a product message image
{' '} {' '}
Limited time offer
SAVE % on your upgrade

Page 1

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET 

FAGBLADET.NO

2 I 2020

FORBEREDER DE ANSATTE PÅ DØDEN SIDE 10

SLIK KAN DU FÅ JOBBEN TIL Å BETALE UTDANNINGEN SIDE 26

STEINAR TAPER TUSENVIS I PENSJON SIDE 42

ANSATT I KOMMUNALT VIKARBYRÅ:

SHOAIB JOBBER NI ULIKE STEDER

SIDE 34


34

Innhold 2 |  2020

04

Nationaltheatret bedriver lønnsdiskriminering, hevder ansatte

16

Tidspress fører til mer vold og trusler på jobben

22

Salmaker Bente reparerer ødelagte seter på trikk og T-bane

28

Dette skjedde da bussen ble gratis i Østfold

42

Steinar jobbet etter fylte 67 år, tapte tjenestepensjonen

50

Retten til heltid blir et sentralt krav i årets lønnsoppgjør

61

I Finland åpner de for fire dagers arbeidsuke

68

Etter ti års kamp fikk Inger Marie erstatning for yrkessykdom

72

Franske ansatte streiker mot regjeringens pensjonsreform

FAGBLADET Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no Send tips til tips@fagbladet.no

Fagforbundet feirer 100 år 14. februar 1920 så forløperen til Fagforbundet dagens lys. På stiftelsesmøtet var det bare menn til stede. Etter hvert fant mange nye yrkesgrupper, som husmorvikarene, veien til forbundet.

2 ~ FAGBLADET | 204| 2020 | 2016| |

ISSN 2464-4269

FOTO: NORSK KOMMUNEFORBUND

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. Forsidefoto: Bjørn A. Grimstad


FOTO: ANNIKEN OL AUSSEN

26 INGUNN TOK UTDANNING PÅ SJEFENS REGNING

EN VEI TIL HELTID

Sjekk hvilke stipend- og støtteordninger du kan få om du vil sette deg på skolebenken.

VIL HA FULL JOBB Rett til heltid blir et viktig krav i årets lønnsoppgjør. Det liker Camilla.

BLE MED I NKF For hundreåringen Annie var det en selvfølge å organisere seg da hun begynte i jobb.

FASTE SPALTER 05 Fanesaken: Sangglede 09 Tre ting jeg ikke klarer meg uten 33 Norge i verden: Bilkjøring 6 2 Kronikk 6 4 Debatt

65 Historisk glimt: Gravlundens graver 67 Forbundslederen har ordet 76 Bare spør 80 Kryssord 8 1 Petit 82 Etter jobb: På havet året rundt

ET ØKENDE ANTALL kommuner har etablert

FOTO: K ATHRINE GEARD

58

FOTO: PER FL AKSTAD

50

EVA LER NILSEN | ANSVARLIG REDAKTØR

kom­munale vikarbyråer. Her garanteres de ansatte fast jobb, stabil inntekt og forutsigbare turnuser innen blant annet helse- og omsorgs­ sektoren. Arbeidssted er derimot ikke garantert, det kan variere etter hvor i kommunen det trengs bemanning. Fagbladet har fått henge på Shoaib Najafi i en uke for å se hvordan det fungerer å være ansatt i et kommunalt vikarbyrå. Tidligere hadde Najafi en 30 prosent stilling og måtte jakte vakter for å få tilnærmet full jobb. I september ble han ansatt i Modum kommunes nyetablerte vikarbyrå. Endelig har 36-åringen fått trygghet for inntekt og stabilitet i turnusen. Som han selv forteller så skal han til sommeren ta med barna på ferie. Det har han ikke kunnet gjøre på seks år, for mens andre hadde sommerferie, jobbet Najafi. Selv om han gjennom byrået har hele ni arbeidssteder, er den kommende helsefagarbeideren fornøyd. Det er ikke vanskelig å se at det kan være utfordrende både faglig og sosialt med ny avdeling, nye beboere eller brukere, ulike rutiner og ikke minst nye kolleger fra dag til dag. Arbeidsforskningsinstituttet framhever også betydningen av fast arbeidssted. Studier de har gjort konkluderer med at de som må bytte arbeidsplass ofte, er mindre tilfreds med jobben enn de som jobber et fast sted. Likevel må de kommunale vikarbyråene anses som et godt tiltak i arbeidet med å etablere en heltidskultur i offentlig sektor. Flere kommuner bør opplagt følge etter. Om hele, faste stillinger skal være normalen, trengs det mange veier til målet. | 2020 | 2 | FAGBLADET ~ 3


AKTUELT

– SATS PÅ DEM SOM IKKE HAR A4-BAKGRUNN AKTUELT

ILLUSTR ASJONSFOTO: ANITA ARNTZEN

* Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil ha flere som ikke er A4, i arbeid. Tidligere denne måneden holdt regjeringen møte om et inkluderende arbeidsliv. Representanter for arbeidstaker- og arbeidsgiversiden var også til stede. – Erfaringene fra mange bedrifter som jeg har besøkt, er at de som tar sjansen på noen som ikke er helt A4, får hardtarbeidende og lojale ansatte, sier Isaksen. Det har vært en økning i antall uføretrygdede mellom 25 og 29 år de siste årene. Da Solberg-regjeringen tok over i 2013, var det 5227. I 2019 var det til sammenligning 11.158, viser tall fra Nav. – Det som bekymrer meg mest, er de som faller permanent ut av arbeidslivet, eller de som aldri kommer inn, og da særlig de unge uføre, sier Torbjørn Røe Isaksen (bildet). (NTB)

FOTO: NANNA A ANES WOLDEN

KVINNELIGE ANSATTE KLAGER TEATER INN TIL DISKRIMINERINGSNEMNDA

ARBEIDSLEDIGHETEN ER PÅ VEI NED * Nye tall fra Arbeids- og velferdsdirek­ toratet viser at det ble knappe 300 færre arbeidsløse i januar. Januar-tallene er justert for normale sesongsvingninger. Målt som en del av arbeidsstyrken var den sesongjusterte registrerte arbeidsle­ digheten på 2,2 prosent i januar. Nivået har holdt seg stabilt lavt og har vært det samme siden august i fjor. (NTB)

4 ~ FAGBLADET | 2 | 2020 |

Kvinner på Nationaltheatret tjener tre prosent mindre enn mennene. I kostymeavdelingen er situasjonen en helt annen. * I 2014 ble store deler av National­ theatrets verksted slått sammen med verkstedet til Riksteatret. Sammen­ slåingen gjorde at ansatte som ble flyttet til et nytt verksted på Alna fikk en lønnsøkning for å matche Riks­ teatret, mens kostymemakerne som ble igjen på Nationaltheatret ble værende på det gamle lønnstrinnet, ifølge Aftenposten. Nå har kostymemakerne fått nok. Leder for den største fagforeningen på teatret, Henriette Jevnaker i Fagforbundet Teater og Scene, har klaget arbeidsplassen inn til Diskrimi­ neringsnemnda, som skal avgjøre saken innen sommeren. Det er også fremmet spesifikke krav for ni ansatte

i kostymeverkstedet. Til sammen utgjør kravet omtrent 140.000 kroner per år. Får Jevnaker og de andre ansatte medhold, kan Diskriminerings­ nemnda kreve at arbeidsplassen gir oppreisning. Nationaltheatret mener på sin side at ulikhetene i lønn er velbegrunnet. – Forskjellene kan forklares etter likestillingslovens bestemmelser om lovlig forskjellsbehandling, sier direktør Marta Færevaag til Aftenposten. Hun understreker at kvinner på Nationaltheatret tjener 97 prosent av en gjennomsnittlig mannslønn, mens gjennomsnittet på landsbasis ligger på 87,1 prosent.


MIN FANESAK / SANGGLEDE

– JEG SER GLEDEN I FOLKS ANSIKTER NÅR JEG SYNGER «I NATT JAG DRÖMDE» PÅ ET GAMLEHJEM. TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: MARIE VON KROGH

Hva er din fanesak? – Helt siden jeg var 12-13 år har jeg elsket å synge, og gjennom årene har jeg opptrådt i mange sammenhenger – blant annet på sykehjem og eldresentre. Noen ganger alene, noen ganger med band, og mye sammen med en som akkompagnerer meg på piano. Repertoaret varierer etter hvem jeg skal opptre for, det kan være både viser, country og popsanger.

Hva er det som driver deg? – Det gjør veldig godt å kunne bidra til å gjøre noe bra for andre, og det er en drivkraft at publikum husker meg fra da jeg var programleder for ønskekonserten i Scandinavia satellittradio. For min egen del er det fint å være engasjert i andre ting enn det som har med jobben min å gjøre. Om noen år blir jeg pensjonist, men jeg blir aldri pensjonist fra sangen. NAVN: Wenche Haugland ALDER: 62 år JOBB: Konsulent, Innbyggerservice Stavanger kommune FAMILIE: To voksne døtre, tre barnebarn

Hva betyr innsatsen din i den store sammenhengen? – Sang og musikk kan få folk til å huske og gjenoppleve gode minner om ting de har opplevd gjennom livet. Jeg har også vært med på et arrangement sammen med en som snakket om hvordan sang kan framkalle minner. Jeg ser det jo selv: Når jeg for eksempel synger «I natt jag drömde» på et gamlehjem, kan jeg ofte se gleden i folks ansikter. | 2020 | 2 | FAGBLADET ~ 5


AKTUELT

COLOURBOX.COM

KUTTET 1500 JOBBER OG FIKK DOBBEL BONUS HUMOR KAN VÆRE SELVE LIMET PÅ ARBEIDSPLASSEN * Når folk knekker sammen i gapskratt ved kopimaskinen på kontoret på sykehuset eller på krematoriet, er humoren på de ulike stedene sannsynligvis vidt forskjellig og ekstremt intern. Og den er svært viktig – vel å merke hvis humoren er vennlig. – Vennlig humor er sjelslivets støtdemper, sier lege og psykolog Sven Svebak ved NTNU. Men enn så vakkert det kan høres ut, er det klart at dårlig humør kan kvele humoren. Sykefravær som skyldes mangel på humor er ikke tallfestet. – Derimot viser mange historier fra ulike arbeidsplasser den klassiske sammenhengen mellom dårlig arbeids­ miljø, punktert motivasjon, dårlig humør, lite humor, fysiske plager og sykefravær, sier Svebak.

Konsernsjefen i Posten, Tone Wille, fikk lønnsøkning på 600.000 kroner og bonus da selskapet planla å kutte 1500 årsverk. * Posten-sjefen hadde i 2018 en årslønn på 5.368.488 kroner, hvorav 805.000 kroner var bonus. I tillegg hadde hun naturalytelser på 290.603 kroner, viser årsregnskapet for 2018. Hun er dermed en av de statlige topplederne som tjente mest i 2018, viser oversikten FriFagbevegelse har utarbeidet. Samtidig planla Posten Norge den største personalmessige omleggingen i selskapets historie.

1500 årsverk skulle vekk, og 2600 medarbeidere ved postterminalene og sjåfører ville få andre arbeidsoppgaver, fordi posten kun skal leveres annenhver dag. Samtidig fikk toppsjef Tone Wille et lønnshopp på nesten 600.000 kroner, ifølge regnskapet til Posten. Bonusen ble doblet. Etter at nedskjæringene var bestemt, besluttet styret i Posten at bonusordningen skulle avsluttes med virkning fra 2019.

* Av 28.600 personer som søkte om læreplass i fjor, begynte om lag 22.300 i lære på en arbeidsplass, opplyser Kunnskapsdepartementet. Det tilsvarer 78 prosent. I tillegg fikk 3 prosent opplæringskontrakt med en bedrift, og 4 prosent startet fagopplæring i skolen. Om lag 15 prosent av søkerne sto uten noe tilbud. Møre og Romsdal, Oslo og Rogaland hadde den høyeste andelen av søkere som fikk lærekontrakt i fjor.

6 ~ FAGBLADET | 2 | 2020 |

FOTO: K AI HOVDEN

NESTEN ÅTTE AV TI SØKERE FIKK LÆREPLASS I 2019

LEDERLØNN I KUTT-ÅRET: Konsernsjef Tone Wille i Posten Norge var en av de statlige topplederne som tjente mest i 2018. En bonus på rundt 800.000 kroner utgjorde en del av lønna.


AKTUELT

KLAR DOM: Follo tingrett

ILLUSTR ASJONSFOTO: SISSEL M. R ASMUSSEN

ga Fagforbundet-medlem medhold i at hun har rett til fast jobb.

Fikk fast jobb og erstatning Da kvinnen ba om kontrakt ville kommunen sparke henne. Nå har tingretten gitt henne rett til fast jobb. TEKST: PER FL AKSTAD

Kommunen mente at kvinnen var vikar og i et midlertidig ansettelses­ forhold. Hun manglet imidlertid arbeids­ kontrakt som dokumenterte dette. Da kvinnen ved hjelp av tillitsvalgt ba om å få arbeidsforholdet avklart, ble hun innkalt til et drøftingsmøte der kommunen opplyste om at den ikke lenger hadde behov for vikar eller ekstrahjelp. Kvinnen, som har vært i en 50 prosent stilling i kommunen i mange år, godtok ikke dette. Dermed endte saken i retten. Dommen fra Follo tingrett, som nylig ble avsagt, var klinkende klar: Kommunen har

«Alle som er i arbeid har krav på en ordentlig arbeids­ avtale.» ANNE-GRY RØNNING-AABY ADVOKAT I FAGFORBUNDET

ikke oppfylt sin bevisbyrde for at anset­ telsen av kvinnen var som vikar. Hun fikk derfor medhold i at hun er fast ansatt i 50 prosent stilling. I tillegg ble kommunen dømt til å betale henne en erstatning på 170.000 kroner. – Alle som er i arbeid har krav på en ordentlig arbeidsavtale, og dette er arbeidsgivers ansvar. Når det ikke er gjort, ligger også hele bevisbyrden på kommunen, sier forbundsadvokat Anne-Gry RønningAaby som prosederte saken. Kvinnen er fornøyd med sakens utfall. – Jeg har fått svært god hjelp av Fagfor­ bundets rådgiver og advokat, og min tillitsvalgte har vært en veldig god støtte for meg. Jeg er veldig glad for at denne vanskelige perioden er tilbakelagt og at jeg nå kan konsentrere meg om å gjøre en god jobb for kommunen, sier hun. Dommen er ikke anket og dermed rettskraftig. * | 2020 | 2 | FAGBLADET ~ 7


AKTUELT

BARNEPALLIATIVE TEAM I ALLE REGIONER

FOTO: SCANPIX

FOTO: NANNA A ANES WOLDEN

* I oppdragsdokumentene fra Helse- og omsorgsdepartementet som nylig ble overlevert til direktørene i de fire regionale helseforetakene, blir helseforetakene spesifikt bedt om å etablere regionale barnepalliative team. Leder for Barnesykepleierforbundet, Kirsti Egge Haugstad, forteller at livsforlengende behandling, vanskelige beslutninger og veivalg, støtte og ivaretakelse av barnet og familien gjennom tøffe tider, er viktige elementer i barnepalliasjon. – Det handler om god symptomlindring, koordinering av tjenester, tilrettelegging og planlegging for at barn og unge kan være mest mulig hjemme, også når livet går mot slutten, sier hun til Sykepleien.

FLYAVTALE I MILLIONKLASSE TIL ANSATTE * Sykehusinnkjøp HF har gjennomført et nytt anbud på flyreiser for ansatte i landets helseforetak. Avtalene har en total verdi på 370 millioner kroner i året, og gjelder både for pasientreiser og tjenestereiser. Dette vil gi helseforetakene mulighet til innsparinger, mener divisjonsdirektør for nasjonale tjenester i Sykehusinnkjøp HF, Harald I. Johnsen. – Den nye avtalen gir helseforetakene gode muligheter for besparelser. Vi ser særlig at vi har oppnådd gode priser på de rutene hvor selskapene har mange daglige avganger og konkurransen er stor. Vi er godt fornøyd med resultatene av anbudet, sier Johnsen i en pressemelding.

8 ~ FAGBLADET | 2 | 2020 |

SKAL BLI LETTERE Å VARSLE Endringer i arbeidsmiljøloven skal bedre rutinene rundt varsling om kritikkverdige forhold. * En av endringene som trådte i kraft ved årsskiftet er at begrepet «kritikkverdige forhold» defineres som «forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet». Det kan innebære fare for liv og helse, fare for klima eller miljø, korrupsjon, myndighetsmisbruk, eller uforsvarlig arbeidsmiljø. Loven tydeliggjør at arbeidsgiver er pliktig til å undersøke og følge opp varsler, og at dette må skje «innen

rimelig tid». Varslingsbestemmelsene omfatter nå både elever, vernepliktige, sivile tjenestepliktige, pasienter og personer som deltar i arbeidsmarkedstiltak, eller som er under opplæring. – Ansatte skal føle trygghet for at de kan si fra om kritikkverdige forhold på jobben – uten å risikere represalier fra ledelsen. For å gi arbeidstakerne økt trygghet, endrer vi regelverket for varsling, sa daværende arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (bildet) til NTB.


På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN Etter ni år i forsvaret og marinen startet Ingvar Lorentzen (50) karrieren som havneinspektør for 21 år siden. Han trives med det maritime miljøet og gode kolleger på Trondheim havn. Her jobber han blant annet med å planlegge hvor lastebåter, skip og cruise­ båter skal legge til kai.

I DENNE SEKSJONEN:

14 S

Beata Cupidon var ikke i tvil. Da tilbudet om å ta fagbrev kom, slo den vaskeriansatte til.

18 S

På denne SFO-en øver de jevnt og trutt; begynner det å brenne vet alle hva de skal gjøre.

FOTO: OLE MORTEN WOLD

22 S

VHF: Denne bruker vi for å kalle opp fartøy eller omvendt. I utgangspunktet er alle anløp planlagt, men det er ikke alltid alt skjer etter planen.

2 MOBIL: Kunder ringer og spør om alt fra når Hurtigruta kommer, til tauverk som smeller i mastene på fritidsbåter. Vakttelefonen er også med på nattevakt.

28 S

Forskerne tror ikke det er verdt pengene, men i Fredrikstad tilbyr de gratis buss.

3 PATRULJEBIL: Hovedverk­ tøyet til havneinspektørene. Med den kan vi ta oss hurtig over store avstander.

FOTO: WERNER JUVIK

1

Salmaker Bente reparerer ødelagte seter på trikker og T-baner i hovedstaden.

| 2020 | 2 | FAGBLADET ~ 9


PÅ JOBB / BOLIG FOR UTVIKLINGSHEMMEDE

Forbereder de ansatte på døden

Anne Grethe (68) har levd mesteparten av livet i en bolig for utviklingshemmede. Hvis John Helge og de andre ansatte blir trygge nok, kan hun kanskje få bli her til livets slutt.

F

TEKST OG FOTO: FR Ø YDIS FALCH URBYE

ra den sorte stresslessen i den ryddige stua veiver 68 år gamle Anne Grethe armene i takt med den oransje, dansende barneTV-favoritten Fantorangen. Jægermyren bofelleskap i Bergen kommune er hjemmet til ni beboere og arbeidsplassen til rundt 20 ansatte. Både Anne-Grethe og flere av de andre beboerne har bodd her i mange år, flere flyttet inn som unge voksne en gang på 80-tallet. Nå er fem av ni beboere over 50 år.

som har søkt trøst hos ansatte når familiemedlemmer har kommet for å fortelle om søskens bortgang, og han har flere ganger feiret jul sammen med de eldste som ikke lenger har noen slekt å feire sammen med. Etter 21 år som ansatt har helsefagarbeideren også rukket å se tre beboere bli flyttet til sykehus eller sykehjem fordi de ble syke og skulle dø. Det har ikke alltid vært like lett å være vitne til. – De får mye mer oppfølging her enn på et sykehus eller et sykehjem, det er helt sikkert, konstaterer Engan.

TETT PÅ BEBOERNES LIV

UTRYGG I OMSORGSROLLEN

I løpet av de neste årene kommer noen av dem til å bli syke og dø. – Skal vi gå og male litt, Anne-Grethe? spør helsefagarbeider John Helge Engan med koselig stemme idet rulleteksten flimrer over skjermen. Helsefagarbeideren forteller om båndene som knyttes mellom ansatte og beboere etter årevis med felles opplevelser. Her hvor verken personalet eller beboere skiftes ut særlig ofte, finnes felles minner fra alt fra sydenferier til alvorlig sykdom. Engan har opplevd beboere 10 ~ FAGBLADET | 2 | 2020 |

Neste gang en beboer blir alvorlig syk og skal dø, er sjansen litt større for at hun eller han kan bli boende her i Jægermyren til livets slutt. For noen kilometer unna, på Haukeland universitetssykehus, ble det mellom 2015 og 2018 gjennomført et prosjekt som skal trygge ansatte i boliger for psykisk utviklingshemmede i å gi lindrende, palliativ behandling. Til og med vask av døde kropper har sykepleier Grethe Skorpen Iversen lært bort til helsefagarbeidere, vernepleiere og andre ansatte i bemannede

NÆR RELASJON: John Helge Engan og Anne Grethe har kjent hverandre i mange år. Den nære relasjonen er viktig hvis Anne Grethe en dag skulle bli syk og ikke klarer å fortelle hva som er i veien.


– Ansatte vi snakket med var usikre på om det de gjorde var godt nok, og de var usikre på hvem de skulle ta kontakt med når de hadde spørsmål. Det var bakgrunnen for at vi startet prosjektet, forklarer Iversen. SNAKKER OM DØDEN

HJELPER: Grethe Skorpen Iversen jobber på Haukeland

Universitets­sykehus og bistår ansatte i boliger rundt om i landet når de har spørsmål om lindrende behandling til beboerne.

boliger rundt om i storkommunen. Ikke fordi det er et uttalt mål at beboere i skjermede boliger skal dø hjemme, men fordi de ikke skal sendes på sykehjem som et resultat av at de ansatte føler seg utrygge i den nye omsorgs­ rollen.

