en annen vikarkollega hadde de samme erfaringene med Nordic Nurse, kontaktet han Fagforbundet for å få hjelp. Kompetansesenteret i Rogaland sendte to krav på hans vegne til selskapet. Da kravene ikke førte fram, fikk han tildelt advokat.

VENTER PÅ PENGER:

Sykepleier Kristoffer

Samuelsen tok oppdrag for vikarbyrået Nordic Nurse for å finansiere studier i paramedisin. Nå er studenten i praksis hos ambulansetjenesten i Stavanger.

– Det har vært veldig bra. Jeg er jo ikke vant til at lønna ikke kommer når den skal. Dessuten er jeg ikke jurist og har ikke peiling på hvordan man går fram for å kreve inn noe, så jeg hadde nok ikke kommet så mye lenger enn det jeg gjorde på egen hånd.

MISTANKE OM STRAFFBARE FORHOLD

Under en skiftesamling i Nord-Troms og Senja tingrett kom det fram at boet har fått 70.000 kroner fra staten for å undersøke mistanker om straffbare forhold i forbindelse med konkursen. Bostyrer Tove Julin Pettersen ville ikke si hva eller hvem disse mistankene er rettet mot. Hun var den eneste som var til stede i retten under skiftesamlingen. Svendsen hadde meldt forfall på grunn av sykdom. *

Rydd sjæl!

Kanskje er du en som lever et dobbeltliv med duplikater av gjenstander?

Kanskje ønsker du et enklere og ryddigere hjem og sinn. Her kan du plukke opp tips og ta vare på dem.

TEKST OG ILLUSTRASJON: ANDRÉ MARTINSEN

For mange av oss har for mye av det gode. Vi har ikke plass til alt vi ikke trenger. At du ikke finner skjorta di fordi du har for mange, henger jo ikke på greip. Den henger mest sannsynlig i skapet sammen med de andre skjelettene.

Kjøp 3 for 2. Du får to for prisen av én. Rabattkuponger og bonusordninger. Black friday, week og år etter år. Det er for mange salg til at man ikke kan unngå å kjøpe mer. Og hjemmene fylles opp. Og skap, skuffer, gulv, hyller og vegger. Snart er det ikke engang plass til nåla i veggen.

Om du ikke kan kvitte deg med affeskjonene, så trenger du ikke å kaste alt. Du kan bevare roen. Det finnes en liten sti ut av alt rotet. Ut av hamstring-skaden. Du kan rydde all tvil av veien og skape deg et nytt og romsligere liv.

KAST DEG

UT I DET

Kanskje er du som meg? Det er ikke rotete nok før det renner over for samboeren. Ofte er den vanskeligste jobben å brøyte seg forbi prokrastinanten i speilet. Spør deg selv hvorfor du vil rydde og sett deg et mål.

IKKE SKUFF DEG SELV

Plukk ut en oppgave som lar seg gjennomføre. Start med én skuff, et skap, én hylle eller én uryddig overflate i hjemmet. Et tips er å tømme alt av innhold og legge utover f.eks et bord. Vask skuff/skap. Når du har oversikten, ser du hva som bør beholdes/kastes.

SORTÉR

Tenk «bruk, elsk, eller la gå»

Behold: Ting du bruker jevnlig eller har glede av.

Kast: Ødelagte, ubrukelige eller utdaterte ting.

Gi bort/selg: Fine ting som andre kan ha nytte av, og gir miljømessig gevinst i form av gjenbruk.

KLÆR SKAPER IKKE FOLK

Du vet ikke hva du skal ha på deg fordi garderoben er for stor. Du har brukt det før og fargen er feil. Reduser antall plagg, kombinér på nye måter og byttelån plagg med venner!

Når årstiden krever det, og du bytter fra sommer- til vinterklær, tenk gjennom:

Behold: Det du faktisk bruker og liker.

Kast: Slitte, fillete eller misfargede klær.

Gi bort/selg: Klær i god stand du ikke har brukt på en stund. Gjenskap verdien og tjen samfunnet.

HOBBY

Når rom er frigjort har du kanskje ryddet tid til en ny hobby. Kan noen av klærne syes om, lappes, brukes til andre formål? Verdensveven er full av gode tips om hva du kan bruke overskuddsmateriale til. Har du slitte sengetøy og laken? Det er alltid noen som trenger stoffer.

KVITT ELLER DOBBELT

Det er ikke sikkert én ekstra enhet av samme ting skaper dobbel lykke. Hvor mange penner skriver du med samtidig? Hvor mange par og enslige sokker har du på føttene? Det er lite sannsynlig at vaskemaskinen en dag plutselig spytter ut den manglende venstresokken.

FØLG «ÉN INN, ÉN UT»-REGELEN

Hver gang du kjøper noe nytt (en genser, kjøkkenredskap, bok osv.), kvitt deg med en gammel ting.

ORD FOR DAGEN

Det papirløse samfunn er ikke helt på plass. Huset har nok av ark til at selv Noah ville vært misunnelig. Og alt trenger ikke å flyte. Og boka du leste? Vil du lese den igjen? Noen bøker bør bli historie. Unngå bunker med regninger, garantier og gamle notater. Skann viktige dokumenter og lagre digitalt. Kast eller makuler alt du ikke trenger fysisk kopi av. Sett opp skilt med «Nei til uønsket reklame» på postkassa.

NOEN SKOR SEG PÅ DEG

Somliga tar vare på trasiga skor. Om skoene er utgått på dato kan du etter alle sålemerker la de spassere til de evige jaktmarker. Plasser alle skoene du eier på en rekke. Kan noen repareres eller kastes? Om ja: Behold/reparer. Om ikke: Kast! Små skritt mot nye steg.

NÅR ALT ER I BOKS

For å få et ryddig og oversiktlig system kan det være lurt å investere i gjennomsiktige kasser. Med en enkel merkelapp vil du lettere finne det du trenger. Ha faste plasser for ting, f.eks. en kurv til ladere, en boks til fjernkontroller og ei hylle til post. Det reduserer rot og gjør det lettere å finne ting. Klær kan være lurt å oppbevare i vakumposer. Det sparer plass.

AFFEKSJONSVERDI SKAPER ROT

Du har sikkert en bunke med tegninger og fargerike skriblerier fra barn og barnebarn i to-treårsalderen. Kanskje en kladdebok fra du selv gikk på skolen. Hvor mye beholder du av rent nostalgiske grunner. Ikke alle blir Picasso, så det er ikke sikkert at verdistigningen vil rettferdiggjøre plassen det opptar. Kan du beholde 2-3 og ikke 50?

RYDD FØR DU LEGGER DEG

Bruk fem minutter på å sette ting på plass hver kveld. Da våkner du til et ryddig hjem istedenfor et negativt skue. Evig skinnende rent i et plettfritt hjem.

SKAP LUFTIGE FLATER

Hold benkeplater og bord frie for ting. Jo mindre som står fremme, jo enklere er det å holde rent og ryddig.

GJØR RYDDING HYGGELIG

Sett på musikk. Rydd sammen med noen. Gi deg selv en belønning. Når det føles positivt, blir det lettere å opprettholde vanen.

Hever aldersgrensa

Fra 1. januar 2026 kan ikke lenger arbeidsgiver si deg opp fordi du fyller 70 år. Men noen unntak gjelder.

TEKST: CATHRINE KAHRS

Hittil har mange virksomheter hatt en såkalt bedriftsintern aldersgrense på 70 år. Lovendringene betyr at arbeidsgiver ikke lenger kan si opp ansatte på grunn av alder før de fyller 72.

Samtidig heves også den alminnelige aldersgrensa i staten fra 70 til 72 år, sånn

at aldersgrensa blir lik i hele arbeidslivet.

Reglene for pensjon blir tilpasset for å unngå at høyere aldersgrense gir lavere pensjon for noen grupper.

Det vil fortsatt være mulig å ha lavere aldersgrense enn 72 år når det er nødvendig av hensyn til helse og sikkerhet.

Men et sånt unntak må være saklig begrunnet og ikke for inngripende.

Hvilke regler gjelder for å si opp en ansatt som når aldersgrensa?

Den ansatte skal ha skriftlig varsel minst seks måneder før arbeidsforholdet avsluttes. Arbeidstakeren må på sin side si ifra én måned før vedkommende ønsker å slutte.

Det er ingenting i veien for å fortsette

Det er mange veier til fremtidens yrker

Som student ved våre helse- og sosialfagsutdanninger kan du forvente høy kvalitet, både i teori- og praksisundervisning, med tett oppfølging og gode praksisplasser.

Bachelorstudium innen helse- og sosialfag:

• Paramedisin

• Sykepleie, deltid/heltid

• Vernepleie, deltid/heltid

MOLDE - KRISTIANSUND - NETT

i jobb etter 72 år hvis arbeidsgiver er enig.

I staten kan ansatte få forlenget tjenesten opptil tre år, til de fyller 75.

Det blir en overgangsperiode på tre år for bedrifter som har lavere aldersgrense enn 72 år i tariffavtalen, slik at de kan tilpasse seg endringen.

I denne perioden kan den gamle aldersgrensa fortsatt gjelde.

Retten til sykepenger gjelder normalt ikke etter fylte 70 år. Det blir ingen endring i dette. Det betyr at dersom en arbeidstaker over 70 blir syk, har han eller hun ikke rett til sykepenger fra Nav. Men det finnes alternativer, for eksempel alderspensjon eller at arbeidsgiver selv velger å betale sykepenger. *

Mas-

Er du i tvil om du og pasienten kan kommunisere godt nok?

Husk å bestille kvalifisert tolk

Les mer: Helsenorge.no/tolk og imdi.no/tolk

Skann meg for Helsenorge

Skann meg for IMDi

Med blikk for detaljer

Millioner av kroner brukes på å rehabilitere kirkene i Bergen. Bak plasten og stillasene jobber tradisjonshåndverkere med høy yrkesstolthet.

TEKST:

INGEBORG V RANGUL

FOTO:

KATHRINE GEARD

61 meter over bakken ruver Bergens høyeste tårn. Her, gjemt bak plast og stillas, jobber en blikkerslagermester, en svenn og en lærling.

– Det er spesielt å jobbe med kirker. Mye av det vi gjør, skal vare i generasjoner, sier Magne Waagenes, blikkenslagermester.

I regn og vind viser Waagenes fram historiske trinn på spiret øverst i kirken. Utvendige kroker hvor blikkenslageren klatret opp i gamle dager, for å komme til topps uansett vær og vind.

I dag er det heis nesten til toppen, stillaser det tar månedsvis å sette opp, og hjelm, vernesko og annet verneutstyr. Stillaset dekker ikke hele spiret, for på toppen blåser det så hardt at det er utrygt.

– Vi skal komme oss trygt hjem fra jobb, også. Så sikkerhet er noe vi tar på alvor, sier blikkenslagersvenn Øyvind Mikkelsen.

Etter 43 år i faget har han aldri falt ned fra et stillas.

– Den innebygde frykten i høyden har sluppet litt taket, men det er en grunnleggende del av jobben å være skjerpet.

KUNNSKAP OG VÆR

I en regnfull by som Bergen må det ytterste på hus være tett. En kjent utfordring for blikkenslagerne.

– Det duger ikke med fugesprøyte, ler Mikkesen.

OVERBLIKK: Blikkenslagersvenn Øivind Mikkelsen lar seg ikke skremme av regn og vind. Blikkenslagerlærling Christopher Nymark Teigland speider ut fra Bergens høyeste tårn, Johanneskirken, 61 meter over bakken. Her skal det komme nytt kors i toppen av spiret.

Blikkenslagerne jobber innendørs på verksted, men før de kommer så langt, må nøyaktige mål tas.

Kirkespirene rundt om i byen kommer ikke med bruksanvisning, men de nye må passe nøyaktig inn hvor de erstatter det gamle. Målinger må stemme på millimeteren.

– Det vanskeligste er å få alt til å stemme akkurat, sier Christopher Nymark Teigland, blikkenslagerlærling med fire måneder bak seg i yrket. Etter endt videregående utdanning på medier og kommunikasjon, snudde han og valgte å gjøre som både far og søster, og bli blikkenslager han også.

DRUEKNÆ OG OLE BULL

Restaureringen av Johanneskirken skal være ferdig i 2029. Den historiske sjelen skal være bevart.

– Dette er et kjempegøy fag. Jeg startet som 16-åring. Nå er jeg snart 66 år. Ingen dager er like og vi lærer mye nytt, sier Waagenes. Mikkelsen tilføyer at tak er ikke bare et tak.

– Vi må være kreative for å finne gode løsninger. Det er ingenting som gir seg selv.

Etter noen år i faget begynte begge to å interessere seg for antikvariske bygg.

– Når jeg reiser på ferie i Tyskland, er det alltid et spir å klatre opp i og studere, forteller mesteren.

Han må ikke reise til utlandet for å inspireres. På Ole Bulls komponisthjem Lysøen, kom han over et gammelt bilde av drueknæ, et ornament som ble brukt til å pynte på takrenner og

LITT LUKSUS: I gamle dager måtte blikkenslageren klatre utenpå tårnet. I dag går det heis nesten til topps i tillegg til trapper.

nedløpsrør. I gamle dager var dette en del av svenneprøven, og ble et visittkort for den enkelte blikkenslager, slik at andre kunne se hvem som hadde arbeidet på bygningen.

– Ole Bull tok med seg nye ideer hjem til Norge. Så jeg studerte bildet og lagde en kopi som var klar og på plass på takrennene, til Dronning Sonja kom på besøk.

NØYAKTIGHET OG

med saks, Øivind Mikkelsen blikkenslagersvenn med klubbe og Magne Waagenes, blikkenslagermester så høyt de kan komme og fremdeles være under tak. Høyere går ikke stillaset på grunn av vinden.

KALKMØRTEL ELLER SEMENT?

Mariakirken, bygget i kleberstein, ligger bak Bryggen og er Bergens eldste bevarte bygning. Kirken er bygget en gang på 1100-tallet.

Murerne Konstantinos Langhelle og Rune Angelskår har sammen med lærling Kristian Bratland kalket veggen i flere omganger og gått over fugene.

Angelskår forteller at da Mariakirken ble restaurert i 2010-2014, ble all sementbasert mørtel fjernet fra vegger og fuger og erstattet med en kalkmørtel. Den sementbaserte mørtelen hadde trukket vann inn i fugene og skadet dem.

Murerne snakker om diffusjonsåpen mørtel i fugene og kalkmaling. Hva fungerer best mot det røffe Bergens-været?

– Kalkmørtel er svaret. Sementbasert er ikke lov å bruke.

PRESISJON: Christopher Nymark Teigland, blikkenslagerlærling

Retningslinjene fra Riksantikvaren er mange og strenge.

SKJEVE BYGNINGER OG UTFORDRINGER

De tre murerne har beveget seg fra toppen av kirken og nedover og påført kalken i etapper. Den skal males på i flere tynne strøk «vått i vått», med tid til å binde før neste påstrøk.

– Et tåmodighetsarbeid, sier Langhelle.

En murer som spesialiserer seg på gamle kirkebygg, må kunne lage sin egen kalk. Da brennes kalkstein ved så høy temperatur at karbondioksid og vann drives ut av steinen. Den historiske metoden gir kalk med god pusteevne.

– Brent kalk blir deretter tilsatt vann, altså lesket, og vi får bindemiddelet kalk. Dette kan stå i flere år, forteller Angelskår.

På Mariakirken har de brukt kalkmørtel og kalkmaling fra Frankrike. Avhengig av hvor utsatte overflatene er, bør kalkingen skje omtrent hvert tiende år.

SKAL STÅ I GENERASJONER

Hver kirke har sin utfordring. Det er mange detaljer som må tilpasses, ingen vinkler er rette, bygninger er skjeve og gesimser som ikke lages i dag, må de selv lage formen på.

TÅLMODIGHET: Murerne

Rune Angelskår og Konstantinos Langhelle sammen med murerlærling Kristian Bratland (i midten) har erstattet hver eneste centimeter med sementbasert mørtel i vegger og fuger med kalkmørtel.

– Det er virkelig imponerende hva de fikk til av byggverk som fremdeles står, uten alt vi har i dag av moderne hjelpemidler, sier Langhelle.

På taket over skipet inne i kirken, opp en bratt og smal trapp, har tradisjonshåndverkerne laget sitt eget lille «museum». Her er det en bjelke fra kirkens opprinnelse, gamle bolter og gesimsformer som viser alt arbeidet alle de ulike yrkesgruppene som er involvert i renoveringen av kirken har bidratt med.

– Det vi gjør av arbeider på kirkene, kommer til å stå langt forbi vår tid, sier Angelskår. *

SAMLERVERDI: Murer Rune Angelskår i det lille «museet» tradisjonshåndverkerne har laget over skipet på Mariakirken. Her er det gamle bjelker, låser og nagler, gesimsformer og annet som har historisk tradisjonshåndverkerverdi.

GODT STELL: Mariakirken i Bergen får etterlengtet kalkmaling når kirkene i Bergen renoveres. Bak plasten og stillasene jobber murerne Konstantinos Langhelle, Rune Angelskår og murerlærling Kristian Bratland.

Et økonomisk mareritt

Frisør Cecilie Holsbøe

(28) måtte svi av sparekontoen da det tok åtte uker å få sykepenger. Og hun er ikke den eneste som sliter med Navs saksbehandlingstid.

TEKST: OLA TØMMERÅS

På FIN frisør i Tromsø er Holsbøe i sving bak frisørstolen, men foreløpig bare i 20 prosent jobb. Sykmeldingen hennes skal reduseres med 10 prosent hver måned mens hun trener seg opp igjen etter skade.

Det er mildt sagt utfordrende for økonomien.

PERSONØKONOMIEN KOLLAPSER

Holsbøe er blant arbeidstakerne som ikke får sykepenger forskuttert av arbeidsgiver.

Det betyr at når arbeidsgiverperioden på 16 kalenderdager er over, så må hun selv søke og vente på sykepenger fra Nav.

Når saksbehandlingen i Nav da forsinkes, kollapser personøkonomien. Holsbøe slaktet sparekontoen for å holde hodet over vann i påvente av saksbehandling.

MÅTTE VENTE ÅTTE UKER

Hun fikk bakoversveis da hun ringte Nav i juni. – Jeg fikk opplyst at det ville ta åtte uker før de i det hele tatt hadde tid til å se på søknaden. Heldigvis hadde jeg en sparekonto å tære på.

Nav bekrefter overfor Fagbladet at saksbehandlingstidene fortsatt er for lange. Etaten ble kritisert for det samme i fjor.

