Issuu on Google+

< SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK

www.fagbladet.no

Nr. 1 - 2016 < For medlemmer i Fagforbundet

Tema: Renovasjon under press SIDE 10

Opptur for kollektivtrafikken SIDE 32

Kult Forsidefoto: Werner Juvik

PÅ BIBLIOTEKET

fag161sams1.indd 1

SIDE 40–45

04.01.16 17.14


INNHOLD

28

20

Årets renholder 2015 heter Rattiya Maklai Carlson. På fire år har hun gjort seg bemerket i Rygge kommune. – En fantastisk ressurs å ha hos oss, sier renholdsleder Per Jørgensen.

30 Foto: Per Flakstad

FASTE SPALTER 6 Aktuelt 6 Mette mener 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 36 FOKUS: Tisa – enveiskjøring mot høyre 38 Seksjonslederen 53 Debatt 56 GJESTESKRIBENT: Hanna Wozene Kvam 58 Oss 60 Kryssord 62 ETTER JOBB: Dugnadssjefen

Foto: Werner Juvik

4 De vant kampen om større stilling 10 TEMA: Renovasjon under press 16 – Jeg får jobbe og hjelpe andre 20 PORTRETTET: Cantaragiu Rasturnel 27–38 SAMFERDSEL OG TEKNISK 40 FOTOREPORTASJEN: Møteplassen 46 Elektronisk avstemning ga mersmak 48 Halverte sykefraværet i hjemmetjenesten 50 Lukten av penger

Såre toner

I ti år har Cantaragiu Rasturnel spilt saksofon på gata i Oslo. – Det verker i hele kroppen og gjør vondt i kjevene, sier 59-åringen.

10

Tema Framtidas yrkesfaglærere

MER RÅHET I RENOVASJON PÅ ANBUD

NTNU i Trondheim er et av universitetene som utdanner framtidas yrkesfaglærere. Ungdomstillitsvalgt Sonia Kvam (nr. 2 fra høyre) er blant dem som skal lære ungdom å bli stolt av faget sitt.

Kollektivtrafikken erstatter bilen i Trondheim

Et halvannet år gammelt selskap, Veireno, er innvilget monopol på all avfallsinnsamling i Oslo. Konseptet er høyest mulig tempo med færre ansatte og lavere pris. Fagbladet har møtt noen som ikke løp fort nok.

32

36 ISSN 0809-9278

Tisa-avtalen kan føre til at alt annet enn mer høyrepolitikk kan bli umulig eller svært dyrt, skriver fokusforfatter Helene Bank, spesialrådgiver i For velferdsstaten.

Foto: Per Flakstad

I Trondheim har busstrafikken tatt av så til de grader at offentlige planleggere har hatt vansker med å oppdrive nok busser og sjåfører.

Enveiskjøring mot høyre

Foto: Werner Juvik

Ga renholdet et skikkelig løft

Fra hjelp til hjelp

16

Renee Sund er en viktig hjelper når Biniam Mosazghi skal lære og forstå norske ord og utrykk. Renee har selv fått hjelp gjennom lærekandidatordningen slik at hun kan jobbe og hjelpe andre.

2 < Fagbladet 1/2016

fag161sams2.indd 2

04.01.16 17.14


Hvordan vil historien dømme oss? for å stenge flyktningene ute; de fleste bunnet i frykten for at «jødebølgen» skulle oversvømme dem og at det ville oppstå rase- og religionsproblemer. De mente det ble for dyrt og at dette var mennesker de ikke hadde bruk for, og som ville bli et problem.

«Dagens norske flyktningpolitikk kan bli en skamplett på vår historie.» De tyske observatørene dro hjem til Berlin med budskapet om at Hitler kunne gjøre hva han ville med jødene – ingen brydde seg om dem. Fire måneder etter skjedde Krystallnatta – med massakrer, arrestasjoner og ødeleggelse av tusen synagoger – og resten kjenner vi. På skolen lærte vi mye om

annen verdenskrig, men aldri noe om konferansen i Evian. Var det for skamfullt å tenke på at et folkemord kunne vært unngått dersom verdens land hadde vært seg sitt ansvar bevisst? Ervin Kohn har et håp om at vi kan lære noe av dette og være en nødhavn for folk som er på flukt fra krig og forfølgelser. Dagens norske flyktningpolitikk kan bli en skamplett på vår historie. Derfor har vi en jobb å gjøre i det nye året, ikke minst med å overdøve ministre som fører en språkbruk og viser holdninger vi ikke har opplevd fra norske statsråder på veldig, veldig lenge.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

I den ofte navlebeskuende norske flyktningdebatten er det noen som klarer å løfte blikket og se den store sammenhengen. En av dem er Ervin Kohn, nestleder i Antirasistisk senter og forstander i Det Mosaiske Trossamfund. På tampen av det gamle året skrev han et innlegg i VG under tittelen Da verdens land ble satt på prøve – og strøk. Kohn tar opp den lite kjente Evian-konferansen som var med på å besegle skjebnen til Europas jøder. I juli 1938 møttes 32 land i den franske byen for å diskutere hvordan verden skulle organisere mottak og fordeling av jøder på flukt fra Hitlers Tyskland. Flyktningene hadde store forhåpninger til konferansen, men deltakerne var mer opptatt av å hindre dem i å krysse grensene – alle utenom Den dominikanske republikken som sa seg villig til å ta imot 100.000. Konferansen vedtok ikke engang en resolusjon som fordømte forfølgelsene. Deltakerlandene hadde ulike argumenter

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2014: 337.963 REDAKSJONEN AVSLUTTET: 6. januar 2016

Fagbladet 1/2016 < 3

fag161fels3.indd 3

06.01.16 12.22


84 ANSATTE I PORSGRUNN KOMMUNE HAR FÅTT ØKT STILLINGSPROSENT ETTER ARBEIDSMILJØLOVENS PARAGRAF 14-4 A. VI MØTTE 23 AV DEM. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK

Anna Fra 80 til 95 %

Kathrine Fra 18 til 75 %

Nina Lund

Nestleder Fagforbundet Porsgrunn

Elzbieta Fra 90 til 100 %

Elsa Fra 0 til 75 %

Mona Fra 0 til 40 %

Bun Chai Fra 0 til 30 %

Marissa Fra 25 til 50 %

Lisbeth Fra 50 til 90 % June Fra 60 til 75 %

Oddgeir Fra 50 til 100 %

Bente Fra 50 til 75 %

ange deltidsansatte øynet håp om at de kunne få større stilling etter at arbeidsmiljølovens paragraf 14-4 a trådte i kraft 1. januar 2014 (se fakta). I Porsgrunn har 84 ansatte fått økt stillingsprosent etter den nye bestemmelsen – 23 av dem møter oss med store smil foran byens rådhus.

Midt i flokken er Nina Lund og Tore Nygaard, henholdsvis nestleder og leder i Fagforbundet Porsgrunn. De har jobbet systematisk for at ansatte skulle få innfridd rettighetene de fikk med den nye lovbestemmelsen. – Hva har dere gjort for å få til dette? – Vi har drevet aktiv markedsføring overfor medlemmene, og også tatt direkte kontakt med enkeltpersoner som vi vet jobber mye. I tillegg har vi informert og gitt opplæring på samlinger

4 < Fagbladet 1/2016

fag161fels4-5.indd 4

06.01.16 12.22


SLIK ER REGLENE I ARBEIDSMILJØLOVEN

§ 14-4 a. Rett til stilling for deltidsansatte tilsvarende faktisk arbeidstid (1) Deltidsansatte som de siste 12 måneder jevnlig har arbeidet utover avtalt arbeidstid, har rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid i denne perioden, med mindre arbeidsgiver kan dokumentere at behovet for merarbeidet ikke lenger foreligger. Tolvmånedersperioden skal beregnes med utgangspunkt i det tidspunkt arbeidstaker fremmet sitt krav. (2) Tvist om rett etter denne bestemmelsen avgjøres av tvisteløsningsnemnda, jf. § 17-2.

SLIK GÅR DU FRAM FOR Å FÅ HØYERE STILLING

Solveig Fra 0 til 55 % Gunhild Fra 0 til 50 %

Helene Fra 0 til 60 %

Tore Nygaard

Leder og hovedtillitsvalgt Fagforbundet Porsgrunn

til 75 %

Elin Fra 75 til 100 %

Trine Lise Fra 18 til 38 %

1. Skaff tjenestebevis fra arbeidsgiver som viser hvor mange timer du har jobbet 2. Ta dette med til tillitsvalgt, som kan hjelpe deg med å beregne hvor stor stillingsprosent du har jobbet det siste året. 3. Krav om høyere stillingsprosent sendes skriftlig til arbeidsgiver med henvisning til arbeidsmiljøloven § 14-4a.

Knut Erik Fra 45 til 70 %

Linn Iren Fra 30 til 100 %

Camilla Fra 0 til 25 %

Paul Fra 50 til 80 % Elisabeth Fra 64 til 75 %

Eva Fra 25 til 60 % Linn Opplæringsansvarlig

for tillitsvalgte. Parallelt har vi vært i dialog med arbeidsgiver og fått dem interessert og fått aksept for det vi gjør. Mens tillitsvalgte i mange kommuner sliter med å få tilsvarende saker godkjent, har de i Porsgrunn fått gjennomslag i alle saker de har hatt oppe i drøftingsmøter med arbeidsgiver. De fleste av dem som har fått økt stilling, jobber i helse og omsorg, og de tillitsvalgte opplever en gledelig «smitteeffekt» blant de ansatte.

Tove Fra 0 til 20 %

– Når kollegaer får høre at andre har fått høyere stilling, går de selv inn og sjekker. Dette er så moro! – Hver eneste av disse sakene er et løft. For oss som tillitsvalgte er det en god følelse å gå hjem fra jobb og vite at du har hjulpet et medlem, og at det har varig virkning, sier Lund og Nygaard. Fagbladet 1/2016 < 5

fag161fels4-5.indd 5

06.01.16 12.22


AKTUELT

UDI ønsker flere kommunale asylmottak UDI vil ha en tredeling mellom kommunale, private og frivillige drivere av asylmottak. Men bare tre kommuner ga tilbud om mottak i den ferskeste anbudsrunden der direktoratet totalt lyste ut 30.000 asylmottaksplasser. Blant de 114 tilbyderne var kommunene NordOdal, Sunndal og Kristiansand, ifølge Kommunal Rapport.

Efta godkjenner 84 timers arbeidsuke

Fossumkollektivet har rett til å øke arbeidsuken til 84 timer, mener Efta-domstolen. Fagforbundet og FO advarer mot helsefarlig arbeidsforhold. Fossumkollektivet, avdeling Solvold i Hedmark, innførte i 2013 todelt turnus. Det betyr at de ansatte må oppholde seg på arbeidsplassen sju døgn i strekk. Så har de fri i sju døgn. Den gjennomsnittlige arbeidsuka har økt fra 60 timer til 84 timer. For å få til dette, hadde arbeidsgiveren gitt de ansatte en såkalt endringsoppsigelse: De ble sagt opp, før de fikk tilbud om ny stilling med utvidet arbeidstid. For å kompensere for økt

arbeidsbyrde ble de ansatte tilbudt et fast tillegg på 50.000 kroner per år. Med utvidet turnus fikk de også tilbud om tre måneders lønnet permisjon hvert tredje år. LO tok saken til retten på vegne av ett medlem i FO og to i Fagforbundet. Efta-domstolen har nå avgitt sitt syn: Arbeidsgiver har full rett til å innføre 84 timers arbeidsuke. Forutsetningen er at de ansatte går med på det frivillig og at deres helse og sikkerhet ivaretas.

FÅR STØTTE: Daglig leder Finn Arctander i Stiftelsen Fossumkollektivet mener lange arbeidsperioder for ansatte er til det beste for beboerne.

Efta-dommen er rådgivende, og det er nå opp til en norsk domstol å ta en endelig avgjørelse. Eidsivating lagmannsrett skal behandle saken i februar. Tekst: EIRIK DAHL VIGGEN

Trepartssamarbeid for trygt arbeidsliv Mange snakker om det nye arbeidslivet. Det handler blant annet om digitalisering, automatisering og robotisering. Vi hører om framveksten av det som kalles delingsøkonomi. Samlet utfordrer de dagens arbeidsliv og vår oppfatning av hvordan arbeidsoppgavene skal løses. Etablerte arbeidstakerrettigheter, som allerede er truet av sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, settes ytterligere under press. Mange kan miste jobbene sine fordi automatiseringen gjør at det blir behov for færre arbeidstakere. Beregninger som forskningsstiftelsen Sintef har gjort for VG, viser at mange arbeidsplasser kan få redusert bemanning det neste tiåret. I denne framtida er det enda viktigere med en sterk fagbevegelse som kan være med på å styre utviklinga. Kompetansebehovene

endrer seg, og kravene til en omstillingsdyktig arbeidsstyrke blir høyere. Nye jobber vil dukke opp. Vi må være på plass og ivareta arbeidstakerne. Det handler om trygge omstillingsprosesser, der myndighetene sammen med partene i arbeidslivet går sammen om tiltak for å utvikle ny industri og nye arbeidsplasser. Myndighetene må inn med økonomiske virkemidler der det er nødvendig. For eksempel til etterutdanning, økonomiske overføringer til tiltak i kommunene og støtte til utviklingskostnader for ny teknologi. Det er avgjørende for Fagforbundet at medlemmene våre har hel og fast stilling,

anstendig lønn og en trygg pensjon. Fagbevegelsens viktigste oppgave er å sørge for at arbeidstakerne har denne grunnleggende tryggheten i hverdagen. Vi er så heldige at Fagforbundet vokser. Men vi må hele tida bli flere for å beholde og styrke innflytelsen vår. Vi skal fortsette å være toneangivende i å utforme framtidas arbeidsliv. Blant annet ved å delta i trepartssamarbeid i forhandlinger om lønn og pensjon, om arbeidskraftbehov og kompetanseutvikling. Å videreføre et anstendig arbeidsliv er å vise solidaritet med kommende generasjoner. Bare en sterk fagbevegelse kan sørge for en politikk som ivaretar arbeidernes rettigheter. Jeg håper at du er fornøyd med medlemskapet ditt. Så fornøyd at du har lyst til å få flere av kollegaene dine til å bli en del av Fagforbundet og det fellesskapet som jobber for et trygt arbeidsliv.

Mette Nord, forbundsleder

6 < Fagbladet 1/2016

fag161fels6-7.indd 6

06.01.16 12.22


Endringer i arbeidsmiljøloven åpnet nye muligheter for deltidsansatte i 2014. Ifølge den nye paragraf 14-4 a kan deltidsansatte som de siste 12 måneder jevnlig har arbeidet utover avtalt arbeidstid, ha rett til stilling tilsvarende det de faktisk har arbeidet i denne perioden. Foreløpig er ingen av sakene som er anket til tvisteløsningsnemnda avgjort. Per 17. desember 2015 har nemnda 230 saker til behandling.

Illustrasjonsfoto: colourbox

Foto: Per Flakstad

Venter på dom om økt stilling

STORT ANSVAR: Hovedkasserer Elin Veimo forvalter 760 millioner kroner i egenkapital på vegne av Fagforbundets medlemmer.

Fagforbundet er størst, men ikke rikest Mens Skolenes landsforbund (SL) halverte egenkapitalen sin i fjor, har NNN over 750 millioner kroner i egenkapital. Det er store økonomiske forskjeller mellom LO-forbundene. Totalt har LO og forbundene nesten ti milliarder kroner i egenkapital. Fire milliarder kroner disponerer LO sentralt. LO-Aktuelt har gått gjennom 2014-regnskapene i alle LO-forbundene. Norsk Nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) har en egenkapital på over 26.000 kroner per medlem, mens SL har 410 kroner per medlem. – KS har skylda, mener forbundsleder Anne Finborud i Skolenes landsforbund. Etter at lærerne fikk KS som forhandlingsmotpart i 2004, er det bare ett hovedoppgjør vi ikke har streiket, sier hun.

Fagforbundet størst LOs største forbund er Fagforbundet med nesten 350.000 medlemmer. Men i egenkapital er ikke

Fagforbundet størst. De har bare litt mer kapital enn det NNN har – 760 millioner kroner. Det betyr 2195 kroner per medlem. Det er ikke uproblematisk å sammenligne forbundenes økonomi. Flere av forbundene opererer med to sett regnskap, et regnskap for kjernevirksomheten og konsernregnskapet hvor de også tar med den delen av driften som er mer forretningspreget. LO-Aktuelt har valgt bare å se på forbundsregnskapet.

De gamle er rikest – For meg ser det ut til at det er de gamle forbundene som er rikest, at rikdommen følger forbundets alder, sier Fafo-forsker Kristine Nergaard. – Forbundenes egenkapital består i stor grad av to ting, kampfondet og eiendommer. De som har kjøpt seg hus i gode tider, sitter nå på en betydelig egenkapital. – Hvis driftsresultatet er negativt flere år på rad, betyr det at en lever over evne. Derfor gir det ikke et helt riktig bilde bare å se på resultatet for ett år, sier hun.

Én av to overtar brukt grav Om lag halvparten av alle som dør i Norge, tar over en gjenbrukt grav. Ifølge regelverket er en grav gratis de første 20 årene, og deretter kan den graves opp hvis ikke familien ønsker å betale for å beholde graven. Etter 60 år kan gravfestet ikke fornyes uten spesielt samtykke.

348.939

lemmer var med . januar. undet 1 i Fagforb enn på 017 flere Det er 6 r. tid i fjo samme

Tekst: TORGNY HASÅS

Fagbladet 1/2016 < 7

fag161fels6-7.indd 7

06.01.16 12.22


AKTUELT

Fortsatt sammen om en bedre kommune Selv om programmet Sammen om en bedre kommune formelt er over, tar utviklingsarbeidet aldri slutt, ifølge kommunene som har deltatt.

Mange av de over hundre kommunene som har deltatt i Sammen om en bedre kommune siden oppstart i 2011, var samlet på avslutningskonferansen Tampen brenner i Oslo i begynnelsen av desember. Kommunene delte erfaringer fra fire år med utviklingsarbeid og inspirerte hverandre til videre innsats der politikere, administrasjon og tillitsvalgte samarbeider om prosjekter.

Innledere fra åtte kommuner fortalte om sitt arbeid med heltidskultur, nærvær, omdømme og kompetanse. – Vi har vært opptatt av at de ansatte selv skal være med på å finne løsninger på deltidsproblemet, sa Nina Gillebo Pettersen, hovedtillitsvalgt i Oppegård da hun fortalte om kommunens arbeid med heltidskultur.

Lykkes med integrering Prosjektmedarbeider Vida Zubaite Bekken fra Frøya kommune fortalte hva de har gjort i forhold til språkopplæring og integrering av innvandrere. – Kommunen har trukket inn både næringsliv og frivillig sektor i arbeidet, fortalte Bekken, som selv er innvandrer fra Litauen. Frøya kommune har oppnådd oppsiktsvek-

− I år stiger prisene

mer enn lønningene Etter 27 år med økt kjøpekraft er det trolig brått slutt. Norske lønnstakere får kanskje oppleve noe vi ikke har opplevd siden 1989: At vi får mindre å handle for, melder økonomer ved Statistisk sentralbyrå.

SVs forslag om å utrede omfanget av profitt fra offentlig finansierte velferdstjenester skal behandles i Finanskomiteen på Stortinget før påske. SV ønsker at et utvalg skal utrede omfanget av profitt fra offentlig finansierte velferdstjenester. Partiet vil også at utvalget ser på hvordan det kan innføres forbud mot profitt fra velferd som betales med skattepenger.

Utbetalingene fra KLP øker SAMMEN PÅ SCENEN: Tore M. Andresen og Jenny Henstad fra Lunner, Vida Zubaite Bekken og Jan Otto Fredagsvik fra Frøya kommune.

kende resultater og har innvandrere i flere lederposisjoner. Flere av kommunene etterlyste et nytt program for samarbeid. Foreløpig har ikke partene som sto bak Sammen om en bedre kommune; Kommunal- og moderniseringsdepartementet og partene i arbeidslivet; KS, LO kommune, YS kommune, Unio og Akademikerne, bestemt seg for veien videre. Fagforbundet kommer til å samarbeide tett med de kommunene som ønsker å fortsette å bruke trepartssamarbeid for å løse utfordringer i kommunen, ifølge Britt Silseth i Fagforbundets politiske ledelse.

