Fagbladet 2024 05

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

5 I 2024

SLIK KNEKTE DE SFO-KODEN SIDE 18

KNIVANGREP FÅR KONSEKVENSER SIDE 26

ALMANAKKENTUSIAST? DA MÅ DU LESE DENNE! SIDE 73

TILBAKE TIL LIVET RUNE (62) HADDE SKREVET AVSKJEDSBREVET TIL BARNA. DA TOK FASTLEGEN GREP. SIDE 10

134227_.indd 1

25.09.2024 15:11

Innhold 5 | 2024

endelig 04 Hjemmesykepleien: gratis arbeidsklær og triks for å framstå 06 Tips som USA-ekspert fanesak: EU og 08 Min fagbevegelsen Fagfolk i feltet om 35 Tema: ruspolitikk Dugald Hultberg, 50 Portrettet: mannen bak «Nyttig arbeid» Gjør privatise58 Kommentar: ring de ansatte mindre syke?

Mette Nord 68 Lederintervjuet: om kutt i sykelønna spør: Har vi rett på 78 Bare pauserom? jobb: 82 Etter Undervannsjakt

FAGBLADET Møllergata 10 0179 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no

22

FOTO: JO STR AUBE

Sindre Stabell Kulø mener ekstrajobben som matros på byens ferge gjør ham til en enda bedre prest.

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

ISSN 2464-4269

Prest og matros

Send tips til tips@fagbladet.no

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Forsidefoto: Werner Juvik

2 ~ FAGBLADET | 504| 2024 | 2016| |

134071_.indd 2

27.09.2024 15:04

35

FOTO: JO STR AUBE

EVA LER NILSEN ANSVARLIG REDAKTØR

TEMA: RUSPOLITIKK

74

FOTO: JO STR AUBE

FOTO: JO STR AUBE

50 FÅR FOLK UT I JOBB

SUKSESS-OPPSKRIFTEN

Dugald Hultberg lar seg ikke stoppe av dem som sier «det går ikke».

Sjekk hvordan kommunen gikk fra null til mange kvalifiserte søkere.

SIDE 60

«Nå kjenner jeg meg selv.

Nå er jeg mann»

FOTO: HANNA SKOTHEIM

Bli med uteseksjonen på jobb i Oslos gater og sjekk hva fagfolkene på feltet mener om en framtidig rusreform.

LITEN, MEN VIKTIG STREIK Bør ansatte som gjør samme jobb ha likt betalt?

Absolutt! Er det sånn i 2024? Langt ifra.

Lønna til brukerstyrte personlige assistenter (BPA) varierer ut fra hvilken tariffavtale de har.

Det finnes to BPA-avtaler i privat sektor, en hos Virke og en hos NHO. Fagforbundet har medlemmer begge steder.

Da NHO-avtalen ble opprettet for bare to år siden, var minstelønna omtrent som i Virkes tariffavtale. I løpet av de to siste lønnsoppgjørene har imidlertid lønnsnivået endret seg betraktelig.

Nå tjener BPA-er med Virke-avtale 7 kroner mer i timen enn de ansatte i NHO-organiserte bedrifter.

Da denne utgaven av Fagbladet gikk i trykken, streiket BPA-ene i NHO. De krever den samme lønnsutviklingen og den samme kjøpekraften som kollegaene med Virke-avtale. Det er ikke et urimelig krav. Både brukere og deres pårørende støtter den lille, men viktige streiken. De mener lønna må reflektere den jobben assistentene gjør for at brukerne skal få gode liv. Det er i tillegg en annen viktig grunn for rettferdig lønn, nemlig for å sikre stabilitet. Med såpass store lønnsgap kan brukerne risikere at assistentene bytter arbeidsgiver for å få bedre betalt.

Det har så langt vært en skånsom streik. Over halvparten av de streikende har likevel gått på jobb fordi de ikke vil at brukerne skal bli unødig skadelidende. Fagforbundet vet veldig godt at dersom liv og helse blir satt i fare, så vil myndighetene gripe inn med tvungen lønnsnemnd.

Når dette leses, håper jeg at den berettigede kampen for rettferdig og økt lønn har gitt resultater uten lønnsnemnd. Ikke bare fortjener de brukerstyrte personlige assistentene lik lønn for likt arbeid. De fortjener også forbedret kjøpekraft slik alle andre har fått i årets lønnsoppgjør. | 2024 | 5 | FAGBLADET ~ 3

134742_.indd 3

30.09.2024 09:50

AKTUELT / ARBEIDSTØY

Får endelig arbeidsklær – på sjefens regning Etter en snørik vinter får hjemmesykepleierne i Tønsberg noe de mener bør være en selvfølge for kollegaer i hele landet: Arbeidstøy dekket av arbeidsgiver.

I

TEKST OG FOTO: MARTE BJERKE

lokalene til hjemmesykepleien på Tolvsrød utenfor Tønsberg sentrum graver en liten delegasjon seg ned i en pappeske med yttertøy. Skalljakker, skallbukser, fleece, lette dunjakker og sko som tåler en støyt skal fordeles til alle med minimum 50 prosent fast stilling.

Veldig fine klær, er hjemmesykepleierne enige om.

– FØLER OSS VERDSATT

Tønsberg ruller i disse dager ut arbeidstøy til utendørs bruk for hele hjemmesykepleien i kommunen.

– Det betyr mye. Vi føler oss mer verdsatt. Det er på tide, sier sykepleier Cathrine Torvund, som mener denne typen arbeidstøy burde være en selvfølge i alle kommuner.

Bak esken med klær ligger mange års arbeid.

– Vi har kjempa for å få det til. Nå slipper vi å slite ut privat tøy. Det er heller ikke alle som har råd til å kjøpe egnet yttertøy til jobb, sier tillitsvalgt Mirjete Demaku.

De ansatte kan først og fremst takke en kald og snørik vinter for at de nå er bedre skodd.

– Jeg husker at jeg gikk med snø opp til livet i en og en halv kilometer til en bruker for at hun skulle få medisinen sin, forteller Demaku.

Ordfører og kontoransatte ble invitert ut for å måke oppkjørsler og biler. Plutselig ble det klart at hjemmetjenesten trengte yttertøy.

+ KREVER ARBEIDSTØY TIL ALLE • I en fersk uttalelse krever Fagforbundets landsstyre at alle skal ha rett til nødvendig og riktig arbeidstøy og -sko.

• Forbundet oppfordrer alle partier til å vedta dette i sitt politiske program i likhet med det Ap har gjort.

• Forbundet mener også at retten til arbeidstøy bør bli tydeligere lovregulert.

– Vi gikk inn mot en helg med 25 kuldegrader.

Det var ikke rom for å gjøre masse på kort varsel, men det ble innkjøpt luer og votter, og så ble det satt ned en arbeidsgruppe, forteller kommunalsjef for mestring og helse Frode Hestnes, som selv har jobba i hjemmetjenesten.

SJEFEN IKKE I TVIL

Klespakka kommunen landet på, koster cirka 2600 kroner per ansatt. Total prislapp: Cirka 800.000 kroner.

– De ansatte får ikke alt som står på ønskelista, men vi tar utgangspunkt i hva som tildeles andre som har utearbeid og sikrer at hjemmetjenesten har et minimum, sier Hestnes.

I likhet med mange kommuner har Tønsberg anstrengt økonomi. Kommunen skal spare to– tre millioner kroner i år.

– Hvorfor prioriterer dere dette?

«Jeg husker at jeg gikk med snø opp til livet i en og en halv kilometer til en bruker for at hun skulle få medisinen sin.»

MIRJETE DEMAKU, TILLITSVALGT I HJEMMESYKEPLEIEN

4 ~ FAGBLADET | 5 | 2024 |

134653_.indd 4

26.09.2024 15:28

INN I VARMEN: – Vi var av de første som var ute blant folk under snøkaoset i januar, tynnkledde og våte, sier Mirjete Demaku (t.v.). Foran: Cathrine Torvund. Bak: Vanessa Olsen og Grete Fredheim.

– Det handler om å prioritere den viktigste ressursen vi har – de ansatte. Fornøyde ansatte gir oss mange bonuseffekter, sier kommunalsjefen.

FRA LOKALT MØTE TIL NASJONAL POLITIKK

At Fagbladet ble invitert nettopp til Tønsberg, er ikke tilfeldig. Det var her spiren ble sådd til at Ap valgte å programfeste rett til arbeidsklær.

Helsepolitisk talsperson i Ap Truls Vasvik er ærlig på at han etter tolv år som kommunepolitiker i Larvik ikke ante at hjemmesykepleien manglet egnet arbeidstøy.

– Jeg tenkte at siden ansatte på teknisk har det, må det vel være på stell, sier han.

Han ble først oppmerksom på saken i et møte med Fagforbundet i Tønsberg. Politikeren tok problemstillingen med til Fagforbundets leder Mette Nord, som også sitter i Aps sentralstyre.

Derfra gikk veien inn i programkomiteen.

Vasvik håper at programfestingen vil ha effekt, men vil ikke love øremerkete penger.

– Øremerking er ikke så populært hos kommunene, og jeg tenker heller ikke at det er nødvendig. Dette ligger allerede i arbeidsmiljøloven. Programmet er vår politikk, og når vi er så tydelige på det, regner vi med at ansatte andre steder blir inspirert og pusher på for endring, sier Vasvik. *

KS er skeptisk

Pris og prinsipp står i veien for en generell regel om arbeidstøy i kommunene, mener kommuneorganisasjonen KS. «En veldig dårlig idé» uttalte KS-styreleder og Høyre-politiker Gunn Marit Helgesen til Dagbladet etter at avisa skrev om Arbeiderpartiets programpunkt om arbeidstøy.

En hovedgrunn til at organisasjonen er skeptisk til forslaget, er en presset kommuneøkonomi, forteller Hege Mygland, avdelingsdirektør for forhandling i KS. – Det vil være svært kostbart for en presset kommuneøkonomi å dekke arbeidstøy til nesten en halv million ansatte i kommunene, skriver Mygland i en e-post til Fagbladet.

Hun tror heller ikke alle ansatte ønsker en slik uniformering.

Og mener prinsippet om at partene lokalt avgjør, er viktig.

– Sammen har arbeidsgiver og de lokale tillitsvalgte muligheter til å utarbeide en lokal særavtale som treffer best, skriver Mygland.

KS har ingen oversikt over hvor mange kommuner som dekker arbeidstøy for sine ansatte.

| 2024 | 5 | FAGBLADET ~ 5

134653_.indd 5

26.09.2024 15:28

AMERIKANSK POLITIKK

Slik fram som USA-e Imponer dine venner med din detaljkunnskap om amerikansk politikk på valgkvelden.

TEK

S T:

H MIC

AEL

BR

D ØN

BO

ST IL LU

R AS

JON

:

RÉ A ND

MAR

TINS

EN

«Følg med på rustbelt-statene»

Nøkkelen til valgseier i 2016 og 2020 er fortsatt aktuell i 2024: Vinner Kamala Harris den såkalte «blå veggen» (blått er Demokratenes partifarge, mens Republikanerne har rødt), delstatene Michigan, Wisconsin, Minnesota og Pennsylvania, tyder alt på at hun kan nå helt til topps.

«Dette kan være året solbeltet får skinne»

Målingene i den store vippestaten Pennsylvania er usikre og i skrivende stund svært jevne, men Harris har vist en overraskende styrke i noen andre stater som gir henne en teoretisk mulighet til å bli president selv om Trump vinner der: Hun gjør det nemlig godt i ørkenstaten Arizona og sørstatene Georgia og Nord-Carolina.

«Spennende å se hva RFK jr. ender med å bety»

Den uavhengige presidentkandidaten Robert F. Kennedy jr., mest kjent for medieoppslag om at han hadde en mark i hjernen, saget hodet av en hval og dumpet en død bjørn i New York-parken Central Park, trakk i høst sitt kandidatur og støttet Trump. Det gjorde han teknisk sett for sent til å trekke seg fra stemmeseddelen i mange delstater, men i NordCarolina avgjorde delstatshøyesteretten at han skulle få lov likevel. Resultatet ble at forhåndsstemmingen ble utsatt, noe noen tror kan ha vært en fordel for Trump.

6 ~ FAGBLADET | 5 | 2024 |

134570_.indd 6

27.09.2024 16:15

amstår du A-ekspert «Kan Tester-effekten bryte tyngdeloven i Montana?»

Den Demokratiske senatoren Jon Tester stiller til gjenvalg i cowboy-staten Montana, kjent fra tv-serien Yellowstone. Her vant Republikaneren Trump presidentavstemningen med 56,9 prosent mot Demokraten Bidens 40,6 i 2020. Kan Tester slå sin Republikanske motkandidat Dan Sheehy i 2024? Svaret kan avgjøre hvilket parti som kontrollerer det viktige Senatet de neste to årene.

«Swiftiene, altså»

Popstjernen Taylor Swift støtter Kamala Harris, noe som fikk Donald Trump til å utbasunere «JEG HATER TAYLOR SWIFT» i sosiale medier. Hun har en av verdens største og mest aktive fangrupperinger. Får det noe å si for stemmetallene for eksempel i hennes erkekonservative hjemstat Tennessee?

«Årets valgsjokk? Holder en knapp på Texas» Den Republikanske senatoren Ted Cruz er usedvanlig lite populær i sin egen hjemstat og ble bare på hengende håret gjenvalgt i 2018. I år utfordres mannen som har fått klengenavnet «Cancun Cruz» fordi han dro på sydenferie mens Texas ble rammet av snøstorm, av den tidligere fotballspilleren Colin Allred. Skulle Cruz tape, vil det skape panikk blant Republikanerne. Boblere: Nebraska og Maryland.

«Ingenting er avgjort før alt er avgjort.»

Delstatene teller forhåndsstemmer ulikt – og noen bruker flere dager på det. Derfor kan stater hvor resultatet er jevnt vippe fram og tilbake flere ganger før det er endelig avklart. Samtidig har Trump varslet at han ikke vil godta noe annet resultat enn at han vinner. Trump-støttespillere er blitt innvalgt i valgsekretariatene i flere delstater. Så her kan det bli flere runder før resultatet offisielt skal godkjennes av Kongressen i januar 2025.

| 2024 | 5 | FAGBLADET ~ 7

134570_.indd 7

27.09.2024 16:15

MIN FANESAK / EU OG FAGORGANISASJONENE

«VI KAN IKKE STÅ UTENFOR ET SÅ VIKTIG SAMARBEID» TEKST: VIGDIS ALVER FOTO: JO STR AUBE

Hva er din fanesak?

– Jeg brenner for mye, spesielt EU-saken. EU-samarbeidet griper inn i mange saker i Norge. Vi kan ikke stå utenfor et så viktig samarbeid, og nabolandene våre er med. Vi har bare EØS-avtalen, og det er enklere å påvirke innenfra enn utenfra. Jeg jobbet i 30 år med europapolitikk og internasjonal politikk i LO, og som leder av Internasjonalt kontor i Oslo kommune. Norske kommuner omfattes av mange EU-vedtak. I «Retning EU» vil jeg bidra med å få fram fakta til fagorganisasjonene i Norge, for mer balansert informasjon i EU-saken.

Hva er det som driver deg?

– Motivasjonen min er å bidra til et bedre samfunn. Jeg var tillitsvalgt i LO i mange år, er medlem i Fagforbundet, og har vært lokalpolitiker for Arbeiderpartiet. Jeg ble engasjert i internasjonalt samarbeid i 1991, som ansatt ved LOs Brussel-kontor. Jeg har erfaring fra faglig og politisk arbeid, og vet at det går an å få til endringer. For meg er det meningsfullt å fortsette med det.

Hva bety din innsats i den store sammenhengen?

– Å finne andre samfunnsengasjerte, for å kunne påvirke saker både nasjonalt og internasjonalt, gir større mulighet for å få gjennomslag.

Det gir meg inspirasjon til å fortsette mitt engasjement.

NAVN: Erna Ansnes ALDER: 68 JOBB: Pensjonist, og nestleder i «Retning EU» FAMILIE: To voksne sønner

8 ~ FAGBLADET | 04 | 2016 |

134645_.indd 8

26.09.2024 14:21

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN Cornelia Bæverfjord Roksvåg (19) er prosjektlærling på Kristiansund turistkontor. I sommer møtte hun opptil 300 turister på de travleste dagene, utenfor sesong jobber hun spesielt med destinasjonsutvikling og digital formidling. Foran årets turistsesong åpnet et nytt turistkontor, faktisk designet av elever på linjen for salg, service og reiseliv fra Kristiansund videregående skole.

I DENNE SEKSJONEN:

S14

Berit jobbet 50 år på samme arbeidsplass.

Fagbladet ble med siste arbeidsdag.

18 S

Ved denne SFO-en har de funnet suksessoppskriften på en hverdag med lek og trivsel.

2 3

PENN Hver dag noterer hun mye. I går lå det seks penner strødd utover disken, selv om hun var alene på jobb. Hun bruker dem til å peke på kartene, og markerer ruter for hvor man kan gå, i tillegg til at mange turister låner.

CANVA Dataprogrammet gjør at hun enkelt kan sette sammen brosjyrer og annet materiell til å drive formidling av informasjon. Cornelia bruker det hver dag, både for materiell til turistkontoret, rutebåtene og tv-skjermene som vises på hotellene i byen.

FOTO: JO STR AUBE

KART Kart er det viktigste for å hjelpe alt fra rundt 50–70 turister på vanlige dager, til opptil 300 turister på dager med cruiseskip-besøk. Det er også en hjelp for henne selv, for å huske å nevne alt som turistene vil se.

FOTO: JO STR AUBE

1

26 S

Helsestasjonen i Trondheim tok tak etter knivangrep.

30 S

Ny brannskole er innviet. Bli med inn!

| 2024 | 5 | FAGBLADET ~ 9

133764_.indd 9

27.09.2024 13:18

OMSKOLERT: Rune Lundquist gikk fra bruker til medarbeider på Sagatun. – Jeg ble bedre av å hjelpe andre, sier han.

10 ~ FAGBLADET | 5 | 2024 |

134472_.indd 10

25.09.2024 10:50

PSYKISK HELSE / PÅ JOBB

Fra dyp depresjon til brennende livsglede All glede og mening i livet forsvant. På Sagatun fant han håp. Nå har Rune Lundquist tatt regien på sitt eget liv – og hjelper andre å gjøre det samme.

A

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: WERNER JUVIK

rbeidsnarkomanen fikk en trøkk i 2014.

– Jeg hadde jobba bort familien, hobbyen og jaktkameratene, forteller Rune Lundquist (62).

Han hadde begynt yrkeskarrieren mer enn 30 år tidligere som kokk på ubåt.

Da han møtte veggen, skjønte han at mobbinga i skoledagene danna et solid grunnlag for den depresjonen han nå opplevde. Han følte seg mer som en pest og en plage enn som en gave for andre mennesker. Da Rune hadde forfatta avskjedsbrev til barna, tok fastlegen tak.

Dette er historia om hvordan Rune og mange andre har friskna til.

VELGER Å SE ETTER MULIGHETER

Rune gikk først i behandling på Distriktpsykiatrisk senter (DPS). Der var sykdommen hovedtema. Han ble ikke bedre av det.

Heller ikke av kontakten med Nav. – Min opplevelse var at jeg fikk en spade så jeg kunne grave meg enda dypere ned, sier han.

Vendepunktet kom da en sosialarbeider tok ham med til Sagatun Recovery.

Her hørte han ingenting om psykisk uhelse eller andre problemer.

– På Sagatun unngår vi sykdomsprat. Hvis noen likevel vil snakke om det, blir de bedt om ikke å bruke fellesrommet, forteller Rune.

Her spør de i stedet nye brukere om hva de får til og hva de ønsker å drive på med.

DEN SOM LETER, FÅR FISK

Da Rune ble spurt om hva han likte å gjøre, kjente han bare en uendelig tomhet.

Ingenting interesserte ham.

Samtalepartneren gravde litt til før han spurte: – Hva likte du å holde på med før?

For mange år siden var Rune en lidenskapelig jeger og fisker. Så svaret var: | 2024 | 5 | FAGBLADET ~ 11

134472_.indd 11

25.09.2024 10:50

PÅ JOBB / PSYKISK HELSE

VANSKELIGE ORD • Recovery: Tilfriskning, bedring • Medforskning: Medforskning er en måte å anerkjenne respekt for enkeltindivider.

Brukere og pårørende bidrar til at forskningen blir mer relevant og nyttig.

Brukermedvirkning kan være viktig for å gi utsatte grupper en stemme.

(KILDE: NASJONALT SENTER FOR ERFARINGSKOMPETANSE INNEN PSYKISK HELSE.)

– Friluftsliv.

Dermed satte han seg som mål å dra på fisketur. Aleine. Han som lenge hadde glodd inn i det evige mørket, var redd for hva han kunne finne på i en liten pram ute på Mjøsa.

– Men da jeg så ringene i vannet og fjella langt borte, forsvant alle dumme tanker.

Rune opplevde en behagelig rekreasjon. Og han fikk visst også en mjøsørret.

TO REGLER: For å komme inn på Sagatun, må du følge to regler. Den ene er at du viser folkeskikk. Den andre er at du ikke er rusa.

