Page 1

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET 

FAGBLADET.NO

1 I 2020

SKADET SEG PÅ JOBB – NEKTES ERSTATNING SIDE 16

DROPPET UT AV SKOLEN – TAR FAGBREV SIDE 28

ER SEKSTIMERS­ DAGEN DØD? SIDE 34

TUSENVIS AV POSTBUD HAR MISTET JOBBEN:

TRULS HAR OVERLEVD DRAMATISKE KUTT

SIDE 20


Innhold 1 |  2020

07

Fagforbundet til sak for retten til betalt spisepause

13

Politiattest avslører ikke straffedømte, kan få jobb

19

Dette skjedde da bussen ble gratis i Østfold

20

Truls Bjerkås har vært postbud i 34 år

32

Frykter mer kriminalitet når kemnerkontorene legges ned

52

Barna fikk kamera og fotograferte barnehagelivet

62

Kommuneslagord inspirerte, ble til diktsamling

66

Tuvalu - øya der hverdagen går sin gang mens vannet stiger

76

Medlem lager populær Instagram-konto

FAGBLADET Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no Send tips til tips@fagbladet.no

Carina Dahl på Svartedalen sykehjem i Gøteborg jobbet sekstimersdag i to år. Nå er prosjektet lagt ned. Er sekstimersdagen død?

2 ~ FAGBLADET | 104| 2020 | 2016| |

34

ISSN 2464-4269

FOTO: SÖREN HÅK ANLIND

«Vi hadde så mye mer overskudd da vi jobbet kortere dager»

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. Forsidefoto: Adrian Nielsen


FOTO: ADRIAN NILSEN

20

JOBBE MINDRE?

HAN HAR VÆRT POSTBUD I 34 ÅR

52

VIL HA LØNNSHOPP

UNGE FOTOGRAFER

Om ikke helsefagarbeider Hanguin får et solid lønnshopp i vår, tvinges hun til å flytte.

Barnehagebarnas fotografier overrasket forskerne. Nå er bildene utstilt på museum.

FASTE SPALTER 5 Fanesaken: God psykiatri 0 09 Tre ting jeg ikke klarer meg uten 33 Norge i verden: Feriedager 6 4 Debatt 69 Historisk glimt: Husmorvikar

71 78 80 8 1 82

Forbundslederen har ordet Bare spør Kryssord Petit Etter jobb: Dragdronning i helgene

FOTO: WERNER JUVIK

FOTO: FRØYDIS FALCH URBYE

Truls Bjerkås er en av de 17.000 som har blitt medlemmer i Fagforbundet fra nyttår.

42

EVA LER NILSEN | ANSVARLIG REDAKTØR

Seks timers arbeidsdag har i flere tiår vært en kampsak for fagbevegelsen generelt og Fagforbundet spesielt. Tanken er at ansatte i bransjer med tungt arbeid skal gis mulighet til å jobbe til pensjonsalder uten å bli utslitt og i verste fall ufør. Sekstimersdagen er også framholdt som en måte å organisere arbeidsdagen på slik at flere får heltid ved at arbeidsdøgnet deles på flere. Det er gjennomført forsøk med seks timers arbeidsdag både her i landet og i vårt naboland. Nå er forsøkene avsluttet, de ble ikke permanente ordninger til tross for at både sykefraværet gikk ned, og trivselen på jobb gikk opp. Vi spør i denne utgaven av Fagbladet om sekstimersdagen er død? Nei, svarer LO og Fagforbundet. De har fortsatt tro på at det er mulig med en arbeidstidsreform, men de vil ikke låse seg til sekstimersdagen som den eneste løsningen. Nå utreder de ulike modeller som skal legges fram for LO-kongressen neste vår. Håpet er at fagbevegelsen kan enes om en reform som i sin tur er spiselig også for arbeidsgiverne og myndighetene. For en arbeidstidsreform vil selvsagt koste og må nødvendigvis være et spleiselag. Men koste gjør også sykmeldte og uføre. Dessuten trenger vi frisk og stabil arbeidskraft – særlig innenfor helse- og omsorgssektoren – i årene som kommer. Det er derfor i alles interesse at det legges til rette for en livslang karriere i yrker som er fysisk og psykisk krevende. Om akkurat sekstimers­ dagen er svaret, er derfor ikke det viktigste. Det viktige er å sikre en jobb å leve med og ei lønn å leve av. | 2020 | 1 | FAGBLADET ~ 3


AKTUELT

VIRKE: 7000 I GENERELT LØNNSTILLEGG

FOTO: ANITA ARNTZEN

* Helsefagarbeidere, sykepleiere og andre yrkesgrupper i private og ideelle helseinstitusjoner som er organisert i arbeidsgiverforeningen Virke, fikk før jul et lønnstillegg på 7000 kroner eller 2,1 prosent. Tilleggene er inkludert i nye minstelønnssatser. Resultatet er det samme som Rikslønnsnemndas kjennelse i Spekter-oppgjøret. Ansatte i Virke-virksomheter har allerede pensjon fra første krone, så det var ikke en del av dette oppgjøret. Alle tillegg er gitt med virkning fra 1. august i år.

ADVARER: Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag advarer mot følgene av å

kutte skjermingstillegget for uføre. Det vil føre til flere enslige kvinnelige pensjonister med inntekt under fattigdomsgrensa, mener han.

– Det vil bli flere fattige pensjonister

KREVER AT STATEN OVERTAR DRIFTEN * Fagforbundet krever at staten overtar luftambulansetjenesten og kommer med skarp kritikk av regjeringen og helseminister Bent Høie etter Babcock-krisen. – Det er uakseptabelt at innbyggernes liv og helse settes i fare fordi ambulansefly står på bakken og akuttberedskapen er svekket. Helseministeren må sikre normal beredskap og bidra til at avtalen med Babcock blir sagt opp. Deretter må den operative driften overtas av det offentlige, sier forbundets landsstyre i en uttalelse.

FOTO: SISSEL M. R ASMUSSEN

Uføre vil tape hvis regjeringen gjennomfører planlagt pensjonskutt, ifølge Fagforbundet.

4 ~ FAGBLADET | 1 | 2020 |

* Regjeringen foreslo i høst et betydelig kutt i det såkalte skjermings­ tillegget for uføre som går av med alderspensjon. Nå advarer Fagfor­ bundet på det kraftigste. Fagforbundet har fått utført en beregning fra den ledende pensjons­ leverandøren i offentlig sektor, KLP. Beregningen viser at en ufør født i 1973 som går av med alderspensjon vil tape over 27.000 kroner, sammenlignet med en som jobber fram til alders­ pensjon. Forslaget fra regjeringen vil kun berøre alderspensjonen for dem som har vært uføre og ikke selve nivået i uføretrygden. Endringen gjelder for dem som er født i 1954 eller senere.

Nå krever Fagforbundet og andre forbund i offentlig sektor at skjermingstillegget for uføre må videreføres. Mange av dem som blir uføre av Fagforbundets medlemmer, er ansatte i kvinnedominerte yrker innen pleie og omsorg, renhold og andre yrker med relativt lav lønn og høy andel deltid. – Det er vanskelig å hevde at uføre i disse yrkesgruppene blir pensjons­ vinnere i framtida. Å ikke skjerme alderspensjon for disse gruppene for levealdersjusteringa, vil over noen år medføre flere enslige, kvinnelige pensjonister med inntekt under fattigdomsgrensa, sier Steinar Fuglevaag.


MIN FANESAK / GAUSTAD SYKEHUS

«DET MÅ JO VÆRE BEDRE Å GÅ EN TUR TIL SOGNSVANN ENN TIL SINSENKRYSSET» TEKST OG FOTO: BJØRN A . GRIMSTAD

Hva er din fanesak? Jeg leder Stiftelsen Gaustadklubbens fond. Vi har i mange år tatt til motmæle mot kutt i psykiatrien. Nå er kampsaken å hindre at Gaustad sykehus blir lagt ned og at pasientene blir flyttet til Aker sykehus på Sinsen. Vi prøver å overbevise politikere om at de ikke kan godta Helse Sør-Øst sine planer. Det er nok flere som har hørt om at Ullevål sykehus kan bli lagt ned. Det er viktig at psykiatrien ikke forsvinner i den store debatten.

Hva er det som driver deg? Jeg vil at folk som får en psykisk lidelse skal få best mulig behandlingstilbud. Jeg har jobbet her på Gaustad sykehus i 40 år. Det er fordi jeg bryr meg om pasientene. Jeg mener det fortsatt må eksistere et godt sykehustilbud med sengeplasser for psykiatriske pasienter. Uten det kan mange risikere å bli sittende alene på en kommunal hybel.

Hva betyr innsatsen din i den store sammenhengen? Omgivelsene på Gaustad er fantastiske. Istedenfor å invitere til en prat på kontoret kan vi heller gå en tur i skogen eller den store eplehagen. Det har blitt forsket på at en tur i naturen hjelper mot depresjon. Jeg blir helt matt når jeg ser hvor Helse Sør-Øst har tenkt å flytte det psykiatriske tilbudet. Det må jo være bedre å gå en tur til Sognsvann enn til Sinsenkrysset.

NAVN: Mariane Sandholdt ALDER: 62 år JOBB: Psykiatrisk hjelpepleier (pensjonert) FAMILIE: Samboer, to barn og to barnebarn

| 2020 | 1 | FAGBLADET ~ 5


AKTUELT

ENIGHET OM UTSLIPPSFRI NORSK SOKKEL I 2050

NÅ ER BARNETRYGDEN I POLEN HØYERE ENN I NORGE

Sammen med LO og NHO lanserte Equinor på nyåret et mål om å få klimagassutslippene ned mot null innen 2050.

* I perioden fra utgangen av juni til utgangen av september i fjor fikk 8000 færre polske familier norsk barnetrygd i Polen, skriver Aftenposten. Fra 1. juli i fjor innførte den polske regjeringen barnetrygd også til barn nummer én. Før den tid var barnetrygd for førstefødte bare forbeholdt fattige barnefamilier. Endringen i fjor medførte at alle polske barn i alderen 0–18 år nå får 500 zloty per måned i barnetrygd. Det utgjør 1160 kroner, nesten hundre kroner mer enn den norske barnetrygden på 1054 kroner i måneden. Slik EØS-regelverket er utformet, førte det til stans i eksport av norsk barnetrygd til arbeidstakere i Polen.

* Equinors nye ambisjon er å redusere de samlede klimagassutslippene fra sine felt og landanlegg i Norge med 40 prosent innen 2030, 70 prosent innen 2040 og ned mot null utslipp innen 2050. Det innebærer et kutt på over fem millioner tonn CO2 innen 2030. Equinor er tydelige på at dette ikke betyr stans i olje- og gassproduksjonen i Norge. Konsernsjef Eldar Sætre i Equinor mener den nye klimaambisjonen vil styrke konkurransekraften på norsk sokkel og verdiskapningen for Equinor. Equinor planlegger investeringer på rundt 50 milliarder kroner sammen med sine partnere innen 2030 for å kutte utslipp og styrke den langsiktige konkurransekraften på sine felt og anlegg.

NTB

FOTO: OLE PALMSTRØM

NTB

Leder Frederic Hauge i Bellona betegner overfor E24 målsettingen som et «historisk skifte». – Det er veldig positivt at olje­ industrien endelig skjønner at de må ta klimagrep. Det var jaggu på tide. Hvis vi ser tilbake på den gangen Statoil og Frp kjempet mot elektri­ fisering, så viser dette at det har skjedd en stor holdningsendring, sier Hauge. Natur og Ungdom lar seg ikke imponere over målsettingen om kutt. – Dette er først og fremst et pressestunt fra fossilene, ikke noe klimatiltak som monner. De store utslippene kommer fra bruk av olje, ikke produksjon, sier Andreas Randøy.

* Nav har nå utbetalt 6,9 millioner kroner til ofre for trygdeskandalen. Den største enkeltutbetalingen er på 637.000 kroner. – 209 av sakene er ferdigbehandlet til utbetaling. Av disse er det 57 personer som ikke har betalt tilbake penger til Nav, og de vil følgelig heller ikke få penger tilbake, opplyser Nav. Nav anslår fortsatt at 2400 personer kan ha fått urettmessige tilbakebetalingskrav fra etaten for arbeidsavklaringspenger, sykepenger og pleiepenger de har mottatt. Men antallet kan øke.

6 ~ FAGBLADET | 1 | 2020 |

NTB

FOTO: HÅVARD SÆBØ

NAV-OFRENE HAR FÅTT FLERE MILLIONER


AKTUELT

FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

BETALT SPISEPAUSE: Mange som

jobber på kontor i kommunene, har i dag betalt lunsj. Den rettigheten mener KS at de skal miste når de har blitt ansatt i ny kommune.

Betalt spisepause til retten Fagforbundet og KS krangler om kontoransatte i nye kommuner skal ha betalt spisepause eller ikke. Nå tar Fagforbundet saken til retten. TEKST OG FOTO: BJØRN A . GRIMSTAD

Fagforbundet har vært i flere møter med KS, kommunenes interesseorga­ nisasjon, uten at det har ført til noen enighet. Dermed har Fagforbundet valgt å saksøke KS. – Vi er uenige med KS og stevner dem for Arbeidsretten, bekrefter Hans Christian Monsen, advokat i Fagforbundet. Fagforbundet ønsker en dom på at KS trekker tilbake sitt krav om at det blir innført 37,5 timers arbeidstid uten betalt spisepause for alle kontoransatte i de nye kommunene. Bakgrunnen for konflikten er at KS i fjor vår sendte ut et brev hvor de argumenterer for at kontoransatte i nye kommuner ikke skal ha betalt spisepause. Brevet ble sendt

«Vi mener at KS har opptrådt tariffstridig ved å instruere fellesnemndene om å forlenge arbeidstiden.» HANS CHRISTIAN MONSEN, ADVOKAT I FAGFORBUNDET.

direkte til fellesnemndene for de nye kommunene. Dermed fikk ikke Fagforbun­ det, som er en av partene i forhandlingene, vite om brevet. Fellesnemndene er utvalg satt sammen av ledelsen i de kommende sammenslåtte kommunene. Disse tar viktige avgjørelser om kommunesammenslåingen, blant annet om felles reglement for de ansatte. – Vi mener at KS har opptrådt tariff­ stridig ved å instruere fellesnemndene om å forlenge arbeidstiden. Med dette brevet lager de en tvangstrøye for partene i alle kommunesammenslåingene, sier Hans Christian Monsen. KS hevder at de i brevet kun gir uttrykk for sin forståelse av hovedtariffavtalen og at dette ikke er noen tvangstrøye, slik som Fagforbundets advokat beskriver det. – Ved kommunesammenslåinger skal flere ulike arbeidstidsordninger forenes i en ny kommune. Da mener KS at den arbeids­ tidsordningen som gjelder for alle andre dagarbeidstakere, også skal gjelde for den nye samlede kontoradministrasjonen, skriver Tor Arne Gangsø, arbeidslivsdirek­ tør i KS, i en e-post til Fagbladet. | 2020 | 1 | FAGBLADET ~ 7


AKTUELT

APP FÅR FOLK UT PÅ TUR * I Berlevåg er makstemperaturen i juli 13 grader. Men i finnmarksbygda ytterst mot havet finnes ikke dårlig vær. Folk går på tur uansett, og Berlevåg turn- og idrettsforening har utviklet en egen app for å stimulere til enda bedre folkehelse. I appen er 39 forskjellige turer over hele kommunen plottet inn, og belønnes med et bestemt antall poeng. I november ble alle barn og de mest iherdige voksne premiert på rådhuset. Solveig Angelskår og hennes tre barn på 10, 13 og 15 år var blant de ivrigste denne sesongen. – I appen finner vi nye turmål og blir kjent med ulike muligheter. At vi får poeng for alle turene, er ekstra motiverende, sier trebarnsmoren.

URO BLANT ANSATTE PÅ DEICHMAN

FOTO: ANITA ARNTZEN

Ledelsen ved det nye hovedbiblioteket til Deichman i Oslo vil holde åpent på helligdager. Ansatte frykter det skal gå ut over andre biblioteker i hovedstaden.

TURGÅERE: Solveig Angelskår og sønnene

Tor Johannes (10) og Paul Håkon (13) fra Berlevåg er ivrige turgåere. – Appen har inspirert oss til å finne nye turmål, sier trebarnsmoren.

* Nye Deichman åpner i Bjørvika i Oslo i mars. Det får lengre åpningstider og skal også holde åpent på søndager. Flere ansatte er skeptiske til de nye arbeidstidene, skriver Klassekampen. – Ambisjonen til politikerne og ledelsen går foran de ansattes arbeidshverdag, og det skaper slitasje, sier Jens Smith Wergeland, barnebiblio­tekar og verneombud ved Deichman Stovner, til avisa. Tillitsvalgte sitter i drøftinger med Deichman-ledelsen om de nye åpnings- og arbeidstidene i Bjørvika

som har vakt kraftige reaksjoner blant ansatte. Biblioteksjef Knut Skansen sier åpningstider er blant de aller viktigste faktorene for å gjøre bibliotekene mer tilgjengelige. Målet er to millioner besøkende hvert år, og Skansen sier til Klassekampen at «prioritet nummer én er å holde husene åpne». Han mener lokalbibliotekene i Oslo ikke trenger å frykte at de blir tappet for ressurser som følge av utvidede åpningstider i Bjørvika. NTB

AAP-MOTTAKERE TAPER TUSENVIS AV KRONER * Fra 1. januar ble det innført flere regelendringer fra Arbeids- og sosialdepartementet. Blant annet får unge mottakere av arbeidsavklaringspenger (under 25 år) 66.000 kroner mindre i året å rutte med. I tillegg avvikles ung ufør-tillegget i AAP

8 ~ FAGBLADET | 1 | 2020 |

for nye mottakere, noe som i sum vil gi en innsparing på nærmere 119 millioner kroner i 2020, ifølge regjeringen. Pengene som spares skal styrke oppfølgingen av unge AAP-mottakere gjennom de neste årene.

– Hver krone går til tettere oppfølging av de samme ungdommene, sa arbeidsog sosialminister Anniken Hauglie (H) da regjeringen lanserte kuttene tilbake i oktober. Endringene i AAP trer i kraft 1. februar.


På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN * Lundsvågen naturskole ligger helt ytterst i havgapet i Stavanger kommune. Dit kommer elever fra barne- og ungdomstrinnene med skoleutfordringer. De får bryne seg på fysiske og mentale oppgaver som er helt ulikt skolehverdagen. Barne- og ungdomsarbeider Bjørn Johannesen kaller seg sjørøveren som bygger mennesker, uten mobil og PC. Han forteller at dagene er delt i tre like deler: arbeid, kurs og rekreasjon. Ofte bærer det til sjøs. – Vi har nok Norges største skolegård. Altså hele fjorden, sier han.

I DENNE SEKSJONEN:

14 S

Skuespiller Thorbjørn Harr fikk hjelp av Fagforbundet-medlem i forberedelsene til ny storfilm.

16 S

Åse Bleken-Nilssen falt og ble skadet på jobben. Likevel nektes hun yrkesskadeerstatning.

1 BÅT Vi har 35 båter. Det er alt fra snekke til seilbåt, cabincruiser, sjørøverskute, jolle, kano, kajakk og trebåt.

2 REGNTØY Vi er på sjøen stort sett hver eneste dag. Uansett vær. Da kan det være greit å ha tykk regnfrakk og regnbukse.

3 HAMMER Vi bygger mye. Skolen er bygd og blir vedlikeholdt av elever. Dette halvåret skal vi ha kurs i forskaling, jernbinding og stillasbygging.

FOTO: ANITA ARNTZEN

FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

24 S

Tøffere enn brøyte­ bilen. De ansatte i hjemmetjenesten kjører mil eller mil langs Barentshavet uansett vær.

28 S

Siden ungdomsskolen har prøver og tester vært umulig, men nå er Marita Weløy i ferd med å ta fagbrev.

| 2020 | 1 | FAGBLADET ~ 9


PÅ JOBB / BIBLIOTEK

–Flere mister tittelen som biblioteksjef

Fagforbundet mener det er viktig at biblioteksjefene får beholde redaktøransvaret og bestemme hvilke arrangementer bibliotekene skal ha.

P

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

å biblioteket i Volda sitter Tove Aurdal Hjellnes. Hun har beholdt tittelen biblioteksjef til tross for ulike sjefer, omorganiseringer og nå sist en kommunesammenslåing. Hjellnes tror det er viktig å være synlig i lokalsamfunnet. – Jeg kjenner til biblioteksjefer som opplever at ledere blander seg inn i hva slags og hvor mange arrangementer de har på biblioteket. Jeg har også vært borti de som må spørre om lov for å bruke av bibliotekbudsjettet til annet enn bøker og lønn, sier biblioteksjefen. Heldigvis opplever ikke hun dette selv. – Jeg opplever å bli respektert. Jeg setter opp de arrangementene jeg ønsker og må ikke gå til min leder for å be om verken penger eller tillatelse, forteller Hjellnes. Hjellnes har også delvis personalansvar. Det innebærer for eksempel medarbeidersam­ taler, attestering av timelister og medbestem­ melse ved nyansettelser. Ideelt sett skulle 10 ~ FAGBLADET | 1 | 2020 |

biblioteket gjerne vært en egen administrativ enhet, men siden de bare er fire ansatte, mener Hjellnes at de står sterkere som en del av kulturenheten. – BIBLIOTEKSJEFER GLEMMES

Fagforbundet har sammen med Norsk Bibliotek­ forening, Delta og Bibliotekarforbundet laget en plakat med anbefalinger for biblioteksjefenes ansvarsområde. De opplever et stigende antall saker som handler om endringer av bibliotek­ sjefers ansvarsområde og handlingsrom. – Det er mange kommuner som slår seg sammen nå og er ivrige etter å strømlinjeforme organisasjonen. Da glemmes de identitets­ bærende titlene som biblioteksjef. Dette undergraver behovet for faglighet som ligger i titlene, sier Ellen Ovenstad, rådgiver i Yrkessek­ sjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet. Ovenstad forteller at kommunen står fritt til å bestemme titler og organisere virksom­heten som de selv vil, derfor kan noen tituleres enhetsledere og ikke biblioteksjefer.


