HOVEDØYA • Ble kjøpt av Oslo kommune i 1952. • Det går båt fra Rådhusbrygge 4 til Hovedøya, Langøyene og Gressholmen. • Kalkrik berggrunn, gunstig klima og få inngrep gir grunnlag for en rik og variert flora og fauna på Hovedøya, med et stort antall rødlistede og sjeldne arter.
ØYVOKTERNE: Fredrik Helverschou (t.v.) og Anders Thevik rydder mellom 200 og 300 tonn søppel på øyene utenfor Oslo i løpet av et år. De bruker båt for å komme seg rundt til strendene.
Det er ingen andre som har et så nært forhold til dritten og søppelet til folk, mener Thevik, vel vitende om at andre i Oslo kommune, også innenfor Bymiljøetaten, får mer i smusstillegg. – Det syns vi rett og slett er urettferdig. Bosatt på Hovedøya I fjor flyttet han ut hit. Fra april til september bor Thevik i den gamle vaktmesterboligen. Han forlot IT-jobben i hovedstaden, lei av å sitte på kontor. Nå bruker han dagene på å plukke søppel, vaske doer, hogge trær og snekre. Thevik kaller seg selvlært. Interessen for lokalhistorie og biologi kommer godt med i jobben. På Hovedøya finner du klosterruiner fra 1147, og flere sjeldne plantearter – noen av dem hentet til øya av klosterets munker. – Ta for eksempel bakkekløver, Oslos fylkesblomst, som bare vokser på Hovedøya, sier Thevik. De ansatte får et eierforhold til øya, og passer godt på både planter og bygninger. Det kan være en utfordring når det kryr av ferieklare folk om sommeren. – Hvis noen plasserer en engangsgrill feil, kan de risikere å utrydde en sjelden plante. Vi prøver å følge med, og sier ifra på en ordentlig måte hvis vi ser noe, forteller han. – Lærer mye Kollega Fredrik Helverschou nikker. Han er oppsynsmann på øyene. Hans oppgave er blant annet å holde et ekstra øye med hvordan folk ter seg. Selv om det er Fylkesmannen som har siste ordet når det gjelder hvordan de skal ta vare på øya, får alle
de ansatte ved maritim driftsenhet i Bymiljøetaten mye frihet. – Fylkesmannen har skjønt at vi kan mye og bryr oss om øyene, så de stoler på oss, sier han. Selv om han må være streng med besøkende iblant, er det stort sett hyggelig. Å treffe folk, er noe av det beste med jobben. – Jeg treffer mange hyggelige folk som kan mye. Da lærer både jeg og de litt, sier Thevik. Sprøyter og Q-tips Nå nærmer det seg storinnrykk av folk, og strendene må se rene og pene ut. Helverschou kjører båten inntil stranda og de to kollegene hopper i land. Det kryr av sprøyter, Q-tips, Leca-kuler og plastbiter fra renseanlegg. På ei fjellhylle ligger en handlekurv fra Nille. – Ting som kastes i Akerselva og fra industrianlegg ved fjorden, driver i land her, sukker Helverschou og plukker opp fire sprøyter. Han raker sammen en haug med søppel, tang og kvaster, og bruker hendene for å få rasket opp i søppelsekken. – Spørsmålet nå er hvor mange sprøytespisser det er i denne haugen. Selv om vi bruker hansker, må vi være ekstra forsiktige. I løpet av sesongen plukker de med seg mellom 200 og 300 tonn søppel. – Vi merker at folk har god råd, sier Helverschou. Passer på sjeldne planter Folk blir overrasket når de ansatte i den maritime driftsavdelingen forteller hvor mye jobb som ligger bak sommeridyllen på øyene.
DOVASK: Toalettene må vaskes med klut, såpe og vann. Gulvet heller for mye til at kan ta høytrykksspyleren kan brukes.
32 < Fagbladet 5/2015
fag155sams30-33.indd 32
13.05.15 12.34