OPERASJON OG FRAVÆR

For Holsbøe begynte helsefraværet 10. juni i år. Et to år gammelt brudd i håndleddet meldte seg

DETTE ER

PROBLEMET

• De fleste, om lag 70 prosent av arbeidstakerne, får sykepenger forskuttert av arbeidsgiver. De merker ikke eventuelle forsinkelser i Nav.

• På mange mindre arbeidsplasser får arbeidstaker sykepenger direkte fra Nav etter søknad, når arbeidsgiverperioden på 16 kalenderdager er over.

med smerter og plager. Håndleddet måtte opereres på nytt.

Siden de fleste frisøroppgaver krever to hender, ble operasjonen etterfulgt av langvarig fravær. Nå er hun på opptrening og gradvis nedtrapping av sykmelding.

– Fra 10. juni til 26. juni fikk jeg sykepenger av arbeidsgiver. Deretter søkte jeg Nav. Det ble september før jeg fikk penger, forteller hun.

Problemene stoppet ikke der.

PÅ’N IGJEN HVER MÅNED

Siden hun er på opptrening etter operasjonen, må det skrives ut en ny gradert sykmelding hver måned. Målet er å redusere sykmeldingen med 10 prosent hver måned inntil hun er i full jobb igjen.

– Jeg må søke på nytt hver gang. Det betyr ny saksbehandling og ny ventetid. Og det vil gjenta seg hver måned, sier hun oppgitt.

Hun understreker at hun synes selve systemet er positivt.

– Systemet er jo egentlig veldig bra så lenge det fungerer. Når det ikke kommer penger, fungerer det ikke, fastslår hun.

Holsbøe reddet seg med å ta penger fra sparekontoen. Alternativet ville vært å søke sosialhjelp.

– Men for å søke sosialhjelp, må man dokumentere at det er null på konto. Sparekontoen min måtte i så fall ha vært tom først, påpeker Holsbøe.

OPPTRENING: Cecilie Holsbøe er på opptrening med gradvis økt arbeidsmengde. Det krever ny søknad om sykepenger og ny saksbehandling hver måned.

– FOR LANG VENTETID

Avdelingsdirektør i Nav arbeid og ytelse, Per Morten Svenkerud, innrømmer at tidene for saksbehandling fortsatt er for lange. Han forklarer:

– 75 prosent av alle saker går i ny sykepengeløsning. 80 prosent av disse behandles automatisk i løpet av få dager. De sakene vi må behandle manuelt, tar litt lengre tid, skriver han i en e-post til Fagbladet.

Ventetid per nå oppgir han å være inntil fem uker.

LITT BEDRE ENN I FJOR

– Saksbehandlingstiden er for lang på enkelte ytelser. Det beklager vi. Årsaken er sammensatt, forklarer Svenkerud.

Han viser til et fortsatt høyt sykefravær med stort volum av søknader, samt innføring av nye saksbehandlingssystemer.

– Nav ble kritisert for lange ventetider i fjor. Hva har skjedd?

– Det blir gradvis bedre etter hvert som flere søknader behandles i nye løsninger. Samlet er saksbehandlingstid litt bedre i år enn i fjor, svarer Svenkerud.

–

NAV SITT ANSVAR

Ventetida er ikke bare et problem for lønnsmottakere. Også små bedrifter som forskutterer sykepenger, sliter med lang saksbehandlingstid,

RÅD FOR RASK BEHANDLING

• Stemmer alt og Nav har alle opplysninger, går søknad som oftest automatisk gjennom på få dager.

• 1 av 4 søknader må behandles manuelt. Disse kan ta tid.

• Send umiddelbart all nødvendig dokumentasjon.

• Snakk med arbeidsgiver. Det er denne som skal sende Nav inntektsopplysninger.

KILDE: NAV

SYKEPENGE-KRØLL : Cecilie

Holsbøe er delvis tilbake i jobb. Hun må fortsatt vente lenge på sykepenger.

bekrefter Nina Melsom, direktør for arbeidsliv og tariff i NHO.

– Vi får jevnlige tilbakemeldinger fra våre medlemsbedrifter om at saksbehandlingstid på refusjoner er lang, opplyser hun.

Hun krever en bedring.

– Nav har et stort ansvar for å utbetale sykepenger innen rimelig tid, og vi forventer at dette tas tak i, skriver Melsom til Fagbladet.

FOR RISIKABELT Å FORSKUTTERE

Arbeidsgiveren til Cecilie Holsbøe, Kari Sabbasen, engasjerte seg på vegne av sin ansatte da sykepengene uteble. Men FIN frisør i Tromsø forskutterer ikke sykepenger.

Det gjør sjelden frisørbedrifter.

Sabbasen slår fast:

– Det er for risikabelt. Overordnet har vi et ansvar for å sikre arbeidsplassene. Risikoen i forhold til likviditet vil bli for stor i påvente av at Nav skal refundere våre utlegg, spesielt dersom flere blir sykmeldt over lang tid, forklarer hun i en e-post til Fagbladet.

Sabbasen sier at lønn utgjør 50 til 60 prosent av utgiftene i en frisørsalong. Da kan det fort bli mye utestående.

Hun synes det er viktig å plassere ansvaret for at sykepenger kommer i tide. Det ligger ikke på arbeidsplassen.

– Nav må ta ansvar og ta tak i sine forpliktelser, sier hun.

VANSKELIG UTEN PENGER

Cecilie Holsbøe mener fagforeningen må kreve forskuttering, og sørge for at alle er sikret sykepenger i tide.

I dag får om lag 70 prosent av alle lønnsmottakere sykepenger forskuttert av arbeidsgiver. De øvrige 30 prosentene er i samme situasjon som Holsbøe.

– Vi får høre at det er vanskelig for små bedrifter å ha penger utestående fra Nav, men det er akkurat like vanskelig for den ansatte. *

– En drepende dom

Brannkonstabel Trym Ringseth Hansen fikk en alvorlig skulderskade under pålagt trening på jobb. Et flertall i lagmannsretten mener han ikke har rett på yrkesskadeerstatning. Nå varsler Fagforbundet at de anker.

STENBERG

Ja, den vil bli anket! Det er et resultat vi mener er i strid med loven og lovgivers klare vilje, og gir også et resultat som har stor betydning for Brann-Norge, skriver Fagforbundets advokat Anne-Gry Rønning Aaby i en tekstmelding til Fagbladet.

Saken hun snakket om, begynte for fire år siden. Da ble brannkonstabel Trym Ringseth Hansen pålagt av arbeidsgiver, Oslo brann- og redningsetat (OBRE), å gjøre den såkalte Trøndertesten.

Testen er styrkeprøver for røykdykkere.

Resultatet skulle forelegges Arbeidstilsynet og brukes i utredning av ny nasjonal styrketest. Hansen skulle løfte sin egen vekt – 83 kilo –i benkpress med seks repetisjoner. Det smalt til i skulderen.

DETTE ER UENIGHETEN

Om hendelsen skal regnes som en arbeidsulykke etter folketrygdloven § 13-3 andre ledd, andre punktum.

• Staten og Fagforbundet er sterkt uenige om tolkningen av paragrafen.

• Uenigheten er om hendelsen, altså skaden under treningen, oppfyller bestemmelsen om en «påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid».

• Politi og ansatte i Forsvaret er beskyttet av egne lover under øvelse, men ville møtt de samme tolkningene av loven ved skade under tilsvarende treningsforhold. Dommen vil derfor være viktig også for ansatte i disse etatene.

Et muskelfeste ble revet løs. Skulderen måtte opereres. Skaden viste seg å være alvorlig. Trym ble sykmeldt i ti måneder.

«Trøndertesten» ble starten på fire år med smerter, hard opptrening og behandling.

IKKE RETT PÅ YRKESSKADEERSTATNING

Hansen søkte om yrkesskadeerstatning, men fikk avslag av både Nav og Trygderetten.

Daværende hovedtillitsvalgt, Audun OlsenSkalderhaug, tok saken og fikk den inn til Fagforbundet og advokat Anne-Gry Rønning-Aaby, som anket til Borgarting lagmannsrett. 3.oktober falt dommen.

To av de fem dommerne ga Hansen medhold, men flertallet på tre mener han ikke har rett på yrkesskadeerstatning.

Hadde han skadet skulderen under utrykning, ville skaden blitt dekt som yrkesskade.

– Dette er en drepende dom for våre brannfolk som er på trening og øvelser. Saken føyer seg inn i rekken med alvorlige hendelser på trening og øvelse, hvor arbeidstakerne må bære hele konsekvensen av å bli skadet på jobb. Det er helt i strid med det vi vet er formålet med loven, sier Rønning-Aaby, til Fagbladet.

Hun mener dommen vil ha konsekvenser for yrkesutøvelse innen brann og redning, men også for andre yrker hvor det er nødvendig med øvelser og tester nær faregrensen for skade.

Hun understreker at skaden Hansen fikk ikke skjedde på fritiden, men fordi han fulgte en instruks fra arbeidsgiver på jobb.

– En ung mann har fått ødelagt skulderen sin

TEKST: HENNIKA LILLO -

OG OLA TØMMERÅS FOTO: WERNER JUVIK

for livet, og må bære hele risikoen og konsekvensene som følger av det selv. Staten er ansvarlig, men går fri. Vi mener dette er en trist dom, sier hun.

Rønning-Aaby sier Hansen fikk spørsmål i retten om han kunne ha sagt nei til å delta på øvelsen.

– Du kan i realiteten ikke si nei til arbeidsgiver. Arbeidsgiver plukker deg ut til å delta i testen, og da forholder du deg til instruksene, og stiller du opp.

Arbeidsgiver vitnet til fordel for Hansen under rettssaken.

– PRØVEKANIN

Da Fagbladet intervjuet Hansen under rettsaken i september, fortalte han at det første avslaget føltes uvirkelig. Han trodde han var sikret fordi skaden skjedde på jobb.

– Jeg ble jo beordret til å gjøre testene. Det var en del av jobben. Det var som å bli brukt som prøvekanin i utredning av tester, og ta skaden på egen kappe, sa han.

Både han og kollegene vet imidlertid hvor viktig det er å få avklart hva som er yrkesskade.

– Lagmannsretten var en påkjenning. Jeg kjenner at det var tøft, men jeg stiller opp igjen, sier han.

Ifølge advokaten har Hansen hatt utgifter

på rundt 20.000 kroner knyttet til behandling av skaden. I tillegg har han nå en økt risiko for å pådra seg nye alvorlige skader i skulderen.

MÅ TRENE TEORETISK

Arbeidsgivere er like opprørte som ansatte. En av dem er Bjørn Rønning, brannsjef i Værnesregionens brann- og redningstjeneste.

– Blir dommen stående, må vi simulere tunge løft og risikofylte oppgaver i framtida. Jeg kan ikke pålegge mine ansatte trening eller øvelse med risiko for skade, dersom skade ikke blir ansett som yrkesskade, sier han.

Rønning kjenner godt til styrkeprøven der Trym skadet seg.

– Den testen har et stort potensial for skade dersom du ikke trener benkpress jevnlig.

Ketil Sivertsen, leder for Norsk brann- og redningsforum, etterlyser nytt lovverk. Agnes Nærland Viljugrein, fersk Ap-stortingsrepresentant fra Oslo, er enig.

– Vi må sørge for å få på plass et lovverk som sikrer folk på arbeidsplassen. Generelt er det et stort problem når folk ikke får godkjent en ulykke som arbeidsulykke fordi den anses som vanlig i yrket, sier hun. *

PÅ EGEN RISIKO: Jeg trodde det var en feil da jeg fikk avslag, sier Trym Ringseth Hansen.

TAPTE: Brannkonstabel Trym Ringseth Hansen skadet en skulder under pålagt trening. Nå varsler Fagforbundet at de vil be Høyesterett se på saken.

En natt forbi

Ingrid Nansve (31) byttet ut flykabinen med et førerhus, og er per i dag offisielt en av verdens beste trikkeførere. Vi ble med mens byen våknet.

TEKST: VIGDIS ALVER FOTO: WERNER JUVIK

Nattas høstmørke biter seg fortsatt fast, godt hjulpet av regntunge skyer. Blinkende, røde billys er som en krypende ål parallelt med trikkeskinnene.

17-trikken kommer smygende inn til endestoppet på Grefsen stasjon i Oslo.

Trikkefører Ingrid Nansve (31) har sittet konsentrert i førerhuset gjennom byen.

Samtidig har folk våknet fra drømmene sine, lys har blitt tent i rom etter rom.

Nå går de siste passasjerene på denne ruta av.

Men en ung mann på et bakre sete blir sittende under jakkehetta.

«Takk for at du reiste med oss» fra høyttaleren hjelper ikke.

Trikkefører Nansve går med raske steg gjennom vogna og vekker den sovende.

Så er trikken tom, og hun kan snu den i motsatt retning så avløseren kan overta. Klokka har akkurat passert 08:17, og hun skal ha dagens første pause.

LUNSJ I MORGENGRY

Hun kaller det «lunsj», selv om det for de fleste fortsatt er morgen. Det er naturlig når arbeidsdagen har startet klokka 04 om natta.

– Jeg liker variasjonen, at hver tur og hver dag byr på forskjellige utfordringer. Alt er

NAVN: Ingrid Nansve

STILLING: Vognfører (trikkefører)

BOR: Oslo

uforutsigbart, ting kan skje, forteller 31-åringen om jobben sin.

Det er ingen andre i kantina til Sporveiens base på Grefsen i Oslo denne pausen.

Nansve skreller av plastemballasjen på bagetten med egg og tomat. Det dufter kaffe fra disken bortenfor.

Hun tok fagbrev som barne- og ungdomsarbeider, og endte opp som kabinansatt i SAS.

Pandemien satte mange fly på bakken, og hun mistet jobben. Da hun fikk komme tilbake i 2022, skjønte hun kjapt at hun ville bytte beite.

Hun var lei av lange vakter og for dårlig lønn. Sporveien søkte etter trikkeførere, det var en tanke Nansve aldri hadde tenkt før, men hun slo til. Etter flere ukers opplæring, var jobben hennes.

Det har så langt blitt en drømmejobb.

En ting er aller viktigst:

– Jeg får være med på hvordan byen og folk lever, i all slags vær og til alle tider og situasjoner. Det er fint.

SKINNELANGS I BYEN

Førerhuset er beskyttet bak svarte glassvegger ut mot vogna.

Nøyaktig på rutetida trykker Nansve på riktig knapp, hjulene synger igjen lavt.

En hånd har kontroll på girspaken, den

andre regjerer kjøreknappene. Skjermer viser trikkens dører og sider.

Alt som skjer på skinnene i disse morgentimene foran øynene til trikkeføreren, er som små fortellinger inn i dagen:

Trikken reiser ned under Oslos mest trafikkerte rundkjøring der morgentrafikken står i stampe. Taggingen skriker fra betongveggene på begge sider.

Opp en liten bakke, og når den slipper taket åpner byen seg opp. Takene ligger som bølger av metall foran henne bak spakene.

Gater snor seg fra side til side, langt der nede er også fjorden i morgenstemning.

Nansve vinker til kolleger i trikker som passerer i motsatte skinnegang.

Hun plinger når det ser ut som om folk ikke ser trikken, eller de løper for kjapt ut i gata.

En syklist humper seg nedover midt i skinnegangen foran henne, hakk i hæl på en buss.

Inne i førerhuset høres passasjerers stemmer, nå får noen barn svar av en mamma.

Ved neste stasjon løper en mann på skrå over veien, akkurat i tide til å komme seg inn før Nansve kjører videre for å holde rutetida.

Gatene tetner stadig til av mer lys og lyd.

Reklameplakater langs ruta forteller at jula kommer i år også.

Kaffekrus i papp, våte paraplyer, skjerf med regndråper, jobbvesker og ryggsekker venter på perrongen.

Midt i sentrum går mange av, men sidespeilene viser at flere kommer inn.

Utenfor et hotell holder et par tett rundt hverandre.

DET BESTE

MED JOBBEN:

Ingen dag blir lik en annen. Det er også ganske kult å kjøre et såpass stort kjøretøy rundt i byen.

UTFORDRENDE

MED JOBBEN:

Andre trafikanter er uforutsigbare og uoppmerksomme, som ofte skaper farlige situasjoner. Det gjelder både harde og myke trafikanter, og er noe vi opplever hver dag.

Hun representerte Norge sammen med en kollega. Begge ble valgt ut etter søknad.

Det ble suksess: Etter konkurransen på seks timer endte de på pallen med bronsemedalje, bare slått av Østerrike og Polen. Totalt deltok trikkeførere fra 25 land. Hvert lag besto av en kvinne og en mann.

Etter konkurransen ble hun dessuten kåret til verdens beste kvinnelige trikkefører.

– Utrolig gøy, sier Nansve.

Nå som arbeidsdagen er slutt, fisker trikkeføreren fram bilder og video fra VM på mobilen.

VM var delt opp i to runder som gikk på tid, og hver runde hadde åtte øvelser. Begge trikkeførerne gjorde de samme øvelsene, i hver sin runde.

I en øvelse skulle hun kjøre så nærme som mulig en pappfigur uten at den veltet.

I en annen måtte hun «balansere» en stor bolle med vann foran trikken, uten å søle. I en øvelse gjaldt det å «spille» bowling med trikken og få ned flest mulig kjegler av plast.

– Jeg ser ikke bort fra at jeg kanskje vil prøve meg igjen i neste VM som er i Australia, sier Nansve.

En politibil venter på noen langs en husvegg.

En sparkesykkel haster litt for kjapt forbi.

Inne i en storkiosk skal en ung kvinne velge seg en drikke fra kjøleskapet.

På en holdeplass står en mann som ikke orket bakken, sykkelen hans blir med inn dørene.

Bak vinduene i en frisørsalong langs skinnegangen tar en av de første kundene plass for dagens klipp.

En grønnsakshandler har nettopp åpnet.

Husene blir lavere, fargene litt mattere, reklamene forsvinner.

Nansve holder stødig kurs.

Helt uten dramatikk, og trygt for alle reisende, har trikken havnet på en annen kant av byen.

BEST I KONKURRANSE

Før pausen er slutt, og det igjen er klart for å justere setet i riktig høyde i førerhuset, må trikkeføreren passe på en viktig ting:

– Generelt sett er det ikke mange do-muligheter, vi kjører jo hele tiden. Men på fem endestasjoner er det toalett, og også et bare for oss kvinner.

Denne høsten var Ingrid Nansve en av Norges deltakere under trikke-VM i Wien i Østerrike.