FOTO: WERNER JUVIK

JOBBER LITT OVERALT:

Biblioteksjef Tove Aurdal Hjellnes i Volda er glad for at hun beholdt ansvar og fullmakter.

| 2020 | 1 | FAGBLADET ~ 11


PÅ JOBB / BIBLIOTEK

det nå, skriver Line Anni Solbakken, spesial­ rådgiver i kommunenes interesseorganisasjon KS i en e-post. ET SAMLENDE DEBATTSTED

– Behovet for fagkompetente biblioteksjefer har vært og er fortsatt vurdert som viktig og grunnleggende for at folkebibliotekene skal kunne utvikles og være aktuelle også i frem­ tiden, sier Ellen Ovenstad. Et bibliotek er ikke bare bøker til utlån, men det er også en debattarena for alle, uavhengig av religion, politisk tilhørighet eller kulturell bakgrunn. Det er biblioteksjefene som har redaktøransvar. Det betyr at biblioteksjefen sørger for informasjonsfrihet og et bibliotek for alle, også for dem de ikke er enige med, sier hun. Nå opplever flere biblioteksjefer at de mister sine lederfullmakter og «reduseres» til en fagleder uten økonomi- og personalansvar. – Vi vil at biblioteksjefen skal beholde sitt redaktøransvar for det som skjer i biblioteket, sier Ovenstad. MANGLER INVOLVERING OG ANERKJENNELSE

– KOMMUNENE VELGER ORGANISERING

Forbundsadvokat Hans Christian Monsen har sett nærmere på forholdet mellom kommune­l­oven og folkebibliotekloven. Hans konklusjon er at alle kommuner er forpliktet til å ha et ­folkebibliotek og en fagutdannet biblioteksjef. Denne biblioteksjefen må i det minste ha personalansvar for de bibliotekansatte, i tillegg til fagansvar. Han mener biblioteksjefstillingen må ha budsjett- og økonomiansvar. Monsen anser det som mer tvilsomt om biblioteksjefen må innplasseres i kommunens ledelsesstruktur eller en egen «boks» for enheten. Bortsett fra å ha stillingen biblioteksjef er det opp til kommunene hvordan de vil organisere bibliotekvirksomheten, konkluderer han. – KS er i oppstarten av en helhetlig innsats på kulturfeltet, hvor vi blant annet er opptatt av den tematikken du tar opp. Vi jobber med temaet, men har ingen kommentarer ut over 12 ~ FAGBLADET | 1 | 2020 |

BLIR RESPEKTERT: :

Biblioteksjef Tove Aurdal Hjellnes i Volda har beholdt tittelen biblioteksjef tross alle endringene i kommuneorganisering og ulike sjefer.

Bibliotekarforbundet gjorde nylig en undersø­ kelse blant sine medlemmer om biblioteksjefens handlingsrom i kommunene. Den ble sendt ut til alle biblioteksjefer i Bibliotekarforbundet og i Fagforbundet og fikk 145 svar. Så vidt over halvparten svarer at de er plassert i ledelsesstrukturen i kommunene, samtidig svarer halvparten nei på at de er en del av kommunens planverk og har et klart definert ansvarsområde. SYNLIG I LOKALSAMFUNNET

For biblioteksjef Tove Aurdal Hjellnes i Volda har ikke posisjonen og respekten kommet av seg selv. Hjellnes tror på det å være synlig i ­lokalsamfunnet. Hun har sittet sine perioder i kommunestyret og frontet saker i lokalavisen. – Jeg liker ikke så godt å rope høyt. Men skulle noen finne på å ta fra meg redaktøransvaret, da vil de møte solid motstand og kamp. Hjellnes mener at det er viktig å slåss for bibliotekets rolle som institusjon. Hun argu­ menterer stadig for bibliotekets kjerneverdier i møte med politikere og andre med makt og myndighet. *


AKTUELT / PÅ JOBB

BIBLIOTEKER KJØPER INN FÆRRE BØKER

«PLETTFRI VANDEL»: Barnehageansatte kan være dømt for vold mot barn og likevel

jobbe i barnehage.

STRAFFEDØMTE KAN JOBBE I BARNEHAGE Barnehageansatte kan være dømt for vold mot barn og likevel jobbe i barnehage. * For å kunne jobbe i skole og barnehage må man vise fram politiattest, men i boken «Vandel: om politiattester og skikkethet» kommer det fram at attesten ikke luker ut eventuelle straffedømte. I noen tilfeller er det derimot faktisk til dels alvorlige straffbare forhold som ikke vil framkomme på en politiattest. Professor Morten Holmboe ved Politihøgskolen skriver i en pressemelding at en barneomsorgsattest ikke vil inneholde om personen er dømt for kroppsskade mot et barn, med mindre den er betegnet som «grov». Foreldreutvalget for barnehager (FUB) har sendt brev til Kunnskapsde-

partementet hvor de tar opp problemene med politiattestene for barnehageansatte. Disse har hull og mangler som gjør at for eksempel voldsdømte i verste fall kan få jobb i barnehagen, påpekes det. – Dette handler om barnas sikkerhet og foreldrenes trygghet på at det er pålitelige og kvalifiserte voksne som jobber i barnehagene, skriver fubhg.no. FUB stiller spørsmål om retningslinjene for politiattest er sikre nok til at barnehagene skal kunne ansette personer som er trygge og gode for barn, slik at ingen barn blir utsatt for ulovlige handlinger i barnehagen.

FOTO: COLOURBOX

ILLUSTR ASJONSFOTO: COLOURBOX

* Ett av fire norske biblioteker kjøper inn færre bøker enn tidligere. Det viser en undersøkelse gjort av Framtida.no. Det er 25 folkebiblioteker som har svart på undersøkelsen. Også statistikk fra Nasjonalbiblioteket viser samme tendens, og i fjor var det en nedgang i innkjøpet med tre millioner kroner sammenliknet med året før.

---

TELEFONKIOSKER BLIR LESEKIOSKER * Sparebankstiftelsen og Foreningen !les går sammen om å lage opptil hundre bokbyttesteder og «lesekiosker» i Televerkets gamle røde over hele landet, skriver bok365.no. Planen er å åpne rundt 60 nye lesekiosker i løpet av 2020 og de resterende i 2021. Foreningen !les har fått ansvaret for å fylle opptil hundre røde telefonkiosker med innhold, det vil si bøker inni og aktiviteter rundt lesing. «Gi en bok – ta en bok» er mottoet. ---

ITALIA INNFØRER KLIMA SOM FAG * I det nye faget, som innføres høsten 2020, skal elevene lære mer om hvordan de kan leve mer bærekraftig og bekjempe forurensningen i havene og hvordan vi møter fattigdom og sosiale urettferdighet. Klimafaget er obligatorisk for alle elever på barneskolen, ungdomsskolen og videregående.

| 2020 | 1 | FAGBLADET ~ 13


PÅ JOBB / STORFILMEN TUNNELEN

Thorbjørn Harr avsløres av brannfolk i ny storfilm Audun Olsen-Skaldehaug trente skuespillerne før innspillingen av Tunnelen. – Jeg fikk litt brannfaglige frysninger da jeg så den, sier røykdykkeren. TEKST: FR Ø YDIS FALCH URBYE FOTO: NORDISK FILM

J

eg tror nok de avslører meg ja, innrømmer skuespiller Thorbjørn Harr. 45-åringen er aktuell i hovedrollen som brøytebilsjåføren og den tidligere brann- og redningsarbeideren Stein i den norske filmen Tunnelen som hadde premiere i jula. Stein opp­lever sitt livs mareritt når tenårings­ datteren fanges i flammehavet inne i en norsk tunell. For Harr var det viktig å føle seg så naturlig og trygg i rollen som redningsmann som mulig, for at Stein skulle 14 ~ FAGBLADET | 1 | 2020 |

framstå som en troverdig redningsmann. Å overbevise ansatte i brann­ vesenet er derimot en litt mer utfordrende oppgave, mener han. – Det var mye teknisk som skulle sitte i kroppen, så det er nok en del ting brannfolk kan avsløre at jeg ikke kan like godt som dem, sier Harr. KRASJKURS HOS REDNINGSETATEN

Det var brannkonstabel og røykdykker Audun Olsen-Skaldehaug (34) som ledet krasjkurset til Harr og skuespillerkollega Mikkel Bratt Silset. Olsen-Skalderhaug trente skuespillerne i grunn-

leggende søketeknikk og å håndtere utstyret på en naturlig måte. Torbjørn Harr og kol­legene lærte også hvordan man beveger seg inne i et rom fylt med røyk. For skuespillerne handler det om detaljer. De lærte om hvordan røykdykkere bruker baksiden av hånden når de søker, i tilfelle de kommer borti en åpen strømkabel og hånda låser seg, og hvordan man står med vekten på det ene beinet og søker med det andre for å unngå å dette ned trapper eller hull, selv om man ikke kan se. Røykdykkeren har selv sett filmen og er imponert over mer enn bare skuespillerprestasjonene.


sammen med Audun Olsen-Skalderhaug fra Oslo brann- og redningsetat.

– Både Thorbjørn og Mikkel har vært flinke til å snakke om både risikoen for og forebygging ved tunnelbranner. Vi har fått to veldig gode ambassadører som har stor respekt for den jobben brannfolka og redningsfolka gjør. Harr forteller at han takket ja til rollen fordi han syns det var en spennende actionfilm med godt manus. Etter at de kom i gang med innspillingen, ble fokuset et ganske annet. – Etter hvert som vi jobbet, ble det mer og mer viktig å lage en hyllest til de menn og kvinner som går inn og redder oss andre, sier Thorbjørn Harr.

BRANNFAGLIGE FRYSNINGER

– Ansvaret for å komme ut av en brennende tunell foregår etter selvberg­ ingsprinsippet, hevder Harr. Skuespil­­­le­ren forteller at han har blitt mer bevisst etter filminnspillingen, blant annet på hvor få norske tuneller som har nød­ utgang. Harr beskriver Tunnelen som en tøff actionfilm, men mener også at den kan ha mer enn bare underholdnings­ verdi. – Man kan se filmen for å lære seg de små tingene man faktisk kan gjøre for å øke sjansen for å bli reddet, mener han.

Brannkonstabel Audun Olsen-Skaldehaug er ikke like imponert over alle valgene brannmannskapet i filmen gjør. Å gå inn i en tunell fra samme side som røyken velter ut av, er for eksempel ikke noe han og kolle­gaene ønsker å gjøre. De går inn fra den andre siden, med vinden i ryggen. – Jeg fikk jo litt brannfaglige frysninger når de tar av seg verneutstyret inne i tunnelen og puster inn den røykfylte lufta. Men dette er jo filmhelter, ikke sant. De gjør det de må gjøre. Hadde de laget den helt korrekt, så hadde den mulighens blitt mye kjedeligere. * | 2020 | 1 | FAGBLADET ~ 15

FOTO: NORDISK FILM

GUTTA I RØYKEN: Thorbjørn Harr (til venstre)


I SAMFUNNET / YRKESSKADE

Åse skadet seg på jobb – nektes erstatning Helsefagarbeider Åse Bleken-Nilssen (55) har lært å leve med de kroniske smertene. Den økonomiske belastningen ulykken skulle føre til var hun derimot ikke forberedt på.

K

TEKST OG FOTO: FR Ø YDIS FALCH URBYE

nakk lårhalsen nå? Åse Bleken-Nilssen ligger på hålka utenfor det lokale sykehjemmet i Asker. Hun kjenner en stikkende, brennende smerte som brer seg ut i den venstre siden av kroppen og hjertet som galopperer der inne i dunjakka. Det er 17. mars 2018 og bare noen få minutter til vaktskifte. Helsefagarbeideren vil rope om hjelp, men her ute på parkeringsplassen til arbeidsplassen hennes er det folketomt. Hun vet at ingen kommer til å høre henne. Ifølge tall fra SSB ble det rapportert nesten 22.000 arbeidsulykker i Norge i 2017. 9.960 av disse førte til langvarig fravær. 5.267 av de ansatte som ble skadet på jobb, var ansatt i helse- og sosialtjenester. Fallulykker topper statistikken, som var årsak til omtrent en femdel av det totale antall skadede og 877 av ulykkene som rammet arbeidstakerne i helsesektoren. KASTET OPP AV PILLENE

Åse kommer seg omsider på beina. Hun takker den polstrede Canada Goose-jakka, stabber seg bort til det rødbrune mursteinsbygget, fisker opp en pakke Paracet av veska, popper noen piller og kommer seg gjennom kveldsvakta. 16 ~ FAGBLADET | 1 | 2020 |

– Vi har en ganske høy arbeidsmoral her i helsevesenet, sier hun. 55-åringen går til legen, men fortsetter å gå på jobb. Først da hun har spist så mye Paracet og Ibux at hun begynner å kaste opp hver gang hun svelger en ny pille, innser helsefagarbeideren at hun er nødt til å sykmelde seg. Da har det gått nesten tre måneder siden ulykken. Smerter og søvnproblemer gjør at Åse i dag, halvannet år etter ulykken, fortsatt bare jobber 46 prosent. Heldigvis finnes en rekke sikkerhetsnett som ivaretar ansatte som får langvarige plager etter skader de ble utsatt for på jobb. Et sikkerhetsnett som skal kompensere både for tapt inntekt og for tapt livsutfoldelse. Det var i hvert fall Åse temmelig sikker på. – Jeg følte meg trygg, spesielt fordi jeg hadde fast jobb i kommunen, forteller hun. MANGLET FYSIOLOGISK SKADE

I likhet med mange av landets kommuner har også Asker yrkesskadeforsikring for sine ansatte i Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Ifølge KLPs egne nettsider er det to ting som skal til for at forsikringen utløses: At det har skjedd en arbeidsulykke, og at ulykken har skyld i det økonomiske tapet man ønsker kompensasjon for. Sommeren 2018 sykmeldte legen til Åse


FOTO: FRØYDIS FALCH URBYE

TERAPI: Verkensvannet i Dikemark har vært en viktig del av terapien etter fallet. For selv om hun fortsatt halter og ikke klarer å gå like fort som tidligere, har det vært viktig for Åse å være ute, og ikke minst holde kroppen i bevegelse.

| 2020 | 1 | FAGBLADET ~ 17


I SAMFUNNET / YRKESSKADE

henne som følge av smertene hun fikk av fallet. Deretter godkjente Nav ulykken som en yrkesskade og erkjente at arbeidsevnen hennes er betydelig nedsatt etter ulykken. Likevel fikk Åse blankt nei da hun søkte kommunens forsikringsselskap om yrkesskadeerstatning. I et brev til advokaten hennes skriver KLP at «Fallet har ikke realisert seg i noen objektiv, fysiologisk skade.» Videre skriver KLP at det etter et tradisjonelt skadebiologisk forløp forventes at smertene bedres mellom 72 timer og tre måneder etter fallet. Fordi dette ikke er tilfelle, og Åse fortsatt har smerter halvannet år etter skaden, konstaterer KLP at «det mest sannsynlig er andre forhold enn et slag/støt (...) som er betingelsen for hennes nåværende sykdomskompleks». – Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte, sier Åse. For i brevet pekte KLP på seg selv som årsak til at Åse ikke klarte å gå på jobb. PSYKISK SYK ETTER MØTE MED KLP

Ut over høsten blir nemlig 55-åringen henvist til psykolog. Selv forteller hun at hun ble deprimert fordi hun begynte å innse at hun kanskje aldri kom til å klare å jobbe fullt igjen. Hun forteller psykologen at hun er sint på KLP og at hun sliter med følelsen av ikke å bli trodd. Dette er informasjon hun ikke hadde regnet med at skulle brukes mot henne. Men i et brev datert 25. februar 2019 skriver KLP at «den videre opprettholdelsen av sykdomskomplekset og nedsatt arbeidskapasitet domineres av andre utenforliggende forhold, blant annet av psykisk art fordi det er vist til psykiske utfordringer i forhold til bitterhet, angst, mestring, forsikringsselskapets rolle og opplevelsen av å ikke bli trodd.» KLP avslutter brevet med å tilby Åse 25.000 kroner for å avslutte saken. – Hva i all verden er dette for noe? Det var det jeg tenkte. Jeg hadde jo aldri sendt inn et krav til KLP hvis ikke jeg hadde falt og slått meg. FORTSATT I DIALOG

KLP skriver i en e-post til Fagbladet at de ikke har tall på hvor mange av dem som søker yrkesskadeerstatning som får søknaden innvilget. Kommunikasjonsrådgiver Glenn Slydal 18 ~ FAGBLADET | 1 | 2020 |

SAKEN PÅGÅR FORTSATT:

Åse Bleken-Nilssen kan kun jobbe i en 46 prosent stilling etter fallet. Etter halvannet år er saken fortsatt ikke avsluttet i KLP.

Johansen skriver at forsikringsselskapet fortsatt er i dialog med Bleken-Nilssen og vil derfor ikke svare på om det er vanlig at KLP kommer til en annen konklusjon enn både søkers fastlege og Nav. – Dere begrunner avslaget blant annet med «forsikringsselskapets rolle». Mener KLP at det er KLP som har gjort henne syk? – Vi kan ikke kommentere denne konkrete saken av grunnene nevnt ovenfor, sier Slydal Johansen. – SVÆRT UVANLIG

Åse var ikke klar over at hun kunne få hjelp av Fagforbundets egne advokater, og får i dag bistand av en privat advokat, betalt av KLP. Fagforbundets egne advokater, Anne-Gry Rønning Aaby og Eirin Halvorsen Lillehof, skriver til Fagbladet at det ikke er uvanlig at forsikringsselskaper kommer til en annen konklusjon enn Nav. – At et møte med psykolog skal få betydning for en fysisk skade og vurderingen av denne, er spesielt, skriver Rønning-Aabye, med forbehold om at hun ikke kjenner alle fakta i saken. *


FOTO: PÅL ANDREASSEN

PÅ JOBB | AKTUELT

Suksess med gratis buss i Østfold

november. Fredrikstad begynte med gratis buss i november og skal kjøre prosjektet til februar. – Det har gått over all forventning, sier kommunikasjonsdirektør Solfrid Rød Olsen i Østfold kollektivtrafikk, som organiserer både prosjektet i Moss og Rygge og Fredrikstad. Utgiftene ved å kjøre gratis buss deles mellom kommunene og fylkeskommunen.

I høst kjørte mossinger buss gratis i tre måneder. I vinter er et tilsvarende prosjekt i gang i Fredrikstad. Resultatene sprenger alle forventninger. TEKST: OL A TØMMER ÅS

SJÅFØR TOM BORGE SMILER fornøyd da Fagbladet treffer ham på slutten av gratisperioden. I løpet av sine ti år bak rattet i Moss har han aldri hatt så gode arbeidsforhold som de siste månedene. Han har den samme meldingen som Østfold kollektivtrafikk har fått fra flere sjåfører: – Rushtrafikken har vært merkbart bedre. Det er lettere å holde ruta, og vi slipper å bruke tid på billetter. På enkelte avganger er bussen stappa med folk, forteller Tom Borge (bildet). OVER ALL FORVENTNING

– Formidabelt, overraskende og suksess, er ord som ble brukt i forbindelse med kollektivstuntet i Moss og Rygge, hvor alle bussavganger var gratis fra august til

DETTE SKJEDDE DA BUSSEN BLE GRATIS

«Det er lettere å holde ruta, og vi slipper å bruke tid på billetter. » TOM BORGE

• I Moss og Rygge steg antall reisende til over en kvart million de første åtte ukene. Det er dobbelt så mange som tilsvarende uker året før. • De to første ukene etter at bussen kostet penger igjen, brukte fortsatt 26 prosent flere mossinger bussen enn året før. • I Fredrikstad økte antall reisende med 58 prosent de to første ukene. Bomringen åpnet i uke to, men tallene viser at gratisbilletten påvirket folks reisevaner mer enn veibetaling. • Sjåførene i Moss og Rygge melder unisont om bedre trafikkforhold. På grunn gjennomgangstrafikk til Bastøferga er det vanskelig å fastslå trafikkutvikling via Vegvesenets målinger. * | 2020 | 1 | FAGBLADET ~ 19


JOBBEN MIN | POSTBUD

– Jeg ble truet med kniv

Fysiske trygdesjekker, blytunge skuldervekser og rått arbeidsmilø. Ikke alt var bedre før, mener postbud Truls Bjerkås. TEKST: FR Ø YDIS FALCH URBYE FOTO: ADRIAN NIELSEN

18

år gamle Truls står utenfor Postgirobygget. Året er 1985, gutten fra Vesterålen har ambi­ sjoner. Men høye ambisjoner står ikke på karakterkortet, og unge Truls har ikke kommet inn på et eneste av studiene han søkte på. Nå står han i stedet her, på vei til livets første arbeidsdag, en grytidlig morgen utenfor landets høyeste hus. Bare for ett år, tenker tenåringen, i det han spaserer inn i den utskjelte bygningen. – Hva var det du skulle bli da? spør en nysgjerrig kollega som har overhørt samtalen. – Samferdselsminister tenker jeg, svarer postbudet med et nesten usynlig smil.