I 2010 utbetalte Kommunal Landspensjonskasse (KLP) om lag 8,3 milliarder kroner i pensjon. Fem år senere har tallet økt til 14,7 milliarder. Det er en økning på hele 77 prosent. Siden 2010 har 72 kommuner og en fylkeskommune flyttet pensjonsordningen til KLP, med sine 75.000 pensjonister. Andre viktige årsaker til veksten i utbetalinger er ifølge KLP at hver pensjonist får mer som følge av lønnsveksten og fordi flere pensjonister lever lenger. colourbox.com

Kommunene tok ordet

Profitt på velferden

Tekst og foto: NINA BERGGREN MONSEN

SITATER FRA NETT

«Venstre og KrF skrøt av at de skulle være garantisten for en mer anstendig innvandringspolitikk. Men nå må de åpne øynene og se hvilket monster de har skapt.» Heikki Holmås, stortingsrepresentant for SV

«En kan ikke bli båret på gullstol inn i Norge.» Sylvi Listhaug, innvandringsog integreringsminister

8 < Fagbladet 1/2016

fag161fels8-9.indd 8

06.01.16 12.22


Foto: Arnfinn Pettersen

– Tidligere statsråd Robert Eriksson bidro ikke akkurat til å utvikle trepartssamarbeidet. Det skal bli spennende å se hvordan Anniken Hauglie tar i bruk fagbevegelsens kunnskap og kompetanse i organisering av arbeid og pensjon, og ikke minst i å sikre sysselsettingen. – Hva tenker du om at Høyre overtar posten? – Arbeidet med sysselsetting er et stort og viktig område. Jeg tar dette som et signal på at Høyre vil

ha hånden på rattet, og mer kontroll. Tradisjonelt er Høyre mer verdikonservativt, selv om de også har blitt mer preget av liberalisering. Jeg ønsker den nye statsråden lykke til, og ser fram til et konstruktivt samarbeid, sier Nord. – Vi håper den nye statsråden er mer opptatt av å spille på lag med fagbevegelsen. I arbeidet med å utvikle norsk arbeidsliv er trepartssamarbeidet bærebjelken, sier hun. – Anniken Hauglie får ansvaret for grunnlaget for ny tjenestepensjon i offentlig sektor og arbeidstidsutvalgets rapport. Dette er store oppgaver, og jeg håper hun har som mål å sikre og opprettholde levestandarden for framtidas pensjonister. Statsråden har også uttalt at arbeidsmiljøloven nettopp er vedtatt, og at hun ikke vil ta initiativ til Tekst: KNUT A. NYGAARD nye endringer.

2000 alvorlige avvik på åtte måneder I desember ble informasjonen om avvik i kommunale og private sykehjem i Oslo offentliggjort. Tidligere hadde KrF-byråd Aud Kvalbein (bildet) hemmeligholdt dem. I løpet av fjorårets åtte første måneder ble det meldt inn 4500 avvik, der nesten halvparten ble kategorisert med høy alvorlighetsgrad. Tidspress, rot med medisiner og lav bemanning dominerer, ifølge Dagsavisen.

Like før jul fremmet regjeringen et lovforslag som gir staten anledning til å sette plan- og bygningsloven ut av kraft i nærmere angitte krisesituasjoner, som nå særlig kan være aktuell ved opprettelse av asylmottak. KS ber om at det arrangeres åpen høring.

Mannefall på arbeidsmarkedet Det ble 25.000 flere arbeidsløse fra tredje kvartal i 2014 til tredje kvartal i 2015, ifølge F tall fra Statistisk sentralbyrå. 23.000 av dem, eller hele 92 prosent, er menn. Krisa i oljebransjen er i stor grad årsaken.

rbox

Samarbeidet mellom fagbevegelsen og Arbeids- og sosialdepartementet kan bli bedre med en ny kvinne i statsrådstolen. Også skiftet fra Frp til Høyre kan slå bra ut, håper Fagforbundets leder, Mette Nord.

KS ber om åpen høring

colo u

Håper på godt samarbeid

Et flertall av de spurte innbyggerne er fortsatt imot kommunesammenslåing. Men motstanden har sunket de siste månedene, ifølge en meningsmåling Sentio har utført for Klassekampen. 50,6 prosent av de spurte sier at de ikke ønsker at deres kommune skal slås sammen, som er færre enn i august da 55,9 prosent svarte det samme.

ot o:

Foto: Martin Guttormsen Slørdal

NY STATSRÅD: Høyres Anniken Hauglie har overtatt som arbeids- og sosialminister etter Robert Eriksson fra Frp.

Færre er imot sammenslåing

Fagbladet 1/2016 < 9

fag161fels8-9.indd 9

06.01.16 12.22


TEMA: RENOVASJON UNDER PRESS

FEM UKER VAR NOK Etter fem uker fikk sjåfør og renovatør Marcin Marys nok. Han sa opp jobben i selskapet Veireno som har vunnet offentlige kontrakter for en halv milliard det siste året. Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: WERNER JUVIK

D

e kutter staben, øker tempoet og presser lønna til minste lovlige nivå. I oktober overtok Veireno fra Ytre Enebakk ti kommuner i Vestfold. Til høsten overtar de avfallsinnsamlinga i hele Oslo. Renovatører som har utført tjenester i Oslo siden 80-tallet, ser etter nye jobber. De anser yrket som tapt.

ET YRKE TAPT

I ANBUDSRUNDER

De utfører en lovpålagt offentlig oppgave. Renovasjonsarbeiderne sørger for at søpla di blir hentet, fraktet og levert til sortering og gjenvinning. Men vilkåra renovatørene jobber under er som natt og dag – avhengig av om kommunen står for jobben selv eller har lagt den ut på anbud.

Hardkjør og lønnstap Fagbladet møter polske Marcin Marys en uke etter at han sa opp og forlot Veireno i Sandefjord. Vestfold-kom< munene håper ny kontraktør kan gi noe lavere reno10 < Fagbladet 1/2016

fag161fels10-15.indd 10

06.01.16 12.21


FANT ANNEN JOBB: Marcin Marys er en av flere som ga opp hardkjøret i Sandefjord etter at ny kontraktør kom inn med lavere tilbud.

Fagbladet 1/2016 < 11

fag161fels10-15.indd 11

06.01.16 12.21


TEMA: RENOVASJON UNDER PRESS

UT NESTE ÅR: Den polske sjåføren er fornøyd med å jobbe for RenoNorden, men til høsten overtar nytt selskap. Da må han enten godta nye betingelser eller finne seg annen jobb.

vasjonsavgift for innbyggerne, men en mulig innsparing koster; det vitner historia til den polske renovatøren Marcin Marys om: – Tempoet var beinhardt. Vi klarte aldri ruta på mindre enn ti timer, og da gikk det i ett, forteller han. For å spare tid, begynte Marys å lempe søppelposene direkte ut av containerne framfor å bruke bilens løfte- og tømmemekanisme. Det ga litt tidsbesparelse på hver adresse, men belastet rygg og armer kraftig. Til slutt sa ryggen stopp. – Jeg hører renovatører gjør det fortsatt for å spare tid og rekke rundt på ruta, forteller Marys. Marys ga opp Marcin Marys vet det kan få konsekvenser for framtidige jobber at han velger å stå fram, men hensynet til kamerater som fortsatt jobber med renovasjon i Sandefjord, Tønsberg og omkringliggende kommuner er viktigere. – De som ikke har funnet andre jobber å gå til, beinløper fortsatt gjennom arbeidsdagen, sier han. Flere skal ha spurt ham om han kan bidra til å gjøre arbeidsdagen deres bedre. – Jeg håper det kan hjelpe dem når jeg forteller om forholdene, sier Marys. Det er uenighet om hvor mange som har sluttet i

løpet av selskapets fem første uker. Noen hevder at det er 16 av 33. Veireno selv hevder at sju av 33 var sluttet. – Flere morgener møtte vi nye folk fra Bulgaria eller Litauen, mens andre forsvant, sier Marcin Marys. Selv har han ikke oversikt over antallet. Press for å jobbe mer Marys var med på gamet i fem uker etter en måneds opplæring, før han sa opp. – Vi kjørte rundt i en måned før oppstart for å bli kjent med ruta. Opplæringen fungerte godt, og ting så veldig bra ut fram til oppstart, forteller Marys. Fire uker etter oppstart ble sidemannen på bilen syk. Marys kjørte alene og hang etter på ruta. Presset fra arbeidsleder om å jobbe enda lengre dager for å rekke rundt, ble stadig hardere. Diskusjonene begynte om 13 timer arbeidsdag var lovlig eller ikke. – Jeg skjønte at det ikke ville bli bedre og leverte oppsigelse, forteller Marys. Nå har han startet i ny jobb. Avfallsbransjen i Norge frister ikke som arbeidsmarked lenger. Tilbød lavere lønn Inntil oktober 2015 utførte 48 renovatører ansatt i RenoNorden den offentlige renovasjonstjenesten i Vestfold-

12 < Fagbladet 1/2016

fag161fels10-15.indd 12

06.01.16 12.21


– VI ER MER EFFEKTIVE

– De andre selskapene har ikke gjort jobben sin. Vi driver mer effektivt. Derfor vinner vi anbudene. Det svarte administrerende direktør Jonny Enger (bildet) i Veireno da Fagbladet spurte hvordan selskapet kan være så mye billigere enn andre renovasjonsselskaper. På ett år har Veireno vunnet kontrakter til nær trekvart milliard kroner i Vestfold og Oslo. Det er en solid økning for en bedrift som i fjor hadde en omsetning på 55 millioner kroner. – Jeg går ikke ut og forteller om driftsmodel-

lene våre, men vi har metoder for høyere og bedre utnyttelse av bilene, er Engers forklaring på at de skal gjøre jobben flere titalls millioner kroner billigere enn konkurrentene. Om lønnsnivået i selskapet sier Enger: – Jeg registrerer at andre er uenig i hvilke tariffer vi bruker, men jeg mener dette tilhører tariffnemnda. Er man ikke enig, så tas det inn for nemnda – ikke mediene, sier Enger.

kommunene. Lønna var på 192 kroner i timen. Så overtar Veireno. Lønnstilbudet er på 156 kroner i timen, dokumenterer arbeidskontrakter som Fagbladet har fått. Det er minstelønn i en tariff som er omstridt. Kun ni av 48 blir med over. – De som fant andre jobber, takket nei, forteller RenoNorden-renovatør gjennom 12 år, Martin Bjune til Fagbladet. Allerede før lønnstilbudet, da han så hvordan selskapet skulle utføre tjenesten, fant han seg annen jobb. Veireno presser ikke bare ned lønningene, men også staben fra 48 til 33 mann. Ifølge renovatøren er nye trekammerbiler langt fra effektive nok til å veie opp for redusert stab. – Vi så at dette ville bli umulig å gjøre i normalt tempo, sier Bjune. Et stolt yrke går tapt I Pilestredet i Oslo, grytidlig en fredag morgen, møter Fagbladet renovatør Åge Christoffersen. Han har vært renovatør i hovedstaden siden 1986. En dag i 2003 husker han godt; første arbeidsdag med nytt privat selskap som arbeidsgiver. – Vi var vant til å ha alt på stell i det kommunale Renholdsverket: pauserom, dusjer og garde- <

INGEN FRAMTID: Åge Christoffersen er blant de siste renovatører som har opplevd gamle dager, – den gang renovatør var et stolt yrke i hovedstaden.

Fagbladet 1/2016 < 13

fag161fels10-15.indd 13

06.01.16 12.21


TEMA: RENOVASJON UNDER PRESS

rober. Det nye selskapet holdt til på andre siden av veien oppe på Haraldrud. Der ble vi møtt av et bøttekott som dusj. Det var aldri i bruk. Det var så skittent at jeg tror ikke noen ville brukt den dusjen uten verneutstyr, ler han. Etter flere anbudsrunder jobber han i dag i Norsk Gjenvinning. Det varer ikke lenge. I oktober må han og kollegaene godta vilkårene i Veireno. Det tviler han på at blir aktuelt. – Dette var en gang et kremyrke, et stolt yrke. Nå er det på vei til å gå tapt, mener Christoffersen. Tillitsvalgt i renovasjonsetaten i Oslo, Jan-Olav EN ANNEN VERDEN: – Før hadde vi 30 Helmo, har vært til 40 mann på jubileumsmarkering. med like lenge Det var en helt annen verden, sier som Åge Christoftillitsvalgt i renovasjonsetaten i Oslo, Jan-Olav Helmo. fersen, siden den gangen det var det kommunale Renholdsverket som sto for tjenesten. – Før hadde vi svære kull med 30–40 mann hver gang det skulle feires jubileum. Det var innbyggere av Oslo som sto for tjenesten. I dag er det skyhøy turnover med innleid mannskap. En helt annen verden, sier han.

Veireno

• Selskap i VT-gruppen, som eies av Jonny Enger med base i Ytre Enebakk. • Etablert i 2014, etter oppkjøp av Mathisen renovasjon på Hadeland. • I mars 2105 vant selskapet anbudet for Sandefjord, Tønsberg og åtte omkringliggende kommuner i Vestfold. • I september 2015 vant selskapet landets største anbud for offentlig renovasjon: hele Oslo. • Selskapet bød 129 millioner kroner lavere enn RenoNorden og 89 millioner kroner lavere enn Norsk Gjenvinning som utfører tjenesten i hovedstaden i dag. • Tilbyr renovatørene som vil fortsette i jobben 156 kroner timen, som er minstelønn i en omstridt tariff.

– VI HAR EN JOBB Å GJØRE For Fagforbundet er kampen mot sosial dumping like viktig i alle sektorer. Leder av Seksjon samferdsel og teknisk, Stein Guldbrandsen, mener fagbevegelsen har en jobb å gjøre både innad og utad for å få satt fokus på flere sektorer i kampen mot sosial dumping. – Vi har fått mange gode gjennomslag mot å sette omsorg på anbud. Et sterkt fokus på velferdsprofitørene har gitt resultater. Det er veldig bra, men det holder ikke dersom vi skal stoppe sosial dumping. Det er like viktig å sikre et anstendig arbeidsliv i yrker som renhold, renovasjon og tekniske yrker, mener Guldbrandsen. Han poengterer at samfunnet er like avhengig av disse yrkene som av omsorgsyrker. – Dette er en sektor som skal løse

store miljø- og klimautfordringer, og som må kunne omstille seg i framtida. Da er ikke løsningen å la konkurranseregler være overordnet all annen politikk, mener Guldbrandsen. – Det er ikke stort mer enn lønn renovasjonsselskapene kan konkurrere om, påpeker Ole Einar Adamsrød, forbundssekretær i Norsk transportarbeiderforbund (NTF), som organiserer renovasjonsarbeidere i privat virksomhet. – Så lenge kommunene ikke forlanger virksomhetsoverdragelse når anbudet går ut på nytt, så vinner selskapene som kun tilbyr minstelønn til de ansatte, sier han.

14 < Fagbladet 1/2016

fag161fels10-15.indd 14

06.01.16 12.21


BLE DET BILLIGERE? De ofret lønn og arbeidsforhold for renovatørene, men sparte de ei eneste krone? En rapport fra fagbevegelsens utredningssenter DeFacto har satt i gang debatt om virkeligheten i kommunene med anbudsutsatt renovasjon. Konklusjonen i rapporten er at anbudsutsatt renovasjon har gitt dyrere tjeneste for innbyggerne. DeFacto gjennomgikk gebyrutviklingen i landets 20 største kommuner på oppdrag fra Fagforbundet, og avslørte at kommunene med anbudsutsatt renovasjon har gjennomsnittlig den høyeste gebyrveksten de siste ti årene og de høyeste gebyrene. (Se grafikk og sjekk din kommune på www. fagbladet.no) At det har blitt dårligere for de ansatte, har ingen imøtegått, men både NHOs Norsk Industri og RenoNordens konserndirektør slår hardt tilbake mot påstanden om at anbud fordyrer. – Høye avfallsgebyrer kommer av store investeringer i gjenvinnings- og forbrenningsanlegg,

sier bransjesjef for gjenvinning i Norsk Industri, Gunnar Grini. RenoNorden er størst i Norge på husholdningsavfall, med kontrakt i 120 kommuner. Kommuner som har satt ut tjenesten til RenoNorden, kommer dårligst ut i undersøkelsen. Samtidig har RenoNorden i Norge levert svimlende konsernbidrag til morselskapet de siste årene. – Rapporten fra DeFacto er et bestillingsverk og et komplett makkverk, kommenterer konserndirektør Fredrik Eldorhagen i RenoNorden. Han viser til at den anbudsutsatte delen av renovasjonstjenesten ikke utgjør mer enn 8,6 prosent av de totale kostnadene. – Derfor er ikke dette en vesentlig faktor for å avgjøre om tjenesten totalt blir dyrere eller ikke, sier han. Eldorhagen hevder også at kommuner som har satt renovasjon på anbud, generelt bestiller mer moderne og mer miljøvennlig teknologi enn kommuner som har tjenesten i egenregi.

AVFALLSGEBYRER

• Alle husstander betaler et gebyr for at avfallet skal samles inn og behandles. • Tjenesten er lovpålagt i henhold til forurensningsloven. Derfor må kommuner gjøre tjenesten til kostpris når den utføres i egenregi. Det vil si at kommunen ikke har lov til å tjene penger på tjenesten. • Mer enn halvparten av norske kommuner har satt innsamling av avfallet ut på anbud. • I en fersk rapport fra DeFacto fastslås at blant de 20 største kommunene i Norge er både gebyrene høyest og gebyrøkningen størst i kommuner med renovasjonen på anbud. • De høyeste gebyrene i disse kommunene er i RenoNordens kommuner.

Gebyrøkning i anbudsutsatt renovasjon

3449+1462= 3140+2162= 3076+1846= 2815+1823= 2624+1700= 2500+1675= 2450+1414= 1881+1200= 1834+1460= 1731+1239= 1602+1200= 1520+1512=

Oslo 1462 3449 Kristiansand 2162 3140 1846 Arendal 3076 2815 1823 Asker 2624 1700 Sandnes 1675 2500 Ålesund 2450 1414 Bærum Drammen 1881 1200 Skien 1834 1460 Sandefjord 1731 1239 Sarpsborg 1602 1200 2407 Larvik 1520 1512

2014 2004

Gjennomsnitt anbudsutsatt renovasjon.

SOLID FORTJENESTE PÅ AVFALL RenoNorden ga eierselskapet sitt 186 millioner kroner i fjor. Med kontrakt på å hente husholdningsavfall i 120 norske kommuner, er RenoNorden landets største på renovasjon som finansieres av avfallsgebyret hver husholdning betaler. De siste fire årene har den norske delen av konsernet gitt morselskapet konsernbidrag på totalt 345 millioner kroner. Toppen ble nådd i 2014, med 186 millioner kroner i konsernbidrag.

Gebyrøkning med kommunal og interkommunal renovasjon

3747+2017= 2891+1794= 2283+2019= 2224+1493= 2067+1665= 1929+1722= 1858+1200= 1388+1241=

Tromsø 3747 2017 1794 2891 Skedsmo Bodø 2283 2019 Stavanger 2224 1493 Fredrikstad 2067 1665 Bergen 1929 1722 Hamar 1858 1200 2265 Trondheim 1388 1241

2014 2004

Gjennomsnitt med kommunal eller interkommunal renovasjon.

Fagbladet 1/2016 < 15

fag161fels10-15.indd 15

06.01.16 12.21


LÆREKANDIDAT

– JEG FÅR JOBBE OG HJELPE ANDRE

Med sikre fingre sjekker Renee Sund telefonen til Ali Heidar, og gir beskjed om at han må ordne en personlig innlogging før hun kan hjelpe ham. De enslige, mindreårige flyktningene ved bofellesskapet i Grong har en solid hjelper i den unge lærekandidaten. Tekst og foto: PER FLAKSTAD

H

ver uke kommer flere av de enslige, mindreårige flyktningene i Grong til lekseklubb, der de får hjelp av Renee og hennes veileder, Kjersti Krane. Ungdommene snakker brukbart muntlig norsk, men må jobbe hardt for å bli gode skriftlig og for å forstå språket enda bedre. Samtidig skal de lære om sitt nye hjemland. Da er det godt å ha noen å spørre når de ikke forstår. Eller noen som kan gi dem en liten pause fra puggingen og ta et slag biljard med dem. – Men Renee er en tøffing ved biljardbordet. Hun er ikke lett å slå, nei, sier Biniam Kidane litt bistert etter å ha gått på et tap. Så lyser han opp i et stort smil. – Tulla! Det er fint å kunne tulle litt av og til, og det kan vi her, selv om vi tar lekselesingen alvorlig. – Renee er en veldig flink leksehjelper, sier Biniam Mosazghi, etter at han har sittet dypt konsentrert sammen med henne over norske setninger. Lekseklubben i Grong er alvor og god stemning i skjønn forening. Droppet ut etter at moren døde 22 år gamle Renee Sund er lærekandidat i Grong kommune i Nord-Trøndelag. Etter at moren ble syk og døde, fikk hun en knekk og droppet ut av videregående. Hun måtte ha en pause før hun selv bestemte seg for å gjøre et nytt forsøk. Denne gangen på helse- og oppvekstlinja. Men hun hadde verken selvtillit eller krefter til å gå løs på alle fagene. – Jeg ville videre i livet mitt, men har aldri vært veldig skoleflink, så de teoretiske fagene – særlig naturfag – har jeg slitt med, forteller hun.