John Helge Engan er en av dem som var på kurset, som fikk navnet «Tror du vi kan klare det?» Helsefagarbeideren har som flere av de andre ansatte i boligen vært borti død før. Under deleksamen på 90-tallet fikk han i oppgave å stelle en døende kvinne på sykehjem, men det er mange år siden nå. At han skal møte døden igjen her på arbeidsplassen, er noe han og kollegene jevnlig snakker om. – Vi vet jo ikke hva som venter oss når vi går inn i en leilighet om morgenen, men det er ikke noe jeg går og er spesielt urolig for. Det er jo livets gang, fastslår Engan. Et av målene med kurset var å gjøre ansatte

«Vi vet jo ikke hva som venter oss når vi går inn i en leilighet om morgenen.» JOHN HELGE ENGAN, HELSEFAGARBEIDER

| 2020 | 2 | FAGBLADET ~ 11


PÅ JOBB / BOLIG FOR UTVIKLINGSHEMMEDE

bedre kjent med hva slags ressurser som finnes i kommunen. Et eksempel er at Sunniva, senteret for lindrende behandling i Bergen, kan komme på hjemmebesøk i boligene. Et annet er at sykehjemslegevakten i Bergen nå har sagt ja til å komme på legebesøk på kveld, helg og helligdag, når det ikke er mulig å få tak i en fastlege. I FORKANT AV FUNKSJONSTAP

Når de ansatte kjenner til hvilke ressurser de har og i tillegg klarer å planlegge godt allerede fra en beboer får en alvorlig diagnose som kreft eller demens, blir de tryggere i arbeidet med syke eller døende, mener Grethe Skorpen Iversen. – Hvordan vet vi at en person uten språk er syk? Hvordan skal vi fortelle til en beboer at operasjonen ikke var vellykket? Hvem skal vi ringe til når en beboer dør og hvordan skal vi ivareta medbeboere? Det er ikke sikkert at man klarer å ha beboeren boende hjemme helt til det siste, men det er uansett viktig å være tidlig ute med planleggingen, mener Iversen. Vernepleier Elna Ekmann er leder i Jæger­ myren bofellesskap og har etterutdannet seg 12 ~ FAGBLADET | 2 | 2020 |

BEHOV FOR VERNEPLEIERE:

Elna Ekmann har sluttet å søke etter pedagoger eller aktivitører når hun har en stilling ledig. Nå er det vernepleiere og sykepleiere boligen har behov for.

innenfor aldring og demens. Hun forteller at de her, som i mange andre døgnbemannede boliger for utviklingshemmede, har en god miks av vernepleiere, helsefagarbeidere og ufaglærte. På enkelte vakter er det ingen faglærte på jobb. Men i boligen med bare ni beboere får heller ikke de faglærte her mengdetrening i palliasjon og død. Og selv om ansatte blir kurset og faglig forberedt på at beboerne blir gamle og syke, er det andre grunner til at svært syke beboere har blitt sendt på sykehjem. – Vi hadde en med demens som bodde her lenge. På grunn av hennes helsetilstand og manglende døgnkompetanse ble det vanskelig, og med trange bad og to etasjer uten heis ble det til slutt umulig. Hun kom ikke ut, og av sikkerhetsmessige årsaker måtte hun flytte på sykehjem. – Burde boligen vært bedre tilrettelagt for døende? – Kanskje noe, men ikke nødvendigvis. For dette er et hjem. Et sykehjem et bedre tilrettelagt for pleietrengende enn det vi har som mål å være, sier Ekman. *


Novellekonkurranse :

D

«Arbeiderfortellinger»

EPR FØRST

EMIE

0 0 0 . 0 5 KRONER

DEN NORSKE ARBEIDERLITTERATUREN skildrer livet og drømmene til vanlige arbeidsfolk. Dette har fått fram historiene om arbeidere i Norge de siste hundre årene. Mye av denne litteraturen handler om industriarbeidere – og er gjerne skrevet av menn. MEN ARBEIDSLIVET HAR ENDRET SEG mye på denne tiden. Mange

av vår tids arbeidere er kvinner. Dagens arbeidsfolk jobber også i helse, pleie og omsorg, renovasjon, renhold, oppvekst, kultur og andre tjenesteytende yrker.

ARBEIDERBEVEGELSEN har alltid sett hele mennesket: Arbeidsfolk skal ikke bare ha gode arbeidsliv – de skal ha gode liv. NÅR FAGFORBUNDET NÅ FEIRER 100 ÅR, utlyser Fagbladet

og Fagforbundet sammen konkurransen «Arbeiderfortellinger». Gjennom denne novellekonkurransen ønsker vi å få fram tanker og fortellinger fra vår tids arbeidsfolk. Vi vil at du skal være med på å skape den nye arbeiderlitteraturen.

ER DU EN AV DEM som har en skjønnlitterær tekst i magen – en fortelling som tar utgangspunkt i livet og arbeidslivet til vår tids arbeidere?

Vi premierer de seks beste bidragene. Førstepremien er 50.000 kroner, og vi deler også ut fem premier på 10.000 kroner hver. Fristen for innsending av din arbeiderfortelling er 15. august 2020. Bidragene vil bli bedømt av en kompetent jury. Du må være medlem av Fagforbundet for å delta. I første omgang blir vinnerbidragene publisert i Fagbladet og/eller på Fagbladet.no. Send bidraget ditt på e-post til: tips@fagbladet.no

| 2020 | 2 | FAGBLADET ~ 13


PÅ JOBB / FAGBREV PÅ VASKERI

Endelig vet Beata hva kollegene jobber med Beata Cupidon har vasket tonnevis med sengetøy og håndklær i vaskeriet til Akershus universitetssykehus. Men først nå – etter 14 år – vet hun hva kollegene på den andre siden av veggen i vaskeriet gjør.

B

TEKST OG FOTO: OL A TØMMER ÅS

eata Cupidon og ti kolleger ved Akershus universitetssykehus (Ahus) tar fagbrev. Det høres ikke ut som veldig mange, men er det største antallet kurs­ leder Åse Lindal har hørt om. – De offentlige vaskeriene er små, og det har vært få og stort sett bare individuelle kandidater til fagbrev. Det er første gangen vi har samlet så mange fra én virksomhet på en gang, forteller Lindal. Hun er opprinnelig høgskoleutdannet husøkonom og har vært med på å bygge opp en rekke internvaskerier. PÅ DEN ANDRE SIDEN

Et moderne vaskeri er fylt med maskiner og avansert teknikk som krever sin kunnskap, og det er delt inn i strengt adskilt ren og uren sone. I den urene sonen kommer sykehusets skitten­ tøy inn, mens rent arbeidstøy, sengetøy og håndklær kommer ferdig sortert og bretta – klart for ny bruk – i den rene sonen. – Jeg har vært på ren side i alle år og kjenner arbeidsoppgavene her, men hva de gjør på den 14 ~ FAGBLADET | 2 | 2020 |

andre siden av veggen, var nytt, forteller Cupidon. Hun er begeistret over fagbrevbølgen i vaskeriet. De elleve vaskeriansatte på Ahus har snart vært gjennom første halvår med samlinger og studier. Fagbladet var på besøk under siste samling før jul. På timeplanen står rullepro­ sessen på ren side av vaskeriet. SKAL KUNNE BYGGE VASKERI

– Det er viktig at ansatte forstår hele vaskeriet og ikke bare sin egen oppgave og hvordan maskinen de jobber med fungerer. Det gir stolthet og engasjerte ansatte. Etter at de har tatt fagbrevet, skal de i prinsippet kunne bygge sitt eget vaskeri, sier Åse Lindal. På omvisning gjennom vaskeriet på Ahus møter vi Krishna Shrestha. Han jobber på sitt 24. år som vaskeriarbeider. – Jeg hadde aldri hørt om at vi kunne ta fagbrev, ikke før vi fikk tilbud om å ta det som gruppe, sier han. Gjennom årene har han vært med på mange utskiftninger av maskiner og moderniseringer

IKKE I TVIL: Beata Cupidon

var ikke i tvil da hun fikk tilbud om å ta fagbrev.


og dertil nye oppgaver. Hele tiden har han lært seg noe nytt i vaskeriet. – Like fullt. Det er stadig nye ting å lære på kurskveldene, forteller han. MÅ DOKUMENTERE KVALITET

På Ahus går det hele 8500 kilo med sengetøy, legefrakker, håndklær med mer gjennom vaskeriet i underetasjen hver eneste dag. Det frister store private vaskerikjeder til å banke på døra. Det ville vært et lukrativt oppdrag om det settes ut på anbud. Det er enhetsleder Kay Halvor Berg veldig klar over. Ett vedtak og så er det over og ut. I Norge er det kun to sykehusvaskerier igjen, dette på Ahus og på Haukeland sykehus i Bergen. Resten av sykehusene i Norge har satt vaskingen ut til private leverandører. – Det er lett å sette tjenesten ut på anbud.

VASKERIET PÅ AHUS • 31 stillinger. Rundt 50 ansatte, inklusiv tilkallingsvakter. • Vasker 8500 kilo tøy hver eneste dag. • Betjener et sykehus for 520.000 innbyggere.

Derfor kan vi aldri slurve. Vi må levere topp kvalitet hele tiden. Da er det viktig å ha ansatte med kunnskap, men også viktig å kunne dokumentere at vi har det, sier Berg. LÆRE OPP FOLKA SINE

Fagbrevet organiseres gjennom K2 Kompetanse delvis finansiert av Kompetanse Norge, og deltakerne får dekket deler av egenandelen gjennom Fagforbundet. Universitetslektor Ellen Nygard på Handels­ høyskolen ved OsloMet har vært engasjert i vaskeriansattes arbeid i mange år. Denne høsten har hun en ettermiddag i uken vært kursleder på Ahus sammen med Åse Lindal. – Vi brenner for at fagkunnskapen overføres til kursdeltakerne på en slik måte at de selv er nytteverdien av den og omsetter den i praktisk handling, sier hun. * | 2020 | 2 | FAGBLADET ~ 15


PÅ JOBB / AKTUELT

– Tidspress øker voldsbruk

Vold og trusler rammer mange ansatte i barnevernet. Høyt arbeidspress og dårlig tid øker risikoen for konflikt, mener tillitsvalgte i Fagforbundet. TEKST: K ATHRINE GEARD

FOTO: SHUT TERSTOCK.COM

Nær 30 prosent av ansatte i barne­ vernet har vært utsatt for vold mer enn to ganger de siste to åra og drøyt 46 prosent har fått minst to trusler. Det viser en undersøkelse Fagforbundet gjennomførte høsten 2019 blant med­ lemmer som jobber i barnevernet i staten, kommunene eller i privat sektor. Samtidig svarer nær halvparten at arbeidsmengden i samme periode har økt eller økt betraktelig. – Svarene understreker det inntrykket vi lenge har hatt av utfordringene vi har i barnevernet, sier Kjell Arne Lie, som leder faggruppa barnevern i Fagforbundet, og til daglig jobber i barnevernstjenesten i Horten kommune. TRENGTE BEDRE OVERSIKT

Bakgrunnen for undersøkelsen var at Fagforbundet ville kartlegge vold og trusler mot ansatte i barnevernet. – Man visste at det forekom, men manglet oversikt og konkrete tall for de ulike delene av barnevernet, sier nestleder i Fagforbundet Yrkesseksjon helse og sosial, Kurt Rønning. I det statlige barnevernet har 42 prosent mottatt flere enn tre trusler i løpet av de siste to åra og 40 prosent har vært utsatt for vold minst to ganger. Blant ansatte i privat sektor er det enda verre. Her har 40 prosent vært utsatt for vold flere enn tre ganger og 46 prosent flere enn to ganger. – Det er bekymringsfullt, mener Rønning. 16 ~ FAGBLADET | 2 | 2020 |

HENGER SAMMEN

FAGFORBUN­ DETS UNDER­ SØKELSE • Spørsmålene om vold og trusler mot barnevernsansatte ble besvart av barnevernskonsulenter, miljøterapeuter, miljøarbeider/ assistenter og oppsøkende arbeid/utekontakter som jobber i staten, kommuner eller i privat sektor, og som er medlemmer i forbundet.

Han ser omfanget av trusler og vold i sammenheng med høyt arbeidspress. 19 prosent svarer at de til enhver tid har flere enn 20 barn å følge opp. Noen har flere enn 30 saker. – Ressursene til barnevernet har ikke økt i takt med behovet. Resultatet er at man ikke får ytt den hjelpen man skulle ønske og at aggresjonsnivået i familiene øker, sier Rønning, som ikke er i tvil om at omfanget av trusler og vold ville gått ned dersom ansatte fikk bedre tid til å bygge trygge relasjoner med familiene de får ansvaret for. Hovedkonklusjonen er derfor at undersøkelsen dokumenterer at barnevernet ikke har tilstrekkelig med menneskelige ressurser. *


AKTUELT / PÅ JOBB

BEST Å BO MED BARN I SKANDINAVIA

FOTO: COLOURBOX

FOTO: WERNER JUVIK

* US News & World report har i sin årlige rapport sammen med Wharton School of the University of Pennsylvania rangert hvilke land det er best å ha barn i. Rapporten har blitt laget siden 2016. I fjor toppet Sverige listen, i år er det Danmark, med Norge på tredjeplass. Det er den sjenerøse foreldrepermisjonen, gratis skole og godt utdanningssystem, sammen med faktorer som helsevesen, omsorg og menneskerettigheter, økonomisk likhet og likestilling, som gjør at Skandinavia topper listen, skriver Aftonbladet. 20.000 mennesker i 73 nasjoner er intervjuet.

BIBLIOTEK HEDRET FOR SAMISK ENGASJEMENT * Trøndelag fylkesbibliotek er kåret til Årets bibliotek 2019. Biblioteket samarbeider tett med språkbrukere, tolker, forlag og samiske miljøer på en unik måte og er av stor betydning for de små samiske språkene i Sápmi, og for kulturelt språkmangfold i hele Norge. – Vi ble nominert for vårt arbeid med å utgi barnebøker i sørsamisk oversettelse, sier fylkesbiblioteksjef i Trøndelag, Hildegunn Hestnes. 2019 var FNs år for urfolksspråk og derfor synes Hestnes at nominasjonen passet ekstra godt. Prisen «Årets bibliotek» deles ut av Norsk Bibliotekforening og tildeles et bibliotek som i de senere år har anvendt nye ideer eller utmerket seg gjennom et godt og effektivt samarbeid med de som bruker/ styrer biblioteket.

– ANSATTE SKAL IKKE UNNSKYLDE SEG FOR Å GJØRE JOBBEN SIN Etter at en Espira-barnehage på Østlandet sendte en bekymringsmelding til barnevernet, krevde foreldrene erstatning og unnskyldning. * Foreldrene mente bekymringsmeldingen var grunnløs. Barnehagen ville ikke gi verken erstatning eller en unnskyldning, og saken havnet i Forliksrådet. Like før jul kom avgjørelsen: «Forliksrådet kan ikke se at pedagogisk leder og styrer har opptrådt uaktsomt. Kravet fra klager om erstatning avvises.» – Vi skal ikke unnskylde oss for at de ansatte gjør jobben sin. Barnehageansatte skal verken etterforske eller finne bevis, men melde fra hvis de mener det er grunn til bekymring for et barn. Det er ikke bare en rett, men en plikt de har, sier Jens Schei Hansen, kommunikasjons- og organisasjonsdirektør i Espira, som håndterte saken på vegne av den aktuelle barnehagen, til barnehage.no.

Bakgrunnen for saken var en bekymringsmelding til barnevernet etter et utsagn fra et av barna i barnehagen som kunne tolkes som en indikasjon på at barnet ble utsatt for fysisk avstraffelse hjemme. Ifølge tall fra 2017 kom det 3192 meldinger fra barnehager til barnevernet. Meldingene omfattet 300 barn i aldersgruppen 0-2 år. Resten gjaldt barn i alderen 3-6 år. Opplysningsplikten til barnevernet er regulert i barnevernloven § 6-4 og i særlover for ulike offentlige tjenester og yrkesutøvere. Den sier at enhver som utfører tjenester eller arbeid etter denne loven, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernstjenesten.

| 2020 | 2 | FAGBLADET ~ 17


PÅ JOBB / BRANNØVELSE PÅ SFO

– Håper vi slipper å bruke slangen på ordentlig Ikke alle er like flinke som Vanja og Sofie til å øve på hva de skal gjøre hvis det begynner å brenne på SFO. En ny undersøkelse viser at en av tre skolefritidsordninger ikke har årlige brannøvelser.

E

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

 tter stryking av perler, sto strykejernet til avkjøling på komfyren og plata ble skrudd på. Det begynte å brenne på SFOen ved Træleborg skole i Tønsberg. Hendelsen i 2015 ga dem en støkk og en påminnelse om hvor viktig det er å både forebygge og øve. De vil ikke oppleve brann igjen. – Vi har aldri ting stående til avkjøling på komfyren lenger, forteller Vanja Karlsson, leder på SFO ved skolen. Skolen har også kjøpt inn branntepper som henger lett tilgjengelig ved hver eneste komfyr i byggene. Brannøvelser, ja det er en selvfølge.

DANSER FOR Å HOLDE VARMEN

Sofie på åtte år er glad for at det er brannøvelser på hennes skole. Skolen har en varslet brannøvelse og en som ikke er det i løpet av året. SFO har i tillegg sin egen brannøvelse. 18 ~ FAGBLADET | 2 | 2020 |

«Siden hverdagene og rutinene for skolen og SFO kan være ganske ulike, er det opplagt at SFO bør ha sine egne brannøvelser.» HÅVARD KLEPPE, LEDER FOR KOMPETANSEAVDELINGEN I BRANNVERNFORENINGEN

– Jeg synes vi bare skal ha uvarslet brannøvelse. Da må man lære selv, sier Sofie. Klassen hennes har nettopp hatt brannøvelse og alle stilte seg opp i klasserommet og gikk til oppstillingsplassen på basketballbanen. – Læreren vår glemte det selv så vi skvatt, men det er to i klassen som har storebrødre som fortalte oss at det var en øvelse, forteller hun ivrig. Sofie sier at alle stilte seg i rekke og han som hadde glemt inneskoene sine hoppet rett i støvlene slik at han ikke ble våt på beina. – Hvis det er kaldt når vi er ute på slik øvelse, da danser vi for å holde varmen, sier hun. EN AV TRE ØVER IKKE

Det er ikke like stor bevissthet om brann, brannforebygging og brannøvelser ved alle norske skolefritidsordninger. Det viser en


BRANNSLANGETEST:

SFO-leder Vanja Karlsson og Sofie på åtte år har kontroll på brannslangen. Den er best til test og de vil helst ikke måtte bruke den på ordentlig.

| 2020 | 2 | FAGBLADET ~ 19


LETT TILGJENGELIG: Branntepper ved hver komfyr er på plass etter brannen i 2015. SFO-leder Vanja Karlsson viser Sofie hvor de henger.

undersøkelse som ble gjennomført i høst av Norsk brannvernforening og Fagforbundet blant ansatte i brannvesenets forebyggende avdelinger, skoleledere og Fagforbundets medlemmer som jobber i SFO. Her kommer det fram at mange ikke har brannvernkurs og brannøvelser. Seks av ti SFO-ansatte oppgir at de får for lite opplæring. Undersøkelsen viser også at rundt 60 SFOer opplever brann eller branntilløp årlig. Heldigvis er det svært få av disse som utvikler seg til større branner. JOBBER FOR BEDRE OPPLÆRING

Det bekymrer Fagforbundet at en av tre ikke får opplæring og bare rundt 40 prosent av skolene har brannvernopplæring i småskoletrinnet og bare 13 prosent på SFO, mens i barnehagen får tilnærmet alle opplæring. Forbundet vil derfor fortsette å samarbeide med Norsk brannvernforening om brannvernopplæring for barn gjennom det såkalte Bjørnisprosjektet (se faktaboks). I tillegg vil de lage et opplæringstilbud som kan benyttes på småskoletrinnet og skolenes SFO. 20 ~ FAGBLADET | 2 | 2020 |

Hvis det er kaldt når vi er ute på slik øvelse, da danser vi for å holde varmen. SOFIE (8)

– Det finnes gode opplæringsressurser for barnehagebarn og elever i sjette klasse, men for barna på småskoletrinnet og SFO er det behov for et løft, sier May-Britt Sundal, leder for Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet. Håvard Kleppe som leder kompetanseavdelingen i Norsk brannvernforening er enig. Han peker på at brannøvelser er helt grunnleggende i brannvernopplæringen, og et minimum for å være forberedt om det skulle oppstå brann. En brannøvelse skal gjøre barn og ansatte trygge på hva de skal gjøre om det begynner å brenne. – Siden hverdagene og rutinene for skolen og SFO kan være ganske ulike, er det opplagt at SFO bør ha sine egne brannøvelser, sier Kleppe. TESTER SLANGEN

Når det er brannøvelse på SFO ved Træleborg skole, gjør de akkurat det samme som under øvelsene på skolen. Elevene har samme oppstillingsplass og de står i rekker. Planen er at rutinene blir så like som mulig. SFO-leder Vanja Karlsson forteller at de tar tiden fra signalet går til ungene er ferdig telt. En av skolens inspektører er brannvernleder og


PÅ JOBB / BRANNØVELSE PÅ SFO

KURSET I BRANNTAVLA: På

branntavla kommer det opp hvor brannen er utløst. Da må den som har brannvakt gå dit og finne ut av situasjonen. Alle de ansatte har fått kurs i hvordan de skal lese av den, sier SFO-leder Vanja Karlsson.

utpeker vikarer ved fravær. Hver høst når det er oppstart på skoleåret, går alle ansatte gjennom brannvernreglene ved skolen. – Slik får alle frisket opp hukommelsen sin, sier hun. I forkant av de varslete brannøvelsene, er det mye prat med barna om brann og hva som skal skje. – Da prater vi om hva vi skal gjøre og hva en brann er. Barna er flinke og gjør som de skal når klokka kimer, sier Karlsson. De har rutiner for å titte inn i alle rom. Redde barn kan finne på å gjemme seg. De som har ansvaret for listene, tar dem med for å telle og registrere barna. Brannvernrutiner henger også godt synlig rundt på skolen og SFO. – Brannslangene tester vi hver sommer når været er fint. Vi skal kanskje ikke si akkurat det høyt, men slik vet vi i alle fall at slangene fungerer som de skal og hvordan vi skal bruke dem, sier Karlsson. Hun røper forsiktig at de «tester» den ene brannslangen når de spyler asfalten og bruker slangen som dusj på varme dager. *

UNDERSØKELSE: BRANNVERNARBEID I SFO Undersøkelsen ble gjennomført i oktober 2019 av Norsk brannvernforening og Fagforbundet blant ansatte i brannvesenets forebyggende avdelinger, skoleledere og ansatte i SFO. Dette er noen av funnene: • T o av tre brannvesen gjennomfører ikke eget tilsyn med SFO. Dette forklares med at de regner SFO som en del av skolens virksomhet. 16 prosent svarer at begrensede personell- og tidsressurser gjør at dette ikke prioriteres. •S  eks av ti SFO-ansatte mener de får for lite brannvernopplæring. • 4 6 prosent oppgir at brannsikker-

het har vært tema i møter og samlinger i løpet av det siste året. • 1 7 prosent av SFO-ansatte svarer at de har deltatt på brannvernkurs og/eller slokkeøvelse. • 3 8 prosent av SFO-ansatte svarer at de har felles brannansvarlig for skole og SFO, mens 23 prosent ikke vet om det finnes en slik person.