LEGGER NED EGET FORBUND

I 2008 fantes det 8.278 postbud i Norge, men siden har tallet stupt. Ti år senere var det bare 3.636 igjen. Bare i løpet av 2020 blir 2.000 stillinger borte. I august i år arrangerte LO-­forbundet Postkom sitt aller siste landsstyre­møte. Fra 1. januar ble Truls Bjerkås og resten av postens fagorganiserte medlemmer overført til Fagforbundet. 20 ~ FAGBLADET | 1 | 2020 |

TOK KNEKKEN PÅ KOLLEGENE

+ DET BESTE MED JOBBEN: At jeg får god trim hver eneste dag.

DET VERSTE MED JOBBEN: De dagene det er 15 minus og sur Oslo-vind.

Frostrøyken til én kvinne og tolv rødkledde menn med lang ansiennitet fyller det ombygde parkeringshuset i Bjerregaardsgate på St. Hanshaugen i Oslo. Truls har blitt 52 år, klokken er så vidt passert åtte, mannen på truck roper «flytt deg!» uten å senke farten og fyren med gullring i øret banner og sverter uten at noen ser ut til å skjønne hvorfor. – Det var mye tøffere språkbruk i gamle dager. Hvis vi hadde hatt metoo på 80-tallet så hadde mange i Posten mistet jobben, mener Truls og presser kroppsvekten forsiktig over bunkene med fargerike pakker fra Lensway, Plan, Kicks, Bli vakker og Kina for å få plass til alt i den elektriske tralla. Han trykker lue og votter ned i sekken med matpakke, setter farten mot utkjørselen og tenner en røyk. 52-åringen skryter av de gode dekkene på posttralla idet han krysser Ullevålsveien og ankommer dagens første stopp; Oslo Katedralskole. I gamle dager gikk de inn på kontorene og leverte posten personlig, forteller han. Truls savner ikke den tida der. Ikke savner han de blytunge postveskene som tok knekken på flere av kollegaene hans, heller. Han smetter inn på


NAVN: Truls Bjerkås YRKE: Postbud BOSTED: Grønland i Oslo

| 2020 | 1 | FAGBLADET ~ 21


JOBBEN MIN | POSTBUD

prestisjeskolen og kommer tomhendt ut igjen etter få sekunder. Truls krysser Frimanns gate, kler på seg bærevesten og legger brevene for hele neste kvartal oppi den lille luken. – Hadde vi hatt denne før i tiden kunne mange rygger vært reddet, konstaterer han og forsvinner inn bak en tung tredør. EN HALV MILLIARD I STATSSTØTTE

Det er mer enn traller og bærevester som har forandret seg i løpet av de 34 årene Truls Bjerkås har jobbet som postbud, eller postmann, som han ble kalt den gangen. I 1995 var det hele 22 ~ FAGBLADET | 1 | 2020 |

VETERAN: Truls Bjerkås har jobbet som postbud i 34 år. I løpet av den tiden har mange kolleger mistet jobben.

2.400 postkontorer i Norge, men etter 19 år med Post i Butikk er det i dag under 30 igjen. Samtidig har brevvolumet stupt med 65 prosent de siste 20 årene. Posten har mistet en stor del av inntektsgrunnlaget, og staten bruker i dag en halv milliard kroner i året på å få den posten som er igjen ut til postkassene. Post­ rutene har blitt lengre og for å redusere utgiftene skal hus­standene fra sommeren av bare få post to og en halv dager i uka. Truls må lære seg en ny rute for å fylle en fulltidsstilling. Halvparten av kollegene mister jobben.


SKAL FRAM: Selv om de kjenner ruten sin godt, må postbudene holde tunga rett i munnen. I enkelte oppganger er det hyppige flyttinger, og Truls og kollegene må derfor alltid følge med på hvilket navn som står på hvilken postkasse.

av bygget, og Truls hadde sendt trygda i retur, til den rusa mannens store fortvilelse. Selv husker han ikke lenger helt hva som skjedde, annet enn at det blanke knivbladet plutselig skinte mot ham. – Jeg skjønner han jo på en måte, da. Men jeg hadde jo ikke gjort noe feil! GA FØRERKORT TIL OPPSAGTE

EN VELDIG VIKTIG, RØD KONVOLUTT

– Jeg ble trua med kniv en gang! sier postbudet plutselig i det han kommer ut av et par høye tredører i Wesselsgate. Det var på den tiden Trygdeetaten sendte ut sjekker i karakteristiske, knallrøde konvolutter den 20. hver måned. «Et sirkus hver gang», erindrer 52-åringen, som hadde ansvar for de kommunale gårdene på Sandaker. Her stod beboerne og ventet på ham hver gang sjekkene var på vei. Truls var fortsatt fersk i jobben da det en formiddag manglet én rød konvolutt. En beboer i gården hadde flyttet til den andre siden

De som har fått beholde jobbene på sentralen på St. Hanshaugen, har fått garantert jobb frem til 2027. Truls føler seg ikke helt sikker på om de kommer til å ha bruk for ham riktig så lenge, men han orker ikke å bekymre seg over frem­ tiden heller. Det hele ligger langt utenfor hans kontroll. Det er godt å vite at kollegene som har mistet jobben før ham både har fått varsel i god tid og gode omskoleringsmidler. Til og med buss-sertifikat har arbeidsgiveren spandert på ansatte de ikke lenger har hatt bruk for. I det han nærmer seg et av byens aller siste postkontorer på St. Olavs plass, har snø blitt til regn og Truls fryser på fingrene. Han har snart gått halvparten av dagens 25.000 skritt i det han forsvinner inn døren og under sperrebåndet for å fylle den tomme vogna med nye småpakker. – Ville du blitt postbud hvis du skulle velge på nytt? – Det tviler jeg på. Men jeg har jo aldri jobba med noe annet, jeg kjenner ikke til et annet liv. * | 2020 | 1 | FAGBLADET ~ 23


PÅ JOBB | HJEMMETJENESTEN

ALENE PÅ JOBB: Hjelpepleier Unn Berit Guttormsen er på veien til alle døgnets tider og under alle værforhold. Ofte må hun vasse i snø til knærne for å komme inn til brukerne: – Vi kan jo ikke nekte å gi helsehjelp.

24 ~ FAGBLADET | 1 | 2020 |


ALLTID

UNDERVEIS

Når vinterstormene raser og snøfokket legger seg som et seigt hvitt slør over frontruta er det ingen som kjører mellom Berlevåg og Kongsfjord hvis de ikke må. Brøytebilen, den må. Og så de ansatte i hjemmetjenesten, da. TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: ANITA ARNTZEN

| 2020 | 1 | FAGBLADET ~ 25


PÅ JOBB | HJEMMETJENESTEN

H

jelpepleier Unn Berit Guttormsen har jobbet i kommunen i 34 år. Hun kjenner folk, hun kjenner tjenesten – og hun kjenner veien. Heldigvis. – På kvelds- og nattevakt kjører jeg alene uansett hvor jeg skal i kommunen. De fleste brukerne bor i Berlevåg, men vi har også noen i Kongsfjord, og da har vi ikke noe annet valg enn å kjøre de tre milene. Akkurat i dag viser finnmarkskysten seg fram som et glansbilde. Blank sjø, kritthvit snø og et rosa lys over landskapet. Om to uker forsvinner sola under horisonten og blir borte i flere måneder.

MÅKER SEG VEI

Når klokka blir tre på ettermiddagen er Unn Berit Guttormsen den eneste i hjemmetjenesten som er på jobb. Det betyr at når alarmen går, når en av de hjemmeboende brukerne trykker på alarmknappen, må hun sette seg bak rattet uansett. I bakluka ligger spaden. – Ofte vasser vi i snø til knærne for å komme inn hos folk, andre ganger må vi hente spaden fra bagasjerommet. Folk skal jo måke selv, vi skal egentlig ikke gjøre det. Men må vi, så må vi. Vi kan jo ikke nekte å gi helsehjelp, sier hun. TERMODRESS PÅ KNAGGEN

Fleecejakker og termodresser tilhører standardutrustningen for de ansatte i hjemmetjenesten. Men termodressene blir som regel hengende på knaggen på basen på helsehuset. – Vi har ikke tid til å ta dem av og på igjen for hver bruker vi skal inn til. Det verste er når det er et sånt himla uvær at ikke en gang brøytebilen kan kjøre, sier hjelpepleieren. Hvis veien er stengt, må hun bare ringe brukerne og si at dessverre; i dag får du ikke middagen din tilkjørt. Og ikke blir badet ditt vaska heller. – Men om veien blir stengt nattestid, kan vi 26 ~ FAGBLADET | 1 | 2020 |

BASESTASJONEN: Unn Berit Guttormsen sjekker inn på hjemmetjenestens base og møter

kollega Hilde Berg (sittende). Etter klokka tre om ettermiddagen er det bare én ansatt i hjemmetjenesten på jobb i hele kommunen.


HJEMMETJENESTER • Kommunen har ansvar for å sørge for gode og forsvarlige helseog sosialtjenester til alle som trenger det, uavhengig av alder eller diagnose (Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester). • Hjemmetjenester ytes i ulikt omfang, fra tilsyn og praktisk bistand et par timer i uka til heldøgnstjenester med helsefaglig innhold. • En av tre over 80 år får pleie eller omsorg hjemme hos seg selv. • Det utføres nå i overkant av 130.000 årsverk i omsorgs­ tjenestene. • Målt i antall årsverk er den kommunale omsorgssektoren i dag større enn sykehussektoren. 236.757 personer fikk i 2017 omsorgs- eller pleietjenester i hjemmet. Kilder: SSB, Regjeringen.no

jo ikke ringe. Noen skal ha tilsyn da også, og det er ille å tenke på at vi ikke vet hva som skjer med dem. UVÆR BLIR EN VANE

En gang været og sikten var så dårlig at brøyte­ bilen måtte melde pass, kjørte hjelpepleier Guttormsen likevel ut til brukeren midt på natta. Men ingen må ut og kjøre hvis de er engstelige, understreker hun: – Vi er veldig åpne for at ansatte kan si at de ikke tør å kjøre i dette været. Da slipper de. – Er du noen gang redd? – Nei, det har jeg ikke vært. Jeg har heller aldri opplevd noe virkelig ille. Jeg har kjørt meg fast og måttet ha hjelp noen ganger. Men andre har

STORE AVSTANDER:

Kommunen har to bosettinger, Berlevåg og Kongsfjord. Mellom disse er det en over tre mil ubebodd veistrekning ut mot Barentshavet.

vært mer uheldige. En kollega kjørte ut, og bilen måtte kondemneres. Heldigvis klarte hun seg fint og fikk ingen skader. ALLES ØYNE PASSER PÅ

Unn Berit Guttormsen mener hun har verdens beste jobb. – Det jeg liker aller best er at jeg jobber med mennesker og kan være til hjelp for andre. Det som er fint i en liten kommune som vår, er at alle kjenner alle, og følger med. En gang jeg hadde vært på tilsyn klokka tre om natta, ble jeg oppringt av brøytebilsjåføren to timer senere. Han hadde sett en tynnkledd dame gå langs veien. Da måtte jeg bare kjøre ut en gang til og få henne hjem, sier hjelpepleieren fra Berlevåg. * | 2020 | 1 | FAGBLADET ~ 27


PÅ JOBB / FAGBREV

Droppa ut av skolen – nå tar hun fagbrev

Marita Weløy bestemte seg for å ta fagbrev da det kom kurs til hjembygda. Men før hun kan bli helsefagarbeider må hun overkomme en siste hindring. Eksamen.

F

TEKST OG FOTO: BJØRN A . GRIMSTAD

aglig påfyll. Bedre lønn. De 15 kvinnene sitter tett i det kommunale møterommet. Bordet er dandert med drikkeflasker, navnelapper og nesten blanke notatblokker. Hvorfor jeg vil bli helse­fagarbeider? De svarer, en etter en. – Mer kunnskap. – Andre arbeidsoppgaver. – Kunnskap og kompetanse. Det er Marita Weløy (32) sin tur. Hun løfter haken og sier tydelig ut i den tette luften: – Å få en utdannelse. FÅR LOKAL UNDERVISNING

Denne morgenen har faglærer Ingeborg Nilsen tatt den timelange reisen fra Bergen til øykommunen Austevoll. Det skal hun gjøre så godt som hver torsdag fram til mai. Deretter er det teoretisk eksamen. – Det kan dere notere allerede nå, sier hun. Marita Weløy ser på datoen hun har skriblet ned. Hun vet at dette kommer til å bli en tøff dag. Ikke fordi hun ikke kan. Hun tviler verken på evnene eller kunnskapen, og trives godt i jobben som miljøarbeider i et bofellesskap for funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede. Men hun bærer med seg en utfordring. I august publiserte Weløy et lengre innlegg på Facebook. Der beskriver hun hvordan en 28 ~ FAGBLADET | 1 | 2020 |

Jeg legger altfor store krav på meg selv når det kommer til å bli testet. MARITA WELØY

vanskelig historie fra ungdomsårene har preget livet hennes. Nå forteller hun den også i Fagbladet. Hun håper den kan inspirere andre til å se mennesker rundt seg. Hun forteller om storesøsteren, som hun så veldig opp til. Søsteren var ni år eldre og eldst av fire søsken. Hun hadde flyttet til Sogndal for å studere. – Hun var ofte hjemme i helgene. Men jeg var ikke klar over at hun hadde reist tilbake til Sogndal den dagen, forteller Marita, som var 14 år gammel da storesøsteren tok sitt eget liv. En familie i sjokk måtte håndtere sorgen. Det smertefulle og vonde gjør livet fortsatt vanskelig, forteller Weløy. Men i tillegg til den tragiske situasjonen, måtte familien kjempe en langvarig kamp mot skolen. Belastningene det medførte har satt dype spor. – Jeg reagerte på min søsters død med å være veldig utagerende. Jeg følte at jeg fikk lite hjelp fra lærerne og skolen. Istedenfor å se at jeg hadde et problem, så de på meg som et problem. Det har formet meg videre i livet, sier hun. FRYKTER Å BLI TESTET

Marita Weløy mener skolen manglet fagkompetanse for å ta vare på barn med traumer. Hun ble flyttet til en annen klasse og ble fritatt fra stadig flere fag. Ungdomsskolen ble avsluttet nesten uten beståtte karakterer. Utfordringene ble med over i videregående skole.


PRØVESKREKK: – Alle i

rånergjengen trodde jeg skulle ta lappen raskt da jeg ble 18. Men hver gang jeg prøvde, var det som en vegg reiste seg opp foran meg, forteller Marita Weløy. Helt siden ungdomsskolen har prøver og tester vært nesten umulig. Nå prøver hun seg på fagbrevet.


PÅ JOBB | FAGBREV

– Jeg turte nesten ikke å komme til timene, for jeg forbandt bare skole med problemer. Fikk jeg prøver eller tentamen, trakk jeg meg. Og jeg turte ikke å spørre lærerne om noe, sier hun. Nærmest alle former for tester ble umulige å gjennomføre. Etter flere forsøk på ulike videregående skoler, droppet Weløy ut og gikk inn i arbeidslivet. Nå, over ti år senere, setter hun seg for første gang på skolebenken igjen. – Jeg ble veldig glad da jeg fikk høre om dette kurset. Det betyr utrolig mye for meg. Det er så mye mestring når læreren spør og jeg kan svaret på noe. Da hopper jeg i stolen og sier se på meg, sier hun til Fagbladet. SENKER TERSKELEN

Den lave solen skinner inn vinduene til det lille møterommet. Det er stille mens alle sitter bøyd over notatblokkene og skriver. Så skal svarene leses opp. – Gjøre øvelser sammen, siden hun ikke liker å gjøre det alene, foreslår hjelpepleier Viktoria Blova. Lærer Ingeborg Nilsen skriver det opp på whiteboardet. Det oppstår en diskusjon om det er riktig å gi den fiktive 65-årige beboeren «Anne» massasje. De faller ned på at det kan mannen gjøre. «Mannen massasje» skrives opp i tiltak-boksen på whiteboardet. Flere forslag leses opp og blir til ordene «hage», «rådføre fysio» og «husarbeid». 30 ~ FAGBLADET | 1 | 2020 |

DESENTRALISERTE KURS I FAGBREV • AOF Norge er et landsdekkende studieforbund med fokus på voksenopplæring og etterutdanning. • I 2019 startet AOF opp elleve desentraliserte kurs: To i Agder, tre i Haugaland (Sørvestlandet), ett i Midt-Norge, to på Vestlandet og tre i Østfold. • Dette er klasseromsbaserte kurs i teori for fagbrev i helsefagarbeid. • Deltakerne må gå opp til eksamen og fagprøve hos fylkeskommunen for å få fagbrev. • Kurset er ikke obligatorisk. Mange finner det likevel nyttig å gjennomgå pensum og øve på eksamen i fellesskap.

MANGE PÅ KURS: Marita Weløy jobber som miljøarbeider i et bofellesskap for funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede i Austevoll på Vestlandet. Nå tar hun kurs i regi av AOF for å få fagbrev som helsefagarbeider.

Oppgaven er løst i fellesskap. Deretter skal deltakerne få en hjemmelekse. For de fleste den første på mange år. – Jeg vil at dere skal gjøre en hyggelig fysisk aktivitet med en eller flere av beboerne der dere jobber, sier læreren. Deretter er den første av i alt 27 undervisningsdager over. Studentene forsvinner i raskt tempo ut av rommet, ned trappene, ut på parkeringsplassen og inn i bilene. For flere bærer det rett til kveldsskiftet. MÅ OVERKOMME HINDRINGENE

Marita Weløy har fortsatt litt tid. Hun forteller at det var avgjørende at kurset blir holdt i hjemkommunen. Med tre barn, enda tre bonusbarn og en samboer som jobber på sjøen, ville pendling til fastlandet vært nærmest umulig. Selv om hun merker at spøkelsene fra fortiden fortsatt herjer, har hun bestemt seg for å gjennomføre. – Jeg legger altfor store krav på meg selv når det kommer til å bli testet. Men i enden av dette skal jeg ha bestått. Jeg er en voksen person nå og kan spørre om hjelp, sier hun. *


RETTSSAK / PÅ JOBB

Beskyldt for vold – fikk stillingen tilbake

FOTO: ANDREAS HALDORSEN VIA WIKIMEDIA COMMONS

To kolleger beskyldte pleieassistenten for vold mot brukere. Selv etter at politiet henla saken, ville kommunen omplassere henne. Sunnhordland tingrett ga henne jobben tilbake. TEKST: PER FL AKSTAD

I dommen kritiseres også vestlandskommunen for manglende opplæring og rutiner for de som skal arbeide med vanskelige brukere som kan være utagerende og voldelige. Oppsigelsen av henne ble dømt ugyldig. I tillegg fikk hun en erstatning på 110.000 kroner. Dommen blir ikke anket. TO KOLLEGER VARSLET

Ved en anledning i 2016 hadde en bruker tatt kvelertak på pleieassistenten som svarte med å slå henne med flat hånd for å komme seg løs. Dette rapporterte hun til sin avdelingsleder, og saken ble ansett som nødverge og en «uønsket hendelse» og fikk ikke noe etterspill. Da to kolleger i 2018 varslet om vold mot brukere, ble også den første hendelsen trukket inn da saken ble anmeldt til politiet. Siden brukerne ikke har noe språk, kunne de verken bekrefte eller avkrefte de påståtte hendelsene. LITE TROVERDIG

Kvinnen ble suspendert fra stillingen mens politiet etterforsket saken i 2018. Bortsett fra den første hendelsen som hun selv rapporterte, har pleieassistenten hele tiden nektet for voldsbruken.

Selv om politiet henla saken på bakgrunn av bevisets stilling, ville kommunen omplassere henne over i en renholdsstilling. Da kvinnen nektet, endte saken i retten. Ifølge retten er påstandene fra kollegene lite troverdige. Den ene av kollegene skal også ha hatt en tidligere konflikt med pleieassistenten. Retten har derfor kommet til at de påståtte voldshendelsene ikke gir grunnlag for oppsigelse. *

TRODD: To kolleger varslet om vold mot brukere, men retten trodde mer på pleiemedhjelperen og dømte oppsigelsen av henne for ugyldig.

13.000 VOLDSEPISODER PÅ SYKEHJEM I 2018 Aftenposten har gransket 128.000 avvik på norske sykehjem fra 2018. 13.000 av dem handler om vold, trusler og utagering. De 13.000 episodene inkluderer alt fra kvelertak og knyttneveslag til

spytting og verbal trakassering, skriver avisen. 98 prosent av sykehjemsvolden ble utført av eldre. 74 prosent av volden var rettet mot ansatte. 19 prosent var rettet mot andre eldre. NTB

| 2020 | 1 | FAGBLADET ~ 31


PÅ JOBB / NEDLEGGELSER

MINDRE KONTROLL: ILLUSTR ASJONSFOTO: HÅVARD SÆBØ

Fagforbundets Trond Finstad mener regjeringens tiltak fører til mindre kontroll med arbeidsgivere lokalt og øker risikoen for arbeidslivskriminalitet.