Boenhet for mindreårige flyktninger

Grong kommune har siden 2009 bosatt enslige mindreårige flyktninger. Hver høst har kommunen bosatt fem–sju enslige mindreårige fra Afghanistan, Somalia, Eritrea og Syria. Høsten 2015 bosatte kommunen totalt 41 ungdommer. Alle har lovlig opphold, og de har samme rettigheter som alle andre. Første base for ungdommene er bokollektivet på Rønningen. Der får de tett oppfølging av personalet. Bokollektivet har to bad, ett kjøkken og sju soverom. Etter å bli vurdert som modne nok til å bo alene, flytter de til leiligheter på Rønningentunet, der boenheten disponerer 11 leiligheter.

Kilde: Grong kommune

Derfor gjennomførte hun bare programfagene på helse og oppvekst. Men dem klarte hun til gjengjeld veldig bra. Siden hun ikke har gjennomført hele videregående, kan hun heller ikke få lærlingkontrakt. Derimot kunne hun få en kontrakt i en 60 prosents stilling som lærekandidat i Grong kommune. Den vil gi henne et kompetansebevis som hun kan bruke for å søke nye jobber. Når hun kan dokumentere fem års realkompetanse gjennom arbeidserfaring, kan hun også søke om å få gå opp til fagprøven som barne- og ungdomsarbeider. – Det er målet mitt, sier Renee Sund.

GOD HJELPER: Biniam Mosazghi sitter dypt konsentrert over norske setninger. Renee Sund er god til å forklare hvis han står fast.

Små steg om gangen – Hvis jeg hadde forsøkt å ta alle fagene på videregående, så hadde jeg helt sikkert droppet ut på nytt. Nå har jeg i stedet klart å ta små steg, pushet meg selv litt og litt, og bygget opp selvtilliten i stedet for å bli frustrert og lei over å møte veggen på nytt, forteller hun.

16 < Fagbladet 1/2016

fag161fels16-18.indd 16

06.01.16 12.20


Foto: Per Flakstad

Da hun fikk høre om lærekandidatordningen, bestemte hun seg derfor for ikke å forhaste seg, men bruke den tida som er nødvendig for å komme i mål. Vil gjøre dem trygge – Vi har fått en meget dyktig medarbeider, sier veileder Kjersti Krane. Hun var spent da Renee skulle begynne, men så raskt at dette kom til å bli veldig bra. – For det første har Renee så mange fine menneskelige kvaliteter som hun har god bruk for når hun skal arbeide med andre mennesker. Ikke minst er hun selv ung, og vet hva det vil si å være både ung og sårbar. Derfor får hun også veldig god kontakt med våre ungdommer i bofellesskapet. Samtidig har hun definitivt bein i nesa og

<

FORNØYD: Veileder Kjersti Krane (t.h.) er veldig glad for at lærekandidatordningen har gitt bofellesskapet en så ung og dyktig medarbeider som Renee Sund. Fagbladet 1/2016 < 17

fag161fels16-18.indd 17

06.01.16 12.20


LÆREKANDIDAT

VIKTIG HJELP: Robel Hadish får hjelp til språkforståelse av Kjersti Krane på lekseklubben. Mohamud Mohyadin konsentrerer seg om nye ord og uttrykk. – Språk er viktig for integreringen, mener de.

LÆREKANDIDAT

autoritet til å få den respekten hun trenger som profesjonell. – Hun forstår hvilke utfordringer guttene våre i bofellesskapet har. De har ikke akkurat reist på pakketur for å komme til Norge. Jobben vår er å gjøre dem trygge og mest mulig selvstendige. Vi forsøker å få dem til å trives og finne ro. Målet vårt er at de mener Grong når de sier at de skal «hjem», sier Kjersti Krane. Noen ganger mor, andre ganger søster – Vi trives sammen, sier Renee om guttene som kommer på den ukentlige lekseklubben. De hører på henne, og er klar over at hun er der på jobb. Men som Renee også sier: – Rollene er tydelige, men det er lov å bruke seg selv som medmenneske også når du er på jobb. – Disse guttene har bruk for hjelp i mange sammenhenger. Noen ganger må jeg være som en mor, andre ganger som en søster. Må lære å lære Mange av guttene i bofellesskapet kommer fra land der utdanningssystemet er dårlig utbygget, og flere av dem har svært lite skolegang. Derfor må de først lære seg å lære, og så må de jobbe med språket og

TAP OG SEIER: Renee Sund sørger for en og annen puggepause ved biljardbordet. Men hun gir ikke ved dørene, så her må Biniam Kidane finne seg i å tape.

de hverdagslige tingene, som å vaske klær i vaskemaskin, handle dagligvarer i butikken og venne seg til å bo sammen i et fellesskap der de må ta hensyn til hverandre. Guttene forteller også at de trives med Renee: – Det er fint for oss å ha en jevnaldrende som vi kan snakke med. Renee er en person som vi kan spørre om alt, og hun lærer oss veldig mye som vi har bruk for i det daglige, forteller de.

For å få opplæringskontrakt som lærekandidat, anbefales det at du har vært gjennom programfagene (yrkesteorien) på videregående skole, men det er ikke et krav. Hovedforskjellen på en lærling og en lærekandidat er at lærekandidaten kun skal mestre arbeidsoppgaver innenfor et begrenset antall læreplanmål. Læretida varierer fra ett til fire år, og planen for opplæring lages etter hva kandidaten kan og hva hun eller han ønsker å lære. Etter opplæringstida skal lærekandidaten ta en prøve. Bestått prøve gir et kompetansebevis som kan brukes i jobbsøknader på lik linje med vitnemål. Du kan senere bygge på et kompetansebevis og ta fullt fagbrev. Søknadsfristen for å bli lærekandidat er 1. februar. Kilder: Fagopplæringskontorene i fylkene

18 < Fagbladet 1/2016

fag161fels16-18.indd 18

06.01.16 12.20


Foto: Siv Johanne Seglem

Anne Lise Ryel, generalsekretær Kreftforeningen:

«Nye kreftmedisiner – kun for de rike?» Nå er det kun de med nok penger som har råd til alle typer kreftmedisin. For noen er prisen så høy at de pantsetter sine hjem for å få råd til behandling. Dette er uakseptabelt – alle har rett til et håp om en fremtid. Støtt oss i kampen for lik rett til behandling. Meld deg inn i Kreftforeningen i dag. Send MEDLEM til 2277, gå inn på kreftforeningen.no eller ring oss på 07877. Medlemskap koster 305 kroner per år.

Sammen skaper vi håp

fag161fels19.indd 19

06.01.16 12.19


Portrettet

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: WERNER JUVIK

Han var statsansatt musiker i Romania. I Norge har han spilt teater for fulle hus med Ari Behn, men det er som gatemusiker han livnærer familien.

Spiller for livet Cantaragiu Rasturnel Alder: 59 år. Aktuell: I ti år har han spilt i Oslo for å forsørge storfamilien i Romania.

Han har blitt et kjent fjes i bybildet. Cantaragiu Rasturnel, eller Ion som han blir kalt, er lett å legge merke til. Kanskje det er det kraftige ansiktet og det høyre øyet som alltid er lukket. Eller det lune smilet og den ydmyke framtoninga. Eller de sjelfulle og treffsikre tonene fra saksofonen som høres lenge før du oppdager den røslige musikeren på en stol med en kasse foran. Vi har avtalt å møtes på McDonald’s. Ion er på plass ett minutt før tida. Han tar av seg skinnlua med klaffer og stryker seg over det korte, strie håret. Han bestiller en kaffe med seks poser sukker og to beger fløte. Nok til å holde det gående i noen timer. Ion vokste opp i en musikalsk familie i den rumenske landsbyen Valea Seaca. Som mange rom livnærte familien seg av å underholde. Faren, broren og bestefaren spilte trompet. Det var ikke tvil om hva Ion skulle drive med. – Familien min levde av å spille i bryllup og på fest, og jeg fikk være med ganske tidlig. Jeg kan spille saksofon, trompet, klarinett, ja, egentlig alt av blåseinstrumenter. Musikeren fikk jobb i et statlig korps i Romania da han ble myndig. Kommunistregimet tillot ikke tigging, men sørget derimot for å holde rombefolkningen i arbeid. I tillegg jobbet han noen dager i uka på en mutterfabrikk. – Det var ei fin tid. Jeg jobbet, spilte musikk og fikk lønn, forteller Ion. I 1989 ble diktator Nicolae Ceausescue henrettet på direktesendt tv, og kommunist-

regimet i Romania falt. Med det forsvant Ions jobb. – Det var ikke noe sted å jobbe lenger. Folk måtte reise fra Romania for å tjene penger. Alle gutta ble spredd over hele verden. Ion jobbet litt på åkrene og spilte i bryllup, men det var ikke nok til å brødfø familien. Da hadde de fleste han kjente reist fra Romania for å tigge og spille på gata i VestEuropa. I 2005 kom Ion og kona for første gang til Norge. Siden har de vært her jevnlig. – Vi var en del i Finland og Sverige også, men nå er det bare Oslo. Vi er her to–tre måneder, så reiser vi hjem til familien. Hjemme i Romania har han en datter, en sønn, flere barnebarn og oldebarn å forsørge. Dattera ble forlatt av mannen og har ansvaret for barna alene, forteller Ion. Han føler et stort ansvar for å forsørge dem der hjemme. – Jeg gråt da jeg pratet med henne på telefonen i morges. Hun er syk og har lite penger. Vi sender pengene vi tjener hjem, men den siste måneden har det ikke blitt så mye. Folk tror jeg tjener så mye penger fordi jeg spiller på gata, men det fins tiggere som tjener mer enn meg, hevder Ion. I Oslo leier han og kona et lite rom hos en dame. – I går fikk jeg inn 250 kroner da jeg spilte. 200 gikk til husleie og 50 kroner til mat. Hver morgen tar Ion med klappstolen og saksofonen og setter seg på gata, gjerne ved Nationaltheatret. Kona finner et sted hun

20 < Fagbladet 1/2016

fag161fels20-22.indd 20

06.01.16 12.19


Fagbladet 1/2016 < 21

fag161fels20-22.indd 21

06.01.16 12.19


Portrettet «Ingen må tro at jeg vil spille på gata fordi jeg har lyst. Jeg gjør det fordi jeg ikke har noe valg.» kan tigge. De drar hjem før det blir mørkt. Ion er lei av å spille på gata. Han vil heller ha en ordentlig jobb. Gjerne som musiker. – Å spille på gata er som å dra på fisketur. Du vet aldri om du kommer hjem med fisk. Jeg vil at noen skal gi meg en jobb. Jeg kan rydde i parker eller spille musikk. Han tar fram en pose med sammenbrettede ark fra innerlomma. – Jeg har jobbet som skuespiller, sier han og setter pekefingeren på navntrekket på kontrakten med teatergruppa De Utvalgte. – Dette tjente jeg i høst. Jeg fikk lønn og betalte skatt, og spilte med de store skuespillerne. Det tok meg bare sju dager med øving å lære det. Jeg tar ting lett. Det har jeg gjort hele livet. Uansett hva de fortalte meg på teateret, lærte jeg det. Forestillingen avsluttet med at jeg spilte trompet. Ion smiler. Han snakker høyt og gestikulerer med armene. Gatemusikeren ble hyret for å spille Jeppe i den moderne Jeppe på bjerget-inspirerte forestillingen Visjonæren i fjor høst. Han spilte seg selv, egentlig. En gatemusiker fra Romania som var kommet til Norge for å forsørge familien hjemme. Forestillingen ble spilt for fulle hus i Oslo, Bergen og på en teaterfestival i Berlin. – Å dra til Berlin var helt utmerket. Jeg spilte med Ari, mannen til prinsessa. De to fant tonen. – Han har et stort hjerte og er en dyktig skuespiller, sier Ion om Ari. Turnélivet med skuespillerne ble ingen hvilepute. På frikvelder, da de andre dro ut, gikk Ion tidlig i seng. Neste morgen lånte han en klappstol på hotellet og gikk ut med saksofonen for å spille på gata. En hardt arbeidende mann, blir han beskrevet som. – Hvordan var det å høre applausen fra publikum? Ion peker opp i lufta og smiler.

– Det var som å være i himmelen. Helt fantastisk. Applaus har han også fått som musiker. For to år siden ble han invitert til å spille på plata til den norske musikeren Solfrid Molland sammen med to andre rumenske gatemusikere. Molland oppdaget Ion på gata i Oslo. Hun kunne høre smerten og sorgen i musikken hans. Molland beskriver ham som hardt arbeidende, profesjonell og alltid godt forberedt. Og med et spesielt tak på publikum. – Under en konsert i Kulturkirken Jacob i Oslo, reiste de 200 publikummerne seg og applauderte da Ion entret scenen midtveis i konserten. Jeg fikk gåsehud, har Molland fortalt. Ion vil gjerne spille på flere konserter. – Jeg har alltid vært artist, og har opptrådt hele livet. Det er fint å spille med musikere og tjene penger. Ingen må tro at jeg vil spille på gata fordi jeg har lyst. Jeg gjør det fordi jeg ikke har noe valg. Jeg spiller for livet, for dattera mi og barnebarna, sier Ion. Årene på gata har tatt på. Han sliter med en lungesykdom, og i fjor fikk han problemer med hjertet. Men å gi seg, er ikke et alternativ.

– Det verker i hele kroppen og gjør vondt i kjevene, og jeg gleder meg bare til klokka blir fire eller fem, så kan jeg dra hjem og slappe av. Jeg kan dø når som helst, sier Ion og blir stille. – Jeg er 59 år, men føler meg som 100. Det kan hende det er fordi jeg er overvektig. Folk tror jeg spiser masse, men jeg spiser egentlig ganske lite. Jeg har en sykdom i en kjertel som gjør at jeg er så stor. – Hvordan ser du på framtida? – Hvilken framtid? Hvis jeg dør, hvem skal forsørge dattera mi? Ion savner livet under kommunistregimet. – Det var mye bedre. Alle hadde jobb. Nå er vi på gata og tigger. Det er det demokratiet har ført til. Jeg er prisgitt folk som syns synd på meg. Jeg er flau over å spille på gata, men gjør det fordi jeg ikke har noe valg. Det har gått tre kvarter. Ion begynner å bli utålmodig. Han må ut på gata og spille. Hvert minutt teller. Fotografen vil ta bilde av ham i aksjon og lurer på om vi skal gå bort sammen. – Bare vent her dere. Jeg går så sakte. Dere kan komme bort når jeg har fått satt meg. Ti minutter senere, idet vi nærmer oss Nationaltheatret, hører vi saksofontoner strømme ut i Oslo-lufta. Og der sitter han. På en klappstol på fortauet langs Karl Johan. Han lukker øynene. Lever seg inn i musikken. I sorgen. Tramper takta med venstre fot. En gutt slenger noen mynter i baggen hans. Ion stopper å spille, smiler og hilser. Han ser opp, legger håndflatene mot hverandre og takker Gud. Så strømmer tonene igjen ut av instrumentet.

22 < Fagbladet 1/2016

fag161fels20-22.indd 22

06.01.16 12.19


“Fit til våren!” Tren hjemme, når det passer deg! CAMBRIDGE II romaskin • Trener hele kroppens muskulatur • Stillegående – ideell for trening mens du ser på TV! • Effektiv fettforbrenning • Plassbesparende sammenleggbar • Regulerbar gummistrikkmostand • EN/TÜV/GS/CE-godkjent

PROFI mage-/ryggtrener • Målrettet mage- og ryggtrening • Solid multifunksjonsapparat • Ergonomisk formet ryggstøtte • Sammenleggbar

Komplett Kun:

Stort LCD-display

999,-

Sammenleggbar

Kun:

2.299,-

CLINICA badevekt 160 kg belastningsevne Mål: 32 x 48 x 11 cm Kun:

899,-

Info og bestilling

Tlf: 38 26 45 52

BEAUTY POWER II beltemassasjeapparat • Velgjørende og avslappende vibrasjonsmassasje • Løser opp stive muskler • Øker blodsirkulasjonen • Strammer opp mage, rumpe, hofte og lår • Behandler effektiv cellulitt • Godt for vond rygg og ømme skuldrer • Kan bidra til vektreduksjon

Veil. 2.999,Kun:

2.499,-

www.powermaxx.no CombiTrening_Fagbladet_230x280.indd 1 fag161fels23.indd 23

15.12.15 21.56 06.01.16 12.18


BARE SPØR

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om tariffavtaler, arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning, LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel. Eksperter i dette nummeret:

Eirin Halvorsen Lillehof Juss

Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø

Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Camilla Orsten Breen Utdanning

Utdanningsspørsmål, stipend, krav og rettigheter.

Magne Gundersen Forsikring

Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1. Vi har ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgte.

Kan jeg nektes ferie på lørdag? SPØRSMÅL: Jeg er litt frustrert over at jeg har fått avslag om å ta en feriedag på lørdag, men har fått ferie i uka. Lørdag er jo virkedag, men leder står på sitt. Kan kommunen bruke retten sin til å sette opp ferier som de vil, inkludert lørdager? E.K.H. SVAR: Det er litt uklart hva som konkret har skjedd på din arbeidsplass, men jeg omfatter 18 virkedager, skal velger å formulere problemstillingen slik: Hva har arbeidsgiver plasseres samlet og innenfor perioden fra 1. juni til 30. rett til å bestemme når det september dersom arbeidstaker gjelder arbeidstakers ønske om krever det. ferie? Etter ferieloven har man 7 Det fremkommer av ferievirkedager (restferien) i tillegg loven § 6 at det er arbeidsgiver som i siste omgang fastsetter når til hovedferien på 18 virkedager. Disse 7 virkedagene har man arbeidstaker skal ta ut feriekrav på å få ta ut samlet iht. dagene sine. Arbeidsgiver skal ferielovens § 7 (2). «i god tid før ferien drøfte I tillegg til den lovfastsatte fastsetting av feriefritid og ferien, har man blant annet oppsetting av ferielister med i kommuneden enkelte sektoren også arbeidstaker «Kan kommunen avtalefestet ferie, eller vedkometter hovedtariffmendes tillitsbruke retten sin til avtalens kapittel valgte», men å sette opp ferier 1 § 7. Den oppnår man som de vil?» avtalefestede ikke enighet, er ferien er på 5 det arbeidsgiver virkedager, og de som bestemmer. samme reglene om fastsetting Det foreligger likevel en gjelder. Det er arbeidsgiver som lovfastsatt begrensning mht. i siste omgang bestemmer hvor arbeidsgiver kan plassere plasseringen av denne ferien, ferien. Det som i ferieloven er også her etter drøftinger med de kalt «hovedferien» og som

tillitsvalgte eller den enkelte arbeidstaker, samtidig med fastsettelsen av den ordinære lovfastsatte ferien. Du sier ikke noe om hvordan du jobber, for eksempel om du jobber turnus, skift eller deltid. Siden du nevner lørdager i spørsmålet ditt, nevner jeg i denne forbindelse at alle som har lørdagsfri må akseptere at lørdag regnes med i antall forbrukte feriedager, dvs. tar du tre uker ferie, bruker du også opp tre feriedager på de tre lørdagene i ferieperioden, selv om du uansett ville hatt fri disse lørdagene. For arbeidstakere som arbeider søndag, er det imidlertid bestemt at søndager og lovbestemte helge- eller høytidsdager ikke inngår i begrepet virkedager, jf. ferieloven § 5. Dette innebærer at man da får forlenget ferien med 1 dag dersom slik dag faller i ferien. Eirin Halvorsen Lillehof, forbundsadvokat

24 < Fagbladet 1/2016

fag161fels24-25.indd 24

06.01.16 12.18


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Når to avdelinger slås sammen SPØRSMÅL: To avdelinger skal slås sammen. Formålet er å spare penger. Men ledelsen bruker også andre argumenter som synergi, mer effektiv saksbehandling og bedre kvalitet. De tillitsvalgte har deltatt fra tidlig i prosessen, men vi verneombudene har fått informasjon først nå som alt er vedtatt. Hvilke oppgaver eller roller skulle vi hatt?

ling, som sykefravær. Lange fravær i omstillingstider kan i sin tur føre til frafall og utstøting fra arbeidslivet. Dette er risikofaktorer som bør vurderes grundig. Andre forhold som er verdt

kelig informasjon til alle i en form som virker forståelig, og at arbeidstakerne på avdelingene får nødvendig opplæring og kompetanseheving. Verneombudene må selv delta med innspill med helse- og velferdsperspektiv, foreslå sosiale treffpunkter og andre former for sosial støtte, og

K.F.