– Hvis du er påvirka, tar vi en prat og ønsker deg velkommen tilbake i morgen, sier Rune Lundquist.

HÅP OG MENING I LIVET

Etter ei tid som bruker på Sagatun, var Rune i stand til å vende blikket oppover og framover.

Den viktigste grunnen var erkjennelsen at han ikke var aleine.

– Jeg møtte andre som viste at det er mulig å bli bedre.

På Sagatun kaller de det håpsbærere. De som sjøl har kommet over kneika, gir håp til mennesker som fremdeles ligger nede i grøfta.

Håpet om ei bedre framtid våkna i mannen som etter hvert overvant skrekken for å åpne postkassa.

Da han begynte som frivillig i 2017, kjente han at det gjorde godt å hjelpe andre.

Før han ble ansatt som erfaringskonsulent året etter, hadde han også begynt å kjenne at livet var meningsfullt.

– Vi snakker ikke om meninga med livet, men om meninga i livet, understreker han.

Mjøsørreten var det første som ga mening i Runes liv. Etter hvert ble den lille innsjøen av mening større. Fisketurene på forskjellige fiskevann har fått selskap av barnebarn, barn og kjæreste.

Nå er Rune utdanna medforsker. Han representerer Sagatun i forsknings- og utviklingsarbeid (FOU) blant annet sammen med Høyskolen i Innlandet.

EN MOTORSTART SOM GIKK SKEIS

LITT SOSIOLOGI: Jannecke Mello lager mat, står i disken og gjør rent på kjøkkenet på Sagatun Spiseforretning & Kafé. Den tidligere studenten liker både å lage mat og å være sammen med andre mennesker. – Det blir litt som sosiologi, smiler hun.

Rune er ikke den eneste som har gått fra å få hjelp til å gi hjelp på Sagatun. En annen er Jannecke Mello (51), som studerte sosiologi på Universitetet i Oslo da hun en sommerdag i 1994 skulle ut på båttur. Hun dro skikkelig til for å starte påhengsmotoren. Plutselig ble hun liggende på dørken. Hun hadde fått et kraftig hjerneslag.

21-åringen måtte gi opp studiene. Språket ble delvis borte, men standhaftigheten var i behold.

Jannecke ville jobbe. Men hun kunne ikke arbeide 100 prosent.

– Nav ville at jeg skulle bli 100 prosent ufør.

For å slippe unna, flytta jeg til Oslo, forteller hun.

12 ~ FAGBLADET | 5 | 2024 |

134472_.indd 12

25.09.2024 10:50

MUSIKK ER BALSAM: To menn i 50-åra nyter musikken til David Gilmore og Rick Derringer, som fyller rommet. – Til slutt skal dere få litt balsam for sjela, lover erfaringskonsulenten på musikkverkstedet. Dan Eggen spiller så, Oktober Bergen by med Oddny.

Her fikk hun god hjelp på recovery-enheten på Sunnås sykehus. Etterpå var det Arbeid med bistand i Oslo kommune som hjalp henne videre.

– Det var flinke folk, syns hun.

Jannecke roser også Egon byporten, hvor hun hadde praksisplass.

Da hun kom tilbake til Hamar, ble hun med en bruker til Sagatun. Siden har hun vært her.

– Dette stedet har gjort livet mitt bedre, sier hun.

Nå er Jannecke kokk med kompetansebevis og fast ansatt. Fire dager i uka arbeider hun på Sagatun Spiseforretning & Kafé. Hun vet hvor viktig det er å spise godt.

GODT UTSTYRT: Det skal ikke stå på utstyr eller materiell på det kreative verkstedet.

Mange finner hvile og får fram sin egen kreativitet gjennom billedkunsten.

VASKEMASKIN OG FRYSER

Kafeen er åpen alle hverdager, men også annenhver søndag og noen dager i ferien. En del brukere syns nemlig det kan bli litt stusslig når de ansatte har fri. Så da drifter de kafeen sjøl.

Over 30 brukere har egen nøkkel. De som ikke har vaskemaskin hjemme, kan komme hit og vaske klær. Brukerne kan også komme for å ta en dusj. Eller for å låne et fryseskap når de har vært på Frelsesarmeen og fått mer mat enn de kan spise med en gang.

Det virker som at Sagatun stoler på folk, og at folk har respekt for Sagatun.

– Vi har hatt ett innbrudd her, forteller Rune Lundquist.

Da ble det et oppgjør i Hamars tøffere miljø, og tyven måtte levere tilbake den stjålne datamaskinen. *

METODE FOR ENDRING Sagatun og andre recoveryverksteder (verksteder for tilfriskning) holder kurs basert på CHIME-modellen, et akronym (en forkortelse) dannet av forbokstavene til

Kursene bygger på brukererfaring og faglig kunnskap om hva som trengs for å få det bedre. De bruker også mye tid på utveksling av erfaringer og refleksjon.

• Connectedness (sosial og følelsesmessig tilhørighet)

Sagatun er ett av fem regionale brukerstyrte sentre. De andre er Bikuben, som ligger i Kvæfjord i Troms, ROM-Agder i Kristiansand, KBT (Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling) og Vårres, begge i Trondheim.

• Hope (håp) • Identity (identitet utover diagnoser) • Meaning (mening i livet) • Empowernment (sjølstyrking, myndiggjøring)

| 2024 | 5 | FAGBLADET ~ 13

134472_.indd 13

25.09.2024 10:51

PÅ JOBB / SISTE ARBEIDSDAG

Berit Grimsrud var ikke fylt 14 første gang hun fulgte en pasient inn i døden.

Over 50 år senere hadde hun planlagt å bruke siste arbeidsdag til å rydde garderobeskapet og posthylla. Sånn gikk det ikke.

FOTO: PRIVAT

Siste etappe TEKST: R ØNNAUG JARLSBO FOTO: JO STR AUBE

A

–

vslutter …, avslutter …, avslutter …

Klokka er straks 15. Innerst i personalrommet i kjelleren på Solhaug bosenter i Ås, sitter Berit Grimsrud (65) og mumler foran en nesten svart dataskjerm.

Når skal det lille hvite hjulet slutte å snurre, og bokstavene som danner ordet «avslutter» forsvinne?

BARBERING OG VÅKING

Det er 50 år siden Berit første gang ble med mora på jobb på pleiehjemmet for senile menn.

På institusjonskjøkkenet ble det planlagt innkjøp og måltider, tilberedt mat og dandert for servering i spisesalen. I flere år hjalp trettenåringen mora med forefallende arbeid i ferier og etter skoletid. Hun likte seg godt på kjøkkenet, men aller best likte hun å være sammen med beboerne: Snakke med dem, mate dem, barbere dem – og passe på at de ikke stakk av.

– Den gangen var det ingen som tenkte på at også folk med demens kunne ha glede av aktivitet. Beboerne satt stort sett i hver sin stol, men av og til var det jo noen som forsøkte å stikke av. Da var det å hente dem tilbake.

«Jeg satt ved senga hans og holdt ham i hånda. Jeg har fortsatt hele opplevelsen i hodet, som en film. Jeg hadde jo aldri sett et dødt menneske før.»

BERIT GRIMSRUD

Berit var ennå ikke fylt 14 da hun fulgte en pasient inn i døden for første gang.

– Jeg satt ved senga hans og holdt ham i hånda. Jeg har fortsatt hele opplevelsen i hodet, som en film. Jeg hadde jo aldri sett et dødt menneske før.

UVANLIG YRKESTITTEL

Da det privat drevne sykehjemmet ble nedlagt 1. mai 1977, tok Oslo kommune over bygningen.

2. mai 1977 ble Berit oppringt: Huset skulle bli bolig for utviklingshemmede, kunne hun tenke seg jobb?

– Jeg startet som kokkelort, forteller Berit.

– Kokkelort, hva gjorde en kokkelort?

– Forefallende arbeid for kokken. Drittarbeidet.

I tillegg til full jobb på kjøkkenet og baby hjemme, tok kokkelorten kveldsvakter på

14 ~ FAGBLADET | 5 | 2024 |

134092_.indd 14

25.09.2024 15:11

avdelingen. Det ga penger i husholdningspungen, men det ble til tider i overkant slitsomt.

Dessuten ville Berit videre, i to år byttet hun ut kveldsvaktene med utdanning som miljøterapeut på kveldstid.

For 42 år siden meldte hun seg inn i Fagforbundet, eller Kommuneforbundet, som det het den gangen. Snart var hun tillitsvalgt på arbeidsplassen.

Et av de første «oppdragene» gjaldt henne selv: Boligen hadde ledig to femti prosent stillinger som hjelpepleier. Som nyutdannet miljøterapeut, mente Berit de to stillingene burde kunne slås sammen til én og at hun var kvalifisert. Sjefen var ikke enig. Dessuten var kokken sjukmeldt, det var bedre at den tidligere kokkelorten tok over hennes oppgaver. Berit ble beordret til kjøkkentjeneste.

STANDSMESSIG: – Nei, nå gir dere dere! Har dere vært i klesskapet mitt også? utbryter mamma Berit når hun ser døtrene Aina og Helene i identiske sjokkrosa blazere.

Det fikk Berit til å dukke ned i lover og regler.

Der fant hun argumentasjon for hvorfor hun heller skulle jobbe som miljøterapeut blant brukerne – og la saken fram på nytt. Sjefen sa fortsatt nei, men hovedtillitsvalgte i bydelen ga Berit rett. Da ga sjefen seg også.

Flere kollegaer på Solhaug har hatt god nytte av Berits engasjement.

MUNNEN FULL AV KAKE

På spisebordet hjemme venter to magnumflasker med yndlingsdrikken Baileys, en liten hvit eske med gullsmed-logo og diverse blomsterbuketter med rørende hilsener til en kjær kollega og «god støtteperson».

På langbordet i personalrommet på bosenteret står rester av sjokoladekake og eplekake. For den store feiringa var dagen i forveien. Da stilte | 2024 | 5 | FAGBLADET ~ 15

134092_.indd 15

25.09.2024 15:11

PÅ JOBB / SISTE ARBEIDSDAG

MIL ETTER MIL: I løpet av femti år som ansatt på pleiehjem og i omsorgsbolig har det blitt mange mil i korridorer og trapper. Berit har ikke tenkt å synke ned i sofaen. Hun har allerede meldt seg på seniortrening i Ski.

UTKLEMT: Kollega Victoria, som kaller Berit for mor, tar avskjed med en lang klem. På utsida av Solhaug har Berit to døtre, to barnebarn, tre bonus-barnebarn og to oldebarn.

KANSKJE KOMMER...: Da ordfører Anne Lindboe (H) fikk høre om dama i Ås som hadde sin siste arbeidsdag etter femti år, var hun ikke sen om å melde seg på festen. Det er ikke hver dag noen holder ut så lenge i Oslo kommune.

KLARE FOR BOBILEVENTYR: Hjemme på gårdsplassen står bobilen nesten ferdigpakket og klar. Klokka 09:00, dagen etter at Berit hadde sin siste arbeidsdag gikk turen til caravan-treff i Valdres. Ekteparet Tore og Berit ser ikke bort fra at slike treff kan bli en slags hobby.

Berit på jobb i kjole og med maskara på vippene.

På denne aller siste dagen har hun rydda garderobeskap og posthylle, makulert dokumenter, tørket av pulten og ført sine siste brukerrapporter.

Så spurte en kollega om de skulle spise lunsj sammen. Passet det halv tolv?

– Vanligvis spiser jeg like gjerne ved data’n, men det var koselig at hun spurte, det var tross alt siste dagen min, så jeg sa ja.

Berit hadde munnen full av gårsdagens kake, da det banket på døra. I døråpningen åpenbarte det seg tre ukjente personer. «Kommunens byggkontroll eller noe i den dur,» tenkte Berit.

Samtidig var det noe kjent med den ene dama …

Selveste ordfører Anne Lindboe (H) smilte i døra til personalrommet. Å hevde at Berit ikke ante at det kunne overraskelser, ville vært løgn. Det er visst typisk

ektemannen Tore og døtrene Aina og Helene å finne på noe sprell. Men noe sånt? Selv ikke Aina, som ringte Oslo rådhus, hadde forestilt seg dette utfallet.

NYE EVENTYR

STOLT TILLITSVALG: Berit synes det var gøy å få en liten oppmerksomhet for sine 40 år som medlem og nesten like lang fartstid som tillitsvalgt. Men hun ble litt lei seg for å gå glipp av markeringen. Den hadde nemlig vært da hun fikk beskjed om «jubileet».

En begivenhetsrik dag er straks over. På gårdsplassen hjemme står bobilen, klar for sin første pensjonisttur. Innerst i personalrommet i kjelleren, ser Berit de lysende bokstavene på dataskjermen forsvinne.

– Der! Konstaterer hun.

– Der var det slutt.

Den røde løperen starter ved trammen og ender ved en brun Opel Rekord Berlina 1977-modell med taxi-skilt på taket. Døtrene Aina og Helene er kommet for å hente mamma på jobben for aller siste gang. *

16 ~ FAGBLADET | 5 | 2024 |

134092_.indd 16

25.09.2024 15:11

«De nye pensjonsreglene gir mulighet til å tenke nytt om hvordan vi organiserer arbeidslivet. Ved å tilby mer fleksible arbeidsforhold kan vi både beholde verdifull kompetanse og møte fremtidens utfordringer.»

-Natalia Ebbesen, pensjonsekspert i KLP

NYE PENSJONSREGLER FRA 2025:

Hvorfor skal du bry deg?

NÅ KOMMER DET nye pensjonsregler for deg som er født etter 1963. Om du jobber i offentlig sektor, gir endringene deg større spillerom for å kombinere jobb og pensjon. For arbeidsgiverne betyr endringene at de ansatte får sterkere økonomisk insentiv til å stå lenger i jobb. Og for samfunnet betyr det at vi får beholde flinke og sårt tiltrengte ansatte i viktige jobber i kommuneog helsesektoren.

Men, er arbeidsgivere og arbeidstakere i kommune- og helse-Norge egentlig klare for disse endringene?

Den ferske arbeidslivsrapporten fra KLP viser at mange arbeidsgivere mangler en plan for å beholde senior arbeidstakere. Faktisk oppgir 45 % av arbeidsgiverne at de ikke har noen strategi for å beholde og videreutvikle eldre ansatte. Samtidig viser undersøkelsen at en stor andel av de ansatte ønsker å pensjonere seg tidlig, ofte mellom 62 og 64 år. Heldigvis ser flere positivt på muligheten for å kombinere jobb og pensjon. Men vil det være mange nok til å dempe bemanningskrisen vi vet at kommer?

Pensjon er viktig for oss alle – ikke bare dem som nærmer seg pensjonsalder. Valgene du tar gjennom hele livet vil påvirke økonomien din den dagen du velger å ta ut pensjon, og det nye regelverket vil påvirke hvordan din arbeidsgiver tenker rundt organisering av arbeidshverdagen.

Nettopp derfor håper vi du vil ta en titt på Arbeidslivsrapporten 2024. Det er et temamagasin med tall og fakta, der du møter ansatte i kommune- og helse-Norge og får høre hva de tenker om jobben og pensjon, og vår pensjonsekspert Natalia Ebbesen forklarer hva de nye endringene faktisk innebærer. Slik håper vi rapporten vil gjøre det enkelt å forstå hvordan endringene vil påvirke deg og din hverdag – uansett om du er helt fersk i arbeidslivet eller blant de mer erfarne.

Hilsen oss i KLP.

Rapporten laster du ned her: www.klp.no/virksomhet/arbeidslivsrapporten

Kommune- og helse-Norges eget pensjonsselskap

134637_.indd 17

25.09.2024 13:18

PÅ JOBB / SFO

Slik bygges en SFO-suksess Møt Labakken-gjengen i Færder, som har omfavnet rammeplanen for SFO og funnet sin vinneroppskrift.

F

TEKST: INGEBORG V. R ANGUL FOTO: JO STR AUBE

redrik, Willian og Emrik løper i full fart over gressplenen og inn i skogen for å vise fram hytta de har bygd. Den har rast sammen tross mange dagers innsats.

– Den ble bygd for lenge siden. To uker, minst, forteller Willian.

De tre stortrives på SFO på Labakken skole i Færder. Det aller beste er å leke i skogen.

Men ikke lenger inn enn til de røde merkene.

Hva skjer nå de krysses?

– Da blir det kjeft, kommer det kjapt fra trioen.

Steinar Ulvahaug Olsen, avdelingsleder for SFO og 1. og 2. trinn humrer og rister litt på hodet.

Overalt yrer det av liv og latter. Skogen lokker med klatretrær, barn suser rundt på sparke-

18 ~ FAGBLADET | 5 | 2024 |

134468_.indd 18

25.09.2024 13:21

SFO ER OGSÅ bak venter Sy

sykler eller herjer i huskestativet og ved ziplinen er køen lang.

HEMMELIGHETEN

Labakken skole har verken mer penger eller flere ansatte enn andre SFO-er. Likevel synes de at de har lykkes i arbeidet med rammeplanen og med gratis kjernetid for tredjeklassingene, som har økt fra 172 barn på SFO i februar til 208 i september.

Så hva gjorde de?

Nøkkelordet er informasjon, forteller Vibeke Gundersen, rådgiver for oppvekst, barnehage og skole.

Skoleeier satte seg inn i det som fantes av støttemateriell og kompetansepakker, og de ansatte har prioritert gode, jevnlige fagøkter.

SFO-lederne har blitt godt kjent med hverandre og delt erfaringer. | 2024 | 5 | FAGBLADET ~ 19

134468_.indd 19

25.09.2024 13:21

PÅ JOBB / SFO Det er viktig å være realistisk. Vi kan ikke klare alt med en gang, sier hun.

SKEPTISKE SFO-ANSATTE NASJONALT

SKOLEFRITIDSORDNINGEN

KREATIVT HJØRNE: Emine, Hanne og Adeleh er i full gang med tegning.

• Kommunen skal ha et tilbud om skolefritidsordning (SFO) før og etter skoletid for 1. – 4. årstrinn og for barn med særskilte behov for 1. – 7. årstrinn.

• Kommunens plikt til å ha skolefritidsordning er begrenset til skoleåret.

• Fra høsten 2024 er det tolv timer gratis SFO i uka for 1.-3. trinn.

• Over 90 prosent av førsteklassingene går på SFO.

BYGGHERRER: Willian til venstre, Fredrik i midten og Emrik til høyre viser fram restene av hytta de bygde i skogen. Planene er lagt for nytt byggverk.

• Rammeplanen presiserer regelverket og verdigrunnlaget, og den beskriver innhold og arbeidsmåter.

Rammeplanen må følges, men åpner for lokale variasjoner og satsinger.

• Kommuner, skoler og SFO-er bestemmer selv hvordan de vil jobbe for å bli kjent med og innføre rammeplanen.

• Utdanningsdirektoratet har laget støttemateriell som SFO-ene kan velge å bruke hvis de vil.

• Kommunen kan kreve utgiftene til skolefritidsordningen dekket gjennom foreldrebetaling.

• Det er ikke krav om pedagogisk personale i SFO, men det er krav om politiattest for den som tilsettes.

KILDE: REGJERINGEN.NO

Arbeidet med ny rammeplan har preget SFO-arbeidet i hele Norge siden starten av august 2021. Et omfattende regelverk skulle på plass, men ingen friske midler fulgte med.

NTNU Samfunnsforskning har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet evaluert oppstarten.

Ikke alle er så fornøyde som Labakken-gjengen.

Forventningen var økt kvalitet, men rapporten konstaterer at flere barn og færre ressurser utfordrer kvaliteten. Både ansatte og ledere vurderer jevnt over kvaliteten på SFO som dårligere. Forskerne mener utviklingen er alvorlig.

NTNU-forsker Sonia Tangen sier det var uventet at færre ansatte sa de kjente rammeplanen.

– Ansatte sier at oppmerksomheten siden innføringsperioden har svekket seg, sier Tangen.

Plantiden og hvordan den brukes på de ulike SFO-ene varierer veldig. Lite tid til å arbeide med rammeplanen kan ha ført til at entusiasmen for arbeidet etter hvert har dalt.

– De ansatte peker på at det er positivt med høyere deltakerandel på SFO etter at gratis kjernetid ble innført, men peker på at det ikke har kommet til flere ansatte og etterspør en bemanningsnorm, sier Tangen.

DEN FRIE LEKEN

LOKAL KAFÉ: I dag er det ostesmørbrød på menyen.

Arsenii får god hjelp av Inger-Anette Henden.

– Hverdagserfaringer, rett og slett. Vi arrangerer felles sommerleker og aktivitetsdager og flagger veldig hva SFO gjør. Vi snakker om rammeplanen til både barnehage og SFO og skolens læreplan. Det er med i alt vi gjør, sier Ulvahaug Olsen.

Vibeke Gundersen mener i tillegg at en avdelingsleder som både er på SFO og i skolen, bygger bro og sikrer SFO-ressurser.

– Det har vært et krevende arbeid, men vi har jobbet over tid og valgt ut område for område.

Labakken skole åpnet først i 2022. Ny skole med alle fasiliteter er selvfølgelig en del av suksessen.

Likevel mener rektor Lill Sandvik at den egentlige hemmeligheten er de ansatte. Hvordan de har systematisert ting og respekterer hverandre, hvordan de snakker med og om barna og skaper trygge foreldre.

– Jeg tror vi hadde klart det på en gammel skole også. Det er folkene som er verktøyene, sier Sandvik.

Også da byggeprosessen foregikk, troppet de ansatte opp i hjelm og kom med innspill. Her er det ingen tradisjonell SFO-base eller SFO-rom.

– Vi har tenkt flerbruk og sambruk hele tiden, forteller Steinar Ulvahaug Olsen.

Han er en stor tilhenger av fri lek.

– Det heter ikke skoleFRItidsordning for ingenting.

Derfor er det fri lek og få styrte aktiviteter. Er ikke ungene ute, er det mange lekemuligheter inne. Alt fra amfi for rollelek til bøylehest og klatrevegg står til disposisjon. Også i skoletida.

20 ~ FAGBLADET | 5 | 2024 |

134468_.indd 20

25.09.2024 13:21

KØ: Mia på benken, mens Amelia, Emrik og Leonora står i kø og venter på tur. Laurits har klatret opp på den andre siden.

– Skolen har lært av barnehagene og SFO om lekens betydning, sier rektor Sandvik.

MØTES AV KJENTE ANSIKT

– Hver morgen blir SFO-barna møtt av faste ansatte, mat rundt kafébordet, stearinlys på bordene og peis på skjerm. Det er fint, sier miljøarbeider Lars Wiik.

Denne morgenstunden med knekkebrød eller havregrøt ble etablert i arbeidet med rammeplanen. Har det skjedd noe utenom det vanlige på morgenkvisten, er dette et godt sted å snakke om det før skoletimen starter.

Skolen har også en egen forsterket avdeling med 18 elever, som er med på ordinær SFO når de selv vil. Her skal det være naturlig å se barn i rullestol eller barn som mates med sonde.

– Vi har et stort mangfold her. Det skal være naturlig å omgås på tvers, også om man ikke kan norsk eller sitter i rullestol, sier Lill Sandvik.

Uke 43 er det internasjonal uke, og nå teller skolen 60 nasjonaliteter.

Trygt og godt skolemiljø er viktig for Labakken-gjengen. Selv om de nå har blitt flere etter gratis kjernetid, har de organisert seg slik at de hele tiden prøver å ha oversikten. Walkietalkien er til god hjelp når barna skal lokaliseres ved henting. *

Suksessen år for år Hele det første året så avdelingslederne på hva rammeplanen inneholdt og tok med seg kunnskapen tilbake til sine skoler og SFOer og videre arbeid.

Arbeidet besto av ni økter i nettverk bestående av sju avdelingsledere fra skole og SFO i Færder kommune.

Hvert kapittel i rammeplanen var delt opp i forkant og hver skole gjorde sine forberedelser.

I tillegg samarbeidet de med Høgskulen på Vestlandet om arbeidet med fysisk aktiv læring og lek. Året etter hadde de åtte nettverk hvor de fordypet seg i hvert av fagområdene i rammeplanen. Hver skole fikk et område og erfaringer, teori og brukerkunnskapen ble delt. I tillegg var det tre fagkvelder med alle ansatte i SFO i Færder og hvor egne årsplaner med felles mal ble etablert.

Det tredje året ble det arrangert sju nettverksmøter som gikk på voksenrolle, relasjoner og overgangsarbeid i tillegg til en felles fagdag om vold og overgrep. Alle ansatte i SFO i kommunen fordypet seg mer i lek og lekemiljøet.

I år satser skolen på sju nettverk med et økt søkelys på avdelingslederrollen i skolen og rammeplanen i praksis. I tillegg har de satt av en egen erfaringsøkt for økt kvalitet på overgangsarbeid.

Alle avdelingsledere i skolen er med på lederutvikling i Færder, og temaer og årshjul for nettverket er laget i samarbeid. Hver juni har kommunen begynneropplæringskurs for barnehage, SFO og skole og hjelpetjenestene.

Ulik SFO-utdanning er flagget i nettverket, ledere får tilbud om ledelseskurs og fagbrev heies fram. Det samme gjelder for dem som ønsker å ta en bachelor i skolefritidspedagogikk. | 2024 | 5 | FAGBLADET ~ 21

134468_.indd 21

25.09.2024 13:21

JOBBEN MIN | PREST

Matrosbekjennelse Småbyprest Sindre Stabell Kulø møter sine sognebarn mange ganger på reisen gjennom livet. Det setter han pris på.

H

TEKST OG FOTO: JO STR AUBE

an gjør det han får beskjed kommer seg ut. Flere som tar Sundbåten, har om, og mer enn det. Han er kanskje ikke snakket med andre den dagen. Da sosial, og guider også er det viktig å bli møtt med et vennlig ansikt, at turistene, forsikrer Ragnvald noen sier god dag eller slår av en prat. Ferga er Todal (75), skipperen mer enn bare å komme fra A til B, sier som i dag fører presten.

Sundbåten mellom de fem øyene byen Turen over sundet tar ikke lange tiden, så Kristiansund består av. for å få spist opp og drukket kaffe før neste Mannen han snakker om er byens begravelse, snakker presten fort prest, som har kommet om bord for mellom tyggene.

DET BESTE å spise matpakka si mellom dagens At mange vet at Kulø ikke bare er MED JOBBEN to gravferder. matros om bord, men også prest, Å få bety noe i viktige Byens prest, Sindre Stabell Kulø gjør nok noe med samtalene han faser i folks liv: dåp, (44), er en mann med mange baller har med noen av passasjerene, men konfirmasjon, bryllup eller gravferd. i lufta. alle som jobber om bord er opptatt I mange år var han nestleder i av å ta folk godt imot.

Fagforbundet teoLOgene og har UTFORDRENDE BÆRTUR vært styreleder i Bunadsgeriljaen.

MED JOBBEN Når ferga klapper til kai i sentrum I tillegg tar han et par vakter i Jobber veldig mye igjen smetter skipperens kone måneden som «plikthugger» om i andres fritid. bortom torget for å kjøpe tyttebær bord på Sundbåten, en yrkestittel siden hun ikke har rukket å plukke for matros som stammer fra den i år. Hun er matros om bord i dag. Mens ferga gangen man hugget ved til dampkjelen. venter på matrosen, slår presten og skipperen – Sundbåten er verdens eldste transportav en prat på kaia. selskap, like gammel som trikken i San FranFør ferga fortsetter ferden på kryss av tvers av cisco. Den kom før brua, og gikk natt og dag, sundet, og presten finner tilbake til bilen for å forteller presten over kaffekoppen han har rekke neste begravelse, rekker han også å få med forsynt seg med fra kaffeautomaten om bord. en plomme i hånda.

–

+

FERGA SOM FORBINDER

Kristiansund er et øysamfunn, men ifølge Kulø merker man det ikke, fordi byen er bundet sammen av bruer og av byferga.

Dette gratis kollektivtilbudet mener han er et viktig sosialt utjevnende tiltak, særlig etter at byen fikk bomring.

– Mange som ellers ikke ville kommet seg ut,

SMÅBYIDYLL

Det ansporer Kulø til å framsnakke småbyen.

– Vi idylliserer å kjøpe småbruk, å bo på en øy eller på Grünerløkka. Men det er veldig mange verdier ved å bo i en småby: Man bor billig, har kort vei til alt, ingen pendling og et bredt utvalg av fritidsaktiviteter og kulturtilbud.

22 ~ FAGBLADET | 5 | 2024 |

134004_.indd 22

25.09.2024 10:53

Gravlunden er blitt et turområde som bringer døden nærmere livet.

NAVN: Sindre Stabell Kulø YRKE: Prost i Ytre Nordmøre prosti BOR: Kristiansund

| 2024 | 5 | FAGBLADET ~ 23

134004_.indd 23

25.09.2024 10:53

JOBBEN MIN | PREST

Småbylivets kvaliteter er undervurdert, mener han. Det har han tenkt på særlig etter hvert som hans to barn har vokst til.

Når prestens bil ruller sakte gjennom gravlunden, møter han et barnehagefølge og en turgåer som lufter to hunder. Ifølge Kulø er gravlunden blitt et turområde som bringer døden nærmere livet. En leken treåring er like velkommen som et gravfølge.

– Det er noe unikt for oss, som jeg syns er fint.

For ikke lenge siden kom det en barnehage forbi da vi gikk ut med kisten. De pårørende sa at de gjerne kunne være med og se hvordan kisten ble senket i jorda. Det var en fin opplevelse.

TIL MINNE OM: For få år siden fikk Kristiansund også en navnet minnelund, noe teologene i Fagforbundet lenge har ønsket, fordi det handler om å gi folk muligheten til å velge et relativt rimelig gravminne.

EN VELORGANISERT LIVSSTIL

Hver gang kirkeorgelet blåser en begravelse i gang, har et stort usynlig apparat vært i sving.

Prest, kantor (musiker), begravelsesbyrå, gravferdsansatte og juridiske folk.

– Det er mange som vi ikke ser, men som er viktige. Faktisk er vi en hel bransje i drift.

Kulø er ikke bare prest. Han er også prost, en slags daglig leder for de ti prestene i prostiet.

Arbeidsoppgavene strekker seg fra å planlegge prestenes ferieavvikling til å sørge for at alle de 40.000 menneskene i sognet har tilgang til prestetjenester.

– Vår bransje er regulert av moderne arbeidsliv. Det merker jeg i jevnlige møter med tillitsvalgte. I kirka har vi bra avtaleverk og respekt for avtaleverket. Mange kollektive avtaler.

En av ulempene som prest er at man jobber veldig mye i andres fritid.

– Når andre har påske og pinse og søndagsfri, så jobber vi. Når man får familie, så merker man at dette er en livsstil. Til gjengjeld er det luksus mandag morgen, da har vi fridag. Da er jeg ofte på sjøen.

EN GOD MATROS: Ifølge skipper og «tidligere pensjonist» Ragnvald Todal (75) er presten en grei kollega å ha om bord når han tar matrosvakter et par ganger i måneden. – Han gjør det han får beskjed om, og mer enn det, forsikrer Todal.

VARIERT HVERDAG

Noe Kulø verdsetter i jobben som prest er at det er stor frihet i hvordan man utfører gjerningen.

– Jeg tror det er sunt for alle yrkesgrupper å ha et bein i en annen leir. Da ser man gjerne ting fra flere vinkler. Hvis all input du får gjennom hverdagen kun er i det du utdannet deg til for mange år siden, kan det være demotiverende. Å ha impulser fra andre steder tror jeg gjør oss

BEGRAVELSESBRANSJEN: Sindre Stabell Kulø er opptatt av gode relasjoner og har et godt samarbeid med byens begravelsesbyråer. I dag representert ved Stein Ove Karlsen.

24 ~ FAGBLADET | 5 | 2024 |

134004_.indd 24

25.09.2024 10:53

FERGELUNSJ: Når Sindre Stabell Kulø kan, lar han bilen stå og tar ferga. Ofte stikker han innom kollegaene om bord for en kaffe og en prat. I dag tok han med matpakka om bord.

til bedre prester. Derfor møter jeg god støtte fra min arbeidsgiver til å gjøre andre ting utenom arbeidstiden.

I dag er det to gravferder. I forkant av urnenedsettelsen tidligere på dagen, slo han av en båtprat med en oppmøtt sjøulk, og begravelsen han er på vei til er for en som fór til sjøs som 15-åring.

– Verdig, men lave skuldre. Det er idealet her, forteller Kulø, mens han skifter til prestekappen.

Det er høytid, men det skal ikke være for høytidelig, synes han. Noen er avhengig av small talk før gravferden går i gang, andre vil rett på sak. Hva som passer de pårørende best, forsøker han å se an for å komme dem i møte.

DET BESTE ER ÓG DET VERSTE

– Det jeg liker aller best, men også det som til tider gjør jobben tung, er at man får bety noe i viktige faser i folks liv, sier Kulø.

Om det er dåp, konfirmasjon, bryllup eller gravferd: Som prest får man stor tillit på kort tid.

– Og det er ikke fordi jeg har noen spesielle egenskaper at folk åpner seg, det er bare på grunn av yrkestittelen. Når pårørende forteller meg alt om livet til noen som skal gravlegges, er det bare fordi jeg er prest, ikke fordi jeg er spesiell.

MEDALJENS BAKSIDE

+

HVORDAN BLI PREST: Teologistudier er den vanlige veien. Hvis man er eldre enn 40 år, kan man gå en alternativ vei, som ansatt i en utdanningsstilling.

Han kommer ofte tett på sorg og fortvilelse.

Han skal være der for folk i vanskelige stunder, uavhengig av hva som måtte foregå på hjemmebane. Det er også hans oppgave å melde dødsbudskap.

– Da får jeg en telefon og må omstille meg på kort tid. Det er emosjonelt tøft, og som oftest noe som jeg står alene i.

Iblant må han «tenke på stiften i skoen».

I en gravferd kan det være noen som plutselig berører ham i sitt eget liv.

– Det gjelder å finne en balansegang. Vi kan bli for profesjonelle og distanserte, samtidig er det en jobb som er viktig å legge seg fra når man går hjem.

For dem som er i gravferden skal den oppleves som ivaretatt av en som har gjort det før og har en slags rutine.

– Samtidig blir jeg alltid berørt, og vi får bare én sjanse til å gjøre det rett. Hvis vi blir maskiner her, da er noe feil.

– Men når det er ferdig, da er det ferdig. Ikke min sorg. Da skal jeg kanskje kjøre unger på fotballtrening.

Eller som nå: Videre til et møte om administrasjon. * | 2024 | 5 | FAGBLADET ~ 25

134004_.indd 25

25.09.2024 10:53

PÅ JOBB / SIKKERHET

Tok tak etter knivangrep 26 ~ FAGBLADET | 5 | 2024 |

134337_.indd 26

25.09.2024 10:51

OVERVÅKES: Helsestasjonen har nå videoovervåking, slik at man har mulighet til å se ut av kontorer og rom ved hjelp av kamera på nettleser.

Stengt inngang, videoovervåking og alarmer.

Angrepet mot en helsestasjon i Trondheim førte til konkrete endringer.

Nå etterlyser kommuneansatte i hele landet bedre rutiner.

TEKST OG FOTO: BERIT BAUMBERGER

| 2024 | 5 | FAGBLADET ~ 27

134337_.indd 27

25.09.2024 10:51

PÅ JOBB / SIKKERHET

–

D

et er åpenbart at vi kunne gjort mer når det gjelder sikkerhet i forkant av angrepet. Men jeg er ganske sikker på at vi ikke kunne ha avverget det. Det er helt umulig å sikre seg mot alt.

Slik oppsummerer avdelingsleder Berit Bjerkhoel saken, når Fagbladet kommer innom for å se på hvilke tiltak de har iverksatt etter knivangrepet på en helsestasjon sør i Trondheim i fjor høst.

• To nye, bærbare alarmer som ansatte kan

ta med ut på besøk.

• Og viktigst: De ansatte er blitt opplært i

hvordan de skal tenke sikkerhet.

Til sammen har det kostet i overkant av én million kroner.

– VI VAR NAIVE

KNIVSTUKKET I BEGGE LÅR

Bakgrunnen er denne: Helsesekretær Lise Årvåg Kaarvand (33) ble knivstukket i lårene på jobb i fjor høst.

Også en jordmor ble skadet: Hun ble kuttet på hals og kinn med barberblad, viser politiets etterforskning.

En kvinne møtte nylig i tingretten tiltalt for angrepet, uten å erkjenne straffskyld. Hun er blitt dømt til tvungen psykisk helsevern.

KLAGET PÅ SIKKERHETEN

Noen måneder etter knivangrepet i fjor høst rykket to tillitsvalgte ut i Fagbladet og klaget på sikkerheten ved Saupstad helsestasjon sør i Trondheim.

En av dem var barnevernspedagog Annabel Dalhus Gåsterud, plasstillitsvalgt ved Barne- og familietjenesten på Heimdal.

I dag er hun langt på vei fornøyd.

– Jeg mener vi har kommet langt, både med tiltakene, men ikke minst med at ansatte her nå har øvd på rutiner. Så må vi fortsette å justere og forbedre det vi har, sier Dalhus Gåsterud.

Sammen med Bjerkhoel viser hun Fagbladet rundt i lokalene.

UTSTYR TIL ÉN MILLION

Dette er noen av endringene: • Tre nye dører.

• Ny luke som er vanskeligere å lene seg inn i.

• En porttelefon gjør at besøkende får en kode for å komme inn.

• Overvåkingskameraer over hele helsestasjonen.

• Alle kontor og flere rom har fått alarmknapper.

«Det er synd at en slik hendelse må til før vi får en såpass stor pott med penger utenfra.»

ANNABEL DALHUS GÅSTERUD, PLASSTILLITSVALGT

Helsestasjonen er som regel et sted for koselige besøk: Folk er enten gravide eller de har nylig fått baby.

Men det at de er lokalisert i samme hus som barnevernet, utgjør en forskjell.

– Vi var nok litt naive før angrepet. Vi hadde rett og slett ikke tenkt nok igjennom at noe så dramatisk kunne skje, sier Bjerkhoel.

En tilsynsrapport fra Arbeidstilsynet – med mange røde streker – er noe av bakgrunnen for de mange tiltakene.

Annabel Dalhus Gåsterud jobber selv i barnevernet, ikke på helsestasjonen. For henne er særlig én ting viktig: – Det snakkes rett og slett mer om sikkerhet nå enn før, og da blir ansatte også mer bevisste.

Det hjelper å åpne opp og presse utenfra gjennom media, sier hun.

SPØRSMÅL OM PENGER?

Tiltakene er gjort etter råd fra Arbeidstilsynet og arbeidsmiljøenheten.

– En del av tiltakene er gjort kun fordi det som har skjedd, har skjedd. Målet er selvsagt at de ansatte skal føle seg trygge på jobben, sier Bjerkhoel.

Flere enheter har vært på besøk for å lære av Saupstad.

– Vi skal evaluere tiltakene senere i høst. Å ha låst dør på en lavterskel helsestasjon, er for eksempel ikke helt naturlig, sier Bjerkhoel.

Utgifter til det nye sikkerhetsutstyret på Saupstad er dekket av kommunens budsjett for mindre investeringer, altså penger som hentes utenfra selve enheten.

– Jeg håper at også andre enheter som trenger å oppgradere sikkerheten sin, kan få det samme. Økonomien på enhetene er presset, sier Bjerkhoel.

Gåsterud mener penger som trengs til sikkerhet, aldri må tas fra enhetens budsjett.

– Vi kan ikke risikere at ansattes sikkerhet

28 ~ FAGBLADET | 5 | 2024 |

134337_.indd 28

25.09.2024 10:51

ANGREP HER: Her kom den tiltalte kvinnen først inn. I gangen bak ble helsesekretæren og jordmoren angrepet.

KODE: Her må besøkende til helsestasjonen nå oppgi en kode for å komme inn. Koden får de via en helseapp. Alternativt kan de ringe opp resepsjonen fra porttelefonen.

HAR TATT GREP: Barnevernspedagog Annabel Dalhus Gåsterud (t.v.) og avdelingsleder Berit Bjerkhoel utenfor helsestasjonen. I søppelkassen bak dem kastet kvinnen fra seg kniven, ifølge apotekets overvåkingskamera.

I RETTEN: – Jeg følte at hun skulle drepe meg, har Lise Årvåg Kaarvand sagt til Fagbladet, om hvordan angrepet var.

settes opp mot sårbare barn sine behov. Det er synd at en slik hendelse må til før vi får en såpass stor pott med penger utenfra, sier Gåsterud.

– ØNSKELIG

Ansvarlig byråd Christianne Bauck-Larssen (H) er langt på vei enig i at sikkerheten kunne vært bedre.

– Behovet for sikkerhetstiltak må vurderes jevnlig, og det er naturligvis ønskelig at nødvendige tiltak settes inn før uønskede hendelser inntreffer, skriver byråden.

Når det gjelder hvor penger til økt sikkerhet bør hentes fra, svarer hun at de så langt ikke kan si noe om prioriteringer i budsjettet.

IKKE OVERSIKT OVER TILTAK

KS har ikke oversikt over hvor vanlig det er med stengte dører, kameraovervåking og alarmsys-

tem på helsestasjoner andre steder i landet.

– Å gjennomføre risikokartlegging og risikovurdering på den enkelte arbeidsplass er lovpålagt, og det er gjennom disse vurderingene det iverksettes tiltak for å redusere risiko for vold og trusler. Hva som skal og bør iverksettes, må bestemmes lokalt, skriver avdelingsdirektør Marit Roxrud Leinhardt i en e-post.

Hun mener et godt partssamarbeid er viktig for å forebygge vold og trusler og bli enige om tiltak.

– Gjennom arbeidet med Nav og med skolesektoren ser vi at flere etterlyser bedre rutiner, opplæring, trening og øvelser i både å forebygge, håndtere og følge opp, skriver KS-direktøren.

Det ligger til hver enkelt kommune å bestemme hvordan og over hvilke budsjettposter fysiske sikkerhetstiltak skal belastes. *

| 2024 | 5 | FAGBLADET ~ 29

134337_.indd 29

25.09.2024 10:51

PÅ JOBB / BRANN OG REDNING

I fyr og flamme Her skal studentene bli forberedt på alt av tenkelige scenarioer fra ekstremvær og atomkrig til ulykker og dyreredning.

N

TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: WERNER JUVIK

orge slo på stortromma da landets nye brann- og redningsskole ble innviet.

125.000 kvadratmeter med en toppmoderne brannøvingsstasjon, en liten bit fire felts motorvei, en flykropp for branntrening, vannredning, høydetrening og mye mer. Det er totalt 256 scenarioer på timeplanen, plukket ut av sektoren selv gjennom dusinvis av innspill.

MILLIARDINVESTERING

Det er rammen rundt den nye stoltheten til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som er ansvarlig for Brann- og redningsskolen i den lille bygda Fjelldal i Tjeldsund kommune mellom Harstad og Evenes.

Det er investert 2,5 milliarder kroner på dette lille neset som hadde 300 innbyggere. Den årlige driften er budsjettert til 200 millioner kroner.

Skolen skal ha årlig opptak av 160 studenter og kontinuerlig 340 studenter i undervisning eller praksis. Det er samtidig kapasitet til å gi 2500 brannkonstabler obligatoriske kurs hvert år.

FRIGJØRING: USAR (Urban search and rescue) var deler av timeplanen, som ble demonstrert for justisminister Emilie Enger Mehl (til høyre) og DSB-ledelse, skoleledelse og en lang rekke prominente gjester.

30 ~ FAGBLADET | 5 | 2024 |

134341_.indd 30

27.09.2024 14:48

HER SKAL STUDENTENE ØVE • Totalt 123.000 kvadratmeter øvingsområde.

• Veiareal: 18.000 kvadratmeter med blant annet en bit firefelts motorvei med midtskillere.

• 26.700 kvadratmeter betongsåle med blant annet flykropp som kan antennes, område for USAR-trening (Urban search and rescue), vannredning, område for trening på bilulykker.

• En toppmoderne øvingsbrannstasjon på 3.700 kvadratmeter. | 2024 | 5 | FAGBLADET ~ 31

134341_.indd 31

27.09.2024 14:48

PÅ JOBB / BRANN OG REDNING

BILULYKKER: Elevene skal være forberedt på alle tenkelige scenarioer, blant annet bilulykker. På timeplanen er 256 scenarioer.

BRANN- OG REDNINGSSKOLEN • Skolen skal levere utdannet personell til 600 brannstasjoner i 197 brannvesen og tolv alarm 110-regioner.

• Sektoren har til sammen 4000 heltidsansatte og 8000 deltidsansatte.

• Det er lagt ned 2,5 milliarder kroner i skole og øvingsområde.

– VI ER DE NESTE

Åpningen var preget av en merkbar og økende spenning blant de 100 elevene som har påbegynt det aller første studieåret med fagutdanning brann, redning og samfunnssikkerhet.

– Det var en utrolig følelse å sette seg inn i en brannbil. Og så vite at vi skal bli de neste som går ut i yrket, at det er nettopp vi som skal bli de neste brannkonstablene, forteller Milene Myhre Oddenes om den første dagen på skolen.

Studentene ble nemlig ønsket velkommen med en rad av brannbiler stilt opp for dem. Vær så god, prøv!

Det ga mersmak.

NORGES FØRSTE

Ikke alt var klart til skolestart. Blant annet ble

studentene midlertidig innkvartert på Evenes i påvente av at hybelhuset skal bli ferdig. Likevel.

– Forventningene er innfridd til fulle. Vi gleder oss til fortsettelsen, sier Milene Myhre Oddenes.

Når hun og medstudentene avlegger eksamen i 2026, vil de være Norges aller første fagutdannede brann- og redningsarbeidere. Utdanningen erstatter dagens system der brannkonstabler først blir rekruttert til et brannvesen, for så å gjennomgå kurs.

ET FØR OG ETTER

Det er ikke bare stort for den lille vertskommunen Tjeldsund, der det ble vedtatt i 2015 at Brann- og redningsskolen skulle ligge, men for hele Brann-Norge.

MINISTERSLUKKING: Etter tiår med utsettelser var justisminister Emilie Enger Mehl den første som skar igjennom og fikk skolen realisert. Hun er trolig den første justisminister som også har fått slukke en flybrann.

32 ~ FAGBLADET | 5 | 2024 |

134341_.indd 32

27.09.2024 14:48

FULLVERDIG: En 3.700 kvadratmeter stor brannstasjon står klar til studentene.

– Vi kan snakke om et før og etter skolen, sier DSB-direktør Elisabeth Sørbøe Aarsæther.

Hun poengterer at det har tatt hele 60 år fra ideen om en slik skole ble sådd til den nå er virkelighet.

– DEN MÅTTE PÅ PLASS

Det ble Senterpartiets Emilie Enger Mehl som endelig fikk realisert en fagskole for brann og redning, tiår etter at utredninger konkluderte med at det hastet.

– Skolen er viktig for oss alle i samfunnet. Folk er avhengige av brann- og redningsarbeidere.

Det er brann som er nærmest og som rykker ut først, sier Mehl.

Hun understreker at det trengs ny fagkunnskap i en verden i rivende utvikling.

– Arbeidet blir stadig mer komplisert med ny industri, nye samfunnstrusler, ny geopolitisk situasjon med fare for sabotasje, og vi har klimaendringer. Fagutdanning gjør brann og redning bedre rustet, sier hun.

Da første skoleår endelig nærmet seg, var det likevel ingen studentboliger. Forsøket på å la markedet ta seg av byggingen hadde strandet.

– Vi kunne ikke tilby en utdanning på Tjeldsund uten studenthybler. De må ha et sted å bo, sier Mehl.

Resultatet ble at 250 hybler blir overrakt utover høsten. Det blir påstått å være norgesrekord i internatbygging. *

KLAR FOR BRANN OG REDNING: Mats Johannes Nilsen og Camilla Hangerhagen Stenstad har begge nær familie som jobber innen brann og redning, som inspirerte til å ta det nye studiet.

STUDIET:

FAGUTDANNING BRANN, REDNING OG SAMFUNNSSIKKERHET

• Toårig heltidsstudie.

Yrkesrettet utdanning som vil gi 120 studiepoeng.

• Blir i framtida eneste utdanning som kvalifiserer for jobb i beredskap eller 110-sentraler.

• Uteksaminerte skal være klare for innsats fra dag én.

PÅ PLASS: Milene Myhrer Oddenes er blant de 100 første elevene ved fagstudiet brann, redning og samfunnssikkerhet.

| 2024 | 5 | FAGBLADET ~ 33

134341_.indd 33

27.09.2024 14:48

Sparekonto Pluss for deg som er medlem!

LOfavør Sparekonto Pluss er en av fordelene dine som medlem i et LO-forbund. Da kan du spare med en rente på opptil 5% uten risiko.

Les mer og bestill her

134638_.indd 34

25.09.2024 13:18

LIG-

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

Norgesturné

(Hvor enn du befinner deg kan du støte på et lite stykke Norge)

NORGE ER I NORGE OG TO STEDER I USA SOTRA HAR DUKKET OPP SOM EN ØY PÅ SATURNS MÅNE, TITAN

I DENNE SEKSJONEN:

OSLO BEACH HAR STRANDET SOM EN LITEN KYSTBY I SØR-AFRIKA

44 S

GOL, MOSS OG DOKKA, ER ANLAGT SOM «LANDSBYER» PÅ MARS

Les hva erfarne fagfolk mener om en rusreform.

NORWAY LEITER DU FRAM 19 STEDER PÅ ET VERDENSKART, 15 AV DISSE LIGGER I USA

50 S

NANSEN, AMUNDSEN, SVERDRUP, IBSEN OG UNDSET BEFINNER SEG FOR TIDA PÅ MÅNEN

NORGE I VERDEN * Norge har vel aldri vært for en kolonimakt å regne, med noen øyer hist og spist ute i sulten sjø.

Men på 1200-tallet, da vikingene syslet med strandhugg, klarte de å gjøre Norge til Europas største rike, målt i flateinnhold. Tro det eller øy. Til tross for våre forfedres planløse visjon om verdensherredømme, har faktisk Norge plassert seg på kartet opptil flere steder i universet. Nitten Norway-steder kan man faktisk reise til på kloden.

Og om man føler seg lost in space eller translation, finnes det trygghet i Norge, to steder i USA. For å berolige en hjemmekjær eksil-bergenser, som mener verdens navle ligger nettopp i Bergen, finnes

det 28 Bergen rundt omkring på planeten. Det ligger kankskje noe i at byen er Bergen, men det er ikke sikkert at laget er Brann overalt. Om vikingene aldri helt klarte å erobre hele verden finnes det bevis på at de seilte over sjøen langt vest. I Canada kan du stoppe i en ekte liten Viking-by, der highway 14 krysser highway 36, nær Edmonton. Du kan sågar spise royalt på Vikings Burger Queen, svinge driver og putter på en Viking golfbane og få helsehjelp på Viking helsesenter. (NB! Husk forsikring!) Byens undervisning foregår på en ekte vikingskole. Om de lærer at sverdet er mektigere enn pennen, eller motsatt, er ikke hugget i stein, for å si det sånn.

Møbelselgeren skiftet beite. Nå hjelper Dugald folk ut i arbeid.

58 S

Aktuell kommentar: Vil privatisering av velferdstjenester gjøre de ansatte mindre syke?

60 S

Hun gikk til legen og sa hva problemet var: – Jeg er mann

ANDRÉ MARTINSEN

VISSTE DU AT ... * Du kan risikere å treffe en ekte Ola Normann. Det finnes 13 av dem i Norge. * Kari Normann eksisterer i ni forskjellige utgaver. * Nordmannvik er en kommune i Troms og min mor er oppvokst der. * Det finnes et kjøleskap laget i USA som heter Norge.

* Ordet Norge har to forklaringer på opprinnelse.

1. Det kommer fra det norrøne norðrvegr som betyr «veien eller landet mot nord».

2. En sammenheng mellom gammelnorske nór ('smalt vassdrag, sund') og engelsk narrow. Landsnavnet kan da forklares som «veien/landet langs de smale/trange fjordene og sundene»

* Det norske flagget som er plassert på det italienske klesmerket med det finske navnet Napapijri, som betyr polarsirkelen, er en hyllest til den norske polfareren Amundsen. På hjemmesida til klesmerket, poserer Amundsen i bar overkropp i isødet med sitatet: «Adventure is just bad planning.»

FOTO: WERNER JUVIK

(KILDE: WIKIPEDIA, SSB, GEOTARGIT.COM)

| |2016 2024| 04 | 5 | FAGBLADET ~ 35

133639_.indd 35

27.09.2024 14:49

Innside a 36 ~ FAGBLADET | 5 | 2024 |

133717_.indd 36

27.09.2024 14:38

tema / ruspolitikk

e arbeiderne Barneranere på Karl Johan, knivstikking på Tjuvholmen, skyting på Grønland, rusmarked i Storgata og injisering i enhver krok. Hvor skummelt er det? Slik er Oslo sett fra gata.

TEKST: R ØNNAUG JARLSBO FOTO: JO STR AUBE

| 2024 | 5 | FAGBLADET ~ 37

133717_.indd 37

27.09.2024 14:38

tema / ruspolitikk

U

nder et piletre ved bredden av Akerselva har en mann inntatt skulderstående. Han er ikke yoga-entusiast. Han har satt ei sprøyte i foten og vil ha stoffet fortere til hodet.

Et par kompiser foretrekker injeksjonene rett i halsen.

Noen meter unna står to kvinner og følger diskret med. Når mennene ser ut til å ha funnet roen, rusler de bort til dem.

– Hei, vi er fra Uteseksjonen. Hvordan går det?

EN SEKK MED HJELP

Sju dager i uka, året rundt, vandrer Vigdis Rasten og Cathrine Sundal Jacobsen og kollegaene gatelangs i Oslo sentrum. Oppdraget til de 30 kommuneansatte helse- og sosialarbeiderne er det samme som da tjenesten startet for 55 år siden: Å komme i kontakt med ungdom som står i fare for å ramle inn i rusavhengighet og kriminalitet. I 2009 ble oppdraget utvidet til å gjelde alle aldersgrupper, også voksne.

Arbeidsmetoden kan beskrives i én setning: Jevnlig og systematisk tilstedeværelse over tid.

I sekken har de nesespray mot overdoser og pustemasker til hjerte-og lungeredning – og solkrem, vann og kjærlighet på pinne.

Uteseksjonen får folk på toget når det er på tide å komme seg hjem, sikrer at ingen fryser i hjel i snøen om vinteren eller blir overoppheta og dehydrert om sommeren.

De gir førstehjelp og ringer 113 eller barnevernsvakta om det trengs. Innimellom forsøker de forsiktig å pense folk over på tanker om andre muligheter enn livet på gata.

– Takk for at dere kom bort, da, sier en av mennene ved Akerselva.

TRYGG BY

I sommer preget ungdom som begår ran og knivstikker homofile mediedebattene og fikk både Oslos egne innbyggere og folk fra resten av landet til å tvile på om hovedstaden er trygg.

Politiets tall er klare: Registrert volds- og

ELVELIV: Første stopp for feltarbeiderne er ofte Akerselva, et yndet sted også for turgåere. Obs. Da disse mennene var ferdig med det de måtte gjøre, ryddet de opp etter seg.

«Helt nødvendig vedlikeholdsarbeid», kaller de det.

vinningskriminalitet har økt etter pandemien, særlig i aldersgruppa 10–14 år.

Politikerne har presentert flere løsningsforslag, fra senking av kriminell lavalder til økt bruk av fotlenke til tap av barnetrygd for foreldre til barn som begår alvorlig kriminalitet.

I Uteseksjonen mener de forslagene er dårlige. At pisk alene skaper avmakt, avstand og mistillit, mens relasjonsbygging og hjelp er en mer farbar vei i det lange løp.

Politiet har økt tilstedeværelsen og innsatsen i sentrum. Fra juli har også Uteseksjonen flere patruljer på gata hver uke.

38 ~ FAGBLADET | 5 | 2024 |

133717_.indd 38

27.09.2024 14:38

UTESEKSJONEN • Oslo kommunes (Velferdsetaten) oppsøkende tjeneste i Oslo sentrum.

• Metode: Oppsøkende sosialt- og helsefaglig arbeid med jevnlig og systematisk tilstedeværelse over tid.

• Støtter, veileder og følger opp enkeltpersoner i samarbeid med ulike instanser i bydel/hjemkommune og øvrig hjelpeapparat.

• Yter forsterket innsats gjennom lavterskel rus og psykisk helsetilbud til unge som ikke nås av øvrig hjelpeapparat, samt tett oppfølging av unge med langvarige og sammensatte behov.

• Målgruppe: Alle aldersgrupper, men hovedfokus på unge opp til 25 år.

– Vi har nok kunnskap om hva som virker, innsatsen må bygge på den. Politikerne bør se på lokalmiljøene, sikre og styrke eksisterende innsatser og gi ungdom mulighet til mestring både på skolen og i fritidsaktiviteter, sier leder Børge Erdal.

Han går heller ikke med på at Oslo er blitt en mindre trygg by for folk flest.

90-TALLSGENERASJONEN

Under ei bru, opp en bakke, over et veikryss, innom en hemmelig veranda som ingen eier, men mange bruker, forbi et hotell og den

nedlagte legevakta. Hvilke gater Uteseksjonen velger, avhenger av hvor byens utsatte og utstøtte til enhver tid oppholder seg.

En røyksky unna Christian Kroghs gate sitter to menn på en benk – med ryggen mot trafikken og deler en joint. Ok, vi kan ta et bilde – bakfra.

Eldstemann vil ikke risikere å bli gjenkjent av niesene sine. Den yngste trekker hetta godt over hodet.

Om de føler seg trygge i Oslo for tida?

– Ikke i det hele tatt. Jeg tør ikke lenger å gå alene i byen, men drar hjem så snart jeg er ferdig med det jeg må gjøre her. Jeg har pusha stoff i 29 | 2024 | 5 | FAGBLADET ~ 39

133717_.indd 39

27.09.2024 14:38

tema / ruspolitikk MØTE PÅ UTEKONTORET: På Grønland møter Vigdis og Cathrine en av de andre tre patruljene som er på jobb denne kvelden.

Kollegaene utveksler informasjon om hvor de har vært, hvem de har møtt og hvor de skal videre. Line Aalerud til venstre, Shkelqesa Miroci med ryggen til.

UTESEKSJONENS TALL: • 35 patruljer ukentlig.

(Høsten 2024: 37–38 ukentlige patruljer) • 55 ansatte, hvorav 30 oppsøkende medarbeidere fra ulike helse- og sosialfaglige grupper: Sosionomer, barnevernspedagoger, vernepleiere, sykepleiere og psykologer.

Erfaringskompetanse er integrert i tjenesten gjennom fem erfaringskonsulenter.

• I 2023 registrerte Uteseksjonen kontakt med 1977 ulike personer, hvorav 1180 var under 25 år og 239 var under 18 år.

• 1019 var hjemmehørende i Oslo, 721 kom utenbys fra (fra 115 ulike kommuner) og resten fra utlandet eller hadde ukjent tilhørighet.

• I 2023 fikk 1443 enkeltpersoner videre oppfølging fra Uteseksjonen. 828 var under 18 år.

år, de siste ti åra har ikke Oslo vært til å kjenne igjen. Det er ran og vold overalt, og mye mer våpen, jeg leser jo om knivstikking i VG, jeg også, sier den eldste.

Han sier han selv er blitt skutt etter, men hadde flaks.

– Kula gikk ti centimeter over hodet mitt.

Dop-dealeren har flere teorier om hvorfor livet på gata er blitt råere: – De narkomane er mer desperate og ser tydeligvis ingen annen utvei enn vold. Før var det moral og kodeks i miljøet, man spurte om hjelp hvis man trengte penger i stedet for å rane folk. Kanskje skyldes det dårlig oppdragelse?

Jeg gjør ikke sånt, fordi faren min lærte meg at det er feil, men etter at 90-tallsgenerasjonen kom på banen, blir folk frarana trygda før de har rukket å få den inn på konto.

KORTERE LUNTE

Vigdis og Cathrine har vandret gatelangs i henholdsvis 20 og 13 år. De er enige i at det har vært en negativ utvikling siden pandemien, men uenige i at ungdommen er verst.

Selv merker de endringene tydeligst i de tyngste rusmiljøene.

– Lunta er blitt kortere, det skal mindre til for at noen trekker fram en kniv, sier Vigdis.

De merker også mer til psykiske helseproblemer.

Selv om kriminaliteten og volden foregår mest internt i miljøet, tar de sine forholdsregler. De har stående ordre om å trekke seg ut av eskalerende konfliktsituasjoner og mener selv at de skygger banen oftere enn tidligere.

– Det kan jo selvfølgelig skyldes at vi har fått mer kunnskap, sier Cathrine.

Hver femte uke må alle ansatte delta på intern trening i håndtering av farlige situasjoner.

Ukentlig trener de livreddende førstehjelp.

IKKE NORMEN

Avgangshallen på Oslo S er normalt travel: Turister, arbeidsfolk og ungdommer som ikke er på vei noe sted. Små og litt større grupper henger der det er ledige sitteplasser.

Ifølge Cathrine er de fleste av ungdommene på Oslo S ute etter det ungdom alltid har vært opptatt av: Treffe andre, flørte, tulle og ha det

40 ~ FAGBLADET | 5 | 2024 |

133717_.indd 40

27.09.2024 14:38

gøy. De henger her en periode, så forsvinner de igjen, sier hun.

De er opptatt av å justere virkelighetsbildet mediene spenner opp. At ran og knivstikking neppe er en ny trend blant ungdom, selv om også statistikken roper varsku.

– Da jeg hadde vakt på 17. mai, dro jeg faktisk med meg sykepleieren jeg jobbet sammen med bort i Karl Johan for å se på barnetoget: Tusenvis av lykkelige barn, de aller fleste av dem på terskelen til gode liv. Det er de som utgjør majoriteten, sier Vigdis. Øynene deres får med seg det meste. Av og til veksler de blikk eller noen lavmælte ord. Selv om de fleste som henger på Oslo S er vanlig ungdom, er det også her mange av de som rømmer hjemmefra eller fra barnevernsinstitusjoner «lander» først.

NY MØTEPLASS

Himmelen over hovedstaden har mørknet. Vi nærmer oss den siste delen av Akerselva. I over 60 år lå den i rør. Nå er vannet sluppet ut i det fri, mellom blankpolerte kontorbygg, svindyre

HAR OPPLEVD VERRE: De afghanske guttene under Nylandsveien mener Oslo er en trygg by. Så lenge man selv ikke bruker vold.

boliger, fancy restauranter og byens nye signaturbygg – Operaen, biblioteket, Munchmuseet.

Tre unge menn står tett sammen i mørket under brua. Kjappe hender utveksler noe, før de får øye på fotografen og forsvinner opp i trafikkerte Eufemias gate.

«Her møtes kontorfolket, båtfolket, storbyshopperen og fiskeren. Samtidig er allmenningen en naturlig rute for fotgjengere mellom havnepromenaden og kollektivknutepunktet Oslo S.» Det skriver Hav Eiendom på hjemmesida om småbåtbryggene med benker og blomsterbed.

Akerselva-allmenningen er blitt området hvor unge utprøvende eller sårbare, møter eldre, mer garva rusbrukere og -selgere.

Ved vannspeilet under Nylandsveien lukter det jordbær. En guttegjeng i 16-17-årsalderen har tatt med seg vapen og søkt ly for regnet. Tre år etter at de kom til Norge fra Afghanistan skjønner de ikke helt at noen kan føle seg utrygge i Oslo.

– Oslo er helt safe. Hvis jeg ikke er farlig, er det ingen som slår meg, forklarer én.

16-åringen er mest opptatt av hvor vanskelig det er å få et godt skoletilbud. | 2024 | 5 | FAGBLADET ~ 41

133717_.indd 41

27.09.2024 14:38

MARKEDSPLASSEN: Der Brugata møter Storgata og man kan finne ly under tak, holder Oslos tyngste rusmiljø til.

LURT AV EN STEIN

På fortauet foran Kiwi-butikken i Storgata beveger rastløse skygger seg urolig. En elektrisk rullestol kjører slalåm, ei bikkje bjeffer mot en mann på sykkel, og på en betongpåle ut mot gata sitter ei oppsiktsvekkende pent kledd ung dame.

Hun ser ut til å være alene, men får stadig besøk.

Ingen ser ut til å bry seg om politibilene som passerer i et kjør.

Vigdis og Cathrine forsøker å holde lav profil i byens største åpne marked for omsetning av narkotika. Likevel blir de stadig oppsøkt av folk som vil prate eller lurer på hvem de er.

Så vender folkene på fortauet oppmerksomheten en annen vei: En kvinne raser gjennom den ustødige folkemengden. Hun har blitt bøffa og samler allierte for å ta tyven.

– Jeg kjøpte heroin, han solgte meg en stein! gjentar hun.

Stemningsskiftet er et signal om å trekke ut.

På vei over gata hører Cathrine og Vigdis løpende skritt. En hektisk damestemme: – Hallo, vent! Kan jeg få solkrem? *

KILDER: OLA MELBYE PETTERSEN: «50 ÅR MED OPPSØKENDE SOSIALT ARBEID BLANT UNGDOM I OSLO», «UTESEKSJONEN I OSLO KOMMUNE. EN PRESENTASJON AV TJENESTEN MED NØKKELTALL FRA 2023», RETRIEVER MEDIEARKIV.

FOTO: NTB

FOTO: WERNER JUVIK

tema / ruspolitikk

FLOWER POWER: Slottsparken 1969. Ungdom definert som hippier slapper av i det grønne på dette svart/hvitt-bildet.

HISTORIEN På 60-tallet vakte «den nye ungdomsnarkomanien» og kriminaliteten som fulgte i kjølvannet stor bekymring, frykt og harme.

Politikerne ropte på raske løsninger, men slet med å enes om hvilke: straff eller behandling?

Forslaget om oppsøkende virksomhet i de utsatte ungdomsmiljøene kom opprinnelig fra Arbeiderpartipolitikerne Werna Gerhardsen og Boris Hansen. Tjenesten skulle fylle et tomrom i det tradisjonelle hjelpeapparatet.

Fra april 1969 var Uteseksjonen på plass blant «de narkotiserte» ungdommene på Nisseberget i Slottsparken, og sex-selgerne rundt Børsen og Østbanestasjonen. De satte de som trengte noen å snakke med i kontakt med ungdomspsykiatrisk team, og tilbød overnatting på natthjemmet i Rådhusgata til de som ikke hadde noe sted å sove.

I 2009 samlet Oslo kommune den gatebaserte oppsøkende innsatsen i Oslo sentrum i Uteseksjonen, og målgruppen ble utvidet til å omfatte alle aldersgrupper. Tjenesten ble styrket med psykologtjeneste, hasjavvenningsprogram (HAP) og forsterket innsats for unge med langvarige og sammensatte behov.

42 ~ FAGBLADET | 5 | 2024 |

133717_.indd 42

27.09.2024 14:38

Snø -og isfritt hele vinteren igjennom Modulbaserte varmematter som sørger for et sklisikkert underlag.

«Vi er fornøyde med at IsFritt sine varmematter gjør is og snøryddingsjobben uansett tid på døgnet.

I tillegg får vi gitt besøkende en garantert trygg ferdsel i våre utendørs trapper og inngangsdører», sier drifts- og prosjektleder Eiendom hos Coop Nord.

Isfritt AS er Skandinavias største produsent og leveranwdør av varmematter.

Les mer på isfritt.com

134615_.indd 43

25.09.2024 13:17

tema / ruspolitikk

Dette mener fagfolk om rusreform

44 ~ FAGBLADET | 5 | 2024 |

134398_.indd 44

26.09.2024 15:33

De rødgrønne partiene gikk imot avkriminalisering av brukerdoser og stemte ned Solberg-regjeringens rusreform i 2021. Samtidig lovet de å gjennomføre en reform som skulle styrke forebyggingen og sørge for bedre helsehjelp og oppfølging til rusavhengige. Så langt har reformen uteblitt. Mens vi venter, har Fagbladet spurt et knippe erfarne fagfolk fra rusfeltet i Oslo om hva reformen bør inneholde.

TEKST: K ATHRINE GEARD ILLUSTR ASJON: ANDRÉ MARTINSEN

| 2024 | 5 | FAGBLADET ~ 45

134398_.indd 45

26.09.2024 15:33

tema / ruspolitikk

TROND SVENDSEN

Trond Svendsen er miljøterapeut ved Karlsborg mestringsenhet.

Her får 19 menn i aktiv rus oppfølging og hjelp til å få kontroll over sin rusmiddelbruk.

– Er du spent på reformen?

– Skal jeg være helt ærlig, kunne jeg ikke brydd meg mindre.

Jeg har jobba under tre forskjellige byråder. Det er nedtak av institusjoner, det er mindre penger, det er færre plasser. Vi må bare jobbe videre og gjøre det beste vi kan for beboerne.

Skal han likevel ønske seg noe, er det en helhetlig satsing og styrking av både forebygging, behandling og ettervern, med øremerkede midler til bestemte formål.

Svendsen er imot å bruke masse tid og ressurser på å straffe folk for små brukerdoser.

– Men det må gjelde registrerte brukere, og så må vi ha øya på de unge. Politiet og bydelene må få ressurser til prosjekter som holder ungdom vekk fra rusmidler. Vi må ikke glemme at rus er farlig.

STIG ARNE VOLD

Stig Arne Vold er miljøterapeut ved Marcus Thranes hus. Det er et midlertidig boligtilbud med 33 plasser for rusavhengige i aktiv rus, som akutt trenger et sted å bo.

– Det må selvfølgelig følge penger med reformen. Jeg drømmer om et mer fleksibelt og variert tilbud. Noen flere tiltak med relativt få beboere, hvor målet er at de blir over tid, nesten uavhengig av hvordan atferden er.

Samtidig håper han på en erkjennelse av at positive endringer på rusfeltet er mulig, uavhengig av om rusbruken er kriminell eller ikke. Vold har stor respekt for at det er flere synspunkter om avkriminalisering, og mener det finnes gråsoner og fallgruver.

– Men mitt hjerte ligger hos de mest utsatte, og hvis avkriminalisering gjør hverdagen til de tyngste rusavhengige bedre, så får vi heller prøve det.

46 ~ FAGBLADET | 5 | 2024 |

134398_.indd 46

26.09.2024 15:33

ANN KARIN RAUDI

Ann Karin Raudi er miljøterapeut på Seksjon rusakuttmottak og avgiftning ved Oslo universitetssykehus. Hennes enhet tar seg av planlagt avgiftning av pasienter som hovedsakelig bruker illegale rusmidler.

– Vi trenger mer individuelt tilpasset og forskjellig type behandling, og mer i det offentlige. Etter behandling må det være et nettverk rundt pasientene. Et skikkelig løft på disse områdene må til. Det hjelper ikke med godt medisinsk personell i spesialisthelsetjenesten hvis ikke kommunene der ute, og alt det andre, fungerer.

Raudi er usikker på hva avkriminalisering vil føre til og hører på argumentene fra begge sider.

– Jeg er helt enig i at det er feil at noen skal bli tatt med en liten brukerdose og putta inn på celle. Det hjelper ikke.

Det må skje andre ting. Samtidig handler det ikke bare om de mest slitne. Jeg tenker også på om avkriminalisering kan føre til økning i rusmiddelbruken.

LARS KAKNES

Lars Kaknes er miljøterapeut ved Ljabruveien bo- og behandlingsenhet. Et heldøgnsbemannet botiltak for menn med langvarige alvorlige rus- og psykiske lidelser, som også har en utfordrende atferd.

Han mener satsing på forebygging er veldig bra, og håper på en styrking av langtidsbehandlingstilbudet.

– Langtidsbehandlingen er blitt kortere og kortere med åra.

Det er ikke bra. Endring tar tid. Bedre oppfølging i etterkant er selvfølgelig også viktig. Mange er veldig sårbare.

Kaknes er usikker på hva som kommer ut av avkriminalisering. Han frykter mer rus i gatene.

– Samtidig er jeg imot straff for brukerdoser, og for mer tilgjengelig behandling. Det ideelle hadde vært om vi kunne sette inn mer ressurser på en utetjeneste der sosialarbeidere, sykepleiere og politi sammen kunne møte folk ute.

| 2024 | 5 | FAGBLADET ~ 47

134398_.indd 47

26.09.2024 15:33

tema / ruspolitikk «Det er på tide med avkriminalisering.

Rusavhengighet er en sykdom.

Måten å få bukt med sykdom på, er å behandle.»

ØYVIND GRANDE

Øyvind Grande er sykepleier i enheten for heroinassistert behandling (HAB) i Avdeling for rus – og avhengighetsbehandling ved Oslo universitetssykehus. HAB er for henviste pasienter med en alvorlig langvarig opioiddominert ruslidelse der andre behandlingstilbud ikke har gitt god nok effekt.

Grande sier de rødgrønne partiene torpederte rusreformen i 2021 med et vikarierende argument: at det ikke var nok ressurser til behandling.

– Det er rett og slett manipulering med virkeligheten. Den reformen de etterlyste i debatten, den kom allerede i 2004, da rusavhengige fikk pasientrettigheter til behandling.

De rødgrønne har sittet i flertallsregjeringer etterpå og kunne styrket behandlingsapparatet for lenge siden.

– Siden de bruker argumentet «mer ressurser», må vi jo bare håpe at de virkelig trår til med masse. Behandlingsapparatet bør absolutt bygges ut.

Den viktigste delen av rusreformen var avkriminalisering. Det gjør stor skade at rusbruk er kriminelt, mener Grande.

– Derfor er jeg litt skeptisk til det som skal komme nå. Kanskje blir det et slags plaster på såret, men uten den viktigste komponenten, blir det litt tunga ut av vinduet. Men jeg håper jeg tar feil.

ELLINOR LØNNÅ

Ellinor Lønnå har vært sykepleier fra døgnenhet for behandling av unge pasienter med rus- og avhengighetsproblemer. Nå er hun hovedtillitsvalgt for hele Klinikk psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus.

Hun er bekymret for rusbehandlingen i spesialisthelsetjenesten.

– Det kuttes i døgnbehandlingsplasser når det vi har behov for, er en økning i antallet offentlige plasser. Det hjelper ikke om regjeringen sier at de skal styrke behandlingstilbudet om det ikke følger penger med.

Midler må øremerkes den tverrfaglige behandlingen.

Lønnå sier avkriminalisering er en stor og viktig diskusjon med gode argumenter begge veier.

– Etter at reformen ble stemt ned, ble det iltert og en polarisert debatt på fagfeltet. Men min konklusjon som fagperson er at det er på tide med avkriminalisering.

Rusavhengighet er en sykdom. Måten å få bukt med sykdom på, er å behandle.

48 ~ FAGBLADET | 5 | 2024 |

134398_.indd 48

26.09.2024 15:33

ANNE HELENE BRUUN

IREN LUTHER

Anne Helene Bruun er miljøterapeut ved Haugenstua ressurssenter. En døgninstitusjon for kvinner og menn som har vært til avgiftning og ønsker å leve rusfritt, men trenger botrening og opplæring i dagligdagse gjøremål.

Bruun mener utbygging av ettervern i rusfeltet er det aller viktigste tiltaket å få på plass.

– Vi får vondt i magen av at vi flytter folk i egen bolig uten at det er klart om de får oppfølging. Ettervern er alfa og omega.

Mange trenger lang tid til å klare seg sjøl.

Hun er litt ambivalent til avkriminalisering. Rusmiddelbruk er ikke sunt. Samtidig gir det lite mening at alle rusmidler er forbudt unntatt det som skader flest, alkohol. Det samme gjelder straff for mindre brukerdoser av andre rusmidler.

– Vi kan strengt tatt ikke straffe avhengighet. Skal folk klare å slutte med å ødelegge livet sitt, må vi gi dem hjelp og behandling.

Iren Luther er leder i Yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet.

– Det må følge penger med behandlingsreformen til ulike tiltak. Behandlingstilbudet innen rus og psykiatri må styrkes. Det samme gjelder selvfølgelig ettervern, som vi har snakket om bestandig. Og politiet må få tilført midler til å jobbe mer mot barn og ungdom.

Fagforbundet gikk imot avkriminalisering sist, og har ikke endret oppfatning.

– Vi mener det er feil å forfølge og taue inn tunge rusavhengige på grunn av deres rusmisbruk. De må få tilbud om helsehjelp.

Men ulike situasjoner krever ulike handlinger. Tenåringer som utforsker rus, trenger kanskje å bli stoppet av politiet, sier Luther, som tror det kan trigge ungdom om brukerdoser er «halvulovlig».

Hun ønsker seg en felles forebyggende innsats fra alle yrkesgrupper som er i kontakt med barn og unge.

SKANN QR-KODEN OG LES MER OM TEMAET PÅ NETT

| 2024 | 5 | FAGBLADET ~ 49

134398_.indd 49

26.09.2024 15:33

portrettet

NAVN: Dugald Baird Hultberg ALDER: 64 FAMILIE: Samboer. To døtre (35 og 37 år) YRKE: Leder av Nyttig Arbeid/seksjonssjef i Velferdsetaten Oslo kommune.

AKTUELL MED: Har i høst hatt hovedansvaret for «Fyll dagene», arrangert for andre gang i Oslo Rådhus. Dette er et jobbarrangement for rusavhengige. Det siste året har KORUS (kompetansesenteret for rus) jobbet med å lage en «Metodebeskrivelse» av Nyttig Arbeid.

50 ~ FAGBLADET | 5 | 2024 |

134612_.indd 50

27.09.2024 14:40

PÅ RETT PLASS: – Jeg var usikker på om dette var riktig for meg, sier Dugald Hultberg. Nå er han blitt sikker på at han vil se tilbake på jobben i «Nyttig Arbeid» og si «dette var kult».

Selgeren Dugald Hultberg (64) var møbelselger, og kunne ingenting om sosialt arbeid.

Nå har han hjulpet flere hundre rusavhengige.

TEKST: VIGDIS ALVER FOTO: JO STR AUBE

| 2024 | 5 | FAGBLADET ~ 51

134612_.indd 51

27.09.2024 14:40

portrettet

–

I

kke bli en «gåkker», sier Dugald Hultberg.

Han forklarer umiddelbart.

– Jeg mener, ikke bli en som sier «det går ikke». Ofte blir jeg møtt slik i offentlig sektor. Regelverket må ikke bli så rigid at vi ikke får gjort bra arbeid.

Det er ikke feil å kalle Hultberg en slags gründer av arbeidsmarkedstiltak. På papiret er han seksjonssjef i velferdsetaten i Oslo kommune, og leder den kommunale organisasjonen «Nyttig Arbeid».

I dag har den seks undervirksomheter med ulikt arbeid som gagner byen.

De som gjør jobben kalles medarbeidere, og er tidligere rusavhengige, nå under legemiddelassistert rehabilitering (LAR), eller annen rusproblematikk. Med seg på jobb har de arbeidsog teamledere, som er ansatt i kommunen.

Rådhusets møte- og konferansesenter, der Hultberg nå står i blankpussede skinnsko og tynn ullgenser, er den sist etablerte arbeidsplassen i Nyttig Arbeid.

Fortsatt smaker det seier for ham at eksrusavhengige jobber her.

– Det er strategisk, først og fremst for byens politikere, å vise fram hva som blir gjort for rusavhengige.

For å få det til, kunne han ikke gå stille i dørene.

– Jeg fikk andre til å invitere meg inn til politikerne for å få det til, eller inviterte meg selv. Min sterke side er ikke å følge de riktige linjene.

DET ER BYRÅKRATIET han snakker om, der det

ofte er slik at «vi har alltid gjort det sånn».

– Da snakker jeg med dem som tar avgjørelser, om en stillingsutlysning, for eksempel. Prøver å skape en relasjon.

Disse relasjonene er avgjørende, mener han.

– Det er ulike grader av tro på metoder for å nå et mål. Jeg er overbevist om at hvis man skal gjøre noe nytt, må det gjøres på en annen måte.

I tolv år har Dugald Hultberg vært i fronten for Nyttig Arbeid. Til enhver tid jobber 50

medarbeidere i organisasjonen, totalt har 160 rusavhengige fått jobb siden 2019, får Fagbladet opplyst. Sikker statistikk før det, finnes ikke, men Hultberg sier det blir over 200 totalt hvis alle år er med.

– VI GIR DEM JOBB. Å ikke være etterspurt, det gjør noe med deg. På jobb gjør man noe viktig i fellesskap med andre.

Med ham denne morgenen står tre av folka hans i Nyttig Arbeid. Snart er det innrykk av politikere, politiske utvalg og etater som skal ha møter.

De tre er klare med sprayflasker med rengjøringsmiddel og vaskekluter. Snart skal de gyve løs på skitne møterom og brukte kaffekopper. Å drifte her betyr å holde alt i orden.

Hultberg lener seg litt til et høyt bord.

52 ~ FAGBLADET | 5 | 2024 |

134612_.indd 52

27.09.2024 14:40

– Mye handler om respekt for dem vi jobber med, om å skape gode relasjoner.

Mohammed Hussein Ali (38), Wenche Hansen (58), og Alf Jon Hansen (40) har hver sin historie om amfetamin og heroin.

Lovordene til sjefen er ikke få: – Takk Gud for at jeg traff Dugald, sier Mohammed.

– Hadde det ikke vært for Nyttig Arbeid, hadde jeg ikke levd, sier Wenche.

– Han betyr alt, sier Alf, som har gått gradene og nå er arbeidsleder.

Denne dagen er vi med seksjonssjefen rundt til andre undervirksomheter.

MEN FØRST: Hvordan havnet en møbelselger som

Hultberg i det innerste av Oslos rusomsorg?

Han vokste opp vest i Oslo, på Skillebekk i

bydel Frogner. Faren var arkitekt, moren psykolog, og han har to søstre. En familie som fortsatt her tette bånd, sier han.

Nærmiljøet var det han kaller et vanlig, heftig vestkantmiljø.

I oppveksten synes han ikke skolen var noe særlig. Han har dysleksi, og fagene var vanskelige.

Som ung søkte han seg inn på arkitekthøyskolen tre ganger, uten å komme inn.

Han tok yrkesutdanning, og ble teknisk tegner. Han synes det var gøy med utstyret og tegninger av konkrete ting.

Men så ble han lei, fant ut at han måtte drive for seg selv.

For å gjøre historien kort, han kom seg over i møbelbransjen.

Etter hvert solgte han møbler til offentlige virksomheter. Først hadde han startet et

EN AV ALLE: Dugald

Hultberg starter dagen i Rådhuset med å møte arbeidsleder Alf Jon Hansen (t.v). Også Mohammed Hussein Ali og Wenche Hansen er klare for arbeidsdagen. Alle tre har sin historie om amfetamin og heroin.

| 2024 | 5 | FAGBLADET ~ 53

134612_.indd 53

27.09.2024 14:40

portrettet

PAUSEN: Lunsjen er nesten over, og sjefen sjøl tar en prat på kjøkkenet med medarbeider Max Harong og teamleder Pernille Gormsen. I bygget er det også et treningsrom for alle, Hultberg er opptatt av at dette er en arbeidsplass.

vaskebyrå. Og i de samme lokalene, ut mot gata, en butikk der han solgte futoner, japanske senger.

Han gikk lei igjen, solgte butikken.

En han kjenner i kommunen, tok kontakt.

Han hadde fått i oppdrag å utvikle Rusken2 i bydel Grünerløkka, et prosjekt der rusavhengige plukket søppel i gatene.

Nå ville han ha med seg Hultberg: Han kunne bygge opp ting.

– Jeg var usikker på om dette var riktig for meg, samtidig hadde familien antydet at jeg burde jobbe med folk.

Et annet argument var også viktig: – Jeg måtte jo ha en jobb.

Etter en tenkepause hoppet han i det.

– Jeg sa at jeg måtte få begynne helt på nytt, og det fikk jeg.

Nå kjører Hultberg i Nyttig Arbeids varebil gjennom byen fra Rådhuset. Første stopp blir der det startet, med en falleferdig eiendom på Kampen han fikk kontrakt på.

Nå er dette Kampen gjenbruksstasjon.

Hultberg skaffet materialer, og startet å restaurere sammen med noen håndverkere han fikk ansette. Med penger fra kommunen, lagde han et reklamebyrå med navnet «Nyttig Arbeid».

Ved rattet i varebilen forteller Hultberg om den kommunale virksomheten han nå leder.

Utover konferansesenter-drift og gjenbruksstasjonen, gir den jobb i en butikk, en kaffebar, utvikling av en bygningsmasse og en årlig kunstutstilling.

Han sammenlikner alt dette med jobben som møbelselger: Kjernen er den samme: Å knytte kontakter, og skape relasjoner mellom folk.

– Før kunne en samtale ende med at jeg ble kvitt et møbel. Det morsomme var samtalen i forkant. Med Nyttig Arbeid ville jeg bare lage en veldig kul butikk, der vi tilbyr noen det de helst vil ha: Jobb.

– Jeg tenker at det er tilfeldig at vi jobber med rus.

Hultberg mener at «modellen» bak Nyttig Arbeid kan brukes på andre områder der folk trenger en jobb.

– Det er bra for kommunen å være best på marginaliserte grupper.

Porten på gjenbruksstasjonen åpnes av Jørgen Berg (68). Han har armen i fatle, men vil likevel komme hit en dag i uka.

– Vi er som en stor familie, sier Berg.

Nå har han ikke drukket en dråpe alkohol på 13 år.

– Jeg hadde ikke greid det, uten å kunne stå opp til dette.

Hultberg krysser gårdsplassen, og åpner kontordøra. Han forteller om at han startet med å støpe gulvet der inne. Resten ble bygget nytt, i samarbeid med håndverkere han fikk ansatt.

Siden har antallet tidligere rusavhengige som får jobb vokst, og organisasjonen teller nå tolv faste ansatte.

Disse har primært næringslivs- eller håndverksbakgrunn. I tillegg er en tidligere medarbeider blitt fast ansatt som fagkonsulent.

Blant de ansatte er folk fra barer i Oslos uteliv, en glassblåser, en snekker og en tømrer.

Hultberg har måttet gå noen omveier i byråkratiet for flere av disse ansettelsene i rusomsorgen.

– Arbeidet de gjør, skal bidra til rehabilitering.

De må kunne jobbe, og de må tåle mange tøffe historier.

– De er bra mennesker. Det eneste vi trenger er bra folk.

Samtidig er Hultberg opptatt av arbeidslivets spilleregler. Han er medlem i Fagforbundet, og er «fan av stillingsvern».

54 ~ FAGBLADET | 5 | 2024 |

134612_.indd 54

27.09.2024 14:41

6 kjappe HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? Skiinstruktør.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? En helt åpen dag, uten planer og møter.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Sommerjobb som 16-åring, drev Havna hotell på Tjøme sammen med en venninne.

HVEM BØR SKJERPE SEG? Israel.

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Få deg tidlig jobberfaring, jo før jo bedre.

– Men fleksibiliteten til å ansette folk i det offentlige, der må vi tenke nytt.

Han vet hva han snakker om, han som selv kom inn i dette uten riktig utdanning og hadde en CV som ikke matcher kommunale stillingsannonser.

– Det var vanskelig å komme inn i dette som ufaglært, og foreslå at folk skulle begynne å jobbe.

Samtidig undervurderer han på ingen måte fag.

– Vi er helt avhengig av sosialfaglig kompetanse rundt oss for å få dette til å fungere, og vi samarbeider bra med Nav også.

– Nøkkelen er at vi insisterer på autonomien vår. Vi tilbyr jobb, og kan mye om arbeidslivet.

ENDA LENGER ØSTOVER ligger «hovedkvarteret» til Nyttig arbeid. Til de romslige lokalene hentes møbler som Oslos innbyggere ikke lenger vil ha.

De gjøres i stand, og stilles ut slik at folk fra rusmiljøet kan få dem kjørt gratis til dit de bor.

Hultberg smiler.

– Butikken går bedre enn de jeg har drevet før.

Ved inngangen er garderobene med rene «Nyttig arbeid»-uniformer som henger sirlig på rad, alle med kommune-emblem.

Vaskemaskinen skal alltid være i gang. Kravet til dem som kommer på jobb er også å være

FOTO: PRIVAT

HVA ER TYPISK NORSK? Jeg er halvt skotsk, så det vet jeg ikke helt.

nydusjet med rene negler, rent arbeidstøy hver dag - og skikkelige sko.

– Å føle seg bra – det er å bygge verdighet. Du må se bra ut hvis du skal være et bra menneske.

Når du føler deg som en dritt, må du se ekstra bra ut.

Rundt pausebordet er det dekket til lunsj for dem som er på jobb i butikken denne dagen.

Hultberg setter seg ned ved nabobordet, og legger en skive hvitost på et havreknekkebrød.

Han blander seg ikke inn i samtalene. Matpausen er «hellig».

– Det skal være ordentlige forhold. Vi er en arbeidsplass. *

FEST: Dugald

Hultberg inviterer alle medarbeidere og ansatte på sommerfest i egen hage, og serverer selv grillmaten. Også til jul inviterer han hjem til seg selv.

VIKTIG: – Når du føler deg som en dritt, må du se ekstra bra ut, sier Dugald Hultberg. Medarbeiderne får beskjed om å være rene i tøyet og på kroppen, og om å ha skikkelige sko på jobb.

| 2024 | 5 | FAGBLADET ~ 55

134612_.indd 55

27.09.2024 14:41

ANNONSE

Hjelp med naturlige ingredienser

Tynt hår uten fylde?

Tynt hår oppstår når gamle hårstrå faller av raskere enn nye hår produseres. Vil du gjøre noe med den ubalansen, kan du trenger litt hjelp innenfra. Med de rette innholdsstoffene, kan du tilføre næring direkte til hårsekkene via blodet, slik at de bedre kan følge med og utvikle nye hår.

Mange kvinner plages med tynt hår. Det kan bli livløst og mister ofte glans og fylde. På samme måte som resten av kroppen, påvirkes håret av hvordan vi har det. Når vi stresser og er slitne, kan det gå ut over hårveksten.

I tillegg vokser hår saktere når vi kommer opp i alder. Selv om risikoen for å få tynt hår stiger i takt med alderen, rammer det også

yngre kvinner. Det påvirker oss i hverdagen.

Speilbildet taler sitt tydelige språk, selvtilliten daler, og hårstrå dukker opp over alt... i hårbørsten, på klærne, på puten, i dusjen. De fleste ønsker en rask løsning. Men en ny hårklipp eller en ny frisyre holder sjelden i lengden.

En løsning som flere og flere har god erfaring med er hårproduktet Hair Grow.

De konsentrerte tablettene inneholder bl.a. plantestoffer fra åkersnelle, som kan styrke og fremme hårveksten ved å tilføre næringsstoffer innenfra. Det krever tålmodighet, men resultatene er verd å vente på.

Hair Grow har på få år fått mange fornøyde brukere i alle aldre.

Nedenfor kan du møte fire av dem.

Disse fire kvinnene fikk hjelp fra naturen

Hårtap etter graviditet

Flatt hår uten fylde

Måtte oppgi yndlingsfrisyren

Fra hårløs flekk til fyldigere hår

For Sabina var tiden etter fødselen tøff. Håret ble tynnere og det gikk ut over selvtilliten.

- Jeg forsøkte å ordne håret så godt jeg kunne, men jeg endte med å ta et tørkle på hodet.

Sabina valgte å prøve ingrediensene i Hair Grow. - Jeg ble overrasket over hvor raskt innholdsstoffene i produktet begynte å virke.

- Håret mitt har gjennom de siste årene vært flatt og manglet fylde, uansett frisyre.

Ved en tilfeldighet støtte Liselotte på Hair Grow, og begynte med et daglig tilskudd.

- Noen måneder senere var det en klar forbedring med håret. Minst 10 venner, og min egen frisør, har bemerket at håret mitt ser bedre ut.

- Hår overalt. Jeg var på gråten når jeg så alle hårene i børsten, forteller Sara. Jeg pleide å sette håret opp i en tykk knute, men etter at håret mistet fylde, så det bare helt merkelig ut.

Heldigvis kjente moren hennes til kosttilskudd og foreslo Hair Grow. Sara var skeptisk, men etter noen måneder ble hun overbevist.

Eva fikk seg en overraskelse da hun oppdaget en hårløs flekk på hodet. Hun testet forskjellige produkter, uten at hun fikk ønsket resultat. En venninne foreslo Hair Grow. Med produktets ingrediensene begynte hun å merke en gledelig forandring.

- Det beste er at andre også begynner å se forandringene.

Spar 50% på Hair Grow

37 08 13 00

Kjøp på abonnement og få HALV PRIS på første levering. 2 mnd forbruk

SMS: Send

Kr 249,- Totalt 238,- inkl. frakt.

 Ingen bindingstid Fornøydgaranti

Man-fre kl. 8-16

HÅR 15 til 2210

wellvita.no

Etter 1. levering vil du motta 2 mnd. forbruk hver 2. mnd. for kun 538,- inkl. frakt (269,- pr. mnd.). Avslutt abonnementet når du vil, men senest 2 uker før neste levering.

134639_.indd 56

Scan QR-koden for å få tilbudet idag

INGREDIENSENE I HAIR GROW: Åkersnelle kan fremme og styrke hårveksten. Biotin (B7/B8) bidrar til å bevare et normalt hår. Pantothensyre (B5) og vitamin C bidrar til en normal energiomsetning. Jern bidrar til en normal oksygentransport i kroppen.

Sink bidrar til å vedlikeholde normal hud og hår.

Kobber hjelper med normal pigmentering av håret.

Inneholder også Taurin og L-Cystin samt kvalitetsekstrakt av hirse, som er spesielt rik på silisiumforbindelser.

25.09.2024 13:18

Om livet tar en uventet vending, behøver det ikke endre alt

Med over 1 million medlemmer får vi bedre avtaler på forsikring.

Fint for deg. Bra for mange.

Les mer på lofavor.no

134617_.indd 57

24.09.2024 13:19

I SAMFUNNET | KOMMENTAR

Kanskje finnes det noen der ute som kan forklare meg, for jeg skjønner det i alle fall ikke.

Vil privatisering av velferdstjenester gjøre meg mer optimal og mindre syk?

D

et blåser en privatiseringsvind over landet, og før jeg aner ordet av det, kan også min arbeidsplass bli tatt av vinden. Vil jeg da bli en bedre utgave av meg selv?

– BEKLAGER DET, FOLKENS!

OSCAR A ASLUND HOVIN

Helsefagarbeider og skribent

Jeg tipper det var dårlig stemning på LOs sekretariatsmøte, hvor LOs fremste topptillitsvalgte møtes jevnlig, i september i fjor da valgresultatet fra kommune- og fylkestingsvalget kom. Ikke at det var gråt, knuste glass og blomsterpotter som fløy veggimellom, men stemningen var nok ikke på topp akkurat.

Hvordan vil det gå med medlemmene i offentlig sektor nå? Høyres kommuneprosjekt ble tidlig dømt nord og ned. Nå ser mange konsekvensene.

– Bestemor er gammel nok til å bestemme selv hvem som skal komme hjem til henne og tørke henne bak, sa Høyre-politikeren Oscar for noen år siden.

For å rive av plasteret først som sist: Jeg har en fortid, som Kronprinsesse Mette Marit sa på en pressekonferanse mens Marius fortsatt var liten og søt. Ja, jeg har vært Høyre-politiker i to perioder.

Jeg har stått på valgstand og snakket om mangfold og valgfrihet. Om jeg skjønte hva jeg snakket om, skal jeg ikke argumentere så hardt for, men jeg innrømmer at jeg har blitt klokere med åra.

mest private. Hennes valg er begrenset til om det er logoen til kommunen, Ecura, Norlandia eller 2Care som er påklistret bilen som kommer når hun trykker på trygghetsalarmen eller skal stå opp om morgenen. Jeg arbeider i Trondheim kommune, hvor de nye politikerne i byrådet ønsker å la innbyggerne selv få velge logo på uniformen til hjelpa som kommer.

Det er nok ikke bestemor som vil merke den største forskjellen. Den er det ansatte som vil merke, skal vi tro flere sykehjemsansatte i Oslo.

Mange av dem gikk opp flere titalls tusen i lønn etter at kommunen tok tilbake anbudsutsatte sykehjem for noen år tilbake.

– PINLIG DÅRLIGE TARIFFAVTALER

For ja. Det er forskjell på lønna. En undersøkelse fra i fjor, publisert i Magma forskning, viser at ansatte ved kommersielle sykehjem i Oslo tjener 14 prosent mindre enn ved kommunale sykehjem. Ansatte ved ideelle sykehjem i samme by tjener 8 prosent mindre. For ikke å snakke om pensjon – den er ofte langt dårligere.

Det er delvis fagbevegelsens egen feil. Ikke fordi man ikke ønsker gode avtaler, men det er nok utfordrende å forhandle med en motpart som drives av lysten på profitt. Ganske forståelig: Ingen starter et firma med mål om ikke å tjene penger. Det vises i tariffavtalene vi har – noen så dårlige at det er pinlig når vi sammenligner med avtalen for kommuner og fylkeskommuner, den som majoriteten av de yrkesaktive medlemmene i Fagforbundet er del av.

BESTEMOR IKKE VERST RAMMA

Jeg har forstått at bestemor ikke kan velge mellom sykepleier Fatmira, helsefagarbeider Oscar eller vernepleier Edna til å bistå med det

– FÅR JEG UANTE KREFTER?

Når Høyre, Fremskrittspartiet, Pensjonistpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti i Askøy

58 ~ FAGBLADET | 5 | 2024 |

134656_.indd 58

26.09.2024 16:27

FOTO: COLOURBOX

kommune valgte å sette ut 75 renholdere på anbud, vil det ha stor betydning for de ansatte, som kan komme til å tape opptil 1,5 millioner kroner på det. Lønn er en stor del av det, men pensjon er selve stikkordet.

Hvorfor velger politikerne å konkurranseutsette skattefinansierte tjenester? Det korte svaret: Ideologi. Mens politikerne ofte mener at det vil øke kvaliteten, vil noen hevde at det går jevne pengestrømmer til partiene fra de som har interesse av å tjene seg rike på tjenester som finansieres over skatteseddelen. I likhet med at den politiske venstresidens sympatisører gir penger til sine frender, får også høyresiden midler av sine.

Mitt spørsmål er: Vil en anbudsrunde gjøre de ansatte som må bli med over, til en bedre versjon av seg selv og føre til uante superkrefter?

Kanskje vil til og med sykefraværet gå ned på et magisk vis. Jeg klarer ikke å få det regnestykket til å gå opp.

EN NY MANN: Hva skal til for å endre et menneskes natur? Er det privatisering? Neppe, mener skribent Oscar Aaslund Hovin.

– DET BETYR FAKTISK NOE

Jeg vet det er mulig å heve kvaliteten på offentlig finansierte tjenester uten å dra inn aktører med eiere som skal tjene seg rike på det. Løsning: Sørg for at vi har gode nok rammer til å gjøre en god jobb, sats på å øke kompetansen vår og sett pris på oss. Optimalt og forbedret 2.0 – helt uten anbud.

Best av alt? Ingen i Sveits vil bli rikere av det.

Ikke at jeg går en framtid i møte som pensjonsvinner etter en yrkeskarriere i vår felles helsetjeneste, men ingen skal i alle fall tjene penger ved å gi meg en dårligere pensjon.

Hvis det finnes noen voksne der ute som kan forklare meg hvordan anbud gjør oss mer optimale og forbedret, tar jeg gjerne imot det.

Etter den søte kløen kommer den sure svie – ett år etter valget er det travle dager for fagforeninger som nå må jobbe knallhardt for dine og mine lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår. Jeg håper virkelig de lykkes. Det viser seg at hvem som styrer, betyr faktisk mye for deg og meg. * | 2024 | 5 | FAGBLADET ~ 59

134656_.indd 59

26.09.2024 16:27

I SAMFUNNET / KJØNN

Endelig i mål Da brystvorta til Daniel Frantzen falt av, sydde han den på igjen sjøl.

Såpass koster det kanskje å være kar.

E

TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: WERNER JUVIK

n sjølsikker mann med kraftig helskjegg tar plass i baren på Bjerkvik hotell. Han velger svart traktekaffe fra kanna bortenfor espressomaskinen.

Ikke noe latte-jåleri her.

– Nå kjenner jeg meg selv. Nå er jeg mann, sier Daniel Frantzen.

DEN LANGE REISEN

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

10 I 2019

Barnehage satser på yoga

SIDE 24

RENHOLDERE FÅR KURS I NORSK PÅ JOBBEN SIDE 20

Sjekk hvor mye ferie du kan overføre til neste år SIDE 6

HELGE BLE UFØR – FIKK DRØMMEJOBB SIDE 62

SIDE 34

28/11/2019 09:18 83799_AO.indd 1

FAKSIMILE: Fagbladet nummer 10/2019.

Husker du Mariel? Barnehageassistenten i Bjerkvik barnehage utenfor Narvik, som hver dag våknet i en kropp som var helt feil, som var det motsatte kjønn. Alt i henne var, ifølge henne selv: Mann.

Det er seks år siden Fagbladet fikk bli med på den lange reisen, reisen til å bli Daniel. Seks år siden vi møtte ei ung dame som bodde på rommet hos mor.

Hun bar navnet Jannicke Mariel Frantzen, muret seg inne med PC og gaming. Skjulte ansiktet bak langt hår og kroppen i store posete klær, som en saccosekk.

Hun hadde overlevd ei ungdomstid med sterke depresjoner. På et tidspunkt like før vi møtte henne, var hun fast bestemt på å avslutte livet.

60 ~ FAGBLADET | 5 | 2024 |

134475_.indd 60

25.09.2024 09:59

| 2024 | 5 | FAGBLADET ~ 61

134475_.indd 61

25.09.2024 09:59

KAR: Barna i Bjerkvik barnehage kjenner bare Daniel som Daniel. Mer enn halvparten av hans hittil ti år lange karriere har vært som mann.

«Jeg er mann.»

JANNICKE MARIEL FRANTZEN TIL SIN PSYKOLOG SOMMEREN 2015

Så gikk Mariel til legen og sa rett ut hva problemet var: – Jeg er mann.

Fulle av spørsmål om et medisinsk område ingen riktig forstår, hang Fagbladet med gjennom to år, på reiser, venterom, Rikshospitalet, sykeseng og operasjoner.

SKJEGG OG HÅNDTRYKK

Daniel jobber fortsatt i Bjerkvik barnehage. I dag som konstituert pedagogisk leder med ti års ansiennitet hvorav halvparten som mann. Den skjeggete barnehageansatte møter oss med et fast, selvsikkert håndtrykk.

Det er ganske langt fra hva vi møtte i januar 2018.

Da var stemmen på vei til å endres av hormoner hun hadde begynt å ta noen måneder tidligere. En rekke konsultasjoner hos psykolog og utredninger hadde munnet ut i grønt lys for kjønnsbekreftende behandling.

62 ~ FAGBLADET | 5 | 2024 |

134475_.indd 62

25.09.2024 09:59

KJØNN / I SAMFUNNET

De kommende to årene skulle Fagbladet få bli med og se Daniel vokse fram.

CAMPINGVOGN OG SPIKERTELT

I bakgrunnen på hotellbaren i Bjerkvik spilles det countrymusikk. Tekster om den ensomme mann, savn og hjerte smerte fyller rommet. Det passer godt til den litt harry og litt macho unge mannen, eller bondeknøl fra nord, som han sier selv.

– Hvordan er livet nå?

– Jeg forandrer meg ikke så mye mer enn dette. Operasjoner er jeg ferdig med, sier han og drar litt i et fyldig skjegg.

Han påstår det ikke skjer så mye i livet, men smiler bredt mens han forteller: – Jeg har nettopp kjøpt campingvogn med plass på Skjomen camping. Ei vogn med spikertelt, grill og hele pakka.

Der har det blitt fester i sommer og et liv i shorts og bar overkropp. For første gang i livet.

VED DØRA TIL HERREGARDEROBEN

– Du sa en gang at du ville være han som kaster skjorta på fest og turer i vei i bar overkropp?

Daniel ler.

– Det har jeg ikke gjort, men jeg har vært i svømmebasseng. Jeg besvimte nesten i køen på vei inn i herregarderoben.

Kollegaene i barnehagen forteller om Daniel, at det er han karen som drar på byen og spanderer på alle. Det kan bli dyrt.

– Jeg har spart mye på den campingvogna. For nå er jeg der på Skjomen hver helg framfor på

HJEMME: Gaming-PC og spillverdenen er fortsatt god å ha.

JOBBEN: I dag er Daniel konstituert pedagogisk leder i Bjerkvik barnehage.

byen. Der samles vi i hverandres campingvogner, er sosiale og har fester, forteller Daniel.

Og går i bar overkropp.

RIKTIG VALG

På denne tiden, en høstkveld for seks år siden satt den kommende Daniel i en vinduskarm på pasienthotellet ved Rikshospitalet i Oslo og ble intervjuet av Fagbladet. Ved lunsjtider den påfølgende dagen skulle han møte på Ullevål sykehus. Til «The point of no return». Livmora skulle ut.

Det siste vi så av Mariel var at hun gikk med stødige skritt i sykehuspyjamas gjennom

BARNAS HELT: Vinduskarmen er full av pene steiner og rariteter barna har funnet på tur og gitt som gave til Daniel.

| 2024 | 5 | FAGBLADET ~ 63

134475_.indd 63

25.09.2024 09:59

I SAMFUNNET / KJØNN

korridoren til operasjonsstua ved Ullevål sykehus. Kirurgen forklarte: Fire snitt, to her og to der og rett ut.

– Alt kvinnelig holder meg tilbake. Det må vekk, sa han rolig og overbevisende til Fagbladet.

Det drastiske valget var rett. Det er han fortsatt ikke i tvil om.

JEG ER DEN JEG ER

Mens alt var som mørkest, mens selvmordstankene virket fornuftig, fant han nøkkelen: Å si det rett ut som det er.

Han gjør det fortsatt, usminket og ærlig om intime detaljer i operasjonene, om mindre komplikasjoner som brystvorte som falt av, som han sydde på igjen sjøl. Man er ikke mann for ingenting. Men han takket nei til den siste operasjonen.

– Det er min drøm å kunne stå og pisse, men operasjonen er for komplisert med liten sjanse for vellykket resultat og veldig stor risiko for alvorlige komplikasjoner. Jeg er ferdig med å

KJENT MANN: I ei lita bygd som Bjerkvik vet alle hvem Daniel er og kjenner reisen hans. Daniel valgte å være helt åpen om hva han ville gjøre.

skjære i kroppen. Den jeg er i dag, er den jeg er.

DAME FÅR VENTE

Ungkarsleiligheten til Daniel i Bjerkvik sentrum er ryddigere enn vanlig for menn på hans alder.

– Huseier hadde takstmann på besøk her om dagen, så da måtte jeg rydde, forklarer Daniel nesten litt unnskyldende mens han inviterer inn.

I leiligheten er det nye ting og gamle ting i en salig blanding, men viktigst av alt: En ny gaming-PC til 25 lapper.

– Den er god å ha!

– Hva med dame?

Et pinlig dårlig spørsmål som det er umulig ikke å stille.

– Nei, ikke ennå. Det får vente litt til. Det tør jeg ikke.

Men stemningen er god.

– Ting i livet har løsnet. Jeg har en campingvogn som er min, bare min, spikertelt, gassgrill, mange venner og jeg trives.

Livet er i gang for Daniel. *

64 ~ FAGBLADET | 5 | 2024 |

134475_.indd 64

25.09.2024 09:59

Wima-labben:

Behandling / forebygging av ligge- og trykksår • Avlaster områder som er utsatt for ligge- og trykksår • Bedrer mulighetene for sårleging • Behagelig i bruk - luftig, lett, stabil og varmeisolerende • Les mer på wima.no

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FØLG OSS PÅ / FAGBLADET.NO FØLG OSS PÅ / FACEBOOK

Tlf. 71 51 42 84 / 469 16 693 - wima@wima.no

Neste utgave (6) kommer 10. desember

FØLG OSS PÅ / INSTAGRAM FØLG OSS PÅ / TIKTOK

SKANN QR-KODEN OG LES FAGBLADET PÅ NETT

Urolig hjerte?

Demens i familien?

Snakk med våre fagfolk

Snakk med våre fagfolk

om hjerte- og karsykdommer

om demenssykdom

23 12 00 50

23 12 00 40

eller send oss en mail på: hjertelinjen@nasjonalforeningen.no

eller send oss en mail på: demenslinjen@nasjonalforeningen.no

HJERTELINJEN

134616_.indd 65

DEMENSLINJEN

25.09.2024 15:33

Å BLI

ELDRE – uten depresjon

HERLIG OG ÆRLIG!

ERIK WIBE

NY

134614_.indd 66

BOK

!

SCANN & KJØP BOKEN HER: KUN kr 325,-

24.09.2024 13:13

rs evet ar

Mellom oss

i Og drøyt tenes tige

e, he

NESTE STOPP 1. desember 1955, Montgomery i Alabama. På denne dagen i denne byen på denne gule bussen, med buss nummer 2857, ble det skrevet historie.

Dette var på den tida da hudfarge bestemte hvor du kunne sitte på bussen. Rosa Parks, dama på bildet, satt på sin rettmessige plass i den «fargede» delen av bussen, da en «hvit mann» ville ha setet hennes fordi alle ledige «hvite seter» var opptatt. Men Rosa ble sittende med rumpa godt plantet til setet. Etter hvit manns lov skulle hun vike plass for blekansiktet. Rosa ble arrestert og bøtelagt.

Hendelsen førte til store demonstrasjoner og en 382 dager lang bussboikott. Fram dukket også Martin Luther King, jr, med sin drøm.

Boikotten resulterte i en lovendring som forbød diskriminering på grunnlag av hudfarge innen offentlig transport. Nå sitter hele verden urolig og venter på å se hvor USA-bussen ruller videre. Jeg venter med å kjøpe billett.

Kanskje haiker jeg til fjells.

413.109

I DENNE SEKSJONEN:

70 S

Norsk Folkehjelps ansatte i Gaza har ekstreme arbeidsforhold.

– Umulig å hjelpe.

73 S

Finn ut hvorfor du ikke lenger kan få Fagforbundets almanakk.

74 S

I lille Vanylven kommune har de funnet en måte for å tiltrekke seg nødvendig arbeidskraft.

82 S

Miljøterapeut Ørjan tilbringer fritiden under vann.

var medlem av Fagforbundet 1. oktober. Det er 12.839 flere enn på samme tid i fjor.

FOTO: JO STR AUBE

sas 89 til ekken,

OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

| |2016 2024| 04 | 5 | FAGBLADET ~ 67

133538_.indd 67

27.09.2024 14:21

MELLOM OSS | LEDERINTERVJUET

Kutt sykelønna til 80 prosent etter seks måneders sykmelding, foreslår Venstre. Mens arbeidsgiverforeninger applauderer, mener Mette Nord kutt i sykelønn vil ta oss tilbake til gamle klasseskiller.

– Å kutte i sykelønna gir et todelt arbeidsliv TEKST: OL A TØMMER ÅS

Det kalles verdens beste sykelønnsordning. Har vi råd til den?

– Sykelønn koster penger, men det koster også veldig mye for den enkelte arbeidstaker som av en eller annen grunn er syk. Statistikkene viser at det er mest sykdom der det er mye belastninger og stress. Å kutte i sykelønna gir et todelt arbeidsliv, delt mellom de som kan ha hjemmekontor og de som må møte på jobb for å utføre den. Det er å gå tilbake til det gamle klasseskillet der funksjonærene fikk betalt ved sykdom, men ikke arbeiderne.

Hvorfor har Norge høyere sykefravær enn sammenlignbare land?

– Vi er sammenlignbare land, men vi har ikke sammenlignbare ordninger.

Norge har en mye høyere andel av befolkningen i arbeid enn andre land (sju av ti norskinger i «arbeidsfør alder» er i jobb – i EU/EØS-området hadde i 2023 bare Island og Nederland høyere andel i arbeid, ifølge det europeiske statistikkbyrået Eurostat, red.anm.). Vi har jobbet for inkludering i arbeidslivet, å få flere inn i jobb, og færre utenfor. Da får vi også flere med fysiske plager eller ulike funksjonsnedsettelser, som har behov for mer fravær. Med svakere sykelønnsordning vil mange av disse kunne støtes ut av arbeidslivet. Skal vi ha et mål om å inkludere flere i arbeidslivet, så må vi tåle en pris på fravær.

Kan det være at noe av sykefraværet er skulk som kunne vært unngått med for eksempel karensdager?

– Det finnes ikke noe belegg for å si at folk skulker jobben. Skal vi snakke om det, så er det et lederansvar. Et godt arbeidsmiljø der folk blir sett og har innflytelse på arbeidsplassen sin, bidrar til større nærvær. Det er slik at når folk våkner og har vondt, men likevel går på jobb fordi de vil, så handler det om at de er i et inkluderende og godt arbeidsmiljø.

LEDERINTERVJUET Vi intervjuer Mette Nord om et aktuelt tema.

Hva annet kan vi gjøre for å redusere fraværet?

– Innen spesielt helse og omsorg dreier det seg om hele faste stillinger og riktig bemanning. Når budsjetter tynes til de ansatte slites ut, går sykefraværet opp.

Lederne må få tilstrekkelig med ressurser og gode verktøy for å følge opp ansatte, ikke bare administrere. Med mye deltid og innleie har lederne ekstremt mange å forholde seg til. Det blir fysisk umulig å følge opp medarbeiderne. Det må mer forskning til på kvinners helse med tilrettelegging for ulike faser i livet. Den mentale helsa til folk må styrkes. Arbeidsplassen kan være en god medisin når folk sliter i livet sitt, et sted å oppleve mestring og positivitet og at de er verdt noe, men det forutsetter at arbeidsplassen gir god helse.

Er det realistisk å tro at «verdens beste sykelønnsordning» overlever?

– Norge har vært et av landene med høyest produktivitet i verden gjennom mange år. Det skyldes nettopp velferdsstaten, som skaper den trygghet folk trenger. Kutter vi her, kan vi svekke den norske arbeidslivsmodellen og dermed produktiviteten. Alle tjener på en god sykelønnsordning. Det er Høyres budsjettkamerater som fremmer kuttforslagene. Sykelønnsordningen kan dermed trues på alvor dersom de kommer i posisjon igjen. *

68 ~ FAGBLADET | 5 | 2024 |

134741_.indd 68

27.09.2024 15:07

FOTO: LISE ÅSERUD / NTB

PROVOSERER: Fagforbundets leder Mette Nord er en av flere som reagerer på sykelønnsforslaget Venstres finanspolitiske talsperson Sveinung Rotevatn fronter.

| 2024 | 5 | FAGBLADET ~ 69

134741_.indd 69

27.09.2024 15:07

FOTO: A A/ABACA/ NTB

MELLOM OSS / GAZA

Vitner om ekstremt vanskelige forhold Fagforbundet er tungt inne med støtte til Norsk Folkehjelps innsats i Gaza. Men akkurat nå er det så vidt organisasjonens ansatte klarer å holde seg selv i live, forteller landdirektør Kelly Flynn.

TEKST: PER FL AKSTAD

70 ~ FAGBLADET | 5 | 2024 |

134224_.indd 70

25.09.2024 10:26

D

e aller fleste vet at den humanitære krisen i Gaza er prekær. Men akkurat hvor prekær den er, kan det være vanskelig å ta inn over seg.

– Slik situasjonen er nå, er det dessverre svært lite vi kan gjøre for å beskytte våre ansatte i Gaza, sier Norsk Folkehjelps landdirektør i Palestina, Kelly Flynn.

I september var hun på en besøksrunde hos Norsk Folkehjelps støttespillere i Norge, blant annet i Fagforbundet. Formålet var å holde motet oppe, men det var ikke mye oppløftende informasjon hun hadde med seg.

– SYSTEM I OPPLØSNING

Arbeidsforholdene er blitt ekstremt vanskelige.

All infrastruktur er ødelagt, og det er bare en liten del av nødhjelpen som kommer inn til Gaza.

– Det fantes en noenlunde oppegående koordinasjon av nødhjelpsarbeidet. Men så

ØDELAGT: – Våre ansatte i Gaza er veldig opptatt av å holde arbeidet gående og hjelpe så godt de kan.

Det de er mest fortvilet over, er alt de ikke lenger klarer å bidra med, sier lederen for palestinakontoret til Norsk Folkehjelp, Kyle Gehman.

ble ansatte i hjelpeorganisasjonene evakuert, og dermed gikk systemet i oppløsning. Nå er det svært liten koordinering av hjelpearbeidet, forteller Flynn.

Også inne i Gaza må hjelpearbeiderne hele tiden flytte rundt. Mange har flyttet 15–16 ganger i løpet av det siste året, ofte uten å kunne ta med seg familien sin.

Kyle Gehman fra organisasjonens palestinakontor var også med til Norge. Han har den tetteste kontakten med de seks som fortsatt er igjen i Gaza.

– De er veldig opptatt av å holde arbeidet gående og hjelpe så godt de kan. Det de er mest fortvilet over, er alt de ikke lenger klarer å bidra med, sier han.

LOVLØSE TILSTANDER

Siden det kommer inn lite nødhjelp, er det knapphet på alt. Det gjør at prisene stiger hele tiden, og mye handles på svartebørs. All | 2024 | 5 | FAGBLADET ~ 71

134224_.indd 71

25.09.2024 10:26

MELLOM OSS / GAZA

FOTO: PER FL AKSTAD

FOTO: MOHAMMED TOROKMAN / REUTERS

sstyre

BLE ORIENTERT: Kelly Flynn (t.h.) orienterte Fagforbundets forbundsstyre, med blant andre forbundsleder Mette Nord og AU-medlem Svend Morten Voldsrud, om situasjonen i Gaza.

infrastruktur er ødelagt, og når folk er på desperat jakt etter mat og nødvendige varer, fører det til lovløse tilstander og mye vold.

– For ikke lenge siden hadde jeg kontakt med en av våre ansatte. Han fortalte at han hadde funnet et sted med nettforbindelse og samtidig et sted han kunne sove trygt. Det var første gang på ti måneder, forteller Flynn.

Verken hun eller Gehman er veldig overrasket over det som har skjedd i Gaza.

– Etter Hamas-angrepet på sivile 7. oktober, forstod vi at Israel kom til å slå knallhardt tilbake. Men de har nok vært enda mer brutale over lang tid enn det vi så for oss, sier Gehman.

Flynn og Gehman forteller at befolkningen i Gaza i starten av krigen forholdt seg til israelske myndigheters ordrer om å evakuere til såkalt sikre soner. Etter hvert viste det seg at sonene slett ikke var sikre, og nå blir de fleste der de er.

– Folk forteller meg at de heller vil dø med en viss verdighet der de hører hjemme, og med familien rundt seg, enn å haste hit og dit etter israelske myndigheters ordrer, og til slutt bli gravd fram sammen med dusinvis av andre fra en ruin i et område som skulle ha vært sikkert, sier Gehman.

Flynn uttrykker samtidig bekymring for situasjonen i de palestinske områdene som ikke styres av Hamas.

– I skyggen av det som skjer i Gaza, har det samtidig vært en opptrapping av konflikten på Vestbredden, sier hun.

FRAMTIDSHÅP

Samme dag som Fagbladet intervjuet Flynn og

VESTBREDDEN: Også på Vestbredden er det store skader på bygninger etter israelske angrep. Her fra byen Tulkarm.

Gehman, var det storstreik i Israel. Fagorganisasjonen Histadrut, som organiserer ansatte i offentlig sektor, la ned arbeidet og demonstrerte i gatene for å tvinge regjeringen til å inngå en våpenhvileavtale.

– Det gir meg et håp at Israel har en tallrik og oppegående opposisjon til dagens ultranasjonalistiske regjering, sier Flynn. *

«Slik situasjonen er nå, er det dessverre svært lite vi kan gjøre for å beskytte våre ansatte i Gaza.»

KELLY FLYNN, NORSK FOLKEHJELPS LANDDIREKTØR I PALESTINA

FAGFORBUNDETS SOLIDARITETSPROSJEKTER I MIDTØSTEN: • Fagforbundet støtter Norsk Folkehjelps prosjekter på Vestbredden, i Gaza og i de palestinske flyktningleirene i Libanon.

• Norsk Folkehjelp jobber gjennom palestinske organisasjoner og har stort fokus på demokrati og rettigheter. Fagforbundet støtter studenter, kvinner, bønder og fiskere.

DE LOKALE PARTNERNE ER: • Union of Agriculture Work Committees (UAWC) • Aisha Association for Woman and Child Protection • The General Union of Cultural Centres (GUCC) • Students’ Forum Institute (SFI) • En viktig del av prosjektet er å formidle kunnskap og engasjement blant forbundets tillitsvalgte og medlemmer. Derfor er Fagforbundets ambassadørkorps for Palestina opprettet.

Hvert fylke har en eller to ambassadører.

• Samarbeidet med Norsk Folkehjelp er nå i sin tredje periode og varer fram til landsmøtet i 2025.

KILDE: FAGFORBUNDET

72 ~ FAGBLADET | 5 | 2024 |

134224_.indd 72

25.09.2024 10:26

FOTO: FAGFORBUNDET

MELLOM OSS / MEDLEMSGODER

UTE: – Vi har full forståelse for dem som nå blir skuffet, sier leder Karin Bøyum i Fagforbundets organisasjonsavdeling om bortfallet av Fagforbundets almanakk.

Nå ryker almanakken for godt Har du store planer for 2025? Dem må du notere et annet sted enn i Fagforbundets røde almanakkhefte – for nå går det over i historien.

N

TEKST: MICHAEL BR ØNDBO

å er det altså slutt. Fra og med 2025-årgangen vil ikke almanakken bli produsert.

Det som en gang gikk til alle, og de siste årene har gått til den som ville bestille, vil nå være umulig å få tak i.

POSTGANGEN BLE FOR DYR

Karin Bøyum, leder i Fagforbundets organisasjonsavdeling, sier hun forstår at nyheten vil bli dårlig mottatt av forbundets største almanakkfans.

Forbundet har forsøkt å kutte almanakken før.

Da ble resultatet av protestene at den ble gjeninnført som en frivillig ordning enkeltmedlemmer kunne bestille fra forbundet sentralt.

«Vi skjønner jo at noen vil savne tilbudet, men samtidig blir dagens pensjonister stadig mer digitale.»

KARIN BØYUM, LEDER I FAGFORBUNDETS ORGANISASJONSAVDELING

Bøyum sier nå at de har vurdert muligheter for å bevare ordningen, men ikke funnet noen.

– Vi har nøye vurdert muligheter for å få til en fortsatt ordning for de som gjerne vil ha den, men ikke kommet fram til noe fornuftig som kunne forsvare prisen for hver enkelt almanakk – særlig når vi legger til porto, sier Bøyum til Fagforbundets nyhetsbrev Oss tillitsvalgte.

DIGITALE PENSJONISTER

Hun legger til at organisasjonsavdelingen «har erfart at det er en relativt stor andel av Fagforbundets godt voksne medlemmer» som bestiller almanakken.

– Vi skjønner jo at noen vil savne tilbudet, men samtidig blir dagens pensjonister stadig mer digitale. Det har lenge vært et spørsmål om tid før vi ble nødt til å legge ned almanakken, og nå er den tida kommet, både for miljøet og økonomien, sier Bøyum. * | 2024 | 5 | FAGBLADET ~ 73

134105_.indd 73

25.09.2024 09:46

MELLOM OSS / REKRUTTERING

VANYLVEN

Kommune i Møre og Romsdal • 3000 innbyggere (2023) • 7,8 prosent av innbyggerne er over 80 år. Gjennomsnittet for landet er 4,2 prosent (2017) • Industri- og næringspartiet, Venstre og Senterpartiet er de største partiene.

KILDE: KS, KOMMUNESEKTORENS INTERESSEORGANISASJON

74 ~ FAGBLADET | 5 | 2024 |

133560_.indd 74

25.09.2024 10:21

Der ingen skulle tru at nokon ville jobbe De har gitt opp å få folk til å flytte til den lille kommunen. Men nå har Vanylven endelig funnet ut hvordan de skal tiltrekke seg viktig arbeidskraft.

J

TEKST OG FOTO: HANNA SKOTHEIM

eg tror ikke vi får folk til å flytte hit. Vi har hatt 30 år med nedgang i folketallet uansett hvilke tiltak vi har satt inn.

Kommunedirektør Andreas Christian Nørve sitter på rådhuset i Vanylven og tegner et mørkt bilde. Samtidig har han troa for første gang på lenge.

For selv om ingen flytter hit på permanent basis, har kommunen gått fra å ha ingen til mange kvalifiserte søkere. I tillegg er sykefraværet halvert og overtidsbruken har rast.

Selv om det er for tidlig å slå helt fast, kan det se ut som at Vanylven har funnet en suksessoppskrift.

I løpet av det siste året har kommunen bygget hybler slik at ansatte som bor andre steder, har et sted å sove i arbeidsperioden. Vanylven tilbyr også komprimert turnus: Lengre vakter, men færre arbeidsdager.

–

JOBBE, MEN IKKE BO

– Jeg hadde aldri i verden jobba i Vanylven hvis det ikke hadde vært for turnusen og hyblene, sier Synnøve Aarkvisla Silden (59).

Det er vakkert i Vanylven. Det handler ikke om det. Faktisk skulle Silden ønske at hun fikk brukt nærområdet mer, men arbeidsdager på 12,5 timer flere dager i strekk gjør det vanskelig.

Dessuten drar hun hjem til Ulsteinvik når turnusperioden er over. Kortere arbeidsperiode, mer fritid og tilbud om overnatting var grunnen til at hun søkte på den ledige stillingen som vernepleier i den kommunale boligen Utsikten | 2024 | 5 | FAGBLADET ~ 75

133560_.indd 75

25.09.2024 10:21

MELLOM OSS / REKRUTTERING

for litt over et år siden. Hun synes også det er positivt at arbeidsgiver legger opp til at de ansatte selv kan ønske seg en turnus, så langt det går.

Silden har altså selv valgt å jobbe i en annen kommune enn den hun bor i, én time og tjue minutter unna mannen og senga si. Reisetida inkluderer ferga, som kan være gjerrig med både svelene og avgangene.

Da hun starta i fjor, pendla hun fram og tilbake i en periode. Det var ennå lyse sommernetter og energien var på topp. Kollegaene hennes trodde imidlertid ikke at hun ville holde lenge. De fikk rett.

HAR TRUA: Ressursbankleder Silje Møller Ekroll (t.v.) ble overrasket over interessen da Vanylven kommune rullet ut sin nyeste modell for å rekruttere helsepersonell.

Fagforbundets hovedtillitsvalgte Monika Seljeseth er optimist.

IKKE SOM ALLE ANDRE

Mange kommuner sliter med å få fatt i helsepersonell. Særlig utfordrende er det å rekruttere

sykepleiere, leger, psykologer, helsefagarbeidere og vernepleiere, ifølge Kommunesektorens arbeidsgivermonitor fra 2023. Vanylven har de samme utfordringene.

Kommunen er nesten like stor som Oslo i utstrekning, men har 3000 innbyggere mot hovedstadens 700.000. Siden 2002 har folketallet stadig gått nedover. Mange av dem som bor i kommunen er over 80 år. Eldrebølgen vil for alvor skylle innover bygda om et par år, sies det.

Innbyggerne bor spredt, men alle må oppsøke tettstedet Fiskå for å få sine tjenester. Det er også her alle de ansatte jobber. Kommer de fra en av nabokommunene, må de uansett kjøre minst én time.

Vanylven har tidligere forsøkt å lokke med høyere lønn og ulike bonuser. Effekten har ikke vært særlig stor, ettersom alle kommunene rundt har gjort det samme.

FRA NULL TIL 25

Svaret ble til slutt en ressursbank med komprimert turnus og lange friperioder, langvakter, tilbud om hybel, studielånsrefusjon og samme lønn og betingelser som alle de andre ansatte i kommunen.

Den kom på plass for et år siden. Fra å ha ingen søkere på stillinger, fikk de 25. Alle som var kvalifisert, fikk tilbud om jobb. I dag er de ti til sammen. Tre sykepleiere, tre sosionomer, én barnevernspedagog, helsefagarbeider, vernepleier og miljøterapeut. Nå er seks nye stillinger lyst ut.

Alle har faste stillinger, og kan jobbe på flere steder i kommunen. De skal ikke benyttes i stedet for, men i tillegg til grunnbemanningen.

ULIKE BEHOV

Lederen i ressursbanken, Silje Møller Ekroll, ble overrasket over pågangen da hun lyste ut de første stillingene. I tillegg til hyblene, tror hun komprimert turnus har mye å si. Hun forstår ikke at ikke flere kommuner gjør det samme.

– En turnus er jo gratis, sier hun.

Silden er blant dem som ikke jobber i ressurs-

LANGREIST: Synnøve Aarkvisla Silden er en av helsearbeiderne i Vanylven som bor åtti minutters kjøre- og fergetid fra arbeidsplassen. – Det er ikke aktuelt for meg å våkne klokka fem, så jeg er helt avhengig av hybelhus, sier hun.

«Det er ikke aktuelt for meg å våkne klokka fem, så jeg er helt avhengig av hybelhus.»

SYNNØVE AARKVISLA SILDEN, VERNEPLEIER

76 ~ FAGBLADET | 5 | 2024 |

133560_.indd 76

25.09.2024 10:21

BALSAM FOR SJELA: Her kan vernepleieren koble ut og se på den vakre naturen som passerer forbi. For henne og flere av kollegaene, er ferga blitt et fristed.

banken, men får tilbud om hybel. Hun tror ikke ressursbanken hadde vært stedet for henne, men som hovedtillitsvalgt for FO i kommunen har hun støttet ideen, sammen med andre fagforeninger.

– Hvis vi ikke klarer å få flere hender og kompetanse, vil vi ha et kjempeproblem, sier Monika Seljeseth, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet i Vanylven.

Hun mener ressursbanken kan være en del av snuoperasjonen for å bevare kommunen.

SCENESKIFTE

Klokka er straks 22.00. Synnøve Aarkvisla Silden stempla ut fra jobb for en halvtime siden. Nå står hun på fergeleiet og ringer mannen. Spør om de har noe godt hun kan spise når hun kommer hjem. Hun gleder seg til å se ham.

Hun trekker inn fjordlufta ute på dekk før hun går inn. På selvbetjeningsfatet ligger en enslig svele.

– Dette er balsam for sjela, sier Silden og ser utover vestlandsnaturen som farer forbi.

Her kobler hun av, enten hun er på vei til eller fra jobb. Idet hun kjører av båten, kobler hun på igjen.

I natt skal hun sove i egen seng, men først skal hun nyte resten av kvelden. Selv om klokka er over 23 når hun klemmer mannen utenfor huset. *

RESSURSBANKEN • Pilotprosjekt som skal gå inn i ordinær drift i kommunen i slutten av året.

• Håpet er at ressursbanken skal gjøre opp for alt fravær i Vanylven.

• Etter hvert er tanken at ressursbanken ikke bare skal gjelde for helse og omsorg, men for alle tjenestestedene i kommunen.

ØNSKETURNUS Med en ønsketurnus får ansatte mer innflytelse over jobb og fritid. Ønskene kan variere fra ordninger der ansatte fritt kan ønske hvordan turnusen settes opp, til klarere rammer for hvor mange ubekvemme vakter ansatte skal ha eller hvor i turnusperioden helgene skal plasseres.

Synnøve Aarkvisla Silden hadde for eksempel lyst til å jobbe tre helger på åtte uker i stedet for to, som er mest vanlig.

En av sosionomene i ressursbanken fikk tilpasset sin turnus etter mannens.

HJEMME BEST: Gjensynsgleden er stor idet Synnøve blir møtt av mannen på tunet utenfor huset i Ulsteinvik etter en lang arbeidsperiode.

133560_.indd 77

En av sykepleierne er småbarnsmor og velger å jobbe 14,5 timer to dager og så ha fire til fem dager fri. Da får hun mer sammenhengende fri med barna.

– Arbeidstida må tilpasses de ansatte

Kommunene må legge til rette for arbeidstidsordninger og betingelser folk vil ha, mener Sintef-forsker Solveig Osborg Ose. – Når det er mangel på folk, så er det en overskuddsetterspørsel i markedet. Det betyr at de som har arbeidskraft, kan kreve mer. Det er særlig stor etterspørsel etter helsepersonell, og da vil betingelsene automatisk bedre seg, sier Osborg Ose. Hun mener at helsetjenestene må operere mer på premisset til de ansatte.

– Hvis vi vil ha folk til å jobbe i pleie og omsorg, må vi legge til rette for at arbeidstida passer til de ansattes preferanser.

– Vanylven tilbyr overnatting og komprimert ønsketurnus. Det ser ut som at det har resultert i flere søkere. Hvorfor gjør ikke flere kommuner det samme, tror du?

– Det handler nok mest om at kommunene er bundet av tradisjon. De kan synes det er en risiko å skulle endre på noe. Samtidig må de gjøre noe når sykefraværet er så høyt. Det det koster for kommuner å endre arbeidstidsordningene og ha større fleksibilitet, sparer de fort inn igjen, sier hun.

25.09.2024 10:22

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Pauserom i tillegg til kantine? ? i et annet bygg, Vi har kantine

men ikke noe pauserom i våre arbeidslokaler. Kan arbeidsmiljøutvalget kreve et pauserom der vi jobber?

K.M. SVAR: Jeg forstår spørsmålet ditt slik at arbeidsplassen har et pauserom som oppfyller reglene i arbeidsmiljøloven og etter arbeidsplassforskriften: «Virksomheten skal ha spiserom eller tilgang til tilfredsstillende lokaler utenom virksomheten.»

Så langt, alt vel.

I Arbeidstilsynets kommentarer finner vi blant annet «spiserommet bør gi mulighet for pause og avkobling og bør være skjermet for kunder, elever, pasienter osv. og ivareta behov for integritet. Eksempel på spiserom utenom virksomheten kan være ekstern kantine. Det bør da være pauserom i virksomheten.»

Når forskriften bruker «bør», så

skal virksomheten faktisk forstå dette som «skal». Eller sette i verk andre tiltak som er like gode.

Dere må altså foreta en konkret vurdering av om kantinen dere er knyttet til, er et tilfredsstillende spiserom, og om lokalitetene internt dekker øvrige behov for pauser i løpet av arbeidsdagen. Er det mulig for arbeidstakerne å ha en

skjermet minipause i tillegg til matpausen i løpet av arbeidstiden, eller vil mange oppleve at de har minipauser i arbeidslokalene med de forstyrrelsene det innebærer.

Muligheten for arbeidstakere til å trekke seg tilbake er et viktig helsebehov, men svært underkommunisert. Fem minutters pauser er også et undervurdert effektivitetstiltak.

Et slikt pauserom bør være lydisolert eller skjermet på annen måte. Det er synd stedlig ledelse ikke kan avgjøre et sånt spørsmål. Da er det riktig å løfte det til arbeidsmiljøutvalget som skal behandle alle saker som angår arbeidstakernes helse og velferd. Virksomheten må sørge for at arbeidstakere som trenger det, har mulighet til å trekke seg tilbake for en sårt tiltrengt «femminutter».

Arne Bernhardsen, HMS-ekspert

78 ~ FAGBLADET | 5 | 2024 |

134286_.indd 78

25.09.2024 10:22

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål om LOfavør og Sparebank1

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet

Fortsette med BSU etter boligkjøp ? kjøpt bolig og blitt

Kjæresten og jeg har

samboere. Jeg trengte ikke å bruke av mine oppsparte BSU-penger. Vil du anbefale meg å fortsette å spare i BSU (boligsparing for ungdom)?

G.K. SVAR: Ja, jeg anbefaler deg å fortsette å spare i BSU. Selv om du ikke lenger får skattefradrag for BSU-sparingen siden du nå eier en bolig, så får du fortsatt den svært gode renta på BSU-kontoen.

Du kan spare i BSU fram til og med det året du fyller 33 år.

En gang etter fylte 34 år går renta på BSU-kontoen ned til

vanlig sparerente, men det varierer fra bank til bank akkurat når det skjer.

Så lenge BSU-renta er høyere enn renta på boliglånet, lønner det seg å vente med å bruke av BSU-pengene til å betale ned på lånet.

Når tiden er inne til å bruke pengene du har på BSU-konto, kan du bruke dem til å betale raskere ned på boliglånet.

Eller du kan i en periode betale lånet ditt fra BSU-kontoen i stedet for fra lønnskontoen og så prioritere sparing, for eksempel til pensjon.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Campingvogn og forsikring ? sommer. Må den lagres under tak eller

Jeg skal ikke bruke campingvogna før neste

innendørs for at forsikringen skal gjelde?

SVAR: Nei, campingvogn kan godt stå ute. Det skal den tåle. Pass på å lukke og låse godt før vinterlagringen. Ved mye snø er det viktig å fjerne snøen fra taket slik at det ikke blir for stor belastning for vogna.

Det er i tillegg viktig å påse at alle slanger og

tanker er tømt for vann, at det er nok frostvæske i systemet og at vannpumpa er stengt og at kranene er åpne.

For at forsikringen skal dekke fuktskader, er det et krav om at det gjennomføres en årlig fuktkontroll hos en godkjent autorisert caravanforhandler. Det samme kravet gjelder bobil.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

| 2024 | 5 | FAGBLADET ~ 79

134286_.indd 79

25.09.2024 10:22

KRYSSORD | NR.5

TÆRE PERSONALE

HALLOWEENSYMBOLER MANNLIG SLEKTNING TREKKE SITT SISTE SUKK

PSYKISK LIDELSE DYP- DONING VANNS- UTEN FISK MOTOR

I MINSTE LAGET

OFFENTLIGE YTRINGER

3/4 DUSIN FJOLS

METAL- SKJEBLISK NEGRUNN- SVANSTOFF GER HALLOWEENSYMBOL

MÅNEFASE GLIPPER VINNINGSKRIMINALITET

TA DET SMÅMED FUGLER GODT HUMØR KNA

MYNDIGHETSSTILLING

TING SYNSPUNKT

HA PIPLING KRIBLE

DET VIL SI VANNUTTAK SKITTEN HYGGELIG STEMNING

LANGT FRA FLITTIG

HA EN VOKALOPPTREDEN

EKTE- HALLOSKAPS- WEENSERESKIKMONI KELSE PARKETTMATERIALE

HALLO- FORWEEN- ELDER PYNT GAME

ELEKTRISK STRØM

UTVIKLE SEG TIL

TILLATT KIRKEROM MIDTØSTENBEBOER

SMÅBRUK

UNDERVISE BILTYPE

BEDRØVET KOMPASSRETNING

KAPRE

BESLUTNING TVINNE

SKJEV ILLUSTRATØR TAKEAWAY

OVERFLATEBEHANDLE

VARS- VÆRE LINGS- FENGSKANAL LENDE

VÆRE RÅDENDE

TILKOBLET

FARMASØYTISK AKTØR SIKRINGSANORDNING

OPPFORDRE STILIG

BAKST GRUGGEN

REISE SEG PÅ BAKBENA

GÅRDSPLASS GODT

KLOKKESLETT

FORHENVÆRENDE

FORTELLE SIGNALISERER MED LYD

LEGENDARISK LOKKEMIDDEL

?

HØYDE I TERRENGET

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 5 må være hos oss innen 3. desember!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 5» og send den til: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN ADRESSE POSTNR/STED

VINNERE AV KRYSSORD NR. 3 I K E H D E L E NG E E S S E N F O L D R A L L Y S E L V R UG S I D K R E N K E R E T T E V I G S E L B E N E N K Ø F H Ø S S I T RON E I K K N E R T E Ø V E R S T S E F I O L Y R A R E I R E F R I U L L E N Y OR R HA N E A R A A S K E S Ø T T E L T T I A H I V E J U L I G A P J A GUA R F E R I EMODU S P A R A T A TOM EMU U R O I S A N D E N S E T E R U T V I T S E S C E N E R I T T Å R

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

FRID J. BRENNA Bodø ARE BERG-ERIKSEN Nesoddtangen LIV VIKAN Levanger

NÅR MOTTOK DU BLADET? FAGBLADET || 55 || 2024 2024| | 80 ~ FAGBLADET

133502_.indd 80

27.09.2024 15:27

PETIT

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@fagbladet.no Telefon 90 58 24 68

REDAKSJONSSJEF Michael Brøndbo

michael.brondbo@fagbladet.no Telefon 911 98 972

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard

knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 91 15 82 22

UTVIKLINGSREDAKTØR Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 957 94 693

JOURNALISTER Vigdis Alver

vigdis.alver@fagbladet.no Telefon 91 57 26 01

Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no Telefon 97 60 02 77

Marte Bjerke

marte.bjerke@fagbladet.no Telefon 99 53 22 24 per.flakstad@fagbladet.no Telefon 90 77 83 97

Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 90 61 77 86

Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no Telefon 41 5 56 23

Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 97 78 74 74

Jo Straube

jo.straube@fagbladet.no Telefon 40 84 75 94

Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 99 15 43 14

Ida-Kristin Tvedt

ida-kristin.tvedt@fagbladet.no Telefon 98 82 11 11

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 90 92 03 02

Øystein Windstad

oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 99 69 78 30

Permisjon

Hennika Lillo-Stenberg

TYPOGRAF

André Martinsen

andre.martinsen@fagbladet.no Telefon 48 00 35 41

KONSULENT

Ellen Angell Moan

ellen.angell.moan@fagforbundet.no Telefon 41 54 98 46

ANNONSER

Salgsfabrikken v/Markus Andresen markus@salgsfabrikken.no Telefon 91 90 32 89

FOTO: TOA HEF TIBA / UNSPL ASH

Per Flakstad

Gardinsmart Hmm, tenkte jeg og så hjelpeløst ned på et stykke stoff jeg hadde mellom hendene.

Skal siden med mønster vende inn eller ut?

Eller – sagt med andre ord – skal gardinene se penest ut inn i rommet eller ut mot naboene?

Som du skjønner hadde jeg ikke så mye greie på gardiner da jeg skulle henge dem opp på min første hybel.

Gjennomfargede gardiner hadde jo løst problemet. Men det visste jo ikke jeg. Like lite som jeg visste at noen gardiner har farge bare på én side, mens andre har farge og mønster på begge.

For meg var gardiner rett og slett gardiner.

Noe du hang opp foran vinduet. Ingen hadde noensinne lært meg noe om dem.

Jeg var vel ikke så veldig «gardinsmart».

Rett og slett ganske dum. Men hvordan skulle jeg vite?

Ja, hvordan skal vi vite det vi ikke vet og

aldri har lært? Er vi dumme da?

For å sette det på spissen: Er en helsefagarbeider eller en snekker dumme hvis de ikke vet noe om økonomisk analyse eller litteratur eller noe annet intellektuelt?

Eller er folk som kan masse om litteratur og filosofi og politisk analyse dumme fordi de knapt klarer å snekre sammen ei fuglekasse?

Vi er gode på det vi har lært oss, og det vi kan og vet. Og det er jo som oftest fordi vi har interesse for nettopp det vi lærer oss.

Kunnskap er så mangt, og det viktigste er vel egentlig å respektere hverandres forskjellige talenter og ulikheter. Sammen utfyller vi jo hverandre.

Og hvis du lurer på hvordan det gikk med meg og gardinene … Jo, etterpå har jeg faktisk sydd mine egne. Det er ganske fascinerende hva det går an å bli interessert i.

PER FLAKSTAD

TRYKKERI

Ålgård Offset AS | 2024 | 5 | FAGBLADET ~ 81

133501_.indd 81

27.09.2024 16:15

ETTER JOBB | UNDERVANNSJAKT

God på bunnen Når han ikke er på jobb, legger Ørjan Dyrnes seg til lading under havflaten.

F

or miljøterapeut Ørjan Dyrnes (51) er det viktig å koble ut når han går hjem fra jobb. At det ikke er mobildekning under vann, gjør det enda enklere.

– Å gjøre noe fysisk slik at du må ha fokus en annen vei, mener jeg er en god investering i egen helse, fysisk og mentalt.

Som 25-åring fikk han låne utstyr av en ivrig kompis for å prøve. Han hadde ikke noen intensjon om å skyte på noe, der han lå med hodet under vann i en lagune utenfor Kristiansund. Men da det dukket opp en torsk, siktet han og traff. Det ble en kickstart på en altoppslukende hobby.

Han spilte håndball i eliteserie og førstedivisjon og fant ut at fridykking og undervannsjakt var god restitusjon etter harde kamper. Turnusjobbing ga gode muligheter til å legge seg i sjøen på dagtid.

Han hadde ingen ambisjoner om å bli med i konkurranser under vann, men det sosiale trakk ham med. Siden har han blitt norgesmester, norgescupvinner og har representert Norge i EM og VM i undervannsjakt.

For noen år siden kom han til et punkt hvor prioriteringene endret seg. Nå gir det mer å dra

TEKST OG FOTO: JO STR AUBE

+ NAVN: Ørjan Dyrnes ALDER: 51 STILLING: Miljøterapeut ved Clausenengen Ungdomshjem i Kristiansund FAMILIE: Gift, to voksne barn BOSTED: Kristiansund HOBBY: Undervannsjakt

en fin plass og fridykke med gode venner, enn å bruke uker på å forberede seg til et mesterskap.

– Etter hvert har jeg lært å sette pris på de små opplevelsene, som å lure seg inn på en torsk og å beherske et element og en verden som ikke er din egen, men mestre den likevel. Å kunne hente råvarer som fisk og kamskjell rett utenfor stuedøra, er noe Ørjan Dyrnes verdsetter. I Kristiansund har han et paradis under vann og kjenner landskapet der like godt som andre kjenner byen over vann.

Det drar også ungdommene på barnevernsinstitusjonen hvor han jobber fordel av. Han har tatt dem med på alt som involverer det våte element: båttur, fiske, teinefiske, kjøre tube, strandbad, snorkling og badeland.

– Å skape tillit tar tid og krever at du er sammen med ungdommen. Jeg har funnet ut at å gjøre ting sammen er bra. Det hører med oppdraget vårt å hjelpe ungdommene med å få en normal oppvekst. Mange er ofte fattige på opplevelser.

Da hjelper en fisketur.

– Med fiske følger en lang kjede med positive ting: lage mat på kjøkkenet byr på sosialisering og kunnskap en kan ta med seg videre. Man må spille på de interessene ungdommene har og på sine egne ressurser. *

82 ~ FAGBLADET | 5 | 2024 |

133741_.indd 82

25.09.2024 10:23

«Å gjøre noe fysisk som gjør at du må ha fokus en annen vei, mener jeg er en god investering i egen helse, fysisk og mentalt.»

| 2024 | 5 | FAGBLADET ~ 83

133741_.indd 83

25.09.2024 10:24

MÍMIR KRISTJÁNSSON: – Når du ikke har lest Klassekampen føler du at du ikke har hengt med i verden.

NÅ FÅR DU KLASSEKAMPEN HELT GRATIS I TRE UKER. Tilbudet er helt uforpliktende, og abonnementet stopper automatisk.

134640_.indd 84

Send SMS ABO 5183 til 1960 25.09.2024 13:17