Frykter mer kriminalitet Hundrevis av ordførere frykter økt arbeidslivskriminalitet når regjeringen legger ned de lokale kemnerkontorene. TEKST: Ø YSTEIN WINDSTAD

Like før jul ble det vedtatt at 227 lokale skatteoppkreverkontorer skal legges ned, oppgavene skal overføres til regionale skattekontorer. – Dette fører til mindre kontroll med arbeidsgivere lokalt og øker risikoen for arbeidslivskriminalitet. Det blir også dårligere rettssikkerhet for innbyggere over hele landet og rammer særlig svake grupper, sier rundt 300 ordførere som har signert et opprop i protest mot nedleggelsene. Fem ordførere fra regjeringspartiene Høyre og seks fra KrF har også signert. – Jeg er veldig glad for at så mange skjønner hvor viktig det er med kemnere som er tett på lokalsamfunnet, sier Fagforbundet-topp Trond Finstad, som selv er kemner. 32 ~ FAGBLADET | 1 | 2020 |

REGJERINGEN VIL SPARE 370 MILLIONER

Dette fører til mindre kontroll med arbeidsgivere lokalt og øker risikoen for arbeidslivskriminalitet. FRA ET OPPROP MOT NEDLEGGELSE AV 227 LOKALE SKATTEOPPKREVERKONTORER

Regjeringen mener skattebetalerne vil spare rundt 370 millioner kroner i året ved overføring fra kommunene til de regionale sentrene. Innsparingen kommer av at færre kemnere skal drive med kontroll på sikt. – Selvfølgelig vil dette gjøre det lettere å drive med svart arbeid. Ved at kampen mot svart økonomi sentraliseres, så frykter jeg lite ressurser til kontroll av næringslivet i mindre byer og tettsteder. Skatteoppkre­ vere driver i dag med kontroll på over 200 skatteoppkreverkontor. Nå skal kontrollen gjøres ut ifra 22 steder i landet, påpeker Trond Finstad. LØNNSSOMME BYRÅKRATER

De som jobber med å forhindre skatte­ snyting og svart arbeid, har blitt kalt Norges mest lønnsomme byråkrater. På fem år avdekket kemnere i Oslo lønnsjuks for 1,5 milliarder kroner. Trond Finstad mener tallene viser hvor dumt det er å kvitte seg med 429 stillinger. *


I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

FRANKRIKE: 30,3 DAGER

NORGE: 21 DAGER FINLAND: 30 DAGER

STORBRITANNIA: 28 DAGER

I DENNE SEKSJONEN:

34 S

Forsøkene med seks timers arbeidsdag legges ned. Er fagbevegelsens kampsak død?

ITALIA: 26 DAGER

NORGE I VERDEN

Feriedager * Det er en myte at nordmenn har lengre ferie enn de fleste andre land. Vi er på 19. plass i verden med vår lovfestede rett til 21 dagers

ferie (fire uker), ifølge faktisk.no. Ved tariffoppgjøret i 2000/ 2001 fikk alle med tariffavtale en femte ferieuke her til lands. Men selv med denne uka har fransk-

(KILDE: VERDENSBANKEN)

menn, finner, briter og italienere flere betalte feriedager enn oss. Lavest ligger USA. Amerikanere har jo også ferie, men dette er ikke regulert i noen lov.

42 S

I årets tariffoppgjør må fagarbeiderne prioriteres, mener Fagforbundet. Det er Hanguin Zangana glad for.

44 S

Møt lederen av Oslo Sporveiers Arbeiderforening i portrettet. Rune Aasen – en prinsippfast mann.

* Vi har rett til fri på helligdager, men ikke lovfestet rett til lønn. De aller fleste får en fast måndeslønn uavhengig av helligdager.

* Derimot er det lovregulert at alle over 60 år har rett til en ekstra ferieuke.

FOTO: COLOURBOX

* Alle med tariffavtale har fem ukers ferie, men den femte uka er ikke lovbestemt.

* I tillegg til ferie har vi krav på lønn for 1. og 17. mai hvis de ikke er på en søndag.

FOTO: ANITA ARNTZEN

VISSTE DU AT ...

58 S

Enstemmig dom ga de ansatte i Baos medhold. Om dommen ikke ankes, kan de se fram til fast jobb og erstatning.

| 2016 | 2020| 04 | 1 | FAGBLADET ~ 33


Tema / arbeidstid

34 ~ FAGBLADET | 1 | 2020 |


Var det bare en drøm? Prosjektet med kortere arbeidsdag på Svartedalen sykehjem i Gøteborg var en verdenssensasjon. Nå er det nedlagt. I Trøndelag har Tine skrotet sekstimerssuksessen i sentrallageret på Heimdal. Er alt håp ute for sekstimersdagen? TEKST: PER FL AKSTAD OG SIDSEL HJELME

| 2020 | 1 | FAGBLADET ~ 35


Tema / arbeidstid

D

et er blanke formiddagen i en forstad til Gøteborg. Hjemme på kjøkkenet står Carina Dahl og snitter kål. Så finhakker hun en løk, tar fram kjøttdeigen fra kjøleskapet, blander og krydrer. Når det er klassikeren kålpudding som skal på middagsbordet, trengs ingen oppskrift. – Jeg elsket mellomvaktene fra elleve til fem, sier Carina Dahl. I to år jobbet hun og kollegene på Svartedalen sykehjem sekstimersdag. To år der helsefagarbeideren følte at hun hadde vunnet i lotto. ER SEKSTIMERSDAGEN DØD?

Til tross for at mange ansatte var fornøyde, ble prosjektet avsluttet i 2016. Nå jobber de ansatte igjen åtte timers dager. Totalt kostet sekstimersdagen 12,5 millioner kroner som i hovedsak var lønn og utgifter til de 15 ansatte som ble satt inn for å dekke opp for arbeidstidsforkortelsen. Her hjemme valgte Tine i høst å kutte ut seks timers arbeidsdag for sine ansatte på sentrallageret på Heimdal etter tolv år. Forsøkene med sekstimersdag har blitt lagt ned i tur og orden. Er sekstimersdagen død? Både LO og Fagforbundet, som har hatt sekstimersdag som en kampsak, mener det fortsatt er mulig å få til en arbeidstidsreform i Norge. Men de vil ikke lenger låse en slik reform til seks timers arbeidsdag. – Vi må se på hva som er mulig å få til. Derfor kan vi ikke binde oss til en bestemt løsning, men holder flere muligheter åpne, sier LO-sekretær Roger Heimli og Anne Green Nilsen i Fagforbundets politiske ledelse. Det blir LO-kongressen i 2021 som skal stake ut kursen for en mulig arbeidstidsreform. 36 ~ FAGBLADET | 1 | 2020 |

FORMEN BLE DÅRLIGERE: Med

sekstimersdag fikk hun overskudd til å trene. Nå er det slutt. – Kroppen min klarer ikke full jobb fram til pensjonsalder, sier Carina Larsson (50) som har jobbet 32 år på Svartedalen sykehjem. Her sammen med beboer Ingrid Karlsson.


FORSØK MED KORTERE ARBEIDSDAG I NORDEN • Hjemmebaserte tjenester i Bergen 2007-2009 Forsøk med sekstimersdag. Målet var å undersøke sammenhengen mellom arbeidstid og sykefravær. Da forsøket ble avsluttet, var konklusjonen at de ansatte var fornøyde og opplevde at arbeidsmiljøet ble bedre. Deltidsprosenten ble redusert fra 62 til 40 prosent. Det kunne ikke dokumenteres at kortere arbeidstid hadde redusert sykefra­ været så mye at det forsvarte de ekstra kostnadene. • Alders- og sykehjem i bydel 2, Oslo kommune 1995-1997 103 ansatte jobbet sekstimersdag. Kortere arbeidstid førte ikke til redusert sykefravær, men de ansatte trivdes bedre og var mindre slitne. • Ti svenske kommuner I Sverige har de hatt totalt ti forsøk i kommunal sektor: fem i Stockholm, to i Gøteborg, ett i hver av kommunene Kiruna, Malmö og Umeå. I tillegg ett statlig forsøk. På en operasjonsavdeling på Mølndal sykehus i Gøteborg ble forsøket med kortere arbeidstid i 2018 gjort til en permanent ordning.

FOTO: SÖREN HÅK ANLIND

• Tines sentrallager i Heimdal 2007-2019 Da sekstimersdagen ble innført, økte effektiviteten med 30 prosent og sykefravæ­ ret stupte fra 11 prosent til litt under seks. De ansatte rapporterte om bedre helse og trivsel, og var mindre slitne. Effekten jevnet seg ut over tid. Ordningen med kortere arbeidstid i Tine ble avsluttet høsten 2019, blant annet fordi bedriften skulle nedbemanne. • Frisørkjeden Cutters Har innført kortere arbeidstid. Her jobber de ansatte på provisjon, og lønna vil derfor i noen grad være avhengig av hvor mange de ansatte klipper i løpet av en dag.

| 2020 | 1 | FAGBLADET ~ 37


Tema / arbeidstid

«Jobben vår ble lettere når vi slapp å ha vikarer. I tillegg var det mer stabilt og forutsigbart for beboerne.»

For å få til en slik reform, må Fagforbundet og LO få med seg politikerne og arbeidsgiverne. Det ser ikke ut til å bli enkelt. Kommunenes interesseorganisasjon KS er skeptisk: – Kortere arbeidstid er ikke svaret på de utfordringene kommunesektoren står overfor, sier styreleder Gunn Marit Helgesen. Også blant de politiske partiene er skepsisen stor. SV og Rødt er mest positive til en arbeidstidsreduksjon, mens Arbeiderpartiet ser positivt på flere forsøk. De borgerlige partiene er gjennomgående negative. GLEDER SEG TIL JOBB

Mellomvakter var en av de nye tingene som dukket opp da Gøteborg kommune i 2014 innførte en forsøksordning der de ansatte på Svartedalen gikk ned fra åtte til seks timers arbeidsdag. Før mellomvakten begynte, rakk Carina å forberede dagens middag, rydde i huset etter at resten av familien var strøket av gårde – og hun gledet seg til å gå på jobb. – Det var jo en del som mente at sekstimersdagen var en kvinnefelle, sier Carina Dahls mangeårige kollega, Carina Larsson: – Mange mente at når vi fikk mer fritid, ville vi påta oss mer ansvar hjemme og for familien. Kanskje noen gjorde det, men jeg vet også at en god del av oss kjøpte gymkort og brukte tid til å trene. Vi ble jo så pigge og glade, hadde 38 ~ FAGBLADET | 1 | 2020 |

FOTO: SÖREN HÅK ANLIND

CARINA DAHL, HELSEFAGARBEIDER

så mye mer overskudd når vi jobbet kortere dager, sier hun. LAVERE FRAVÆR

Ingen av de to Carinaene vi møter har småbarn. Likevel opplevde de at fordelene med sekstimersdag for småbarnsforeldre smittet over på både dem selv og beboerne på sykehjemmet. – Med kortere arbeidsdag kunne småbarnsforeldre lettere klare å gå på jobb selv om de hadde syke barn. Når én begynte seint, og den andre gikk hjem tidlig, fikk de dagen til å henge i hop uten være borte fra jobb. En vinn-vinn situasjon for alle parter framhever Carina Dahl: – Jobben vår ble lettere når vi slapp å ha vikarer. I tillegg var det mer stabilt og forutsigbart for beboerne når det bare var de faste på jobb. Sykefraværet gikk markant ned blant de ansatte som jobbet sekstimersdag, mens det i samme periode økte kraftig blant ansatte i kontrollgruppa som jobbet som før.

FØLGEFORSKNING

Underveis i prosjektet ble de ansatte på Svartedalen sykehjem i Gøteborg fulgt opp av forskeren Bengt Lorentzon. Gjennom intervjuer, tester og målinger kartla han de ansattes helse i hele den to år lange perioden som forsøket varte. Målet var å undersøke om redusert arbeidstid alene var tilstrekkelig for å forbedre helse og arbeidsmiljø, eller om det også er nødvendig med andre tiltak. Forskeren fant ut at de som jobbet sekstimersdag fikk mye mer energi enn de hadde hatt tidligere. I kontrollgruppa, som jobbet på sykehjem uten arbeidstidsreduksjon, ble energinivået betydelig lavere i samme periode. I sin sluttrapport om arbeidstidsforkortelsen på Svartedalen, skriver Bengt Lorentzon at det var en tydelig bedring i de ansattes helse i forsøksperioden, men at det er nødvendig med ytterligere og individuelle tiltak for å oppnå en varig bedring av helsen. Slike tiltak er for eksempel trening og sunnere kostvaner. I tillegg må det settes inn


PARTIENE MENER Fagbladet har spurt hva partiene mener om ulike modeller for arbeidstidsreduksjon, som sekstimersdag og 30 timers arbeidsuke. Her er svarene:

HISTORISK UTVIKLING AV ARBEIDSTID I NORGE Arbeidstimer per uke:

1930: 48 timer

1959: 45 timer

1968: 42,5 timer

1976: 40 timer

1987: 37,5 timer

2020: 37,5 timer

?

ARBEIDERPARTIET ønsker å prøve ut forsøk med kortere arbeidstid. I disse forsøkene må yrker som er særlig belastende prioriteres og få midler slik at forsøkene blir fulgt opp med forskning som måler effekten av redusert arbeidstid. Vi ønsker et arbeidsliv der flere kan være yrkesaktive og kombinere yrkesliv og familieliv.

FREMSKRITTSPARTIET er imot å redusere normal arbeidstid til seks timer. Verken samfunnet eller bedriftene har råd til dette. Vi tror heller ikke på at ansatte er villige til å gå ned i lønn eller få økt skatt for å finansiere det. Vi må heller legge bedre til rette for at flere kan stå lenger i arbeid enn et totalt uansvarlig forslag som sekstimersdagen ville vært.

SENTERPARTIET har ikke gått inn i en slik diskusjon fordi det naturlig nok henger sammen med full lønnskompensasjon. Kortere arbeidstid krever høyere inntekt per time for å få samme bruttoinntekt. Arbeidstid og lønn avgjøres i tariffoppgjø­ rene.

SV mener det er helt nødvendig med arbeidstidsreduksjon for at flere skal få en jevnere fordeling mellom arbeid og fritid. SV foreslår statlige midler for å få flere erfaringer med kortere arbeidstid. SV har seks timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon som mål, men gjennomføringen må tilpasses ulike yrker.

MDG har lenge jobbet for å gradvis redusere arbeidstiden fra 37 til 30 timer per uke, hvor redusert arbeidstid i hovedsak erstatter reallønnsøkning. I utgangs­ punktet bør dette være mulig i hele arbeidslivet, men dette må man jobbe frem i samarbeid med partene i arbeidslivet over flere år.

RØDT er positive til kortere arbeidsdag. Alle sektorer kan deles inn i seks timers økter/30 timers uker i form av skift eller andre måter å jobbe på, så vi ser ingen grunn til å redusere dette til utvalgte sektorer. Det mest realistiske er å få dette til gradvis gjennom tariffoppgjør.

VENSTRE er skeptisk til sekstimersdag. Vi mener vi i utgangspunktet har en god balanse mellom krav til lønnsomhet for bedriftene og bedre levestandard for folk, eller mer frihet og fritid. Vi ser ikke at sekstimersdagen er en god prioritering per i dag, men med et samfunn i rask endring kan det endre seg på lengre sikt.

Fagbladet har også spurt Høyre og Kristelig Folkeparti, men de har ikke svart til tross for gjentatte henvendelser over lang tid.

| 2020 | 1 | FAGBLADET ~ 39


Tema / arbeidstid

tiltak for å forbedre helsefagarbeidernes psykososiale arbeidsmiljø. BONUS FOR BEBOERNE

Helsefagarbeider Carina Larsson sier at hun hadde en sterk opplevelse av å gjøre en bedre jobb med sekstimersdag: – I denne jobben skal du være glad og oppmuntre beboerne. Det tar mye krefter, og du pusher deg selv hele tiden. For å holde ut i åtte-ni timer må du rett og slett senke kravene. Men du kan lettere gi full gass i seks timer – også om du har noen vondter. Også disse reaksjonene blir bekreftet av forskningen. Med sekstimersdag rapporterer de ansatte gjennomgående at de i mye større grad enn tidligere rekker over alle arbeidsoppgavene sine, og at innslaget av eventuelt stress er av det positive slaget. TIDEN RANT UT

Det var helt fra starten av klart at sekstimersdagen skulle være et tidsbegrenset prosjekt. De ansatte hadde derfor ingen illusjoner om at det skulle bli en permanent ordning. En av grunnene var at det ville kreve mange flere ansatte i et arbeidsmarked der det allerede var stor mangel på helsefag­ arbeidere. – Det ville rett og slett ikke være mulig å skaffe nok folk om alle skulle ha sekstimersdag, sier Carina Dahl. Da prosjektet var over og de ansatte tilbake på «gammel» arbeidstid, dukket også de gamle problemene opp igjen. – Smertene jeg hadde holdt i sjakk med treningen kom tilbake. Jeg var trøtt etter jobben, trente mindre, hadde mindre ork både på jobb og hjemme. Nå er jeg 50 år og tror ikke jeg har helse til å holde til pensjonsalder. – Hva om dere hadde fått beholde sekstimersdagen? – Da hadde jeg nok klart det – men jeg tror ikke vi får sekstimersdagen tilbake uansett, sier Carina Larsson. * 40 ~ FAGBLADET | 1 | 2020 |

OVER OG UT: Ved Tines sentrallager på

Heimdal har de ansatte hatt seks timers arbeidsdag i tolv år. Nå er det slutt, og Jan Frode Dahle og kollegene er tilbake på gamle arbeidstidsordninger.


LO OG FAGFORBUNDET: JA TIL KORTERE ARBEIDSTID

FOTO: EIRIK DAHL VIGGEN

LO-KONGRESSEN vedtok i 2017 å lage en

plan for mulige arbeidstidsreduksjoner. Både Fafo og Samfunnsøkonomisk analyse skal se nærmere på tidligere forsøk og konsekvenser av en arbeidstidsreform. Dette arbeidet vil ikke være klart før senere i år. LO-topp Roger Heimli sier til Fagbladet at de jobber med ulike veier fram til en reform med redusert arbeidstid og at de ikke vil låse seg til sekstimersdagen som den eneste løsningen. – Det er kvaliteten på planen vi skal presentere som avgjør om den vil være mulig å gjennomføre, sier Heimli. – I Norge har vi tradisjon for å gjennomføre store reformer som dette ved at myndighetene og partene i arbeidslivet samarbeider. Det må vi gjøre også denne gangen, sier han. Anne Green Nilsen fra den politiske

ledelsen i Fagforbundet (bildet) mener også at en eventuell arbeidstidsreduksjon kan løses på mange ulike måter. Det kan for eksempel ses i sammenheng med turnusordninger der det totale antallet timer reduseres, samtidig som lengden på vaktene opprettholdes. – Det viktigste vi gjør for medlemmene våre er å jobbe for at de skal ha en lønn de kan leve av. Derfor må arbeidstidsreduksjon også ses i sammenheng med arbeidet vårt for å få flere deltidsansatte over på heltid, sier Green Nilsen. Både Roger Heimli og Anne Green Nilsen mener det trengs et regjeringsskifte for å komme videre i arbeidet med en arbeidstidsreform. – Med de holdningene dagens regjering har til arbeidslivet og fag­bevegelsen vil vi sannsynligvis ikke komme noen vei, mener Green Nilsen.

KS ER SKEPTISKE TIL KORTERE ARBEIDSTID Kommunenes interesse­ organisasjon KS ser ikke at redusert arbeidstid er løsningen på de store utfordringene kommunal sektor står foran. – Anslag vi har gjort viser at vi mangler om lag 38.000 årsverk bare innen helse- og omsorgs­ tjenestene. For KS er det en sentral oppgave å legge til rette for at kommuner har tilstrekkelig og relevant kompetanse for å gi innbyggerne gode tjenester,

sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, til Fagbladet. – Hva kan en arbeidstidsreform bety for norske kommuner? – Etter vår vurdering vil redusert arbeidstid innebære større rekrutteringsutfordringer enn i dag, og det vil gå ut over kvaliteten i tjenestene. Vi har allerede en utfordring fordi de aller fleste i denne sektoren jobber deltid. Vi ønsker å legge

til rette for at flere jobber mer snarere enn at de jobber mindre. KS er usikre på om kortere arbeidstid er veien å gå for å få ned sykefraværet. Det at kortere arbeidstid gir lavere sykefravær og bedre helse, er en sannhet med modifikasjoner. Det vi ser fra forskningen om heltid og deltid, er at arbeidstidsordninger som fremmer heltid både gir lavere sykefravær og bedre arbeidsmiljø for de ansatte, sier Helgesen.

| 2020 | 1 | FAGBLADET ~ 41


I SAMFUNNET / TARIFF

Lav lønn tvinger Hanguin ut av kommunen Hvis ikke helsefagarbeideren får et realt lønnshopp etter hovedoppgjøret til våren, sier hun opp jobben og flytter sørover.