SVAR: Det vil sjelden bli verneombudenes primære oppgave å hindre eller stanse en sammenslåingsprosess med to eller flere avdelinger/enheter. Men dere skal til enhver tid se til at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig – før, under og etter sammenslåingen. Omstillinger av denne typen bringer ofte med seg opplevd utrygghet og angst for hva ny ledelse, nye kollegaer, og kanskje også nye arbeidsoppgaver vil medføre. Utrygghet kan forvitre den psykologiske kontrakten folk har med virksomheten. Verneombudet bør målbære en sunn skepsis og ha oppmerksomhet mot hvordan arbeidsmiljøet utvikler seg. Noen foretar «privat mestring» av omstil-

å gi oppmerksomhet, er at seniorpolitikk og andre antidiskrimineringstiltak fort blir glemt, at kjernekompetanse forsvinner, og at noen blir mindre motivert osv. Derfor har arbeidsmiljøloven et sett med bestemmelser som ikke forbyr omstillinger eller sammenslåinger, men legger vekt på tre forhold: informasjon, deltakelse og kompetanse, jf. arbeidsmiljøloven (aml.) § 4-2 (2e og 3). Helt konkret må verneombudene forsøke å sikre at så mange som mulig får delta i lokale prosesser, de må være med i en konsekvensutredning rundt omstillingen, påse at det jevnlig blir gitt tilstrek-

være opptatt av arbeidsmiljøforhold. Se f.eks. aml. §6-2 jf. aml. §3-1 om det systematiske arbeidet. Styrken ved å være verneombud i slike situasjoner er at man er talsperson for alle, uansett fagforeningstilknytning. Holder dere strengt på arbeidsmiljøperspektivet, kan dere ikke beskyldes for å drive med omkamper. Samtidig er det viktig at dere i og for seg ikke er imot omstillinger, men skal vurdere dem ut fra et risikoreduserende synspunkt. Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Fagforbundets utdanningsstipend SPØRSMÅL: Er det kun medlemmer i

Fagforbundet som kan søke om økonomisk støtte fra forbundets utdanningsstipend? Jeg spør fordi jeg er veileder for en ungdom på snart 20 år som ønsker å ta fagbrev. S.K.W

SVAR: Dessverre kan nok ikke «din» ungdom gjøre bruk av denne ordningen. Det behandles kun søknader fra personer som har vært yrkesaktive medlemmer i Fagforbundet i minst seks måneder. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer.

Forsikring av bunad SPØRSMÅL: Jeg har egen forsikring for bunaden, men trenger jeg egentlig det når enkeltgjenstander er forsikret for inntil 300.000 kroner i innboforsikringen fra LOfavør? S.H.J. SVAR: Den store forskjellen på Kollektiv hjemforsikringen og verdisakforsikringen du har, er at hjemforsikringen dekker skader som skjer i hjemmet mens verdisakforsikringen gjelder over hele verden. Det betyr at hvis bunaden bare henger i skapet hjemme, så trenger du ikke ekstraforsikringen. Da er Kollektiv hjemforsikringen bra nok. Men ved aktiv bruk året rundt utenfor hjemmet, er verdisakforsikringen veldig god å ha. Da er du dekket for skader som tyveri, tap og uhell om du er i dåp i Drammen eller i bryllup i Beijing. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Er snøfreseren forsikret? SPØRSMÅL: Vi har akkurat kjøpt ny snøfreser. Er den dekket av innboforsikringen i LOfavør? Solveig, Tynset SVAR: Ja, den er dekket av kollektiv hjem så lenge den ikke kan kjøres raskere enn 10 km/t. Det forutsettes selvfølgelig at den oppbevares trygt og forsvarlig. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Camilla Orsten Breen, rådgiver i Seksjon kirke, kultur og oppvekst

Fagbladet 1/2016 < 25

fag161fels24-25.indd 25

06.01.16 12.18


Papir på det Papir på det du kan? du kan?

MANIFEST 2016 FRAMTIDAS NORGE

Trives du i jobben, men mangler formell kompetanse? Sjekk våre kveldskurs eller videokurs voksenopplæring. Trives du i innen jobben, men mangler formell Hos oss finner du envåre studiehverdag kompetanse? Sjekk kveldskurs eller som fint kan kombineres med fulltidsjobb. videokurs innen voksenopplæring.

Hva skjer med vår frihet, likhet og fellesskapets midler i en mer amerikanisert samfunnsmodell? Manifest Årskonferanse 2016 handler om løsningene vi trenger nå for å forme framtidas Norge.

Hos oss finner du en studiehverdag som fint kan kombineres med fulltidsjobb.

1. MARS PÅ SENTRUM SCENE I OSLO DELTAKERAVGIFT (inkl. lunsj): 1200 kr Ordinær 1100 kr Manifest abonnenter 1000 kr Påmelding før 15. januar 650 kr Manifestvenner 400 kr Studenter/læringer/pensjonister

Finn riktig kurs på aof.no eller send SMS “aof” til 2012 Finn riktig kurs på aof.no eller send SMS “aof” til 2012

ANNONSE

Se www.manifesttankesmie.no for mer info, program og påmelding, eller send en e-post til konferanse@manifest.no

Årskonferanse_sksser.indd 10

21.12.15 15.48

Kort vei til advokatbistand i privatlivet Advokatfirmaet Legalis bistår LO-medlemmer som har havnet i en konflikt, og hjelper også til med å forebygge problemer. Et eksempel på forebyggende arbeid er at flere burde skrive samboerkontrakt. Et samlivsbrudd er ille nok i seg selv, med sterke følelser. Det å ha det økonomiske aspektet nedtegnet i en samboerkontrakt gjør at samlivsbruddet blir enklere for begge parter. • Gratis samtale om din sak. Advokat Torstein Bae i Advokatfirmaet Legalis hjelper deg gjerne. – Mange har juridiske behov i privatlivet. Det er disse sakene vi håndterer, sier advokat Torstein Bae. Som medlem får du gratis innledende samtale om din sak med en advokat hos Advokatfirmaet Legalis. Ønsker du å gå videre med saken, får du en fordelaktig medlemspris på det videre arbeidet for advokaten. • Konflikt og rådgivning. Det er to typer bistand Advokatfirmaet Legalis gir medlemmene. Det ene er å forebygge problemer gjennom rådgivning og kontrakter. Det andre er hjelp i konflikter, det være seg uenighet knyttet til kjøp eller salg av bolig, bil eller andre dyre gjenstander, men også samlivsbrudd, nabokrangler eller problemer knyttet til arveoppgjør – for å nevne noe.

– Ofte vil konflikten dreie seg om betydelige beløp, så det er viktig å sørge for at alt går riktig for seg etter lovens regler, sier Bae. Har du en arbeidskonflikt, kontakter du forbundet direkte. • Ring heller en gang for mye. Mange kvier seg for å kontakte en advokat, og tror de må være i en skikkelig knipe før det kan være aktuelt. – Det er bedre å ta en telefon for mye enn en for lite. Hvis du har en sak hvor det er riktig å bruke advokat, vil profesjonell bistand vise seg å være en god investering, forklarer han. • Bistår over hele landet. Selv om Advokatfirmaet Legalis har sitt kontor i Oslo, bistår advokatene medlemmer over hele landet. Ofte holder det med telefon og e-post, men Bae forteller at de selvfølgelig også reiser ut ved behov, hvor enn det måtte være i landet. Du som er medlem får øyeblikkelig hjelp av advokatene hos Legalis. Advokatfirmaet Legalis har spesialister innen svært mange rettsområder, med høy kompetanse og lang erfaring. Ring 815 32 600 tast 6 så 2 Les mer om medlemsfordelen på lofavør.no

26 < Fagbladet 1/2016

fag161fels26.indd 26

06.01.16 12.18


«Regler som hindrer konkurranseutsetting fjernes, og de offentlige velferdstjenestene blir i enda større grad åpnet for profittkåte selskaper.» Side 38 Seksjonsleder Stein Guldbrandsen

Foto: Knut Opeide

Samferdsel og teknisk  Slik fikk Ålesund ny brannstasjon I forfjor sa Ålesund brann stopp. Frykten for ansattes helse fikk verneombudet til å true med å stenge stasjonen. I desember åpnet en ny, moderne og langt sunnere stasjon. Side 29

 – Dyktige yrkesfaglærere er gode forbilder – Det er viktig å la erfarne fagpersoner møte dem som skal lære faget, mener ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet, Sonia Kvam. Ved blant annet NTNU i Trondheim kan folk med fagbrev ta en treårig yrkesfaglærerutdanning.

Side 30

 Lurt å vite om Tisa

FOKUS: Med en Tisa-avtale kan politi, domstoler og militæret bli de eneste som slipper unna fri konkurranse. Resten kan bli sett på som marked, skriver Helene Bank, spesialrådgiver i For velferdsstaten. Side 36

Kollektivbruken stiger til himmels I Trondheim har politikere og byplanleggere tatt kollektivtrafikken og klimamålene på alvor og fått kanonrespons. Folk tar buss som aldri før og sykler mer enn noensinne. Side 32

Fagbladet 1/2016 < 27

fag161sams27.indd 27

28.12.15 14.11


SAMFERDSEL OG TEKNISK

Ingen anke for Unibussjef

Dommen mot den tidligere sjefen i Unibuss, Helge Leite, blir ikke anket. Dermed vil Helge Leite sone tre og et halvt år i fengsel. De andre domfelte i en av Norgeshistoriens største korrupsjonssaker, vil få sine saker behandlet i lagmannsretten. Helge Leite trakk anken etter at han ikke fikk støtte for å ta opp igjen bevisbedømmelsen forut for skyldspørsmålet. Han skulle kun få ankebehandlet lengden på fengselsstraffen. De øvrige dømte er tidligere teknisk sjef som ble dømt til fem år og seks måneder fengsel, tidligere innkjøpsansvarlig som ble dømt til fem års fengsel og tidligere innkjøpsansvarlig i Man Oslo, som ble dømt til fem års fengsel for å ha utbetalt provisjoner på flere millioner kroner til OT ansatte i Unibuss.

Fortsatt behov for regionale verneombud Årsrapporten for regionale verneombud er nå klar. Det er den første rapporten etter et helt driftsår med ordningen. Konklusjonen er at det fortsatt er stort behov for regionale verneombud. Verneombudene har besøkt 1539 virksomheter, derav 733 innenfor renhold. De øvrige er innenfor overnatting og servering. De mest vanlige manglene var vernetjeneste, som mer enn halvparten av virksomhetene manglet. Det er til sammen 12 regionale verneombud som jobber på fulltid. Behovet oppgis å være langt større. Hele rapporten kan hentes på www.fagbladet.no OT

ÅRETS RENHOLDER 2015:

DU ER KÅRET: Ferien i Thailand ble litt annerledes enn ventet for Rattiya Maklai Carlson. Ved hjelp av sønnen fikk hun beskjed om at hun er Årets renholder 2015.

– En ildsjel for faget

Rattiya Maklai Carlson i Rygge ble kåret til årets renholder i Norge. Meldingen fikk hun på videolinje til Thailand på renholdernes dag.

Første mandag i desember er Renholdernes dag, en dag som markeres på arbeidsplasser over hele landet. Samtidig bekjentgjøres det hvem Fagforbundet kårer til årets renholder. Det skjer etter fylkesvise kåringer av renholdere som har gjort en spesiell innsats for faget.

Overrasket med beskjed Rattiya Maklai Carlson starter vanligvis arbeidsdagen sammen sine kollegaer i pauserommet på Øråshallen i Rygge kommune i Østfold, men denne dagen er hun på

ferie i Thailand. Renholdsleløft i Rygge etter at hun kom der Per Jørgensen har samlet hit i 2011. Da hadde vi kollegaer fra hele kommunettopp etablert en ny og nen. Ingen vet at det venter mer moderne struktur, og mer enn markering av den slet litt. Med Rattiya på laget årlige renholderens dag. lyktes vi i å få de siste bitene Lederen i Seksjon samferdpå plass, forteller Per sel og teknisk i Østfold, Linda Jørgensen. Karlsen, gir Rattiya den – Rattiya er opptatt av å overraskende beskjeden. Ved utvikle faget. Hun har evnen hjelp av sønnen Kenneth til å motivere, og har brukt Maklai Carlson, som har mye tid på kollegaene. Flere avtalt å ringe ganger har moren på hun invitert «Rattiya er opptatt av videolinje renholdere å utvikle faget. Hun har evnen til å motivere, og denne dagen hjem til seg og har brukt mye tid med noen hjulpet dem på kollegaene.» vikarierende med fagbrevbegrunnelstudier, sier ser, får hun vite om kåringen. Karlsen og Jørgensen. – Vi la vekt på hennes Gitt renhold et løft innsats for å få på plass – Nå ble jeg virkelig veldig fagbrev og inkludere glad, sier Rattiya, takker fremmedspråklige da vi kollegaer som jubler i nominerte Rattiya fra bakgrunnen, arbeidsledelsen Østfold. Nå er vi alle veldig, i kommunen og Fagforbunveldig stolt av henne, sier det. Linda Karlsen. Tekst: OLA TØMMERÅS – Hun har gitt renhold et

28 < Fagbladet 1/2016

fag161sams28-29.indd 28

28.12.15 14.11


Opprør ga ny brannstasjon Foto: Harriet Slotsvik

Ålesund har åpnet ny brannstasjon med nye vaskemaskiner, ny teknikk og inndeling i rene og urene soner. Den er et resultat av opprør mot helsefarlige forhold. I forberedelsene til kommunens budsjettarbeid våren 2014, tas penger til forbedringer på brannstasjonen ut av budsjettet for fjerde året på rad. Ansatte er oppgitt, rasende og bekymret for unødvendig eksponering av giftstoffer på grunn av en gammeldags og upraktisk brannstasjon. Verneombudet og tillitsvalgte tar affære: – Vi blir nødt til å stenge hele eller deler av begge brannstasjonene av helsemessige årsaker. Konsekvensen vil bli en brannberedskap på et minimum. Sjelden har et kommunalt budsjettframlegg blitt endret raskere.

I MÅL: Fra opprør og trussel om å stenge stasjonen til åpningsseremoni. Fra venstre: Brannsjef Geir Thorsen, entreprenørrepresentanter Åge Tryggestad og Geir Røseth, arkitekt Magnus E.R. Tønnesen, brigadesjef Vidar Bakke og avdelingsleder for beredskap Arne Sigurd Hansen.

Nok var nok For folk som er vant til å hjelpe 24 timer i døgnet sju dager i uka, er det å true med å lamme beredskapen i byen et langt skritt å gå. Det var ikke med lett hjerte at de la bredsiden til, bekreftet tillitsvalgt og leder for Ålesund brannkorpsforening, Marius Aam, da Fagbladet besøkte byggetomten ved Ålesund brannstasjon for ett år siden. – Men nok var nok. Ansatte fryktet for helsa si. Vi kunne ikke godta å bli salderingspost enda en gang, forklarer Aam.

Endret rutiner De hadde møter med politikerne, skrev leserinnlegg og fikk sendetid på tv. En trussel om at byen kunne bli uten fungerende brannstasjoner, hjalp. Etter halvannet år med planlegging og bygging, kunne brannsjef Geir Thorsen stolt åpne den nye brannstasjonen i desember. – Så langt er den nye stasjonen helt som forventet, forteller brigadesjef Vidar Bakke.

Han og avdelingsleder for beredskap, Arne Sigurd Hansen, hadde byggelederansvaret. Ålesund har allerede hatt en søppel- og kjemikaliebrann som ble første test av rengjøringssystemene. – Logistikken fungerer. Utstyret fra et helt vaktlag på fem mann var rengjort på mindre enn to timer, forteller Bakke. Unike rengjøringssystemer er tatt i bruk, og allerede de første dagene har andre brannstasjoner bedt om bilder og informasjon. Tekst: OLA TØMMERÅS

– Kostbart og uforsvarlig å redusere antall 110-sentraler Fagforbundet mener det blir både kostbart og faglig uforsvarlig å redusere antall 110-sentraler fra 18 til 12. Regjeringen ønsker å samlokalisere nødsentralene for brann med operasjonssentralene. Høringen gikk ut i desember, og omorganiseringen skal påbegynnes i år.

fag161sams28-29.indd 29

Fagforbundet er skeptisk til analysen fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), der det konkluderes med at ny 110-struktur er lønnsomt samfunnsøkonomisk. Antall sparte årsverk vil gi en innsparing på 675 millioner kroner de neste 20 årene, mener DSB. – Analysen tar ikke høyde for

at nær sagt samtlige gjenværende 110-sentraler må flyttes, påpeker nestleder i Fagforbundet, Odd-Haldgeir Larsen. Flere ansatte på 110-sentralene vil dessuten miste jobben når 70 årsverk skal spares inn, i tillegg til at mange får lang pendlevei. OT

FÆRRE BLIR DÅRLIGERE: Regjeringen ønsker å ha færre og større 110-sentraler. Fagforbundet advarer mot omorganiseringen. Fagbladet 1/2016 < 29

28.12.15 14.11


YRKESFAGOPPLÆRING:

– FAGLÆRTE ER DE

BESTE LÆRERNE Hodene stikkes tettere sammen for å finne de gode formuleringene og svarene på dagens oppgaver. Her sitter framtidas yrkesfaglærere og diskuterer, de som skal lære ungdom å bli stolt av faget sitt.

N

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

oen av studentene er allerede lærere, blant annet Ronny Bernhard Johansen. Han underviser i teknisk industriell produksjon ved Verdal videregående skole. Men for å få lov til å fortsette, krever skolen at han har pedagogisk utdanning, og den får han gjennom den treårige yrkesfaglærerutdanningen ved NTNU i Trondheim. Siv Anita Eriksen underviser i helsefag på Bodø videregående skole. Også hun trenger en pedagogisk utdanning for å få fast jobb. – Vi trives i skolen og er stolt av fagene våre. Vi vil gjerne vise dem fram til elevene og hjelpe dem til å gjøre de riktige yrkesvalgene, sier de. Gode forbilder – For oss i Fagforbundet er det viktig å la erfarne fagpersoner møte dem som skal lære faget. Dette gir en bedre og riktigere undervisning enn om for eksempel sykepleiere skal undervise dem som ønsker å utdanne seg til helsefagarbeidere og helsesekretærer, eller at barnehagelærere skal undervise dem som vil jobbe med ungdom, sier ungdomstillitsvalgt Sonia Kvam i Fagforbundet Sør-Trøndelag. Barne- og ungdomsarbeideren er selv student ved yrkesfaglærerutdanningen ved NTNU. Hun understreker at dette ikke er ment som kritikk mot sykepleiere og barnehagelærere, men en påpekning av at det er dem som selv har et fagbrev, og vet hvordan faget er bygget opp, som også er best egnet til å undervise andre i det.

Fullt ut kvalifisert – Vi kan ikke styre ansettelsespolitikken til de videregående skolene, men vi har argumentert for kompetansen til yrkesfaglærerne med fagbrev overfor fylkeskommunen her i Sør-Trøndelag, sier koordinator for yrkesfaglærerutdanningen ved NTNU, Jarle Landro, og fagleder og førstelektor Klara Rokkones. Etter et møte med fylkeskommunen i 2011, gikk det ut et brev til alle rektorer ved videregående skoler i fylket om at yrkesfaglærerstudiet gjør studentene fullt ut kvalifisert til å undervise i yrkesfagene, og at utlysningstekstene til stillinger ved skolene ikke skal formuleres slik at de ekskluderer denne utdanningen.

Flere å velge mellom På kullet som startet høsten 2015, har universitetet rundt 65 studenter fra hele landet. – Dette er et fulltidsstudium, og mange av studentene gjør en formidabel innsats ved å gjennomføre det ved siden av jobb. Det er mulig å ta det på deltid og bruke lengre tid, men de fleste syns tre års studier er lenge nok, forteller Landro og Rokkones. De fleste studentene havner i undervisningsstillinger i den videregående skolen, men både Rokkones og Landro understreker at studiet også kvalifiserer til undervisningsstillinger i grunnskolen. – Etter vår mening vil det være en fordel å ha lærere med yrkesfaglig bakgrunn også på ungdomstrinnet i grunnskolen. Vi tror dette kan bidra til å gi elevene en mer positiv holdning til yrkesfagene, og det er viktig i ei tid hvor mange frykter at vi kommer til å mangle kvalifiserte fagarbeidere på flere felt – ikke minst innenfor helse og oppvekst, sier Landro og Rokkones.

VIKTIGE LÆRERE: Framtidas yrkesfaglærere vil ha en viktig rolle for at ungdom får den utdanningen de trenger og som samfunnet har behov for, mener f.v. koordinator Jarle Landro, ungdomstillitsvalgt Sonia Kvam og fagleder Klara Rokkones.