På en jobbdag kan hun kjøre mange ulike ruter, andre dager følger hun en slik som i dag. Hun kjører alltid fra endeholdeplass til en annen, flere ganger i løpet av arbeidsdagen.

På Oslos spor har hun ingen yndlingsrute.

– Men jeg savner å kjøre de gamle trikkene. SL 79 heter de, og kjører ikke lenger. Den var liten, smidig og rask.

GODT MILJØ: En liten god prat med kollega Ronny Mathisen. Han er fagleder i sporveien.

PÅ PALLEN: Det ble tredjeplass for Ingrid Nansve og kollega Ole Fossen i Wien under trikke-VM.

FRUKT, STREKK OG GODE OG KOLLEGER

Denne arbeidsdagen startet med å klargjøre vogner i den store vognhallen før morgenens første avgang klokka 05. Arbeidsdagen er slutt 10:37, og Ingrid har god tid til å få mye mer ut av den.

Turnusen er satt for hele året, så hun vet hvilke dager hun jobber og om det er tidlig-, mellom- eller senvakt. Det spesifikke klokkeslettet for hver vakt får hun seks dager før. Arbeidsdagens lengde varierer fra fem til over åtte timer.

Fruktkurven står på bordet ved inngangspartiet til basen på Grefsen. «Vær en god kollega å være med», lyser det fra den digitale informasjonstavla rett over. Nansve skryter av gode kolleger og godt miljø. Et neste bilde på tavla viser nyttige øvelser.

– Det gjelder å passe på, vi er nok utsatt for belastningskader, sier hun, og tar seg til skulderen.

Hun snakker om utviklingsmulighetene, som hun synes er gode. Hun har en stilling i dag som bemanningsleder, i tillegg til å være trikkefører. Hun sier dette er en av mange muligheter, dersom man vil utvikle seg eller jobbe med noe annet.

Men fortsatt har hun ingen andre planer enn trikken. *

+

HVORDAN BLI

TRIKKEFØRER:

Sporveien rekrutterer trikkeførere fire ganger i året. Opplæringsperioden er i dag ni uker for trikkeførere, og det er aspirantlønn under opplæringen. Du blir ansatt som fører etter bestått aspirantkurs. Du må ha fylt 20 år innen kursstart, og ha førerkort klasse B. Det kreves bestått videregående skole, eller mange års arbeidserfaring.

PÅ PLASS: Førerhuset passer bedre for henne enn en flykabin.

KOLLEGER: Ingrid Nansve hilser på de som kommer hennes vei.

Har tru på gratis arbeidstøy

Kamilla

Kvamsdal har fast jobb i to kommunar. På begge arbeidsplassane går ho kledd i private klede. Berre ein kommune

dekker utgiftene til klede og skor. Og berre delvis. Kva skjer no?

TEKST: KARIN E SVENDSEN FOTO: ALF RAGNAR OLSEN

Kostnadene til arbeidstøy og -skor er eit tema som ofte dukkar opp på pauserommet og i garderoben.

Kamilla Kvamsdal (42) og dei andre på jobben syns ikkje det er riktig at dei sjølv må betale.

– Eg må kjøpe meir tøy og skor når eg har ein slik jobb enn eg elles hadde trengt, seier ho.

Kamilla har arbeidd i kommunal helsesektor sidan 2008. I dag har ho to faste deltidsstillingar. Ei i Midt-Telemark og ei i Kongsberg kommune.

I Midt-Telemark har ho 35 prosent stilling på Notevarp bufellesskap og avlastningssenter med bueiningar for barn, ungdom og unge vaksne. I Kongsberg arbeider ho 36 prosent fast med bebuarar som er hundre prosent pleietrengande.

Sidan bustaden er heimen til dei som bur der, ønskjer ikkje leiinga at personalet nyttar uniform. Så Kamilla og kollegaene går i sivilt.

I Telemarks-kommunen får dei som har ei stilling på 50 prosent eller meir på Solbakken, opptil 500 kroner til kjøp av skor og opptil 2900 til klede.

Sjølv om Kamilla arbeider ein god del utover den faste stillinga, får ho berre 1000 kroner til klede, men like mykje som kollegaene til skor. I Kongsberg får ho ingen kompensasjon.

MÅ HALDE LØFTET: – Eg vart glad då Jonas Gahr Støre sa at no skal ingen betale for arbeidstøy sjølv, seier Liv Omnes.

AVTALA GJEKK UT PÅ DATO

Leiar i Fagforbundet Kongsberg og Flesberg, Hilde Skullestad Stengelsrud, opplyser at kommunen har ei avtale, men at den gjekk ut ved utgangen av 2024.

Lokallaget har no kontakta verksemdsleiar Siw Marianne Johansen i Kongsberg kommune. Ho forsikrar at ho vil jobbe for at ein god rutine kjem på plass slik at dette ikkje glepp i framtida. Om dei tilsette får ei avtale med tilbakeverkande kraft, er førebels usikkert.

Avtala som gjaldt for tilsette i helse- og sosialsektoren i Kongsberg, gav rett til opp til 4000 kronar for uteklede og sko, og opp til 3500 for inneklede til dei som ikkje nyttar uniform på jobb. I tillegg fekk dei opp til 700 kroner i året til badetøy dersom dei følgde tenestemottakarar til trening i vatn.

MÅ BESKYTTE TØYET

Pleiemedarbeidaren fortel at dei som arbeidar tett på brukarane, skifter etter kvar arbeidsøkt. Ho er ikkje i tvil om at den hyppige vasken slit ekstra på kleda. Dessutan har ho alltid med eit reservesett i tilfelle ho treng å skifte. For av og til må ho også byte klede før ho er ferdig på jobb.

– Det kan jo bli litt søl til dømes når ein bebuar får sondemat, forklarer ho.

DYRT: Kamilla Kvamsdal nyttar eige sko og klede på jobb både ute og inne.

Andre døme på søl på arbeidskleda er såpe, vatn og kroppsvæsker ved stell.

Når dei tilsette hjelper til med dusjing, stiller arbeidsgjevar med støvlar og frakk.

– Men eg skulle gjerne også hatt ei arbeidsskjorte for å beskytte eiga tøy ved stell, seier ho.

Pleiemedarbeidaren har ingen skritteljar, men trur ho går mellom 6000 og 10.000 skritt på jobb kvar dag. Då slit ho på skor til både ute- og innandørsbruk. Kva det kostar, har ho ikkje oversikt over.

ALLE ÅRSTIDER

Heller ikkje Liv Omnes, sjølv hjelpepleiar og no tillitsvald i Robek-kommunen Midt-Telemark, veit eksakt kor mykje sivilt arbeidstøy og -skor kostar for dei tilsette. Men at arbeidsgjevar ikkje dekker kostnadene fullt ut, er ho sikker på.

– Kven er det som kjøper sko til 500 kroner? spør ho retorisk.

Omnes trur at 2000 kronar til klede for mange høyrest mykje ut.

– Men vi må hugse på at dei treng meir enn eitt skift, understrekar ho.

Og så ramsar ho opp kva dei tilsette må ha for bruk på jobb: Sko og klede til innandørs bruk. Sko og klede til utomhus bruk. Sko og klede til alle årstider og all slags vær.

ALLTID I SIVIL: Uansett om Kamilla Kvamsdal er inne eller ute sammen med en brukar, er ho alltid kledd i sitt private tøy.

– Personalet som arbeider tett på brukarane, treng også meir enn eitt skift, til dømes av underklede i ull, seier ho.

Sjukdomar i musklar og skjelett er skuld i meir sjukefråvær enn noko anna. Omnes er overtydd om at gode sko til dei tilsette kan få ned denne typen lidingar og dermed også sjukefråværet.

EIN JOBB Å GJERE

Tillitsvalde i Midt-Telemark er ikkje nøgd med den sentrale avtalen Fagforbundet har med KS, med navnet «SGS 1002 Arbeidstøy og musikkinstrument». Her står at arbeidsgjevar som hovudregel skal dekke kostnadene dersom personalet treng arbeidsklede. Men det er ikkje alltid at det skjer.

– Den avtalen er eigentleg ikkje til hjelp, for det skal avgjerast lokalt om behovet verkeleg finst, seier Omnes.

Fagforbundet i Midt-Telemark har som mange andre lokale foreiningar erfart at krav om full dekning av utgifter til arbeidstøy sjeldan blir oppfylt. Omnes meiner dei sentrale tillitsvalde har ein jobb å gjere her.

– Alt som blir avtalt sentralt, er bra for oss. Med ei presis avtale på sentralt hald kan vi slå i bordet. *

PS: Gratulerer med ny jobb!

Liten legevakt gir stor gevinst

For fire år siden åpnet en liten kommunal heldøgns legevakt på Nesodden. Nå inviterer ordføreren Helsereformutvalget på besøk for å lære hvordan kortreist helseoppfølging kan gjøres bedre – og billigere.

TEKST OG FOTO: KATHRINE GEARD

IIndre Oslofjord ligger halvøya Nesodden. Over fjorden er det bare seks kilometer til storbyen, men nærmeste sykehus er en drøy time unna med bil.

Dessuten måtte nesoddingene i 20 år reise til Follo legevakt i nabokommunen, om de

trengte medisinsk hjelp på kveldstid og i helger.

Dit går det ikke direkte kollektivtransport, og omveien om Oslo er lang. Med bil kan de smale og stedvis bratte veiene være krevende på vinterføre.

Krav om å få tilbake egen døgnåpen legevakt hadde derfor stor oppslutning blant kommu-

nens snaut 21.000 innbyggere. Det var et hett tema i kommunevalgene. Ap og Høyre var imot, men til slutt gikk et enstemmig kommunestyre likevel inn for å etablere en kommunal døgnbemannet legevakt.

– Vi tok legevakta hjem. Nå har vi en lokal tjeneste der folk bor, sier ordfører Cathrine Kjenner Forsland (Ap).

Den største bekymringen, at tjenesten i egen regi ville koste mye mer enn fellesløsningen, slo ikke til. En rekke nye krav til legevakt har riktignok ført til at budsjettene har vokst betraktelig siden legevakta kom hjem. Men det gjelder både for Nesodden og Follo legevakt. Samtidig sparer legevakten helseforetaket for penger.

EFFEKTIVT

Tidlig og presis siling av pasienter på telefon, bruk av små, tverrfaglige team med høy kompetanse, og en uttalt ambisjon om å håndtere mest mulig lokalt, er de viktigste ingrediensene i suksessoppskrifta.

Det sparer innbyggerne for belastningen ved unødvendige reiser og innleggelser.

NØKKELROLLE: Paramedisiner Tuva og sykepleier Bente foretar en viktig siling av pasienter på telefon, sier virksomhetsleder Stine Beate Dejgaard.

Samtidig avlaster det spesialisthelsetjenesten og helseforetakets ressurser.

Ringvirkningene av færre ambulanseoppdrag og tilsvarende færre sykehusinnleggelser, er at helseforetaket spares for titalls millioner kroner. Akkurat hvor mange millioner har de i øyeblikket ingen oppdatert oversikt over.

SLIK GJØR DE DET

Virksomhetsleder Stine Beate Dejgaard viser oss rundt i lokalene legevakta disponerer i tilknytning til sykehjemmet Nesoddtunet. Det er midt på dagen, og så langt en rolig mandag. Med utsikt til venteværelset sitter sykepleier Bente og paramedisiner Tuva, og tar imot henvendelser på telefon.

De har en sentral nøkkelrolle. Folk har svært ulik terskel for å kontakte legevakt. Det gjelder å kartlegge hvem som har behov for legevaktas tjenester. Men de tar utgangspunkt i at det er en nødsamtale, inntil annet er kartlagt.

– Først avklarer vi om pasienten skal settes over til 113, har behov for legevaktkonsultasjon, eller råd og veiledning.

Oftest trenger innringere bare råd og vei-

HJEM: Legevakta på Nesodden gjenåpnet døgndrifta i 2021.

ledning. Denne legevakta avklarer og løser hele 75 prosent av henvendelsene på telefon, ofte kombinert med bruk av video.

– Vi har prosedyrefestet at alle syke barn først skal vurderes over video. Vi er ikke kjent med andre legevakter som har tilsvarende prosedyre.

Via et eget program utviklet av Norsk Luftambulanse sender legevakta en link på sms. Innringer må trykke på linken for å godkjenne at legevakta får bruke kameraet på mobilen.

– I stedet for antakelser basert på innringers beskrivelser, gir dette oss mulighet til å kunne foreta egne observasjoner og mer kvalitetssikrede vurderinger, sier Dejgaard.

Mange var vant til å oppsøke legevakta i saker som nå løses over telefon. Likevel viser brukerundersøkelser at befolkningen er godt fornøyd med det nye tilbudet.

HVERT SITT ANSVARSOMRÅDE

Å få være med på å sy sammen en egen legevakt, med det beste for pasientene for øye, har vært utrolig spennende, synes Dejgaard.

– Mange som var med på det, jobber her fortsatt. Det gir et unikt eierskap til egen arbeidsplass.

NESODDEN LEGEVAKT

• 16,5 årsverk.

• Årsbudsjett: 21,5 millioner.

• Svartidsrespons innen to minutter: 83,68 prosent.

• Antall legekonsultasjoner/ år: 7150.

• Antall sykebesøk (hjemme/sykehjem): 370/ år.

• Antall akutte utrykninger: 235. (Tallene er fra 2024)

«Vi tok legevakta hjem. Nå har vi en lokal tjeneste der folk bor.»

CATHRINE KJENNER FORSLAND, ARBEIDERPARTIET

Mens mange andre legevakter er drevet av selvstendig næringsdrivende helsepersonell, er legevaktstaben på Nesodden fast ansatt i kommunen.

Å ta imot flest mulig pasienter er ingen drivkraft i arbeidet her, ifølge Dejgaard.

– Vi har en tydelig ramme rundt hva vi skal være. Legevakta er en tjeneste for alle, men ikke for alt. Kvalitet er å ta hånd om de pasientene som faktisk trenger legevaktstjenester.

Legevakta er bemannet hele døgnet med én lege og to støttepersonell, som enten er sykepleier eller paramedisiner. Dagvakta rulleres mellom fastlegene som da jobber fra legevakta, for å ha tilgang til støttepersonell, teknisk utstyr og legevaktbil.

Ulempen er at akuttmedisinforskriften krever bachelor i helsefag for å betjene telefonen på legevakta.

– Det er kolleger av meg fra AMK som ikke har bachelor. De sitter og betjener 113, men har ikke lov å besvare legevakttelefonen, selv om de har årevis relevant erfaring fra medisinsk nødtelefon og ambulansetjenesten. Helsepersonell er en økende knapphetsressurs, så vi må jo bruke de vi har riktig, sier Dejgaard. *

*Ting som er forsikret gjennom medlemskapet ditt

Med LOfavør har du nemlig Norges beste innboforsikring som en del av medlemskapet ditt. (Gjelder ikke deg som er elevmedlem eller har reservert deg.) Det er ingen øvre forsikringssum, og forsikringen dekker blant annet sykkeltyveri og skade på høreapparat. Har du barn som studerer, men som ikke har meldt adresseendring til Folkeregisteret, er de også dekket av forsikringen. Det er ingen endringer i forsikringsvilkårene for 2026. Les mer om hva LOfavør Innboforsikring dekker på lofavor.no

tema | autorisasjon

MARERITTALARM: Emma har selv laget skiltet som henger utenfor soverommet hennes. Selv om hun er trygg i enetiltaket hvor hun nå bor, er nettene vanskelige. I tillegg til fysiske smerter er hun plaget av mareritt om overgrepene hun ble utsatt for i et kommunalt bofellesskap.

Da den hyggelige helsefagarbeideren låste seg inn til «Emma» den kvelden, sa han at han hadde med en overraskelse. Hun trodde det var en pizza. Det var et kondom.

Emma (28) har hatt alvorlige psykiske utfordringer siden barneskolen.

Det begynte med angst og tvangslidelser, og fortsatte med selvskading, selvmordstanker, psykoser og dissosiering.

Etter hvert fikk hun store smerter og kramper i underlivet. De siste fem–seks åra har plagene til tider vært invalidiserende. Hun ber om å slippe å utdype årsakene. Utover at det handler om seksuelle overgrep og vold over tid, siden barndommen.

Emmas unge liv har vært fylt med utredninger, behandlingstiltak og sykehusopphold, men året hun fylte 24, skjedde to positive ting:

Den første var at hun fikk diagnosen dissosiativ identitetslidelse (DID). Den beskriver personer som har opplevd alvorlige traumer i oppveksten og utvikler ulike identiteter for å håndtere minnene.

– DID-en forklarte hvorfor jeg kunne framstå som ei normalt fungerende jente om morgenen, psykotisk ved lunsjtider og så normal igjen til kvelds.

Det andre som skjedde, var at hun kunne flytte

TEKST: RØNNAUG JARLSBO OG MARTE BJERKE FOTO: MARIE VON KROGH

tema | autorisasjon

fra sykehuset hvor hun hadde hatt adresse de siste to og et halvt årene, til et døgnbemannet bofellesskap.

24 år gamle Emma var lykkelig over å være i bedre form enn på lenge, og stolt over å kunne flytte i «egen» leilighet.

20 IDENTITETER

Emmas nye bofellesskap skulle hjelpe personer med alvorlige psykiske lidelser å fungere bedre i hverdagen. Verken Emma eller noen av hennes øvrige 20 identiteter ante hva de kunne forvente utover dette.

Bortsett fra trygghet. Utrygghet, i likhet med enkelte lyder, lukter og synsinntrykk, virker triggende på Emmas sykdom.

På gode dager sto hun opp om morgenen, gjorde seg i stand, ble hentet av skoletaxi og kjørt til en videregående skole for elever med spesielle behov.

Om ettermiddagen gjorde hun lekser, ofte sammen med moren sin, snakket med ansatte og tegnet.

På dårlige dager var hun tungt medisinert og sengeliggende mesteparten av døgnet. Unntaket var timene hun tilbrakte i dusjen for å lindre smertene i underlivet.

Mye av tiden dissosierte hun. Det innebærer at hun inntar en annen identitet eller opplever at hun er et annet sted.

FRYKTEN FLYTTER INN

Trygghet var en forutsetning for at Emma skulle fungere i hverdagen, og noe av det viktigste bofellesskapet skulle bidra med i livet hennes.

Snart flyttet utryggheten inn hos Emma. Årsakene var flere:

EMMAS GJENG: Tidligere traumatiske opplevelser er trolig årsaken til at Emma utviklet dissosiativ identitetslidelse. Hvis hun havner i en vanskelig situasjon, beskytter hun seg ved å innta en annen identitet eller «forflytte» seg til et annet sted. De tjue karakterene på tegningen befinner seg alle i Emma. I tillegg til de utydelige identitetene i «tåkeland».