D

TEKST: FR Ø YDIS FALCH URBYE OG BJØRN A . GRIMSTAD

 a Hanguin Zangana startet på helsefagarbeiderutdannelsen for tre år siden, var målet først og fremst å få en fast stilling. Men med jobben hun fikk her på Eikstunet bo- og behandlingssenter fulgte det med et problem. – Jeg har mine mål. Jeg tok fagbrev som helsefagarbeider og fikk fast ansettelse. Mitt neste mål er å kjøpe min egen leilighet, men det har jeg ikke råd til her, forklarer Zangana.

FAGARBEIDERE SKAL PRIORITERES

Arbeidsplassen ligger nemlig i Bærum, en kommune med en av landets høyeste eiendoms­ priser. Toromsen hun leier sammen med datteren koster henne 9500 kroner i måneden, uten strøm. For å få råd til å kjøpe sitt eget hjem her må Zangana tjene mye mer enn de 455.000 hun får som helsefagarbeider i turnusstilling. Derfor har hun allerede sendt inn en åpen søknad til et sykehjem i Færder kommune. Et område med langt mer overkommelige eiendomspriser. 42 ~ FAGBLADET | 1 | 2020 |

– Jeg kan ikke nå mine mål og mine drømmer med den lønna her vi bor nå. Jeg nærmer meg 50 og må passe på at toget ikke passerer min stasjon, konstaterer hun. Men det finnes et lite håp. I mellomoppgjøret i fjor var det høyskolegruppene som kom best ut og fikk størst lønnsøkning. Fagforbundet har vedtatt at alle skal få mer å rutte med i år, men de ønsker å legge mest vekt på å øke lønna for fagarbeidere. – Fagarbeidere har blitt hengende etter i lønnsutviklingen. Så vi må prioritere det nivået i årets tariffoppgjør, sier forbundsleder Mette Nord til Fagbladet. FAGBREV SKAL LØNNE SEG

En annen grunn til at fagarbeidere blir prioritert i årets tariffoppgjør, er at Fagforbundet ønsker å gjøre det mer attraktivt å formalisere kompetansen, for eksempel ved å ta fagbrev. I dag opplever mange at lønnshoppet dette gir, ikke svarer til innsatsen. – Avstanden mellom de uten og de med fagkompetanse har over flere år blitt mindre og mindre. Det er fordi fagarbeidere har hatt for

DRØMMER OM EGEN BOLIG:

Hanguin Zangana har jobbet som vikar i helsevesenet siden 2013 og var lykkelig da hun omsider fikk en fast ansettelse i fjor vår. Fast lønn betyr trygghet for både henne og datteren hun har eneansvar for. Drømmen om sin egen bolig i nærheten av arbeidsstedet kan hun likevel se langt etter.


FOTO: FRØYDIS FALCH URBYE

dårlig lønnsutvikling. Vi må sørge for at det skal lønne seg å utdanne seg, sier Mette Nord. Hanguin Zangana mener det er rett­ ferdig at det finnes et reelt lønnsgap mellom ufaglærte og fagutdannede. – Nå har jeg vært tre år på skolen og sitter igjen med 80.000 kroner i gjeld. Det er klart at jeg burde tjene mer enn en som ikke har hatt denne utgiften. – Blir du i jobben din hvis du får råd til å kjøpe leilighet her? – Selvfølgelig. Jeg er veldig glad i arbeidsplassen min. *

LØNNSOPPGJØRET 2020 • Til våren er det et hovedoppgjør. Det vil si at både lønn og tariffavtaler skal forhandles. • Det er hovedoppgjør hvert annet år. Årene mellom kalles mellomoppgjør, der det kun forhandles om å justere lønn. • Lønnsoppgjøret starter med forhandlingen mellom NHO og Fellesforbundet, det såkalte frontfagsopp­

gjøret for den konkurranseutsatte industrien. • Alle som forhandler etterpå følger som hovedregel rammen for resultatet i frontfagene. • De fleste av Fagforbundets medlemmer arbeider i kommuner og fylkesregioner som er tilknyttet KS. Dette er et eget tariffområde med egen tariffavtale.

| 2020 | 1 | FAGBLADET ~ 43


portrettet

Holder på prinsippene Direktør, statsråd eller en av gutta på gølvet? Frp, Venstre eller rødgrønn på rådhuset? Rune Aasen snakker med dem alle, men er en prinsippfast mann: Kake fra Ruter nekter han å spise.

+

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: ANITA ARNTZEN

– JEG VAR VISST FÆL TIL Å GRINE. Det er mor mi som sier det. Ingen kunne ane en tjukkhudet fagforeningstopp i guttungen på Nordby. Det var 1950- og 60-tall, det gikk i fotball om sommeren og skihopping om vinteren. Tilsyne­latende en helt vanlig gutt. Men: Om de rundt ham hadde vært framsynte, kunne de kanskje ant det i skibakken. At det bak den fryktløse satsen fra hoppkanten lå en dristighet og en vilje utover det vanlige, og som ikke var lett å stagge. Eller kanskje noen år seinere, når han og kompisene dro på helgefylla og havnet i slåsskamp hver eneste gang. Det passerer neppe som fagpolitisk skolering, men vi kan ikke se bort fra at også disse oppveksterfaringene har kommet godt med som topptillitsvalgt. Som 17-åring stemplet Rune Aasen inn til sin første arbeidsdag på Nebbs verksted på Skøyen i Oslo. Da han stemplet ut igjen samme ettermiddag, var han blitt medlem i Jern og Metall. Men hva var egentlig en fagforening? Det var den unge lærlingen litt usikker på. Han lærte kjapt. For eksempel var avtalene glassklare når maskinmontørene fra Nebb

44 ~ FAGBLADET | 1 | 2020 |

skulle ut på anlegg med vannkraftturbiner og generatorer: – Vi kjørte med verktøykassa baki bilen. Men hvis du var uorganisert, så hadde du ikke fått sitte på. Da måtte du ta toget med verktøykassa di aleine. I praksis var ikke dette noe problem. Der var alle med i fagforeninga. 50 ÅR SEINERE BLIR RUNE AASEN drømmende i blikket av å tenke tilbake. – Jeg skulle ønske det var slik fortsatt. At alle som begynte å jobbe i Sporveien ble medlem i Fagforbundet. I Oslo Sporveiers Arbeiderforening (OSA) er 83 prosent av de ansatte organisert. Er det med eller uten de som er med i YS? – De som er med i YS teller ikke. Med 1600 medlemmer har vi stor påvirkning på hvordan kollektivtrafikken organiseres. Uorganiserte er gratispassasjerer. Det liker verken Sporveien eller foreninga, fastslår Rune Aasen. I 1998 ble han nestleder i fagforeningen og frikjøpt på heltid. Fra 2005 har han vært leder. Rune Aasen var en erfaren maskinmontør da han begynte på Sporveiens verksted i 1990. Der begynte han etter eget utsagn «å bry seg»


NAVN: Rune Aasen ALDER: 66 år FAMILIE: Gift med Astrid YRKE: Fagbrev som maskin­ montør, har vært ansatt i Oslo Sporveier siden 1990. AKTUELL: Leder i Oslo Sporveiers Arbeiderforening, OSA, siden 2005.

| 2020 | 1 | FAGBLADET ~ 45


portrettet

GAMLE BUDDIES: Mange av Rune Aasens gamle kolleger jobber fortsatt på Sporveiens verksted på Ryen. Her sammen med Egil Olsen.

ganske raskt. Kulturen han hadde med seg fra Nebb var svært ulik den han møtte i sin første kommunale jobb. – På Nebb feide du plassen din når direktøren kom. Men når lederne dukket opp i sporveisverkstedet på Ryen, snakka folk til dem på en helt annen måte. Åssen er det de snakker til lederne, tenkte jeg. Men nå er jeg blitt sånn sjæl. AT HAN KAN HEVE STEMMEN har kommet godt

med som tillitsvalgt i Sporveien. Stormkastene har kommet tett under skiftende regimer i hovedstaden, men Rune Aasen har stort sett vært på talefot med alle – med ett unntak: – Den svarteste perioden var de 16 årene med Høyre og Frp. Generalforsamlingen i Oslo Sporveier var én mann, byråd for samferdsel og miljø Peter N. Myhre. Du møtte ham aldri. Han satt bare og ringte rundt til ledere her og der; skill ut det, skill ut det, gjør ditt, gjør datt. Han hadde ikke ikke dialog med de styrende organer i Sporveien. Det meste fikk han heldigvis aldri til, sier Rune Aasen. Men én ting lykkes Myhre i: å etablere Ruter, et felles administrasjonsselskap for kollektiv­ trafikken i Oslo og Akershus. Nevn navnet så Rune Aasen hører det, og du ser nakkemusklene hans stramme seg: – Ruter er laget for å konkurranseutsette t-bane og trikk. Bare derfor. Ruters eksistens er likevel ikke utelukkende 46 ~ FAGBLADET | 1 | 2020 |

negativ for fagforeningstoppen, viser det seg: – Faen så trist det hadde vært om vi i Spor­ veien ikke hadde Ruter, sa jeg her om dagen. Hva skulle vi krangla om da? Det går ofte en kule varmt i møter mellom Ruter og OSA, men på det personlige plan er det ikke bare krangling. – Jeg har bra kjemi med Rutersjefen, Bernt Reitan Jenssen, og snakker med ham når det er nødvendig. Når vi har vært skikkelig stygge med Ruter, så sier sjefen min her i Sporveien at nå må vi gå og ta oss en øl med Reitan Jenssen. Og så gjør vi det. MEN SÅ LANGT, OG IKKE LENGER. Ett sted går den

definitive grense for hva Rune Aasen godtar fra Ruter: – Når vi har gjort noe bra her, så får vi kake fra Ruter. Jeg liker kake jeg, altså, men jeg har aldri tatt en bit av disse Ruter-kakene. Aldri. – Ruter ønsker å konkurranseutsette oss, blander seg borti alt og er på dagsordenen hver eneste dag. – Hva med Ruter-appen som de fleste i arbeidsfør alder i Oslo og Akershus har på telefonen sin? Har du den? – Nei, jeg håper virkelig ikke det. I så fall er det kjerringa som har lagt den inn. Nei, den skal jeg aldri ha. Men så lenge jeg er ansatt i Sporveien har jeg uansett frikort. – Hva er det viktigste du har oppnådd?

MEKTIG MANN: – Uten Arbeiderforeningen hadde T-bane og trikk i Oslo vært privatisert for lenge siden, fastslår Rune Aasen.


«Faen så trist det hadde vært om vi i Sporveien ikke hadde Ruter. Hva skulle vi krangla om da?» – Det er vi, da. Vi i OSA. Ikke jeg. Uten OSA hadde Sporveien vært privatisert for lenge siden. Den viktigste saken var mens Venstre var på vippen i byrådet, og vi hadde veldig bra dialog med Ola Elvestuen. Kan du være så snill å la oss være i fred og ikke stemme for oppsplitting av Sporveien, ba vi – og han hørte på oss. I 2018 var Rune Aasen og kona gjester i Elvestuens bryllup. – Før vi dro dit, fortalte jeg det til Stein Gulbrandsen som var leder i OSA før meg. «Ikke hils fra meg, Rune», sa Stein. Han snakket ikke med Venstre. EGENTLIG ORKET IKKE RUNE AASEN tanken på

å bli leder i fagforeninga. – Jeg så for meg det verste jeg måtte gjøre: å holde tale i begravelser. Jeg klarte ikke å tenke på det en gang. Men gjennom årene som fagforeningsleder har han måttet takke av mange nære og kjære, kolleger og fagforeningskamerater. Etter hvert begynte han å bekymre seg for sin egen reaksjon: – Det er noen ganger du lurer på om det er noe som er ødelagt i deg. At det blir for mye. Er’n død ja, sier vi, og så sender vi en blomst. Rune Aasen rister på hodet, blir stille et øyeblikk. Så forteller han om sin døde kamerat som lå i kista i rød T-skjorte med OSA-logo over brystet. – Han trengte ingen likskjorte til 1500 kroner. Han hadde arbeiderforeningas t-skjorte.

FAGFORENINGSARBEIDET FYLLER DE fleste av

døgnets timer. Likevel gnager den dårlige samvittigheten over det han ikke rakk, både på | 2020 | 1 | FAGBLADET ~ 47


portrettet

TOK STYRING: – Åssen er det de snakker til lederne, tenkte Rune Aasen da han begynte på Sporveiens verksted i 1990. – Nå er jeg blitt sånn sjæl.

48 ~ FAGBLADET | 1 | 2020 |

jobb og privat. Kamerater som er syke og skulle hatt besøk. Mor på 94 som han ikke har ringt til på to dager. Det er aldri nok tid. – Når hælja kommer er vi som oftest en gjeng som går ut og tar oss en øl. Snakker om det vi har vært gjennom. Det redder oss altså, at vi er en gjeng. Tidligere var kona mi med også, men nå orker hun ikke lenger å sitte og høre på oss. Hun kommer ikke tell. Hun har ikke sjans. – Blir du aldri lei? – Noen ganger blir du sliten og syns at natta går seint. Du ligger våken og tenker på at i morra da har vi jaggu en fin sak. Det går jævla mye i Sporveien. Når ferien kommer, kan det bli skremmende stille. Da kan jeg begynne å se fanden på flatmark, tenke at lederne ikke er på ferie, men på seminar og planlegger noe vi ikke har kontroll på. Jeg har ferie, altså, men det går ei uke før jeg slepper taket her. Gir du Rune Aasen en fiskestang, kan det imidlertid gå raskere å kvitte seg med fagforeningshatten. Særlig om han er sammen med bonusbarnebarna på seks og tretten. – Noen timer med en av dem i Hvervenbukta, da er øresusen borte. n

6 kjappe HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? Skihopper. HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? Når OSA har fått gjennom kravene i lønns­ oppgjøret. HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Læregutt på NEBB. HVEM BØR SKJERPE SEG? Regjeringa. Selger Norge bit for bit. HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Spar til pensjon og engasjer dere i fagbevegel­ sen. Organiser dere i LO! HVA ER TYPISK NORSK? Nisselue-gavmilde-helgefyll-stoler på folk. Være god. Harryturer. Sydenturer.


Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek © Fotograf: Ukjent

INNBOFORSIKRINGEN DIN BLE IKKE TIL UTEN KAMP I over femti år har vi jobbet for å ta vare på medlemmene våre – også på hjemmebane. Etter krigen økte velstanden for mange, men få hadde råd til forsikring og risikerte å miste alt om noe skulle skje. Derfor innførte det første LO-forbundet en kollektiv innboforsikring i 1967 til stor debatt. Men, ønsket om økonomisk trygghet til flere vant frem til slutt. LOfavør Innboforsikring har siden utviklet seg i takt med tiden, og er i dag Norges beste til glede for over 900 000 medlemmer og deres familier. Les mer om medlemsfordelene dine på lofavør.no eller last ned LOfavør-appen.

LOfavør Innboforsikring er en del av ditt medlemskap. | 2020 | 1 | FAGBLADET ~ 49


k

I SAMFUNNET / PAPIRLØSE MIGRANTER

Masooda må sende hjem pasienter med tannverk Tannlegevakta i Oslo har stengt dørene for papirløse pasienter. Helsesenter for papirløse migranter krever svar på hvorfor kommunens tannlegevakt svikter byens mest ressurssvake.

D

TEKST OG FOTO: FR Ø YDIS FALCH URBYE

 a tannlegevakta i Oslo stengte dørene for papirløse pasienter i august, ble kapasiteten på Helsesenter for papirløse migranter sprengt. – Hva var det som var så vanskelig med å ta imot de som ikke har noen penger eller et sted å gå? Ingen kan vente med tannverk – det vet alle, sier koordinator for tannhelseprosjektet, Masooda Dustiyar (49) oppgitt.

PASIENTER DEPORTERES

Pasientene som kommer hit er EØS-borgere uten helseforsikringskort, flyktninger med endelig avslag på asylsøknaden, reisende med utgått visum eller mennesker som av ulike grunner har latt være å registrere sin ankomst til politiet. Flere står dermed i fare for å bli deportert av norske myndigheter. Fordi de ikke har rett til arbeidstillatelse og mangler velferdsrettigheter, lever mange under fattigslige kår også her i Norge. Hver uke må Masooda Dustiyar gjøre den samme, vanskelige oppgaven: Å fortelle mennes­ kene på venterommet at de heller ikke denne 50 ~ FAGBLADET | 1 | 2020 |

uken kan få tannbehandlingen de trenger, for så å sende dem hjem med enda en pakke smerte­ stillende tabletter. – Det har selvfølgelig vært mye frustrasjon blant pasientene våre den siste tiden. Jeg føler meg hjelpeløs, sier Dustiyar. Inntil 19. august i fjor hadde Dustiyar en ventil. Ved akutt behov kunne hun sende pasienter videre til kommunens tannlegevakt. For til tross for at tannlegevakten aldri eksplisitt uttrykte at de tok imot papirløse migranter, har de ifølge daglig leder på helse­ senteret, Linnea Näsholm, stort sett tatt imot pasientene som helsesenteret har henvist. STENGER IKKE FOR PAPIRLØSE BARN

I forbindelse med etableringen av ny tannlege­ vakt har Helseetaten besluttet at tannlege­ vakten kun skal behandle pasientgrupper som er omfattet av Lov om tannhelsetjenester, blant annet barn og ungdom, psykisk utviklings­ hemmede, eldre, langtidssykmeldte og uføre som bor på institusjon. I tillegg behandler de sårbare grupper som mennesker i aktiv rus eller som er under LAR-behandling. – Vi tar i utgangspunktet ikke imot andre,

KASTES UT: – Hvis en

pasient ikke dukker opp til en avtalt time, har det som oftest én av to årsaker. Enten hadde de ikke råd til bussen, eller så har de blitt deportert, forteller tannkoordinator Masooda Dustiyar ved Helsesenter for papirløse.


PAPIRLØSE MIGRANTER • Kalles også «udokumenterte» og «ulovlige innvandrere». • Det bor omlag 18.000 papirløse migranter i Norge. • Verken barn eller voksne uten lovlig oppholdstillatelse har rett til fastlege. • Alle som oppholder seg i Norge har rett på akutt helsehjelp. • Det er ikke ulovlig å gi papirløse migranter helsehjelp. Kilder: SSB, Ressursportalen om asylsøkere og flyktninger, helsenorge.no

med mindre tilstanden er akutt og ikke tåler venting eller henvising, forteller fylkestannlege Lene Helweg-Larsen. Hun legger til at papirløse barn også er omfattet av loven, og at tannlege­ vakten derfor vil fortsette å behandle disse. – Det oppleves selvfølgelig ikke som hyggelig å skulle avvise noen, men vi forholder oss til regelverket og den faglige vurderingen når det gjelder akuttbehovet, skriver fylkestannlege Helweg-Larsen til Fagbladet. Det betyr at den resterende befolkningen, inkludert papirløse, er nødt til å oppsøke private tannklinikker og betale for det. – Dette er en gruppe med begrensede midler. Alle bør få tilgang til akutt tannhelsehjelp, men det må være gratis eller veldig billig for denne

gruppen, sier Linnea Näsholm, daglig leder ved helsesenteret. 100.000 KRONER FRA BYRÅDET

Dette er en gruppe med begrensede midler. LINNEA NÄSHOLM, DAGLIG LEDER VED HELSESENTERET.