30 < Fagbladet 1/2016

fag161sams30-31.indd 30

28.12.15 14.11


I tillegg har flere av studentene fått opplæringsjobber, blant annet på opplæringskontorer. Viktig stipend Både Landro og Rokkones satt i prosjektgruppa som i 2014 leverte rapporten Fram i lyset. Der foreslo de blant annet et eget stipend for dem som ønsker å utdanne seg til yrkesfaglærere. Sonia Kvam har fulgt opp dette i rollen som ungdomstillitsvalgt, og argumentert kraftig politisk. Nå har regjeringen fulgt opp. I årets statsbudsjett er det satt av 11 millioner kroner til stipend for yrkesfaglærere.

– Dette er et viktig og prinsipielt signal, men 11 millioner er altfor lite, mener alle tre. Ole Johan Ullvang syntes i utgangspunktet han ikke hadde råd til å ta den pedagogiske utdanningen. Han underviser ved Fauske videregående skole, og takket nei til plassen ved NTNU. Men da studiene i større grad kunne finansieres med stipend, ombestemte han seg og begynte likevel. – Jeg ville gjerne ha en pedagogisk utdanning, og med stipend kunne jeg ta meg råd, sier Ullvang, som har bakgrunn som tømrer og betongarbeider.

YRKESFAGLÆRERUTDANNINGEN VED NTNU • NTNU i Trondheim er en av flere høgskoler og universiteter som har en treårig utdanning for yrkesfaglærere. Ved NTNU startet den i 2007, og omfatter fem av de ni yrkesfaglige programmene. • De fleste studentene kommer fra helse- og oppvekstfag og er helsefagarbeidere og

barne- og ungdomsarbeidere. • Universitetet tilbyr programområdene helse- og oppvekstfag, bygg- og anleggsteknikk, elektrofag, teknikk- og industriell produksjon, og restaurant- og matfag. • Opptakskrav er fag- eller svennebrev eller

FAGLEDER: Klara Rokkones har samlet hele kullet til kafédiskusjoner om sentrale pedagogiske problemstillinger.

annen fullført yrkesopplæring på videregående nivå, minimum to års yrkespraksis, generell studiekompetanse eller vurdert realkompetanse. • Undervisningen er samlingsbasert med tre samlinger hvert semester. • Studiet gir bachelorgrad og 180 studiepoeng.

Fagbladet 1/2016 < 31

fag161sams30-31.indd 31

28.12.15 14.11


_ d

OPPTUR

for kollektivtrafikken Hvordan er det mulig? I Trondheim har busstrafikken eksplodert de siste fem årene, og 15.000 bilførere og bilpassasjerer har valgt å sette igjen bilen hjemme – hver dag. Nå satser Trondheim på superbusser. Tekst: VEGARD VELLE Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

B

yplanleggere i Trondheim er optimistiske på vegne av kollektivtrafikken. Antallet bussturer har vokst så raskt at kommunen har hatt problemer med å finne både busser og bussjåfører til å fylle det voksende behovet. Trondheim er desidert best på kollektivtrafikk av storbyene i Norge, viser en undersøkelse TNS gallup har gjort for NAF. Trondheim har minst kø inn og ut av sentrum blant storbyene, næringslivet i Trondheim har lavere tap enn andre på grunn av trafikken, og innbyggerne er mest fornøyd med hverdagsreisen sin. Samtidig er lufta renere enn på 20 år. Satset på miljø Det var i 2009 at kommune- og fylkespolitikere og Statens vegvesen vedtok miljøpakka for Trondheim. I styringsgruppa bak organiseringen satt blant annet ordføreren og fylkesordføreren, noe som skapte sterk lokal forankring.

32 < Fagbladet 1/2016

fag161sams32-35.indd 32

28.12.15 14.10


34.000 færre bilreiser hver

dag enn kommunen ville hatt med reisevanene fra fire år tilbake.

ENDREDE TRANSPORTVANER I TRONDHEIM

19 % nedgang i trafikk forbi bomstasjoner fra 2010 til 2015.

9 % sykler. 12 % kjører kollektivt. 27 % går til fots. 51 % kjører bil.

MILJØPAKKA I TRONDHEIM 1. Utslippene fra transport skal kuttes med minst 20 prosent fra 2008 til 2018. 2. Andelen reiser med bil skal ned fra 58 prosent i 2008 til 50 prosent i 2018. Andelen gående, på sykkel eller med kollektivtransport skal øke fra 42 til 50 prosent.

SUPERBUSSEN

3. Trondheim skal bli Norges beste sykkelby. Sykkelandelen skal dobles og byen skal ha et sykkelvegnett på 180 kilometer innen 2025.

• Har høy kapasitet og komfort, er miljøvennlig og har påstigning i fire dører. • Lang holdeplass og billettsalg på busstoppene. Relativt langt mellom holdeplassene. • Egne kjørefelt og jevn kjørebane. • Sanntidsinformasjon om hvor kjøretøyet befinner seg og prioritering i lyskryss.

4. Bussene skal fortere fram, hastigheten skal øke. 5. Alle miljøkrav knyttet til lokalt bymiljø skal minst holde kravet i nasjonale forskrifter. Det satses spesielt på å få ned utslipp av svevestøv og NO2-utslipp. 6. Antall personer som er plaget av trafikkstøy skal være redusert med 15 prosent i 2018 sammenlignet med 2007. 7. Byen skal fortettes. 80 prosent av nye boliger skal bygges innenfor dagens tettstedsavgrensning. 60 prosent av nye arbeidsintensive arbeidsplasser skal komme innenfor «kollektivbuen». 8. CO2-utslipp fra kommunens biler kuttes med 40 prosent. 9. Også næringsliv, offentlige virksomheter, kollektivtilbydere og drosjenæringen skal redusere klimautslippene. 10. Antall trafikkulykker skal ned med minst 20 prosent sammenlignet med perioden 2000–2005.

Noe av det første som ble gjennomført, var å fjerne et av bilfeltene inn til byen og gjøre dette om til kollektivfelt. – Folk trodde ikke noe sånt kunne skje. Bilistene så at bussen suste forbi bilkøen. Kombinert med billigere, raskere, renere og mer kollektivtrafikk, satte derfor mange fra seg bilen og tok bussen i stedet, forteller Henning Lervåg, leder av sekretariatet til Miljøpakken. Forbedret busstilbudet kraftig Rutetilbudet ble kraftig utvidet, og bystyret vedtok målet om at biltrafikken skulle ned fra 58 prosent til 50 prosent i 2018. I dag ligger personbiltrafikken på 51 prosent. I samme periode har bruken av kollektivtrafikk økt med 60 prosent. Og kommunen fikk et luksusproblem, som

like fullt var et problem: Det var vanskelig å finansiere den økte trafikken, reservefondene forsvant, og det var heller ikke lett å få tak i nok busser. Politikerne kjøpte så mange de klarte å få tak i. – I 2008 var det ikke så mange som ville satset sparepengene sine på dagens suksess. I 2012 tok det av, forteller Erlend Solem, fylkesdirektør for samferdsel i SørTrøndelag. Flest kvinner tar bussen Hver eneste dag kjører det 4000 færre bilførere og 11.000 færre bilpassasjerer på veiene sammenlignet med 2009/10. Dermed ligger Trondheim kommune godt an til å nå statens nullvekstmål i 2018 om at biltrafikken ikke skal øke.

<

Fagbladet 1/2016 < 33

fag161sams32-35.indd 33

28.12.15 14.10


FRAMTIDSRETTET: Henning Lervåg er primus motor for at enda flere skal velge buss framfor privatbil.

Spesielt kvinnene har endret hverdagsrutiner, fra bil og over på buss og sykkel. Menn er fremdeles en utfordring, ifølge Solem. Han har klokkertro på at veksten vil fortsette, om det offentlige fortsetter å gjøre kollektivtrafikken mer attraktiv. – Men på et eller annet tidspunkt vil vi nå et tak for hvor mange flere passasjerer vi klarer å håndtere. Vi vil ikke klare å avvikle all kollektivtrafikken med dagens løsninger, sier Solem.

være med på å finansiere den nye bybanen, i Oslo Fornebubanen, i Stavanger Busway mellom Sandnes, Stavanger og Forus og i Trondheim de nye superbussene. Etter hvert skal flere byer inkluderes i satsingen.

Kjøper superbusser Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Statens vegvesen planlegger å anskaffe såkalte superbusser. Disse skal gå oftere og er større enn dagens busser, rundt 24 meter lange, og med fire doble dører. Dermed må også bussholdeplassene være større, slik at passasjerene kan entre bussen via alle dørene. Den nye satsingen skal vare fra 2016 til 2023, og staten vil bidra med halvparten av finansieringen. Men det er ikke bare Trondheim som får statlige midler. Enorme summer skal investeres i de fire største byene i Norge – totalt 16,9 milliarder kroner. I Bergen skal staten

«I 2008 var det ikke mange som ville satset sparepengene sine på dagens kollektivsuksess.»

Bygger nye bussdepoter Satsingen i Trondheim inkluderer ikke bare nye busser, men også såkalte park and ride-anlegg, altså innfartsparkeringer, der bilistene kan parkere bilen på bussholdeplassen og ta bussen resten av veien. Anleggene skal også

Erlend Solem, fylkesdirektør for samferdsel

være et bussdepot, det vil si at bussene ikke er parkert på anlegg langt unna, men kan plukke opp passasjerer med en gang de har startet. Færre busser går tomme til og fra bussdepotet, og utslippene holdes nede. Til våren åpner

34 < Fagbladet 1/2016

fag161sams32-35.indd 34

28.12.15 14.10


Foto: Trondheim kommune

NULLVEKSTMÅLET

Nullvekstmålet ble vedtatt gjennom Klimaforliket i 2008. Målet er at veksten i persontransport i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Målet er gjentatt i Nasjonal transportplan (NTP) 2014–2023 og videreført i transportetatenes hovedrapport fra analyse- og strategifasen for NTP 2018–2027. For å nå nullvekstmålet, skal antall bilturer være konstant til tross for at befolkningen vokser. Basert på framskrivinger fra Statistisk sentralbyrå vet vi at befolkningen i byområdene vil vokse med mellom 8 og 25 prosent fram mot 2030. Å nå nullvekstmålet innebærer dermed en betydelig vekst i kollektiv-, gang- og sykkelturer.

Trondheim kommune et nytt underjordisk bussdepot utenfor sentrum. Over bussdepotet skal det bygges boliger. Folk som skal til jobb kan dermed ta heisen ned til garasjen og sette seg rett på bussen. Framtida for bilen Fylkesdirektør Erlend Solem mener det offentlige må både lokke og tvinge for å få brukerne til å endre vaner fra privatbilisme til kollektivtrafikk. Som et eksempel på tvang nevner han rushtidsavgifter og restriksjoner på parkering. Med lokking ser Solem for seg en bedre kollektivtrafikk. Det skal være kortere å komme seg til bussen enn til bilen. Lang erfaring viser at arbeidsplassens tilgjengelighet og beliggenhet påvirker bruken av kollektiv transport. Tilbyr arbeidsgiveren gratis parkering, vil ikke bilistenes vaner endre seg. For eksempel sank antallet bilister på fylkeshuset fra 50 til 18 prosent da arbeidsplassen flyttet inn til Trondheim sentrum, hvor det ikke var parkeringsplasser. – Trolig vil vi få samme utvikling i Norge som i andre land: Vi får ulike bildelingsordninger. I Paris fins det nå 5000 bildelingsbiler, som du kan hente og sette igjen hvor du vil, sier Solem. Om ti år tror han det er sannsynlig at bilen ikke lenger er et klimaproblem, ettersom fossile motorer blir avleggs. Mye mindre svevestøv Nedgangen i privatbilismen har ført til mindre svevestøv. Også forurensningen fra kollektivtrafikken er på vei ned. I Trondheim kjører bussene på metan, enten i form av naturgass eller biogass. Sistnevnte kommer fra slakteavfall, søppel og trevirke. I framtida er det ikke så lett å si hvilket drivstoff bussene vil bruke, siden teknologien utvikler seg raskt. Kanskje blir gass erstattet av elektrisk energi. Mye kraftigere batterier enn i dag er på beddingen. Avanserte hybridmotorer kan for eksempel hente energien sin fra en kombinasjon av el-batterier og hydrogenenergi.

Antall syklister vokser raskt Også sykkelen er et framkomstmiddel politikerne i norske storbyer ønsker at flere skal bruke. I Trondheim har antall syklister økt markant de siste årene. Hele 33 prosent flere syklet til jobb i 2013/14 enn fire år tidligere, ifølge Transportøkonomisk institutt. Det betyr at rundt ni prosent av trafikken nå skjer sittende på en sykkel. – Vi lokker stadig flere syklister til å sykle. De må føle seg trygge. Derfor er trygge sykkelveier med gode kryssløsninger nødvendig, mener Henning Lervåg, leder av sekretariatet til Miljøpakken Trondheim. Rød asfalt er et steg på veien

videre. Når sykkelveien er skilt fra bilveien med en stripe, tar folk også med seg barna. Fram mot år 2025 er målet at 15 prosent skal komme seg fram via sykkel. For å nå dette målet, ser byplanleggerne i Trondheim til Nederland, for å lære av hvordan byene er organisert. – Vi har bygd ti sykkelbruer, som er snarveier for syklistene og de gående. Når syklistene kommer til kryss, skal de være enkle og sikre å krysse. Og mange setter pris på tiltakene. Tre firedeler av befolkningen syns at forholdene for syklistene har blitt bedre, samtidig som en tredel opplever at forholdene for gående har blitt bedre. Fagbladet 1/2016 < 35

fag161sams32-35.indd 35

28.12.15 14.10


FOKUS

– Betyr denne avtalen at vi ikke kan gjøre om på det dagens politikere bestemmer? spør vantro ungdommer under en markering mot Tisa-avtalen i Trondheim. Etter tjue minutters kryssforhør var meldingen klar: – Vi er imot!

Tisa: En avtale om å vri samfunnet mot høyre Helene Bank Spesialrådgiver i For velferdsstaten.

Tisa er en internasjonal avtale som er under forhandling mellom 50 land. Målet er å fjerne reguleringer på handel med tjenester slik at internasjonale storselskaper kan konkurrere fritt. Dette høres kanskje ikke så viktig ut, men handelspolitikk er ikke lenger for spesielt interesserte. De nye avtalene kan svekke demokratiet, velferdsstaten og våre nasjonale rettssystemer, og få store konsekvenser for norske arbeidstakere – ikke minst i offentlig sektor. Avtalene skal sikre selskapenes «frie» konkurranse, og begrense mulighetene for å føre en politikk som tar andre hensyn. Dersom Tisa-avtalen vedtas og Norge blir med, betyr det at alt annet enn mer høyrepolitikk kan bli umulig eller svært dyrt. I 2005 samlet vi i Norge brede allianser for å endre Kristin Clemets (H) privatskolelov, som ga frislipp for kommersielle skoler, og mot den brutaliseringen som Bondevik-regjeringen hadde lagt opp til gjennom endringer i arbeidsmiljøloven. Gjennom mobilisering og valg vant vi fram. Den rødgrønne regjeringen endret begge disse lovene. Ungdommene i Trondheim stilte de rette spørsmålene, og de forsto svarene. Det er en kamp om

demokratiet som utspiller seg, på helt nye arenaer og på helt nye måter. Derfor kan det være lurt å vite dette om Tisa: 1) Forhandlingene foregår i hemmelighet Lekkasjer gjennom Wikileaks har skaffet oss avtale- og forhandlingstekster som gjør at vi kan begynne å sette puslespillet sammen, men mye er usikkert. Regjeringen og stortingsflertallet nekter å utrede realiteten i hva det kommer til å bety for samfunnet vårt. Den blåblå regjeringen lover å passe på at våre offentlige tjenester er unntatt, men kan vi stole på det? Bør vi ha tillit til det når Siv Jensen fortalte til sitt landsmøte i Frp i 2013 at den norske modellen sto i veien for det norske folket? Hun har lovet

får puttet det tilbake». Tisa kan brukes til dette. I Uruguay derimot, ble alle ministre bedt om å fortelle hvilke konsekvenser Tisa-avtalen kunne få for landets offentlige tjenester, matproduksjon og arbeiderrettigheter. Etter denne øvelsen trakk Uruguay seg ut av forhandlingene. En av grunnene var at arbeidsministeren så at Tisa ville hindre dem i å oppfylle landets forpliktelser som ILO-konvensjonene om arbeideres rettigheter pålegger dem.

2) Offentlige tjenester ikke unntatt Den blåblå regjeringen hevder at offentlige tjenester ikke er inkludert i Tisa. Men hva er en offentlig tjeneste ifølge TISA? Regjeringen skriver selv at det bare er slike tjenester som leveres av det offentlige, som er «De nye avtalene kan få skattefinansiert og som store konsekvenser for norske ikke leveres i konkurranse med noen private arbeidstakere – ikke minst aktører. i offentlig sektor.» På så godt som alle velferdsområder i Norge fins det private tilbydere parallelt å endre det norske samfunnet. med de offentlige. Tidligere var dette Høyres Linda Helleland, som er mest ideelle organisasjoner, men i leder for Samferdselskomiteen, dag dominerer kommersielle uttalte i forbindelse med utsalg av velferdsprofitører. flytoget, at «vi skal skvise så mye Regjeringen nevner selv politi, tannkrem ut av tuben at Ap ikke

36 < Fagbladet 1/2016

fag161sams36-37.indd 36

28.12.15 14.10


Foto: Marianne Billing

domstoler og militæret som eksempler på offentlige tjenester. I verste fall kan dette bli de eneste unntakene. Resten blir sett på som marked, og kan risikere å bli åpent for fri konkurranse. 3) Enveiskjøring mot høyre Det dramatisk nye i Tisa-avtalen er de såkalte frys- og skralleklausulene. Frysklausulen betyr at vi ikke kan endre de reglene som gjelder når Tisa vedtas i retning mindre kommersialisering. En skralle er en pipenøkkel som er laget slik at den kan vri en mutter i én retning, men når vi trekker den tilbake, så glipper den. Skralle-klausulen betyr at vi får lov til å endre vårt lovverk og vår praksis til mer markedsretting, men vi kan ikke endre regler i retning av mindre markedsretting og konkurranse. For eksempel kan en blåblå regjering enkelt gjennomføre et

privatskolefrislipp, men det kan bli svært problematisk for et senere Storting å stramme inn igjen på regelverket.

utenlandske selskaper slike rettigheter, men vi vet at den blåblå regjeringen ønsker at de skal gjelde i Norge.

4) Vi kan risikere milliarderstatninger Næringslivsorganisasjoner i EU og USA, og vårt eget Telenor, ønsker ordninger i Tisa der selskaper kan saksøke stater hvis deres profitt reduseres på grunn av nye lover og regler. Det kalles investor/stat-tvisteløsning (ISDS). I et land som er bundet til en avtale med ISDS, vil regjeringen kunne bli saksøkt utenfor våre egne domstoler. Hvis vi vedtar bedre arbeidslivsreguleringer, stopp i rett til dumping av gruveavfall i Førdefjorden, endret formueskatt, bedre forbrukerbeskyttelse og får en dom mot oss, kan vi måtte betale milliarderstatning til et selskap. Vi vet ikke om Tisa kommer til å gi

Dette er noen av grunnene til at det er viktig å kjempe mot Tisa-avtalen. Både i Norge og internasjonalt har slike avtaler blitt forhindret ved flere anledninger tidligere. Uruguay meldte seg ut av forhandlingene. India har sagt at de ikke vil inn. På 1990-tallet havarerte liknende forhandlinger da det ble kjent at byråkratiet (også det norske Utenriksdepartement) forhandlet i all hemmelighet. KS har uttrykt bekymring for innskrenkning av det kommunale folkestyret. Mange fagorganisasjoner – LO, Unio og frivillige organisasjoner – frykter også konsekvensen for demokratiet. Derfor er det god grunn til å engasjere kommunestyrene i spørsmålet om disse avtalene. Fagbladet 1/2016 < 37

fag161sams36-37.indd 37

28.12.15 14.10


SEKSJONSLEDER

Brannkonferanse i Bodø

Tisa og TTIP truer velferden Mange av SSTs yrkesgrupper, som innenfor renhold, renovasjon og kollektivtransport, utsettes for et massivt press for privatisering og konkurranseutsetting, selv om stadig flere finner ut at dette ikke lønner seg. Om handelsavtalen Tisa (Trade in Services Agreement) vedtas i Norge, vil presset på disse yrkesgruppene øke, samtidig som flere av våre yrkesgrupper kan komme under det samme presset. Dette gjelder for eksempel vann og avløp, samfunnsplanleggere og brann og redning. Tisa-avtalens hensikt er å gi internasjonale selskaper full tilgang til nesten alle tjenestemarkeder. Regler som hindrer konkurranseutsetting fjernes, og de offentlige velferdstjenestene blir i enda større grad åpnet for profittkåte selskaper. Avtalens mest oppsiktsvekkende punkt er at det kan bli lovstridig å rekommunalisere tjenester og utvide offentlig sektor etter at privatisering er gjennomført. «Regler som hindrer Vi i Fagforbundet ønsker å ta konkurranseutsetting flest mulig tjenester tilbake fjernes, og de offentlige i offentlig regi. Dette blir velferdstjenestene blir i praktisk talt umulig med enda større grad åpnet for Tisa-avtalen, som vil hindre det profittkåte selskaper.» offentlige i å ta tilbake tjenester selv om egenregi gagner ansatte, brukerne og samfunnet mer enn det privatisering og konkurranseutsetting av tjenestene gjør. Samtidig framforhandles avtalen TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership) som gir store selskaper mer kontroll over politikk innenfor arbeid, mat og miljø. SST arbeider hardt for kontroll av kjemikalier for å hindre skader på mennesker og miljø. Dette vil bli vanskeligere med TTIP-avtaleverket på plass. Da er det ikke lenger produsentene som må bevise at kjemikalier er ufarlige, men staten som må bevise at de er farlige, før de kan forbys. Fagforbundet mener at for å kunne fortsette arbeidet for en sterk offentlig sektor, gode arbeidsvilkår for våre ansatte og god HMS, må Tisa- og TTIP-avtalene stoppes.