BJØRNISPROSJEKTET Prosjektet ble først etablert lokalt i Trondheimsregionen av Trøndelag brann- og redningstjeneste (TBRT). Prosjektet drives nå nasjonalt av Norsk brannvernforening i samarbeid med TBRT og nær 100 andre brannvesen. Fagforbundet støtter Bjørnisprosjektet.

| 2020 | 2 | FAGBLADET ~ 21


JOBBEN MIN | SALMAKER

Bente sørger for at du sitter godt på trikken

Slenger du føttene på setet når du kjører trikk eller T-bane? Eller irriterer du deg over at andre gjør det? Bente Pettersen er definitivt blant de sistnevnte.

T

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: ANITA ARNTZEN

allene er svimlende: I løpet av et år frakter trikker og T-baner i Oslo 200 millioner passasjerer rundt omkring i byen. På vei til jobb, til skolen, barnehagen, til familie­middager og til fest. Og hver eneste passasjer setter rumpa ned på et mykt sete. De fleste av dem trukket i koksgrått stoff med små turkise kvadrater. Eller som på de eldste trikkene, et blågrått sete med regnbuefargede diagonale striper. Hvis du er en av disse passasjerene, er det stor sjanse for at Bente Pettersen, eller hennes kollega Hamidullah Ahmadi, har hatt hånda si på akkurat det setet du sitter på. SPARER PENGER FOR BEDRIFTEN

Bente og Hamid er salmakere på Sporveiens verksted, og har jobben med å reparere og bytte ut skitne, slitte og ødelagte seter på trikker og T-banevogner i hele Oslo. Nylig var de ferdige med en stor og langvarig jobb: Å bytte trekk på hvert eneste av de 12.400 passasjersetene på T-banen. – Sporveien sparte mye penger på at vi gjorde denne jobben framfor at det skulle bestilles helt nytt ferdigtrukket sete fra leverandør. 22 ~ FAGBLADET | 2 | 2020 |

+ DET BESTE MED JOBBEN: At det er så variert, og at vi har stort spillerom og frihet til å gjøre jobben på vår måte.

DET VERSTE MED JOBBEN: At det er tungt arbeid. Og så er det helt forferdelig når vi får inn seter som noen har spydd i.

HÅNDVERKET

På salmakerverkstedet på Ryen i Oslo er det høyt under taket og dagslyset strømmer inn, men ellers vitner det meste om en praktisk og jordnær arbeidshverdag: Store arbeidsbord, symaskiner av industristørrelse og et innholdsrikt verktøyskap. – Vi jobber med alt som har med tekstil å gjøre på T-bane og trikk. Seter, klappseter, rygger og førerseter. I tillegg tar vi også en del busseter og håper at det kan bli mer av det etter hvert. Ellers reparerer vi også konferansestoler og tar andre småoppgaver for Sporveien, sier hun. ALLTID ORIGINALVARE

På veggen i verkstedet henger digre, brede stoffruller med noe som virker kjent: Stoffene vi finner på trikkeseter og T-banebenker. – Vi trekker alltid om i originalstoffet. Trikkeseter fra 1979 trekkes om i samme stoff som ble brukt da vognene kom nye fra fabrikken. Så langt «solsida», eller den synlige delen av trikkesetene. På bak- og undersider som bare de som driver vedlikehold kan se, skjer det forandringer og forbedringer jevnt og trutt. For eksempel da alle T-baneseter skulle trekkes om. – Fra fabrikken var det 60–120 stifter på hver setepute. Det var en enorm jobb bare å trekke


DERFOR BLE JEG SALMAKER Jeg trives med utfordringer. Å skape produkter som brukes, og å utvikle nye når det er behov for det.

Navn: Bente Pettersen Yrke: Salmaker på Sporveiens verksted Bor: Oslo

| 2020 | 2 | FAGBLADET ~ 23


JOBBEN MIN | SALMAKER

ut alle stiftene når stoffet skulle tas av. Det finnes ingen lettvint måte å gjøre det på. Stiftene må trekkes ut med tang, en etter en. Når vi stiftet på det nye stoffet, brukte vi 20–25 stifter per pute, noe som holder like godt på disse setene. Du kan jo tenke deg hvor mye tid vi sparer på det neste gang puta skal trekkes om. Og ikke minst: Hvor mye det sparer armene våre, sier Bente.

TREKKER TRIKKESETER: På Sporveiens salmakerverksted får slitte og ødelagte trikkeseter nytt liv når Bente Pettersen og Hamidullah Ahmadi har gjort reparasjonsjobben.

FØRERPLASSEN

Førersetene er et kapittel for seg. Her sitter trikke- og T-baneførere hver eneste time kollektivtrafikken er i gang. Det sier seg selv at slitasjen blir stor. I tillegg får førersetene spor av levd liv. Selv om matpakkene spises på pauserommet, koser mange seg med en kopp kaffe eller kakao mens de kjører. – Det er klart det setter spor i setene, sier hun. Bente og Hamid legger mye flid og tankevirksomhet i å gjøre vedlikeholdet av førersetene så effektiv og hensiktsmessig som mulig. – Vi prøver å forenkle jobbene der det er mulig, og å spare penger for bedriften. Når originaltrekket blir møkkete, har vi tidligere 24 ~ FAGBLADET | 2 | 2020 |

«Sporveien sparer mye penger på at vi gjør jobben framfor at det bestilles helt nytt fra leverandør.»

Bente Pettersen

måtte skru ut hele førerstoler for å bytte trekket. Vi utviklet et nytt setetrekk som kunne byttes på stolen mens den var fastmontert. Da så det renere ut og var enkelt å bytte. Her brukte vi borrelås, strikk, krok og glidelås på trekkene. Slike forenklinger gir dobbel gevinst, forklarer salmakeren: – Vi har laget en bruksanvisning med bilder og forklaring på monteringen så kan de som driver vedlikehold i vognene bytte trekkene i stedet for at hele setet skal fraktes opp til oss. HÅRET ER EN UTFORDRING

Hårprodukter og hårsveis er også et tema for salmakerne. Bente viser fram et førersete med blank og glinsende nakkepute. – Hårkrem, voks og annen styling er virkelig


SLIK BLIR DU SALMAKER • Utdanningen ligger under utdanningsprogram Design og håndverk i videregående skole. Første skoleår er Vg1 Design og håndverk og andre skoleår Vg2 Design og tekstil. • Deretter må du gjennomføre to år i lære for å ta svennebrev som salmaker. Kilde: Wikipedia, utdanning.no

bevegelsene for å kunne tilpasse best mulig. Utvikling av slike ting tar tid. Noe blir standard og noe blir individuelt tilpasset, sier Bente. Salmakerne synes de er heldige som jobber i Sporveien. – Det er ingen andre her som har peiling på det vi gjør, men vi prøver hele tiden å komme med innspill til forbedringer. Hva kan for eksempel Sporveien gjøre på egen hånd, i stedet for å kjøpe eller leie inn fra andre, forteller Bente som opplever at de blir lyttet til, og at ledelsen er veldig fornøyde med den jobben de gjør.

en utfordring. Det smitter skikkelig av på nakkeputa, og vi må bare bytte trekk når det blir for ille. Vi har laget nye trekk som kan byttes, men bruker alltid originalstoffet. På disse setene kan vi bare bruke brannhemmende materiell, forklarer hun. Det er mange forskjellige førere, noen liker å ha nakkepute og andre synes at den er i veien. Bente mener de som har hestehale burde ha en nakkepute med hull i midten. – T-baneførere med hestehale kan ha problemer med å hvile hodet mot nakkestøtta fordi hestehalen kommer i veien. Dette kan gjøre at de får en uhensiktsmessig arbeidsstilling, noe som igjen kan føre til belastningsskader. Vi har noen tanker om hvordan vi kan løse dette, sier hun. BELASTNINGSSKADER

Mange vognførere får belastningsskader av jobben, og salmakerne er derfor også involvert i arbeidet til fysioterapeutene i Sporveien. – Vi holder på å utvikle en forhøyelse som kan gi bedre armstøtte for dem som trenger det. Vi har møter med den enkelte, tar bilder og ser på

SØMKYNDIG: Den 30 år gamle overlockmaskinen funker fortsatt. Med innebygd kniv og støvsuger kutter og gjør den rent samtidig som salmakeren syr. Bente Pettersen har vært salmaker i Sporveien i fire år.

MINDRE HÆRVERK Selv om salmakerne for det meste er storfor­nøyde med jobben, har den også sine ulemper. Mye av arbeidet krever muskelbruk. Tunge seter og rammer skal løftes, flyttes, snus og vendes på. Stoff og beslag skal dras og vris for å komme på plass. – Jeg kan bli veldig sliten i armene, men vi har heldigvis mulighet for å slappe av og hvile når vi har behov for det, sier Bente. Innimellom kan det bli vel hektisk på salmakerverkstedet, som da de for noen år siden fikk inn 180 oppskårne seter etter en helg. Vogna måtte inn i trafikk igjen så raskt som mulig, så da var det bare å jobbe på høygir. – Det er heldigvis blitt mindre hærverk enn det var, men vi vet aldri. Derfor har vi et lite lager av ferdige trekk sydd opp, og kan raskt bytte ut setene i en hel vogn om det blir behov for det. For salmakerne er likevel ikke oppskårne eller nedtaggede seter det verste. – Det verste er når vi får inn et sete som er skikkelig innklint med spy. Nylig fikk vi inn noen klappseter, og det tok lang tid å ordne dem. Det var ikke bare å skjære til nytt stoff, jeg måtte skure ramma, og alle kriker og kroker reint med en skrutrekker. Det var grusomt. Heldigvis er det ikke så ofte vi har slike jobber. *

| 2020 | 2 | FAGBLADET ~ 25


PÅ JOBB / UTDANNING

Ingunn tok utdanning på jobbens regning – Nå er jeg mer enn «bare» en sekretær. Utdanningen har gitt meg større forståelse og stolthet for jobben jeg gjør, sier kontoransatt Ingunn Johansen.

D

TEKST: Ø YSTEIN WINDSTAD

et finnes flere måter å ta utdanning på mens du jobber. Blant annet stiller Fagforbundet med 25 millioner kroner i stipender. Det finnes også arbeids­ givere som dekker videreutdanning. Ingunn Johansen jobber på barnevernskontoret i Hammerfest kommune. Hun er en av 41 studenter som før jul ble ferdig med en toårig utdanning. Kullet er det første i sitt slag: En utdanning for kontoransatte på steder som jobber med barn og unges psykiske helse. – Før kunne jeg si at jeg jobber i barnevernet, men at jeg bare er en sekretær. Det sier jeg ikke lenger. Utdanningen har gitt meg større forståelse og stolthet for jobben jeg gjør, sier Ingunn Johansen til Fagbladet. Utdanningen blir tilbudt av Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP), region Sør og Øst. Studentene møtes fire ganger i året til samlinger som varer i tre arbeidsdager. Ingunn Johansen fra Hammerfest søkte 26 ~ FAGBLADET | 2 | 2020 |

arbeidsgiveren og fikk dekket reise, hotell, kursavgift og i tillegg lønn under studiesamlingene. – STOLT AV JOBBEN

Deltakerne på kurset som Ingunn Johansen nettopp fullførte, jobber blant annet på barnevernskontor, i familievernet, PP-tjenesten og på helsestasjoner. Johansen sier at utdanningen gjorde noe med yrkesstoltheten. – Noe av det viktigste var å treffe andre som jobber med det samme som meg, rundt omkring i landet. Det var en stor utfordring å skrive oppgave, for jeg er ikke den som er mest skolert i ungdommen. Det var mange frustrerende øyeblikk, men vi fikk god hjelp og oppfølging. Under arbeidet med den siste oppgaven følte jeg at dette er noe jeg kan. Utdanningen ga meg stor mestring på både det å skrive oppgave og stå foran folk og holde foredrag, sier Johansen. Hun hun håper flere melder seg på. – Jeg har allerede tipset flere kolleger i Finnmark om utdanningen. Og det jeg har lært


vil jeg ta med meg inn i de individuelle lønnsforhandlingene til våren, legger hun til. KAN GI LØNNSØKNING

Siri Jensen, rådgiver for kontorfaglig utdanning ved RBUP Sør og Øst forteller at deltakerne som fullfører utdanningen får et formelt vitnemål med bekreftelse på hva utdanningen omfatter. Timene på skolebenken kan også gjøre godt for lommeboka. – Som tidligere tillitsvalgt for Fagforbundet tenker jeg at dette er et godt grunnlag for et lønnskrav i tråd med at det er kompetanseheving, sier hun. Jensen forteller at kursdeltakerne har stort utbytte av å utveksle erfaringer i grupper. – Det er noe med på å unne seg en utvikling innen egen jobb og være med på å videreutvikle faget. Ta sjansen og kaste seg ut i det. Det skjer stadig endringer i tjenestene og stilles nye krav, og det kan bli aktuelt å skifte jobb, uansett er det en veldig styrke å ha tatt videreutvikling i voksen alder, sier Jensen. *

«Det var mange frustrerende øyeblikk, men vi fikk god hjelp og oppfølging.»

+

STIPEND TIL UTDANNING • Hvert år får rundt 4000 Fagforbundsmedlemmer støtte til kurs og videreut­ danninger. • Fagforbundets stipendordning støtter medlemmer som ønsker å ta alt fra videre­ gående skole til universitetsutdanninger. SPONSET UTDANNING: Ingunn Johansen

fullførte nettopp en toårig utdanning. Som de fleste andre i klassen fikk hun dekket både reise, opphold, studieavgift og lønn av arbeidsgiver.

• Det er også mulig å søke leder om å dekke kostnadene til utdanningen. • Gå inn på fagforbundet.no for mer informa-sjon, eller send e-post til stipend@fagforbundet.no

FOTOGR AF: ANNIKEN OL AUSSEN

| 2020 | 2 | FAGBLADET ~ 27


PÅ JOBB / GRATIS BUSS

Bussfeber i Østfold

Aldri har bussjåførene i Fredrikstad hatt så mange passasjerer. Nå gjenstår det å se hvor mange som har parkert bilen permanent. TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: WERNER JUVIK 28 ~ FAGBLADET | 2 | 2020 |


FOTO: WERNER JUVIK

| 2020 | 2 | FAGBLADET ~ 29


PÅ JOBB / GRATIS BUSS

D

 et har vært travle uker. Fredrikstad kommune vedtok allerede i juni Det forteller bussjåfør og 2018 å gjennomføre et tre måneders prosjekt hovedtillitsvalgt i Vy buss, med gratis buss, men koordinerte prosjektet Svein Jacobsen. Vi har med etablering av bomring med avgift for å kjøre akkurat parkert på innbil på alle innfartsveier. Den åpnet i vinter. fartsparkeringen og ruslet – Dermed fikk bilistene et gratis alternativ til opp til holdeplassen. Der svinger kollega Tom å kjøre bil inn til sentrum, sier ordfører Jon-Ivar Sjøberg inn med en av bybussene. Det er snart Nygård, som tror fri buss og innfartsparkeringer tre måneder siden han sist sjekket billetten til kan ha dempet kritikken mot byens nye de reisende. Fra november til starten av februar bomring. har det vært gratis å kjøre buss i Fredrikstad. – Ingen liker nye avgifter, og da er det greit å – Ruter der vi hadde halvfulle busser før, fylles kunne tilby et alternativ. nå opp med både sittende og stående passasjeKOSTER MILLIONER rer. Prosjektet er flott. Det gagner både bussnæNår Fagbladet møter ordføreren i Fredrikstad, ringa og miljøet, men jammen har det vært mye er det få dager igjen av gratisperioden. Men stress også. Det skjer noe med hodet til folk når bystyret har bestemt at prisen på noe blir gratis. De presser seg på og månedsbillett skal halveres nekter å gå med på at det er fullt når i framtiden. det er fullt, forteller Jacobsen. – Vi håper dette samlet gjør at så Mange av de nye passasjerene er mange som mulig parkerer bilen og skoleelever som ellers kanskje ville velger buss, sier Nygård og kan gått eller syklet, men sjåførene ser konstatere at statistikogså at bilistene inntar ken fra Østfold bussetene mer enn før. kollektivtrafikk og Veg– Det er fortsatt vesenet forteller om et glissent på inngodt steg mot å nå fartsparkeringene. Det nullvekstmålet tar tid å forandre folks i biltrafikken. vaner, men en del har JON-IVAR NYGÅRD, ORDFØRER I FREDRIKSTAD Trafikktellingene funnet veien til viser 12 til 14 prosent bussen, sier Jacobsen. nedgang i antall biler. Antall passasjerer har KVART MILLION PASSASJERER steget med opptil 92 prosent i rushtiden. Gratis kollektivtransport har preget de to Tre måneder med fri buss i Fredrikstad kostet østfoldbyene Moss og Fredrikstad det siste ti millioner kroner. Er det verdt det? halvåret. Da sommerferien var over og de fleste – Ja, mener ordfører Nygård. var tilbake på jobb, smalt Moss og Rygge til med – I hvert fall hvis det fører til en varig endring, nye priser på absolutt alle bussruter i by og sier han. omegn. I tre måneder fikk alle reise gratis. – Gratisbuss gjør terskelen for å reise I vinter har altså Fredrikstad fulgt opp. miljøvennlig lavere, mener også markedssjef Bussen var gratis fra november til februar, nye Solfrid Rød Olsen i Østfold kollektivtrafikk, som innfartsparkeringer ble etablert, og byfergetilhadde ett ord da resultatet fra tellingene tikket budet utvidet – som allerede har vært gratis i inn: formidabelt. noen år. MOSSINGENE BLE PÅ BUSSEN Da prosjektet i Moss gikk mot slutten, De siste tellingene fra Moss viser at pengene kan konkluderte Østfold kollektivtransport at det være vel anvendt. Mange har funnet veien til hadde gått over all forventning. Antall reisende bussene for godt. Hver eneste uke etter at ble mer enn doblet. Over en kvart million ganger passasjerene måtte betale igjen, har det vært steg passasjerer av og på en av byens busser i flere reisende enn samme uke året før. Moss fra slutten av august til november. Fra Siste uke med gratisbuss i november var det sjåførene ble det meldt om færre biler og bedre omtrent dobbelt så mange reisende som samme trafikk i bygatene.

TRAVELT: Hovedtillitsvalgt Svein Jacobsen og sjåfør Tom Sjøberg forteller om hektiske dager med nesten dobbelt så mange passasjerer.

«Vi håper dette gjør at så mange som mulig parkerer bilen og velger buss.»

30 ~ FAGBLADET | 2 | 2020 |

GRATIS BUSS • I Norge har det vært gjort få forsøk på gratis buss, og ingen der hele byer med omegn er gjort gratis. • I Moss kostet prosjektet tre millioner kroner, som betales i et spleiselag av Moss, Rygge og Østfold fylkeskommune. • Fredrikstad kommune betaler ti millioner kroner for å kjøre innbyggerne gratis i tre måneder.

SLIK BLE RESULTATENE


or

NE

Fredrikstad

Antall pasasjerer (tall i tusen)

Moss innfører gratis buss

Fredrikstad innfører gratis buss

FORSKER I TVIL

19

t g

130 120 110 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10

20

S

uke året før. I ukene deretter har gjennomsnittlig 34 prosent flere gått på bussen enn i samme periode i fjor.

Moss

201 8 Moss innfører betaling

2019 2018

August

• I begge byer steg antall på- og avstigninger til rundt det dobbelte i gratisperioden.

September

Oktober

• Moss avsluttet sin gratisperiode i november. Antallet reisende har deretter ligget mellom 23 og 37 prosent høyere enn tilsvarende uke året før.

November

Desember

• Fredrikstad åpnet bomring med avgift etter at bussene ble gratis. Samtidig tilbød byen også gratis innfartsparkering.

Forskningsleder Nils Fearnley ved Transportøkonomisk institutt tror ikke gratis kollektivtransport er verdt pengene – i hvert fall ikke vurdert ut ifra tilgjengelige forskningsresultater. – Det er ikke prisen som teller for bilistene. De velger bilen fordi det er fleksibelt, raskt og enkelt. – Det koster enormt å gjøre kollektivtrafikk gratis, og klimaeffekten av å få en håndfull bilister over på buss er liten, mener Fearnley. – Vår erfaring er at pris ikke er uvesentlig, parerer ordfører Nygård. Han kan vise til byfergene, der trafikken er økt fra 360.000 til 1,5 millioner reisende etter at den ble gratis. – Men frekvens er også viktig, og vi skal oppgradere tilbudet. For å nå et mål om nullvekst, så må alt prøves for å få de som kan parkere til å gjøre det. * | 2020 | 2 | FAGBLADET ~ 31


PÅ JOBB / AKTUELT

BRANNMENN KREVER BETALT FOR OVERTID

FOTO: PER EIDE

* Vikarer har jobbet opptil 300 timer i måneden uten overtidsbetaling ved Ålesund brannvesen. Nå krever Fagforbundet etterbetalt helt tilbake til 2012. – Jeg klarer ikke helt å fatte at dette har gått oss hus forbi gjennom så mange år, sier hovedtillitsvalgt i Ålesund, Frode Nordstrand. – Det virker som om det har vært en innarbeidet kultur. Vikarene har stilt opp i håp om fast jobb, og har godtatt at ekstravakter var til timebetaling uten overtid, forklarer han. Det var i 2018 at vikarer stilte spørsmål ved lønnsslippen. Deretter rullet ballen.

SÅ SJELDEN BRENNER EN EL-BIL

PLIKTER Å SJEKKE: Omlag ti prosent av befolkningen kjøper renholdstjenester til hjemmet, men sjekker de om renholderne er godkjente?

Vet ikke at de plikter å sjekke vaskehjelpa

Etter p-husbrannen på Sola, har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) publisert statistikk på bilbranner basert på rapporter fra alle landets brannvesen. Det skjer etter

FOTO: HÅVARD SÆBØ

Seks av ti privatpersoner vet ikke at det finnes en godkjenningsordning for renholdsbedrifter.

massive henvendelser fra publikum, der mange var bekymret for brannfare med batteridrevne elbiler. Fra 2016 til 2019 ble det registrert 3260 bilbranner i Norge. Kun 60 av disse var i en elbil, tolv branner var i en hybrid og elleve i gassbiler. – Det brenner sjeldnere i elbiler enn i biler som går på fossilt drivstoff, også i forhold til andelen elbiler på veien, fastslår Jon Eirik Holst, seksjonssjef for Elsikkerhet, DSB.

32 ~ FAGBLADET | 2 | 2020 |

* Kjøper du renholdstjenester til hjemmet? Da er du pliktig til å sjekke om bedriften er registrert i Arbeids­ tilsynets register over godkjente renholdsbedrifter. Det er ulovlig å kjøpe renhold fra bedrifter som verken er godkjent eller venter på godkjenning – også for privatpersoner. Opinion gjorde en undersøkelse i desember på vegne av Arbeidstilsynet, NHO Service og handel, Norsk Arbeidsmandsforbund og Virke. Resultatet var nedslående. Mange kjøper renholdstjenester, men seks av ti privatpersoner vet ikke at det finnes en godkjenningsordning for renholdsbedrifter. – Alle innkjøpere har et stort ansvar i å bidra til at alle renholdere har anstendige og lovlige arbeidsforhold,

sier direktør i Arbeidstilsynet, Trude Vollheim. Hun viser til at det er veldig enkelt å sjekke hvem som er godkjent i renholdsregisteret. Der er det både mulig å sjekke den enkelte bedrift og hente ut en oversikt over godkjente bedrifter i ditt område gjennom en kartløsning. Godkjenningsordningen for renholds­ bedrifter ble opprettet i 2012. Hensikten er å få bukt med sosial dumping og svart arbeid i bransjen. Godkjente bedrifter må lønne ansatte med minimum allmenngjort tarifflønn. I tillegg må HMS-system etableres og ansatte skal ha ID-kort. Oversikt over godkjente bedrifter er tilgjengelig på Arbeidstilsynets nettsider.


I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

FRANKRIKE: 34 KM

NORGE: 33 KM DANMARK: 26 KM

TYSKLAND: 31 KM I DENNE SEKSJONEN:

42 S

Stein taper tusenvis av kroner i tjeneste­ pensjon fordi han valgte å jobbe lenger enn til fylte 67 år.

ROMANIA: 12 KM

44 S

(KILDE: SSB)

Møt landets yngste ordfører, Jonas Ander­ sen Sayed fra Kristelig Folkeparti, i portrettet.

NORGE I VERDEN

Vi kjører nest mest i Europa Minst i Europa kjører rumenere, med sine gjennomsnittlige 12 kilometer daglig. Ungarn er det europeiske landet der innbyggerne kjører mest kollektivt. Av den totale persontrafikken utgjør kollektivreiser 35 prosent. I Norge er tilsvarende tall 11 prosent.

50 S

FOTO: PER FL AKSTAD

* Nordmenn kjører mye privatbil. I Europa er det bare franske innbyggere som kjører mer enn oss. Franskmenn kjører i gjennomsnitt 34 kilometer om dagen, mens nordmenn og finner kjører 33 kilometer. Danskene kjører minst i Norden.

VISSTE DU AT ... Kampen for heltid er en av de viktigste sakene i vårens lønnsoppgjør, mener Camilla (bildet).

* Antall kilometer med privatbil i Norge er seksdoblet på 50 år. I 1965 kjørte vi 10 milliarder kilometer, mens vi i 2015 kjørte 62 milliarder kilometer.

58 S

* I hele EU økte personbiltrafikken med 23 prosent fra 1995 til 2014. * Selv om biltrafikken har økt mye, har fly­trafikken økt enda mer i samme periode.

COLOURBOX.COM

* Den største økningen skjedde i 1970-årene.

For Annie Arnesen 100 år var det en selv­ følge å organisere seg da hun begynte å jobbe.

| |2016 2020| 04 | 2 | FAGBLADET ~ 33


tema / kommunalt vikarbyrå

Fast ansatt – men uten fast arbeidsplass

Et økende antall kommuner etablerer sine egne vikarbyråer. Vi har fulgt assistent Shoaib Najafi (36) gjennom sju dager på fire ulike arbeidsplasser. TEKST OG FOTO: BJØRN A . GRIMSTAD

Mandag Modumheimen sykehjem, avdeling B2 Kveldsvakt 14:30–22:00 KLOKKA HAR PASSERT ÅTTE på kvelden og det er

nesten helt stille på demensavdelingen. Belysningen i de lange gangene er skrudd helt ned. En godt voksen mann med strikkevest og rutete skjorte vandrer sakte inn på kjøkkenet. Shoaib Najafi legger først merke til ham idet han sier: – Det er ikke bare, bare når man blir så gammel. Shoaib snur seg og møter blikket. Mannen fortsetter: – Jeg skal bli her i natt, men i morgen må jeg hjem. Jeg kan jo ikke la huset stå tomt i vinter. 34 ~ FAGBLADET | 2 | 2020 |

VAKTSKIFTE: Det er rapportmøte på B-bygget på Modumheimen. Sykepleier Arne Kjetil Strandabø (t.v.) og assistent Shoaib Najafi går av vakt, mens hjelpepleier og nattevakt Inger Tandberg får høre om alt som har hendt denne mandagen.


| 2020 | 2 | FAGBLADET ~ 35


tema / kommunalt vikarbyrå

KVELDSPRATEN: En beboer tar en prat med Shoaib på kjøkkenet etter kveldsmaten på Modumheimen.

BYTTER KLÆR: Shoaib kaster uniformen til vask etter kveldsvakten på Modumheimen. Det er mindre enn ni timer til han skal være tilbake. Men da venter en ny avdeling, med nye oppgaver, nye kolleger og nye beboere.

– Ja, vi skal ordne det i morgen, svarer Shoaib. Men i morgen skal ikke Shoaib jobbe på denne avdelingen. Og mannen skal ikke hjem. Shoaib vet at hvis han prøver å forklare beboeren at huset er solgt, fører det til frustrasjon og sinne. De har prøvd det før. For et halvt år siden jobbet Shoaib 30 prosent stilling og måtte søke vakter for å få nok inntekt. Men Fagforbundet i Modum krevde at han skulle få full stilling. Og det fikk han, men på en betingelse: at han begynte å jobbe i Bemanningssentralen, kommunens eget vikarbyrå. Idet han kommer hjem til leiligheten i Vikersund, setter Shoaib seg i sofaen og sjekker morgendagens turnusliste på mobilen. Han har ikke faste kolleger og møter hver dag noen nye på jobb. 36 ~ FAGBLADET | 2 | 2020 |

SHOAIB NAJAFI (36) Shoaib Najafi jobbet i seks år i en fast 30 prosents stilling som assistent ved Vikersund bo- og dagsenter, mens han «shoppet» resten av vaktene. I fjor høst fikk Fagforbundet i Modum gjennom et krav om 100 prosent stilling. Han ble ansatt i Bemanningssentralen i kommunen 1. september.

Tirsdag Modumheimen sykehjem, avdeling A2 Dagvakt 07:00-15:00 06:32 LYSER KLOKKEN i dashbordet idet Shoaib

starter opp stasjonsvognen. Inne i treromsleiligheten sover kona og deres to barn tungt. Det er bare ni timer siden Shoaib forlot Modumheimen idet han svinger opp på den islagte parkeringsplassen. En ny arbeidsdag skal starte, på en ny avdeling, med nye beboere og nye arbeidskolleger. På rapportmøtet er det også tid til prat om stort og smått, men Shoaib sier lite denne morgenen. Han sjekker mobilen og legger den tilbake i lomma.


– Har du tatt med nattkjolen, spør plutselig en kollega som sitter i hjørnet. – Nei, Fatima har glemt å vaske den, svarer Shoaib avvæpnende. Historien om at Shoaib kan finne på å kle seg ut som en gammel dame i nattkjole, har nådd Modumheimen. Men det gjør han bare på Vikersund bo- og dagsenter, hvor han har jobbet i seks år. – Da ler beboerne mye. Jeg tuller også masse med kollegene mine der. Men jeg kan jo ikke gjøre det her, for jeg kjenner dem ikke så godt, forteller Shoaib når møtet er ferdig. Mens han leter etter bandasjer til sårstell på utstyrslageret, forklarer han videre: – Jeg blir kjent med alle, men vi blir ikke venner. Det tar tid å få en match med en kollega, og det blir nesten umulig med en slik jobb.

LÆRER MYE: Det er tidlig tirsdag morgen og Shoaib må kikke i alle hyllene etter utstyr til sårstell og dusj. – Det er interessant å stelle sår. Og jeg lærer mer når jeg jobber på flere steder. Men det er ikke lett å vite hvor alt er på de ulike avdelingene, sier han.

Onsdag Modumheimen sykehjem, avdeling B3 Dagvakt 07:00-15:00 SHOAIBS EGNE ORD: Også onsdag jobbet jeg på

Modumheimen, men på en annen avdeling. Det ble en ganske travel dag og noe skjedde hele tiden. En beboer ble syk i sengen sin. En annen ville hjem. Det kom klær fra vaskeriet. Da jeg fikk tid, satte jeg på musikk og tok en dans med en dame. Da ble hun skikkelig glad. De aller fleste liker at det er en mann som er på jobb, men det er noen som ikke gjør det. Da respekterer jeg det. Jeg liker å jobbe med eldre folk. Hvis de blir sinte, tenker jeg på dem som mine egne foreldre. Hvis jeg gir dem et smil og behandler dem bra, vet jeg at jeg får det tilbake en dag. | 2020 | 2 | FAGBLADET ~ 37


tema / kommunalt vikarbyrå

KAOTISK START: Det er bare et halvt år siden Shoaib begynte å jobbe i Bemanningssentralen i Modum kommune. – Den første måneden var det veldig mye stress, sier han mens han kjører han gjennom det skogkledde landskapet på vei til Modumheimen.

MORGENSTELL: – Kan du bøye deg litt mer framover, spør Shoaib med høy, men vennlig stemme. Det er tirsdag morgen og han steller sårene til en beboer på Modumheimen.

Torsdag

Jeg ble ansatt i full stilling i Bemanningssentralen sist september. Nå har jeg en tryggere økonomi. Siden jeg før måtte jobbe mens andre hadde ferie, har jeg ikke hatt sommerferie på seks år. Men i år skal vi ta med ungene på en fire ukers ferie.

Fri SHOAIBS EGNE ORD: Jeg står opp tidlig også når

jeg har fri. Jeg sover uansett ikke mer enn fem timer. Før kunne jeg sove mye mer. Men det tok slutt etter at jeg over en lengre periode jobbet døgnet rundt på to forskjellige arbeidsplasser. Jeg liker å jobbe, men det ble litt for mye for meg. Jeg leverte barna i barnehagen og skolen, spiste frokost og gikk ut og vasket bilen. Etter det satte jeg meg på en stol på terrassen og drakk kaffe. Det gjør jeg hele året. Da ringer jeg moren min. Senere den dagen laget jeg middag til familien min. Det var en kjempefin dag. Jeg trenger en fridag iblant. 38 ~ FAGBLADET | 2 | 2020 |

Jeg trenger en fridag iblant. SHOAIB NAJAFI

Fredag Vikersund bo- og dagsenter, avdeling C og D (gamlebygget). Dagvakt 07:30–15:30 – JEG HUSKER DA DU HADDE med deg sønnen på jobb. Han løp rundt og serverte lapskaus. Jeg trodde han skulle falle og miste den, men han greide seg godt, minnes beboer Marit Hansen. I fotenden av sengen bytter Shoaib og hjelpepleier Tonje Kronstad bandasje på


Marits venstre fot. Det tungt møblerte rommet er til forveksling likt et hvilket som helst hjem og bærer preg av at Marit har bodd her i mange år. Shoaib har jobbet her i seks år, så de kjenner hverandre godt. – Ja han tjente penger den dagen. Han skal bli lege, forteller Shoaib. – Leger har vi bruk for. De pleier jo å følge foreldrene, sier hun og forteller at hun har strikket sokker til sønnen. På Vikersund bo- og dagsenter løsner smilet til Shoaib. Han spøker med både beboere og kolleger. Han forteller at han gjerne skulle jobbet her mer. – Det negative med å jobbe i Bemanningssentralen er at jeg ser mye mindre av de gode kollegene jeg har her. Noen av dem har blitt veldig gode venner, sier han.

KJENT OG KJÆRT: Shoaib har faste vakter hver tredje helg på Vikersund bo- og dagsenter. Han tar en prat med hjelpepleier Tonje Kronstad (t.v.), helsefagarbeider Oda Formoe Hansen og hjelpepleier Elizabeth Balaj, som gjennom flere år har vært gode venner.

Han er kjent som tullekoppen på arbeidsplassen og hans mange praktiske spøker utløser latter på pauserommet. – Vet du hva han gjør? Når han serverer oss kaffe, tar han salt i. Eller chili. Men da tar vi igjen, sier helsefagarbeider Oda Formoe Hansen i matpausen.

Lørdag Vikersund bo- og dagsenter, avdeling C og D Dagvakt 07:00–15:00 SHOAIBS EGNE ORD: Jeg jobber hver tredje helg

på Vikersund bo- og dagsenter. Det er ikke langt fra der jeg bor, så jeg går til jobb. Først denne dagen stelte jeg en bruker og hjalp en annen med støttestrømper. Nattevaktene

| 2020 | 2 | FAGBLADET ~ 39


SNAKKER OG STELLER: Praten går livlig mellom Shoaib, hjelpepleier Tonje Kronstad og beboer Marit Hansen. En vond fot skal stelles daglig, noe som har gitt resultater. – Det har blitt mye bedre siden sist jeg var her, sier Shoaib.

fortalte på rapportmøtet at det har vært en rolig natt. Jeg fikk D-gangen, hvor jeg stelte to beboere. Så kom alle ut til spisesalen, mens noen vil ha mat på rommet. Etter frokost stelte jeg sårene til Marit sammen med en annen kollega. Vi gjør det hver dag nå, slik at det skal bli bedre. Lørdag og søndag er ofte stille. Det er ikke dusjing, med mindre det skjer et uhell. En kollega hentet kaffe til meg. Da var det melk og vann og alt mulig oppi. Det smakte ikke kaffe. De skulle lure meg, men jeg luktet det før jeg drakk mye av den.

Søndag Vikersund bo- og dagsenter, avdeling C og D Dagvakt 07:00–15:00. SHOAIBS EGNE ORD: Jeg skulle egentlig ha

kveldsvakt, men byttet dagen før med en kollega. Vi hadde samme møter som på lørdag. Siden jeg hadde stelt sårene til Marit to dager på rad, spurte jeg om noen andre kunne ta det. Jeg synes det blir mye å gå på samme rom hele tiden. Da kan de også se om jeg har gjort det riktig. Klokka ett serverte vi middag til beboerne.

40 ~ FAGBLADET | 2 | 2020 |

SMART LUNSJ: Shoaib Najafi og sykepleier Silje Ruud Helgesen (t.h.) spiser pai til lunsj, mens Elizabeth Balaj prøver å forstå den nye smartklokken sin.

På søndager dekker vi litt penere på bordene. Vi setter ut fine glass og legger på hvite duker og servietter. De fikk skinke og poteter med saus. Siden vi er færre på jobb i helgene, bruker kjøkkenet å spørre om vi skal spise sammen med dem. Jeg spiste bare dessert, siden jeg skulle på middagsbesøk til noen venner den kvelden. *


tema / kommunalt vikarbyrå

Denne lista inneholder også kommuner som planlegger å opprette eget vikarbyrå. Det kan også gjelde flere kommuner, men det er disse vi har klart å kartlegge.

– Slående hvor viktig tilhørighet er Forskning tyder på at de som må bytte arbeidsplass ofte, er mindre tilfreds med jobben. Men det bør være mer lukrativt å jobbe for et kommunalt vikarbyrå enn et kommersielt, mener forsker.

Arendal

Herøy (Møre og R.)

Sel

Bamble

Hyllestad

Stavanger

Bergen

Nesodden

Stryn

Fredrikstad

Nord-Fron

Trysil

Gjerdrum

Nordre Land

Vanylven

Grimstad

Overhalla

Vennesla

TEKST: BJØRN A . GRIMSTAD

Hamar

Ringebu

Øvre Eiker

Haugesund

Salangen

Ålesund

Anders Underthun ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet har i en årrekke forsket på arbeidstakere med ulik tilknytning til arbeidsplassen. I et prosjekt intervjuet han fast ansatte og innleide i en større bedrift. Spesielt én ting skilte de to gruppene. – Det er slående hvor viktig tilhørighet til arbeidsplassen er. De fast ansatte uttrykte en sosial og profesjonell tilhørighet. De identifiserte seg med oppgavene som skal løses og de uttrykte at de hadde karrieremuligheter. Det gjorde ikke de innleide i like stor grad, sier han til Fagbladet. Forskning viser at jobbtilfredsheten er bedre blant bemanningsbyråansatte som jobber på én arbeidsplass kontra de som stadig må bytte. Det finnes også folk som trives med variasjon: – Vår forskning viser at noen faktisk blir motivert av å jobbe forskjellige steder. Men disse er altså i et klart mindretall, sier han. Underthun mener det bør være store forskjeller i å være ansatt i et kommunalt vikarbyrå, kontra et kommersielt. – I prinsippet høres det likt ut, da man i begge tilfeller hopper mellom ulike arbeidsplasser. Vesensforskjellen ligger i at kommunen både er arbeidsgiver og oppdragsgiver, sier Underthun. I kommersielle vikarbyråer er inntekten ofte avhengig av oppdragsmengden. Fast ansettelse med høy stillingsprosent i et kommunalt vikarbyrå vil derimot ligge nærmere et standard arbeidsforhold. Det utløser en rekke rettigheter, som lønnsutvikling, karriereutvikling og kompetansetiltak. Det kan for øvrig variere mellom kommunene, påpeker Underthun.

67 %

Gjennomsnittlig stillingsstørrelse i helse- og omsorgssektoren

I pleie og omsorg arbeider 3 av 4 deltid (85 % kvinner) KILDE: FAFO

Kommunalt vikarbyrå • Minst 24 kommuner har, eller er i gang med å opprette, et eget kommunalt vikarbyrå. • Dette gjør de fordi mange politiske partier ønsker å kutte i bruken av kommersielle vikarbyråer og ta tjenestene tilbake til kommunen. • Det bidrar også til å nå målsetninger om økt heltidsandel. • Det kan også være en god mulighet til å gi ansatte høyere stillingsprosent ut

fra den såkalte ettårsregelen i arbeidsmiljøloven fra 2014/2015. • Noen navn kommunene bruker: vikarpool, ressursenhet, ressursbank, vikarbyrå, bemanningssenter, bemanningstjenester, bemanningsteam. Fagbladet har valgt å bruke kommunalt vikarbyrå. • De ansatte får faste og ofte hele stillinger, men jobber på ulike virksomheter/avdelinger ut fra behov.

FOTO: OSLOMET

Disse kommunene har kommunalt vikarbyrå

| 2020 | 2 | FAGBLADET ~ 41


I SAMFUNNET / PENSJON

Steinar fikk nedslående beskjed:

«Din tjenestepensjon er null – før skatt»

FOTO: STORTINGET

Steinar Evensen (75) har tapt mellom 7000 og 9000 pensjonskroner i måneden fordi han valgte å jobbe lenge. – Et ran, sier han.

G

TEKST OG FOTO: PER FL AKSTAD

 ravemaskinkjøreren i Drammen føler seg lurt og er forbannet etter å ha gått i «samordningsfella». Steinar Evensen taper all tjenestepensjon fordi han har gjort som myndighetene oppfordrer til, nemlig å stå lenge i jobb. Evensen har sammenliknet det han kommer til å få i pensjon med det kollegene som sluttet da de var 67 år får. Deres tjenestepensjon ligger på mellom 7000 og 9000 kroner i måneden, mens Steinar ender opp med null. – Jeg kaller det et ran, sier han. – FIKK IKKE INFORMASJON

Steinar har jobbet i vann- og avløpsetaten i Drammen kommune siden 1985. Han trodde han var sikret god pensjon, og tenkte ikke over at han burde sjekket enda nøyere da ingen ville regne ut pensjonen hans fordi han ikke ønsket å slutte som 67-åring. – Jeg fikk beskjed om at jeg måtte levere inn en pensjonssøknad før dette ville bli regnet ut. Derfor har jeg vært helt uvitende om at jeg ville tape pensjon hvis jeg fortsatte å jobbe, forteller han til Fagbladet. For tre år siden ble alle over 70 år oppsagt, men Drammen kommune hadde så stort behov for kvalifiserte gravemaskinkjørere at Steinar 42 ~ FAGBLADET | 2 | 2020 |

ble bedt om å jobbe videre. De siste årene har han jobbet med pensjonistlønn. – Jeg måtte faktisk be meg fri for å komme hit i dag, sa 75-åringen da han fortalte sin historie på et pensjonsseminar på Stortinget nylig. ØNSKER LOVENDRING

«De som ønsker å stå lenge i jobb, slik norske myndigheter har oppfordret til, taper pensjon for hvert år de jobber ut over 67 år.» PER OLAF LUNDTEIGEN (SP)

Det var Senterpartiet og Pensjonistforbundet som inviterte til seminar for å belyse situasjonen for offentlig ansatte som ønsker å stå lenge i jobb. – Samordningen mellom offentlig tjenestepensjon og folketrygden rammer ansatte som er født mellom 1944 og 1962 på en urettferdig måte. De som ønsker å stå lenge i jobb, slik norske myndigheter har oppfordret til, taper pensjon for hvert år de jobber ut over 67 år, sa Per Olaf Lundteigen (Sp). Senterpartiet har foreslått en lovendring som endrer dette. Saken er debattert i Stortinget to ganger, men foreløpig har det ikke skjedd noe mer. VISSTE STORTINGET DETTE?

På seminaret ble det lagt fram en ny rapport som belyser både hvordan samordningsreglene fører til pensjonstap for enkeltmennesker og ordningens samfunnsmessige konsekvenser. I rapporten antydes det et betydelig tap av antall årsverk og skatteinntekter fordi folk ikke tør å jobbe lenger i frykt for å miste pensjoninntekter.


TAPER PENSJON: Steinar Evensen (75) jobber fortsatt for pensjonistlønn i Drammen kommune. Selv om han har betalt inn til den offentlige tjenestepensjonsordningen siden 1985 får han ingenting i tjenestepensjon.

En av forfatterne av rapporten, Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark, sier at stortingets representanter ikke var informert om konsekvensene av disse samordningsreglene da de vedtok pensjonsreformen som begynte å gjelde 1. januar 2011. POLITISK LØSNING

Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag mener rapporten bør ha stor politisk interesse. – Når myndighetene i flere år har oppfordret ansatte i både offentlig og privat sektor til å stå lenger i jobb, er det vanskelig å forklare logikken bak at offentlig ansatte taper pensjon på å gjøre nettopp det. Det må en politisk løsning til for å endre på dette, sier han. Både Arbeiderpartiet og SV lover å følge opp rapporten. *

DERFOR TAPER STEINAR PENSJON: • Reglene som rammer Steinar Evensen og andre offentlig ansatte gjelder de som er født mellom 1944 og 1953. Også de som er født mellom 1954 og 1962 rammes, men på en litt mildere måte. • Grunnregelen for denne gruppen offentlig ansatte er at de skal ha 66 prosent av sluttlønn i pensjon. Den offentlige tjenestepensjonen dekker differansen mellom folketrygd og 66 prosent av sluttlønn. • «Samordningsfella» rammer dem som fortsetter å jobbe ut over pensjonsalderen sin samtidig som de tar ut pensjon fra folketrygden.

• Samordningsreglene tar ikke hensyn til at de allerede har tatt ut deler av folketrygden. Reglene tar utgangspunkt i hvor mye de skulle ha fått i folketrygd hvis de hadde ventet med å ta ut pensjon fra folketrygden. Dermed får de en teoretisk beregnet folketrygd som er høyere enn det de faktisk får den dagen de velger å gå av. • Hvis den teoretisk beregnede folketrygden alene utgjør 66 prosent av sluttlønn, får de ingenting fra tjenestepensjonsordningen selv om de har betalt inn 2 prosent av bruttolønna i så mye som 30-40 år.

| 2020 | 2 | FAGBLADET ~ 43


portrettet

En beskjeden type Han kunne satset på en fotballkarriere eller prestisjestudier. I stedet ble Jonas Andersen Sayed (22) tidenes yngste ordfører i Norge.

J

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: MARIE VON KROGH

eg kjente et dunk i ryggen og ble litt starstruck da jeg snudde meg. Der sto Erna og ville hilse på. Det er snaut tre måneder siden Jonas Andersen Sayed, ti dager etter sin 22-årsdag, flyttet inn på ord-­ førerkontoret i Sokndal. Bortsett fra en valgplakat på toppen av en bokhylle er det foreløpig lite spor etter ham her på det unnselige kontoret. Desto mer virak har det vært i medieverdenen siden det etter kommunevalget i fjor høst ble klart at den unge KrFeren ville bli Norges yngste ordfører noen­sinne. Knapt noen hadde sett for seg at den skole­ flinke og skikkelige guttungen som alltid satt rakrygget i klasserommet og rakk opp hånden

44 ~ FAGBLADET | 2 | 2020 |

skulle bli heltidspolitiker bare få år seinere. Og slett ikke han selv. Kanskje skulle han bli lege? Kanskje forsker? Allerede på ungdomsskolen fikk han ta realfag på videregåendenivå. Med utmerket resultat. Retningen syntes klar, men det var mange veier fram. Han valgte den som gikk via et år som utvekslingsstudent i Sveits. PLUTSELIG EN DAG kom telefonen han ikke

hadde ventet på: Fra valgkomiteen i Sokndal KrF som ville ha ham inn på lista til kommunevalget i 2015. – Det hadde vel gått rykter om at jeg var en flink type. Jeg var aktiv i ungdomsmiljøet i pinsemenigheten her, men jeg visste jo ikke så mye om kommunestyret og hva det betydde.


NAVN: Jonas Andersen Sayed ALDER: 22 år FAMILIE: Singel YRKE: Ordfører i Sokndal kommune (KrF) AKTUELL: Er tidenes yngste ordfører i Norge

| 2020 | 2 | FAGBLADET ~ 45


portrettet

«Jeg liker å sette meg inn i ting, og så merket jeg at det kanskje ikke var så vanskelig som jeg hadde tenkt.»

VALGPLAKAT: Det vakte oppsikt da Jonas Andersen Sayed ble valgt til ordfører 21 år gammel. Etter tre måneder er det bare høstens valgplakat som vitner om at den unge KrFeren har flyttet inn ordførerkontoret.

Jeg var 17 år, hadde ikke stemmerett og var ikke medlem i KrF. Men jeg svarte ja med en gang uten å tenke på konsekvensene, sier han. Den politiske karrieren kunne godt ha fått et helt annet forløp, sier han. – Et par uker etter at jeg fikk telefon fra KrF, fikk jeg telefon fra Venstre. Det kan godt hende jeg kunne sagt ja til det den gangen. Men jeg kunne i alle fall ikke vært medlem i Venstre i dag, de er for liberalistiske på mange områder, for eksempel når det gjelder narkotika. Men i flyktningsaken er jeg helt på linje med dem. FØRSTE KOMMUNESTYREMØTE syntes han var skummelt: – Jeg er beskjeden og innadvendt som type, så jeg var livredd da jeg gikk på talerstolen for å fortelle hvem jeg var. – Men jeg tenkte at jeg måtte prøve å gjøre det beste ut av det. Jeg er veldig systematisk og liker å sette meg inn i ting, og så merket jeg at det kanskje ikke var så vanskelig som jeg hadde tenkt at det skulle være. Jonas Andersen Sayed roser moderpartiet for å ta godt vare på «rekruttene». – Det er jo et lite parti, så veien til toppen er veldig kort. Planen hans var å sitte i kommunestyret en periode, til han var 21, og så ta utdanning. – Så kunne jeg kanskje komme tilbake til politikken når jeg ble voksen. Slik gikk det altså ikke. Tvert imot. Høsten 2019

46 ~ FAGBLADET | 2 | 2020 |

kom spørsmålet om å stille som ordførerkandidat, og nå er Sayed kommunens eneste heltidspolitiker. Å få den første månedslønna inn på konto var et sjokk. – Kommunen har trang økonomi, og jeg skjønte at det kom til å bli oppslag i avisa om ordførerlønna på over 900.000 kroner. Så jeg sa fra meg 250.000 av den, og når du tar med sosiale kostnader, frigjør det nesten 400.000. Du kan gjøre mye med det i en liten kommune. Hans første seier som ordfører kom imidlertid over statsbudsjettet. Den unge mannens tette kontakt med KrF-toppene Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Bollestad har allerede gitt god uttelling for Sokndal og den nye ordføreren. – En sak som var viktig for meg gjennom valgkampen, var å få på plass et vitenmuseum i Jøssingfjorden. Der trengte vi en bevilgning på 4 millioner for å rydde bort forurenset masse i grunnen og starte byggingen – og det klarte vi å få inn på statsbudsjettet etter stortings­ behandlingen, sier han fornøyd. Ordførervervet kan være altoppslukende, og arbeidsdagene kan bli lange før han kommer seg hjem til den tidligere pastorboligen han leier av pinsemenigheten – og som han selv har vært med på å pusse opp. – Det hender jeg våkner om morgenen og tenker: Er jeg fortsatt ordfører? PINSEMENIGHETEN har vært ankerfeste for både

ham og de tre yngre søsknene gjennom hele oppveksten. Mor tok dem med på søndagsskolen, og siden har de blitt der – etter eget valg: – Jeg døpte meg da jeg gikk på ungdomsskolen. Å være kristen er et valg man sjøl tar, og trua er


viktig for meg. Jeg har aldri kjent på noen opprørstrang. Mens mor og barn gikk i pinsemenigheten, satt hans indiske far hjemme. – Far er oppvokst i en muslimsk familie, men er i dag ikke-praktiserende kulturell muslim. Det er vel slik som i Norge, mange er døpt og oppvokst i en kristen kultur og er medlem av statskirken, men uten å være aktive på andre måter, sier han. Annethvert år gjennom hele livet har Jonas Andersen Sayed, sammen med foreldre og søsken, reist til India for å besøke familien der. – Jeg har vært der mer enn ti ganger, men det er et kultursjokk hver gang jeg kommer dit. Å møte fattigdommen, de enorme forskjellene. Også pappas familie er relativt fattige, og det er bare knallhardt arbeid som gjelder. Å prøve å

skape et liv for seg selv. Pappa hadde ingenting, men klarte å komme seg til Tyskland på skole da han var ung. Der møtte han mamma, og han ble etter hvert en av de første innvandrerne i Sokndal. Da Sayed sist var i India for et snaut år siden, var han allerede ordførerkandidat. Hans indiske slektninger møtte det med både begeistring og beundring – og en viss skepsis. – Politikken der er helt annerledes, og det er mye korrupsjon. Og så så de for seg at jeg var på digre plakater over hele byen. Heldigvis er det ikke slik her.

ARBEIDSPLASS­ BESØK: Som ordfører har Jonas Andersen Sayed vært innom de fleste arbeidsplasser i kommunen. På veggen i Froland barnehage fant han bildet av seg selv fra han gikk der som barn.

TANKEN PÅ HVA SOM SKAL SKJE når denne fireårsperioden er over, skyver den 22 år gamle ordføreren foran seg. Bortsett fra å gjøre jobben han er valgt til, er det foreløpig bare én plan: | 2020 | 2 | FAGBLADET ~ 47


portrettet

6 kjappe HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? Fra flymekaniker til lege og forsker, men jeg lurer fortsatt på hva jeg skal bli når jeg blir stor. HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? Konstruktive møter og god stemning, men også at jeg har tid for meg selv til å lese meg opp og jobbe med konkrete saker. HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? På barneskolen plukket jeg bær sammen med et par kompiser og vi solgte til naboer og folk på bygda. HVEM BØR SKJERPE SEG? Oslo. HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Vær grundig og ikke gi opp. Alder er bare et tall. HVA ER TYPISK NORSK? Høy grad av tillit og levende lokalsamfunn – slik som her i Sokndal.

UVANLIG UNGDOM: Han ble valgt inn i kommunestyret da han var 17. Planen var å sitte én periode, skaffe seg en utdanning og så kanskje komme tilbake til politikken som «voksen».

– Jeg var jo statsvitenskapstudent fram til jeg ble valgt og skal i alle fall fullføre bachelorgraden som jeg holdt på med. Jeg har lært mye på studiet som er nyttig nå, for eksempel om hvordan demokratiet er bygget opp, hva som er kommunens ansvarsområde, og om ansvars­ fordeling mellom politikk og administrasjon. I den grad den ferske ordføreren har tid til overs, brukes denne på venner og sport. Han er blant annet keeper på Sokndals A-lag og trener med laget en til to ganger i uka. – Jeg begynte å trene med A-laget som 14-åring, men var nok et større talent da enn nå. De andre på laget trener minst dobbelt så mye som meg. Det er viktig for meg å trene, ikke bare blir sittende her på kontoret. Jeg har ikke så mange venner som er politisk interessert, og det er kanskje like greit. INNIMELLOM KJENNER HAN at ansvaret tynger,

og ikke bare når han har det prangende ord­ førerkjedet på. – Jeg er ofte nervøs før jeg skal holde taler eller presentasjoner. Det er ikke noe som er naturlig for meg ennå. Og alle her vet hvem jeg 48 ~ FAGBLADET | 2 | 2020 |

er, så jeg må tenke på rollen hele tida. Jeg er ikke bare en vanlig ungdom lenger. Sayed ser også fordeler med all blesten som har vært rundt ham: – Mange vet hvem jeg er. Som for eksempel på møtet der Erna kom for å hilse på meg. I pausen etter kom Hadia Tajik og ville møte den unge ordføreren hun hadde hørt om. Før jul fikk han også litt kritikk, dog ikke veldig alvorlig: Han hadde helt ureglementert latt ordførerkjedet ligge i bagasjerommet på bilen sin over natta. Selv om dette hadde en enkel og logisk forklaring, lærte han en lekse. Og flere blir det nok, tror han. – Det er så mye jeg ikke kan. Og mye som er veldig teknisk. Det er jo litt med personligheten min også. Jeg er ikke en som kommer inn og tar rommet. Jeg synes det er vanskelig å snakke og småprate med folk, men jeg håper det går bedre etter hvert. Men alle politikere kan ikke være som Trygve Slagsvold Vedum heller. – Jeg er kanskje litt utypisk. Men folk kjenner meg jo, og det var meg de stemte på, så da skal jeg jo ikke prøve å være en annen. De visste nok at når de stemte på meg, så ble det ikke noe tull. n


AKTUELT / I SAMFUNNET

Ansatte krever millioner i etterbetaling Ansatte i Lødingen kommune krever flere millioner kroner i etterbetaling for overtid de har jobbet de siste tre årene. Kommunen avviser kravet. TEKST: PER FL AKSTAD

ILLUSTR ASJON: VIDAR ERIKSEN

40 ansatte ved Lødingen sykehjem har signert et krav om etterbetaling av overtid. Ifølge Fagforbundets hovedtillitsvalgte, Martin Hanssen, kan kravet gjelde ansatte i hele helse- og omsorgstjenesten i kommunen, opp mot hundre ansatte. I så fall kan det være snakk om en utgift på flere millioner kroner for kommunen. GJENNOMSNITTSBEREGNING UTEN AVTALE

Kravet kommer etter en dom i Arbeidsretten i november i fjor. Der fikk LO Stat og Norsk Jernbaneforbund medhold i at deres medlemmer skulle ha etterbetalt overtid etter at de hadde gått i en turnus der arbeidstiden ble gjennomsnittsberegnet, og at enkelte uker hadde mer enn 35,5 timers arbeidstid. Siden det ikke var laget en gyldig avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, ga Arbeidsretten de ansatte medhold i at alle timer ut over 35,5 skulle etterbetales med overtidstillegg. – Vi har en nesten identisk situasjon hos oss, sier Martin Hanssen til Fagbladet. Ansatte som går i turnus både på sykehjemmet, i miljøarbeidertjenesten og i hjemmetjenesten har en turnus der arbeidstiden er gjennomsnittsberegnet slik at noen uker har flere timer enn 35,5 uten at det er gjort noen avtale om dette. Foreldelseskravet for slike krav er tre år. Dersom de ansatte vinner fram,

kan de ha krav på overtidsbetaling tre år tilbake i tid. KOMMUNEN AVVISER KRAVET

Vi oppfatter turnusene som våre ansatte har vært omfattet av som helt legitime. PER GUNNAR JOHNSEN, KOMMUNALDIREKTØR

Lødingen kommune har varslet at de vil kalle inn tillitsvalgte til det de kaller et «oppklaringsmøte». Kommunen er ikke innstilt på å imøtekomme kravet fra de ansatte. – Vi oppfatter turnusene som våre ansatte har vært omfattet av som helt legitime, avklart og avtalt med dem det gjelder, sier kommunaldirektør Per Gunnar Johnsen til Vesterålen Online som først omtalte saken. – Vi skal ha en dialog med de tillitsvalgte slik at vi kan ha et felles ståsted både om dette og hvordan vi går videre. Vi har en felles målsetting om et godt arbeidsmiljø og lovlige arbeidsbetingelser for våre ansatte, sier kommunaldirektøren. * | 2020 | 2 | FAGBLADET ~ 49


I SAMFUNNET / LØNNSOPPGJØRET

– Dagens unge vil forsørge seg selv For Camilla Karlsen Moseby er kampen om heltid en av de viktigste sakene i lønnsoppgjøret.

S

TEKST OG FOTO: PER FL AKSTAD

 om mange andre utdannede helsefagarbeidere måtte Camilla Karlsen Moseby starte i en liten stilling. Etter mange år har hun i dag 90 prosent stilling, og drømmen er å kunne kjøpe sin egen bolig om to-tre år. – Jeg gikk læretiden min i dette bofellesskapet i Ørje, og da jeg var ferdig utdannet i 2013 fikk jeg en tilnærmet 20 prosent stilling med jobb annenhver helg, forteller 26-åringen. – Veien har vært lang og noen ganger ganske frustrerende, fortsetter hun. Men i fjor høst fikk hun en 90 prosent stilling. – Det var en god dag på jobben, smiler Camilla. TARIFFKRAV OM HELTID

Får medlemmene i Fagforbundet det som de vil, blir heltid en prioritert sak i vårens tariffoppgjør. Heltid er nemlig et av de viktigste kravene som de ulike fylkesregionene har meldt tilbake til Fagforbundets ledelse: • Elleve fylkesregioner har det som ett av sine fem viktigste krav. • Fem fylkesregioner har heltid som sitt viktigste krav. • De som ikke har heltid på topp, har det ofte som sitt nest viktigste krav. Fylkesregionene i Fagforbundet ønsker mer 50 ~ FAGBLADET | 2 | 2020 |

forpliktende formuleringer i tariffavtalen: Alle stillinger som lyses ut skal være fulle stillinger, unntak skal drøftes med tillitsvalgte i hvert enkelt tilfelle. I dagens avtale står det at det «som hovedregel» skal ansettes i hele stillinger, og at unntak fra dette ikke trenger å drøftes med tillitsvalgte hvis det er «åpenbart unødvendig». – HELTID HAR VÆRT EN HJERTESAK

Det er et krav helsefagarbeider Camilla Karlsen Moseby stiller seg bak. – Heltid har vært en av mine hjertesaker, sier Moseby som er plasstillitsvalgt i bofellesskapet i Ørje og tidligere ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Indre. – Jeg har alltid vært opptatt av å eie min egen bolig, men du går ikke i banken med en 20 prosent stilling og ber om lån, sier hun. Nå leier hun et hus i Ørje, og med en 90 prosent stilling øyner hun et håp om et eget sted å bo. – Jeg sparer mellom fire og fem tusen i måneden – både til bolig og for å ha en økonomisk buffer. Så kanskje jeg har nok til egenkapitalen om et par–tre år, sier hun. Hun kunne kanskje fått en større stilling raskere hvis hun hadde valgt å flytte til et større sted. – Vi har sju beboere, og du blir både godt kjent med dem og glad i dem når du jobber tett på dem over så lang tid. Vi har også et veldig godt

HELTID SOM HJERTESAK: Camilla Karlsen Moseby har brukt mange år på å jobbe seg opp fra en 20 prosent stilling til 90 prosent i dag. Hun mener heltid er en av de viktigste sakene før vårens lønnsoppgjør.


LØNNSOPPGJØRET 2020 • Lønnsoppgjøret er et hovedoppgjør der partene skal diskutere både lønn og formuleringer i tariffavtalen. • Oppgjøret starter 10. mars med forhandlinger mellom Fellesforbundet og NHO, det såkalte frontfagsoppgjøret som i hovedsak bestemmer rammen for de andre oppgjørene. • Startdatoen for kommuneoppgjøret var ikke endelig bestemt da Fagbladet gikk i trykken, men fristen for å bli enige om en forhandlingsløsning er ved midnatt 30. april.

arbeidsmiljø, og flere av dem som jobber her er gode venner også på fritiden. Jeg vil rett og slett ikke flytte fra dette, sier hun. – DAGENS UNGDOM VIL JOBBE

Hun forteller også at holdningene til heltid og store stillinger er en helt annen i dag enn da hun var ferdig med læretiden sin i 2013. – Kulturen har endret seg. Det er noe jeg merker godt. Her i bofellesskapet jobber det dessuten mange unge mennesker, og dagens ungdom vil jobbe i ordentlige stillinger. De vil kunne forsørge seg selv, og de vil ha muligheter til karriereklatring, sier Camilla Karlsen Moseby. – Samtidig handler heltid om å være stabilt til stede sammen med pårørende og brukere som ofte har behov for trygghet og faste rutiner. – Kort sagt handler heltid om kvaliteten på de offentlige tjenestene. Her i Marker kommune har både politikere og administrasjonen vært flinke til å la ansatte få mulighet til å utvide stillingene sine. Også her i bofellesskapet har vi ledere som har vært pådrivere for at folk skal få større stillinger, og det setter jeg pris på. – Jeg vil være en del av dette fellesskapet, og jeg ønsker å bety noe for noen – både brukerne og kollegene mine. Da må jeg være stabilt til stede, sier Moseby. *

| 2020 | 2 | FAGBLADET ~ 51


I SAMFUNNET / JUBILEUM KILDE: Arnstein Hølmebakks trebinds verk om Norsk Kommuneforbund.

Fra lilleputt til gigant Norsk Kommuneforbund ble stiftet med 3280 navn på medlemslista. Hundre år seinere har arvtakeren Fagforbundet vokst til nesten  400.000 medlemmer. TEKST: K ATHRINE GEARD FOTO: ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV, NKF ARKIV OG NTB SCANPIX

52 ~ FAGBLADET | 2 | 2020 |


STIFTET NYTT FORBUND: Stiftelsesmøtet til Norsk Kommunearbeiderforbund startet lørdag 14. februar 1920 og varte i fem dager. På talerstolen ser vi Gunnar Sethil, forbundets første formann. Et verv han hadde de 15 neste åra.

1.MAI 1973 I OSLO: NKFs emblem og blant annet fanen til Renholdsvikarenes Arbeiderforening.

BROSTEINSLEGGERE: Folk i byen stoppet ofte opp for å beundre arbeidet. Veivesenets arbeiderfore­ ning, avd 06. var med på forbundsstiftelsen i 1920. | 2020 | 2 | FAGBLADET ~ 53


I SAMFUNNET / JUBILEUM

FOTO: ARBARK

1 01

2

GAMMELT YRKE:

Vognmenn med hester som kjørte for kommunen hadde alltid mye å gjøre. Disse venter på last ved Grønlikaia.

14. FEBRUAR ER DET NØYAKTIG 100 ÅR

siden Norsk Kommunearbeiderforbund ble stiftet. Ved etableringen talte forbundet 3280 kommune­ansatte medlemmer fordelt på 27 foreninger. Alle utgått fra Norsk Arbeidsmands­ forbund. Året etter sluttet Norsk Sporveisforbund seg til det nye forbundet. Det var i utgangspunktet et forbund for arbeidere, og motstanden mot å alliere seg med funksjonærer var lenge sterk. Men i 1923 slo kommunearbei­ derforbundet seg sammen med Kommunale Tjænestemenns Lands­ forbund og tok navnet Norsk Kom­ muneforbund. 54 ~ FAGBLADET | 2 | 2020 |

I 1925 sluttet Norsk brannfunk­ sjonærforbund seg til, etter stor indre strid. Med det hadde NKF vokst til 108 avdelinger og 7875 medlemmer. I LØPET AV 1930-TALLET kom også

Norsk Syke­huspersonales Forbund og Norges barber- og frisørsvenders forbund med. Ved 15-årsjubileet i 1935 hadde forbundet nesten 16.000 medlemmer og vokste raskt videre. Da andre verdenskrig brøt ut hadde antallet nesten doblet seg. Blant framtredende medlemmer er Einar Gerhardsen, Oscar Torp, Gro Harlem Brundtland og Odvar Nordli.

I TIÅRA ETTER KRIGEN opplevde NKF en eventyrlig vekst. Ved landsmøtet i 1966 passerte medlemstallet 65.000, og bare fire år seinere over 75.000. I 1990 kunne Kommuneforbundet skilte med 200.000 medlemmer. Da var forbundet for lengst LOs største. Da NKF i 2003 valgte å slå seg sammen med Norsk Helse- og Sosial­ forbund talte forbundet 232.250 medlemmer. Det nye forbundet, Fagforbundet, hadde ved dannelsen nesten 300.000 med­lemmer. Fra nyttår har nok et forbund, Postkom, sluttet seg til Fagforbundet, og hundreåringen har nå rett under 400.000 medlemmer i ulike yrker. *


FOTO: K ATHRINE GEARD

BLE MED TIL SLUTT: Det stolte mannskapet ved Sandviken brannstasjon i Bergen, like etter århundreskiftet. Brannfunksjonærforbundet sluttet seg til NKF i 1925 etter betydelig indre strid.

3

STATSBESØK: Yasir

Arafat var i Norge i 1996 på sitt første statsbesøk etter at han ble palestinernes president. NKF var ett av få steder Arafat ønsket å besøke under oppholdet.

KVINNENE MED: Dette

TØFFE TIDER: Julenummeret av Fagbladet i 1937 var sterkt preget av at krig og fascisme truet på alle kanter. Dette var første gang bladet ble trykket i farger.

er delegatene fra Oslo Kommunale vaske­ betjenings forening på forbundets landsmøte i 1962, der i alt 35 kvinner deltok. Kvinners økte deltakelse i yrkeslivet kombinert med utbyggingen av velferdsstaten og påfølgende vekst i offentlig sektor var begynt å gi store utslag i kommuneforbun­ dets medlemsstatistikk. I 1950 var andelen kvinner rundt 30 prosent, i 1970 godt over 50 prosent. | 2020 | 2 | FAGBLADET ~ 55


I SAMFUNNET / JUBILEUM

FLERE GRUPPER MED: Frisørene ble med i NKF i 1925. Herrefrisørsa­ longen i Torggata bad var drevet av 1 A/S Frisør, der Kommuneforbundet og Frisørenes Fagforening i Oslo var hovedaksjonær.

ARBEIDERE OG FUNKSJONÆRER:

Motsetninger mellom kommunale arbeidere og funksjonærer førte i første omgang til at funksjonærene ble stående utenfor NKF. Men sporveisfunk­ sjonærene kom med i 1921. 56 ~ FAGBLADET | 2 | 2020 |


PIONÉR: Liv Nilsson fra Nordland ble

forbundets første kvinnelige leder i 1985. Hun ble raskt en medieyndling og rikssynser. Under tariffoppgjøret i 1986 tok NKF ut 20.000 kommunear­ beidere i streik. Nilsson ble et hett navn da hun gikk ut med knalltøffe krav og varslet brudd nesten på direkten, uten å konsultere Statstjenestemannskartellet som kutymen var. NKF markerte seg med en langt mer radikal lavlønnsprofil enn noen gang før. Kravet var likt kronetillegg på 9.500 for alle yrkesgrupper. Under streiken ble det mange våkenetter og overnattinger på kontoret i Roald Amundsens gate for Nilsson.

SAMMENSLÅING:

I 2003 så Fagforbun­ det dagens lys da Kommuneforbundet slo seg sammen med Norsk Helse- og Sosialforbund. Jan Davidsen ble leder og Tove Stangnes nestleder.

TOPPMØTE: På landsmøtet i 1978 deltok Arne Born, Einar Gerhardsen og Odvar Nordli. Gerhardsen var organisert i Veivesenets Arbeidforening, en av de 27 foreninger som sto bak stiftelsen av NKF. Han ble den første heltidssekretæren i NKF, og til stede på landsmøtene i forbundet resten av sitt liv. Gerhardsen hadde sine kvaler før han tok jobben som fast lønnet sekretær i 1922 og forlot arbeidskameratene i veivesenet. «Jeg likte ikke å bli fastlønnet, var redd for å bli pamp. Vi hadde jo ført en utrettelig kamp mot det vi gjerne kalte pampeveldet i fagbevegelsen. Vi mislikte den makt vi mente de hadde, og gikk inn for kravet om å føre makten tilbake til medlemmene,» skrev Gerhardsen i sine erindringer. Flere andre norske statsministre har også vært medlem i NKF: Oscar Torp, Odvar Nordli og Gro Harlem Bruntland.

HUSMORVIKARENES FORBUND: NKF er en stor

organisasjon med over 57.000 medlemmer, hvorav over 21.000 er kvinner, heter det i denne brosjyra fra 1963. Den var myntet på rekruttering av husmorvikarer, som for alvor ble et yrke etter at staten gikk inn med tilskudd til husmorvikar­ ordningen i 1948.

| 2020 | 2 | FAGBLADET ~ 57


I SAMFUNNET | NKF-VETERAN

Å organisere seg var en selvfølge for Annie Hundreåringen Annie Arnesen ble vervet av vaktmesteren da hun begynte å jobbe på sykehjem.

D

TEKST OG FOTO: K ATHRINE GEARD

a Norsk Kommuneforbund (NKF) ble stiftet for 100 år siden var det kommende medlemmet Annie Arnesen allerede elleve måneder gammel. Født på kvinne­ dagen 8. mars i 1919, året da amtene ble til fylker, åttetimersdagen lovfestet, produksjon og salg av brennevin forbudt, og den allmenne stemme­ retten endelig reell fordi folk som gikk på fattigkassa ikke lenger ble utestengt. – Jeg meldte meg inn i Kommuneforbundet rett etter at jeg hadde begynt på Onsøyheimen, opplyser Annie fra godstolen hjemme på Gressvik i Fredrikstad kommune. KLARER SEG ALENE

Her bor bestemora, oldemora og tippoldemora alene i en leilighet for eldre. Synet er sterkt svekket og hørselen skranter, men ellers er det en imponerende sprek hundreåring vi snakker med. Hun går daglig tur med rullatoren, 58 ~ FAGBLADET | 2 | 2020 |

og får hun følge og hjelp til å finne varene går hun gjerne i matbutikken og handler selv. Men det er den yngste datteren Gerd Elisabeth som tar seg av hus- og klesvask. Hun er 70 år mens eldstedatteren, Anne Lise, blir 80 i oktober i år. – Det er ufattelig, sier Annie og smiler litt over å være mor til så gamle barn. Hun hadde også en sønn, Hans Jørgen, men han døde brått i en alder av 68. Mannen Ludvig var enda yngre da hans hjerte stoppet og Annie ble enke som 58-åring. HUSMORVIKAR

De to falt for hverandre på en fest i ungdoms­ foreningen og giftet seg i 1939. To av barna ble født under krigen. Ludvig ble platearbeider på Fredrikstad Mekaniske Verksted og jobbet siden for Panco plast. Annie var lenge hjemme­ værende med barna. – Det var vi helt nødt til den gangen. Det var veldig tungvint å stelle et hus og vaske tøy.

ANNIE ARNESEN • Født 8. mars 1919 • Fra 1974 medlem i Norsk Kommuneforbund, som i 2003 gikk sammen med Norsk Helse- og sosialforbund og dannet Fagforbundet. • Av Fagforbundets rundt 390.000 medlemmer er mer enn 100.000 pensjonister. Blant dem er i øyeblikket 91 over 100 år.


Men da yngstemann var ti år begynte hun å ta strøjobber og midlertidig arbeid. Blant annet en periode som husmorvikar, en ny yrkesgruppe som Kommuneforbundet hadde sørget for å organisere. Men Annie ble altså med­ lem først da hun kom til Onsøyheimen i 1974. På det tidspunktet var Arne Born, den første

VETERAN: I 2020 er det

100 år siden Norsk kommuneforbund ble stiftet. Annie Arnesen er faktisk noen måneder eldre enn forbundet hun ble medlem av på 70-tallet.

funk­sjonæren som ble valgt til forbundsleder i «Kommunearbeiderforbundet», halvveis i sin 16 år lange periode. Annies fagorganisering falt sammen med en sterk trend. Under Borns ledelse nådde kvinneandelen i forbundet 50 prosent og en voldsom medlemsvekst gjorde NKF til LOs klart største forbund. | 2020 | 2 | FAGBLADET ~ 59


I SAMFUNNET | NKF-VETERAN

«Jeg ble så lenge jeg kunne, men sluttet helt frivillig for det var så mange unge som sto i kø og venta på jobb.» REKRUTTERT AV OL-MESTER

På Onsøyheimen, et hjem for syke og eldre, gjorde Annie oppgaver der det trengtes. Mest rengjøring, men også mye stell. – Det var Leif Jenssen som kom og spurte. «Vi skal ikke skrive dere inn i fagforeninga, da?» Han kunne friste med et veldig godt tilbud til nye medlemmer også. Nemlig gratis innbofor­ sikring. – Jeg tror det tilbudet var nytt den gangen. Forsikringen har jeg nytt godt av helt til i dag. Kommuneforbundets rekrutterer var vaktmester på Onsøyhjemmet, men viden kjent for noe helt annet. I 1972 ble Jenssen olympisk mester i vektløfting i klasse lett tungvekt. Lokalt var han også kjent som sønn av sin far, Jens Jenssen. En framtredende Arbeiderparti­ mann i kommunepolitikken, som Annie hadde mye med å gjøre ettersom hun satt i kommune­ styret og skolestyret for Ap på 60- og 70-tallet. BYGDE VELFERDSSAMFUNNET

Onsøy var egen kommune den gangen og Ap det fullstendig dominerende partiet. Det som partiet bestemte internt var sikret flertall i kommunestyret. – Det var en enkel sak å drive politikk den gangen, sier Annie og forteller stolt om flere skoler og mye annet de fikk reist i en tid da landet var langt fattigere enn nå. Hun engasjerte seg også i det lokale samvirke­ laget og innenfor det kristne foreningslivet. I Kommuneforbundet var hun derimot aldri annet enn menig medlem. Men organisert er hun fortsatt. Medlemskortet til etterfølgeren Fagforbundet ligger i lommeboka. Veteranen har aldri tvilt på betydningen av fagorgani­sering. – Veldig mange i dag er ikke organisert, og har ikke de fordelene de organiserte har. De kan egentlig ikke forlange noe. 60 ~ FAGBLADET | 2 | 2020 |

SPREKING: Selv om syn og

hørsel er svekket, er Annie Arnesen imponerende sprek. Hundreåringen går daglige turer.

SPREK PENSJONIST

Akkurat som det var selvsagt for Annie å gå inn i Kommuneforbundet, var det en selvfølge å gå av ved fylte 67 år. Hun hadde jo selv arbeidet for at pensjonsalderen på 70 år skulle senkes. Men som 67-åring var Annie veldig sprek og orket egentlig ikke tanken på å slutte, innrømmer hun. Allerede da mannen døde kunne hun sluttet og levd av enkepensjon. Men det kom ikke på tale. For henne var jobben og gode kolleger å snakke med livsnødvendig etter at hun ble alene. – Jeg ble så lenge jeg kunne, men sluttet helt frivillig for det var så mange unge som sto i kø og venta på jobb. *


I SAMFUNNET / AKTUELT

FLERE PRIVATSKOLER ENN NOEN GANG * I fjor var det 261 private grunnskoler her i landet, det høyeste tallet noen gang. Siden 2009 har tallet økt med 62 prosent. I det samme tidsrommet har tallet på offentlige grunnskoler gått ned med 13 prosent. Likevel er det bare i tolv av tilfellene at en privat skole erstatter en offentlig som blir nedlagt, viser tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB). (NTB)

FOTO: NTB/ SCANPIX

* I en undersøkelse sier 46 prosent av sykehusansatte at de ikke har et godt fysisk arbeidsmiljø, mens én av tre melder om for høy arbeidsbelastning. Helseminister Bent Høie (H) erkjenner at selv om sykehusbudsjettene har økt kraftig i hans tid som minister, opplever mange sykehusansatte en travlere arbeidsdag enn tidligere. – Det må mer enn økte budsjetter til. Vi må tenke helt nytt i måten vi jobber på, sier han.  (NTB)

NORSK LOV MOT MODERNE SLAVERI * – Vi har startet arbeidet med å utrede en moderne norsk slaverilov for å hindre at arbeidere blir utsatt for menneskehandel og det som kalles moderne slaveri, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen til VG. Loven som regjeringen jobber med, er etter modell av den nye britiske Modern SlaveryJENNY Act fraSTJERNSTRØM 2015. Loven definerer straff Notas brugernducradeot aspersblant for 17 former for moderne slaveri, natum smgresm porerupatderm annet tvangsarbeid, menneskehandel, tusom namole grenoble. seksuell utnyttelse, organtyveri og barnearbeid.

FOTO: CL AUDIO BRESCIANI/T T NEWS AGENCY

NY UNDERSØKELSE OM ARBEIDSMILJØ

SEKSTIMERSDAG: Finlands statsminister Sanna Marin vil se på muligheten for betydelig kortere arbeidstid.

Åpner for firedagers arbeidsuke

Finlands ferske statsminister Sanna Marin er positiv til firedagers arbeidsuke og seks timers arbeidsdag. * I forbindelse med 120-årsjubileet for de finske sosialdemokratene nylig, sa Sanna Marin at hun ønsket å se på muligheten for betydelig kortere arbeidstid i Finland. – Fire dagers arbeidsuke, seks timers arbeidsdag, kunne ikke det være neste steg? Er virkelig åtte timer den ultimate sannhet? Jeg synes mennesker fortjener mer tid til sine familier, nære og kjære, til hobbyer og andre sider av livet, som for eksempel kultur, sa hun ifølge aktuelltfokus.se. I dag har Finland åtte timers arbeidsdag fem dager i uka. Diskusjonen om kortere arbeidstid har pågått også i Norge i mange år.

På LO-kongressen i 2017 fikk blant andre Fagforbundet gjennom et forslag om å lage en plan for kortere arbeidstid. LO har engasjert både Fafo og Samfunnsøkonomisk analyse til å se på tidligere forsøk og konsekvenser av en arbeidstidsreform. Dette arbeidet vil ikke være klart før senere i år. Kommunenes interesseorganisasjon KS er skeptisk til kortere arbeidstid i kommunal sektor. – Vi ser ikke at redusert arbeidstid er løsningen på de store utfor­ dringene som kommunal sektor står foran, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

| 2020 | 2 | FAGBLADET ~ 61


I SAMFUNNET / KRONIKK

Skal vi kunne forebygge at ansatte skades og at brukere, pasienter og andre settes i krevende situasjoner, trenger vi både åpenhet og kunnskap.

Bærekraftig arbeidsliv uten vold, trusler og trakassering

V

OLE ANDRÉ BRÅTEN Krise- og konfliktforsker.

old, trusler og trakassering i arbeidslivet er et økende problem. Møtet med slike situasjoner kan være krevende, men god konflikthånd­ tering kan og bør læres. Dette krever et betydelig kunnskapsløft allerede fra studietiden og økt åpenhet rundt vår tids store arbeidsmiljøutfordring. Fagforeningene har spilt en viktig rolle i å sette temaet på dagsordenen. Nå trenger vi alle å fokusere på problem­ stillingen – dersom vi skal skape et bærekraftig arbeidsliv i 2020.

yrkesgrupper og arbeidssituasjoner som særlig utsatt. Mange har blitt overrasket av hverdagen i norske skoler – der vold og trusler er et økende problem. De samme bekymringer for en krevende situasjon ble nylig fremhevet fra norske sykehjem. Ansatte i helsesektoren melder stadig oftere fra om denne type hendelser. Samspillet mellom sårbare pasienter krever på samme måte som møte med barn og unge, kunnskap. Skal vi kunne redusere volden som vi nå møter må vi sørge for at dagens studenter lærer om denne type situasjoner under utdan­ ningen.

STATISTISK SENTRALBYRÅS levekårs­

FAFO HAR NYLIG sett på temaet, og rapporterer om nedslående resultater. Det viser seg at temaene vold, trusler og trakassering i liten grad inngår i grunnutdanningene. Skal vi kunne forebygge at ansatte skades og at brukere, pasienter og andre settes i krevende situasjoner trenger vi et kunnskapsløft allerede fra studietiden. Vi trenger å ta med oss både faglig kunnskap fra grunn- og videreut­ danning, men også reflektere rundt etikken. Hvordan påvirkes og endres våre verdier og opplevde handlings­ alternativ i kaotiske arbeidssituasjoner. Her vil øvelser og trening basert på forskning bidra til en sikkerhetskultur og gi et arbeidsliv hvor de ansatte ikke

undersøkelser har opp igjennom årene identifisert hvor menn og kvinner utsettes for vold, som tradisjonelt har vært på offentlig sted for menn sin del og hjemme for kvinners del. Dette er nå redusert, mens vold på arbeid og utdanningssted har økt, særlig for kvinners del. Innskjerping av arbeidsmiljøloven innen forebygging av trakassering, trusler og vold først i 2006 og så i 2017 har økt fokuset hos ledere over hele landet på å trene opp sine ansatte. Det gjøres også bra arbeid med å kartlegge risiko. Til tross for dette opplever vi nå flere krevende situasjoner på arbeids­ plassen og stadig fremheves nye

62 ~ FAGBLADET | 2 | 2020 |


FOTO: SHUT TERSTOCK.COM

må sykmelde seg av frykt for selv å bli rammet. En omfattende studie fra Arbeidsmiljøinstituttet fant at der en virksomhet opplever vold og trusler, kunne så mye som 70 prosent av langtidssykefravær være knyttet til en slik skremmende hendelse. SKAL VI LYKKES med å endre den eksponeringen vi ser i arbeidslivet i dag når det gjelder vold og trusler, må vi etablere en åpenhetskultur – på samme måte som Metoo har endret vår persepsjon av hva som er akseptabel atferd mellom kolleger på arbeids­ plassen. Vi må oppfordre alle til å snakke åpent om de opplever vold og trusler – og ikke minst løfte problem­ stillingen til en offentlig debatt der alle inkluderes, fra representanter for pårørende, pasienter og brukere – fag­

Vold og trusler har blitt et sentralt moment på arbeidsplassen. foreninger og virksomhetene selv. Her har fagforeninger – som Fagforbundet, gjort mye for å sette temaet på dags­ ordenen gjennom seminarer, kurs og konferanser. DEBATTEN MÅ IMIDLERTID også omfatte alle som møter den enkelte læreren, sykepleieren, sosionomen, barne­ vernspedagogen – men også politi­ betjenten, trafikkbetjenten, tolleren eller den ansatte i prehospital ambu­

lansetjeneste som møter medmennes­ ker i situasjoner som vi selv opplever uoversiktlig og krevende. Dette er nemlig alle yrkesgrupper som møter vold og trusler som en daglig del av sitt arbeid. Åpenhet skaper økt bevissthet rundt hvordan vi alle møter disse ansattgruppene som er på jobb for å ivareta fellesskapets interesser. Økt bevissthet rundt hvordan vi påvirker hverandre – sammen med økt kompe­ tanse og refleksjon er nøkkelen til å redusere vold og truende situasjoner på norske arbeidsplasser. Arbeidsmiljø­ loven skisserer det tydelig når arbeids­ giver skal sørge for at risiko for vold og trussel om vold så langt som mulig fjernes eller reduseres. Dette er vår tids arbeidsmiljøutfordring – og en kamp vi ikke kan tape. n Kronikken er forkortet. Red. | 2020 | 2 | FAGBLADET ~ 63


E-POST: DEBATT@FAGBLADET.NO TILLEGGSUTDANNING

Helsefagarbeider og lønn

Debatt

JEG ER HELSEFAG­ARBEIDER og

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer, maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

en voksen mann. Jeg har tidligere jobbet i mange år i det private næringslivet. Utdanningen tok jeg i 2010-2012. Deretter tok jeg to år med psykisk helsearbeid på høyskole. Jeg fikk beskjed om at tilleggsutdanning lønner seg. Men der var det noen som tok grundig feil. Spekter nekter å godta min tilleggsutdanning. Jeg har kjempet i seks år, uten å nå fram. Nå har jeg selv blitt alvorlig syk, men har et stort ønske og det er at helsefagarbeidere med videreutdanning

skal bli godkjent på lik linje som sykepleiere som tar denne utdanningen. Jeg har bedt om hjelp fra Fagforbundet og Delta, men ingen gjør noe med min sak. Fagarbeidere med videreutdanning kan gjøre en like god jobb som en sykepleier. Et lønnshopp alene er bra, men vi trenger anerkjennelse av vår utdannelse også. Det å diskriminere helsefagarbeideren på denne måten er en hån mot en meget viktig ressurs for hele landet fremtid. Hjelp oss, noen! Espen Melsom Andresen

PÅRØRENDE

DET ER TO STORE AKTØRER på omsorgsfeltet i Norge. Det er kommunen og det er familien og de pårørende. Målt i årsverk er de fortsatt nesten jevnstore. Samspillet mellom dem er helt avgjørende både for dem som mottar omsorg og for samfunnet og arbeidslivet. Vi må ta godt vare på dem. Framtida kan imidlertid innebære knapphet både på arbeidskraft, fagpersonell og mer eller mindre frivillige omsorgsytere. Veksten i omsorgsoppgaver og endringer i befolkningens alderssammensetning vil derfor kreve løsninger som gjør det lettere å kombinere arbeid og omsorg. Mange pårørende sliter seg ut når de over lengre tid forsøker å kombinere full jobb med omfattende og krevende omsorgsoppgaver. Både arbeidslivet og omsorgssektoren vil derfor tjene på å etablere ordninger med større fleksibilitet. Da handler det om bedre permisjonsordninger og økonomisk lønnskompensasjon. De som tar på seg omfattende omsorgsoppgaver, 64 ~ FAGBLADET | 2 | 2020 |

ILLUSTR ASJONSFOTO: NTB/SCANPIX

Ta godt vare på omsorgsyterne

må ikke i tillegg stå i fare for å bli oppsagt og få økonomiske problemer. Arbeidsmiljøloven gir i dag rett til å ta ut bare ti dagers permisjon hvert kalenderår «for å gi nødvendig omsorg til foreldre, ektefelle, samboer eller registrert partner». Utover dette har en arbeidstaker som pleier nærstående i hjemmet i livets sluttfase, rett til permisjon i inntil 60 dager.

Å utvide disse permisjonsrettighetene og sikre kompensasjon for lønn, slik vi har ved foreldrepermisjon, er etter mitt syn veien å gå om vi skal møte framtidsutfordringene på omsorgsfeltet. Følger vi opp arbeidslinja i velferdspolitikken og tar likestillingspolitikk på alvor, er det her løsningene ligger. Steinar Barstad, seniorrådgiver ved Senter for omsorgsforskning


Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

GLIMT FRA HISTORIEN

I DENNE SEKSJONEN:

68 S

Etter ti års kamp ble renholder Inger Marie Storli endelig hørt. Nå får hun erstatning.

72 S

Franskmenn har lange tradisjoner for å demonstrere. Nå er det atter storstreik i landet.

GRAVLUNDENS GRAVER De gamle graverne var yrkesstolte, og ville ha seg frabedt kommentarer om hvordan de utførte arbeidet. På 1900-tallet var det nemlig vanlig å bruke dynamitt for å sprenge løs jordmassene når det var tæle i jorda. Ifølge boken «Den siste formannen» av Arnstein Hølmebakk hendte det at graverne brukte så mye dynamitt at nabogravene ble stående og skjelve.

391.309

var medlemmer i Fagforbundet 5. februar. Det er 24.875 flere enn på samme tid i fjor.

Har en 100 prosent stilling som nattevakt, men får betalt for 58,64 prosent. Er det riktig?

82 S

Så fort Nina Storebø får fri, drar hun på sjøen med båt og fisker hummer og kreps.

FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

FOTO: ARKIV

76 S

| |2016 2020| 04 | 2 | FAGBLADET ~ 65


ILLUSTR ASJONSFOTO: OLE PALMSTRØM

MELLOM OSS | AKTUELT

80.000 mindre i lønn uten fagbevegelsen Ni av ti arbeidstakere vil tjene langt mindre uten fagbevegelsen, viser en ny rapport.

at selv om land med lovfestet minstelønn kan opprettholde nivået for de lavtlønte, så finnes det ingen tilsvarende mekanismer for å sikre lønnsutviklingen for resten av arbeidstakerne.

TEKST: SVEIN-YNGVE MADSSEN

I analysen understrekes det at det er svært krevende å foreta slike kontrafaktiske analyser og man har også valgt å se bort fra at sterke fagforeninger har stor politisk innflytelse. De nordiske landene ville vært helt andre samfunn uten den politiske påvirkningen fra fagbevegelsen. Det gjelder blant annet nivået på offentlig sektor og skattesystemet. Konklusjonen i rapporten er tydelig: I 2018 ville dette utgjort en tapt gjennom­ snittsinntekt på mellom 53.000 og 62.000 svenske kroner i året. I Norge var en gjennomsnitts måneds­ lønn i 2018 på 48.610 kroner, ifølge SSB. Det betyr at en norsk arbeidstaker med gjennomsnittslønn vil tape rundt 80.000 kroner i året, dersom man overfører den svenske analysen som i hovedsak er basert på internasjonal forskning, til norske forhold. *

I rapporten «Om facket inte fanns» har tankesmia Futurion fått analyse­ selskapet WSP til å foreta en såkalt kontrafaktisk analyse. Med bakgrunn i en rekke forskningsrapporter og statistiske data har WSP prøvd å analysere seg fram til hva som hadde skjedd med fordelingen av inntekt, lønnsandelen, produktivitet og sysselsetting dersom Sverige ikke hadde hatt noen fagbevegelse. LAVERE LØNN

– Uten fagforeninger ville det generelle lønnsnivået være betydelig lavere og en betydelig større andel av virksomhetenes produksjonsverdi hadde tilfalt kapital­ eierne, konstaterer Ann-Therése Enarsson som er direktør i tankesmia Futurion. Hun påpeker også i forordet til rapporten, 66 ~ FAGBLADET | 2 | 2020 |

PÅVIRKER SAMFUNNSUTVIKLINGEN

Uten fagforeninger ville det generelle lønns­nivået være betydelig lavere. ANN-THERÉSE ENARSSON, DIREKTØR I TANKESMIA FUTURION


FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

SKJER I FAGFORBUNDET

   18/02

Kurs for hovedtillitsvalgte, Molde

   18/02

Opplæring i streikehåndboka, Namsos

   18/02

Tillitsvalgtskolering, Kirkenes

«Forberedt til fagprøven» kurs for helsefagarbeidere, Oslo

   24/02

Digitaliseringens betydning for arkivtjenestene, Stjørdal

   25/02

Rollen som tillitsvalgt – hva har du i «verktøykassen» din, Ålesund

   25/02

   26/02

Temakurs i forvaltningsrett og saksbehandling,

Tromsø

   02/02

Brannkonferansen 2020, Drammen

Fagakademiet: Skriv klart! For deg som er opptatt av klart språk, Trondheim

   03/03

Fagakademiet: Lederrollen i renholdstjenesten, Tønsberg

   03/03

   05/03

Sykehuskonferansen 2020, Stavanger

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

Hundre år med stolt historie For hundre år siden ble forløperen til Fagforbundet stifta. Lørdag 14. februar 1920 møttes 29 kommunearbeidere for å stifte Norsk Kommunearbeiderforbund, i byen som den gang het Kristiania. Den unge veiarbeideren og fagforeningslederen Einar Gerhardsen var en av dem som deltok på stiftelsesmøtet. Det har skjedd mye vi kan være stolte av i de hundre åra som har gått. Forbundet som starta med noen få tusen medlemmer, er i dag blitt en organisasjon med over 390.000 medlemmer. Vi representerer dem som bygger, vedlikeholder, rengjør, gir omsorg og driver landet. Vi er et mangfoldig fellesskap. Vår viktigste kampsak har vært, og er fortsatt, et trygt og rettferdig arbeidsliv. Samtidig har vi vært med på å forme det moderne Norge gjennom å kjempe for velferdsstaten, likestilling og likelønn. Vi har vært med på å skape velferdsstaten sammen med andre gode krefter i arbeiderbevegelsen. Det fortsetter vi med gjennom vårt daglige arbeid på

Vår viktigste kampsak har vært, og er fortsatt, et trygt og rettferdig arbeidsliv. hver enkelt arbeidsplass. Fagforbundets medlemmer er selve hjertet i velferdsstaten. For oss i Fagforbundet er vår hundreårige historie viktig å feire. Vi har mye å være stolte av. Samtidig må vi bruke anledningen til å se framover. Med deg og andre medlemmer på laget, fortsetter vi kampen mot økende forskjeller og for et rettferdig samfunn. Sammen skal vi jobbe for hele, faste stillinger, at alle skal ha ei lønn å leve av og tak over hodet. Vi skal bygge videre på vår stolte tradisjon, og sammen skape et mer solidarisk samfunn – for alle. Fagforbundet skal fortsatt ha et hjerte for fellesskapet. Vi skal kjempe hver dag for å gi folk trygghet på jobben og trygghet i livet. | 2020 | 2 | FAGBLADET ~ 67


MELLOM OSS | YRKESSYKDOM

Kjempet i ti år for erstatning

Renholder Inger Marie Storli var kasteball mellom ulike forsikringsselskaper og kommunen. Alle var enige om at hun skulle ha erstatning for yrkessykdom, men ingen ville betale.

H

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: OLE MARTIN WOLD

un hoster hele tiden og har ikke pust. Hendene er preget av eksem og skuldrene er ødelagt av belastningen etter mange år med tunge løft som renholder. Tannlegen har ikke Inger Marie Storli vært hos på mange år. Hun har ikke hatt råd. Skadene etter mange år som renholder og kontakt med kjemikalier merker hun hver dag. Ektemannen får også merke skadene. Han har nemlig forbud mot bruk av etterbarberingsvann. Det tåler hun ikke.

LANG PROSESS

Etter nesten ti års kamp fikk saken til Storli en lykkelig slutt. – Endelig! Det er det eneste Inger Marie Storli husker at hun tenkte da advokaten ringte og fortalte den gode nyheten. Så stort var sjokket over endelig å bli hørt. – Dette er en tankevekkende sak der medlemmet uten juridisk bistand fra Fagforbundet neppe ville fått erstatning. Det utviklet seg til en endeløs føljetong der hun stadig ble 68 ~ FAGBLADET | 2 | 2020 |

+ YRKESSKADE OG YRKESSYKDOM • Med yrkesskade mener vi personskade, sykdom eller dødsfall som følge av arbeids­ ulykke. En sykdom kan også godkjennes som yrkessykdom, hvis den er en følge av skadelig påvirkning fra arbeids­ miljøet og er en av sykdommene som er nevnt i forskrift om yrkessykdommer. Kilde: Nav.no

kastet videre i systemet, sier advokat Anders Hauge i Advokatfirmaet Ness Lundin. Han holdt på med saken i tre og et halvt år før den altså fikk en løsning i november i fjor. Da hadde Fagforbundets kompetansesenter i Trondheim forsøkt å nøste i trådene i halvannet år, og Inger Marie Storli i fire år før det. INGEN VILLE BETALE

Advokaten sier at Storli ble kasteball mellom ulike forsikringsselskaper og kommunen. – Historiens utgangspunkt var at alle var enige om at Storli skulle ha erstatning, men ingen ville betale, sier Hauge. Selv om Inger Marie Storli var tilkjent uføretrygd med 100 prosent yrkesskadegrad fra Nav, og hadde et vedtak på erstatning for varige mén etter yrkesskaden, kom de ingen vei. I slike saker er det egentlig ren automatikk i rett til utbetaling etter hovedtariffavtalen, men denne aktuelle kommunen hadde gjennom årene hatt seks ulike forsikringsselskaper, og alle hevdet at ansvaret lå hos ett av de andre selskapene. – Alle toet sine hender. Ingen tok ansvar. Alle var enige om at hun hadde et rettmessig krav, men ikke fra dem, sier advokaten.


ENDELIG: Etter mange års kamp fikk renholder Inger Marie Storli (til venstre) endelig erstatningen hun har krav på. Rådgiver Siri Kristin Konstad på Fagforbundets kompe­tansesenter i Trondheim har stått på i mange år og nesten mistet motet. | 2020 | 2 | FAGBLADET ~ 69


MELLOM OSS | YRKESSYKDOM

LIGNENDE SAKER PÅ GANG

Saken til Inger Marie Storli er ikke unik. Advokat Anders Hauge forteller at det nå er to-tre lignende saker i gang og at spørsmålet om hvem som er ansvarlig i slike tilfeller, fortsatt er uavklart. – Forsikringsselskapene må bli enige om hvordan slike saker skal løses. Her har ingen gjort noe galt. Det er et hull i systemet når det gjelder yrkessykdomssaker og når skaden ble konstatert. Hovedtariffavtalen er ikke tydelig, det er heller ingen tidligere rettsavgjørelser som skaper presedens. Rådgiver Siri Kristin Konstad på Fagforbundets kompetansesenteret i Trondheim mener at kommunene som arbeidsgivere må ansvarlig­ gjøres i større grad når det gjelder yrkesskade og yrkessykdom. – Kommunene rydde opp. Dette må hjemles i hovedtariffavtalen, mener Konstad. Fagbladet har forsøkt å få en kommentar fra KS, men de hadde ikke anledning til å svare før bladet gikk i trykken. – VIKTIG Å VÆRE ORGANISERT

Kommunen var også enig i at den tidligere renholderen hadde krav på erstatning, men siden kommunen hadde tegnet forsikring, ville de ikke utbetale noe. Det var ikke deres ansvar. Til slutt måtte advokaten sammen med Fagforbundet ta ut søksmål mot kommunen og seks forsikringsselskaper. Kommunen bestred kravet, og advokaten og forbundet var klare for retten. Kommunen fikk så til en avtale med forsikringsselskapene om at ett av dem måtte være ansvarlige for erstatningen slik at kommunen slapp risikoen. Kommunen utbetalte deretter til Storli, mens forsikringsselskapene fortsatte diskusjonen om hvem som hadde ansvaret. – Saken fikk en lykkelig slutt. Jeg hadde alltid stor tro på saken. Det har tatt enormt med tid og arbeid. Uten Fagforbundet hadde ikke dette gått. Dette viser viktigheten av å være organisert, sier advokat Hauge. 70 ~ FAGBLADET | 2 | 2020 |

GOD HJELP: Siri Kristin Konstad har vært til god hjelp, understreker Inger Marie Storli.

TRODDE SAKEN VAR FORELDET

Inger Marie Storli hadde sluttet i jobben i 2006 da hun fikk store problemer med astma og var uten inntekt til hun fikk uføretrygd i 2013. Kompetansesenteret fikk denne saken i fanget i mars 2015. Konstad var redd saken var foreldet. Hun tenkte nemlig ikke på at yrkesskaden astma og allergi er en sykdom som kommer snikende og gradvis over lang tid. – Det lærte vi. Vi må være obs på om det er en skade eller en sykdom, sier hun. NY TRAKTOR ER PÅ PLASS

Inger Marie Storli har bestemt seg for at pengene hun har fått skal gå til to ting. – Jeg har kjøpt en liten traktor. Den skal brukes på småbruket, forteller hun. I tillegg skal hun stelle tennene. Det har hun ikke hatt råd til. – Jeg skal i alle fall ikke kjøpe parfyme. *


FAGSKOLE To studietilbud for helsefagarbeidere, omsorgsarbeidere, hjelpepleiere og aktivitører

Delta i diskusjonene på Fagbladets Facebook-side

DEMENSOMSORG OG ALDERSPSYKIATRI UTVIKLINGSHEMNING OG ALDRING

Wima-labben:

Behandling / forebygging av ligge- og trykksår • Avlaster områder som er utsatt for ligge- og trykksår • Bedrer mulighetene for sårleging • Behagelig i bruk - luftig, lett, stabil og varmeisolerende • Les mer på wima.no

Tlf. 71 51 42 84 / 469 16 693 - wima@wima.no

Opptaket starter 1. februar. Søknadsfrist 15. april. www.samordnaopptak.no www.aldringoghelse.no/ kompetanseheving/fagskolen/

| 2020 | 2 | FAGBLADET ~ 71


MELLOM OSS | FRANKRIKE

Storstreik lammer Frankrike

Franskmenn har lange tradisjoner for å ta til gatene for å protestere mot makta. I Norge blir det sjelden mer enn verbal småknuffing. Nå er Frankrike igjen lammet av storstreik.

T

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL OG SIDSEL HJELME

og står, havner er blokkert og søppel flyter. Det er førjuls­ tid i Paris og krisestemning over store deler av landet. Folk kommer seg ikke på jobb, skoler må stenge og brannvesenet streiker. Det gjør også advokater, leger, ballettdansere og mange andre. Handelsstanden rapporterer om mer enn halvert omsetning i desember, hotellene i den franske hovedstaden lokker med ledige rom til spottpriser i det som normalt ville vært høysesong, og restaurantgjestene avbestiller førjulskosen. Franske fagforeninger er kjent for å streike ofte og mye – men denne streiken er den lengste siden mai 1968.

HVORFOR STREIKER DE?

Årsaken til streiken er den franske regjeringens foreslåtte pensjonsreformer. President Emma­ nuel Macron ønsker å effektivisere pensjonssys­ temene som i dag består av 42 separate deler. Fagforeningene frykter de omfattende 72 ~ FAGBLADET | 2 | 2020 |

endringene som for mange vil bety en forverring av pensjonsvilkårene. I dag kan de aller fleste franskmenn pensjonere seg når de er 62 år. Etter reformen skal de fortsatt kunne gjøre det, men de vil bli trukket i pensjonspenger for det. For å få fulle pensjonsrettigheter vil de måtte arbeide frem til 64 år. – Dette kan virke paradoksalt i et land som Norge hvor man jobber lenger uten å brøle noe særlig om det, sier førsteamanuensis i fransk kultur og samfunn ved Høgskolen i Østfold, Franck Orban. MOT FOLK FLEST

Det er ikke bare økt pensjonsalder det er misnøye med. En annen grunn er overgangen til et poengbasert opptjeningssystem som vil gå over flere år. – Det skal også sies at en viktig baktanke med denne reformprosessen har vært å nasjonalisere pensjonssystemet ved å overføre ansvaret for organiseringen av pensjonsregimene, særlig de private med overskudd, fra fagforeningene til staten, sier Franck Orban.

BALLETTSTREIK: Dansere og musikere ved operaen i Paris har streiket sammen med andre i offentlig sektor i protest mot forslaget mot det nye pensjonssystemet. Siden desember har mer enn 70 forestillinger blitt avlyst.


De streikende demonstrerer også mot en dreining i samfunnet som gjør at mesteparten av innstrammingstiltakene bæres av arbeidstakere, og ikke av kapitalen. MANGLER ET TREPARTSSYSTEM

Det er ikke uten grunn av franskmenn omtales som «verdensmestere i streik». Helt siden den franske revolusjonen i 1789 har de strømmet ut i gatene for å vise sin motvilje mot maktappa­ ratet. Dette står i kontrast til Norge hvor det sjelden er mer enn verbal småknuffing.

I Norge er det et system hvor fagforeninger, bedrifter og staten snakker sammen og prøver å komme til en felles enighet basert på kompro­ miss, det såkalte trepartssamarbeidet. Og mens partene i det norske arbeidslivet setter seg til forhandlingsbordet når nye reformer er på trappene, har de ingen slik tradisjon i Frankrike. Her markerer de heller styrke ved å streike før forhandlingene settes i gang. – Trepartssamarbeid er noe som savnes dypt i fransk sammenheng. Men det betyr ikke at det ikke finnes, sier Orban. | 2020 | 2 | FAGBLADET ~ 73


MELLOM OSS | FRANKRIKE

streikene, «les Grèves», stor støtte i befolknin­ gen. En meningsmåling fra avisen Liberation viste i forkant av generalstreiken en støtte på 87 prosent i befolkningen. Nyere meningsmålinger viser at støtten til streikene fortsatt er sterk. Pensjonsreformen gjelder alle franskmenn, enten de er i jobb, skal komme i jobb, skal pensjonere seg eller har pensjonerte foreldre som de kanskje må hjelpe på grunn av for lav pensjon. – Alle føler seg dermed potensielt involverte eller rammet av en omlegging hvor de vil kunne ha noe å tape. Derfor vedvarer støtten til streikene, mener Franck Orban. GAMBLER PÅ AT FOLK ER LEI AV STREIK

Regjeringen har vært uklar på hva som var målet med reformen. Over tid har det vokst en økende mistanke om at reformlysten ikke skyldtes et ønske om å forenkle og reformere, men heller å bygge ned omfanget av pensjons­ ytelser for å bedre budsjettunderskuddet. – Macron og regjeringen har gamblet på at franskmennene var lei av streik og lammelse. Frankrike har levd i sosial ustabilitet siden de gule vestenes bevegelse begynte høsten 2018. Støtten til protestbevegelsen har gått noe ned siden nyttår, og fagforeningene virker mer splittet om den videre veien, sier Franck Orban. AMBISJONEN KLAR FRA BEGYNNELSEN AV

Han sier at pensjonsregimene er organisert rundt fire ulike modeller. En av dem (i privat sektor) har elementer av trepartssamarbeid i seg. Andre prioriterer heller en topartsløsning eller et selvstyresystem hvor statsansatte er innlemmet i det offentlige pensjonssystemet og hvor staten står sterkest. ALLE ER INVOLVERT

Sammenlignet med Norge er fagbevegelsen i Frankrike liten. Mens rundt halvparten av norske arbeidstakere er medlemmer i en fagforening, er det bare én av ti franskmenn som har fagforeningsmedlemskap. Men til tross for lav organisasjonsgrad og store ulemper for folk flest, har de omfattende 74 ~ FAGBLADET | 2 | 2020 |

STØTTE TIL STREIKEN:

Til tross for lav orga­ nisasjonsgrad og store ulemper for folk flest, har de omfattende streikene i Frankrike bred støtte i befolkningen.

Politisk bidrar streiken til å øke avstanden mellom franskmenn flest og landets myndig­ heter. Den forverrer inntrykket av at Macron og Philippe-regjeringen vil bygge ned det som er igjen av den franske velferdsstaten til fordel for de mer velstilte. Likevel er det i utgangspunktet enighet om at en pensjonsreform må på plass. – Lykkes de, vil Macron/Philippe klare det flere tidligere regjeringer mislyktes med i løpet av de siste tretti årene, sier Orban. Skulle derimot det nye lovforslaget skrin­ legges, vil det føre til at statsministeren må gå i første omgang og bildet av Macron som en reformorientert president vil være ødelagt. – Derfor er det mest sannsynlige utfallet at teksten blir vedtatt med betydelige endringer, sier Orban. *


Tenk Kommunikasjon | tenkkom.no

Vi kaller dette en spade Du mottar mange hundre budskap hver dag. Det er viktigere enn noen gang å kunne stole på at det du leser og ser i mediene er faktabasert og pålitelig. Redaktørens rolle er å være uavhengig, og å sikre en balansert dekning av ditt fagfelt. Den jobben gjør vi på vegne av deg. Leser du et av Fagpressens blader eller nettsteder – slik du gjør akkurat nå – kan du være trygg på at innholdet som er viktig for deg er vurdert og ivaretatt av en grundig redaksjon.

Faktabasert - Pålitelig - Ansvarlig

| 2020 | 2 | FAGBLADET ~ 75


E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Nattevakt og stillingsprosent ? passiv nattevakt­Jeg jobber i en

s­tilling. Jeg har akkurat fått en ny arbeidskontrakt hvor det står at jeg har lønnet stillingsprosent på 58,64. Men det står også at jeg har ansettelses­ prosent på 100. Jeg spurte lederen min om hva dette betyr, og han sa at jeg har full stilling, men på grunn av passiv natt får jeg betalt for 58,64 prosent. Den kommunale boli­gen der jeg er nattevakt skal avvikles i 2020, og dermed blir jeg flyttet. Har jeg en 100 prosent stilling eller en stilling på bare 58,64 prosent når jeg flyttes?  S. H. SVAR: Når du jobber som hvilende/passiv nattevakt i en kommune, er arbeidstiden regulert i kapittel 1

§4.3.1 i hovedtariffavtalen for KS. Her står det blant annet følgende: Vakt på vaktrom er passiv arbeidstid, jf. arbeids­ miljøloven §10-4(2). Arbeidstiden regnes som 1:1. Videre står det i 4.3.1.2 Betalingsbestemmelse: Én time vakt på vaktrom skal betales med en tredels timelønn. Betalingen for vakten reduseres ikke ved utrykning. Dette betyr i praksis at du får betalt for hver tredje time så lenge du har vakt på vaktrom. Som hvilende nattevakt er den passive tiden typisk satt mellom 00.00 og 06.00 slik at du i denne perioden får betalt for to av de seks timene du er på vakt. I timene du er på vakt før 00.00 og etter 06.00 får du vanlig timelønn.

Vakt på vaktrom er passiv arbeidstid. Dette betyr i praksis at du får betalt for hver tredje time. 76 ~ FAGBLADET | 2 | 2020 |

Resultatet av dette blir at du har redusert inntekt fordi deler av din arbeidstid er definert som passiv, men du jobber 100 prosent. Det er også viktig å merke seg at hvis du har utrykning i den passive tiden, er det en annen betalingsbestemmelse som slår inn. Da skal du ha betalt full timelønn pluss et tillegg på 50 prosent for faktisk medgått tid avrundet til nærmeste halve time. Det vil si at utrykning på 14 minutter eller mindre per vakt strykes, mens 15

minutter eller mer per vakt forhøyes til en halv time. Hvis du på et tidspunkt ikke lenger skal jobbe som hvilende nattevakt, ser det ut til at du har en 100 prosent stilling og skal både jobbe og få betalt 100 prosent. Det er ofte lurt å ta kontakt med din lokale tillitsvalgt eller fagforeningen din hvis du har spørsmål rundt ansettelsesforholdet ditt. Magnus Langstrand, rådgiver i forhandlingsavdelingen


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Betale ned fellesgjeld

Magnus Langstrand Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Torstein Bae Juss Spørsmål om aktuelt lovverk.

Fartsbot

? for å kjøre i 88 km/t i

Jeg er akkurat blitt tatt

Bør jeg betale ned på fellesgjelden framfor boliglånet? Ø. K.

60-sone. Jeg mener selv at jeg bare var litt over fartsgrensen. Hvilke muligheter har jeg til å protestere på fartsmålingen, og hva skjer videre?  F. T.

SVAR: Sannsynligvis har boliglånet

SVAR: Det er fastsatt standar­

? borettslaget er 700.000 kroner. Min andel av felles­gjelden i

ditt høyere rente enn fellesgjelden. Derfor lønner det seg nok å betale ned boliglånet først. Men sjekk gjerne betingelsene på lånet i boretts­laget, det er jo ikke helt sikkert at renta der er lavere. Jeg regner med at borettslaget ditt har en IN-ordning, som betyr individuell nedbetaling og gir en mulighet til å nedbetale ekstra på fellesgjelden. Hadde du ikke hatt eget boliglån, men oppsparte midler, kunne du vurdert å nedbetale fellesgjelden og dermed redusere de måned­lige utgiftene. I noen tilfeller kan det være lettere å selge en bolig uten fellesgjeld fordi fellesutgift­ene da blir lavere. Men i andre tilfeller vil det være en fordel at boligen har fellesgjeld fordi kjøperen da slipper å låne dette beløpet selv. Magne Gundersen, forbrukerøkonom



diserte straffer for fartsover­ tredelser. Med fart 86–95 km/t i 60-sone ryker førerkortet i 3–6 måneder. Ved vanskelige kjøreforhold kan man miste førerkortet også ved lavere fart. Når man blir tatt i farts­kontroll og farten er så høy at førerkortet ryker, blir det beslaglagt på stedet. Saken blir deretter behandlet av en politijurist som skriver ut et forelegg. Forelegget vil bestå av en ganske høy bot og inndragning av førerkortet for en bestemt periode. Hvis du godtar inndragning og bot, er saken ferdig med dette. Hvis forelegget ikke vedtas, sender politiet saken

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1.

til tingretten. Ved rettens behandling får man mulighet til å forklare hvorfor man mener at fartsoverskridelsen ikke var så høy som angitt av politiet. En dommer vil så vurdere dette og idømme en straff ut fra bevisene og retts­reglene. Straffen kan bli mindre enn i forelegget, men ikke glem at den også kan bli høyere. Først og fremst, ikke tråkk så hardt på gassen framover. Torstein Bae, advokatfirmaet Legalis

| 2020 | 2 | FAGBLADET ~ 77


OSS | MARKERINGER

HEDRET TROFASTE MEDLEMMER I ASKØY Askøy hadde merkefest for alle sine jubilanter for 2019 på Folkets Hus. Det var utdeling av diplomer, merker og blomster. HILDE LENDE AUNE

Merkeutdeling i Bergenhus * Fagforbundet Bergenhus avholdt sin merkefest på julemedlemsmøtet 10. desember 2019. Merker og blomster ble delt ut av nyvalgt leder for Fagforbundet Vestland, Ralf Einar Johannessen, og Fagforbundet Bergenhus’ leder, Conny Lamberg. Vi gratulerer alle jubilanter med mangeårig medlemskap. Fra venstre: Ole Johan Steen (40 år), Otto Ellingsen (40 år), Karin Bjørnestad (40 år), Marianne Ulevik (25 år), Tone Hilde Knudsen (40 år), Siw Karin Dahl (25 år), Åshild Bendiksen (25 år), Jorunn Olsen (25 år), Conny Lamberg og Ralf Einar Johannessen. BR I T T-HEL EN Å M Å S

78 ~ FAGBLADET | 2 | 2020 |

Hedret trofaste medlemmer * Fagforbundet Akershus universitetssykehus avholdt jubileumsmiddag for å feire våre medlemmer som har vært 25 år i Fagforbundet og 40 år i LO. Vi ønsker å takke dem for at de fortsatt er medlemmer, og mange av dem har også representert Fagforbundet på en eller annen måte enten som tillitsvalgt eller sittet i styret. Vi takker for en fantastisk kveld med gode samtaler og historier.  CATHRINE STR AND A AL AND

R MEDLEM N

700

* Fagforbundet Buss- og sporvogn­ arbeidernes forening feirer at den har nådd 700 medlemmer i foreningen. Det skjedde på Sorgenfri hos Tide-klubben BSF like før jul, og medlemmet var Eva Bakken. Hun ble vervet av Niels Wanggaard. Sammen med dem står forenings­ leder Ole Roger Berg (t.h.). Det var en riktig god avslutning på 2019 og gir inspirasjon til foreningens arbeid i 2020.


tips@fagbladet.no

Send oss bilder og en kort tekst

Jubilanter

i Kongsvinger *26. november hadde vi feiring og utdeling av merker til medlemmer for lang og tro tjeneste i avd. 230 Kongsvinger. Det ble delt ut merker til 25- og 40-årsjubilantene. THOMAS MALNES

Jubilanter i Sør-Varanger

* Fagforbundet 308 Sør-Varanger kommune hedret sine medlemmer som hadde 25 og 40 års medlemskap på årsfesten. Der var 200 medlemmer samlet for å hylle jubilantene, og de fikk utdelt nåler og diplomer.

25-ÅRSJUBILANTER: Leder i fagforeningen Torbjørn Brox Webber, Arnhild Aasnes Bakland, Hild

Tone Kristiansen, Heidi Kristoffersen, Anne Kristin Røst, Beate Kristin Tråslett, Unni Persen, Anita Mortensen, Rita Erdahl, Sølvi Gullhav (hovedtillitsvalgt i Fagforbundet), hovedtillitsvalgt i Spekter.

JUBILANT: John Harald Malin fikk tildelt diplom og nål på servicekontoret på Rådhuset, der han har jobbet som postmann i 25 år. Hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, Trond Mikkola, overrakte prisen.

40-ÅRSJUBILANTER: Leder i fagforeningen Torbjørn Brox Webber, Oddbjørn Jerijærvi, Paul Sture Sivertsen, Astrid Lovell, Alf Eriksen, Knut Harald Eriksen, Øystein Hansen (nestleder i Fagforbundet Finnmark), Sølvi Gullhav (hovedtillitsvalgt i Fagforbundet).

| 2020 | 2 | FAGBLADET ~ 79


KRYSSORD | NR. 2

KRAFTAN- VULKAN PÅ STRENGELSE SICILIA

STILLEHAVSØY ATELIER

SCENESHOW TAPETSERE HELT

SJANGER

VANVITTIG

HODEPLAGG

KLOKKE SMÅBITER

FARTØY

I MÅL

VRIMLE

RETTE SEG ETTER

VERSJON

UTSTRÅLING RASK VEI TIL TOPPEN

HÅLKE

FOR- KJEMPE ELDER MED STIRRE KÅRDE

3,14

DESSUTEN

KIOSKVARER KLARSIGNAL

FOLK GEITEMED KILLING KAPITAL

INSTRUMENT TA AVSTAND FRA

VERMYNT- FALLE DENS- ENHET SOM HJØRNE DRÅPER

LOVE PÅ TRO OG ÆRE

MØBEL

UTEPLASS

MANNSKAP

POESI TERNINGKAST

LITTERÆRT VIRKE

I FORBINDELSE MED

KJØTTRETT UTSAGN

I ENDRET DRAKT

GODTA

ÅPNING

TRAVVOGN

KLAR I TOPPEN

TÆRE

FLUE PÅ VEGGEN TEMPO

OVER- FRONTREKKE GRUPPE

DREIE

FORSTYRRELSER

HALVT SNES

AV LAV ALDER

SKRÅNING

FARKOST

MODUL KNAPPHETSFAKTOR

SJØDYR

OKSIDERING

SPØRSMÅL OM TID

HVILE

SMÅSINNA

TYDE PÅ

GRESSJORDE

VARSLE

TRENDY HUMORSJANGER

NESEPLAGE BRUKE DE SMÅ GJELDENDE GRÅ

OPPBEVARE

DOMINERE

YTTERGANG

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 2 må være hos oss innen 20. mars! Merk konvolutten med «kryssord nr. 2» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 9

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN ADRESSE POSTNR/STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 80 ~ FAGBLADET | 2 | 2020 |

G B HU L E R A V J U B I L T E E V E N T I D E E Å R E R U L A S T I P

S P E K U L E R E

Æ T R E T T S S T E A B E R E S K R A P A L VO OV E S T L E UM S U T R ØMT S A L I T E L L E K B E N K I E D E ND I E R

K R E M

R I V A L

I N N T I L

R O L U S T I ØH T E R E R S S T I E R

A D V N I N L Y S E K L B R Y H E S E P I S B R P P O L L I N E I K DO P T U K A T T L L E R ØT T E

G R Å T R E N G E R E I R

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd. MARIE VESTSKOGEN 3090 Hof ANNE KARI FJELLTUN 8340 Stamsund FINN PAULSRUD 2260 Kirkenær


PETIT

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@fagbladet.no Telefon 905 82 468

REDAKSJONSSJEF

Simen Aker Grimsrud (vikar) simen.grimsrud@fagbladet.no Telefon 926 89 168

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard

knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

UTVIKLINGSREDAKTØR Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258

JOURNALISTER Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no Telefon 414 69 894

Sidsel Hjelme

sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839

Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Frøydis Falch Urbye frf@fagbladet.no Telefon 416 00 928

Øystein Windstad

oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830

Morn, morn! Jeg tilhørte den heldige generasjonen som fikk lov å sitte litt slapp og morgentrøtt ved frokostbordet og hilse dagen velkommen sammen med Barnetimen for de minste og sammen med Anne Cath. Vestly. I disse dager, eller mer presist 15. februar, ville hun ha fylt 100 år hvis hun fortsatt hadde levd. «Morn, morn!» Det var ordene hun alltid startet med. Og så fortalte hun om Lillebror og Knerten, og om Aurora og Sokrates. Og jeg ble kjent med Edvard Tege. Det var han som ble min barndoms helt der han var hjemmeværende pappa mens han leste til doktorgrad og visste allting om de gamle grekerne og mye annet som var spennende. Han var klønete, men snill. Og han hadde den evnen at han kunne få folk som var uenige til å finne løsninger de kunne leve godt med. Edvard hadde respekt for alle mennesker, enten de var små eller store, enten de var slik eller sånn, enten de mente ditt eller datt. Mine første tanker om grunnleggende menneskeverd lærte jeg av ham. Senere skrev Anne Cath. Vestly om Guro og moren hennes, Erle. Hun var aleneforsørger og

hendig, og fikk jobb som vaktmester på Tirilltoppen. (Men da var jeg blitt så stor at jeg syntes det var flaut å høre på barnetimen. Så kom historiene om Ellen Andrea, om Kaos og Bjørnar og flere andre. De leste jeg først som voksen for min egen datter). Anne Cath. Vestly var både et barn av sin tid når hun på 50- 60- og 70-tallet skrev om fellesverdier, samhold og om å bygge opp noe sammen. Samtidig var hun forut for sin tid når hun skrev bøker der barna fikk vite hvordan småsøsknene ble til, om hjemmeværende fedre og om alenemødre som fikset alt mulig praktisk. Hun både beskrev og definerte et Norge på vei inn i vår moderne tid, og bidro selv til utviklingen – ikke minst respekten for barna – gjennom sine reflekterte tekster. Tusen takk! PER FL AKSTAD

TYPOGRAF

Knut Erik Hermansen

knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122

ANNONSER Salgsfabrikken v/Lena Gaard Telefon 919 03 867 lena@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS ØMERKE ILJ T M

FOTO: SCANPIX

2041 0652 Trykksak

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2019: 365.750

| 2020 | 2 | FAGBLADET ~ 81


ETTER JOBB | FISKER

På havet året rundt Feriestedet til Nina Storebø er bare et kvarters biltur hjemmefra. Året rundt sanker hun fra havets matfat. Da fordamper alle bekymringer.

H

TEKST OG FOTO: BJØRN A . GRIMSTAD

vor fikk dere den? Det er sen høst og midt i sesongen for hummerfiske. Hummeren Nina Storebø holder opp er akkurat over minstemålet og mangler en klo. Det er likevel nok til å gjøre naustnaboen misunnelig. – Vi fikk den i sjøen, svarer hun raskt. De to båtene dupper sakte opp og ned i den rolige vika. Naustnaboen starter opp motoren og kjører ut for å dra opp sine egne teiner. – Vi forteller ikke hvor vi får hummerne. Den første uka i sesongen er det lett å få hummer. Da er vi ute hver dag og teinene står tett som hagl utover her. Deretter blir det vanskeligere, sier Storebø og peker ut mot skjærgården som bukter seg rundt sørsiden av øykommunen Austevoll på Vestlandet. Men hummersesongen er kort. Det gjør ikke så mye, synes Storebø. – Egentlig er hele hummeren oppskrytt. Det at den er så ettertraktet, gjør at det er stas å få en stor en. En kreps er minst like god, sier hun. Havet er Nina Storebøs store hobby. Hun trives både i båten og i det store naustet. I mange 82 ~ FAGBLADET | 2 | 2020 |

+ Navn: Nina Storebø Alder: 58 år Stilling: Miljøarbeider i bofellesskap Familie: Mann og tre barn Bosted: Kolbeinsvik i Austevoll Hobby: Fiske

år har hun drevet en sportsbutikk på Bekkjarvik på Austevoll, men ga for to år siden ansvaret videre til datteren. Siden har hun jobbet som miljøarbeider på Eidsbøen bofellesskap. En jobb hun stortrives i. – Jeg jobber mye kveldsvakter. Så fort jeg får noen dager fri, drar jeg og mannen min ut hit. Selv om det bare er et kvarters kjøretur hjemmefra, er stemningen en helt annen. Her er det ingen klokker som går og ingen som krever noe av deg. Vinter som sommer drar Storebø og mannen ut på havet, så lenge været ikke blir for ugjestmildt. Den store lidenskapen er garnfiske av breiflabb. Det er en delikatesse som har blitt forvandlet til mange måltider. – Om sommeren samles hele familien på bryggekanten. Vi kan fort bli mellom sju og ti personer rundt bordet. Kanskje stikker naboen bortom. Dette er en plass man er sosial, sier hun. Når det er varmt i været får også brukerne på bofellesskapet nyte godt av Storebøs fristed. Der kan de spille dart, ha konkurranser og nyte livet i sjøkanten. – Da tar de med fiskestangen ut på pynten. De får ikke napp, men det er gøy likevel. *


Brukerne tar med fiskestangen ut på pynten. De får ikke napp, men det er gøy likevel.

| 2020 | 2 | FAGBLADET ~ 83


EN AV OSS

Fagforbundet har over 390.000 medlemmer. De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Aldri i front og sjelden veldig synlig, men alltid til stede og alltid med full kontroll. 1. sekretær ved HR-stab i Fredrikstad kommune, Torhild Michalsen (60), er en av dem som sørger for at alle små og store hjul – administrative og politiske – ruller knirkefritt gjennom kommunale hverdager. Michalsen har ansvaret for innkallinger, protokoller og referater fra møtene i tre av kommunens politiske utvalg. I tillegg organiserer hun jubilantfester, ajourfører organisasjonskartet og er ansvarlig for samarbeidsmøtene mellom tillitsvalgte og kommunaldirektørene. – Det beste er variasjonen. Ingen dag er lik. Dessuten lærer jeg enormt mye om kommunen min og politikk, sier Michalsen.

FOTO: WERNER JUVIK

LIMET I RÅDHUSET

Profile for Fagbladet

Fagbladet 2020 02