Byråd for eldre, helse og innbyggertjenester, Robert Steen (Ap) poengterer til Fagbladet at tannlegevakten aldri har vært tiltenkt papirløse migranter, men at papirløse fortsatt har rett på akutt helsehjelp. «Byrådet ønsker på ulike måter å bidra til å bedre situasjonen for denne gruppen», skriver han i en e-post til Fagbladet. Byrådet i Oslo har nylig økt bevilgningen til Helsesenteret for papirløse med 100.000 kroner, og i e-posten skriver Steen at han mener beløpet «bør kunne hjelpe på situasjonen». *

| 2020 | 1 | FAGBLADET ~ 51


I SAMFUNNET / BARNEHAGE

Verden sett med barnas blikk I Horten fikk 39 barn hvert sitt kamera for å ta bilder av det de syns er viktigst i barnehagen. Forskerne ble overrasket da de så resultatet. TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

kommer nærmere og nærmere, ler Olea og peker på bildene sine. Olea er sammen med Nora, Kornelia, Pia og Daniel blant de 39 barnehagebarna i Horten som fikk hvert sitt kamera for å ta bilder av sin egen hverdag i barnehagen. De skulle fotografere det de ville huske best fra årene i barnehagen. – Dette har vært så spennende å være med på. Ungene var kjempeflinke. Vi snakket mye

52 ~ FAGBLADET | 1 | 2020 |

om fotovett og at alle ikke liker å bli tatt bilde av, sier Inghild Uhlen, styrer i Lilaas gård barnehage. Uhlen forteller at barna gikk nært på objek­tene sine. De med småsøsken var spesielt stolt av dem. – Når de var ferdige med bildet, da var de ferdige. Hvorfor prate om bildet, du ser jo hva det er, var ofte svaret når vi prøvde å snakke om hvorfor og hva de hadde tatt bilde av, sier Uhlen. FOTO: WERNER JUVIK

– DET ER LIKSOM EN BOK. De minste først. Beina


FOTO: WERNER JUVIK

UNGE FOTOGRAFER: Daniel, Nora (bak), Pia, Kornelia og Olea tok bilder av hverdagen det siste året i barnehagen.

| 2020 | 1 | FAGBLADET ~ 53


I SAMFUNNET / BARNEHAGE

2

,,

Alle tingene i barnehagen var veldig fine. Jeg tok bilde av en smørblomst. Den kan du ta under haka. Jeg har også tatt bilde av en flaggermus som vi laget til en utstilling. Jeg har sett en levende en på bilde. PIA

54 ~ FAGBLADET | 1 | 2020 |


,,

Jeg tok bilde av lillebroren min fordi han er søt. Han er en tøyselillebror. NORA

,,

Det er et spøkelse som laget skygge da jeg var inne i huset. DANIEL

NÅ BLIR BILDENE EN DEL AV et forskningsprosjekt. For hva synes små barn egentlig er viktig i sin egen hverdag? Gjennom 347 fotografier fra 39 femåringer vil førsteamanuensis Mari Pettersvold og hennes kollegaer ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) undersøke nærmere akkurat dette. Bildene har nettopp blitt tatt ned fra veggene i Preus museum i Horten. Her var de en del av utstillingen «Huskebilder». Museet markerte at FNs barnekonvensjon er 30 år med barns fotografier fra livet i barnehagen. På denne måten fikk de yngste barna en stemme. BARNAS BILDER HAR OVERRASKET forskerne. Fotosamlingen inneholder nemlig bilder av husker, trær, lekebåter, småsøsken og venner, men ingen fra bokstav- eller matteleker. Det synes Mari Pettersvold er interessant siden skoleforberedende aktiviteter fyller en relativt stor andel av tiden i løpet av det siste året i barnehagen. – Det haster ikke med å slutte å leke. Vi har god tid, slik tolker jeg bildene, sier Pettersvold.

| 2020 | 1 | FAGBLADET ~ 55


,,

I SAMFUNNET / BARNEHAGE

Jeg har liksom laget en bok. De minste først og så større og større og slutter når det er helt nære. OLEA

Hun baserer tolkningen sin på at barna selv har valgt sine viktigste bilder. MARI PETTERSVOLD SIER at barnas fotografier kaster lys over politikken som meisles ut for den norske barnehagen. Det er mer enn tjue år siden seksårin­ gene forlot barnehagen og begynte i førsteklasse. Tiden til lek som ble lovet, ble ganske raskt radikalt redusert. Nå er det stadig større fokus på skole­ forberedende oppgaver for femåringene. – Bildene viser hvordan barneøynene kan se andre ting enn de voksnes. Ganske ordinære steder har fått nytt liv. Litt poetisk sagt har barna tryllet fram en ukjent verden, sier Pettersvold.

56 ~ FAGBLADET | 1 | 2020 |

BARNA SOM TOK BILDER fra egen hver-

dag har nå begynt på skolen. Kornelia savner leken fra tiden hun gikk i barnehagen. Sammen med de fire andre fra barnehagen er leken i museet også mye viktigere enn å snakke med Fagbladet om bilder. De fyker rundt og latteren ljomer i det mandagsstengte museet. – Se der er flaggermusen jeg laget til utstillingen i barnehagen, ler Pia. Hun er tilbake hos bildet sitt som er hengt opp igjen på veggen klar for nye besøkende i museet. *


,,

Det var fint ĂĽ ta bilder i barnehagen. Der hadde vi mye lek ute. NĂĽ er det bare friminuttene. KORNELIA

| 2020 | 1 | FAGBLADET ~ 57


I SAMFUNNET / DOM I BAOS-SAKEN

Petter kan få millionutbetaling og fast jobb Omsorgsarbeider Petter Eriksen kan sitte igjen med over én million kroner dersom dommen mot velferdsselskapet Baos blir stående.

D

TEKST: FR Ø YDIS FALCH URBYE, KNUT A . NYGA ARD OG Ø YSTEIN WINDSTAD

 e siste åtte årene har omsorgsarbeider Petter Eriksen jobbet i en bolig drevet av velferdsselskapet Baos AS. Han har ikke vært fast ansatt, men jobbet som selvstendig næringsdrivende, eller konsulent, som det også kalles. Dermed har han blant annet ikke hatt rett på sykepenger. Eriksen fortalte i forrige nummer av Fagbladet at han fortsatte å gå på jobb til han ble så syk at det ikke lenger var fysisk mulig å jobbe. I fjor saksøkte Petter Eriksen og seks andre konsulenter Baos. De hevder at de hele tiden hadde jobbet som fast ansatte og ikke oppdrags­ givere. De krever fast ansettelse og etterbetaling for overtid, feriepenger og tjenestepensjon. Før jul kom dommen. Ifølge dommen fra Drammen tingrett skal Petter Eriksen og de andre såkalte konsulentene nå regnes som fast ansatte, en endring små­ barnsfaren er svært lettet over. – For meg personlig føles det trygt å vite at jeg nå kan få en tilrettelagt og trygg arbeidsplass. Med en fast stilling får man luket ut trynefaktor, hvem som kjenner hvem får ikke lenger noe å si for hvor mange vakter du får. De konsulent­ greiene er grobunn for intriger, spør du meg, sier Petter Eriksen, som er forberedt på at Baos vil anke dommen.

58 ~ FAGBLADET | 1 | 2020 |

FÅR ERSTATNING

BAOS-SAKEN • Sju omsorgsarbeidere har med støtte fra Fagforbundet gått til sak mot det kommersielle omsorgsselskapet Baos AS. • De har tatt oppdrag som selvstendig næringsdrivende konsulenter. Saksøkerne mener de i realiteten har jobbet som ansatte. • De krever fast ansettelse og etterbetaling av feriepenger, pensjonsopptjening og overtidsbetaling, som beløper seg til 3,3 millioner kroner. • Baos driver et avlastnings- og omsorgssenter i Buskerud og hadde en omsetning på 65 millioner kroner i 2018.

Blir dommen stående, kan den tidligere konsulenten i tillegg til fast ansettelse også vente seg omtrent én million kroner i erstatning. – Man kan snakke mye om etterbetaling og erstatning, men for meg og de fleste av mine kolleger handler det om prinsippet, om alt vi har gått igjennom, sier Petter Eriksen. Nå håper han at dommen fører til at kom­ muner landet over begynner å stille kritiske spørsmål til private aktører som vinner anbudsrundene. – Det burde være offentlig innsyn i regn­ skapene, og det burde bli stilt spørsmål om hvordan arbeidsforholdene er. Sånn som det er nå, har kommunene bare lukket øynene – det er ansvarsfraskrivelse over hele linja. Jeg håper denne dommen virker som en oppvåkning, at det stilles strengere krav til private aktører som skal forvalte så mye offentlige midler, sier Petter Eriksen. – Kommer du til å fortsette å jobbe for Baos? – Jeg vet ikke. Jeg har fått en ganske klar beskjed fra legen min om at jeg burde vurdere noe annet. DØMT TIL Å BETALE OVER FEM MILLIONER

Baos AS ble dømt til å etterbetale minst 3 millioner kroner i lønn, dekke saksomkost­ ningene på 2,5 millioner kroner og etter-


FOTO: FRØYDIS FALCH URBYE

VANT I RETTEN: Med en fast

stilling får man luket ut trynefaktor – hvem som kjenner hvem får ikke lenger noe å si for hvor mange vakter du får, sier omsorgsarbeider Petter Eriksen, her på tur med samboer Anne Marthe og datteren.. | 2020 | 1 | FAGBLADET ~ 59


I SAMFUNNET / DOM I BAOS-SAKEN

DETTE SIER POLITIKERNE OM DOMMEN Håper dommen blir stående

PRINSIPPET VIKTIGST: For Petter Eriksen er det prinsippet, og ikke erstatningssummen, som er det viktige.

betale feriepenger. Retten mener også at det kommersielle velferdsselskapet skal betale en oppreisningserstatning på 5000 kroner til hver av konsulentene grunnet uaktsomme brudd på ferieloven. De sju konsulentene har fått støtte og advokathjelp av Fagforbundet i rettssaken. – Vi er glade for at vi vant i retten, og at dommen er så krystallklar. Samtidig er vi takknemlige for at våre sju medlemmer har ført kampen for alle dem som vil ha et anstendig arbeidsliv. Fagforbundet kan ikke leve med arbeidsforholdene vi har sett i Baos, og som dessverre synes å være standarden i den private velferdsbransjen. Vi håper denne dommen setter en stopper for andre selskaper som utnytter vanlige arbeidsfolk for å hente ut profitt fra velferden, sier Mette Nord, leder i Fagfor­ bundet. På spørsmål fra Fagbladet om den ferske dommen svarer daglig leder i Baos AS, Lasse Sandnes, følgende: «Dommen er mottatt og Baos AS er selvsagt skuffet over det resultatet tingretten har kommet til. Vi vil nå bruke tid på å gå igjennom dommen og gjøre en nøye vurdering av om det skal inngis anke.» Da Fagbladet gikk i trykken, hadde Baos ikke bestemt seg for om selskapet vil anke dommen. * 60 ~ FAGBLADET | 1 | 2020 |

Nordby Lunde sier videre at private – Arbeidsmiljøloven er krystallklar på velferdsleverandører som spekulerer dette området. Ved fast, vedvarende behov på arbeidsplassen i omgåelse av arbeidsmiljø­ så skal faste ansettelser loven, ikke bare undergraver benyttes. Det er ikke lov seg selv, men en hel bransje å organisere seg vekk fra som blir utsatt for arbeidsgiveransvaret, svartmaling av venstresida skriver Heidi Nordby Lunde og deler av fagbevegelsen. i en e-post. – Det er bra at forholdene Heidi Nordby Lunde blir ryddet opp i. Jeg håper – Heldigvis er dette stortingsrepresen- dommen blir stående som unntakene blant private tant, Høyre. velferdsleverandører, som en lærepenge til andre. i hovedsak leverer gode velferdsFaste, hele ansettelser er og skal tjenester under ryddige forhold, være hovedregelen i norsk arbeidsliv, fortsetter hun. sier stortingsrepresen­tanten.

Viser at det må ryddes opp fradraget, gi mer makt til tillitsvalgte – Dette er en utrolig viktig seier for og gjeninnføre kollektiv søksmålsrett. arbeidstakerne og for norsk arbeidsliv. Ap vil aldri akseptere et Vi har dessverre sett en rekke eksempler i det siste på arbeidsliv hvor arbeids­ arbeidsgivere som prøver å giverne får all makt og hvor sno seg unna ansvaret for arbeidsfolk blir fritt vilt, ­ arbeidstakerne. Denne sier Grande. dommen bidrar til å rydde opp, – Det som har kommet skriver Arild Grande i en fram i denne saken, og e-post. Arild Grande, Aps dessuten også i Aleris/ – Saken viser også hvor arbeidslivspolitiske Stendi-saken, viser at det må viktig det er å ha en sterk ryddes opp i hele den private talsperson. fagbevegelse, slik at velferdsbransjen. Ap krever at arbeidsfolk ikke må stå alene i regjeringen kommer på banen, i det kampen for rettferdighet. Dette vil Ap minste at de sørger for et effektivt tilsyn bidra til gjennom å doble fagforenings- med regelverket, sier han.

Kjempeseier for fagbevegelsen – Baos-dommen er en kjempeseier for de ansatte og fagbevegelsen. Denne dommen er stikk i strid med Stendi-dommen. Det betyr at siste ord ikke er sagt i kampen for

Bjørnar Moxnes, leder i Rødt.

faste ansettelser og mot velferdsprofittører som utnytter smutthull i loven og driver rovdrift på sine ansatte, skriver Rødt-leder Bjørnar Moxnes i en e-post til Fagbladet.


Tenk Kommunikasjon | tenkkom.no

Dette er ikke fem høns Du mottar mange hundre budskap hver dag. Det er viktigere enn noen gang å kunne stole på at det du leser og ser i mediene er faktabasert og pålitelig. Redaktørens rolle er å være uavhengig, og å sikre en balansert dekning av ditt fagfelt. Den jobben gjør vi på vegne av deg. Leser du et av Fagpressens blader eller nettsteder – slik du gjør akkurat nå – kan du være trygg på at innholdet som er viktig for deg er vurdert og ivaretatt av en grundig redaksjon.

Faktabasert - Pålitelig - Ansvarlig

| 2020 | 1 | FAGBLADET ~ 61


I SAMFUNNET | KULTUR

Lager poesi av slagord

FORFATTER: – En seier for poesien, sier Kjersti Bjørkmo som har gjort suksess med sin diktsamling der kommuneslagord er blitt poesi.

Bak hvert eneste kommuneslagord skjuler det seg mange hoder, lange diskusjoner og mye penger. Men nå er kommuneslagord også blitt poesi.

T

TEKST: SIDSEL HJELME

enk på bygda du vokste opp i. Tenk på barndommens sommerferieøy. Tenk på byen der du møtte din kjære for første gang. Kanskje smiler du for deg selv ved tanken. Eller kanskje kjenner du tårene presse på. Men du kjenner neppe at det sprenger i brystet om du ser slagordet for kommunen der dine skjellsettende opplevelser fant sted. Denne kontrasten – mellom de sterke følelsene knyttet til et sted, og det ofte livløse offentlige etats­ språket slik det også kommer til uttrykk i kommuneslagord – satte forfatter Kjersti Bjørkmo på sporet av boka «Hadde du bodd her hadde du vært hjemme nå». EIERLØST SPRÅK

I Kjersti Bjørkmos diktsamling som ble utgitt i høst er kommuneslagordene konvertert til dikttitler. – Jeg er interessert i etatspråk, språket som brukes i offentlige skriv. Meningen er jo å henvende seg til mottakerne, men ofte fungerer det helt motsatt. Det er et eierløst språk som ikke henvender seg til noen. – Jeg hadde lyst til å si noe om dette på en subtil måte. Vi har alle følelser knytta til steder som har betydd noe i livene våre. Det er kort

vei fra disse sterke følelsene til de helt ufølsomme kommuneslagordene, sier Bjørkmo. HELE LANDET

De fleste slagordene som er brukt i boka er hentet fra norske kommuner. Men boktittelen er hentet rett ut av den svenske virkeligheten. Ved innkjørselen til Köping står skiltet som satte poetens tanker i gang «Hadde du bodd her hadde du vært hjemme nå». Dette er forfatterens personlige favoritt, men ellers er kriteriene for hva som skulle eller ikke skulle med like mangslungne som slagordene selv. – Jeg hadde bare ett kriterium: Jeg ville ha hele landet med. Ellers ville jeg ha med ­hver­dagen med små, men store liv som folk lever uansett kommune. Få fram alle små og store følelser mennesker har i løpet av en dag, sier hun. NOEN STIKKER SEG UT

Enkelte slagord pekte seg raskt ut, de måtte med uansett, forteller forfatteren. For eksempel «Vegårshei – en kystnær innlandskommune». – Dette var fristende for en poet. Her setter

SJEKK DIN KOMMUNE Gå inn på Wikipedia og søk etter «Liste over norske kommune­ slagord»

62 ~ FAGBLADET | 1 | 2020 |

Den tunge boken på


NYE SLAGORD? 1. januar ble antall kommuner redusert fra 428 til 356. Med det forsvinner også mange slagord og noen nye kommer til.

SAMMEN FOR ET VARMT OG LIVSKRAFTIG TROMS Ø FOTO: PA AL AUDESTAD

kommunen selv fingeren på sin største mangel. Noen slagord er så rare, så komiske, eller så gode at jeg bare måtte ha dem med. Men noen favoritter har blitt luket ut i prosessen. For eksempel Vallentunas «Hver femte innbygger er en hest». EN SEIER FOR POESIEN

Forfatteren er fullt innforstått med at mange lesere føler seg fremmedgjort i møte med poesi. – Mange har lært at poesi er vanskelig, at den skal forstås på riktig måte og har fått en slags berøringsangst. Men ingen poeter tenker at diktene deres skal forstås på en bestemt måte. I denne boka kommer man rett på. Jeg tror jeg har kommet over denne angsten, og det er veldig morsomt. Jeg har fått veldig god respons, og første opplag ble utsolgt raskt. Jeg ser på dette som en seier for poesien, sier Kjersti Bjørkmo. *

FREDRIKSTAD RDENSBYEN – DEN LILLE VE

kest i Hvem er flin di klassen n? er vidunder– Sara. Hun n si nei barn. Hun ka s språk. på alle verden

Den tunge boken på fanget mitt. All verdens sykdom mer. En gave fra min mo rs kollega en dag jeg var med henne på jobb. Stemplet «Universi tetssykehuset i Tromsø, biomedisi nsk avdeling. Utgått fra samlin gen.» Oppslått på min yn dlingssykdom struma. En dame sitter på den oransje bakken i Afrika. Et nytt, øyeløst ho de forsøker å presse seg ut gje nnom halsen hennes. To ting på barndo mmens ønske­liste jeg aldri skulle få: Negerdukke med str uma og trekkoppmann med koffert som kommer for se int til toget.

| 2020 | 1 | FAGBLADET ~ 63


FOTO: COLOURBOX

E-POST: DEBATT@FAGBLADET.NO

TEKNOLOGI

...men faksen var ikkje daud EG SENDE EIN FAKS I DAG. «Faks?», lu-

rer du kanskje. Ja, faks. Du veit, dei forvaksne telefonane med innebygd skrivar som bråkar som internett gjorde på 90-talet. Faks. Eg forstår forvirringa. Eg er forvirra sjølv. Før eg byrja i helsevesenet, var eg overtydd over at faks ikkje lenger fanst. At e-post og andre internett-baserte måtar å kommunisere på hadde tatt over. Men faksen var ikkje daud. Samfunnet vert meir og meir digitalt. Bank, skattemelding, sjølv innsyn i pasientjournalen er digital. Men her i spesialisthelsetenesta har me ikkje kome så langt. Eller, det er ikkje heilt rett. Viss eg kommuniserer med kommunehelsetenesta, skjer det i all

64 ~ FAGBLADET | 1 | 2020 |

Debatt

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer, maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

hovudsak digitalt. Men viss eg skal kommunisere med eit anna sjukehus, då må eg til med telefonen og faksen.

I dag fylte eg difor ut eit digitalt skjema. Så skreiv eg skjemaet ut og sende det med faks. I tillegg sende eg òg utskrifta med post, sånn at dei får originalen. Når sjukehuset i andre enden av faksen og konvolutten får dokumentet kjem dei til å skanne det inn sånn at dei får det inn i sin pasientjournal. Som forresten er same journalsystem som me har, drifta av same føretak, Helse Vest IKT. Dette er altså spesialisthelsetenesta anno 2020. Me vert digitale me òg. Det tek berre veldig lang tid. Eg gler meg til dagen me kan pensjonere faksen. Eskild Hustvedt, sjukepleiar og avdelingstillitsvald for Fagforbundet ved kreftavdelinga ved Haukeland Universitetssjukehus


SIKKERHET

Politikerne ofrer sjåførenes sikkerhet på «mammons alter» NÅ HAR VI HATT TRE DØDSFALL på

FOTO: IVAR EIDE RUUD

grunn av manglende kollisjonssikkerhet i bussene. Hvor mange må vi oppleve før myndighetene sørger for bedre sikkerhet? Alle myndigheter og de fleste politikere toer sine hender og sier at de ikke kan gjøre noe. Det må vedtas forskrifter på europeisk nivå, og det er visstnok vanskelig. Samferdselsdepartementet sier faktisk at Norge ikke kan vedta egne regler for kollisjonssikkerhet i buss. Dette er ren ansvarsfraskrivelse og dessuten helt feil. EU-bestemmelser om helse, miljø og sikkerhet er minimumsbestemmelser. Det betyr at det enkelte land kan ha strengere bestemmelser enn gjeldene lov og regelverk. Kollisjonssikkerhet i buss er en HMS-bestemmelse, selv om den er regulert i andre lovverk. Derfor kan Norge fint vedta at norske busser skal ha bedre kollisjonssikkerhet enn dagens regler. Dette

kan departementet, regjeringen eller i siste instans Stortinget vedta. Men det vil selvsagt gjøre bussene i Norge litt dyrere i innkjøp, og det er vel her hunden ligger begravet. Og

«Anbudsselskapene kan sette krav til alt mulig, som for eksempel fargen på holdeplassknappene i bussene. Da kan de selvsagt også stille krav om kollisjonssikkerhet.» hvis Norge vedtar dette, vil det være naturlig at våre nordiske naboland kommer raskt etter. Da blir det svært vanskelig for EU å holde igjen. Jeg ser at også NHO mener vi må vente til vi har fått endret reglene i EU. Dette blir for passivt. Det er bra at NHO støtter kravet om bedre kollisjonssikkerhet, men vi trenger at

de aktivt går inn i debatten i Norge her og nå. Noen velger å skylde på bussprodusentene, men det er en blindvei. Dette er, som det meste annet, et politisk spørsmål. Derfor er det der vi må sette inn støtet. Men ettersom staten er en aktør som er litt tung å bevege på, i alle fall med den nåværende regjeringen, må vi bruke en annen og mye raskere vei. Vi må få vedtak i fylkene/regionene om at busser som skal brukes i deres områder i Norge, anbud eller ikke, skal ha denne type kollisjonssikkerhet. Anbudsselskapene kan sette krav til alt mulig, som for eksempel fargen på holdeplassknappene i bussene. Da kan de selvsagt også stille krav om kollisjonssikkerhet. Men de vil selvsagt ikke gjøre dette uten videre siden slike krav koster penger. Derfor må de presses til å vedta krav om kollisjonssikkerhet. Og hvem kan presse dem? Jo selvsagt våre folkevalgte i fylkene som eier disse auksjonsselskapene. De kan vedta at vi innfører slike krav fra neste innkjøp av busser i vår region. Så derfor, kjære kolleger og arbeidskamerater, er det nå opp til deg og meg og oss å legge så mye press på våre lokale politikere at de ikke kan vri seg unna. Min utfordring går derfor til alle forbund i bransjen pluss hovedorganisasjonene LO og YS: Greier vi å samle oss om et slikt krav ved neste anbud, uansett hvor i landet det kommer? Hvilket parti vil være det første til å støtte arbeidet for bedre sikkerhet for bussførere, gjennom å vedta at bussene skal ha skikkelig kollisjonssikkerhet også for sjåføren? Ole Roger Berg, leder i Buss- og Sporveisarbeidernes Forening. | 2020 | 1 | FAGBLADET ~ 65


URIX / TUVALU

Familien er eneste sikkerhet

I Tuvalu lever folk i all enkelhet mens de venter på at havet skal sluke øya.