STEIN GULDBRANDSEN

Brannkonferansen 2016 vil bli arrangert i Bodø 1. til 3. mars. I år er målgruppa for deltakere utvidet, med parallellsesjoner for brannsjefer/ledere og forebyggende personell. Det er håp om å få med 180 til 200 deltakere. Det er åpnet for registrering på fagforbundet.no/sst. Programmet er under utarbeidelse, men allerede nå er

det klart at det vil bli presentasjon av prosjektene til Stami og Kreftregisteret. Det vil bli gjennomgang av hvordan Salten IKS ble til, samlokalisering av nødmeldingssentralene i Nordland, ny forskrift for forebyggende arbeid, ny fagskoleutdanning, mangfold og inkludering og arbeidsmiljøOT utfordringer.

Tillitsvalgte må ta klimakampen Det er lettere å prate om klimatiltak enn å gjøre noe med det. Et nytt temahefte fra Fagbladet prøver å sette kommuner og ansatte i stand til å ta et krafttak for miljøet. Temaheftet er kalt Grønne løsninger og viser fram noen av de mange små og store tiltakene som kan sette oss på en mer klimavennlig kurs. Klimaet er blitt våtere, villere og varmere, og kommunene må vurdere sin sårbarhet for klimaendringer. Om fem år skal all kollektivtrafikk i hovedstaden være fossilfri, og overgangen er ikke knirkefri. Kapasiteten på vann

og avløp sprenges i byene når ekstremværet setter inn, noe det gjør stadig oftere. – Dette temaheftet bør inspirere til aktivitet, mener Stein Guldbrandsen, AU-medVeV lem i Fagforbundet.

Satser for lærlinger og lærekandidater

Basistilskudd til virksomheter som tar inn lærlinger og lærekandidater ligger i 2016 på 134.066 kroner per lærling eller lærekandidat for ett år med fulltidsopplæring. Pengene utbetales fra den datoen læreforholdet begynner. VeV Les mer på Utdanningsdirektoratets nettsider: udir.no.

Best på arbeidsmiljø

Meland kommune fikk prisen for beste arbeidsmiljø i 2015. Kommunen ble tildelt prisen fordi den jobber målrettet for et mer inkluderende arbeidsliv, mer heltid, større nærvær og bedre lederskap. Prisen ble utdelt på den årlige arbeidsmiljøkonferanse i Ulvik i regi av Fagforbundet Hordaland, VeV Utdanningsforbundet og KS.

38 < Fagbladet 1/2016

fag161sams38.indd 38

28.12.15 14.09


Når du vil lære Kompetanse bidrar til høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr kurs, bestillingsoppdrag, studier og konferanser rettet mot offentlig sektor. Innenfor feltet saksbehandling og lovverk avholder vi årlig omlag 80 tiltak - mange som åpne kurs, men kanskje aller mest som interne bestillingsoppdrag. Vi har knyttet til oss særdeles dyktige og kompetente formidlere, på kompliserte og omfattende temaer innen dette feltet. Våren 2016 kan du delta på kurs hos oss på blant annet følgende temaer: «Vanskelige personalsaker - Juss og krav til saksbehandlingen» med advokat Kurt Bjørnnes: 15. mars: Tromsø 16. mars: Trondheim 12. april: Stavanger 13. april: Drammen 12. mai: Gardermoen «Ny arbeidsmiljølov - med vekt på endringer fra 1/7-2015» med advokat Eskild Freibu: 5. april: Trondheim 20. april: Bergen 21. april: Stavanger 26. april: Alta 27. april: Tromsø 28. april: Bodø 23. mai: Gardermoen 24. mai: Hamar «2 dagers saksbehandlerkurs» med advokat Knut Erling Nyheim: 11.-12. mai: Stjørdal 8. - 9. juni: Bergen I tillegg til disse kursene, kan du og bestille følgende kurs internt: Arbeidsgivers styringsrett, ferieloven, forvaltningslov og offentleglova, helsepersonelloven, bruk av tvang og makt og lov om offentlige anskaffelser, for å nevne noen.

Bli med på et av våre meget populære cruise med kvalitetsrederiet Holland America Line! Cruisene starter med påstigning i Bergen - kun for våre reisende, og tar deg på et opplevelserikt ekspedisjonscruise til Island, Grønland, langs østkysten av USA og til henholdsvis Boston eller New York.

TUR 1: SOMMERCRUISE FRA BERGEN TIL BOSTON 2016 19 dager, Mandag 4. juli til fredag 22. juli 2016 MS Rotterdam - Holland America Line

TUR 2: SENSOMMERCRUISE FRA BERGEN TIL NEW YORK 2016 18 dager, Tirsdag 23. aug. til fredag 9. sept. 2016 MS Zuiderdam – Holland America Line Cruisene arrangeres på meget gode skip av medium størrelse, og vi har egen reiseleder med på hele turen. I tillegg til cruise med helpensjon er også overnatting i USA og flyretur til Norge etter cruiset inkludert.

FRA KR 38.600,Per person i delt dobbeltlugar

G

ACCREDITED AGENT

N ARA TIF O

RGF

RE

ISE

fagakademiet.no

-rg

N D ET

Les mer på

CRUISE FRA NORGE TIL GRØNLAND OG USA!

f . no -

fagakademiet.no • E-post: post@fagakademiet.no • Tlf.: 417 84 200

25 års erfaring, din trygghet Tlf: 55 59 68 40 • Ulriksdal 1, 5009 Bergen post@cruisespesialisten.com www.cruisespesialisten.com

fag161fels39.indd 39

06.01.16 12.24


Fotoreportasjen

fag161fels40-45.indd 40

06.01.16 12.24


Fotoreportasjen Foto og tekst: WERNER JUVIK

HUMOR: − Kom du til Norge med fly? spør Turid Vasstveit som er på språkkafé i filialen på Bjerke. – Med fly, ja… Ikke med kamel, sier Mekonnen Minayehu, og så ler begge så tårene triller. – Folkebiblioteket er nerven i bydelen, mener Vasstveit.

Møteplassen Under raseopptøyene i Ferguson for halvannet år siden, holdt biblioteket åpent, og ble den stengte byens vitale hjerte. Det moderne biblioteket er et sted der mennesker møtes. Deichmanske bibliotek i Oslo har 2,3 millioner besøk i året.

KLART FOR DEBATT: På Stovner, en av Deichmanskes 18 filialer, er det tid for den godt besøkte paneldebatten «Usagt». Representanter for de politiske ungdomspartiene skal diskutere fritt skolevalg og ungdom og økonomi. Fagbladet 1/2016 < 41

fag161fels40-45.indd 41

06.01.16 12.24


Fotoreportasjen

GJENNOM KAMERAET: Kari Heidenreich Raa utforsker verden sett gjennom kameraobjektivet. Hun og Inger Lise Skancke deltar på fotokurs i regi av filial Bjerke.

KOM IGJEN! Biblioteket er også møteplass for spillinteressert ungdom. Mer sosialt enn å sitte alene på gutterommet. 42 < Fagbladet 1/2016

fag161fels40-45.indd 42

06.01.16 12.24


UNGDOMSAPPELL: Med ferskpoppet popcorn og live rap fra artisten Nalband blir ungdommen invitert inn på Stovner filial til politisk debatt.

HJELPER: Etter 38 år som lærer på ungdomsskoletrinnet bruker pensjonist Tore Ludt fritida sin på leksehjelp ved Stovner filial. Denne dagen får blant andre Sidrah Latif hjelp til å språkvaske tekstene sine.

Fagbladet 1/2016 < 43

fag161fels40-45.indd 43

06.01.16 12.25


Fotoreportasjen

FULLTEGNET: Frokostmøtet med forfatteren Edvard Hoem var fulltegnet av leselystne mennesker. Deichmanske bibliotek har over 3000 forskjellige arrangementer med rundt 70.000 deltakere i året.

KAFFEKOS: Camilla Onstad sørger for kaffepåfyll og trivsel under frokostmøtet med Edvard Hoem. 44 < Fagbladet 1/2016

fag161fels40-45.indd 44

06.01.16 12.25


BABYSJARM: Marit Hyving (t.h.) er en av de frivillige på språkkafeen ved filial Bjerke. Og når Hamdi Ali har med datteren Aisha, blir det lille sjarmtrollet et naturlig midtpunkt.

GRATIS LUNSJ: Ifølge et engelsk ordtak fins det ikke noe som heter «gratis lunsj». Men biblioteket er et av de få gjenværende stedene der du ikke trenger å bli skeptisk selv om noe er gratis. Fagbladet 1/2016 < 45

fag161fels40-45.indd 45

06.01.16 12.25


URAVSTEMNING

Stem med SMS

Fagforbundet Fredrikstad har prøvd ut elektronisk uravstemning. Svarprosenten ble høyere enn den pleier å være, og de som stemte syntes dette var en enkel måte å si sin mening på. Tekst og foto: PER FLAKSTAD

U

ravstemningen foregikk ved at medlemmene fikk en sms på telefonen sin. Der kunne de enten stemme ja eller nei til oppgjøret, eller de kunne klikke på en lenke som førte dem til en nettside med mer informasjon om oppgjøret og stemme via nettsiden.

− Veldig enkelt Siden dette var et prøveprosjekt, fristet forbundet med at to deltakere ville bli trukket ut og få en iPad. En av dem som vant, var Nina Wellendorf, aktivitør og plasstillitsvalgt ved Hjørgunn/Broløkka dagsenter. − Dette var veldig enkelt. Vi hadde fått informasjon på forhånd, så vi var forberedt da meldingen om uravstemning dukket opp på telefonen. Som plasstillitsvalgt er det jo min oppgave å mase på medlemmene om å stemme, og det gikk veldig greit denne gangen, for folk var begeistret over hvor enkelt det var. «Dette fungerer jo,» var tilbakemeldingen jeg fikk. Også plasstillitsvalgt Magne Danielsen ved servicetorget i Fredrikstad kommune syns den elektroniske uravstemningen fungerte godt. − Før har vi holdt på med stemmesedler som skulle samles inn og telles opp. Nå trenger vi ikke å tenke på annet enn å minne medlemmene om at de må stemme, smiler han. Av de 13 Fagforbundsmedlemmene på servicetorget, var det 12 som brukte stemmeretten sin i uravstemningen. Sammen med hustrykkeriet var dette virksomheten med høyest svarprosent. Utviklet av Fagforbundet Den elektroniske uravstemningen er utviklet av Fagforbundet selv, og både prosjektleder Trude Bang, program-

merer Leo Valen og konsulent i forhandlingsenheten, Grethe Sørensen, er godt fornøyd med både resultatet og gjennomføringen. − Alt det tekniske var grundig testet på forhånd, så det var vi trygge på. Det vi var mest opptatt av, var brukeropplevelsen til medlemmene – om de syntes avstemningen var enkel å skjønne og at det var lett å stemme, sier de. Tilbakemeldingene er at brukerne syntes dette var oversiktlig og enkelt. Enklere avstemning gir flere svar Prøveprosjektet bestod av fiktive oppgjør i KS-sektoren og for ansatte i Nettbuss/Borgbuss, og svarprosenten økte i forhold til tidligere uravstemninger. Den lå på drøyt 40 prosent. Siden vi fristet med en iPad-trekning, kan vi ikke med sikkerhet si at det var den elektroniske metoden alene som bidro til at antall svar økte. Men vi tror at jo enklere det blir å stemme, desto flere stemmer vil vi få, sier de. Lettere gjennomføring Enkelt syns også renholdsoperatør Mette Hansen at det var. Hun var den andre som vant en iPad. − Jeg har alltid stemt, og denne gangen var det bare å sende et «ja» eller «nei» som svar på telefonmeldingen fra forbundet. Enklere kan det ikke bli, sier TO AV TO: Både Ann-Helen Kristiansen og Tommy Vidar Schrøder stemte i det fiktive KS-oppgjøret. Hansen.

46 < Fagbladet 1/2016

fag161fels46-47.indd 46

06.01.16 12.27


FORNØYD: Alle som har forsøkt, er begeistret for elektronisk uravstemning. På Servicetorget i Fredrikstad stemte 12 av 13 medlemmer. Foran fra venstre: Edle Brevik, plasstillitsvalgt Magne Danielsen, Nina Wellendorf som vant iPad og Heidi Nordby Henriksen. Bak fra v: Anita Erlandsen, Leo Valen, Trude Bang, Lisbeth Kristiansen, Grete Kværnå og Grethe Sørensen.

Hun hadde såpass oversikt over resultatet at hun ikke trengte å klikke på lenken til nettsiden med mer informasjon, og dermed ble det ekstra enkelt for henne. Selve avstemningen blir også lettere for de lokale foreningene. Men det må gjøres et arbeid i forkant for at forbundet skal ha riktig telefonnummer til alle medlemmene. − Dette er en veldig viktig jobb som de lokale foreningene må gjøre i forkant, sier Grethe Sørensen og Trude Bang. Viktig lokal forhåndsjobb − Vi har gått gjennom alle lister og sjekket opp mot telefonkataloger på nett. Der vi fant mange med samme navn, ringte vi opp for å sjekke, forteller leder Lisbeth Kristiansen, kasserer og sekretær Anita Erlandsen og

opplæringsansvarlig Grete Kvernå i Fagforbundet Fredrikstad. De forteller at det var en omfattende jobb, som også plasstillitsvalgte og de enkelte foreningene måtte involveres i. − Noen brukte facebook-sidene sine, mens andre gikk rundt til medlemmene på sine arbeidsplasser. Men nå er oppryddingsjobben gjort, og fordelen totalt sett er at vi nå har et mer oppdatert medlemsregister, sier de. Klar til hovedoppgjøret Med et vellykket prøveprosjekt i ryggen, kan det være aktuelt å ta i bruk elektronisk uravstemning i forbindelse med årets hovedoppgjør. Dette er det opp til Fagforbundets besluttende organer å bestemme. Nå ligger i alle fall muligheten der.

«Jeg har alltid stemt, og denne gangen var det bare å sende et «ja» eller «nei».»

Mette Hansen

Fagbladet 1/2016 < 47

fag161fels46-47.indd 47

06.01.16 12.27


20%

17,8%

sykefraværet

For tre år siden fikk helsefagarbeiderne Tove Fløgum og Annette Bang høy puls bare av å se på vaktlistene. Nå er sykefraværet i hjemmetjenesten i Andebu mer enn halvert, og de ansatte trives bedre på jobb. Tekst og foto: SIMEN AKER GRIMSRUD

T RÅDMANNENS TIPS FOR LAVERE SYKEFRAVÆR Trepartssamarbeid. God ledelse. Fokus på trivsel.

ove Fløgum senker skuldrene n år det er nok folk på jobb. – Da gjør jeg en bedre jobb. Hun og kollegaene i hjemmetjenesten i Andebu har fått en ny hverdag etter tre år med systematisk jobbing for å få ned sykefraværet i kommunen. Blant verstingene var hjemmetjenesten, med et sykefravær på over 17 prosent. Arbeidshverdagen var preget av stress, usikkerhet og stor vikarbruk. Ansatte gruet seg til å gå på jobb. – Pulsen steg bare jeg så på vaktlista. Det var alltid få folk, og da får du ikke tid til å gjøre en så god jobb som du vil, sier Fløgum. – Det ble veldig slitsomt for oss som var på jobb. Nå er vi en stabil gjeng, og vi har bedre tid til brukerne, sier plasstillitsvalgt Annette Malvinsdatter Bang. Gode på samarbeid Kommunen ble i 2013 med i prosjektet «Sammen om en bedre kommune» etter initiativ fra hovedtillitsvalgt Anne Merete Sørensen. – Samarbeidet mellom meg som hovedtillitsvalgt og

0%

Januar 2013

ledelsen var for dårlig, og jeg følte at noe måtte gjøres, forteller hun. En forutsetning for å bli med i prosjektet var at arbeidet skulle tuftes på trepartssamarbeid. Det vil si at administrativ ledelse, politikere og tillitsvalgte skulle jobbe tett sammen for å få ned sykefraværet. De siste årene har Sørensen hatt jevnlige møter med blant andre rådmannen og varaordføreren. – Ledelsen og politikerne har sett at vi sparer penger og øker kvaliteten ved å redusere sykefraværet. Det hadde vi ikke klart uten å samarbeide, mener Sørensen, og får støtte av rådmann Stein Rismyhr. – Samarbeidet har sørget for at vi fikk en felles forståelse av hva problemet var og hvordan vi ønsket å løse det. Det har vært viktig for å nå målet, sier han. Sendte lederne på kurs Andebu kommune har nådd målet de satte seg og vel så det. Det totale sykefraværet er redusert fra 8 til 6,3 prosent, og kommunen har spart penger ved å redusere vikarbruken. Et viktig grep var å sende kommunale ledere og mel-

48 < Fagbladet 1/2016

fag161fels48-49.indd 48

06.01.16 12.29


Sammen om en bedre kommune

Sykefraværet i alle kommunene som har deltatt, har i gjennomsnitt gått ned fra 8,87 prosent til 7,96 prosent. Målet var å få gjennomsnittet ned til 6,98 prosent. Kilder: sammenom.no

SYKEFRAVÆRET STUPTE: Anne Gunn Hansen, (f.v.), Anette Malvinsdatter Bang, Tove Fløgum, Elisabeth Lindås og kollegaene i hjemmetjenesten i Andebu har fått en bedre arbeidshverdag.

7,17%

1. november 2015 lomledere på kurs i helsefremmende ledelse. De skulle lære seg å bli ledere som fikk ansatte til å trives på jobb. – Som vi sa da vi gikk i gang: Trappevasken starter øverst. Derfor sendte vi lederne på kurs. Hvis du er en trygg og god leder, holder du folk friske. En leder skal se de ansatte, men også se hvilke muligheter de sykmeldte har for å komme tilbake. Hva slags tilrettelegging trenger de? Kan de kanskje jobbe litt? Disse tingene skal våre ledere ta tak i, sier Rismyhr. Ikke forstått av ledelsen Hovedtillitsvalgt Anne Merete Sørensen opplevde at ledere plutselig stilte spørsmål ved det høye sykefraværet. – Det var helt nødvendig, men noen ledere ble nok litt ivrige, sier hun. Noen av de sykmeldte opplevde at nærmeste leder tok kontakt med fastlegen uten at de selv fikk beskjed. – Da jeg fikk høre om det, tok jeg kontakt med ledelsen, og ba om å få være med på møtene med fastlegen, sier Sørensen.

Annette Malvinsdatter Bang, plasstillitsvalgt i hjemmetjenesten, følte hun ble mistenkeliggjort. – Det var ikke ålreit i det hele tatt. Mange ansatte følte seg ikke forstått og hørt, sier hun. – Nå blir vi tatt på alvor For de ansatte i hjemmetjenesten ble en anonym spørreundersøkelse et vendepunkt. Der tok de ansatte opp kritikken av ledelsen. – Ledelsen tok til seg tilbakemeldingene, og ble etter hvert veldig god til å lytte til oss ansatte. Sist jeg var sykmeldt hadde vi en veldig fin dialog. Det gjorde det også lettere å komme tilbake på jobb, mener Bang. – Når vi føler at lederen stoler på oss og tar oss på alvor, vil vi ikke misbruke tilliten, sier kollega Tove Fløgum. – Hvilket ansvar har dere ansatte når sykefraværet er høyt? – Vi kan bli flinkere til å se hverandre, gi hverandre skryt og et klapp på skuldra, men det føler jeg vi også har blitt bedre til, sier Bang. – Vi er en flott gjeng og har fått et veldig bra arbeidsmiljø, tilføyer Fløgum.