– Det var vanskelig å forholde seg til den store mengden ansatte og måten de strukturerte arbeidet på: Personalet var kun tilgjengelig på faste tidspunkter. De satt aldri ned sammen med meg og så en film. I hvert fall ikke en hel. De bar nøkler, telefoner og identitetskort utenpå uniformen og kalte meg «beboer» i stedet for å bruke navnet mitt. Det føltes upersonlig. Kaldt.

Hun strevde også med å akseptere den lave interessen for diagnosen hennes.

Fagbladet har stilt en rekke spørsmål til kommunen og bofellesskapet om Emmas sak. Se svarene på side 44.

– Ingen i bofellesskapet hadde kompetanse på DID. Avdelingslederen sa at de ikke hadde kapasitet til å sette seg inn i alle diagnoser, men måtte gjøre det enklest mulig.

De ble enige om at Emma skulle skrive ned hvilke behov hun og de ulike identitetene hennes hadde. Dette dokumentet ble alle ansatte pålagt å lese før de gikk inn til henne.

Likevel begynte Emma å tro at personalet forgiftet medisinene hennes.

– Jeg ringte politiet flere ganger. Da det ikke hjalp, sluttet jeg å ta medisinene.

En helsefagarbeider som gikk nattevakter, var et positivt innslag i Emmas tilværelse.

– Han kom inn, slang seg ned i sofaen og så meg inn i øynene: «Hva kan jeg gjøre for å hjelpe deg i dag? Hva kan jeg gjøre for at du skal ha det bra?»

De kunne sitte og prate og spille kort i flere timer utover natta.

INGEN VITNER

Ikke alle deler av Emmas historie om hva som

skjedde da nattevakten låste seg inn i leiligheten hennes, lar seg dokumentere.

Det gjelder blant annet påstanden om at han ved to anledninger skal ha lagt seg i senga sammen med henne.

Det var bare de to til stede.

En stund var Emma selv usikker på om det tredje besøket faktisk hadde funnet sted.

Hadde helsefagarbeideren virkelig låst seg inn den kvelden i desember, smilt og sagt at han

hadde med seg overraskelsen slik han hadde lovet? Var det tilfelle at han hadde dratt fram et kondom og ikke en pizza?

Kunne det stemme at han som skulle hjelpe henne, i stedet hadde utnyttet henne?

Minnene ble flere og klarere, krampene og smertene i underlivet tiltok. Da hun ble innlagt på gynekologisk sengepost i to døgn, var hun overbevist om at overgrepene hadde funnet sted.

LIVSNØDVENDIG: Smertene og krampene i underlivet er til tider invalidiserende. I tillegg til medisiner, er Emma avhengig av flere hjelpemidler for å holde dem i sjakk. Varmeflaskene virker lindrende.

FORTSATT NATTEVAKT

autorisasjon | tema

«Han kom inn, slang seg ned i sofaen og så meg inn i øynene: “Hva kan jeg gjøre for å hjelpe deg i dag”? “Hva kan jeg gjøre for at du skal ha det bra?”»

Emma begynte å spørre forsiktig blant de ansatte: Hva skjer hvis et personal gjør noe fysisk med en pasient? Skal man melde ifra?

Hun opplevde at ingen var særlig lystne på å snakke om det. Da hun til slutt sa at noe fysisk hadde skjedd mellom henne og en ansatt, fikk hun beskjed om å gå til ledelsen.

Emma gråt da hun fortalte avdelingslederen at en ansatt ved tre anledninger hadde forgrepet seg på henne.

Hun turte ikke si hvem.

– Avdelingslederen ble sint for at jeg kom med slike beskyldninger mot en av de ansatte. Jeg fikk beskjed om ikke å snakke med noen andre enn avdelingslederen om hva jeg hevdet å ha vært utsatt for. Om natta måtte jeg klare meg selv, fra nå av skulle ingen nattevakter inn til meg. Resten av døgnet skulle de alltid være to. Hvis jeg forsøkte å snakke om overgrep i bofellesskapet, skulle de ansatte gå.

Kanskje var tiltakene ment som beskyttelse? Emma opplevde dem som straff.

Dessuten gikk helsefagarbeideren fortsatt på vakt, med nøkkelen til Emmas leilighet hengende i beltet.

Emma var full av angst fra før. Nå ble det verre. Hun visste at de alltid var to pleiere på vakt, men hva hvis helsefagarbeideren sa til kollegaen at han skulle på do og i stedet låste seg inn til henne? Ville han true henne? Skade henne? Drepe henne?

Foreldrene bestemte seg for å hente datteren hjem.

Emma sendte et langt brev til avdelingslederen om hvordan hun hadde det i bofellesskapet, og hvorfor hun ikke kunne bo der. I brevet er helsefagarbeideren identifisert med en forbokstav. Avdelingslederen kalte helsefagarbeideren inn

til samtale og konfronterte ham med beskyldningene. Han nektet for at noe slikt hadde funnet sted.

HVEM

TRYKKET PÅ OPPTAKSKNAPPEN?

Hvilken identitet Emma inntar, avhenger av situasjonen hun befinner seg i. Ei fem år gammel jente, en sint tenåringsgutt, en effektiv og ryddig ung dame som er en kløpper til å organisere –Emma rommer dem alle. I tillegg til flere enn 20 andre identiteter.

Én av personlighetene møter seksuelle tilnærminger med samarbeidsvilje. Trolig fordi hun tidligere har erfart at hvis hun stritter imot, så kan hun bli utsatt for vold. Og oppstår det en voldelig situasjon, kan den sinte tenåringsgutten i henne dukke opp. Han går ikke av veien for å gi fysisk motstand.

Emma lå i senga hjemme hos foreldrene og surfet på Mac-en sin, da hun oppdaget ei lydfil i et lagringsområde hun vanligvis bare bruker til bilder.

I ettertid tror Emma den sinte tenåringsgutten i henne trykket på opptaksknappen den kvelden. Hun er usikker på om han gjorde det fordi advokaten hennes etter andre overgrep, hadde drillet «dem» i å samle bevis. Eller om det var fordi han var den delen av henne som forsto hva som skulle skje. At han husket at helsefagarbeideren hadde sagt at han gledet seg til neste nattevakt, for da var han alene på jobb og skulle ha med kondom.

BEVISET

Opptaket varte i elleve minutter. Fagbladets journalist har hørt hele.

Innledningsvis kommenterer en mannsstemme fargene i et bilde Emma har malt. Resten av opptaket dokumenterer overgrepet.

VANSKELIG VARSLING: Emma har spart på meldingsutvekslingen med avdelingslederen i bofellesskapet. Den vanskelige prosessen rundt varslingen om overgrepet har blitt en tilleggsbelastning.

Emma sendte straks fila videre til advokaten og koordinatoren sin i kommunen.

Da avdelingslederen i bofellesskapet fikk kjennskap til lydfila og hva den inneholdt, kalte hun helsefagarbeideren inn til nytt møte. Opplysningen om at det fantes en lydfil, fikk helsefagarbeideren til å innrømme å ha hatt seksuell omgang med Emma.

Noen dager senere sa han opp jobben i bofellesskapet. Men han fortsatte som nattevakt på byens sykehus.

Da hadde Emmas advokat anmeldt ham til politiet.

Fire uker etter at Emma la fram bevis for overgrepet, hadde verken bofellesskapet eller kommunen varslet tilsynsmyndighetene. Da varslet hun dem selv, både om overgrepet og at helsefagarbeideren fortsatt var i jobb.

TRODD AV HELSEMYNDIGHETENE

– Jeg har ikke sittet i den delen av sofaen hvor du sitter nå på tre år. Det var der han pleide å sitte, sier Emma.

Hun nikker til journalisten fra den andre enden av sofaen.

– Senga solgte jeg da jeg flyttet ut av bofellesskapet, legger hun til.

Hun er blitt 28 år. Vi treffer henne i kjellerlei-

DISSOSIASJON

Ordet betyr å koble fra eller å skille elementer som hører sammen, det vil si det motsatte av ordet assosiasjon.

Milde dissosiative opplevelser er ganske vanlig, for eksempel å føle seg frakoblet kroppen, handle på automatikk, bli oppslukt og ikke huske deler av en kjøretur.

Mer omfattende dissosiasjon skjer når en hendelse er så overveldende at vi ikke tåler å tenke på den eller kjenne følelsene etter hendelsen. Frakoblingen forklares da som en ubevisst evne til å mestre eller håndtere overveldende og traumatiske hendelser.

KILDE: NORSK PSYKOLOGFORENING

ligheten hvor hun har bodd det siste året. Boligen er et døgnbemannet enetiltak, med kun kvinnelige ansatte.

Det er drøyt to år siden Helsetilsynet vedtok å tilbakekalle nattevaktens autorisasjon som helsefagarbeider.

Helsemyndighetene trodde på Emma og mente det var sannsynlig at han ved flere anledninger hadde «hatt seksuell omgang med pasienten». Etter anmeldelsen ble det opprettet straffesak og tatt ut tiltale.

I dommen ble det påpekt at tiltaltes kjennskap til Emmas historikk, sårbarhet og psykiske lidelser «gjør forholdet særlig graverende.» Han visste også godt at han var i en overmaktsposisjon.

«Når han til tross for dette velger å ha samleie med fornærmede, har han forsettlig overtrådt straffebestemmelsen.»

Dommeren skriver til slutt at tiltalte selv har forklart at han umiddelbart etter samleiet angret og forstod at dette skulle han ikke ha gjort.

STRAFFERABATT

Retten ga Emmas overgriper forbud mot å jobbe i helse- og omsorgstjenestene i tre år. Han måtte betale henne 240.000 kroner i erstatning og fikk fengsel i et år og to måneder.

Helsemyndighetene brukte mot ham at han

ikke innrømmet noe før han ble konfrontert med at det fantes et lydopptak. Tingretten gjorde det motsatte: De ga ham strafferabatt på åtte måneder for at han innrømmet forholdene overfor politiet før lydopptaket var renset for bakgrunnsstøy.

I tillegg vurderte de det som formildende at han under rettssaken «hadde en forsonende samtale» med Emma.

– Hjalp det?

– Det fikk meg i hvert fall til å tenke «kanskje jeg overlever dette likevel». I vitneboksen tenkte jeg at «nå dreper han meg».

Emma blir stille.

– Men jeg lurer fortsatt på om han bevisst bygde opp et tillitsforhold eller handlet spontant.

KONSEKVENSENE

Den første tida etter at foreldrene hentet henne ut av bofellesskapet, hørte hun stemmer, så mennesker og kjente ting mot huden som ikke var der.

Hun turte ikke å forlate huset, ikke engang for å gå ut med søpla.

– Hvis det hadde vært mulig, ville jeg bodd i en bunkers. Jeg var livredd for at han skulle finne ut hvor jeg var.

Hun kunne sitte under en glovarm dusj fem

PSYKOSE

En psykisk lidelse hvor pasientens oppfattelse av virkeligheten er forstyrret (realitetsbrist). Dette viser seg ved at den syke opplever seg selv og fortolker verden på en måte som er forskjellig fra det normale.

KILDE: METODEBOK.NO

timer i strekk, og fortsatt føle seg skitten. Hun klipte av seg håret og sluttet å spise.

I løpet av året som gikk mellom anmeldelsen og rettssaken halverte hun kroppsvekta, fra 75 til 38 kilo.

– Jeg tenkte at hvis jeg ble stygg nok, knoklete og ekkel, så ville ingen voldta meg.

DÅRLIG SAMVITTIGHET

I vedtaket om tilbakekall av autorisasjon, skrev Helsetilsynet at den tidligere helsefagarbeideren gikk langt i å legge skylda for det som hadde skjedd på Emma. Han møtte ingen forståelse hos tilsynet. Tvert imot mente de det talte mot at han fortsatt skulle ha autorisasjon som helsefagarbeider.

Hva tenker Emma?

– Jeg tror han på en måte var et godt helsepersonell, men etter å ha gjort noe sånt, tror jeg ikke det blir riktig å gi noen autorisasjonen tilbake. Tenk om han gjør det igjen? Jeg vet heller ikke om jeg var den første. Eller den eneste.

I likhet med andre overgrepsofre har Emma tenkt mye på sin egen rolle, på hva hun kunne gjort annerledes.

– Det var jo ikke akkurat sånn at jeg fristet ham. Jeg var sengeliggende med store smerter, både før overgrepet og mens det foregikk.

VIL BLI SYKEPLEIER: Denne høsten begynte Emma på sykepleiestudiet. Hun vurderte flere andre studier, men sykepleien «vant» på grunn av mulighetene for videreutdanning innen psykisk helse. – Jeg vil bli en sykepleier som lytter til pasienten. Også når det som blir fortalt høres utrolig ut.

tema | autorisasjon

«Hvis det hadde vært mulig, ville jeg bodd i en bunkers. Jeg var livredd for at han skulle finne ut hvor jeg var.»

Heldigvis har noen sagt til meg at uansett om jeg hadde fristet ham, så skulle ikke han som helsepersonell latt seg friste av en pasient.

Likevel har Emma vært plaget av dårlig samvittighet.

Det er hun fortsatt.

– Jeg ønsket ikke at det skulle gå så langt at han kom i fengsel, jeg ville bare slippe å være redd mer.

Men redd er hun fortsatt. For mannlig helsepersonell, og for menn i sin alminnelighet.

– Da en elektriker var her, måtte en av de ansatte fotfølge ham under hele besøket. Jeg måtte vite at hun hadde kontroll på ham til enhver tid.

– Hender det at du er sint for at du uforskyldt har blitt påført disse begrensningene?

– Nei, hvis jeg er sint, er det på grunn av smerter som begrenser livet mitt.

SONDE OG KATETER

Livet til Emma er sterkt preget av konsekvensene av overgrep, både de hun var utsatt for i oppveksten og fra helsepersonellet.

Vekta er normal, men hun har fortsatt problemer med å spise. Agurk, banan og yoghurt. Bare synet av disse matvarene kan framkalle gråt og smerter.

De fleste måltider inntas gjennom sonde. Hun må ha kateter for å tisse, og garderobeskapet i entreen er fylt til randen med hjelpemidler og utstyr.

Sterke smertestillende medikamenter er en del av livet.

Flere ganger daglig tar hun bedøvelse mot svie i underlivet og får injeksjoner mot kramper.

Hver tredje måned reiser hun til et sykehus et annet sted i landet. Der legges hun i narkose og får sprøytet Botox inn i skjeden for å redusere kramper.

– Jeg tenker mye på om jeg noen gang kan leve et normalt liv. Om jeg vil kunne bidra og være en del av samfunnet, dra på spontane turer, gjøre sånt vanlige folk gjør.

FORLOVET OG SYKEPLEIERSTUDENT

Det siste året har det skjedd positive endringer i livet hennes. Når hun ikke er medisinert, kjører hun bil. Det betyr at hun kan være mer sosial.

Hun har dessuten fått kjæreste. Nylig forlovet de seg.

– Jeg hadde aldri trodd at jeg kunne stole på eller få et liv sammen med en mann. Kjæresten min er fantastisk, han tåler hele meg, ser forbi sonden og alt det andre og gjør meg trygg. «Du er like nydelig med og uten sonde i ansiktet og urinkateter,» sier han. Jeg er utrolig takknemlig.

I høst tok hun fatt på sykepleierstudiet.

– At jeg, som til tider har vært sengeliggende mesteparten av døgnet og ikke turt å gå ut av døra, flere ganger i uka sitter i et auditorium med 300 mennesker, er nærmest et mirakel for meg og mine pårørende.

Planen på sikt er å spesialisere seg innen psykisk helse.

– Målet er å bli en sykepleier som lytter når pasientene forsøker å si fra om noe. Også til ting som virker utrolig. Jeg tålte veldig dårlig å ikke bli trodd.

EN SLAGS UNNSKYLDNING

Emma forteller sin historie fordi hun er bekymret for at flere enn henne kan ha vært utsatt for overgrep. Hun mener det er viktig at pasienter og pårørende ikke er naive med tanke på hva som kan skje i helsevesenet.

Og at ansatte i institusjoner og kommuner må være bevisste på hva de gjør når noen melder ifra om overgrep.

– I min kommune hadde de dessverre ingen rutiner for dette, sier hun.

Under rettssaken ble avdelingslederen i bofellesskapet spurt om hvorfor hun ikke meldte ifra til politiet da Emma hevdet å ha vært utsatt for overgrep fra en ansatt. Ifølge media svarte hun: «Dette har vi ikke som rutine. Jeg fulgte de rutinene vi hadde».

OMGITT AV KVINNER: Emma er skeptisk til menn generelt og mannlige helsearbeidere spesielt. I enetiltaket hun nå bor, er samtlige ansatte kvinner.

tema | autorisasjon

For Emma har det vært vel så viktig å få en unnskyldning fra kommunen og bofellesskapet, som fra den tidligere helsefagarbeideren. Til tross for flere henvendelser opplever hun ikke å ha fått det.

– Det plager meg, selv om jeg forsøker å tenke at dette tiltaket med bare kvinnelige hjelpere er deres måte å si unnskyld på. *

Fagbladet har vært i kontakt med den tidligere helsefagarbeideren. Han ønsker ikke å stille til intervju.

Kilder: Vedtak fra Helsetilsynet, dom fra tingretten, Psykologtidsskriftet, korrespondanse mellom Emma og kommunen, mediedekning av rettssaken.

FAGBLADETS AUTORISASJONSPROSJEKT

I Norge har vi 33 yrkestitler som krever godkjenning fra myndighetene, altså autorisasjon. Fagbladet har kartlagt alle helsearbeidere som mistet autorisasjonen fra 2018 til og med 2024. I en serie artikler det siste halvåret har vi belyst temaet på ulike måter. Emmas historie viser hvilke konsekvenser helsepersonells lovbrudd kan få.

Har du tips til saker som omhandler helsepersonell og autorisasjon?

TA KONTAKT!

marte.bjerke@fagbladet.no rønnaug.jarlsbo@fagbladet.no

GÅ INN PÅ VÅR TEMASIDE OM HELSEARBEIDERE SOM MISTER AUTORISASJONEN:

Kommunen: «Slikt skal ikke skje»

Kommunen mener de har bedt om unnskyldning for det Emma har vært utsatt for tidligere – men ber om unnskyldning igjen.

Avdelingsleder i bofellesskapet hvor Emma bodde har fått tilsendt Emmas uttalelser om hvordan hun opplevde å bli mottatt da hun varslet om overgrep.

Kommunalsjef for velferd og sosiale tjenester i kommunen svarer på vegne av avdelingslederen og kommunen.

I tillegg har vi stilt disse spørsmålene:

• Hva har skjedd med kommunens rutiner i slike varslingssaker etter den såkalte nattevaktsaken?

• Hvilken er den viktigste endringen i rutinene?

• Hva er ansatte i kommunens helse-

og omsorgstjenester pålagt å gjøre hvis en pasient kommer til dem og sier hun/ han har vært utsatt for overgrep?

• Hvordan håndterer man pasienten og den ansatte som får alvorlige beskyldninger rettet mot seg inntil saken er avklart?

• I saken fra regionavisa står det at den nye rutinen ikke gjelder i saker hvor «beskyldingene er åpenbart grunnløse». Hvordan siler man ut «åpenbart grunnløse» beskyldninger? (Gi gjerne et eksempel!)

• For fornærmede i den såkalte nattevaktsaken har det vært viktig å få en unnskyldning fra kommunen og bofellesskapet. Hun forteller at hun til tross for flere henvendelser fortsatt ikke har fått det. Hvorfor ikke?

Kommunalsjef for velferd og sosiale tjenester svarer Fagbladet slik: «Vi beklager at en av våre brukere har blitt utsatt for overgrep i ett av våre bofellesskap. Slikt skal ikke skje. Som kommune er vi opptatt av å levere gode tjenester, og vi er avhengige av innbyggernes tillit. Derfor har vi gått gjennom våre rutiner med tanke på forbedring og læring, slik vi gjør med alle uønskede hendelser.

Vi har i møter med brukeren bedt om unnskyldning for det hun har vært utsatt for i en av våre virksomheter. Hvis det ikke har vært kommunisert tydelig nok, ønsker jeg å be om unnskyldning igjen her og nå.

Alle beboere skal kunne føle seg trygge i et kommunalt bofellesskap.»

Får kvinner og menn like hjelpemidler

for de samme behovene?

En studie fra Likestillingssenteret viser at det ikke alltid er tilfelle.

Menn får oftere tilbud om tekniske og elektriske hjelpemidler, mens kvinner får hjelpemidler rettet mot hjemmet.

Alle bør få den støtten de faktisk trenger – ikke den vi tror de trenger.

Vil du forstå hvordan ubevisste holdninger kan påvirke tjenestene du gir?

Bufdir og KS har utviklet et gratis e-læringskurs om likestilling, inkludering og mangfold.

Ta det sammen med kollegaene dine – og lær hvordan små valg kan gjøre en stor forskjell.

Humanist i hvitt

Asbjørn Fretheim gråter hver dag på jobb. Fordi han har funnet det rette yrket.

TEKST: RØNNAUG JARLSBO

FOTO: OLE MARTIN WOLD

NAVN: Asbjørn Fretheim ALDER: 58

FAMILIE: Gift med Kjersti Haugen, teaterregissør. To døtre, snart 17 og 18 år

YRKE: Filosofisk praktiker

AKTUELL: Er landets eneste fast ansatte sykehushumanist

Hvorfor i all verden kler landets eneste sykehushumanist seg i legefrakk og helhvitt fra topp til tå?

– I dag morges skulle jeg snakke med noen som hadde dårlig erfaring med leger. Da var det dumt at jeg kom sånn. Men vanligvis ikke. Når jeg sitter på et pasientrom, trenger ingen å lure på om jeg er en far, en bror eller en annen pårørende. Alle forstår at jeg er ansatt.

En annen viktig grunn:

– Jeg kan ta av meg arbeidsklærne når arbeidstida er over.

Asbjørn Fretheim rager 194 centimeter over bakken og har et intenst søkende blikk. Men det er jobben som gjør at han skiller seg ut blant sine vel 11.000 kolleger ved St. Olavs hospital i Trondheim.

– Jeg er ikke her for å reparere kropper, men for å dekke andre grunnleggende behov, enten du er pasient, pårørende eller ansatt: Behovet for at noen lytter når du trenger det.

Sykehus har i flere hundre år hatt et nært samarbeid med prester. Men alle som kommer i kontakt med offentlige institusjoner, skal møtes på en måte de er komfortable med, uavhengig av tro eller livssyn.

Allerede i 2010 ansatte St. Olavs hospital en muslimsk kulturkonsulent. I 2015 opprettet sykehuset en prosjektstilling for en humanist.

I 2018 endret prestetjenesten navn til Presteog samtaletjenesten.

I 2023 ble den filosofiske praktikeren Asbjørn Fretheim landets eneste sykehushumanist med fast jobb.

Sammen med en sykehusdiakon, kulturkonsulenten og fem prester betjener han en døgnåpen vakttelefon, tar imot pasienter, pårørende og ansatte til samtaler, underviser,

PUST FOR PASIENTEN:

Er hodet fullt av stressende tanker, kan du forsøke å gjøre noe med årsaken, eller prøve å få kontroll over symptomene. Av hensyn til pasienter og pårørende som hver dag opplever travelt helsepersonell komme og gå, tilbyr Fretheim både puste- og gåkurs til de ansatte.

– Det er mulig å bevege seg raskt, uten at det ser ut som om du gjør det, sier han.

veileder, debriefer og holder kurs. Temaene spenner fra kommunikasjon, krisehåndtering, sorgarbeid og livsglede, til pust- og stressmestring, smerte og død.

De jobber alene og i team.

– Mitt hellige rom er den norske fjellheimen, og jeg tror først og fremst på samtalen og det å øve. Og på mangfold. Når presten og filosofen kommer sammen for å holde kurs, da senker folk skuldrene.

– Dere kjenner Sokrates? Litt?

Det er fredag morgen. I øre-, nese-, hals- og kjeveavdelingen har tolv operasjonssykepleiere trengt seg sammen i et pauserom.

De har varmet opp med skravling og kaffe.

Nå blir det stille.

Googling er utelukket. Alle mobiltelefoner har forsvunnet ut døra i en eske med blomstrete lokk og lilla silkesløyfe.

Fretheim legger ut et par hint:

– 2500 år siden, et torg i Athen? Han kalte seg jordmor og hjalp folk å føde tanker. Vi skal gjøre noe av det samme. Målet er å bli litt mer komfortable med å si ifra når vi trenger hjelp.

Fretheim er klar for en undersøkende samtale med tolv damer som ukentlig redder liv. Innsatsen deres på jobb tilsier at de burde sveve hjem etter arbeidstid. Sånn er det ikke.

Fretheim presenterer reglene for de neste 90 minuttene:

– Alle har taushetsplikt. Det er viktig ikke å si

mer enn du er komfortabel med, men bra å bevege seg tett opptil grensa. Alle skal få snakke litt, men ingen mye mer enn andre. Aller viktigst: Ikke vær redd for følelser. Ikke vær redd for sannhet.

Selv innrømmer han glatt at til å være en kar med sjølinnsikt som fag, overraskes han stadig over hvor lite sjølinnsikt han har. Særlig i møte med tenåringsdøtrene.

– Hva gjør jeg hvis jeg skjønner at du trenger hjelp, men du ikke har skjønt det ennå? Hva er hjelp, og hva hjelper?

Fretheim har et lager med spørsmål som kan hjelpe nye tanker ut i verden.

Erfaringer deles. Forslag som kan gjøre arbeidsdagene enklere og fellesskapet sterkere, legges på bordet.

Etter halv tid er det tydelig at ett tema engasjerer mest: Hvor lite omsorg som er igjen til de hjemme etter endt arbeidsdag.

– Ofte vil man bare være for seg sjøl.

– Når du kommer hjem og gubben prater med litt høy stemme, så ...

– Du må kanskje ta en Paracet for at det skal gå bra.

Fretheim forteller at det fins flere ord for det sykepleierne beskriver. Han er ikke så glad i uttrykkene som handler om å møte veggen:

– Som tidligere forskalingssnekker blir jeg så opptatt av type vegg. Snakker vi lettvegg eller betongvegg, liksom? Da liker jeg bedre compassion fatigue, eller omsorgstrøtthet.

Dette kunne de åpenbart prata om i flere timer, men sykehushumanisten har en plan.

– Vi skal ha en øvelse. Martin Tranmæl-øvelsen.

Idet et lite foredrag om Tranmæl er på trappene, banker det på døra.

– Altså, nå bør de ha en veldig god grunn ... Døra åpner seg og inn kommer et lass med vafler, etterfulgt av et smilende ansikt. Fretheim siterer spontant en venn fra den gangen han bodde i Arizona og lurte på hva han skulle skrive hovedfagsoppgave om i filosofi (det ble hopi-indianerne og den tyske filosofen Martin Heidegger):

– I et rituelt rom får alt som skjer betydning. Her kommer noen med vafler formet som hjerter, og som om ikke det var nok: Hjertene er belagt med Gudbrandsdalsost! Kunne en gudbrandsdøl bedt om vakrere symbolikk?

Melhusbyggen Tranmæl hadde nok vært fornøyd med seansen:

Sykepleierne får beskjed om å sette seg godt til rette og lukke øynene. Så ber Fretheim dem knytte venstre neve så hardt de kan.

Den andre hånda skal være åpen, så knyttneven kan legges i høyre hånd. Der skal de forsøke å åpne den.

– Spør deg selv: Hvordan er det å være meg akkurat nå? Hvis du lurer på hva svaret er, så kjenn på pusten.

I noen sekunder er lange inn- og utpust det eneste som høres.

– Nå gjør vi som Tranmæl: Hever høyre hånd og legger den på naboens venstre knyttneve. Hvor interessant er det å holde neven knytta nå? Det er ikke lov å åpne øynene, men hvis du vil kalle dette New Age, kan du gjøre det. Inni deg.

Fretheim elsket filosofistudiene, men forsto at en akademisk karriere ikke var noe for ham.

– På universitetet har ikke nye innsikter videre konsekvenser enn at du kan skrive om dem. På et sykehus, derimot, er spørsmålet og det dynamiske svaret på for eksempel hva er sannhet? avgjørende for hvordan hver enkelt pasient behandles.

Han forlot universitetet og begynte – etter et par år med surring - som forskalingssnekker. Deretter ble det flere år i barnevern og rusomsorg.

Han havnet i Trondheim av samme grunn som mange andre: Ei trønderdame.

I 2019 tok Fretheim opp filosofistudiene. Han ville bli filosofisk praktiker.

– Retningen oppsto i Tyskland på 80-tallet. Den tyske filosofen Gerd B. Achenbach mente at faget hadde fjernet seg fra folket og sin opprinnelse, som jo blant annet var Sokrates´ samtaler med folk på torget i Athen. Achenbach begynte å invitere til samtaler på kontoret sitt på universitetet.

Da Fretheim var ferdig filosofisk praktiker i 2021, sendte en venn ham en stillingsannonse.

Han mener å ha fått godjobben. I hvert fall for en som lever for, og nå også av, å stille flere tusen år gamle spørsmål som «hvem er jeg?», og også å gruble på nye som: «Hva er egentlig ekte intelligens?»

– Hvor ellers i samfunnet møter du et større mangfold av mennesker som baler med eksistensielle spørsmål enn på et sykehus?

Bak bygget han holder til i, ligger en liten park,

PÅ FARTEN: Sykehushumanist Fretheim bruker om lag halvparten av arbeidstida på pasienter. De resterende 50 prosentene bruker han på pårørende og ansatte.

KJERNEKOMPETANSE:

Gode intensjoner, oppriktig interesse og begeistring, rolig stemme og mot til å snakke om ethvert tema. I tillegg til utdanning som filosofisk praktiker, er dette egenskaper Fretheim selv mener gjør ham spesielt godt egnet som sykehushumanist. I tillegg til erfaring som forskalingssnekker, fra barnevernsarbeid og rusomsorg.

med stier på kryss og tvers, i sløyfer og sirkler.

Det er ujevne murer, skyggefulle trær, en dam og til og med et fossefall.

Ifølge Fretheim er utformingen av parken ikke ulik sinnet vårt. Han har brukt den til samtaler og egenomsorg siden han jobbet i rusomsorgen.

For dette tidvis så givende arbeidet har utfordringer. Som regel i skjæringspunktet mellom jobb og privatliv.

– Å tåle andres smerte i tillegg til din egen, er ikke alltid lett. Du kan sjukmelde deg fra jobb, men ikke fra privatlivet, og du slipper aldri unna deg sjøl. Jeg gråter hver dag på jobb, sier han.

Øynene blir blanke.

– Kan du gi noen eksempler på hva det kan handle om?

– Nei. Det blir for privat. Men når du har levd en stund, vet du at ganske mye i livet går feil.

Hvem oppsøker sykehushumanisten når han trenger at noen lytter?

På jobb har han et faglig fellesskap med ukentlig veiledning og en leder han kan snakke med bak lukket dør.

Privat har han ei «meget oppgående og givende, interessert kone», og dessuten fire

6 kjappe

6 KJAPPE

HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN?

Ingenting, jeg hadde ikke peiling.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN?

Jeg er allergisk mot ordet perfekt, men en god dag, det er en dag der jeg opplever fellesskap, gode samtaler og blir utfordra, uten å være for travel.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB?

Det var på gården, der jeg vokste opp, antagelig i tiårsalderen. Jeg plukket stein, var i fjøset, gjorde det som trengtes.

HVEM BØR SKJERPE SEG?

Putin. Å gå til krig i vår tid er for dumt. Han bør heller ta den indre krigen sin med seg selv. Det fins tradisjoner for det. Også i Russland. Bare spør Dostojevski.

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN?

Finn gode lærere og bruk dem gjerne som forbilder. Det er noe jeg selv har vært heldig med.

HVA ER TYPISK NORSK?

Å ikke innordne seg autoriteter uten grunn.

venner fra oppveksten som gjerne diskuterer vanskelige spørsmål og svar i timevis.

Men siden ensomhet er en av vår tids største farer, bør vi alle sørge for å ha en palett av folk rundt oss, mener han: En god fastlege, en god tannlege, en god osteopat, en god massør, en god bilmekaniker og en god terapeut. Relasjonene bør etableres i fredstid.

– Når tilliten til en selv og livet som sådan er tynnslitt, er det godt å slippe å bruke ressurser på hvem en skal gå til om bensinpumpa svikter eller ei visdomstann ryker. Dette er ei lære jeg lever, så jeg har alle overnevnte på plass. Og likevel kan livet gå ganske så grundig til helvete. Men det er et annet kapittel. *

Takk for at du jobber for det fineste vi har, fellesskapet, også i jula.

– Vi blir utestengde frå å reise

Halvor sit i rullestol, Bente er slagramma og Unni er blind. Dei er kritiske til at Ruter legg ned servicepunkta i Oslo og i framtida sender alle som må få hjelp av eit menneske, til Oslo S.

TEKST OG FOTO: ØYSTEIN WINDSTAD

Kollektivtransporten i og rundt

Oslo har i dag to servicepunkt, skrankar der passasjerar kan kjøpe billetter, men også få hjelp eller råd.

For nokre år sidan ville

Ruter legge ned alle servicepunkta. Punkta på dei sentrale T-banestasjonane Nationaltheatret og Majorstua vart spart. Men frå 1. januar 2026 er det slutt.

ØNSKER Å BLI MØTT AV MENNESKE

Fagbladet har tidlegare sett søkelys på at mange eldre og turistar brukar servicepunkta. Men dei er ikkje dei einaste som reagerer.

– Nedlegginga er diskriminerande, det blir vanskelegare for oss å reise og vi blir utestengde, seier Bente Endresen, som er leiar av LHL

Hjerneslag og afasi i Oslo og Akershus.

Ho har problem med balanse og orientering, og brukte etter eit hjerneslag fleire år på å kunne bruke telefon og appar.

– Det er veldig mange som lever i eit digitalt utanforskap, som treng hjelp til å kjøpe billett på anten app eller ein fysisk billett. Då er det forferdeleg leit at det ikkje finst ein einaste stad du kan få snakke med eit menneske andlet til andlet. Ikkje ein chatbot, seier Endresen.

Unni Fauskrud, leiar av Tilgjengelighetsutvalget i Blindeforbundet Oslo, er og kritisk.

– No mistar vi den personlege servicen, også. Noko mi gruppe er ganske avhengig av. Det kan vere hjelp til å kjøpe billett eller få beskrive reiseruta. Det gjeld vi som bur i Oslo, men også personar som reiser til byen og kanskje ikkje kjenner vegen. Det er uvurderleg å ha nokon å spørje, seier ho.

Fagforbundet-medlem Halvor Gaustadnes, som har cerebral parese og sit i rullestol, seier han har kontakta servicepunkta fleire gonger for å spørje om vegen:

– Eg har dårleg retningsans grunna tilstanden min. Eg spør ofte om hjelp til å beskrive reiserutene. Og kva bane eg må ta for å kome dit

eg skal og kva spor eg skal stå på. For meg så er den assistansen og det servicepunktet av veldig stor betydning, seier Gaustadnes.

Fauskrud representerer Funksjonshemmedes fellesorganisasjon i Rådet for personer med funskjonsnedsettelser i Oslo kommune. Ho fortel at dei blei innkalla til eit hastemøte etter at Ruter vedtok å legge ned servicepunkta. Det er Bente Endresen kritisk til.

– Det var ein skinnprosess der vi ikkje fekk sagt vårt før etter at vedtaket var fatta og det var for seint, seier ho.

SALDERINGSPOST: Ruter

skal spare 16 millionar kroner i året på å legge ned bemanna skrankar på T-banen i Oslo. Det får Halvor Gaustadnes, Bente Endresen og Unni Fauskrud til å reagere.

FRYKTAR DEI BLIR ARBEIDSLEDIGE

Wasim Ahmed er tillitsvald for Fagforbundet og jobbar bak skranken ved servicepunktet på Nationaltheatret stasjon. Han er ein av 14 som må finne seg noko nytt å gjere:

– Det blir jobba med kartlegging av CV og kompetanse for å sjå om det er råd å finne jobbar som T-baneførarar eller billettkontrollørar. Då er ein avhengig av at det er ledige stillingar og at folk består testar og helsesjekk. Det er fleire som er uroa over at dei kan bli overtalige, sagt opp og arbeidsledige, seier Ahmed.

NY JOBB:

– Ruter viser til at dei fleste som går til servicepunkta kjem for å kjøpe billett. Og at billettar kan kjøpast på app eller hos Narvesen. Kva seier du til det?

– Det er heilt idiotisk. Det er jo éin ting at dei tenker billett, men dei ser jo ikkje det med service. Vi har veldig mange eldre, barn, turistar og funksjonshemma som kjem for å få hjelp, seier han.

VIL SPARE 16 MILLIONAR KRONER I ÅRET

Øystein Dahl Johansen, kommunikasjonsrådgjevar og pressevakt i Ruter, svarar at bakgrunnen for nedlegginga er innsparing og at dei fleste brukar app.

– Digitaliseringa har ført til at dei fleste kundane no ønskjer å løyse problem sjølve digitalt, og 95 prosent av billettkjøpa skjer via appen.

– Alle dei tre seier at gruppene dei representerer får det vanskelegare med å reise åleine med nedlegginga. Kva seier Ruter til det?

– Ruter anerkjenner at enkelte har særskilte behov, og difor blir Ruter S på Jernbanetorget

«Det er heilt idiotisk. Det er jo éin ting at dei tenker billett, men dei ser jo ikkje det med service.»

WASIM AHMED, TILLITSVALD I FAGFORBUNDET I OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING

vidareført og tilrettelagd for personleg service. Dei har også tett dialog med brukarorganisasjonar for å få innspel om ulemper og tiltak for å redusere desse. Ruter meiner at det samla tilbodet, inkludert digitale løysingar, forhandlarar og kundesenter, vil dekkje dei fleste behov. Ruter er ikkje einig i at nedlegginga skal ha hatt ein skinnprosess ovanfor dei med funksjonsnedsetting:

– Det meiner vi ikkje er korrekt. Vi har løpande kontakt med brukergruppar om stort og smått, og har god dialog om tilbodet og korleis vi kan forbetre det. Når denne avgjerda blei offentlig kjent, kalla vi inn til eit møte for å fortsette dialogen, få innspel og trygge dei på at deira innspel er lytta til.

– Fleire funksjonshemma fortel at dei slit med å kjøpe billettar på Narvesen. Då eg spurte om å kjøpe billett på Narvesen, blei eg vist til servicepunktet som snart skal leggast ned. Kva seier Ruter til dette?

– Vi har ekstra oppfølging med forhandlarnettverket for å sikre at dei har det som skal til for å selje billettar.

– Tillitsvalde Wasim Ahmed, som jobbar ved eit av servicepunkta, seier at dei gjer mykje meir enn å selje billettar, og mellom anna hjelper turistar, eldre og funksjonshemma. Kva seier Ruter til det?

– Vår avtale med Sporveien har handla om billettsal frå servicepunkta, og det er den avtalen som no er sagt opp. *

BRUKAR: Halvor Gaustadnes, medlem i Fagforbundet, seier han brukar servicepunkta jamnleg når han reiser med banen. Blant anna for å spørje om reiseretning. I dag er det mogleg å få personleg service på T-banen ved Nationaltheatret og Majorstuen stasjon.

Wasim Ahmed, tillitsvald i Fagforbundet i Oslo Sporveiers Arbeiderforening. Han og 13 andre må finne ein ny jobb etter nyttår.

Kan overvekt være

arvelig?

Forskning viser at vekten i stor grad styres av genene våre. Akkurat som vi blir født med vår helt egen “koding” for øyefarge, hårfarge og høyde fødes vi med ulik tendens til å legge på oss.

På nettsiden SNAKK OM VEKT.no kan du lese mer om overvekt og hvorfor noen har lettere for å legge på seg enn andre.

Vil du vite mer om overvekt og arvelighet? Sjekk

SnakkomVekt.no

60 prosent av lønna går til husleie

Alenefar Daniel Westgård (36) har hittil i livet ikke hatt noen mulighet til å kjøpe egen bolig. Han har klare ønsker fra politikerne framover.

TEKST: VIGDIS ALVER FOTO: ALF RAGNAR OLSEN

Jeg har ingen egenkapital, og derfor er det vanskelig å få lån. Av lønna er det lite igjen hver måned, og det er vanskelig å spare seg opp noe særlig, sier Daniel Westgård.

Han er langt fra alene. I 2024 har antall nordmenn som leier boligen de bor i bikket én million, ifølge SSB. Det er en økning på omtrent 130.000 leietakere siden 2015.

Hjemme i sokkelleligheten på 50 kvadratmeter nær Karlsrud i Oslo som han leier, er det en vanlig ettermiddag. Ved spisebordet i rommet som både er kjøkken og stue, forteller han om økonomien sin som alenefar til datteren (12), som han har eneomsorg for.

Han jobber som IT-ansvarlig ved Edvard Munch videregående skole i Oslo. For tiden er han delvis frikjøpt tillitsvalgt i Fagforbundet Oslo. Det endrer ikke månedslønna. 22.000 kroner av nettolønna på 37.000 kroner i måneden går med til husleia.

DETTE KUNNE HJULPET

I oktober ble forslaget til statsbudsjett for neste år lagt fram. Så gikk det gjennom såkalte tutti-frutti-forhandlinger med SV, Rødt, MDG og Sp.

Den politiske dragkampen kan være over innen du leser denne saken. Men utfordringene for Daniel Westgård og folk med enda mer utfordrende økonomi enn ham, er neppe løst.

Westgård har klare ønsker for politikernes beslutninger framover, både nasjonalt og i egen kommune, som kunne gjort hans økonomiske situasjon bedre:

En boligpolitisk satsing som kunne gjort det enklere for ham å kjøpe egen bolig, står høyt på ønskelista.

I forslaget til statsbudsjett er låneramma for startlån i Husbanken for førstegangskjøpere økt, men Westgård oppfyller trolig ikke kriteriene.

Lånekalkulatoren til Husbanken, som Fagbladet har sjekket, anslår at han kan betjene et lån på 2,69 millioner kroner med sin årsinntekt ved kjøp av leilighet av samme størrelse som han og datteren bor i nå.

Samtidig står det tydelig at det kreves at 10 prosent av kjøpesummen kommer fra kjøpers sparepenger. Et lån på 2,69 millioner betyr da et kjøp til 3 millioner.

Å finne en leilighet i Oslo med plass til både ham og datteren til den prisen, er nesten umulig: Når denne saken skrives, er den eneste tilgjen-

LEIETAKER: Daniel Westgård (36) ønsker velkommen inn i sokkelleiligheten han leier til seg og datteren (12). Å eie egen bolig er en fjern drøm.

DANIELS MÅNEDSINNTEKT

37.000 kroner i månedslønn, samt barnetrygd og en liten Nav-støtte fordi han er alenefar.

UTGIFTER HVER MÅNED

Husleie: 22.000 kroner, inkludert strøm og internett

Mat: ca 8000 kroner

Månedskort, far og datter: ca 1100 kroner

Telefon, far og datter: ca 1000 kroner

Datter sportsaktivitet: 250 kroner (3000 i året)

Klær, utstyr, annet: varierer hver måned

gelige boligen å finne på bolignettstedene med to soverom og en totalpris på under 3 millioner i Oslo, en husbåt ankret opp på Bestumkilen vest for byen. Uansett så har ikke Westgård egenkapital.

– Jeg har dessverre ingen som kan hjelpe meg med den slik det er nå, sier Westgård.

Kutt i matmomsen og lavere kollektivpriser for alle, er andre ønsker han har for egen økonomi framover.

I statsbudsjettet fra regjeringen ligger ikke forslag som direkte møter dette.

Mye av Westgårds hverdag handler om å få pengene til å strekke til neste lønning.

– Heldigvis har vi strøm og internett inkludert i leia, sier alenefaren.

DETTE PÅVIRKER ØKONOMIEN

Dette er punkter i forslaget til statsbudsjett som er relevante for Westgårds økonomi:

• Regjeringen anslår at prisveksten blir på 2,2 prosent. Det er lavere enn de siste årene, og ned

fra 2,8 prosent i år. Regjeringen anslår også at lønningene vil stige mer enn prisene.

• 16- og 17-åringer skal slippe å betale egenandel hos fastlege fra 1. august neste år.

• Inntektsskatten foreslås kuttet med totalt 4,3 milliarder kroner neste år. Ifølge det finansminister Jens Stoltenberg sa fra Stortingets talerstol vil dette bety at folk som tjener mellom 177.600 kroner i året og 671.600 kroner, slik Westgård gjør, i snitt får et skattekutt på mellom 200 og 800 kroner.

• Fradraget for fagforeningskontingenten øker fra 8250 til 8700 kroner.

– Jeg tror dessverre ikke disse tiltakene vil påvirke økonomien min positivt i særlig grad. Men det er klart, om lønningene stiger mer enn prisene, vil det hjelpe noe, sier Westgård.

I tillegg til husleia kommer alle de andre faste utgiftene, og ikke minst penger til mat.

Ferie ble det ikke noe av i år for ham og datteren sammen, den får vente til neste år. I år trengte han ting til leiligheten. Heldigvis kunne

DYR MAT: Matvareprisene spiser stadig mer av månedsbudsjettet til han og datteren (12). Jeg håper regjeringen kan gjøre noe med det, men det har jo vist seg vanskelig. De rike dagligvare-kjedene vil heller sikre seg mer fortjeneste enn å gi kundene lavere priser, mener Daniel Westgård.

datteren være med foreldrene hans på hytta deres.

Westgård har ikke egen bil, og det er også utenkelig med hans lommebok.

Inne på soverommet gjør datteren seg klar til å gå ut. Når hun kommer hjem fra dagens aktivitet, skal pappa ha middagen klar.

BEVISSTE INNKJØP

En gåtur unna ligger nærbutikken, som er en billigkjede. Westgård har merket hvordan hundrelappene flyr fortere av sted med den siste tidas økende matpriser.

Han er påpasselig med å ikke kaste mat, alt blir spist opp. En helgehandel på under 500 kroner er uansett umulig å få til.

– Lavere priser og kutt i matmomsen hadde betydd mye, sier han.

Som fagforeningsmann er han klar over at andre har det langt verre:

– Vi har det ikke aller verst, jeg og datteren min. Jeg tenker mye på hvordan andre med lavere lønn sliter, sier han.

ALENEFORELDRE OG ØKONOMI

• Halvparten av alle aleneforeldre i Norge har ikke råd til nok mat.

• Barnefamilier har opplevd en betydelig forverring i levekår under dyrtiden, viser en fersk rapport fra fra SIFO ved Oslo Met.

• I september 2024 var kun én av fire enslige forsørgere økonomisk trygge. Det er en forverring på 20 prosent siden før dyrtiden.

• Barnefamilier med inntekt under 800.000 har betydelig flere materielle mangler enn andre husholdninger i samme inntektskategori. Det betyr at de kan ha problemer med å dekke viktige behov i familien.

• Stadig flere foreldre sliter med å dekke helt nødvendige ting som klær, utstyr til hjemmet og deltakelse i fritids- og sosiale aktiviteter som cuper og bursdager.

• I fjor bodde 247.255 barn i Norge alene med en av foreldrene, 82.506 av dem uten søsken.

(KILDER: OSLO.MET.NO, RAPPORT FRA SIFO VED OSLOMET, PÅ OPPDRAG FRA UNICEF NORGE OG SSB )

Etter et samlivsbrudd for ikke så lenge siden, har han valgt å bli boende i et område som langt fra er det billigste i Oslo. Det gjør han av hensyn til datteren, som kan ha sitt vante nærmiljø ut grunnskolen.

– Når hun starter på videregående, er planen å lete etter en bolig et sted med lavere leiepriser, sier 36-åringen.

Men, for det er et men:

– Uansett er det mange om beinet i et stramt marked med stive priser. Det blir stadig færre utleieleiligheter, sier alenefaren.

HÅPER PÅ MER

Fagforbundets nylig avgåtte leder Mette Nord uttaler til Fagbladet at hun er glad det legges opp til en solid låneramme for startlån til førstegangskjøpere i Husbanken. Hun sier også:

– Vi trenger sterkere grep om boligpolitikken framover. Blant annet må vi satse mer på kommunal boligbygging. *

– Jeg er rørt og utrolig stolt og glad

Tina Paulsen Stenkløv vant om lavlønn. Mariell Karlsen tapte om særaldersgrenser.

Her oppsummeres viktige vedtak gjort på Fagforbundets landsmøte.

TEKST: EVA LER NILSEN BERIT BAUMBERGER VIGDIS ALVER PER FLAKSTAD HENNIKA LILLO - STENBERG OG ØYSTEIN WINDSTAD

Etter fem dager med faglige og politiske debatter, vedtok Fagforbundets landsmøte hva forbundet skal prioritere å jobbe med de neste fire åra. Den nyvalgte forbundsledelsen har fått en lang liste å gyve løs på.

BEDRE LAVSLØNNSMODELL

En jobb som må starte umiddelbart, er å finne en ny måte å beregne lavlønnstillegg på i lønnsoppgjørene. Det sørget Tina Paulsen Stenkløv for på landsmøtet. Hun har i mange år kjempet for en mer rettferdig modell for å beregne lønnstillegg til de som tjener aller minst.

Kort forklart: LO har i alle år brukt en modell hvor tillegg beregnes ut fra et gjennomsnittlig lønnsnivå i bransjen. Problemet er at

mange med lav lønn har gått glipp av tillegget, fordi godt betalte kolleger har dratt opp snittet. Frisør Stenkløv har sett dette i egen bransje. Hun kjempet for denne saken på landsmøtet i oktober, og vant fram. Stenkløv ønsket at Fagforbundet skal kreve beregninger utfra den enkeltes individuelle lønn, men er fornøyd med formuleringen som ble vedtatt.

– Med setningen «Fagforbundet skal jobbe for en lavlønnsmodell som treffer alle lavlønte» viser vi tydelig at Fagforbundet er et solidarisk forbund som går i front for de lavest lønte, sier hun.

Samtidig understreker hun at kampen ikke er over med dette vedtaket:

– Nå må denne modellen faktisk brukes i praksis. Det hjelper ikke bare med flotte ord og gode formuleringer, vi må også ha handling, sier hun til Fagbladet.

VIKTIG VEDTAK: Frisør og landsmøtedelegat Tina Paulsen Stenkløv håper hun får se mer treffsikre lavlønnstillegg allerede til våren.

NEI TIL VERN AV SLITERNE

En annen som kjempet, men ikke vant fram, var renholdsoperatør Mariell Karlsen. I et flammende innlegg fra talerstolen skapte hun overskrifter om hvorfor det er nødvendig å skjerme de med særaldersgrenser – sliterne – fra å måtte jobbe lenger.

– I 16 år har jeg jobba i et sliteryrke. Og jeg må jobbe i minst 36 år til for at det skal lønne seg i dagens samfunn. Det er fysisk umulig, sa Karlsen.

Noen tunge yrker har lavere aldersgrenser enn den generelle pensjonsalderen. Blant annet gjelder dette renholdere. Karlsens bekymring skyldes at Stortinget tidligere i år vedtok at disse grensene, som andre pensjonsgrenser, skal justeres i takt med at befolkningen blir eldre, opp ett år hvert tiende år.

Karlsen og mange andre vil at Fagforbundet skal jobbe for å skjerme de med særaldersgrenser for denne justeringen. Dette var redaksjonskomiteen – og flertallet i landsmøtesalen – ikke enig i.

– Vi gir oss ikke! Vi løfter saken igjen, kampen er ikke over, sier Karlsen.

BEDRE

MINSTEPENSJON

Særaldersgrenser var langt fra eneste pensjonssak som ble debattert blant delegatene i Fagforbundets øverste organ. Flere forslag og

«Jeg må jobbe i minst 36 år til for at det skal lønne seg i dagens samfunn.»

MARIELL KARLSEN, RENHOLDSOPERATØR

krav ble tatt inn i forbundets nye prinsipp- og handlingsprogram:

• Fagforbundet skal sikre en trygg og god økonomi for minstepensjonistene. Men kravet om å knytte det til et bestemt nivå (EUs fattigdomsgrense), slik flere foreslo, ble ikke vedtatt.

• Fagforbundet skal sikre at flere får reell rett til AFP, gjennom en opptjeningsordning. Kravet om at dette skal skje uten at nivået på AFP skulle endres, ble derimot ikke vedtatt.

• Fagforbundet vil regulere pensjon til etterlatte på lik linje med folketrygden. Dette ble vedtatt av landsmøtet – mot redaksjonskomiteens innstilling om å avvise forslaget.

ÅPNER FOR UTESTENGTE

Landsmøtet vedtok også enstemmig at en ny gruppe ansatte skal få være medlemmer i Fagforbundet, nemlig folk med varig tilrettelagt arbeid som jobber i en ordinær virksomhet (såkalt VTA-O). Tidligere kunne de ikke bli medlemmer i forbundet. Omtrent 4000 mennesker har VTA-O, og saken om medlemskap for denne lille, men viktige gruppa skapte stort engasjement i landsmøtesalen.

– Dette er mennesker som jobber side om side med oss på våre arbeidsplasser. Det er en seier å kunne hjelpe hvis det oppstår situasjoner og ikke minst at de nå får medlemsfordeler som vi andre har, sier forslagsstiller Siv Andreassen fra Agder.

MER «UAVHENGIG» VALGKOMITÉ

Et annet enstemmig vedtak er det om valgkomiteens sammensetning. Etter forrige landsmøte ble det en heftig debatt da Fagbladet skrev om at svært mange av valgkomiteens medlemmer selv endte opp med verv. Nå har landsmøtet satt en stopper for det, ved å endre vedtektene slik at ingen medlemmer i komiteen skal være valgbare. Du må med andre ord trekke deg fra komiteen hvis du vil stille til valg.

– Dette vedtaket gjør at det ikke blir stilt spørsmål ved habiliteten i valgkomiteen. Det synes jeg er veldig viktig, sier Arnt Silseth, delegat fra Fagforbundet Møre og Romsdal. Hans fylke var blant dem som hadde sendt inn forslag om å endre dette.

– ISRAEL UT AV FN Landsmøtet vedtok også uttalelser om den politiske situasjonen, om Nordområdene og ikke minst Palestina. Forbundet krever at «Oljefondet må trekke seg ut av selskaper som investerer i okkupasjon og folkemord». I tillegg mener Fagforbundet at den norske regjeringen må ta til orde for å nekte den israelske delegasjonen å delta i FNs generalforsamling, at de skal innføre økonomiske sanksjoner mot Israel og etablere en fredsbevarende styrke på Gaza.

Fagforbundets landsmøte banket igjennom mange saker. Blant annet disse:

• Deltidsansatte skal sikres overtidsbetaling fra første ekstravakt.

• Bemanningsbyråer må avvikles.

• Bemanningen i både helse og oppvekstsektoren må styrkes.

• Kommuneøkonomien må styrkes og sykehusene må få en bedre finansieringsmodell.

• Barn med særskilte behov skal ha tilstrekkelige ressurser også på SFO.

• Det må bygges flere boliger for unge, og flere studentboliger må også omfatte lærlinger.

• Arbeidet for god psykisk helse for unge må intensiveres. *

LES ALT FRA LANDSMØTET PÅ FAGBLADETS NETTSIDER.

GLAD FOR VEDTAK: Frisør Viktoria Dalehamn er en av svært mange som har gått i bresjen for å få på plass en ny lavlønnsmodell, en kamp som har pågått i årevis. Nå er de kommet et viktig steg nærmere, og det er Dalehamn veldig glad for.

Landsmøtet i tall

Siste uka i oktober arrangerte Fagforbundet sitt 6. ordinære landsmøte. Fagbladet har sett nærmere på delegatenes alder, kjønn og hvem de representerte.

TEKST OG RESEARCH: HENNIKA LILLO - STENBERG OG IDA TROSTERUD GRAFIKK: VIDAR ERIKSEN

280 fylkesdelegater

Hvor mange medlemmer Fagforbundet har på fylkesnivå, avgjør hvor mange delegater de får på landsmøtet.

Oslo: 32

Vestland: 30

Trøndelag: 25

Akershus: 24

Innlandet: 22

Rogaland: 20

Nordland: 17

Agder: 16

Østfold: 16

Møre og Romsdal: 15

Buskerud: 14

Troms: 14

Vestfold: 13

Telemark: 13

Finnmark: 9

Trøndelag: 25

Møre og Romsdal: 15

Vestland: 30

Buskerud: 14

Troms: 14

Finnmark: 9

Nordland: 17

Oslo: 32

Telemark: 13

Rogaland: 20

Vestfold: 13

Innlandet: 22

Akershus: 24

Østfold: 16

Agder: 16

183 andre delegater

Delegat landsstyre

Helse og sosial

Kirke, kultur og oppvekst

Samferdsel og teknisk

Kontor og administrasjon

Kompetansesenterledere

Delegat pensjonistorganisering

Delegat ungdomsorganisering

62 % kvinner

Fagforbundet er et kvinnedominert forbund.

Ifølge en undersøkelse forskningsstiftelsen Fafo gjorde av de 20 største LO-forbundene i 2023, er menn helt klart overrepresentert i de kvinnedominerte forbundene.

Da de så på de mannsdominerte forbundene, fant de at kvinner er litt overrepresentert. – Dette er et mønster vi har sett også i de tidligere kartleggingene, og et mønster man også fant i en tilsvarende kartlegging i LO i Sverige. I noen tilfeller er dette også ønsket. Fagforbundet har for eksempel bestemmelser om at

minst 40 prosent av hvert kjønn skal være representert der dette er mulig, skriver Fafo.

Stor sett er det ganske jevnt fordelt mellom kvinner og menn, men enkelte steder ser det sånn ut:

Hvor gamle er de?

463 DELEGATER (456 er stemmeberettigede)

Én delegat ønsket ikke å oppgi kjønn.

Leder du i sykehjem eller hjemmetjenesten?

Bli med i nettverk med andre ledere og få støtte og verktøy som virker.

Meld deg på Stødig lederskap i dag!

Scan for påmelding

Din støttespiller i alderdommen

Frisør og fot-

og

Ledsager- og

Renhold og praktisk hjelp

Kontakt oss på 401 85 547 eller besøk oss på seniorsupport.no for å bestille eller avtale gratis prøvebesøk.

Forbundet skal under lupen

Fram mot neste landsmøte skal hele Fagforbundet ha en organisasjonsgjennomgang.

Inn i dette skal også yrkesseksjonene diskuteres.

TEKST: VIGDIS ALVER FOTO: ALF RAGNAR OLSEN

Fagforbundet Oslos forslag om å slå sammen alle de fire yrkesseksjonene til én, skapte et enormt engasjement under årets landsmøte. Oslo ville ha endringen på nasjonalt -, fylkes- og fagforeningsnivå.

Forslaget var avvist av landsstyret i forkant, men ble opprettholdt.

Under avstemningen ble det igjen avvist, men redaksjonskomiteen foreslo at forslaget skal ses i sammenheng med en omfattende gjennomgang av hele organisasjonen før landsmøtet i 2029.

Oslos forslag fikk mange til å mobilisere til kamp for egen yrkesseksjon.

En av dem som engasjerte seg i debatten, er Caroline Agdestein, Yrkesseksjon samferdsel og teknisk:

– Jeg er stolt av vår yrkesseksjon. Jeg enig i at vi skal ha grundig og helhetlig gjennomgang av organisasjonen, men å ha én yrkesseksjon blir som å ta bort grunnmuren fra huset vårt, mener hun.

Anne Green Nilsen, avtroppende nestleder i Fagforbundet, kom med en tydelig oppfordring til salen.

– Jeg hører dere snakker om en yrkesseksjon og fire yrkesseksjoner. Men lytt til hverandre. Det er ikke sikkert svaret er gitt. Det er den utforskningen vi skal gjøre de neste fire åra. Vi skal finne ut hvordan vår organisasjon skal se ut, hele apparatet, sa hun. *

Jorge & Candy & Keyty & Jean & Randi & Lensley

Fagforbundet sliter med å verve tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn. Møt noen av dem som grep sjansen da den bød seg.

TEKST: KARIN E. SVENDSEN

«Jeg hadde ventet å se en mer fargerik forsamling i år.»

JORGE DEL PINO

Av de vervene og varavervene som ble fylt på årets landsmøte, gikk rundt 7 prosent til personer med det Fagforbundet kaller flerkulturell bakgrunn.

En av dem var Jorge Del Pino (63), født i Chile, portør på Stord sykehus og vara til styret i Yrkesseksjon helse og sosial. Jorge, som fortalte landsmøtet at det gjorde vondt i hjertet å se så få flerkulturelle i salen, sier verken landsmøtet eller det nye landsstyret speiler medlemmenes mangfold på en tilfredsstillende måte.

Han ser to hovedårsaker:

– Mange tillitsvalgte på alle nivåer tviholder på sine posisjoner, og vi er dessverre ikke flinke nok til å se og ta tak i talentene, sier han.

VIL BYGGE BRO

Candy Olsen (43), nyvalgt nestleder i Fagforbundet Post og finans, kom fra Filippinene til Jessheim i 2011. Hun mener Fagforbundet «har mer å gå på» når det gjelder representasjon. Da

«Vi har mer å gå på.»

CANDY OLSEN

«Vi må ha brosjyrer på medlemmenes språk.»

tenker hun ikke bare på etnisk mangfold, men også bredde i representasjon av yrker og alder.

For henne ligger muligheten til å rekruttere flere med bakgrunn fra andre land, i bedre opplæring i språk og samfunn.

– Det er ikke nok å beherske det norske språket. Mange kommer fra land med mye korrupsjon. Derfor må innvandrere også lære om det norske arbeidslivet og norsk fagbevegelse, sier hun.

RAUSHET OG ÅPENHET

Keyty Planeta (28), Vestland, er opprinnelig fra Polen, men flytta til Leikanger allerede som tiåring.

Da hun for tolv år siden begynte som lærling i barnehage, spurte tillitsvalgte om hun ville bli opplæringsansvarlig. Forutsetningen var at hun ble medlem. Nå er hun frikjøpt ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Vestland.

– Vi må rekruttere flere arbeidstakere med minoritetsbakgrunn, sier hun.

Planeta peker på flere grunner til at det er vanskelig.

KEYTY PLANETA

– Mange kommer fra land der det er farlig å være fagorganisert. Dessuten er språkbarrierene ofte store, sier hun. Barne- og ungdomsarbeideren sier det er mulig å få med flere dersom Fagforbundet produserer brosjyrer på alle språk og gir tillitsvalgte bedre opplæring.

SAVNER HANDLING

Jean Rose Reyes Alquizar (28) fra Trøndelag syns Fagforbundet har en lang vei å gå før medlemsmassen, landsmøtet og de øverste posisjonene gjenspeiler befolkninga.

– Folk er flinke til å snakke om inkludering, men jeg savner handling, sier hun.

Alquizar har filippinske foreldre, men har vokst opp i Norge. Hun sier hun ofte føler seg aleine. Hun kjenner på at folk ser på henne som utlending. Etnisk norske kan for eksempel snakke veldig sakte og tydelig til henne. Men sekretæren på St. Olavs Hospital i Trondheim har engasjert seg og kasta seg utpå. Hun er nå fast medlem av ungdomsutvalget i Fagforbundet og vara til landsstyret.

«Folk er flinke til å snakke om inkludering, men jeg savner handling.»

JEAN ROSE REYES ALQUIZAR

– Jeg har turt å satse og vist at jeg er engasjert. Vi må vise oss fram hvis vi får sjansen, sier hun.

– VI MÅ TA PLASS

Randi Anita Leira (53), landsstyrevara fra Finnmark, sier at mennesker med bakgrunn fra et minoritetssamfunn må by på seg selv og ta plass. For eksempel må samer bli flinkere til å bruke kofte.

«Mennesker med bakgrunn fra et minoritetssamfunn må by på seg selv og ta plass.»

RANDI ANITA EIRA

«Alle endringer tar tid.»

LENSLEY BAYA

grunn kvier seg for å melde seg inn fordi de er redde for å miste jobben.

– Hovedgrunnen til at ikke flere blir med i Fagforbundet, ligger ikke i forbundet, men er etter min erfaring knytta til kulturelle forskjeller, sier han.

FLERKULTURELL BAKGRUNN

• I Fagforbundets mangfoldsrapport fra 2023 oppga 14 prosent av medlemmene å ha flerkulturell bakgrunn. Det tilsvarende tallet blant tillitsvalgte var 9 prosent. De fleste var fra Vest-Europa, inkludert Norge.

Baya kom selv fra Mauritius til Norge sammen med sine foreldre og en bror da han var ti år.

– Ellers blir vi glemt og bortgjemt, sier hun.

Kjøkkenassistenten på Kautokeino gamle- og sykehjem syns det er viktig at personer fra minoritetene er med i styre og stell.

– Alle må få sagt hva de mener, sier hun.

Eira er glad for at Jorunn Mikkelsen, som også er same, nå er valgt inn i forbundsstyret i Fagforbundet.

TAR TIDA TIL HJELP

– Jeg har vokst gjennom arbeidslivet og lært å gripe mulighetene. Men mange innvandrere kjenner ikke den norske modellen. Derfor kan de være redde for å komme i svis mellom fagforening og arbeidsgiver. Dette er leit, for det er mange gode og kloke hoder der ute, sier han.

Han ønsker ikke å svare på om han syns det nye landsstyret gjenspeiler medlemsmassen.

• Flerkulturell bakgrunn ble her definert som «personer som har tilhørighet til en eller flere kulturer i tillegg til den norske. Som urfolk, nasjonale minoriteter, personer med innvandrerbakgrunn, blandet etnisitet og andre som identifiserer seg med mer enn én kultur.» Så var det opp til hver enkelt å svare ja eller nei på dette.

• Hvis vi legger en lignende definisjon til grunn og tar en uhøytidelig gjennomgang av de drøyt 200 personene som fikk tillitsverv under landsmøtet nå i oktober, finner vi at rundt 7 prosent av de valgte har flerkulturell bakgrunn.

Lensley Baya (49), nestleder i Yrkesseksjon kontor og administrasjon, sier mange med minoritetsbak-

– Jeg er utålmodig av natur. Endringer kan ikke skje fort nok. Men av og til må vi ta tida til hjelp. Det har skjedd positive endringer siden jeg ble tillitsvalgt i 2014, sier han. *

• Blant yrkesgruppene som Fagforbundet organiserer, er andelen med flerkulturell bakgrunn betydelig høyere. Ifølge en Fafo-rapport er 18 prosent i Fagforbundets kjernegrupper innen kommunal sektor innvandrere fra land utenfor Norden.

KILDER: MANGFOLDSRAPPORTEN, FAFO-NOTAT 2022:16, RINGERUNDE TIL VALGTE REPRESENTANTER.

VacuSan vakuum maskin sørger for lukt- og bakteriefri håndtering av avfall.

Avfallet vakuumeres ned til minst 50% volum.

Ragnsells.no/vacusan

• Nettbasert med fysiske samlinger

Tenker du på videreutdanning?

Vi har flere aktuelle utdanningsløp innen eldrehelse.

Opptaket starter 1.02.2026

Søknadsfrist 15.04.2026

www.samordnaopptak.no

Les mer om Fagskolen Aldring og helse

Demens og psykisk helse hos eldre

• Nettbasert uten fysiske samlinger

Les mer om våre studier her: www.aldringoghelse.no/kompetanseheving/fagskolen

Utviklingshemning, miljøarbeid og aldring

«Jeg er selvsagt veldig spent»

RØRT: Helene Harsvik Skeibrok måtte tørke tårene da hun takket for tilliten som Fagforbundets nye leder.

Fagforbundets nye leder Helene Harsvik Skeibrok blir forbanna når hun hører høyresiden sier at privatisering ikke vil gå ut over de ansatte.

TEKST: PER FLAKSTAD FOTO: WERNER JUVIK

– Da landsmøtet startet, satte jeg meg på første benk og kjente på følelsen av å ha 455 dyktige tillitsvalgte i ryggen. Det ga meg ro og trygghet, og det er den tryggheten som gjør det mulig for meg å si ja til et sånt verv, sier Fagforbundets nyvalgte leder, Helene Harsvik Skeibrok (46).

Det er en spent og ydmyk leder som har sagt ja til å lede Norges største arbeidstakerorganisasjon.

Tirsdag i landsmøteuka ble hun klappet inn som ny leder i Fagforbundet, etter å ha vært en favoritt til vervet i lang tid.

– Klart jeg kjenner det i kroppen å få en slik tillit.

– Hva gleder du deg mest til?

– Jeg gleder meg til å få lov til å lede hele dette fantastiske laget, og bli kjent med teamet rundt meg av tillitsvalgte og ansatte. Jeg håper også at det blir plass til enda flere arbeidsplassbesøk, for

det er våre medlemmer og lokale tillitsvalgte som best vet hvor skoen trykker og hvilke utfordringer de trenger hjelp til i hverdagen. Derfor er de våre aller viktigste mennesker å lytte til, sier hun.

– Og hva gruer du deg mest til?

– Gruer, og gruer ... Jeg er selvsagt veldig spent. Selv om jeg har sittet i ledelsen de siste tre årene, er det å lede hele organisasjonen en ny oppgave. Jeg vet jo ikke helt hva jeg går til før jeg nå har fått denne tilliten. Jeg må si jeg kjenner på en stor ærefrykt, sier Skeibrok.

Hun ønsker å bli en like klar og tydelig leder som Mette Nord har vært.

– Vi må fortsette å bygge på det solide arbeidet vi har gjort i mange år, men jeg håper vi skal klare å bli enda bedre, og spre oss på flere flater, og sånn sett bli enda mer synlig, sier hun.

Men, understreker hun: – Det må aldri være tvil om at Fagforbundets

viktigste oppgave og alltid jobb nummer én er å sørge for at medlemmene har best mulig lønnsog arbeidsforhold.

FORTSETTE Å PÅVIRKE

En sak som ligger henne tett på hjertet, er arbeidet for at alle skal ha muligheten til å være selvforsørgende og ha en trygg økonomi.

Kanskje henger det sammen med at omsorgsarbeideren startet sin karriere i en 13,15 prosent stilling. Hun har kjent på følelsen av å ikke ha nok penger til å klare seg gjennom den neste måneden uten å få hjelp, mer enn én gang.

– Du er veldig opptatt av deltidsproblematikken?

– Jeg er veldig opptatt av heltid, ja. Og faste stillinger, legger hun til.

Fokuset vil være bredt.

– Jeg lover at vi skal fortsette det viktige påvirkningsarbeidet vårt på alle nivåer til det beste for medlemmene. Det viktigste framover blir å styrke og utvikle velferdsstaten. Da trenger vi en styrket kommune- og sykehusøkonomi, bedre bemanning og å sette en stopper for høyresidens privatiseringer, sier Skeibrok. Høyresiden vil hun presse hardt.

– Frp og Høyre går i bresjen for en bred og omfattende privatisering av offentlige tjenester.

HELE LAGET: Alle de rødgrønne partiene blir viktige samarbeidspartnere i politikken framover, sier Helene Harsvik Skeibrok (midten). Her med Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, Rødt-leder Marie Sneve Martinussen, MDG-leder Arild Hermstad, Ap-nestleder Tonje Brenna og SV-leder Kirsti Bergstø.

Og det kommer i så fall til å skje på bekostning av de ansatte og brukerne, sier hun.

For hun mener å ha solid dokumentasjon på akkurat det.

– Jeg blir forbanna når de sier det ikke skal gå utover lønn, pensjon og vilkår. Det er riktignok ikke noe som skjer over natta, men noe som kommer over tid. Da Oslo kommune tok over sykehjemmene, økte lønna til enkelte ansatte med 100.000 kroner. Dette er ikke skremselspropaganda og desinformasjon. Det er dette som skjer med høyresidens politikk, sier hun.

HELE LAGET MÅ HØRES

Skeibrok er tydelig på at Fagforbundet skal jobbe godt sammen med alle de fem rødgrønne partiene for å få gjennomført best mulig politikk når veien videre i samfunnet skal stakes ut:

– Hele laget må høres når beslutningene skal fattes. Vi har tydelige forventninger om en politikk som leverer konkret på områder som er viktige for oss.

Hun er klar for å bruke den makten som ligger i det vervet hun nå har fått:

– Å si at vi søker makt, har vi ingen problemer med. Det er det vi er til for, sier Helene Harsvik Skeibrok. *

Brenner for lønn og tariff

Svend Morten Voldsrud fra Innlandet og Line Tollefsen fra Nordland er nye nestledere i Fagforbundet.

TEKST: BERIT BAUMBERGER , VIGDIS ALVER OG INGEBORG V RANGUL

De to strålte gjennom applausen da de ble valgt og mottok landsmøtesalens hyllest. Begge har årelang fartstid fra Fagforbundet, også som tillitsvalgte i ulike verv.

Til Fagbladet svarer de på hva de vil ta tak i aller først, og hvordan medlemmene vil merke at de er valgt inn i Fagforbundets toppledelse.

– Jeg vil vite hva folk er opptatt av. Jeg vet mye allerede, men har lyst å høre fra alle fylkene, sier

Line Beate Tollefsen (47), som kommer fra vervet som nestleder i Fagforbundet Nordland.

Hun trekker også fram tariffpolitikken:

Som ny ungdomsleder ble helsefagarbeider Marte Sofie Thorbjørnsen (24) fra Buskerud valgt.

– Dette er en stor ære! Jeg gleder meg til å bygge Fagforbundet Ung videre, sammen med det sentrale ungdomsutvalget.

– Jeg er brennende opptatt av det, og jeg håper at mitt engasjement skal vises i både lønnspolitikk og tariffoppgjør, sier Tollefsen, som av yrke er kjøkkensjef.

Opptatt av tariff er også Svend Morten Voldsrud (57).

– Jeg brenner for å øke tariffmakta og organisasjonsgraden vår. Det gir oss enda bedre muligheter til å ta vare på medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, sier Voldsrud.

Han er fra Oppland, opprinnelig sekretær av yrke og har vært innvalgt i forbundets toppledel se, arbeidsutvalget (AU), siden 2017.

De andre nye fjesene i AU er:

I FAGFORBUNDET

Hun arbeidet sist som helsefagarbeider i 2023.

Geir Ole Kanestrøm (51) er nytt AU-medlem. Han er utdannet hjelpepleier, startet som hovedtillitsvalgt i Helse- og sosialforbundet, og sitter i dag som fylkesleder i Møre og Romsdal.

– Jeg har sterke meninger og liker å kaste ball og vil prioritere ballene som tas ned, sier han.

Marianne Bratsveen (49) ble valgt inn som ny leder av Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst (YKKO). Hun gleder seg til å komme inn i rollen og bli en del av ledelsen.

Tarjei Leistad (45), som i dag er fylkesleder i Trøndelag.

– Det er en stor ære å få denne tilliten. Jeg gleder meg og er topp motivert til å ta fatt på de oppgavene som venter oss, sier Leistad.

Han er utdannet barne- og ungdomsarbeider, og jobbet sist som det i 2007.

SVEND MORTEN VOLDSRUD, NESTLEDER

I FAGFORBUNDET

– Jeg ser fram til å få være med på å påvirke hvordan organisasjonen skal jobbe framover og ikke minst jobbe med yrkesfag, sier Bratsveen, som i dag er fylkesleder i Innlandet.

Bratsveen har yrkesbakgrunn som krematør

Dagens nestleder i Fagforbundet Post og

Cathrine Ertsås (43), rykker opp til leder der, og dermed inn i AU. Ertsås har i likhet med Tollefsen bakgrunn fra SV. Etter det Fagbladet erfarer er det første gang to aktive SV-medlemmer får AU-plass i Fagforbundet samtidig.

I tillegg fortsetter seksjonslederne Ingunn Reistad Jacobsen, Iren Mari Luther og Trond Finstad i sine verv og i arbeidstvalget. *

Husk å blåse ut lysene!

Desember er høytid for brann. Vi tenner julelys, fyrer i peisen og bruker mye strøm og elektriske apparater. Det er koselig, men er du uforsiktig kan det fort føre til brannulykker. Pass derfor litt ekstra på! Som medlem har du Norges beste innboforsikring som en del av medlemskapet. Det gir deg og din familie en ekstra trygghet hvis noe skulle skje.

Les mer på høytidforbrann.no

Med «Husk hva du har» i LOfavør-appen kan du lagre bilder av gjenstander og verdisaker du har hjemme. Slik blir det lettere å huske hva du har, hvis uhellet er ute.

STØTTE: Den palestinske agronomen Fuad Abu Saif får ein klem av Mette Nord etter talen sin på Fagforbundet sitt landsmøte.

Vil takke Fagforbundet

– Samarbeidet og støtta frå Fagforbundet med sine over 400.000 medlemmer i Noreg, gjev oss håp og standhaftigheit, seier agronom Fuad Abu Saif, som nyleg stod på scena i Oslo.

Den palestinske agronomen

Fuad Abu Saif var nyleg i Oslo for å halde tale som gjest på Fagforbundet sitt landsmøte. I tillegg var han i politiske møte med norske myndigheiter.

Agronomen har jobba mange i år i det palestinske sivilsamfunnet og i arbeid knytt til matsuverenitet og rettane til bønder.

EIT HARDT LIV

Fagforbundet har støtta det palestinske småbrukarlaget Union of Agricultural Work Committees (UAWC) med ein årleg sum. Samarbeidet starta i 2009.

Fuad Abu Saif beskriv livet til ein av medlemmane i småbrukarlaget, som driv ein gard nær

Betlehem på Vestbredden:

– Ein dag kom soldatane. Dei erklærte at jorda hans var militært område. UAWC gjekk retten sin veg for å prøve å stoppe at landet hans blei teke, men det gjekk ikkje. Soldatane kom og sette opp gjerder og tok rundt 70 prosent av landet hans, seier Abu Saif.

Nasjonalforsamlinga diskuterer no om Israel skal annektere heile Vestbredda.

TERRORSTEMPLA

I oktober 2021 blei UAWC terrorstempla av israelske myndigheiter. Til protestar frå både Amnesty, FN, EU og den norske regjeringa.

Etter det Fagbladet erfarer, risikerer nokon som helst som uttaler seg offentleg på vegne av UAWC eller andre terrorstempla organisasjonar å bli fengsla. *

TEKST OG FOTO: ØYSTEIN WINDSTAD

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL

Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Hva er tegn på helseskadelig stress?

?Vi har en hektisk arbeidsdag, og jeg ser at flere er veldig slitne til tider. Hva skal jeg se etter for å finne ut om vi har helseskadelig stress på jobb? Og hvordan kan jeg i så fall gripe inn? P.H.

SVAR: Ofte er det små endringer vi må legge merke til for å fange opp helseskadelig stress tidlig. Noen blir stillere enn vanlig, trekker seg litt unna, virker lett irriterte, eller gjør flere feil enn før. Andre forteller kanskje om hodepine, søvnproblemer eller stiv nakke – symptomer som av og til henger sammen med stress eller høy arbeidsbelastning.

Disse tegnene er lett å overse, eller de blir forklart med at det er individuelle forskjeller på folk. Likevel er det viktig å undersøke dette nærmere før utfordringene utvikler seg til mer alvorlige helseplager.

Ledelsen har et tydelig ansvar for å følge med på arbeidsbelastningen og ta initiativ til jevnlige samtaler

med ansatte. Det handler ikke bare om å diskutere resultater og oppgaver, men også om å lytte til hvordan folk faktisk opplever arbeidshverdagen.

helt avgjørende for å forebygge helseskadelig stress.

De ansatte har også en viktig rolle i å melde ifra når oppgavene hoper seg opp. Tillitsvalgte og verneombud er viktige støttespillere som ofte oppdager endringer før ledelsen gjør det, og som kan bidra til å løfte saker videre. En viktig del av forebyggingsarbeidet er å bygge fellesskap og tilhørighet. Felles lunsjpauser, korte uformelle prater og et inkluderende miljø bidrar til at vi ser hverandre bedre, og dermed også lettere oppdager når noe ikke stemmer.

Ressurser, bemanning og tidsfrister må være realistiske, og det må være trygt å si ifra hvis noe blir for mye eller for vanskelig. En kultur der åpenhet verdsettes, og hvor mye man kan be om hjelp uten frykt for negative konsekvenser, er

Når vi oppdager symptomer på stress, bør de meldes som avvik. Da kan saken håndteres systematisk med både akutt støtte og langsiktige tiltak. Etter første fase bør årsaken analyseres grundig, og de berørte involveres i å finne risikoreduserende tiltak. På denne måten styrker vi både arbeidsmiljøet, den psykososiale tryggheten og helsa til de som jobber der.

Ingvild Laila Vatnelid, fagansvarlig for arbeidsmiljøskolering i LO

Redigering: Per Flakstad

Illustrasjoner: Lars Fiske

Adresse: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo

E-post: barespor@fagforbundet.no

Magne Gundersen

Forsikring og økonomi

Spørsmål om LOfavør og Sparebank 1.

Ingvild Laila Vatnelid Arbeidsmiljø

Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet.

Trygg bruk av skjøteledning

?Jeg bruker skjøteledning til juletreet inne og til julebelysningen ute. Men kan det være så brannfarlig at det kan få konsekvenser, for eksempel for forsikringen, om noe skulle skje?

L.N.

SVAR: Ved riktig bruk er det ikke farlig å bruke skjøteledning til inne- eller utebelysning. Men ved feil bruk kan skjøteledning føre til brann. I tilfeller av grovt uaktsom bruk kan forsikringsselskapet begrense eller nekte utbetaling når bruken har ført til en skade.

Så lenge man bruker skjøteledning som er beregnet på utendørs bruk på en forsvarlig måte ved å passe på at den er ren, uten skader, ikke seriekobles eller overbelastes, kan skjøteledning benyttes uten å øke risikoen for brann.

Man bør velge en skjøteledning av passende lenge slik at man unngår ledningskveiler. Pass også på at skjøteledninger ikke kommer i klem, for eksempel i dør- eller vindusåpninger. Kommer ledningen i klem, kan den bli skadet og økt brannrisiko oppstå.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Reiseforsikring for både felles og samboers barn

?Jeg og samboeren skal på juleferie med både hans og våre barn. Hvem er dekket av reiseforsikringen?

G.K

SVAR: Du kan selv velge om du vil ha en reiseforsikring som dekket hele familien eller bare deg selv. LOfavør Reiseforsikring for familie dekker samboer og ektefelle samt barn som tilhører husstanden.

Det betyr at samboer og barn som bor hos dere er dekket av reiseforsikringen. Når barna fyller 21 år, må de ha egen reiseforsikring.

Hvis du får barnebarn som reiser alene med deg, uten foreldre, er også disse dekket av din reiseforsikring fram til de fyller 21 år. Magne Gundersen, forbrukerøkonom

GI SITT ORD PÅ

BØLGEVERN JULEFARGE RANGERING DRIVE HUSFLID FUNGERE DÅRLIG

OVERRASKELSESANGREP HVITT TEPPE VED JULETID GUDSTRO YNKELIG

BAKKEFROST SITRUSFRUKT SONE GI SLIPP PÅ

ODDE JULEGAVETIPS

JEVNE MED JORDEN BEFERDET STED

TREFFE SI NEI TIL

GÅ TIL SIDE TRIKS FORVARE HULTER TIL BULTER NYDELIG

JULETRE JULEKORTMOTIV

DESINFISERT TERNINGKAST VERN MOT VIND OG VÆR NYKLEKKET FISK ELTE FISK I SJØEN FORSTØRRELSESGLASS

OFFISERSGRAD SER UT TIL ALPELAND

TEKSTIL JULEGAVETIPS

DYKTIG

KJØTTMAT FORURENSET SMÅMAKRELL GJØRE AV TILDELE

PARKTRE FJES

JULETREPYNT ALPINUTSTYR NAGENDE TVIL KLESMATERIALE

FORHØYNING GRIPE FATT I

HELSEMESSIG PLAGE

MEDIEOMTALE GRØTKRYDDER

VEDRØRE MATKORN

BOKHYLLE ARMSTYKKE SKITNE TIL DRIVE OPPDRETT ØYBOENDE FOLKESLAG KAPITALUTBYTTE

GÅ TIL TOPPS VRENGE

VÆRE FENGENDE MERKEDAG HVIS KRAFTANSTRENGELSE

LIFLIG DUFT ENEBOER

MIDDELHAVSLAND

BESLUTNINGSTAGERE

SEND INN DITT SVAR

Løsningen på kryssord nr. 6 må være hos oss innen 1. februar! Merk konvolutten med «kryssord nr. 6» og send den til: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN

ADRESSE

POSTNR/STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

VINNERE AV KRYSSORD NR. 4

LUSS S T O R T I N G E TS LAVENDELDU FT PUBMERKEM YR USVERME LE FORVENTET LI VRLERRETBR EK DEMOKRATIRØRO S ILELIST E Y N D E MV ELGTRÅKK STRÅESPA LETEJ TUKLEØKL RENKØ EIETRING GRENSERO MSTADPEK ODEPOT MELANINDA ENEROMG ENIOGORM BRÅISKÅ RVALGREP

ORDNE LAKEN OG DYNE

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

GRETE HAUGERUD Sande

MARGRET VÅGE Måløy

KARIN ØISTAD Moelv

Fagbladet

ANSVARLIG

Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@fagbladet.no

Telefon 90 58 24 68

REDAKSJONSSJEF

Michael Brøndbo michael.brondbo@fagbladet.no

Telefon 911 98 972

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no

Telefon 91 15 82 22

UTVIKLINGSREDAKTØR

Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no

Telefon 957 94 693

JOURNALISTER

Vigdis Alver vigdis.alver@fagbladet.no

Telefon 91 57 26 01

Berit Baumberger berit.baumberger@fagbladet.no

Telefon 97 60 02 77

Marte Bjerke marte.bjerke@fagbladet.no

Telefon 99 53 22 24

Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no

Telefon 90 77 83 97

Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no

Telefon 90 61 77 86

Rønnaug Jarlsbo ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

Telefon 41 5 56 23

Hennika Lillo-Stenberg hennika.lillo-stenberg@fagbladet.no

Telefon 46 42 86 42

Alf Ragnar Olsen alf.ragnar.olsen@fagbladet.no

Telefon 94 83 94 64

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no

Telefon 97 78 74 74

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no

Telefon 99 15 43 14

Ida Emilie Trosterud ida.emilie.trosterud@fagbladet.no

Telefon: 90059726

Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no

Telefon 90 92 03 02

Øystein Windstad oystein.windstad@fagbladet.no

Telefon 99 69 78 30

TYPOGRAF

André Martinsen andre.martinsen@fagbladet.no

Telefon 48 00 35 41

KONSULENT

Ellen Angell Moan ellen.angell.moan@fagforbundet.no

Telefon 41 54 98 46

ANNONSER Salgsfabrikken v/Markus Andresen markus@salgsfabrikken.no

Telefon 91 90 32 89

TRYKKERI

Ålgård Offset AS

Rock´n roll i Stortinget

Denne høsten har det vært skikkelig rock´n roll i Stortinget, og det har ikke manglet på representanter som har dundret løs på stortromma, litt sånn som Little Richard gjorde da han skulle imitere en trommeåpning på 1950-tallet: Wop bop a loo bop a lop bom bom! Vi snakker altså om «Tutti frutti-kameratene», som Aftenpostens Kjetil Fjaspenn kalte partiene på den politiske venstresiden etter valgseieren i september. Han siktet til alle fargesjatteringene av rødt og grønt som nå skal blandes og balanseres i et politisk samarbeid.

Eller med en litt falmet rødfarge, som onde tunger mente ble litt for tydelig i Apregjeringens forslag til statsbudsjett.

Dermed blir det opp til de andre partiene på venstresiden å stramme opp fargen med mer rødt eller mer grønt, eller mer av begge deler. Det er sånt det blir rock´n roll av. Bare spør Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum:

I´ve got a mate, called Jens, I think he´s out of sense.

SV-leder Kirsti Bergstø og Rødt-leder Marie Sneve Martinussen følger gjerne opp med å kreve mer til mye.

We thougt Jens, He was Our Honey, but he says he´s out of Money.

Høyresiden bruker Tutti frutti nedsettende, som en slags kaosblanding, men det stemmer ikke. Tutti frutti er egentlig en blanding av forskjellige frukter og bær, og brukes ofte om godteriblandinger eller kakepynt med mange ulike farger og smaker.

Og det høres jo egentlig ganske godt ut, ikke sant?

Selve sangen «Tutti frutti» ble spilt inn av Little Richard på 1950-tallet. Han holdt på med andre innspillinger, og var frustrert over at hans opprørske personlighet ikke kom godt nok fram i musikken. I en lunsjpause satte han seg ned ved pianoet og hamret i vei på en låt han hadde brukt på konsertene sine.

Wop bop a loo bop a lop bom bom!

Produsenten hørte med én gang at dette kunne bli en stor hit.

Når dette skrives, er Tutti frutti-forhandlingene så vidt i gang. Jeg vet ennå ikke hva som blir resultatet, men etter litt mer rock´n roll får vi forhåpentligvis et statsbudsjett i år også.

Og da bryter de kanskje ut i en samstemt trommeimitasjon:

Wop bop a loo bop a lop bom bom! PER FLAKSTAD

Julestjerna

Hvordan i alle dager fikk Christina Undhjem fast plass i danske julehjerter?

TEKST: IDA TROSTERUD FOTO: PER FLAKSTAD

Du kan nesten ikke gå i butikker rundt juletider i Danmark uten å høre stemmen til Christina Undhjem strømme ut av høyttalere. Hennes julesanger er for danskene som Whams «Last Christmas» er for nordmenn.

«Finally it´s Christmas Again» med bandet «You Know Who» er en stor hit i Danmark med over elleve millioner avspillinger på Spotify. Låten «Let Love Be Love» har slått enda bedre an med over 23 millioner avspillinger.

Derfor ble Christina i 2018 invitert, sammen med andre artister, til å opptre med «Let Love Be Love» på Danmark Radios store juleshow. Showet er en tradisjon i Danmark der landets mest kjente og elskede musikere blir invitert til å skape julestemning hos det danske folk sammen med Danmarks Radios Symfoniorkester.

I 2023 ble hun igjen invitert til det store juleshowet i Danmark, men denne gangen for å synge «Finally it´s Christmas Again», som hun lagde med bandet sitt på 90-tallet. Bandet består av Undhjem og to andre

NAVN: Christina Undhjem

ALDER: 49 år

STILLING: Tilkallingsvikar i barnehage

FAMILIE: Samboer og hunden Ozzy

BOSTED: Skedsmokorset

HOBBY: Artist (som nå opptar mer tid enn jobben i barnehage)

kompiser som hun møtte da hun var på musikkfolkehøyskole i Danmark som 18-åring.

Tilfeldigvis var søsteren til det ene bandmedlemmet gift med platesjefen i Universal Music Danmark. Eventyret, som Undhjem kaller det, begynte å ta form etter at de inviterte platesjefen på avslutningskonserten til folkehøyskolen.

Møtet førte til platekontrakt. Bandet gjorde det stort i Danmark, de ga ut flere singler og et album som solgte til platina. I tillegg konkurrerte de med dansk-norske Aqua om å nå toppen.

– Selv om vi ikke ble store nok til å dra rundt i hele verden og opptre, var jeg fortsatt overlykkelig for at jeg fikk synge balladene mine i Danmark.

Etter 13 år i Danmark kom Undhjem hjem til Norge. Her møtte hun kjæresten Richard Jensen. Sammen gir de ut et nytt julealbum i desember.

Drømmen er å dra rundt i Norge og synge i kirker. For selv om hun er stor i Danmark, har ikke det samme skjedd her hjemme.

– Jeg har ikke gitt opp karrieren min i Norge helt ennå, og håper det nye albumet slår an, sier hun. *