S

TEKST: THOR A . NAGELL FOTO: HELENE DANNEVIG

kjebnen er gitt for de rundt 10.000 innbyggerne på den isolerte stillehavsøya. Landets høyeste punkt ligger fire meter over havet, så en dag må hele landet fraflyttes, for havet det stiger. Imens livnærer folk seg på relativt lave lønninger og lever enkle liv. Mange jobber i det offentlige, noen har jobb som hushjelp, andre på det eneste hotellet på øya eller i butikker. De som er uten arbeid skaffer seg inntekt ved grisehold, ved å lage håndverksprodukter de selger i boder langs veien eller de fisker. Folk bor ofte sammen med storfamilien. De som ikke eier eget hus eller har råd til å leie, klarer seg med et beskjedent tak over hodet. UTEN SIKKERHETSNETT

– Det finnes ikke fagforeninger i Tuvalu. Regjeringen har laget en lønnsstige der offentlig ansatte blir innplassert avhengig av utdanning og erfaring. Vi har ingen arbeidsledighetstrygd, men ved passerte 70 år får alle en liten pensjon fra staten, forteller Sopoaga Saofatu som selv er lærer. Utdanningen fikk han i Gilbert Island og i England. Han er nå generalsekretær for Tuvalu Røde Kors. 66 ~ FAGBLADET | 1 | 2020 |

Staten sørger nemlig for gratis utdanning til innbyggerne. Det er tolv års obligatorisk skole. Etter det kan man gå på Tuvalu University eller få stipend og dra til utlandet. Staten betaler for både fagutdanning og universitetsutdanning. Gratis er også barnehagen og alle helse­ tjenestene, inkludert tannlegebehandling. MANGE ARBEIDSLØSE

Tuese Falesa er direktør på Princess Margareths Hospital. Hun er lege, utdannet i Taiwan finansiert av statlige stipend. Hun er naturlig nok på et høyt nivå på den offentlige lønns­ stigen. Legene tjener rundt 103.000 norske kroner i året. Sykepleiere er på en lavere lønnsskala med et toppnivå på 85.000 kroner. Falesa forteller at levekostnadene er høye. Mat er veldig dyrt siden alt er importert. Men lokal fisk er gratis eller billig, og mange spiser fisk hver dag. Falesa bekrefter at arbeidsledigheten er høy, men verken hun eller noen andre kan gi eksakte tall. Natano Tausi er en av fire turnusarbeidende ambulansearbeidere på øya. Årslønna tilsvarer 37.000 norske kroner. Han er usikker på hvor mye skatt han betaler, men antyder at det er rundt ti prosent.

CANADA

USA

SYDAMERIKA


TJENER GODT: Fredrik

Leneouti er brannmann i Tuvalu og synes han tjener godt når lønna er 43.000 kroner i året.

TUVALU • Øystat i Polynesia i Stillehavet. • Har i underkant av 10.000 innbyggere. • Verdens tredje minste uavhengige stat.

RUSSLAND EUROPA KINA

AFRIKA

• Tuvalu ble selvstendig 1. oktober 1978, men er et konstitusjonelt monarki med dronning Elisabeth II av Tuvalu som formelt statsoverhode. • Landet ble medlem av FN i 2000.

AUSTRALIA

• Øystatens høyeste punkt ligger fire meter over havet, og landet er dermed truet når havet stiger. • Landet har få naturressurser, og får utenlandsk bistand.

KAN IKKE STREIKE: Barnehagelærer Sakema Maemae jobber sammen med to andre ansatte i en barnehage med 31 barn i alderen seks måneder til fem år.

| 2020 | 1 | FAGBLADET ~ 67


URIX / TUVALU

– Har dere mulighet til å forhandle lønn? – Nei, lønn blir fastsatt av staten, sier Tausi, synlig overrasket over spørsmålet. – Hva gjør dere dersom dere føler at dere burde hatt bedre betaling eller bedre turnusordninger? Tausi blir taus, men så ler han bare. – Kan dere streike? Han ler enda mer: – Mmmnei, svarer han.

LEVER AV GRISEN: Sefulu

Moses og sønnen Beni lever av en gris og en liten lønn fra andre griseeiere i grise­farmen de har oppsyn med.

KLAGER IKKE

De er til sammen seks brannkonstabler i Tuvalu. Fredrik Leneouti er en av dem. 26-åringen forteller at mye av arbeidsdagen går med til vedlikehold av både brannbiler og politiets biler. De er nemlig underlagt politidepartementet. Leneouti er, som alle andre brannfolk, utdannet politimann. Han synes årslønna på 43.000 kroner er bra. Klager gjør heller ikke barnehagelærer Sakema Maemae i Nauti Preschool, selv om hun gjerne hadde sett at lønna var høyere. Maemae har innsett at lønna er statlig fastsatt og at de som ansatte ikke kan påvirke lønnsnivået. REDDES AV GRISEN

Sefulu Moses og sønnen Beni er grisefarmere. De har bare en eneste gris som de passer veldig 68 ~ FAGBLADET | 1 | 2020 |

TRIVES HER: Tuese Falesa er direktør på Princess Margareths Hospital. Hun kunne ikke tenke seg å jobbe noe annet sted på kloden – selv om lønna hennes er svært beskjeden sett med vestlige øyne.

godt på. Det er til sammen rundt 100 griser her på farmen som ligger som nærmeste nabo til Funafuti International Airport. Grisene eies av private og farmen drives som et slags kollektiv. Sefulu får en liten godtgjørelse for å ha et overblikk over mange av grisene på farmen. Hvor mye hun får vil hun helst ikke fortelle oss. Sefulu har ingen annen jobb enn dette, og mannen hennes er arbeidsløs. Trøsten er at de bor billig og at det er mye mat i havet. Dessuten er familiebånd svært viktige slik at alle hjelper alle, forteller hun. *


Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

I DENNE SEKSJONEN:

70 S

Postkoms nestleder Gerd Øiahals er valgt inn i Fagforbundets politiske ledelse.

GLIMT FRA HISTORIEN

72 S

Oslo, 1963: Denne uniformerte husmorvikaren poserer med et godt grep rundt støvsugeren i Norsk Kommuneforbunds vervekampanje. Statlige tilskudd gjorde at det nye yrket vokste raskt i tiårene etter krigen. De var kommunalt ansatte og bisto småbarnsfamilier hvor mor kunne være syk eller hadde født barn. I vervebrosjyren står det at husmor­ vikarene «har krefter og innsatsvilje som husmoren i en ulykkelig situasjon mangler». Forbundet lovet å kjempe for flere fridager, overtidsbetaling, lik lønn og bedre godtgjørelser. Husmor­ vikaryrket ble senere erstattet av barnehager og foreldrepermisjoner. Den 14. februar i år er det 100 år siden Norsk Kommuneforbund, nå Fagfor­ bundet, ble stiftet.

76 S

FOTO: NORSK KOMMUNEFORBUND

Eirik Lande driver en av landets mest populære Instagramkontoer – basert på annonser i gamle pornoblader.

var medlemmer i Fagforbundet 7. januar. Det er 25.104 flere enn på samme tid i fjor.

82 S

Barne- og ungdoms­ arbeider Tino er dragdronning i helgene.

FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

391.538

Flere dommer er tydelige: Folk med helseproblemer skal ha tilrettelegging, ikke oppsigelse.

| 2016 | 2020| 04 | 1 | FAGBLADET ~ 69


MELLOM OSS / AKTUELT

ØNSKER SEG INN I FAGFORBUNDET

FOTO: OLE PALMSTRØM

* Medlemmene i LO Finans Postkom vil følge forbundet inn i Fagforbundet. Handel og Kontor mener medlemmene i finanssektoren bør samles ett sted og har tatt saken til LOs organisasjonskomité. I en uravstemning valgte 90 prosent av medlemmene i LO Finans Postkom å bli med inn i Fagforbundet, framfor LO Finans HK. Tidligere forbundsleder i Postkom, Odd Christian Øverland (bildet), mener intern strid i LO er uheldig, særlig når medlem­ mene av LO Finans Postkom så tydelig sier hva de vil. – Skal LO bli et reelt alternativ til Finansforbundet, må vi samle flest mulig LO-organiserte i ett forbund. Målet er økt forhandlingskraft, sier Trine Lise Sundnes i HK

TOPPLEDER: Postkoms 1. nestleder Gerd Øiahals gikk inn i Fagforbundets politiske ledelse da Postkom gikk inn i Fagforbundet 1. januar.

Postkom-topp inn i ledelsen

FOTO: K AI HOVDEN

Postkoms nestleder Gerd Øiahals er valgt inn i Fagforbundets politiske ledelse.

JULEGAVE FRA ANSATTE OG POLITIKERE * I Trøgstad ga både de ansatte og lokalpolitikerne en julegave på 15.000 kroner til frivillig arbeid for ungdom i kommunen. Det var hovedtillitsvalgte fra Fagforbundet, Delta, Utdanningsforbun­ det og Sykepleierforbundet som valgte formål på vegne av de ansatte.

70 ~ FAGBLADET | 1 | 2020 |

* På Postkoms aller siste forbunds­ styremøte like før jul i fjor ble Gerd Øiahals valgt inn i Fagforbundets arbeidsutvalg. Hun ble også valgt inn i Fagforbundets forbundsstyre, med Ann Elisabeth Wirgeness som vara. Øiahals var nestleder i LO-forbundet Postkom, som fra nyttår gikk inn i Fagforbundet. Avtroppende Postkom-leder Odd Christian Øverland fikk innvilget fritak fra sitt verv som forbundsleder fra 1. januar, men han skal fortsatt jobbe på sentralt nivå som rådgiver i organisasjonen.

Det ble også valgt representanter til Fagforbundets landsstyre. Her ble Gerd Øiahals, Hans Fredrik Danielsen og Tom Sørensen valgt, med Ann Elisabeth Wirgeness, Jarle Eide og Jannicke Skaanes som vararepresen­ tanter. Fra 1. januar er forbundsstyret i Postkom erstattet av et bedriftsutvalg, mens landsstyret er erstattet av et koordineringsledd. Det skal bestå av bedriftsutvalget, et representativt antall tillitsvalgte fra fagforeningene og én observatør fra Fagforbundet.

– VI KALLER DET ET PENSJONSRAN * Oslo Høyre ønsker å reformere kommunens pensjonssystem. De vil gå fra dagens ytelsesbaserte pensjonsordning til en innskudds­ ordning tilsvarende den som brukes i privat sektor. – Vi kaller dette et pensjonsran

fordi det kan innebære en kraftig redusering av pensjonen, sier nestleder i Fagforbundet Oslo, Vidar Evje, til Dagsavisen. Høyre understreker at innskuddspensjon kun skal gjelde nye arbeidstakere i Oslo kommune.


FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

SKJER I FAGFORBUNDET Fagakademiet: Barn med atferd som utfordrer sinne og aggresjon, Bergen

   23/01

   26/01

Portørens dag

Konferanse om IA-avtalen, Parken Kulturhus, Ålesund

   27/01

   01/02

Helsesekretærens dag

Opplæring i streikehåndboka, Ørland Kysthotell, Brekstad

   06/02

   07/02

Autisme – pedagogiske tiltak som virker, Bergen

eForvaltnings   10/02 konferansen 2020, Radisson Blu Plaza Oslo

   11/02

Kurs i kommunikasjon og sosiale medier, Stjørdal

   11/02

Forhandlingskurs, Quality Hotel Grand, Kristiansund

   12/02

Anlegg, drift og skjøtsel av grøntanlegg, Tønsberg

Ergonomi for deg som yter praktisk bistand i andres hjem, Bergen

   14/02

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

Prisen for anbud GJENNOM MÅNEDER OG ÅR har

innbyggerne lengst nord i landet vårt følt seg utrygge. Folk som bor langt fra sykehuset, har ikke hatt det tilbudet om akutt helsehjelp som de skulle hatt. Slik har det vært etter at selskapet Babcock vant anbudet på luftambulansetjenesten for to år siden. Liv og helse har stått på spill fordi ambulansefly har stått på bakken. For å trygge innbyggerne i NordNorge har myndighetene vært nødt til å sette inn krisetiltak, som helikopter fra Forsvaret. Likevel har ikke problemene blitt løst. Helseminister Bent Høie kan ikke svare på hvor mye disse krisetiltakene har kostet og hvem som skal betale for dem. På nyåret varslet Høie at han vil gjenreise tilliten til luftambulansetjenesten ved å sette inn et helikopter i Kirkenes og et ekstra jetfly i Tromsø. Utrolig nok gjorde ministeren det klart at det er helseforetakene som får regningen for dette. Dermed rammes pasientene i nord dobbelt opp: Først får de et uholdbart akutthelsetilbud og så får sykehusene som skal behandle dem, mindre

Liv og helse har stått på spill fordi ambulansefly har stått på bakken.

ressurser. Krisen i luftambulansen er en komplett skandale. Regjeringa hevdet at anbud skulle gjøre luftambulansetjenesten billigere. Fagforbundet var imot og fagfolk advarte sterkt da kontrakten gikk til Babcock, selskapet som skåret dårligst på kvalitet. Nå ser vi at vi har fått rett i at det er pasientene og de ansatte som betaler prisen for anbud i helsevesenet. Det er bra at flere er blitt enige med Fagforbundet i at staten må overta driften av luftambulansene. Nå står alle de sykehusansattes organisasjoner og stadig flere politikere sammen med oss i dette kravet. Det er blitt tydeligere enn noen gang at liv og helse ikke skal settes ut på anbud. | 2020 | 1 | FAGBLADET ~ 71


MELLOM OSS / TILRETTELEGGING ETTER SYKDOM

– Vanskeligere å si opp folk med helseproblemer Etter flere oppsigelsessaker med negativt utfall for ansatte med redusert arbeidsevne, mener Fagforbundet at trenden har snudd.

F

 agforbundet merket økt pågang av oppsigelsessaker og at flere arbeidsgivere var blitt tøffere mot ansatte med helseproblemer etter noen dommer i 2016 og 2017 som gikk i de ansattes disfavør. Når har trenden snudd, ifølge advokat Anne-Gry Rønning-Aaby i Fagforbundet. – De fire ferske dommene, som er kommet uavhengig av hverandre i tre forskjellige lagmannsretter, viser at kommunene har en omfattende plikt til å tilrettelegge arbeid eller omplassere ansatte i stedet for å si dem opp. Det er svært gledelig, sier Rønning-Aaby, som prosederte to av sakene der medlemmer av Fagforbundet vant fram. – Jeg kjenner meg ikke igjen i at det er en økende trend at kommuner sier opp ansatte med langvarig sykefravær eller på grunn av redusert arbeidsevne, sier områdedirektør og KS-advokat Tor Allstrin. – Mitt inntrykk er at det jobbes godt i kommunesektoren med tilrettelegging og oppfølging av personer med redusert arbeidsevne. Dette gjelder også forsøk på å omplassere dem, fortsetter han.

72 ~ FAGBLADET | 1 | 2020 |

TEKST: PER FL AKSTAD

– VOLDSOM PÅKJENNING

Anne-Gry Rønning-Aaby, advokat i Fagforbundet.

I en innlandskommune ble en hjelpepleier oppsagt i november 2017 etter at rettighetene til sykepenger tok slutt. Arbeidsgiver mente det verken var muligheter for å tilrettelegge arbeidet hennes eller finne en annen passende stilling i kommunen. Hun tapte i tingretten, men Frostating lagmannsrett ga henne fullt medhold. Oppsigelsen ble kjent ugyldig, og hun fikk i tillegg 105.195 kroner i erstatning. Ifølge lagmannsretten var hun kvalifisert til en ledig stilling i teknisk etat. Det var også andre stillinger i kommunen hun var kvalifisert for med sin bakgrunn og erfaring etter 28 år som ansatt i kommunen. Dommen ble anket til Høyesterett, men anken ble like før jul avvist, og lagmannsrettens dom er dermed rettskraftig. – Dette har vært en voldsom påkjenning, med svært lite nattesøvn og mange fysiske plager på grunn av psykisk stress. Jeg er fortsatt veldig sliten, sier kvinnen. Hun skulle ønske dette kunne ha vært ordnet på en annen måte enn gjennom rettsvesenet. Samtidig er hun stolt over at hun orket å ta denne kampen sammen med Fagforbundets


«Dette har vært en voldsom påkjenning» OPPSAGT HJELPEPLEIER SOM FIKK

| 2020 | 1 | FAGBLADET ~ 73

ILLUSTR ASJONSFOTO: COLOURBOX

MEDHOLD I LAGMANNSRETTEN.


MELLOM OSS / TILRETTELEGGING ETTER SYKDOM

advokat og håper saken kan bidra til å gjøre ting enklere for andre i samme situasjon.

erstatning for økonomiske tap og 50.000 kroner i erstatning for ikke-økonomiske tap. Ifølge dommen burde kommunen jobbet mer aktivt med å finne lettere fysisk arbeid i sykehjemsetaten eller andre passende stillinger i kommunen. – Dette er en usedvanlig klar og tydelig dom som illustrerer den omfattende plikten som arbeidsgiver har når det gjelder tilrettelegging og mulig omplassering, mener Fagforbundets advokat Børge Benum som prosederte saken.

DRO PÅ JOBB, MEN SLAPP IKKE INN

I en sørlandsby ble en renholder sagt opp i januar 2017. Arbeidsgiver mente det verken var muligheter for å tilrettelegge arbeidet eller finne en annen passende stilling i kommunen. Kvinnen var uten både lønn og ytelser fra Nav i en lang periode. – Jeg har hatt det forferdelig. Uten støtte fra Fagforbundet hadde jeg ikke klart dette, forteller hun til Fagbladet. – Etter at jeg tapte saken i tingretten, men anket, har jeg forsøkt å jobbe. Jeg møtte opp hver dag i to uker uten å slippe inn. Til slutt fikk jeg skriftlig beskjed om at jeg ikke fikk komme inn, sier hun. Fagforbundets advokat Anne-Gry Rønning-Aaby begjærte gjeninntreden i jobben, og Agder lagmannsrett ga kvinnen rett til å begynne å jobbe igjen med umiddelbar virkning. – FOR MEG ER DETTE ET LITE MIRAKEL

I hovedsaken ga Lagmannsretten henne fullt medhold. Oppsigelsen ble kjent ugyldig, og hun ble tilkjent 900.000 kroner i erstatning for økonomisk tap. Agder lagmannsrett mente at kommunen burde ha vært åpen for at hun kunne jobbe på SFO, noe hun selv ønsket. Dette ble aldri forsøkt før hun ble oppsagt. Etter dommen i lagmannsretten har hun nå en 50 prosent midlertidig SFO-stilling. – Jeg stortrives, og i løpet av den tiden jeg har jobbet her, er det eneste fraværet noen timer på grunn av en nevrologtime. For meg er denne stillingen et lite mirakel, og jeg håper inderlig at jeg kan få beholde den, sier hun. Begge kvinnene ønsker å være anonyme fordi de vil legge sakene bak seg og se framover. KOMMUNEN BURDE GJORT MER

I slutten av november i fjor tapte en Vestfold-kommune ankesaken i lagmannsretten etter å ha sagt opp en omsorgsarbeider som av helsemessige grunner ikke kunne gå tilbake til den stilling hun hadde. Kvinnen ble også tilkjent 495.000 kroner i 74 ~ FAGBLADET | 1 | 2020 |

«Jeg kjenner meg ikke igjen i at det er en økende trend at kommuner sier opp ansatte med langvarig sykefravær eller på grunn av redusert arbeidsevne.» TOR ALLSTRIN, KS-ADVOKAT OG OMRÅDEDIREKTØR

KS: IKKE VANSKELIGERE ENN FØR Å SI OPP FOLK

Også en tredje dom fra Borgarting lagmannsrett gir arbeidsgiver et omfattende ansvar for tilrettelegging før oppsigelse. – Vil disse dommene gjøre det vanskeligere for kommuner å si opp ansatte etter langvarig sykdom og små muligheter for å komme tilbake i sine opprinnelige stillinger? – Nei. Det er velkjent juss at det skal gode grunner til for å si opp en ansatt og at en oppsigelse må bygge på riktig faktisk grunnlag. KS Advokatene mener det er forskjell på plikten til tilrettelegging i den opprinnelige stillingen og i den omplasserte stillingen. – Det er uansett ikke mulig å trekke for mange slutninger av lagmannsrettsdommer, sier KS-advokat og områdedirektør Tor Allstrin. *

DETTE SIER ARBEIDSMILJØLOVEN: § 4-6.Særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne: (1) Hvis en arbeidstaker har fått redusert arbeidsevne …, skal arbeidsgiver, så langt det er mulig, iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Arbeidstaker skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden, endringer i arbeidsutstyr, gjennomgått arbeidsrettede tiltak eller liknende. (2) Dersom det i medhold av første ledd er aktuelt å overføre en arbeidstaker til annet arbeid, skal arbeidstaker og arbeidstakers tillitsvalgte tas med på råd før saken avgjøres.