Sykefravær i Andebu

• Ble med i prosjektet «Sammen om en bedre kommune» i 2013. Fram til prosjektet ble avsluttet i 2015, hadde 110 kommuner vært med. • I 2012 var sykefraværet 8 prosent. Målet var å redusere fraværet til 6,5 prosent. Det klarte de med god margin. • Kommunen har satset på opplæring av ledere i helsefremmende ledelse.

Kilder: sammenom.no

Fagbladet 1/2016 < 49

fag161fels48-49.indd 49

06.01.16 12.29


KRASJLANDING FOR GRUVEDRIFTEN I PAJALA

Lukten av penger Det kom to menn fra gruveselskapet Northland til Pajala i 2006. De kom for å kjenne på lukten av jernmalm. Men før lukten kunne bli til penger, måtte de overbevise et helt lokalsamfunn om at et gruveeventyr var akkurat det de trengte. Tekst: ELLISIV SOLSKINNSBAKK, FAGFORBUNDET

D

a det kanadisk-amerikanske selskapet Northland derne brakte med seg ei ny tid, og folk opplevde noe så Expl oration kom for å prospektere jernmalmen eksotisk som å måtte stå i kø på ICA. Også infrastrukturen måtte bygges ut. Anna Kumpulai Pajala nordøst i Sverige, fulgte lokalbefolkningen dem med en viss skepsis. De hadde vært Kostet har selv pendlet langs veien der malmen skulle borti lykkejegere før, men denne gangen var det anner- fraktes, i nesten 20 år. ledes. – Før var det sånn at hvis du møtte mer enn tre biler, – Northland kom ikke bare for rask inntjening, de ville så var det begravelse på gang, ler hun. Nå skulle det passere en lastebil med malm hvert sjumer enn det. De innledet en god dialog med innbyggerne, og holdt møtene sine i Folkets Hus. De møtte også opp ende minutt, og lokalpolitikeren talte til sammen over på dansefester og lokale arrangementer. Man 150 lastebiler og personbiler en morgen hun kan si de flørtet med hele befolkningen, fortelkjørte til jobb. I likhet med Northland, skrudler Anna Kumpula-Kostet, leder for sosial- og de også transportselskapet på sjarmen. De dekorerte vognene med store portretter av velferdskomiteen i Pajala kommune. enkeltpersoner som bodde langs ruten de Etter hvert tok de også med seg skolebarna ut til anleggsområdet for at de skulle få se. kjørte. Men Pajalas innbyggere investerte mer enn Northland brakte med seg en optimisme som folk gradvis ble smittet av. Etter 50 år med velvilje i gruveprosjektet. Northland-aksjen fraflytting så framtida endelig lys ut. ble en slags folkeaksje, og vanlige folk ble brått I 2010 sto spaden i bakken, og da den første usedvanlig opptatt av aksjekurser. Anna Kumpula-Kostet, – Jeg tror folk satt med en følelse av at dette dynamittladningen ble sprengt i 2012 i Kau- leder for sosial- og nisvaara, var det fest med invitert presse og velferdskomiteen i ikke bare var kommunens, men hele regionens landshøvdinger til stede. Folk flest var glad Pajala kommune. redning, sier Kumpula-Kostet. for veksten og de nye mulighetene. – Det var ei fantastisk tid! Mediene skrev positivt om Kjempesmellet oss, og folk kom reisende for å se den store snuoperasjo- Så, i 2014, stupte prisene på jernmalm, og i desember var nen i Pajala. Look to Pajala, het det, sier Kumpula-Kostet. krisa et faktum. Gjelden i konkursrammede Northland var på hele 12,1 milliarder svenske kroner. Mellom 700 og 800 mennesker mistet jobben i løpet av kort tid. En lastebil hvert sjuende minutt – Det tilsvarer at omtrent 100 000 mennesker plutselig Tidligere hadde Pajalas største eksportvare vært folk, men nå vendte mange av utflytterne hjem igjen. Lokalsamfun- skulle miste jobbene sine i Stockholm. Likevel ble vi ikke net, idretten og kulturlivet blomstret. Tilflytterne strømmet ordentlig hørt da vi appellerte til nasjonale myndigheter, på. Nærmere 100 nye leiligheter ble bygget, 66 av dem i sier Kumpula-Kostet. kommunal regi. Nye språk kunne høres, og på gata trillet I løpet av ei uke mobiliserte Pajala folk til å fylle gatene barnevogner tettere enn før. De flere hundre gruvearbei- i et stort fakkeltog, med klart budskap til Riksdagen: La

OPTIMISME: Pajalas kommunalråd Bengt Niska poserte med en stor klump jernmalm ved gropen med prøveboring i 2010. Framtida i Pajala så lys ut.

50 < Fagbladet 1/2016

fag161fels50-52.indd 50

06.01.16 12.29


Fagforbundet og nordområdene

Fagforbundets overordnede mål i nordområdepolitikken er å løfte fram den sosiale dimensjonen i arktisk politikk – og arbeide for at folk og samfunn i nordområdene og det øvrige Arktis sikres velferd og bærekraft. Under megakonferansen Arctic Circle i Reykjavik i oktober, arrangerte Fagforbundet og Universitetet i Nordland (UiN) et eget seminar med søkelys på kommunens rolle ved store industrietableringer. Ti prosent av befolkningen i de tre nordligste fylkene er Fagforbundets medlemmer, og over 80 prosent av Fagforbundets medlemmer igjen, er kvinner. Mange av disse jobber i kommunal sektor. Fagforbundet sender ukentlig ut nyhetsbrev for nordområdene. Lurer du på noe? Ta kontakt med spesialrådgiver bente.aasjord@fagforbundet.no LAPPLAND

FINLAND

NORGE

SVERIGE

gruvan leva! De fikk kun til svar at regjeringen avventet situasjonen, og at det ble vanskelig å hjelpe ettersom det var et privat selskap som hadde gått konkurs. – Vi gikk inn i en slags kollektiv depresjon. Mange tapte sparepengene sine, både enkeltpersoner og lokale foretak. Noen hadde satset mer enn de burde, og ble bitre for tapet, sier Kumpula-Kostet. Som lokalpolitiker må hun nå være med på å kutte 18 millioner i et totalbudsjett på rundt 400 millioner kroner.

– Vi er nødt til å ta fra elementære tjenester som for eksempel skole. Folk har en generell forståelse for det, men når de får høre at det er akkurat deres svømmehall som blir nedlagt, er det likevel tøft, forteller hun. Lys i tunnelen Noen små lyspunkter er det, ett år etter smellet. Som for eksempel at en leilighet som ble lagt ut for salg nylig, hadde 25 interessenter. Eller at overraskende mange har

< Fagbladet 1/2016 < 51

fag161fels50-52.indd 51

06.01.16 12.29


KRASJLANDING FOR GRUVEDRIFTEN I PAJALA

valgt å bli, og klart å finne alternativer. De pendler til nye jobber, eller studerer. Noen av leilighetene som ble stående tomme, huser nå flyktninger. Men fremdeles er det noen som snakker om, og håper på ny gruvedrift. Men de blir stadig færre. Litt etter litt går livet tilbake til hverdagen uten gruvevirksomhet. Hvor ble det av kommunene? Det er historien om David mot Goliat – for hva kan små kommuner stille opp med når store, internasjonale selskaper vil inn for å drive big bisniss på naturressursene. Tar de med seg alle fordelene når de drar igjen, eller sitter lokalsamfunnet igjen med gevinst? – Lokale beslutninger og lokale offentlige tjenester er utvilsomt viktige forutsetninger for at store industriprosjekter kan realiseres, men kommunenivået har fått for lite oppmerksomhet i nordområdepolitikken, sier doktorgradsstipendiat Frode Bjørgo. Han arbeider med en avhandling om kommunens rolle ved store industrietableringer i nordområdene. Avhandlingen er hovedingrediensen i et samarbeid mellom Fagforbundet og Universitetet i Nordland, og problematiserer forestillingen om at industrietableringer automatisk bringer velferd til befolkningen som bor der. Pajala er blant kommunene Bjørgo bruker i arbeidet sitt, i tillegg til Sør-Varanger og Kvalsund – alle eksempler på samfunn som skjelver under fallende råvarepriser. Nylig mistet 400 jobben i Kirkenes da Sydvaranger Gruve gikk konkurs.

Hvorfor spør du meg? Bjørgo har primært intervjuet dem som jobber med helseog sosialtjenester og skoler. I samtlige kommuner ble han møtt med spørsmålet: «Hvorfor spør du meg? Dette har ikke noe med oss å gjøre – det er gutta på plan som driver med dette!» Bjørgo mener reaksjonen er en god illustrasjon på hvor lite kobling det er mellom kommunen som tilrettelegger for næringslivet, og kommunens ansvar for velferdstjenester. – Sannheten er at det henger nøye sammen, og at de påvirker hverandre gjensidig. Kommunene jeg har vært i, etterlyser å ha et rammeverk i ryggen for å sikre lokal verdiskapning og lokale gevinster. Det dreier seg om pendling, skatteregime og om kommunen får tilstrekkelig tilbake fra industriprosjektene til at tilrettelegginger og investeringer kan forsvares, sier Bjørgo. Er det noe de kunne gjort annerledes i Pajala innenfor de rammene de hadde, for å gjøre fallet mindre brutalt? – Det er alltid lett å peke på nødvendigheten av å ha flere bein å stå på, men i realiteten er det ikke bare å knipse i fingrene og utvikle nye næringer. Jeg forstår derfor politikerne i Pajala, som virkelig satset på gruvedriften – og en liten stund gikk det jo også historisk bra i kommunen. Samtidig er det skummelt når enigheten blir for stor og industrietableringen stiller andre, viktige oppgaver i skyggen, sier Bjørgo, som regner med å være ferdig med avhandlingen i BRÅSTOPP: Fortvilelse preget deltakerne på møtet der de ansatte i Northland fikk varsel om oppsigelse etter bare to års gruvedrift. 2017.

STORE TAP: Mellom 700 og 800 mistet jobben da gruveselskapet Northland gikk konkurs. Mange hadde kjøpt aksjer i hjørnesteinsbedrifta, og disse pengene gikk tapt.

52 < Fagbladet 1/2016

fag161fels50-52.indd 52

06.01.16 12.29


DEBATT

colourbox.com

FELLESSKAP

De nære ting Kan de eldres livserfaring være til nytte i dagens samfunn? Tankene går tilbake til 1950-tallet og «De nære ting» av Arne Paascke Aasen fremført av Kurt Foss og Reidar Bøe. Den er fortsatt aktuell og inneholder mye livsvisdom. Men hvorfor ikke gå tilbake, til 1930-tallet? Det tynnes i rekkene, men mange av oss kjenner den nære historien. Vi ble, hver på vår måte, med på å skape den historien og det samfunnet vi kjenner i dag. Mye av yrkeskompetansen vår er ikke lenger aktuell, men erfaringene fra et langt arbeidsliv er høyst til stede, og den er vi villig til å dele. Mange er interessert, skal vi tro alle festtalene. De fleste av oss er lottovinnere. Vi ble født på riktig tid på riktig sted. Norge er et av de landene i verden med best levekår. Vi har nettopp feiret 70 år med fred, og tar det som en selvfølge. Samtidig blir vi hver dag minnet om at fred ikke er noen selvfølge. Norge har tradisjon for å stille opp for andre, det være seg lokale eller nasjonale dugnader. Vi uttrykker det ved å si at vi er en del av et fellesskap. Nå blir det latterliggjort ved det nye moteordet godhetstyranniet. Norge er i ferd med å tape verdier. Store enheter har blitt mantra – sentralisering er stikkordet. Eksempler er sykehus, politidistrikter, banker, teletjenester og mye annet. Det skal skapes «robuste» enheter, og stordriftfordeler er moteord. Nesten ingen prater om stordriftulemper og mangelen på nærhet, som ikke minst mange eldre føler på. Gamle Telegrafverket er borte, og postkontorene er

historie. La gå med det, men kanskje hadde det vært greit med et visst magemål? En viss grad av nærhet? Apropos nærhet. IT-alderen har kommet til oss eldre også. Til en viss grad i hvert fall. Men fortsatt vet vi betydningen av å snakke sammen. Møtes ansikt til ansikt og om nødvendig ta et verbalt oppgjør. Mobbing har skjedd til alle tider, selv om utrykket er relativt nytt. Det nye synes å være at mobbing skjer via digitale medier og anonymt. Er det slik at tekniske landevindinger skaper mer ensomhet, økt kløft mellom generasjoner og framvekst av vold? Eldre har ikke svarene på alt, langt der ifra. Men erfaringene fra et langt liv kunne komme til nytte for den nye generasjonen.

De behøver ikke å gjøre de samme feilene som oss. Og så har vi selvfølgelig lært oss at det ikke lenger heter problemer, men utfordringer. Nå kan det se ut som om vi går vanskeligere tider i møte. Da blir fellesskapsløsninger kanskje igjen moteord. For mange vil dette være ukjent land, men det er ikke nødvendigvis bare bedrifter som må omstille seg. Tiden får vise om livserfaring og en viss grad av kompetanse har en verdi. For til syvende og sist dreier det seg om å opprettholde den norske modellen. En modell som mange land fram til nå har misunt oss, og hvor fordelingspolitikk inngår som et viktig element. Rolv Skirbekk

RETTIGHETER

Lite verdsatt vikar I 1991 begynte jeg som vikar i et bofellesskap for psykisk utviklingshemmede. I min tid var det viktig å gå husmorskole. Jeg tok flere kurs, blant annet i Røde Kors, medisinsk kurs og korrespondansekurs i psykisk utviklingshemning, som det da het, i omsorgsfag, osv. Som 17-åring fikk jeg jobb på et aldershjem, og etter hvert fikk jeg også jobb på et aldershjem/sykehjem og i en institusjon for utviklingshemmede i enn annen kommune. Jeg bosatte meg i en tredje kommune, og søkte etter hvert jobb ved et bofellesskap. Det var lite jeg hadde jobbet med tidligere som telte der. «At du har jobbet med utviklingshemmede på institusjon før, teller dessverre ikke. Vi skal starte med blanke ark,» sa de. Jeg fikk jobb som vikar, og ble sendt på flere arbeidsplasser. Et paradoks var at jeg var «bra nok» til å stå for opplæring noen steder. Det skulle ikke nevnes. Jeg var primærkontakt og støttekontakt. Det skulle heller ikke nevnes. Jeg følte meg utnyttet og lite verdsatt. Det var mye som skjedde, og jeg ble forbigått flere ganger da jeg søkte på faste stillinger. Ved et par tilfeller ble jeg regelrett mobbet fordi jeg hadde jobbet ved en institusjon tidligere. Det var spesielt en kollega som plutselig visste mye om hvordan vi jobbet der. Det såret å få høre at vi blant annet mishandlet brukerne. Vi hadde et godt arbeidsmiljø, men vi måtte jobbe. Det var liten tid til pauser på vaktrommet. For å gjøre en lang historie kort. Jeg gikk i ti år som vikar. Da måtte kommunen – motvillig, følte jeg – gi meg 50 prosent

<

Fagbladet 1/2016 < 53

fag161fels53-55.indd 53

06.01.16 12.31


fast stilling. De ti årene som vikar føler jeg er bortkastede år av mitt liv. Som pensjonist har jeg ingenting igjen for de årene, kun dårlig helse. Til slutt en oppfordring til dagens unge: Gi dere aldri på rettighetene deres!

Foto: Per Flakstad

DEBATT

MANGFOLD: Det er lokalplanet i fagbevegelsen som må sørge for at minoriteter får erfaring til å påta seg verv.

Pensjonist

MINORITETSBAKGRUNN

Arbeidet må intensiveres

Ifølge en Fafo-undersøkelse har vi for få tillitsvalgte med innvandrerbakgrunn, og «fagbevegelsen er i stor grad blendahvit». Det er klart at mennesker som er «synlige innvandrere» pga. hudfargen eller «annerledes» utseende eller klesstil, opplever en helt annen form for diskriminering enn svenske arbeidsinnvandrere, som for det meste er «hvite» og har visse felles kulturtrekk. Men hudfarge alene kan ikke brukes til å definere innvandrere eller minoriteter og vellykket eller mislykket integreringsarbeid i fagbevegelsen. Og det kan også være direkte misvisende. Den såkalte innvandrerbefolkningen i Norge består av 800.000 mennesker. Dette er ingen homogen gruppe. De kommer fra over 220 ulike land med forskjellige kulturer, språk, trosretninger – og hudfarger. Mange, inkludert undertegnede, tilhører den innvandrergruppen som forskere og andre stempler som «blendahvit», og dermed blir både vi og den jobben vi som innvandrere gjør i fagbevegelsen, usynliggjort. Etter 22 år som tillitsvalgt blir jeg rimelig lei av å høre talere som ser ut over en møtesal og erklærer at det er beklagelig at det ikke er noen innvandrere til stede.

Fagbevegelsens integreringsstrategier og -arbeid må rettes mot alle minoriteter – også de polske eller litauiske arbeidsinnvandrerne, for det meste «blendahvite», som ofte er ofre for sosial dumping og som ligger like langt ned på klassesamfunnets rangstige som arbeidsledig somalisk ungdom som blir diskriminert på grunn av hudfarge eller andre fordommer. Både «blendahvite» og «svarte» innvandrere er nok bedre representert blant tillitsvalgte på lokalplanet nå enn for 20 år siden, men begge gruppene er fortsatt fraværende i LOs ledelse – fra fylkesnivået til nasjonal ledelse, og blant forbundenes representanter i forbundsstyrer, landsstyrer, og

SOLIDARITET

delegater til landsmøter. I Fagforbundet har vi opprettet et eget utvalg for mangfold og inkludering på nasjonalt plan, og et landsomfattende nettverk for tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn. Tanken bak er at de tillitsvalgte kan utveksle erfaringer og være en støtte for hverandre og samtidig styrke egen organisasjon. Nettverket i Finnmark var samlet til møte i begynnelsen av oktober, og det var en god blanding av plasstillitsvalgte, hovedtillitsvalgte, styremedlemmer i fagforeninger og yrkesseksjonene våre. De hadde sin etniske opprinnelse fra mange land, men alle hadde det til felles at de bor og jobber i Finnmark og har tillitsverv for Fagforbundet.

Det er nemlig på lokalplan at arbeidet må intensiveres dersom vi vil ha en bredere representasjon på LO-kongressen eller i forbundsstyrene. Fagforeningene og klubbene må sørge for at minoriteter får nødvendig erfaring til å kunne ta på seg mer sentrale verv i egen organisasjon. På landsmøtet i 2013 vedtok vi at våre valgkomiteer skal tilstrebe å rekruttere flere minoriteter til styreverv på alle nivåer. Valgkomiteene i alle ledd i organisasjonen må ta den nye paragrafen på alvor. Vår felles utfordring er å skape en fagbevegelse der absolutt alle føler seg hjemme. Eddie Whyte

MIDTØSTEN

Hva er Fagforbundets oppgaver?

For en tid tilbake var det ganske mange ulike innlegg om Israel-/Palestinakonflikten. Etter en stund satte redaksjonen punktum for debatten om Midtøsten. Min overraskelse var derfor stor da den dukket opp igjen i Fagbladet nr. 8. Fagforbundet i Telemark mener vi bør bryte all handelskontakt med Israel i solidaritet med palestinerne. I innlegget fra Kjell Ove Kleivenes kommer en annen mening frem. Hvorfor

En utstrakt hånd Rekk ut en givende varm hånd, mennesker i aller største nød. Støtt opp om hjelpende bånd, gi et bidrag til det daglige brød.

Rikdom og velferd mange preger, altfor mange ingen ting har. Gi fra hjertet og nøden leger, tomme hender på bakken bar.

Alt som monner, en liten slant, tenk så mange hjerter man gleder. Hjerterom så stort ømt og varmt, nøden er stor så mange steder.

Flukten fra sult og nød så stor, en fremtid så uviss mange møter. Barn så små uten både far og mor, en utstrakt hånd sulten bøter. Steinar Fagervik, Inderøy

54 < Fagbladet 1/2016

fag161fels53-55.indd 54

06.01.16 12.31


Foto: Atelier Oslo og Lund/Hagem arkitekter

i all verden skal det være diskusjon i en fagforening om dette temaet? Jeg trodde en fagforenings oppgave var å jobbe for medlemmenes interesser som er knyttet til arbeid, arbeidstid, utdanning, lønn, faste stillinger, ferie, sykepenger osv. I saker om Midtøsten vet vi alle at det er ulike meninger, noe innleggene i Fagbladet tydelig viser. Hvis Fagforbundet mener at deres oppgave er å engasjere seg politisk i andre land, lurer jeg på hvorfor ikke andre konflikter blir tatt opp og diskutert i bladet. Det finnes mange andre konflikter rundt i verden i dag som en også kunne/burde engasjert seg i. Hvorfor bare denne konflikten? Som tidligere nevnt, mener jeg at det ikke har noe å gjøre i en fagforening. Stå på og jobb for det som er viktig for oss som arbeidstakere, og så kan vi selv velge om vi vil melde oss inn i Miff eller Palestinakomiteen, alt etter hvilket ståsted vi har. Ellen Fåland, Lyngdal

NYTT HOVEDBIBLIOTEK

Bibliotek for folket og framtida! Fagforbundets medlemmer i Kulturetaten og ved Deichmanske bibliotek følger saken om det nye bygget i Bjørvika med stor interesse. Overskridelsene som er gjort er ikke annet enn veldig beklagelige, men de er utelukkende relatert til selve bygget og ikke til byggets innhold eller bibliotekinnredningen. Byrådets forslag om at inntil 7500 kvm – 40 prosent av bygget – skal leies ut til andre aktører kom uten at det var gjort en konsekvensanalyse av hva dette betyr for bibliotekets funksjoner. Etter mange års faglige forberedelser og prosjektering er det nye hovedbiblioteket planlagt for at det skal kunne oppfylle sitt samfunnsoppdrag og realisere brukernes behov. Gitt at bibliotek mister 40%

av sine arealer, hva må prioriteres bort? Det nye hovedbiblioteket er programmert ned til hver minste centimeter. Utleie til bevertning er en del av dette programmet. Det er derfor ikke mulig å skille ut mer arealer uten at man prosjekterer om bygget. Hvis biblioteket mister areal, vil man også miste bibliotekfunksjoner. Diagonale er et åpent bygg, laget for at folk fritt skal kunne bevege seg gjennom alle etasjene til de finner sitt område. Det er vanskelig å forestille seg hvordan etasjer skal kunne skilles ut til andre aktører uten at det sterkt vil påvirke hvordan folk bruker

bygget. Bibliotekloven legger vekt på at biblioteket skal fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, at biblioteket skal være en uavhengig møteplass og en arena for offentlig samtale og debatt. Ordet uavhengig er vesentlig og bibliotekene er svært bevisste på denne rollen i samarbeidet med andre aktører. I Diagonale vil andre aktørers virksomhet kunne oppfattes som en del av bibliotekets tjenester, men det vil kunne være virksomhet som ikke er underlagt det samme samfunnsoppdraget og de samme styringssignalene som biblioteket styres etter. Det er derfor viktig at det er biblioteket som står for en eventuell utleie slik at byens borgere får et godt og helhetlig tilbud som ivaretar allsidighet og kvalitet. Kun slik kan Diagonale fremstå som uavhengig møteplass og kraftsentrum for byens borgere. Vi lytter til byråden som inviterer til samarbeid med ansatte og brukere i den videre prosessen. Vi ser fram til å bli hørt og tatt med på råd når det gjelder dette signalbygget og det unike, sammensatte tilbudet det skal ha. For folket og framtida – mot kommersialismen: Ikke stykk opp den planlagte, terskelfrie storstua i Bjørvika, som det nye hovedbiblioteket i Bjørvika er tenkt å være. Fagforbundet Kultur Oslo, Fagforbundet Kulturklubben

SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Fagbladet 1/2016 < 55

fag161fels53-55.indd 55

06.01.16 12.31


GJESTESKRIBENT

I mange år satte jeg meg selv i parentes. Ja, det var slik det kjentes. Den jeg ønsket å være ble skjøvet fullstendig til side, og Parentes-Hannah fikk leve i beste velgående.

= kan dra dit peppern gror Hannah Wozene Kvam Kultur- og nærmiljøleder, artist, skribent og slam-poet.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

Ingeborg Gjærum Miljøverner og student.

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant.

Parentesen besto i å undervurdere meg selv i møte med med andres talenter. «Hun/han er så mye bedre enn meg, så derfor gjør ikke jeg det,» var mitt gjentagende refreng. Hver gang jeg ikke oppnådde det jeg ønsket, så kom refrenget susende på ei fjøl og lullet meg inn i denne destruktive sirkelen av Alle andre er så mye bedre enn meg-sporet. «Hun synger bedre, så derfor fikk hun hovedrollen, så klart.» «Han er jo så høy og vakker. Lille meg kan ikke matche ham.» Eller: «Hun snakker bedre for seg, derfor trenger ikke jeg å heve stemmen.» Eller: «Hun er jo så god på å skrive søknader. Derfor lar jeg være.» Slik holdt jeg på. I det vide og det brede. Jeg blir flau over å skrive dette nå, men den gangen var det helt ærlig ganske behagelig å være i denne komfortsonen. Det krevde ikke så mye av meg, og jeg trivdes som jenta med uant potensial. Vendepunktet kom da en god venn sa: – Hannah, hvorfor lar du folk kjøre over deg med traktor? Jeg ble sinna da hun sa det, men visste at hun hadde rett. Jeg forsvarte meg med nebb og klør, men i dag – 20 år etter – har jeg takket henne for den setningen. Det ble en slags oppvåkning. Jeg trengte å fjerne meg

fra komfortsonens lune havn, og litt etter litt lærte jeg meg å fjerne parentesen og vise at jeg duger. Skikkelig bra faktisk. Dette er ikke en artikkel om at vi for guds skyld ikke må sammenligne oss med andre. På sett og vis er det naturlig å gjøre det. Sammenligninger er uunngåelige. Dette er heller ikke en artikkel om at vi ikke må bry oss om hverandre og se andres lidelse. Men det er sammenligningshelvetet som er rundt meg til enhver tid jeg vil til livs.

«Jeg har bestemt meg for at jeg skal leve det nye året sammenligningsfritt.» De femten minuttene av berømthet som Andy Warhol snakket om i 1968 under sin utstilling på Moderna museet i Stockholm, har blitt til sannhet. Og hvermansens 15-minutters berømmelse fører med seg behovet for å overgå hverandre. Ikke bare i cupcakes, perfekt interiør, vellykkede venner, skryting av dine, mine og våre barn, eller den lykkelige skilsmissen. Det manifesterer seg også i vårt behov for å vise hvor gode mennesker vi er. Det foregår omtrent slik: – Jaså, så du legger ut bilde av deg

selv drapert i det franske flagget etter Paris-terroren. Hva med Beirut? For ikke å snakke om terrorhandlinger i Mali? Irak? Og hva med Palestina? Og jeg legger samvittighetsfullt ut ny oppdatering med: «Je suis Beirut, Irak, Paris, Mali, Syria, Palestina.» Så leser jeg denne: «Unnskyld meg, Facebook, men hvorfor skulle jeg endre profilbildet for å støtte Frankrike og folk i Paris? Hvorfor i helvete skulle jeg det? Jeg syns det er en fornærmelse at det ikke er noe alternativ for meg der. Hvor var de libanesiske flaggene da det var et terroristangrep i Beirut for to dager siden? Hvor var det syriske flagget hele tiden? Hvor var det armenske flagget på 100-årsdagen for det armenske folkemordet? Jeg vet det er en tragedie, men det skjer overalt. Jeg er fornøyd med mitt eget profilbilde, ellers takk.» Jeg skjønner frustrasjonen. Jeg blir selv frustrert når det kreves at jeg må huske all verdens lidelse fordi jeg ønsket å vise sympati med en tragisk hendelse. Ifølge diverse FB-oppdateringer kan jeg egentlig bare svelge mine egne trivielle problemer med et glass vann, for hva med henne som ber meg holde kjeft fordi hun har mistet begge foreldrene sine på ett år, selv har kreft og ikke vet hvor det ender?

56 < Fagbladet 1/2016

fag161fels56-57.indd 56

06.01.16 12.31


Illustrasjon: Vidar Eriksen

Der satt den igjen. Det jeg klager på gir bare dårlig samvittighet hvis jeg skal sammenligne det med kreft og død. Bevares, vi har godt av å se forbi vår egen nesetipp, og det er bra å bli minnet om andres problemer for å sette ting i perspektiv. Men min påstand er at det skal være helt legitimt å ha egne problemer og utfordringer uten å måtte måle meg med andre hele tiden. Se for deg følgende scenario: Terapeut: – Hva har du med deg til meg i dag?

Klienten forteller. Terapeut: – Hæ. Kommer du til meg med et så lite problem. Ta deg en chillpill. Det er da ikke noe å klage over. Tenk på dem som… Som gestaltterapeut ville jeg aldri sagt eller gjort dette mot mine klienter. Det kunne ikke falle meg inn. Jeg er tvert imot opptatt av at ingenting er for lite eller for stort i terapirommet. Men klientene selv sitter ofte med følelsen av at det de kommer med er for lite, for dumt, for smålig, for teit. Jeg bruker tid på å trygge dem på at de ikke behøver å sammenligne egne problemer med andres.

Det hjelper ikke at andre har større problemer hvis du selv sliter. Som terapeut er det skummelt å vite at det er mange som går rundt som trykkokere uten ventil fordi de tror at alle andre har det så mye verre enn dem selv og derfor ikke tør å snakke om det som plager dem. Jeg har bestemt meg for at jeg skal leve det nye året sammenligningsfritt. Og ønske alle små og store utfordringer velkommen. Samme hva utenforverdenen måtte mene om meg og mitt. Hos meg selv og hos dem jeg møter i hverdagen. Godt nytt år! Fagbladet 1/2016 < 57

fag161fels56-57.indd 57

06.01.16 12.31


OSS

40 ÅR

Merkefest for

jubilantene I oktober ble våre 25- og 40-årsjubilanter markert med kaker, kaffe og tale i Festsalen på Søsterhjemmet ved Ullevål sykehus. I år var det 118 medlemmer som hadde 25-årsjubileum i Fagforbundet og 41 som hadde 40-årsjubileum i LO. Alle ble invitert, og 22 av 25-årsjubilantene og 7 av 40-årsjubilantene hadde anledning til å komme på Fagforbundet Sunnaas og Oslo universitetssykehus avd. 028 sin merkefest. Else Lise Skjæret-Larsen holdt tale til jubilantene med tilbakeblikk på hva som hendte for 25 og 40 år siden.

25 ÅR

LOs 40-årsjubilanter: Marit Irene Brovold, Inger Gaustad, Arild Christopher Melbye, Randi Melvold, Solbjørg E. Olsen, Arne Wahlstrøm og Elisabeth Vatne-Lund. Fagforbundets 25-årsjubilanter: Anne Sidsel Andresen, Randi Bajkai, Edel Ann O. Danielsen, Shahid Dar, Ragnhild Hammami Nedgård, Anne Torbjørg Hummelsgård, Pilar Sara Saquilayan Jensen, Jon Espen Johnsen, Åse Kippe, Marit Karin Kvitting, Per Arne Løkting, Janne Britt Magnussen, Aino Marit Markhus, Lisa Melsom, Saleem Mohammed, Maria C. Munoz-Torres, Graham S. Nelson, Laila Pedersen, Vera Skistad, Ada Solheim, Jeanett Torgvær og Berit Trandem. Tekst: Karina Torsæter

Minnerik dag i Oppegård Fagforbundet Oppegård har feiret sine jubilanter med diplomer, nåler og roser. Et deilig koldtbord, kaffe og kaker kunne de også forsyne seg av. Bak fra venstre: Ann-Kristin Zupfer, Hanne Reian, Norma Osmundsen, Kari Kvarme, Anne Aanstad Berg, Unn Karin Beinset Magnus, William Sheer. Foran fra venstre: Turid Nordengen, Leif Einar Olsen og Marit R. Holm Østlid. Tekst: Ambjørg Myrvang

58 < Fagbladet 1/2016

fag161fels58-59.indd 58

06.01.16 12.32


Kontakt Oss!

tips@fagforbundet.no Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Heder og ære i

Ungdommen på

James Bond-premiere Fagforbundet Ungdom avd. Stavanger 019 gjentok nylig fjorårets suksess om gratis kino til alle unge medlemmer. Denne gangen inviterte vi til premiere på James Bond-filmen Spectre. Dessuten fortalte Lars Enevoldsen fra LOFavør om ulike forsikringer, og Fjordline ga oss tre Tekst: Anita Berg gavekort som vi kunne dele ut til våre medlemmer.

Drammen Seksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet Drammen gjorde stas på sine 25- og 40-årsjubilanter i midten av oktober. Det ble servert snitter, kaffe, te og kake i Folkets Hus. Foran fra venstre: 40-årsjubilant Else Høie og 25-årsjubilant Kari Aass. Bak fra venstre: 25-årsjubilantene Merete M. Jonassen og Gunn Helen Tekst: Merete M. Jonassen Alfsen.

Jubilanttilstelning

i Horten

I midten av november avholdt Fagforbundet avd. 128 Horten en tilstelning på LO-senteret for forbundets 25-årsjubilanter og LOs 40-årsjubilanter med foreningens hovedstyre som vertskap. Det ble servert mat og drikke, og merker, diplomer og blomster ble høytidelig overrakt til olheim Heidi S jubilantene. eborg og Ing To av våre tillitsble v æ N ra av t valgte, som har hatt e k tak vært a h verv i 12 og 26 år, og å etter lgt tillitsva is som nå har trukket seg ldsv i henho tilbake, fikk også en 6 år. o 12 g 2 oppmerksomhet fra oss. Takk til alle jubilanter og tillitsvalgte som har vært aktive i Fagforbundet og LO i alle disse Tekst: Aage S. Bekken årene.

Bak fra venstre: Ann-Mari Bye, Vigdis H. Klausen, Martin Humphries, Ellinor Næss, Liv Magnussen og Aud Feed. Foran fra venstre: Irene Larsen, Torunn Idås, Else Bø (40 år LO), Gro Ellefsen og Inger Strømnes.

Fagbladet 1/2016 < 59

fag161fels58-59.indd 59

06.01.16 12.33


KRYSSORD Hermod © 538 Liden10-2015 skap

Villig

Tabu

Peis

Nøling

Prise

Stolt Løvtre Fryd

Pirat Polit. parti

Erkjen-

Forsømme

nelse

Fjell

Pike navn

By Vekt fork. Flatemål

Avis

Om

Avslag

Besitte

Vinner

Redd

Ordstyrer

Land

Rom

Gutte navn

Overgrep

Uttalte

Mester-

skap

Belast-

Vekst

Horde

Nylig

Utsikt

Dorsk

Innsmett

Land

komling

Språk

Grave

Konkur-

pron.

Anvise

Knakke Slit Tall Laste

Svensk by

Gysen Kåt

Lære

ranse

Husdyr

Nynorsk

Tall fork.

Olm Polit. parti Artikkel Etse

Løsningen på kryssord nr. 1 må være hos oss innen 10. februar! Merk konvolutten med «kryssord nr. 1» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET?

To

Forutsi

Utbedre

Land

NAVN

Løsulla

Bløtdyr

Dessert

Opp-

Kikke

Gyldig

Kjas

Strev

Trykksak

Tall

ning

Styre Oljeselsk.

Over

Vinnere av kryssord nr. 8 D N Y E E R T K E N F A T Ø G O D B Ø S T E R R I K E T Å L A K I L E N U M M O M E S S E M E R U L T S L I B Y A T O R Y E G R U G E R B E R I T G M E R E T E T A G

E

K I S K R A V E G

P O S S E L A U N T T E E L I M T I N B E A R E

L I T I K Å L E D E T E R R N E L I V I N E B N G I N A L Y H E R H U D R E N A E L L I K R L I N I N G A G G E V

S Y N S B E D R A G G R E

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Petter Henriksen 7500 Stjørdal Adrian Skoghei 6967 Hellevik Berit Johansen 3070 Sande

60 < Fagbladet 1/2016

fag161fels60.indd 60

06.01.16 12.32


NYBERG

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagbladet.no Telefon 908 95 206 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagbladet.no Telefon 905 49 278 NETTREDAKTØR Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagbladet.no Telefon 906 92 750 Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397 Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786 Simen Aker Grimsrud simen.aker.grimsrud@fagbladet.no Telefon 477 01 635 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302 Vegard Velle vegard.velle@fagbladet.no Telefon 932 56 832 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122 ANNONSER Salgsfabrikken v/Frode Frantzen Telefon 907 39 687 Materiell sendes: materiell@salgsfabrikken.no

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Fortid og framtid Noen ganger rister vi oppgitt på hodet av mennesker som levde for ganske mange år siden. Skjønte de virkelig ikke bedre? Ta de amerikanske sørstatsbøndene, for eksempel. De bygget økonomien og velstanden sin på arbeidsinnsatsen til svarte slavearbeidere. Hvordan var det mulig for dem å unngå å skjønne at det de gjorde var helt galt? Hvordan hadde de mage til å bruke økonomiske argumenter for å holde arbeiderne sine fanget? For motkreftene fantes.

Slaveeierne måtte forholde seg til en stadig sterkere opinion som ønsket å avskaffe hele systemet. Men de ga seg ikke før borgerkrigen tvang dem til det. Det rister vi på hodet av i dag. Men kanskje vi skulle tenke 200 år fram i tid, og spørre oss hva menneskene som lever da vil tenke om oss. Ta kloden og klimaet for eksempel. Hva vil framtidsmenneskene si om oss som i mange tiår har brukt jordas naturressurser langt raskere enn de kan fornyes, og som uhemmet har fløyet, bilt, og

fyrt opp byggene våre med store klimaskadelige utslipp. Hvordan, vil de tenke, var det mulig for menneskene som levde fra 1970-årene og langt inn i neste tusenår å unngå å skjønne at det de gjorde var galt? Hvordan hadde de mage til å bruke økonomiske argumenter for å fortsette å ødelegge kloden? For motkreftene fins. Men de blir kalt drømmere som bare vil ødelegge for næringslivet. Dommen fra framtidas generasjoner kan bli hoderystende hard. Per Flakstad

Fagbladet 1/2016 < 61

fag161fels61.indd 61

06.01.16 12.33


Etter jobb

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK

Pål har drevet rockeklubb på fritida i 20 år. Når konserten er over, tar han bandet med seg hjem. Overnatting hos Pål er blitt klubbens varemerke.

Dugnadssjefen Pål Berby Alder: 41 år Familie: Samboer og katt. Jobb: Leder på Meierigården ungdomskulturhus. Hobby: Leder Rockeklubben i Porsgrunn – RIP.

På Rockeklubben i Porsgrunn sitter historien i veggene. Raga Rockers, Turboneger, Kaizers Orchestra og Valentourettes er bare en håndfull av de ca. 400 bandene som har stått på scenen her i det svartmalte kjellerlokalet. Backstage har musikerne gjennom over 20 år kvittert med å skrive sine autografer på vegger og tak. Nå er det blanke formiddagen, og vi kan bare ane svettelukta av Black Debbath som spilte her for et par dager siden. Men Pål Berby er på plass. I 20 år har lederen for den legendariske rockeklubben brukt mesteparten av fritida si her. Hvor mange timer han bruker på lidenskapen, holder han ikke regnskap med, bortsett fra at det er «altfor mange».

Han vet hvorfor han holder på: – Når du fyller et lokale med folk og deler den ekstreme gleden som får hele lokalet til å bevre – da er det innsatsen verd. Som leder har Pål en hånd på det meste av det som skjer, godt hjulpet av 40–50 frivillige. Innsatsen blir lagt merke til: På en kåring over landets beste rockeklubber, ruver lille RIP på topp 5-lista sammen med steder som Rockefeller og Parkteatret. – Vi kaller det «Rock på dugnad», og det er min oppgave å holde styr på galskapen. – Hva er den beste konserten du har vært med på å arrangere? – Det er helt umulig å trekke fram én konsert, men det er spesielt morsomt når vi har booket et ukjent band som vi ikke har spesielle forventninger til – og som får det til å koke. Klubben har liveband på scenen hver lørdag, og Påls jobb er langt fra slutt når konserten er slutt og publikum har gått hjem. – Vi har alle tilreisende band på privat overnatting hjemme hos oss selv. Gjennom åra har det blitt rundt 300 band, og for mange av artistene er det et ekstra pluss ved å spille på RIP. – Som Black Debbath sa for noen dager siden: Det er som å komme hjem til bestemor! – Hvor lenge orker du å holde på? – Når du holder på med noe som er så gøy, og som gir slik kickback – da er det vanskelig å slutte.

62 < Fagbladet 1/2016

fag161fels62.indd 62

06.01.16 12.34


Foto: Werner Juvik Fagbladet 1/2016 < 63

fag161fels63.indd 63

04.01.16 17.08


B-Postabonnement

Fagforbundet har over 345.000 medlemmer.

Foto: Marie von Krogh

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Samarbeid er best

Nina Johansen er 52 år og har lang erfaring fra eldreomsorgen. Nå jobber hun på Heimtun bo- og velferdssenter på Bryne, og nylig tok hun fagbrev som helsefagarbeider. – Det jeg liker best i jobben min, er samarbeidet med pasientene og å få dem med på ulike aktiviteter som trim, sang eller turer. Nina er en av 51.769 helsefagarbeidere og hjelpepleiere som er organisert i Fagforbundet. 64 <Fagbladet

fag161fels64.indd 64

04.01.16 17.08


Fagbladet 2016 01 - SAM