OSS | MARKERINGER

HEDRET TROFASTE MEDLEMMER I ASKØY Askøy hadde merkefest for alle sine jubilanter for 2019 på Folkets Hus. Det var utdeling av diplomer, merker og blomster. HILDE LENDE AUNE

tips@fagbladet.no

Send oss bilder og en kort tekst

Heder og ære i Ålesund Vi inviterte våre 70 jubileumsmedlemmer til fest 14. november, og ni jubilanter meldte seg på og var med på festen. Det var utdeling av nåler og blomster før middagen. Vi fikk servert nydelig treretters jubileumsmiddag.  Middagen ble arrangert på restaurant «Polarbjørn» i Ålesund. Det var en koselig kveld med mimring og mye latter rundt bordet. 40-årsjubilanter: Liv Nerland, Turid Hoff Folkestad og Astrid Henriksen. 25-årsjubilanter: Sigrid Brunvoll, Reidunn Hofseth, Sissel Moe, Karin Tjervåg, Anne Sofie Brende, Eva Orvik, samt leder Ann-Mari Skarbø og nestleder Lindis Dalebø. ANN-MARI SK ARBØ 

HEDRET TROFASTE MEDLEMMER I SALTDAL Fagforbundet Saltdal delte ut hedersmerker på julebord 4. desember for jubilanter og tillitsvalgte. Diplom og gullmerke for 40 års medlemskap i LO: Hulda Børåholm (fra venstre), Per Albrigtsen, Unni Sandstedt, Per Jonny Sørensen og Inger Bentsen. 25 års medlemskap i Fagforbundet: Bjørg Klingen (fra venstre), Katrine Helmersen, Karin Andreassen, Stina Fridtjofsen, Lars-Erik Dyrnes, Lill-Anita Fridtjofsen, Hege Olsen, Inger Johansen og Arna Pedersen. LINDIS PE T TERSEN

Pensjonisttur til Løiten Pensjonistutvalget hadde invitert medlemmene til førjulstur til akevittens kilde og Løiten Lysstøperi 27. november. Her fikk vi overvære teaterstykket «En Akevisitt» som på en morsom måte viser historien om brennerinæringen og norsk alkoholpolitikk. De gamle brennerilokalene er innredet til lysstøperi med fenomenal utstilling av lysprodukter i fire etasjer, så her var det muligheter til kjøp av lys i alle former og fasonger. Turen ble avsluttet med julemiddag på Milepælen Vertshus i Nord-Odal.  GUNNY BODIN

| 2020 | 1 | FAGBLADET ~ 75


MELLOM OSS / POPULÆR INSTAGRAMMER

Eirik tar seg fri fra jobben for å lese pornoblader På jobben holder han orden på pasientjournaler, på fritida driver han en av Norges mest populære humorkontoer på Instagram.

E

r du på Tinder du, eller? Eirik Lande spør journalisten uten et snev av skam i stemmen. Samboeren leer ikke et øyenbryn. Hun er tross alt sammen med fyren som i timevis sitter og blar seg gjennom gamle pornoblader. – Jeg har en Tinderprofil. Jeg bruker den til å intervjue folk, forklarer 39-åringen. PUL OG STIKK

Eirik Lande studerte film, jobbet i platebutikk, drev med foto og skrev for kulturblader. I dag er han ansatt i Dokumentasjonsavdelingen på Haukeland sykehus hvor han er tillitsvalgt for 70 ansatte. På fritiden driver han en av landets mest populære humorkontoer på Instagram med nesten 74.000 følgere. – Veldig mye av fritiden min går til dette prosjektet, innrømmer han. Samboeren nikker bekreftende. For kjærlighetsprosjektet har vokst seg så stort at det tidvis går på bekostning av parets eget kjærlighetsliv. – Jeg har tatt litt fri fra jobben faktisk. For å sitte her og lese kontaktannonser. For mellom gullkorn som «Jeg vil ha en jente det går an å pule skikkelig med og så ikke noe

76 ~ FAGBLADET | 1 | 2020 |

TEKST: FR Ø YDIS FALCH URBYE

mer. Du må gjerne være gift, forlovet eller enslig» og «Hvor er du dame som har melk i brystene? Alder og utseende ingen betydning», leser Eirik seg nemlig gjennom et sted mellom 100 og 200 kontaktannonser. Etter utgivelsene av bøkene «Tinder i gamledager» og «Mer Tinder i gamledager», utgitt med få måneders mellomrom, drømmer både han og samboeren om litt færre arbeidstimer i arkivet på sykehuset. Men etter mange år som frilanser er det en ting han har innsett: Verdien av en fast stilling. – Det skjer jo ikke på min jobb at jeg plutselig ikke får lønn fordi noen har glemt å betale regningen, eller at de bestemmer seg for å gi meg litt mindre enn avtalt fordi de ikke er helt fornøyde med jobben jeg har utført. Å være løsarbeider kan være fritt, men maktbalansen er utrolig skjev, konstaterer han. HELLER ENSOM ENN DESPERAT

Selv var Eirik Lande evig singel mesteparten av 20-årene mens han lette etter en jente å dele livet sitt med. Likevel finnes det ingen annonser med «Bill.Merk: Fremtidig kontaktannonseekspert» i pappeskene her oppe i huset ved Fløyen i Bergen. For tenk om han møtte noen og ble nødt til å fortelle om den flaue annonsen resten av livet? Eirik tror mye hadde vært annerledes

SUKSESS: Mannen bak

Tinder i gamledager bor på Breistølen i Bergen, uten bil. Fra huset på toppen av bakken leser han blader som Lek, Romantikk og Aktuell Rapport på jakt etter de morsomste kontakt­ annonsene.


GULLKORN: Mellom titalls

trivielle kontaktannonser finner Eirik Lande annonsene som får både ham og instagramfølgerne til å flire. Så langt har prosjektet resultert i to bøker.

hvis han var singel i dag, kontra på 2000-tallet. For det som føltes umulig som singel ble etter en samboer, to barn, et hus i en fjellside og en slags forfatterkarriere det mest naturlige i verden. Eirik lastet ned Tinder. Riktignok ikke for å lete etter den store kjærligheten, den har han funnet. Men etter at instagramkontoen hans tok av, blir han sett på som en slags kjærlighetsekspert. Han får snakke om både datidens og nåtidens sjekking både i podcaster og på flere av landets litteraturhus. Han har til og med holdt foredrag med Norges kanskje mest kjente guru på feltet, psykolog og kjærlighetsspaltist Sissel Gran. For at Eirik skulle leve opp til den kjærlighetseksperten folk oppfattet han som, ble han rett og slett nødt til å oppdatere seg på hva som foregikk i nåtidens kontaktannonser. – Så hva er ditt beste kjærlighetstips? – Når jeg leser kontaktannonsen til han som er lidenskapelig serviettsamler og har 3000 servietter i samlingen sin, så kan jeg jo tenkte at det ikke er så lurt å nevne. Men samtidig så er det jo dritsmart! Hvis du digger brevduer og progrock, slipper du jo å bruke masse tid på en dueallergiker, det vil jo aldri funke likevel. *

| 2020 | 1 | FAGBLADET ~ 77


E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Trakassering av verneombud ? fliktsak gående Vi har en kon-

hos oss der verne­ ombudet føler seg trakassert av en leder. Verneombudet er blitt kalt til et «konfliktmøte» der hun må både lederen hun er i konflikt med og denne lederens overordnede. Verneombudet sier at hun vil ha med meg som hovedverneombud, og jeg har sagt at jeg selvsagt stiller. Nå har jeg fått en telefon der ledelsen har bedt meg om å trekke meg fra saken fordi det er unaturlig at jeg er med og at det er mulig at vi skal jobbe videre med arbeidsmiljøet senere. Er dette greit? U. J. SVAR: En ansatt, tillitsvalgt eller verneombud skal aldri gå alene i et konfliktmøte der flere fra ledelsen stiller. Men det er heller ikke selvsagt at det er du som skal møte på 78 ~ FAGBLADET | 1 | 2020 |

hennes side. Er hun trakassert fordi hun er verneombud, vil det være naturlig at du stiller, men hvis hun «bare» er blitt trakassert, kan det være en tillitsvalgt som møter. En ansatt kan be hvem som helst om å bli med på et slikt møte. Og ledelsen kan ikke nekte det. Som hovedverneombud kan du på en saklig måte fortelle lederne hva som er mandatet til verneombudet og hvordan de skal møte verneombudets innspill. Hun har rett til å bli assistert i et møte med ledelsen. Derfor synes jeg du skal stille opp. Du trenger ikke ta stilling til selve konflikten, men det er en del av din oppgave å se til at folk har et arbeidsmiljø uten trakassering. Arne Bernhardsen, HMS-ekspert

En ansatt, tillitsvalgt eller verneombud skal aldri gå alene i et konfliktmøte der flere fra ledelsen stiller.


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Tyveri fra takboks ?

Hvilken forsikring må jeg ha for å være dekket i tilfelle tyveri av ski og annet utstyr fra takboksen når jeg er på ferie? H. M. SVAR: LOfavør Innboforsikring dekker tyveri fra låst bagasjeboks med en øvre grense på 30.000 kroner. Egenandelen er 3000 kroner. Penger, smykker og klokker dekkes ikke. Med LOfavør Bilforsikring har du også en tyveridekning som gjelder for låst takboks. Har du toppkasko dekkes tyveri av løsøre med inntil 20.000 kroner. Ved minikasko eller

kasko dekkes det med inntil 10.000 kroner. Egenandelen er 3000 kroner. Noen reiseforsikringer kan dekke slike tyverier, men neppe alle. LOfavør Reiseforsikring dekker tyveri av innhold i takboksen når denne er sikret og låst. Ifølge sikkerhetsforskriftene dekkes ikke tyveri fra låst takboks mellom midnatt og kl. 06. Sportsutstyr er dekket med inntil 40.000 kroner og det er ingen egenandel på reiseforsikringen. Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Torstein Bae Juss spørsmål om aktuelt lovverk.

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1.

Reklamasjon på bruktbil ? kjøpte jeg en

For et halvår siden

Mercedes av bruktbilforhandler med tre måneder bruktbilgaranti. Det er nå blitt klart at bilen har unormalt høyt oljeforbruk. Verkstedet mener at dette skyldes en intern feil i motoren, og at det vil bli kostbart å utbedre. Er løpet kjørt siden garanti­ tiden er ute, eller har jeg likevel mulighet for å kreve noe av bilbutikken? E. H. SVAR: Selgerens garanti kommer i tillegg til rettighetene du har etter forbrukerkjøpsloven, og selgeren kan ikke fravike lovens regler om reklamasjonsrett gjennom annen avtale. Selv om bruktbilgarantien har gått ut, har du derfor fremdeles reklamasjonsretten i behold. Retten til reklamasjon gir deg muligheten til

å kreve utbedring, omlevering, prisavslag eller heving på grunn av mangler som forelå på overtakelsestidspunktet. Har bilen en mangel som du mener selgeren er ansvarlig for, må det reklameres innen rimelig tid etter at du oppdaget mangelen. Dette bør skje snarest mulig. Det er også en absolutt reklamasjonsfrist etter forbrukerkjøpsloven på fem år, etter dette har ikke selger lenger noe ansvar. Merk at selgeren har rett til å gjøre to forsøk på å utbedre mangelen. Torstein Bae, advokatfirmaet Legalis

| 2020 | 1 | FAGBLADET ~ 79


KRYSSORD | NR. 1

DIGGE HEVELSE FET VINTERLIG MUSETRIM FANGER

SIDEN

GRØTINGREDIENS

VÆPNET NÆR KAMP BAKKEN

FARGELØS

NORSK ELV

FLATEINNHOLD

STYRESETT

MØRKETID KOPE REDUSERE

AV HØY RANG

VARME TRØNDERKOMMUNE

ALPIN GREN

SKLI

SIVBÅT

HÆRSKARE

VINTERDAGER

SNØRE IGJEN BAKKE

FOSSIL ENERGIKILDE FOLKEDIKTNING

VINTERSAMISK FØRE- SINNS- KULTURSTEMFORUTNING HOLD TRYKK

KLOSTERLEDER

MØBELSTOFF

DRIVE PÅ DET GARTTIDSNERPUNKARBEID TET

RYKE NYDELIG

STÅENDE KONTANTER

EUBORGER

GNUKKE

TVANG

SKITTENT PLANTE

GOOGVINTERLIG LING SYSSEL RIVE

SAMMEN MED

FORBINDELSER

BELØP MOT MIDTEN UTTRYKKE ENIGHET GENIAL

PØBELAKTIG

VARMEKILDE

STYREMIDDEL

FUGL

SPILL

FENOMENALT

PARADISISK STED

DAGLIGVARER KNIVHYLSE

LANGVARIG

SMYGE

FELT

LANGSOM

BUKSESTOFF

PROVOSERE VARMT DRIKKE

TÆRE

HYLLE

TIDLIGERE

SKALATONE

PROFET VÆRFENOMEN LOMMEPENGER

MIDDAGSTILBEHØR

VÆRE I GODT HUMØR

HOLDE PÅ EN HEMMELIGHET

BEDRØVET

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 1 må være hos oss innen 15. februar! Merk konvolutten med «kryssord nr. 1» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 8

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN ADRESSE POSTNR/STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 80 ~ FAGBLADET | 1 | 2020 |

V I A N I S L Y N S P E D B OR A T E N E R E R A P S O NA I V G R A N

S K J ME A R D F R I D D I K A T

L U F T E

T R A L L V E A N I N S ØR S A E E L R E R

F T V I S E A L A ND L E N T G D V K A R A R U L E R U T E GH E T S DØD E L E R E A E L E G R E S E S A D I TOR E V E S T

L Ø S L A T E H I A V L R

S V A L E

T I N G

E N D E L D I S AG U S GH E E L N S E T V R E F ØR E K E

Y N D E T S N Y T E I V E R

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd. KARI BORGESEN ROGNSTAD 2848 Skreia KARI ÅGOTT JENSEN 9157 Storslett KLARA MARIE KVALØY 0986 Oslo


PETIT

ANSVARLIG REDAKTØR Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@fagbladet.no Telefon 905 82 468

REDAKSJONSSJEF

Simen Aker Grimsrud (vikar) simen.grimsrud@fagbladet.no Telefon 926 89 168

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard

knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

UTVIKLINGSREDAKTØR Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258

JOURNALISTER Titti Brun Permisjon

Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no Telefon 414 69 894

Sidsel Hjelme

sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839

Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Frøydis Falch Urbye frf@fagbladet.no Telefon 416 00 928

Øystein Windstad

oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830

TYPOGRAF

Knut Erik Hermansen

knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122

ANNONSER Salgsfabrikken v/Lena Gaard Telefon 919 03 867 lena@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS ØMERKE ILJ T M

2041 0652 Trykksak

Hemmeligheten Nytt år. Nye muligheter. Dette året skal vi drikke mer vann i stedet for å ha noe annet i glasset. Vi skal spise mindre sukker, mindre kjøtt, mer grønnsaker og mer frukt. Og vi skal trimme mer. Gå flere turer kanskje. Jogge litt. Slutte å være støttemedlem på det lokale treningssenteret. Mye det samme som på denne tida i fjor, ikke sant…? Hvordan gikk det med forsettene? For noen gikk det sikkert bra. Fjoråret ble året da du tok tak i eget liv eller egen helse, eller gjorde noe du alltid har drømt om, men aldri fikk gjort. Og for oss andre…? Vel, vi startet ganske bra. Vi klarte å omsette forsettene til praktisk handling og gjorde som vi hadde tenkt. I alle fall en periode. Så kom hverdagene og tok oss. Det ble overtid på jobben så treningstimen røk. Og da forsvant motivasjonen for den neste. Og den neste der igjen. Det ble glatt, så den planlagte joggeturen gikk i vasken. Det startet en ny serie som vi bare måtte få med oss. Og det er jo så befriende enkelt med Findus og Fjordland, eller pølser, når du er trøtt og sliten og ikke helt finner ut hva du har lyst på til middag. Slik gikk det i fjor og året før der og året før der igjen. Vi skal ha for forsøket, selv om det ble med skippertaket. Så hva er hemmeligheten? Er det en hemmelighet der ute, som bare venter på å bli funnet slik at vi kan bli slankere, sunnere, snillere og mer effektive? Mirakelmetodene vi leser om i magasiner og aviser – finnes de faktisk?

Da er det fristende å sitere journalisten og forfatteren Samuel Longhorne Clemens, bedre kjent som Mark Twain. Da han ble spurt om hemmeligheten bak sin suksess, svarte han: «Det finner bare én hemmelighet bak all suksess, og det er hardt arbeid.» Og så la han til: «Det sikkert derfor det er en hemmelighet for veldig mange.» PER FL AKSTAD

ILLUSTR ASJON: COLOURBOX

Fagbladet

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2019: 365.750

| 2020 | 1 | FAGBLADET ~ 81


ETTER JOBB | DRAG-ARTIST

Dronning i helgene

Det startet med dragbingo og har i løpet av få år blitt en jobb nummer to. Nå reiser Tino Rusdal landet rundt med fem kilo silikonpupper i kofferten.

F

TEKST OG FOTO: BJØRN A . GRIMSTAD

ørst en sykkelbukse full av skumgummi. Den gir bredere hofter. Deretter bindes korsettet fast, og midjen blir smalere. Så den tyngste delen: en brystplate med silikonpupper. Størrelse dobbel D. Etter over to timer på sminkerommet har barne- og ungdomsarbeideren Tino Rusdal blitt til en overdrevent brystfager dame. – Det er veldig kjekt å kunne endre karakter og gjennom den kunne uttrykke meg kunstnerisk. Kvinner er faktisk ikke slik, jeg drar det mye lenger. Det blir som en ekstra utgave av deg selv. Uten dette på kan jeg være ganske beskjeden og lite frampå, sier han. Det hele startet i 2016, da Tino sammen med sin islandske venn Mio startet opp dragbingo i hjembyen Stavanger. Etter å ha kledd seg opp i kvinneklær og rullet trommelen noen ganger, merket de at det var et sug i markedet etter en ny type underholdning. Ikke lenge etterpå var et lite firma som leverte drag, burlesk og musikk på trappene. Når barnehagen stenger på fredager, flyr gjerne Tino av gårde til andre byer for å spre glitter, glam og glede. I kofferten ligger egen­ 82 ~ FAGBLADET | 1 | 2020 |

+ Navn: Tino André Evje Rusdal Alder: 29 år Stilling: Barne- og ungdomsarbeider i Børesvingen barnehage Familie: Singel Bosted: Stavanger Hobby: Drag

sydde kjoler, mengder av sminke og altså fem kilo silikonpupper. – Familie og venner ser meg nesten ikke lenger, bare på show. Det går med to til tre helger i måneden på dette. Pridesesongen er helt klart den travleste tiden på året, sier han. Tino beskriver drag som en lek med identitet og kjønn. Favorittkarakteren hans er noe mørkere og mer dyster enn de fleste er vant til fra drag. De siste minuttene før han går på scenen begynner det å boble i blodet. – Det kan sammenlignes med når man teller ned til start i racerkjøring. Det gir et rush. Når jeg går på scenen, er jeg i nået. Dette er min lidenskap, sier han. Tino har ennå ikke fått kledd seg i drag på jobb. Det tar lang tid å få på seg utstyret, noe som passer dårlig med en hektisk arbeidshverdag i barnehagen. Men han har hatt underholdning for kolleger og foreldre i barnehagen og har lest eventyr på biblioteket i Stavanger. – Mange av barna har sett meg på show. Når de møter meg i barnehagen, blir de litt tanke­fulle og står og ser på meg. Andre er mer rett på og sier at du var kledd ut som en prinsesse. *


Kvinner er faktisk ikke slik, jeg drar det mye lenger. | 2020 | 1 | FAGBLADET ~ 83


EN AV OSS

Fagforbundet har over 390.000 medlemmer. De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

I oransje refleksjakke og grønne arbeidsbukser er Kidane Mehari Nashi (62) den første osloboerne møter når de kjører inn på gjenbruksstasjonen med biler og hengere lastet med avfall. Kidane har vært ansatt i Renovasjonsetaten i Oslo kommune i snart 40 år og jobber nå som kundeveileder på Grønmo gjenvinningsstasjon. – Det beste med denne jobben er at jeg møter hundrevis av mennesker hver eneste arbeidsdag. Jobben min er å hjelpe folk med å kaste avfallet i riktig konteiner. Noe skal til gjenvinning, noe skal brennes og noe skal deponeres.

FOTO: ANITA ARNTZEN

EN BÆREKRAFTIG JOBB

Profile for Fagbladet

Fagbladet 2020 01  

Fagbladet 2020 01

Fagbladet 2020 01  

Fagbladet 2020 01

Profile for fagbladet

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded