Fagbladet 2015 05 - SAM

< SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK

www.fagbladet.no

Forsidefoto: Werner Juvik

Fotoreportasjen:

LÆRING LIVSGLEDE VENNSKAP

fag155sams1.indd 1

SIDE 40

Nr. 5 - 2015 < For medlemmer i Fagforbundet

TEMA:

DET GRØNNE VALGET SIDE 10

15.05.15 09.44

INNHOLD

Rydder i fjæra

30

Ansatte i transport og samferdsel overvåkes stadig oftere. På den nordiske avfallskonferansen skisserte Per Jarle Valvatne hvilke avtaler som bør på plass når arbeidsgiver vil flåtestyre.

FASTE SPALTER 6 Aktuelt 6 Mette mener 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 36 FOKUS: Vedlikehold – helt nødvendig 49 Debatt 52 GJESTESKRIBENT: Historien om Rudolf 58 Oss 60 Kryssord 62 ETTER JOBB: Burger-Bjørn

Fredrik Helverchou og Anders T. Hevik sørger for at hundretusener får se øyene utenfor Oslo i all sin prakt.

Foto: Tina Brandt

32

Makelause Miljeteig 60-åringen frå Sunnhordaland starta som aktivist i målrørsla i gymnastida.

No representerer Oddny Miljeteig grasrota som nestleiar i SV.

10

Tema

JAKTEN PÅ GRØNNE STEMMER

Ny standard kan gi bedre arbeidsdager

Miljøsaken er helt avgjørende når Silje og Eivind skal stemme ved høstens kommunevalg.

Det blir en hard kamp for de politiske partiene om de grønne velgerne.

Det fins knapt en mer farefull risikosport enn å neglisjere behovet for vedlikehold, skriver fokusforfatter Svein Morten Sørensen.

ISSN 0809-9278

36

Foto: Tri Nguyen Dinh

Fagforbundet har fått godkjent ny standard for avfallshåndtering. Den regulerer arbeidet fra planlegging til utførelse. Nå gjenstår arbeidet med å få den tatt i bruk.

Når vedlikehold ikke tas på alvor

20

4 Det nytter å kjempe 10 TEMA: Det grønne valget 16 Kraftig kritikk mot Attendo 20 PORTRETTET: Oddny Miljeteig 27–38 SAMFERDSEL OG TEKNISK 40 FOTOREPORTASJEN: Livsglede 46 Rydder Laos trygt 48 Ber om kraftigere lut mot uførereformen

Foto: Sissel M. Rasmussen

29

Foto: Anita Arntzen

Overvåkes som aldri før

Råkjør mot ansatte

16

Arbeidsforholdene ved Attendo Hjemmetjeneste i Oslo skal granskes etter påstånder om uholdbare arbeidsforhold. Sessa Sidselrud er en av brukerne som så hvor slitne de ansatte var.

2 < Fagbladet 5/2015

fag155sams2.indd 2

15.05.15 09.20

Se opp for alle forkortelsene Etter at Mexico innførte en ny brusavgift i 2004, måtte de betale en erstatning på 90,7 millioner dollar til det amerikanske konsernet Cargill. I 2010 ble Tampa Electric Company tilkjent 25 millioner dollar fra Guatemala etter at landet innførte en lov om maksimalpris på strøm.

Det fins 3000 slike avtaler i verden. Snart kan noen av dem komme til et sted nær deg.

Mange har fått øynene opp for TISA-avtalen, men frihandelsavtalen TTIP som nå forhandles mellom USA og EU, er kanskje mer ukjent. Den kan også komme til å inneholde en bestemmelse lik den som lar tobakkselskapet Phillip Morris saksøke Uruguay fordi landet har vedtatt strengere regler om røyking.

Etter at Mexico innførte en ny brusavgift i 2004, måtte de betale en erstatning på 90,7 millioner dollar.

Slike saker behandles i såkalte handelsdomstoler – merk deg forkortelsen ISDS. For ekspertene, dommerne og advokatene innbringer hver tvistesak i snitt nærmere seks millioner euro. Filippinene har betalt 58 millioner dollar for å forsvare seg mot den tyske flyplassoperatøren Fraport; for den summen kunne de ha lønnet 12.500 lærere.

Nærings- og fiskeridepartementet har i et notat foreslått å ta i bruk ISDS på norske bilaterale investeringsavtaler (BITs).

Nå er det viktig at mange flere kaster seg inn i debatten, alle kronglete forkortelser til tross.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

En gang iblant dukker det opp noe i avisa som åpner øynene dine og setter hjernevindingene i bevegelse. Noe som får deg til å tenke: «Jøss, hvorfor visste jeg ikke dette?»

Den franske avisa Le Monde diplomatique publiserte i fjor artikkelen Urettens industri, om hvordan investerings- og frihandelsavtaler beskytter utenlandske selskaper mot offentlige beslutninger og tillater dem å gå til sak mot stater dersom framtidig profitt er truet.

Da egyptiske arbeidere under den arabiske våren 2011 klarte å få hevet minstelønna fra 328 til 576 kroner i måneden, trakk det franske selskapet Veolia Egypt inn for Verdensbankens voldgiftsdomstol. Det mente dette var i strid med vilkårene for det offentlig-private samarbeidet om avfallshåndtering i Alexandria.

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2014: 337.963 REDAKSJONEN AVSLUTTET: 18. mai 2015

Fagbladet 5/2015 < 3

fag155fels3.indd 3

18.05.15 10.44

KJEMPE

Foto: Nils Henning Vespestad, Østlendingen

Det nytter å

De ansatte på sykehjemmene i Elverum samlet inn over 3000 underskrifter mot å konkurranseutsette to av dem. 29. april vedtok kommunestyret at sykehjemmene forblir kommunale.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

H

øyre og Frp var alene om å stemme for forslaget om å konkurranseutsette to av kommunens fire sykehjem. Forut for avstemningen hadde de ansatte, sammen med Fagforbundet og en av de tillitsvalgte for Sykepleierforbundet, samlet inn over 3000 underskrifter mot forslaget.

Mens forkjemperne for privatisering mener tjenestene blir bedre og lønningene høyere, hevder Fagforbundet det motsatte.

– Vi har samlet mange rapporter som viser at konkurranseutsetting fører til mer bruk av ufaglært arbeidskraft, nedbemanning og kortere vakter, sier Tove Paulsen, plasstillitsvalgt på Lyngholtet sykehjem – ett av de to som skulle konkurranseutsettes.

Inger Johanne Norr, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet viser til avtaleverket.

– Det er bare å se på tariffavtalene. De viser store forskjeller på inntekten til dem som arbeider på kommunale sykehjem sammenliknet med dem som er ansatt på private, sier hun.

Stor glede blant de ansatte Sykehjemmene Lyngholtet og Jotunhaugen har til sammen 109 ansatte fordelt på 58 årsverk.

Gleden var stor blant de ansatte etter at det ble klart at private selskaper ikke får legge inn anbud på driften. Bortsett fra representantene fra Høyre og Fremskrittspartiet, var det ingen som trodde det er mulig å spare én million kroner i året uten at det går ut over kvaliteten.

Inger Johanne Norr, som også er Ap-representant i kom-

munestyret, trakk fram erfaringer fra andre kommuner som viser at konkurranseutsetting faktisk kan bli dyrere enn kommunal drift – uten at det gir bedre kvalitet.

Tove Paulsen tror grunnen til at så mange i kommunestyret stemte imot konkurranseutsetting, var et avisinnlegg noen dager i forveien som viste at saken var dårlig utredet; det var uklart hvorfor konkurranseutsetting skulle lønne seg.

Men Paulsen mener også at Fagforbundets aktive medlemmer på sykehjemmet, sammen med Sykepleierforbundets tillitsvalgte, skal ha sin del av æren for at sykehjemmene i Elverum fortsatt skal driftes av kommunen.

– Bra for kommunen Underskriftslistene har ligget ute på kommunens fire sykehjem, i butikker, og både Fagforbundet og Sykepleierforbundet har stått på stand i sentrum for å samle underskrifter.

Tove Paulsen er overbevist om at kommunen gjorde et klokt vedtak i denne saken. Hun arbeider som helsefagarbeider på en forsterket skjermet enhet hvor mange ansatte har videreutdanning i geriatri og psykiatri.

– Kommunen har betalt mye av videreutdanningen vår.

Hvis sykehjemmene hadde blitt konkurranseutsatt, tror jeg mange av de yngre ville sluttet, og da ville ikke kommunen lenger hatt noen nytte av den kompetansen de har betalt for, sier hun.

Helsefagarbeideren syns det er vanskelig å ta politikere som snakker om pasientenes valgfrihet på alvor.

– Vi har bare én forsterket skjermet enhet i kommunen,

«Vi velger verdier, arbeidsgiver og hva slags samfunn vi vil ha.»

Inger Johanne Norr, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet

4 < Fagbladet 5/2015

fag155fels4-5.indd 4

15.05.15 11.34

Foto: Randi Undseth

VANT FRAM: De ansatte og Fagforbundets tillitsvalgte kjempet en hard kamp for å beholde kommunal drift på alle sykehjemmene i Elverum. Fra v: Tove Paulsen, Berit Bekkelund, Tove Unneberg, Iren Forårsveen og Ann-Kristin Halvorsen. Helt til høyre Inger Johanne Norr.

så det er ikke noen å velge mellom. Dessuten er mange av pasientene våre tvangsinnlagt, sier hun.

Valg av arbeidsgiver Inger Johanne Norr tror mange ikke tenkte hva de borgerlige politikerne kunne gjøre med arbeidsplassene deres da de stemte ved forrige kommunevalg.

– I kommunevalg er det mange som stemmer på personer og ikke på partier, sier hun.

Til høsten blir det en ny mulighet til å påvirke lokalpolitikken, og Norr oppfordrer folk til å lese partiprogrammene nøye.

– Vi velger verdier, arbeidsgiver og hva slags samfunn vi vil ha, sier hun.

FLERTALL FOR KOMMUNAL DRIFT: Høyre og Frp stemte for konkurranseutsetting, men kom i mindretall. Ansatte på Jotunhaugen og Lyngholtet fulgte nøye med.

Fagbladet 5/2015 < 5

fag155fels4-5.indd 5

15.05.15 11.34

AKTUELT

– Heltid gir gevinst til alle parter Noen helseforetak og kommuner har lykkes med å bevege seg fra en ond sirkel med mye deltid til en god sirkel med stadig større andel heltid, viser Fafo-rapporten som evaluerer programmet Ufrivillig deltid.

KS-direktør Lasse Hansen sier at heltid gir minst tre gevinster; bedre arbeidsmiljø, bedre kvalitet og mer effektivitet. KES

– Neppe endring av rettspraksis Høyesterett har avvist å behandle anken etter at et av Fagforbundets medlemmer gikk til sak da Rissa kommune sa opp ti ansatte.

KS-advokat Tor Allstrin mener lagmannsrettsdommen og avgjørelsen i Høyesteretts ankeutvalg har stor prinsipiell betydning.

– Det viktigste er at oppsigelser kan benyttes av kommunen selv om den økonomiske situasjonen ikke er kritisk, og at oppsigelser kan benyttes som alternativ til eiendomsskatt, skolesammenslåinger eller andre strukturelle grep, sier han til Kommunal Rapport.

Fagforbundets advokat Børge

LITEN BETYDNING: Forbundsadvokat Børge Benum mener dommen ikke får noen stor betydning for framtidig rettspraksis.

Benum mener dette ikke vil få stor prinsipiell betydning: – Det er bare avgjørelser i Høyesterett som har prejudikatsvirkning, det vil si at prinsipielle spørsmål bli avgjort på en måte som danner rettspraksis.

– En velbegrunnet lagmannsrettsdom kan nok ha argumentasjonsverdi, men Rissa-dommen er avsagt under dissens, og kan ikke tillegges en slik verdi, sier han.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Medlemmene tror på rødgrønt arbeidsliv Nylig gjennomførte Fagforbundet en medlemsundersøkelse der vi blant annet spurte om hvilke politiske saker det er viktig at forbundet jobber med.

Medlemmene mener at å sikre gode pensjoner i framtida er det aller viktigste.

Deretter kommer kamp mot fattigdom.

Som det tredje viktigste: Alle skal ha mulighet til hel stilling.

Vi spurte medlemmene om hvilke partier de mener er best egnet til å sikre et godt arbeidsliv. Her svarer hele 78 prosent ett av de rødgrønne partiene. I tillegg svarte 80 prosent at de ville stemt på et rødgrønt parti dersom det var stortingsvalg.

Med dette grunnlaget er jeg trygg på at vedtaket om valgkampstøtte til de rødgrønne er en prioritering som de fleste medlemmene våre støtter.

Like viktig er politikken de blå partiene fører og som rammer medlemmene. Ett eksempel kom med stortingsmeldinga Framtidas primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. Da helseminister Bent Høie presenterte meldinga, nevnte han ikke med ett ord 125.000 helsefagarbeidere, hjelpepleiere og assistenter. Andre yrkesgrupper som er viktige i framtidas Helse-Norge – fagarbeidere i oppvekst og i tekniske og administrative funksjoner – ble heller ikke nevnt. Siden helseministeren syns det er greit å neglisjere minst sytti prosent av dem som jobber i pleie og omsorg og deres verdifulle kompetanse, bør han ikke bli

Mette Nord, forbundsleder

overrasket over at de ikke syns det er verdt å bruke stemmen sin på hans parti.

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) ser heller ikke behovet for å spille på lag med arbeidsfolk. Mot råd fra en samlet fagbevegelse gjør han endringer i arbeidsmiljøloven som åpner opp for flere midlertidige stillinger, mer overtid og søndagsarbeid. Heller ikke Eriksson bør bli overrasket over at Fagforbundet råder medlemmene sine til å stemme på andre partier.

I Oslo kommune er Høyre-byrådet, sammen med Venstre og KrF, i ferd med å privatisere hovedstadens sykehjem.

Privatiseringen medfører at ansatte i sykehjemmene – Fagforbundets medlemmer – får dårligere lønn og pensjon. Ganske mange mister også retten til å gå av med AFP når private overtar sykehjemmene. Hvorfor i all verden skal Fagforbundet gi valgkampstøtte til partier som fratar medlemmene våre rettighetene deres?

6 < Fagbladet 5/2015

fag155fels6-7_ny.indd 6

18.05.15 12.27

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Støtter Nepal Styret i Fagforbundet Nordland fylkeskommunale forening har bevilget 5000 kroner til hjelpearbeidet i Nepal etter jordskjelvene. De oppfordrer andre foreninger til å gjøre det samme.

Bosettingspris til Drammen

UTELATT: Fagforbundet reagerte kraftig da helseministeren ikke hadde inkludert 125.000 helsearbeidere i stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten.

Beklaget at helsearbeidere ble oversett Statssekretær Lisbeth Normann i Helse- og omsorgsdepartementet har beklaget at helsearbeidere ble oversett i meldingen om primærhelsetjenesten.

Foto: Jan Erik Østlie

Fagforbundet og leder Mette Nord reagerte kraftig på at helsefagarbeidere og assistenter ikke ble nevnt med et ord da helseminister Bent Høie i mai la fram stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten.

125.000 helsefagarbeidere, hjelpepleiere og assistenter utgjør ca. 70 prosent av dem som jobber med pleie og omsorg i kommunene.

Forbundslederen var også svært misfornøyd med at organisasjonen til så mange helsearbeidere ikke var inkludert i prosessen med den nye stortingsmeldingen.

Beklaget Uka etter hadde Nord et møte med departementet for å diskutere meldingen, og der beklaget statssekretær Lisbeth Normann at de ikke hadde inkludert Fagforbundet i prosessen.

– Jeg tror regjeringen er i ferd med å innse at den ikke kan utelukke helsefagarbeidere, hjelpepleiere, helsesekretærer og assistenter som et satsingsområde. Disse gruppene er sentrale i primærhelsetjenesten og må satses på like mye som andre i helsevesenet, sier Nord.

Synliggjøre alle ansatte – Vi forventer at regjeringen bidrar til å synliggjøre alle ansatte i stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten, og det viktigste blir å styrke kvaliteten i tilbudet gjennom rett til kompetanseheving, sier Nord.

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD

Miljøfyrtårnpris til Sørmarka Sørmarka konferansehotell er blitt tildelt Miljøfyrtårnprisen som er Norges mest brukte sertifikat for virksomheter som vil dokumentere sin miljøinnsats og vise samfunnsansvar. Å være Miljøfyrtårn innebærer systematisk arbeid med miljøtiltak i

hverdagen. Virksomhetene oppfyller krav og gjennomfører tiltak for en mer miljøvennlig drift og godt arbeidsmiljø.

– Vi kaller det å ta miljøansvar i praksis, sier Elisabeth Vaardal som er salgs- og markedsansvarlig ved Sørmarka.

Drammen har forpliktet seg til å bosette 130 flyktninger per år, og de skal integreres.

Det lykkes byen så godt med at de har fått Bosettingsprisen av Barne-, likestillings- og inkluderings-departementet.

– 1,1 milliarder redder ikke kommunene Regjeringens forslag om å styrke kommunesektorens frie inntekter med 1,1 milliarder kroner i revidert nasjonalbudsjett er ikke godt nok, ifølge forbundsleder, Mette Nord.

Hun frykter at pengene allerede er spist opp av sviktende skatteinntekter og økende utgifter.

Kommunene har fått betydelig mindre vekst i penger de to siste årene, ifølge LO-økonom Knut Thonstad.

344.159

lemmer var med . mai. undet 4 rb fo g a F i enn på 127 flere 7 r e t e D r. tid i fjo samme

Fagbladet 5/2015 < 7

fag155fels6-7_ny.indd 7

18.05.15 12.27

Foto: Kari-Sofie Jenssen

AKTUELT

KrF-topp tror på Ap-allianser

MINIMUMSTILBUD: – Den bemanningen som nå foreslås vil bare dekke brukernes aller mest nødvendige behov, mener Hilde Torgersen i Fagforbundet Moss og Våler.

Geirmund Lykke, lokalpolitiker og medlem i Kristelig Folkepartis sentralstyre, samarbeider med Ap-ordfører Rita Ottervik i Trondheim. Han spår at KrF og Ap kommer til å samarbeide i langt flere kommuner etter høstens stortingsvalg.

– Vi deler synet på at man skal bry seg om og løfte de svake i samfunnet, sier han til Klassekampen.

Vil garantere pensjonen SV-representant Kirsti Bergstø har

Moss forbereder oppsigelser 155 ansatte som arbeider med tjenester til funksjonshemmede er innkalt til kartleggingssamtaler i Moss. Tillitsvalgte er dypt bekymret og har sendt brev til politikerne i kommunen.

– Vi mener dette vil gå ut over tjenestetilbudet på en måte som rammer de funksjonshemmede på en svært uheldig måte. Når rådmannen ikke ser konsekvensene og mener kuttene ikke er dramatiske, mener vi det er vår plikt å si ifra, sier lederen i Fagforbundet Moss og Våler, Hilde Torgersen.

– Den bemanningen som nå foreslås vil bare dekke brukernes aller mest nødvendige behov, som mat, bleieskift/toalettbesøk og muligheten

til å stå opp hver dag. Brukernes mulighet for selvbestemmelse og aktiviteter utenfor hjemmet vil bli sterkt redusert, mener Torgersen.

Derfor har Fagforbundet og de andre arbeidstakerorganisasjonene i et felles brev utfordret politikerne til å justere budsjettrammene slik at kutt og oppsigelser kan unngås. Bystyret skal behandle saken 15. juni.

Ifølge rådmann Bente Hedum bruker Moss vesentlig mer penger enn andre sammenlignbare kommuner på dette området, og at det gjør omstilling nødvendig.

Hun er overrasket over utspillet fra arbeidstakerorganisasjonene: – Vi er inne i en prosess som etter administrasjonens syn nærmer seg en avslutning. Det har vært en grundig og langvarig behandling, sier Tekst: PER FLAKSTAD hun til Moss Avis.

SITATER FRA NETT «KrF og Venstre må vise vilje til finne inndekning for fleire syriske kvoteflyktningar i forhandlingane om revidert budsjett med Høgre og Frp.» Finanspolitisk talsmann Snorre Valen (SV) til Klassekampen

«Det norske folk bør ta imot syriske flyktninger i sine egne hjem. Det er på tide med en folkelig dugnad.»

KrFs andre nestleder Bjørg Tysdal Moe til P4

«Finansminister Siv Jensen (Frp) tror ledigheten har nådd toppen.

Hun må trolig tro om igjen.»

Kommentator Arne Strand i Dagsavisen

sendt et forslag til Stortinget der hun ber regjeringen foreslå en lovendring som ivaretar de ansattes pensjonsrettigheter ved konkurranseutsetting av offentlige tjenester. Leder Mette Nord i Fagforbundet mener forslaget er viktig og relevant.

Rødgrønne LO-medlemmer

61,7 prosent av de LO-organiserte vil stemme Ap, ifølge en meningsmåling. Det er en framgang på 15 prosent siden stortingsvalget for to år siden. SV og Sp får støtte fra henholdsvis 4,7 og 6,5 prosent av LOs medlemmer, mens Rødt må nøye seg med 2,1 prosent og Miljøpartiet 1,9.

Høyre og Frp får henholdsvis 10,7 og 5,4 prosent av LO-stemmene ifølge målingen, mens 4 prosent støtter Venstre og 2,8 KrF.

8 < Fagbladet 5/2015

fag155fels8-9_ny.indd 8

18.05.15 11.24

MELLOMOPPGJØRET 2015 Foto: Ola Tømmerås

Oslo-oppgjøret I Oslo kommune får Fagforbundets medlemmer en lønnsøkning på 1,7 prosent, eller minimum 6500 kroner.

– Det var viktig for oss å få sentrale tillegg, og unngå lokale forhandlinger. Dette fikk vi til, sier Mari Sanden, leder av Fagforbundet i Oslo.

– Vi skulle gjerne hatt alt som kronebeløp, men det er mange parter med i forhandlingene, og vi er fornøyd med at de med lavest lønn får en prosentvis høyere lønnsøkning, sier SAG Sanden.

ENIGE: Partene i kommuneoppgjøret. Fra venstre forhandlingsleder Per Kristian Sundnes i KS, forhandlingsleder Mette Nord fra LO Kommune og Unni Rasmussen, leder i Fagforbundets forhandlingsenhet.

Kommuneoppgjøret

Det ble ikke gitt lønnstillegg i dette mellomoppgjøret ut over de tilleggene som ble avtalt i fjorårets hovedoppgjør. Da ble partene enige om sentrale lønnstillegg og garantilønn som skal gjelde fra 1. mai i år.

Omlegging til nytt lønnssystem som ble avtalt i fjor, medfører faktisk en noe bedre lønnsutvikling for KS-området når tariffperioden 2014–2015 ses samlet.

16.000 mer – Profilen på oppgjøret fremmer likelønn og motvirker lavlønn. Siden andelen kvinnelige arbeidstakere er på over 75 prosent i kommunesektoren, er dette et skritt i riktig retning, mener Mette Nord.

Eksempelvis vil en fagarbeider med åtte års ansiennitet få en lønnsøkning på 16.000 kroner.

Laveste grunnlønn ved 20 års ansiennitet blir fra 1. mai 377.400 kroner for en ansatt i full stilling.

I tillegg til det sentrale resultatet, skal det også gjennomføres lokale lønnsforhandlinger for ansattgrupper med lokal lønnsdannelse, det vil si rådgivere og akademikergrupper.

Grunnlag å bygge videre på – Vi har lagt et solid grunnlag som vi skal bygge videre på i hovedoppgjøret 2016, sier forhandlingsleder i LO Kommune, Mette Nord.

Også forhandlingsleder i kommunenes arbeidsgiverorganisasjon, Per Kristian Sundnes, er fornøyd: – Dette gir et godt resultat for kommunene og de ansatte. Ser vi tariffperioden 2014 og 2015 under ett, er lønnsveksten på linje med dem vi sammenlikTekst: PER FLAKSTAD ner oss med, sier Sundnes.

Spekter-oppgjøret Spekter og LO-forbundene er enige om et forhandlingsresultat for de sykehusansatte som gir et generelt kronetillegg til alle medlemmer. Oppgjøret gjelder for ansatte i helseforetakene og ved Lovisenberg sykehus.

Det endte med et generelt tillegg på 2000 kroner til alle i lønnsgruppe 1 til 4, og et generelt

KS Bedrift

Også oppgjøret for ansatte i de konkurranseutsatte bedriftene i KS-området er ferdig med sitt mellomoppgjør. Resultatet ble tilsvarende oppgjøret for de øvrige kommuneansatte.

tillegg på 4000 kroner for alle i lønnsgruppe 5. Alle tilleggene gjelder fra 1. august i år.

Alle minstelønnssatser blir økt med samme beløp som det generelle tillegget.

Partene er også enige om at det ikke skal gjennomføres lokale forhandlinger i år.

– Med utgangspunkt i resulta-

tene fra de andre oppgjørene, var det lite penger å forhandle om.

Sissel M. Med den trange Skoghaug rammen vi hadde, har vi oppnådd et akseptabelt resultat, sier nestleder Sissel M. Skoghaug i FagforbunPF det.

Statsoppgjøret

Foto: Vibeke Liane

– De kommuneansatte er sikret samme lønnsvekst som i industrien, sier forhandlingsleder for LO Kommune, Mette Nord.

Partene i statsoppgjøret er enige om et anbefalt resultat med en ramme på 2,7 prosent.

– Med dette resultatet viser vi ansvarlighet og holder oss til frontfagsrammen. Innenfor en ramme med lite friske midler har vi dessuten tatt hensyn til lavlønte og har en akseptabel likelønnsprofil, mener LO Stats forhandlingsleder Tone Rønoldtangen Resultatet er et prosentvis tillegg til alle ansatte i staten på 0,19 prosent, men ikke under 700 kroner PF for noen.

Fagbladet 5/2015 < 9

fag155fels8-9_ny.indd 9

18.05.15 11.24

KOMMUNEVALG

2015 Silje og Eivind har bytta ut kafeer og storbyliv med grønsakbed og hønsehus på landet.

De mener politikerne burde gjøre mer for å skape bærekraftige lokalsamfunn.

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD og SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN

– Jeg vil at Selma skal lære at maten kommer fra jorda og ikke fra butikken, sier Silje Krey Nitter (28). Vi sitter i solveggen utenfor huset i Hurdal der hun flyttet inn for et snaut år siden sammen med mannen Eivind (35) og datteren Selma på to og et halvt.

– Jeg vil ha jordbær, forkynner Selma, som stabber rundt i hagen der vinteren så vidt har sluppet taket. Om noen uker vil det definitivt se annerledes ut her. Nybyggerne fra Grünerløkka i Oslo satser på stor grad av selvforsyning fra egen hage og drivhus, supplert med kortgått mat fra gårdsbruket som er en del av Hurdal økolandsby (se egen faktaboks). De har skaffet seg to alpakkaer, og nå er også ti kyllinger i bestilling.

Langsiktig plan For Silje og Eivind var valget om å flytte ut av byen noe som vokste fram over flere år.

– Jeg ville gjerne bo tettere innpå naturen enn vi gjorde tidligere, og også ha mulighet til å ha dyr og en egen hage.

Hagearbeid er bra for kropp og sjel. I tillegg har dette også en kulinarisk side – tilgang til egendyrkede og gode grønnsaker. Vi er lidenskapelig interessert i mat og matlaging, sier Eivind.

De er nå i oppstarten av sin første fulle vekstsesong, og er spent på hvor mye avling de vil få på fjorårets utplanting som blant annet besto av sju epletrær, tre plommetrær, rips- og solbærbusker, urter og hvitløk.

<

Økolandsbyen i Hurdal

Bygger på en visjon om at det er mulig å leve bærekraftig og samtidig øke livskvaliteten.

Drives økologisk og satser på høy grad av selvforsyning av bær, frukt og grønnsaker.

Boligene er bygget som aktivhus, det vil si at de er godt isolert,

pustende og baserer seg på utstrakt bruk av naturlige materialer.

Husene er i stor grad selvforsynt med energi via solfangere på 10 < Fagbladet 5/2015

fag155fels10-15_ny.indd 10

taket.

Økolandsbyer er også under prosjektering i Trondheim og Bergen.

15.05.15 11.36

– MILJØ VIKTIGST: For Silje og Eivind er miljø den aller viktigste saken når de skal stemme ved høstens kommunevalg.

fag155fels10-15_ny.indd 11

15.05.15 11.36

ØKOLOGISK IDYLL: Silje og Eivind Krey Nitter tok med seg datteren Selma og flyttet på landet. Nå skal de dyrke maten sin selv.

«Hvis vi kan leve bærekraftig og ha et så godt liv som her samtidig, så De første grønne spirene titter så vidt opp av den brune jorda.

– Jeg føler en barnlig glede ved å spise noe jeg har dyrket selv, sier han.

Mer miljøbevisste Det er et grønt drag i lufta – om ikke en vind – om dagen. Antallet andelslandbruk øker, og i byene melder arrangørene om fulle kurs for balkonggartnere. I fjor økte omsetningen av økologiske varer i norske butikker med 30 prosent.

– Folk er blitt mer miljøbevisste. Vi er flinkere til å sortere avfall, og stadig flere etterspør økologisk mat og er opptatt av om det er giftstoffer i ting vi omgås daglig, sier Lars Haltbrekken, leder av Naturvernforbundet.

Dette bekreftes også i en undersøkelse fra Norsk institutt for

landbruksforskning (NILF), der folk ble spurt om sine holdninger til landbrukspolitikk.

– Forbrukerne mener norsk landbrukspolitikk bør dreie seg mer om trygg mat og god dyrevelferd enn pris på maten, sier forsker Klaus Mittenzwei på NILF. Viktig valgsak Valg av en grønn livsstil går for mange hånd i hånd med å velge grønt i partipolitikken. Silje og Eivind er to av miljøvelgerne partiene må kjempe om.

Valgforsker Bernt Aardal ved Universitetet i Oslo mener det rundt om i landet vil dukke opp lokale saker som setter miljø på dagsorden. Regjeringens avgjørelse om å tillate dumping av gruveavfall i Førdefjorden er ett eksempel.

12 < Fagbladet 5/2015

fag155fels10-15_ny.indd 12

15.05.15 11.36

Kjemper om miljøvelgerne Til høsten stiller Miljøpartiet De Grønne (MDG) lister i over 200 kommuner. Vi spurte de andre partiene om hva de gjør for å fange miljøvelgerne. Dette er svarene vi fikk:

Høyre vil satse på kollektivtrafikk, sykkelog gangveier, strenge miljøkrav ved innkjøp av busser, biler, bygg og ferger, satse sterkere på miljøledelse og miljøsertifisering, fase ut fossil energi av alle offentlige bygg, og gjøre det enklere å velge miljøvennlig.

Kristelig Folkepartis miljøpolitikk skal

være gjenkjennelig. Vi vil forvalte jorden til beste for kommende generasjoner. Vi vil sørge for en bærekraftig utvikling ved å ta ansvar for biologisk mangfold, lokal luftkvalitet og det globale klimaet.

Senterpartiet legger vekt på langsiktig forvaltning og praktiske miljøløsninger. Vi mener at alle må ha mulighet til å velge klimavennlig, at vi skal satse på økt CO2-opptak i skog, bygge mer industri basert på fornybar kraft og et krafttak for miljøvennlig matproduksjon.

Arbeiderpartiet

Vi har et godt samarbeid med Miljøpartiet De Grønne i mange kommuner, og syns det er positivt at disse stiller flere lister enn tidligere.

Samtidig er vi opptatt av å få fram vår politikk.

Klima er et av Arbeiderpartiets viktigste områder. Vårt utgangspunkt er at klima ikke kan forstås som én sak; klima er en ramme rundt alle saker. Siden vi nå står foran et lokalvalg, vil vi de neste månedene ha særlig fokus på lokal klimapolitikk – som kollektivsatsing, krav til offentlige bygg, grønn næringspolitikk etc.

Sosialistisk Venstreparti

Resultatet av kommunevalget denne høsten vil avgjøre om Norge når klimamålene, og derfor trenger vi SVere inn i flest mulig kommunestyrer. Det er lokalt de viktigste miljøsakene avgjøres. Derfor vil SV ta kampen for renere luft i byene og bevare verdifull natur.

dig, så er det jo ikke noe problem.»

Eivind Krey Nitter

– Men miljø har ikke alene vært avgjørende for hvordan folk stemmer. Blant Miljøpartiet De Grønnes (MDG) velgere er det imidlertid åpenbart at det er den viktigste saken.

I Oslo har MDG gjort det godt på meningsmålingene. I en måling publisert i Klassekampen i april, hadde partiet en oppslutning på sju prosent, og snuser på plassen som hovedstadens tredje største parti.

– Velgerprofilen fra valget i 2013 viser at MDGs velgere er mer rødgrønne enn blå, selv om partiet ikke vil plassere seg på høyreeller venstresiden, sier Bernt Aardal.

– Hvis partiet havner på vippen i Oslo, er de nødt til å velge side.

Det blir spennende, mener han.

Stein Guldbrandsen, medlem av arbeidsutvalget i Fagforbundet, er ikke entydig positiv til at et parti som MDG fronter miljøsaken.

Rødt

Skal vi endre Norge i en miljøvennlig retning, trenger vi klimaarbeid i alle sektorer. Rødt mener at dette arbeidet ikke kun skal overlates til konsulenter, men at de ansatte best vet hvordan arbeidsplassen kan bli bedre for folk og miljø.

Derfor vil Rødt gi verneombud ansvar også for ytre miljø. Det miljøtiltaket som kanskje har størst potensial, er seks timers arbeidsdag.

Kloden tåler ikke at vi tar ut økt produktivitetsvekst i stadig høyere privat forbruk.

<

Frp og Venstre

Fremskrittspartiet og Venstre har ikke svart på Fagbladets spørsmål om hvordan de vil fange kllimavelgerne.

Fagbladet 5/2015 < 13

fag155fels10-15_ny.indd 13

15.05.15 11.36

FORBEREDELSER: Silje Krey Nitter har vært noen turer på hagesenteret for å kjøpe planter og utstyr. Familien er nå i oppstarten av sin første fulle vekstsesong i økolandsbyen.

– Det er bra at de prioriterer klima og miljø så høyt, men det er problematisk at de ikke tar stilling til hvordan arbeidslivet organiseres, sier Guldbrandsen.

Han mener derimot det er for lite miljøengasjement i de tradisjonelle partiene. Fagforbundet lanserte, med en rekke andre organisasjoner, en kampanje for 100.000 klimajobber i Norge for to år siden.

– Jeg er skuffet over responsen fra politikerne. De fleste partiene tar i praksis ikke klimautfordringene på alvor, mener han.

Naturvernforbundet håper på grønt Ap – MDG har fått stor oppslutning og gjennomslag i mediene. Det setter miljø høyere på dagsorden, og viser at mange er opptatt av temaet, mener Lars Haltbrekken, leder av Naturvernforbundet, som ikke vil si noe om partiet burde tatt standpunkt i andre saker.

Han har forhåpninger om at de andre partiene også vil diskutere miljøsaker i forkant av valget.

– Jeg har forventninger om at Arbeiderpartiet, med ny ledelse,

10 70 1 1

7 9 9 43 19

Slik ville Stortinget sett ut hvis det var valg i dag. Tallene er hentet fra en måling Respons gjorde for Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen i april.

14 < Fagbladet 5/2015

fag155fels10-15_ny.indd 14

15.05.15 11.36

MDG: – De andre partiene følger etter oss Rasmus Hansson, Miljøpartiet De Grønnes første og eneste stortingsrepresentant, er ikke i tvil når vi spør ham om MDGs framgang har medvirket til å sette miljøspørsmål høyere på dagsorden også i de andre partiene: – Ja, i høyeste grad, sier Hansson.

– Debatten om «det grønne skiftet», nødvendigheten av å investere i morgendagens bærekraftige næringsliv og å planlegge for avslutningen av oljevirksomheten, ble tatt opp av MDG. I utgangspunktet ville ingen andre partier og knapt nok mediene ta i debatten. Nå hevder statsministeren at hun leder an i «det grønne skiftet», og alle partier tar debatten.

– Vi mener det er dekning for å hevde at MDGs inntog på Stortinget har flyttet hele den politiske debatten betydelig i grønn retning, og at andre partier nå forplikter seg på miljø, sier Rasmus Hansson.

Mange vil dyrke selv finner fram til sin stolte miljøtradisjon, som da Gro Harlem Brundtland vernet Hardangervidda, eller da Torbjørn Berntsen fikk fart på gjenvinningen.

Bærekraft For Silje og Eivind i økolandsbyen vil miljø være den aller viktigste saken når de skal stemme ved høstens fylkes- og kommunevalg, og helt avgjørende for hvem som får stemmene til nybyggerne ved Hurdalssjøen.

– Syns dere politikerne støtter godt nok opp og legger til rette for bærekraftige samfunn?

– På generelt grunnlag syns jeg ikke det. Men Hurdal er et unntak.

Ikke bare fordi vi har økolandsbyen her, men kommunen har som mål å være i front av den bærekraftige utviklingen, og det skjer mye. I juni arrangeres Bærekraftfestivalen, og det jobbes aktivt med sentrumsutvikling der bærekraft og grønne løsninger vil være sentralt, sier Eivind og legger til: – Hvis vi kan leve bærekraftig og ha et så godt liv som her samtidig, så er det jo ikke noe problem.

ANDELSBRUK: Et partnerskap mellom bonde og forbruker. Avling og overskudd, men også risiko, fordeles på alle. Interessen øker kraftig, og i dag er det 30 andelsbruk i Norge med over 2500 personer som andelseiere.

KOLONIHAGER: I Oslo står flere tusen på venteliste for minihytte med hageparsell.

PARSELLER: Leid jordstykke til dyrking av egne vekster. Fins i byer og tettsteder over hele landet.

Oslo har ca. 1000 parseller, og 1000 personer på venteliste. I andre byer kan det være kort eller ingen ventetid.

Fagbladet 5/2015 < 15

fag155fels10-15_ny.indd 15

15.05.15 11.37

Foto: Tri Nguyen Dinh

Kraftig kritikk mot Attendo

– De stakkars hjemmehjelpene kom til meg heseblesende, alltid langt etter skjema, forteller en tidligere bruker av Attendo Hjemmetjeneste i Oslo, Sessa Sidselrud. Hun sa opp avtalen med bedriften. Ansatte kommer også med sterk kritikk av arbeidsforholdene.

Tekst: STIG H. CHRISTENSEN og YNGVIL MORTENSEN, FriFagbevegelse

D

et var ikke fordi de jobbet sakte, men fordi oppgavene var altfor omfattende på den tilmålte tiden. Tidligere skuespiller Sessa Sidselrud så hvor slitne de var.

En annen bruker, Kirsten Meyn Grieg, forteller at Attendo satte opp arbeidslister med oppdrag hjemmehjelpene umulig kunne få gjort i tide til å rekke å komme fram til neste bruker eller pasient.

– De var så slitne at de bare «datt sammen». Det tragiske var at ingen av dem turte å legge seg ut med sin leder, sier Sessa Sidselrud.

Hun ringte selv hovedkontoret i Oslo og klagde, men opplevde at hun møtte «den vanlige ansvarsfraskrivelsen», med «leit å høre». Ingenting skjedde, ifølge Sidselrud.

Planlagte forsinkelser FriFagbevegelse har fått tilgang til flere arbeidslister fra i år. I en av dem har ledelsen rett og slett lagt inn planlagte forsinkelser.

Attendo Hjemmetjeneste satte av 25 minutter i arbeidslista til den ufaglærte hjemmehjelpen. Tida skulle rekke til både 27 minutter sykepleie hjemme hos brukeren og til å kjøre til neste pasient på den andre siden av Oslo by.

Gule siders karttjeneste beregner kjøretida til 18 minutter.

Det betyr at Attendo ga hjemmehjelpen 25 minutter til noe som egentlig tar minst 45 minutter.

Det hører med til historien at hjemmehjelpen hadde en ny bruker etterpå. Mye lå til rette for at hjemmehjelpen skulle komme for sent.

Mange av de ansatte er sterkt kritisk til forholdene.

Laura Bakke Lillegård, Elisabeth Skjellegård, Pille Viirsalu og Cathrine Hoaas er blant dem som tar bladet fra munnen. De kan fortelle om: arbeidsdager på opptil 14 timer. Sjelden tid til pauser, ekstremt arbeidspress og ufaglærte som blir satt til å gjøre sykepleieroppgaver.

Uforutsigbart – Jeg kan ikke gjøre en avtale klokka 17, for jeg vet aldri hvor lenge arbeidsdagen vil vare, sier tillitsvalgt Laura Bakke Lillegård.

Hun viser til helgevakter på inntil 14 timer, samt arbeid hver dag i påfølgende uke. Når hun har spurt om kompensasjon i form av en fridag, har hun fått til svar at det ikke går på grunn av lav bemanning.

Lønnsslipper LO-Aktuelt har fått tilgang til, viser at hun enkelte måneder har hatt mer enn 50 timer overtid, noe som ligger høyt over hva som er tillatt etter arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Ifølge ansatte har de måttet stelle kreftsår og leggsår, gjøre blæreskylling og dele ut medisiner til pasienter i starten av behandlingen, uten at de har fått opplæring først.

Dette er ulovlig, ifølge Aslak Syse, som er professor i rettsvitenskap med blant annet helserett som spesialfelt.

STRESS: Sessa Sidselrud er tidligere bruker av Attendo Hjemmetjeneste, men sa opp avtalen fordi Attendo ikke ga hjemmehjelperne nok tid til å gjøre jobben sin og komme seg fra sted til sted.

Blir gransket Kritikken har fått både Oslo kommune og Arbeidstilsynet til å granske Attendo Hjemmetjeneste. I tillegg vurderer Fylkeslegen i Oslo og Akershus om de skal følge opp saken.

16 < Fagbladet 5/2015

fag155fels16-18.indd 16

15.05.15 08.58

– ALVORLIGE BRUDD PÅ ARBEIDSMILJØLOVEN

Foto: Tri Nguyen Dinh

Fagforbundet Oslo ser alvorlig på brudd på arbeidsmiljøloven. Vi ønsker et ryddig arbeidsliv og gode lønns- og arbeidsforhold for alle våre medlemmer. Det har nå blitt avdekket alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven i Attendo som krever gransking og oppfølging.

Granskingene som nå er iverksatt av Helseetaten og Attendo selv, understreker alvoret i saken, men også en vilje til å rydde opp.

Arbeidstilsynet skal føre tilsyn av blant annet arbeidstid og opplæring ved Attendo Hjemmetjeneste. Fra venstre Elisabeth Skjellegård, tillitsvalgt Laura Bakke Lillegård og Cathrine Hoaas står skulder ved skulder mot uholdbare arbeidsforhold.

Fagforbundet Oslo avventer granskingene og konklusjonen av disse. De forventer at Attendo rydder opp slik de har uttrykt.

– Av det som er avdekket av brudd så langt er Fagforbundet og Attendo enige om at dette er brudd som må rettes opp i. Dette er et godt utgangspunkt for oss til å ta vare på medlemmene våre, og kvaliteten på tjenestene, skriver Fagforbundet Oslo på sin hjemmeside.

Attendo har også startet en intern gransking av forholdene som blir omtalt som kritikkverdige.

Arbeidstilsynet varslet tilsyn i bedriften 11. mai. I brevet fra tilsynet heter det at de ønsker informasjon om hvordan virksomheten er organisert, hvem som arbeider der, former for arbeidstilknytning som brukes, hva virksomheten ser som de største arbeidsmiljøutfordringene og eksempler på hvordan de jobber med disse. I tillegg vil sentrale temaer være. Arbeidsavtaler og arbeidstid, verneombudsordning, medvirkning og drøfting, opplæring i arbeidet, arbeidsmiljøarbeidet, spesielt rettet inn mot forebygging av vold, trusler og konflikter.

Det er ventet at tilsynsrapporten vil foreligge i månedsskiftet mai/juni.

Oslo kommune gjennomgår kontrakten Kommunen skal gjennomgå alle sider ved kontrakten.

Spesialkonsulent Vidar Pedersen i Helseetaten sier de allerede har innhentet en del dokumentasjon, men at mer gjenstår.

<

Fagbladet 5/2015 < 17

fag155fels16-18.indd 17

15.05.15 08.58

Uenig i kritikken Daglig leder Rune Iversen i Attendo Hjemmetjeneste i Oslo mener beskrivelsen av de ansattes lange arbeidsdager ikke stemmer.

<

– Foreløpig har vi hatt ett møte med Attendo, sier Pedersen.

Flere vil følge, samt samtaler med enkeltpersoner.

Arbeidstid, helgevakter og turnuslister vil bli vurdert, og om Fagforbundet har gitt tilslutning til ordninger i den forbindelse, slik ledelsen i Attendo Hjemmetjeneste sier.

Vidar Pedersen, som selv er utdannet sykepleier, kan ikke si noe om når de vil konkludere, men legger til at de vil vurdere alle sider, også ansattes uttalelser om at de har utført sykepleieroppgaver uten å ha fått opplæring.

– Misliker organisering I Attendo Hjemmetjeneste i Oslo, med kontor i kjelleren på Rødtvet sykehjem som også drives av det private omsorgsselskapet, er det fem organiserte av tolv. Laura Bakke Lillegård sitter med et bestemt inntrykk av at sjefen ikke liker at ansatte fagorganiserer seg, men ønsker seg lojale medarbeidere med høyt tempo, som ikke stiller for mange spørsmål.

Hovedtillitsvalgt Khuram Shazad i Attendo i Oslo, mener situasjonen ved hjemmetjenesten til Attendo er svært ugrei.

– Jeg tar denne situasjonen veldig alvorlig, sier han.

Shazad en innstilt på å bidra til å rydde opp i de kritikkverdige forholdene som er kommet fram.

Les mer om saken og følg den på fagbladet.no

Dette mener han er helt feil. Til kritikken om at han skal være mot at ansatte organsierer seg, sier han selv at han er veldig positiv til det, at rundt halvparten nå er organisert og at de også har valgt en lokal tillitsvalgt.

– Flere ansatte gir uttrykk for at de opplever et utidig press og at de ikke rekker å spise lunsj?

Iversen er ikke enig i denne beskrivelsen heller. Han mener frifagbevegelse.no burde snakke med flere av de ansatte, men erkjenner at det har vært uro på arbeidsplassen i det siste.

– Flere hjemmehjelpere står inne for påstanden om at ansatte uten kompetanse har vært nødt til å gjennomføre sykepleieroppgaver som å stelle sår, blæreskylling og dele ut medisiner. Kommentar?

– Vi bruker multidose som kommer ferdig kontrollert og godkjent fra apoteket som bruker normalt skal administrere selv. Det skal gi full sikkerhet og trygghet. Der trenger man ikke sykepleier.

– Hva med blæreskylling?

– Vi hadde ett tilfelle på en kritisk

fredagsvakt, der dette ble utført av en ufaglært.

Men her hevder Rune Iversen at det ble gitt opplæring på forhånd, altså påstand mot påstand.

Når frifagbevegelse.no konfronterer Attendo med timelister som viser mer enn 50 timer overtid på én måned, og turnusplaner med planlagte helgevakter fra kl. 08 om morgenen til 22.00 på kvelden, er det kommunikasjonsansvarlig Geir Hansen som svarer.

«I januar ble det oppdaget høy bruk av overtid på enkeltpersoner i perioden oktober til januar, med en topp i desember. Dette er et brudd på arbeidsmiljøloven, og tiltak ble iverksatt. De enkelte delte ansvarsvaktene i helgene, som påstås å være av 14 timers varighet, er betalt minimum i 10 timer, men faktisk arbeidet tid er i snitt 6,5–8 timer. Dette er fremforhandlet og protokollført med Fagforbundet,» skriver han i en epost til frifagbevegelse.no.

Laura Bakke Lillegård sier dette er tøv.

– Det stemmer overhodet ikke. Geir Hansen har aldri vært hos oss og vet ikke hvordan vi jobber. Jeg har selv jobbet 14-timers helgevakter hver tredje helg.

VARSLER INTERN GRANSKING Kommunikasjonsansvarlig Geir Hansen i Attendo Norge varsler intern gransking av forholdene.

– Disse påstandene er så alvorlige at vi selvsagt har satt i gang full intern gransking. Vi syns det er beklagelig at Fagforbundet har sittet så lenge på disse påstandene uten å legge det fram for oss. Samarbeidet mellom Attendo, Fagforbundet

og vernetjenesten må også samtidig evalueres.

På alle våre andre virksomheter i Norge har vi et godt samarbeid med Fagforbundet, og vernetjenesten fungerer godt. Vi har også høy organisasjonsgrad, noe vi oppmuntrer til, sier Geir Hansen, kommunikasjonsansvarlig i Attendo Norge.

18 < Fagbladet 5/2015

fag155fels16-18.indd 18

15.05.15 08.58

Miks som du vil og spar opp til 27% På våre allerede lave priser på populære modeller til arbeid og fritid - uten å gå på kompromis med kvaliteten og komforten!

...gjør dagen din behagelig

Modell 25310 - Trento

Damesandal med spenne og korkbunn Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort Størrelse: 36 - 42 Ordinærpris 249,-

Modell 25280 – Firenze

Moteriktig damesandal med hælrem og spenne.

Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort - Hvit Størrelse: 36 - 42 Ordinærpris 399,-

Modell 25180 Monaco Dame-/herresandal med borrelåslukking Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort og hvit Størrelse: 36 - 46 Ordinærpris 349,-

Praxis topp modeller - med ekstra myke såler Modell 25270 Torino

Damesandal med borrelåslukking.

Kvalitet: Skinn med innersåle av ruskinn.

Farge: Hvit - Blå Størrelse 36 - 42 Ordinærpris 549,-

Modell 25300 - Venezia Damesandal med tåstropp og spenne Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sølv Størrelse: 36 - 42 Ordinærpris 249,-

Modell 25250 Rimini

Kun kr.

319,-

Ballerinasko med borrelåslukking over vristen og liten hæl Kvalitet: Imitert skinn Farge: Hvit Størrelse 36 - 42 Ordinærpris 349,-

pr. par*

Kun kr.

399,pr. par*

Modell 25290 - Parma

Kun kr.

199,pr. par*

Damesandal med hælrem og borrelåslukking.

Kvalitet: Imiteret skinn med innersåle av ruskinn.

Farge: Hvit - Sort - Blå - Rød Størrelse: 36 - 42 Ordinærpris 399,-

Kun kr.

279,pr. par*

Modell 25230 - Pisa

Damesandal med borrelåslukking.

Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort/grå - Grå/blå Størrelse: 36 - 42 Ordinærpris 249,-

Modell 25240 Genova

Dame sportssko med elastisk snøring med stopper Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort - Hvit Størrelse: 36 - 42 Ordinærpris 349,-

*Du kan fritt velge mellom alle varene på siden og får selvfølgelig rabatt på alt - ved bestilling av minimum 2 par Tilbudet gjelder til 30.06.15 og du har full bytte- og returrett i 30 dager.

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no fag155fels19.indd 19

Modell 25090 - Paris

Damesandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen.

Kvalitet: Skinn med innersåle av ekte skinn Farge: Sort - Hvit - Blå/grå Størrelse: 36 - 42 Ordinærpris 499,“Da denne modellen er liten i størrelsen, anbefaler vi at du bestiller ett nummer større enn du normalt bruker“.

Praxis Arbeids- og Fritidsklær AS Sjøtun Næringspark 6899 Balestrand 15.05.15 11.45

Portrettet

Tekst: RAGNHILD HEYERDAHL Foto: SISSEL M. RASMUSSEN

– All politikk må sjåast frå brusteinen, seier Oddny Miljeteig, den nye nestleiaren i SV.

Kjerringa ingen kunne målbinde

Namn: Oddny Miljeteig Alder: 60 år Aktuell som: Ny nestleiar i SV.

Oddny Miljeteig er opprørt. Det er ho ofte. Regjeringas forslag om eit nasjonalt tiggarforbod fått SV-hjartet til å banke endå hardare. Ikkje berre ville dei forby menneske å be om hjelp, dei ville og kriminalisere dei som hjelper tiggarane. Då måtte dei nok ha fengsle Oddny fyrst.

Det er rommeleg både i lommene og i hjartet til Oddny Miljeteig. Då Strax-huset, eit lågterskeltilbod for rusavhengige i Bergen, skulle flyttast, føreslo SV-politikaren at dei skulle få dei lågaste etasjane i rådhuset. Ryktet vil ha det til at Oddny har vore med på å skjule asylsøkjarar. På det punktet er ho ordknapp. Men kampen for dei utstøtte og dei svakaste har alltid vore Oddny sitt varemerke.

– Det er derfor me sosialistar trengs.

rota. Ustrigla, dønn ærleg og ikkje så reint lite uregjerleg. Som då ho i 2011 bad SV gå ut av regjering frå framsida av Bergensavisen. Eller då ho same år fronta eit opprop mot høgredreiing i partiet og hevda at «SV er inne i ei djup krise».

– Kjem du til å møte deg sjølv i døra?

– Eg har ingen skjelett i skapa. Mine bravadar er godt kjende.

Nokre har forsøkt å gje Oddny ein medierådgjevar. Det har ikkje lukkast. «Oddny er ingen taktikar,» seier kollegaer frå politikken. Ho reknar ikkje på kor mange veljarar det er å vinne, eller korleis saka vil framstå i media. Ho møter opp på Torgallmenningen med megafon anten det kjem 20 eller 2000.

Oddny seier det ho meiner, og ho let hjartet styre. Hjartet og Jesus.

Ho er «heile Bergens sosialistiske mor», skal vi tru SU-leiar Nicholas Wilkinson. Sidan 2003 har Oddny Miljeteig vore gruppeleiar for SV si bystyregruppe. I partiet er ho høgt respektert og elska for sin veremåte og sitt brennande engasjement. Då Inga Marte Thorkildsen gjekk av som nestleiar på landsmøtet i mars, vart ho med i parti-leiinga.

Oddny kallar seg eit opposisjonsmenneske. Og det er vel og som «opposisjon» at ho vart hanka inn i SV-leiinga. Mens partiet dei siste åra har vore leia av småbarnsforeldre fødde på 70-talet, med bakgrunn frå SU og erfaring frå tinget, er Miljeteig 60 år gamal med forankring i lokalpolitikken og i gras-

For Oddny si tru er fast. Ho vaks opp på garden Tøsse i Åkrafjorden i Sunnhordaland. I fjorden og den veglause grenda sto bedehustradisjonen sterkt. Oddny minnast møter i skulestova der ein og annan emissær ikkje la fingrane imellom i skildringane av den evige pine. I fleire år kjende ho seg framand frå den kristne arven, men som vaksen har ho funne tilbake til barnetrua. Eller kan hende den alltid har vore der.

– Trua minner meg på kva det er viktig å være oppteken av, og kven si side ein skal ta.

Ho er sjeldan i kyrkja, og det vert ikkje mykje tid til å lese i Bibelen. Men på Kafé Magdalena, Kirkens bymisjon sin kafé i

20 < Fagbladet 5/2015

fag155fels20-22.indd 20

15.05.15 11.45

Foto: Sissel M. Rasmussen Fagbladet 5/2015 < 21

fag155fels20-22.indd 21

15.05.15 11.45

Portrettet

«Trua minner meg på kva det er viktig å være oppteken av, og kven si side ein skal ta.»

Bergen sentrum, kjenner ho seg heime. Her kjøper ho kaffi og smørbrød, og treff ein og annan ven som ikkje har hatt det så lett her i livet.

– All politikk må sjåast frå brusteinen. Eg er heilt sikker på at Jesus ikkje hadde følt seg bekvem i Justisdepartementet, seier Oddny og fnys av både tiggarforbod og «renovasjonspolitikk».

Endå ho berre var 13 år gamal då ho flytta heimafrå, er dialekta frå Åkrafjorden like klingande som før. Noregs Mållag har neppe hatt ein meir iherdig vervar. Men framleis manglar det 35 stykk på å nå målet om å ha verva 500 medlemmer.

– Heile SV si bystyregruppe i Bergen er medlemmer av Mållaget. Og eg har verva LO-leiaren. Og Arve Bakke, smiler ho.

SV-politkaren sin far var gardbrukar, arbeiderpartimann og, ifølgje Oddny sjølv, den mest radikale i heile fjorden. Han hadde ei meining om det meste, og i potetåkeren gjekk debatten friskt mellom Ola og den einaste dottera hans. Men om faren var radikal, var Oddny det endå meir. 14 år gamal skreiv ho til Sosialistisk Folkeparti etter informasjonsmateriell. Tru mot partiet har ho vore sidan.

– Det kjennest som eg vart fødd sosialist, seier 60-åringen.

Men det var målsaka som fyrst gjorde Oddny til aktivist. I gymnastida i Odda var ho med på dei fyrste læremiddelaksjonane, for jamstilling av læremidlar på nynorsk, og sidan kasta ho seg inn i Målungdommen og Noregs Mållag. Det var her, i målrørsla, ho møtte mannen sin, Terje.

Då ho i 20-åra skulle velje kva utdanning ho skulle ta, var ho oppteken av å finne eit yrke der ho kunne vere sikker på at ho ville halde fram med å vere radikal. Valet fall på sosionomutdanninga. Og via studentorganisasjonen til Sosionomforbundet kom ho inn i fagrørsla. Ho har mellom anna vore nestleiar og fylkesleiar i FO Hordaland. Men då valkomiteen spurde om ho ville bli FO-leiar, takka Oddny nei.

– Eg har fagrørsla i mitt hjarte, men eg er ingen pendlar. Og så hadde eg ungar som budde heime, veit du.

Det vart SV, og ikkje LO, som trakk det lengste strået. Men Oddny har ikkje gløymt kvar ho kjem frå. «Eg trur vi kan få eit SV som søkjer meir mot fagrørsla,» seier ein gamal kollega.

Nokon «quick fix» for partiet har ho ikkje

tru på. Oddny trur på godt, ærleg arbeid, og kjenner seg trygg på at SV sine kjernesaker – kampen for velferdsstaten, sosial rettferd, omfordeling, klima og miljø – er det som må gje partiet gjennomslag og oppslutnad.

– Du har bede SV gå ut av regjering meir enn ein gong. Vil du støtte eit nytt raudgrønt regjeringssamarbeid?

– Eit parti som kavar på sperregrensa kan ikkje ha den luksusen å fabulere om den slags. No må me komme oss over kneika som parti. Å snakke om regjeringsmakt no, verkar litt råflott, synest eg.

Nokon veljarmagnet er ho ikkje, skal vi tru henne sjølv. Men Oddny Miljeteig er eit kjært namn i mange leirar. Målrørsla, fagrørsla, kvinnerørsla, fredsrørsla og bonderørsla kan alle takke Oddny for lang og tru teneste. Så har ho òg hatt mange år på seg, mumlar 60-åringen.

«Oddny finn enorme mengder energi for saker andre ikkje trur det er mogeleg å vinne,» seier ein ven og kollega. Men når energien ein dag tek slutt, har ho gravskrifta klar.

Der skal det stå: «Seks timars arbeidsdag.

Ho var med!»

22 < Fagbladet 5/2015

fag155fels20-22.indd 22

15.05.15 11.45

ROBERT PLANT ters and the Sensational Space Shif

George thorogood

30. juli - 2. august 2015

& the destroyers

Shemekia Copeland

BETH HART

JJ Grey & Mofro★Dana Fuchs★Mike Zito & Samantha Fish with the Wheel★Mud Morganfield ★Amund Maarud★Daniel Eriksen★Magnus Berg med flere …

www.bluesfest.no

Som medlem i et LO forbund får du 150,- i rabatt på festivalplass og 100,- i rabatt på dagspass.

Bli med på årets Bluesfestival og få med deg artister som Led Zeppelin- legenden Robert Plant & The Sensational Spaceshifters, George Thorogood & The Destroyers, Beth Hart, Shemekia Copeland, Amund Maarud, Vidar Busk, m.f.

For 5. gang arrangerer fagbevegelsen solidaritetskonserten

“Somliga går med trasiga skor…”

– En vakker historie om blues og fagforeningsarbeid

I år er det ingen ringere enn den folkekjære artisten Odd Nordstoga og de norske bluespionerene Notodden Blues Band som entrer scenene 2. august.

Hvorfor fagbevegelsens sterke engasjement i Notodden Bluesfestival!

■

En folkefest av og for folket!

■

■

Notoddens historie har vært og er i stor grad fagbevegelsens og arbeiderklassens historie.

Bluesfestivalen ble til etter at 1100 arbeidsplasser ble lagt ned og nå er Notodden like anerkjent for sin kulturindustri som for sin industrikultur.

■

■

Blues fulgte med slavene og er fortellinger om livets vanskeligheter og drømmer.

Ideen bak er å gi alle en mulighet til å oppleve kulturopplevelser av høg kvalitet, derfor er alle LOs arrangementer på Notodden Blues Festival gratis!

■

Det er i fagbevegelsen som i bluesen – det er i møter mellom mennesker skaper den gode stemningen og opplevelsen.

■

«Vi setter samhold og solidaritet i høgsetet – derfor foretar vi innsamlinger til Norsk Folkehjelp hvert år».

NB! tilbudet varer frem til 01.07.2015 og må bestilles via lofavør.no/ferie og opplevelser, eller via LOfavør-appen.

Appen er gratis og du finner den i App Store og Google Play.

Du kan også sende kodeord <APP> til 26250 så sender vi deg en nedlastningslink på SMS.

fag155fels23.indd 23

15.05.15 11.44

BARE SPØR

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Steinar Fuglevåg Pensjon

Aktuelle pensjonspørsmål, inkludert tjenestepensjon og aldersgrenser.

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø

Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Magne Gundersen Forsikring

Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

Ulik pensjonsavlønning SPØRSMÅL: Jeg gikk av med pensjon i 2013 – da jeg var 63,5 år. Jeg har jobbet i kommunen i 17 år og fikk pensjon utregnet etter folketrygdens regler.

Tidligere har jeg hatt arbeid i det private.

Jeg har vært tilkallingsvikar i den gamle jobben, men har nå måttet si nei fordi grensa for inntekt er 15.000 kroner.

Dersom jeg overstiger dette beløpet, blir alt trukket fra pensjonen.

Hvorfor kan ikke jeg også gå på pensjonsavlønning på 180 kroner pr. time og tjene så mye jeg vil ved siden av pensjonen, mens de som har offentlig pensjon, regnet ut på full opptjening (30 år), har mulighet til det?

Jeg syns det er rart at ikke begge måter å regne ut dette på får lik behandling?

Hva innebærer det å gå på pensjonistvilkår? Får man pensjonspoeng?

E.R.

omregnet til 66 prosent av sluttlønn, etter tjenestepensjonsordningens regler. Dette gir ofte en høyere pensjon for dem som har lang eller full opptjeningstid.

Grensen på 15.000 kroner, som kalles «toleransebeløp», gjelder den første typen pensjon. Reglene for inntekt ved siden av denne pensjonen er

SVAR: Det er to forskjellige typer AFP i offentlig sektor. AFP før 65 år regnes ut med utgangspunkt i folketrygdopptjeningen din. Fra 65 år kan pensjonen bli

fastsatt i egne regler, blant annet forskrifter som gjelder både for statlig og kommunal sektor.

Fra 65 år er det tjenestepensjonsordningens regler som gjelder. Når du får AFP etter disse reglene, har vi avtalt mulighet for pensjonistlønn. Jeg gjør oppmerksom på at dette bare gjelder dem som går fra såkalt folketrygdberegnet AFP til tjenestepensjonsberegnet AFP ved 65 år.

Fagforbundet har i de senere tariffoppgjørene også krevd å øke grensa på 15.000 kroner for dem som mottar folketrygdberegnet AFP, men har så langt ikke fått gjennomslag for dette hos arbeidsgiverne.

Til slutt vil jeg gjøre oppmerksom på at det kan være et alternativ for andre som er i en lignende situasjon som deg, men som ikke har sluttet ennå, å ta ut delvis AFP. En reduksjon i stillingsprosenten fra 62 år, sammen med en delvis AFP, gir for mange god økonomisk uttelling. Ta kontakt med pensjonskassa dersom du ønsker beregninger av dette.

Steinar Fuglevaag, spesialrådgiver i Fagforbundets samfunnsavdeling

Bytte av fastrenteavtale SPØRSMÅL: Jeg har et fastrentelån til 4,05 prosent, men kan bytte til 2,85. Vil det ikke være lønnsomt over tid å bytte nå?

U. B. SVAR: Å gå ut av en fastrenteavtale vil koste deg noe, hvis renta har sunket. Da må du ut med en såkalt overkurs, der beløpet du må betale avhenger av renteforskjellen, lånebeløp og gjenstående avtaleperiode.

Du vil i utgangspunktet verken tjene eller tape på å gå ut av en avtale for så å inngå en ny. Det

du sparer på en ny fastrenteavtale til en lav rente, er omtrent det samme du må betale i overkurs for å bryte avtalen som du har i dag.

Jeg anbefaler som hovedregel å holde seg til flytende rente. Over tid tror jeg det gir lavest renteutgift. Binding passer best for dem som ikke tåler høyere rente eller som føler utrygghet ved en flytende rente. For dem vil rentebinding være en god forsikring mot renteøkning.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

24 < Fagbladet 5/2015

fag155fels24-25.indd 24

15.05.15 11.44

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Innflytelse på utvikling av internkontrollsystemer SPØRSMÅL: Vi blir revidert av eksterne konsulenter på våre interne kontrollsystemer, og de finner stadig mangler. Jeg syns at vi tillitsvalgte er lite involvert i dette. Men hva er egentlig vitsen? Hva har vi å vinne på å involvere oss mer i internkontrollen?

L.F. SVAR: Det er mange kontrollforskrifter: internkontroll (IK), HMS, mat, IK helsetjenester med flere. Siden jeg stort sett har mest kunnskap og erfaring med HMS-spørsmål, skal jeg være forsiktig med å mene så mye om de andre. Så dette blir overordnet.

Verneombud og arbeidsmiljøutvalg (AMU) har i hovedsak med alt som har med de ansattes arbeidsmiljø å gjøre, også innføring og vedlikehold av internkontrollsystemer, jf. § 6-2 i arbeidsmiljøloven.

De tillitsvalgte skal ha ho-

vedoppmerksomhet på sine medlemmers behov, men som ordentlig fagforening er de også opptatt av solidaritet, politikk og samfunnsengasjement m.m.

Det gjør at IK-systemer for å sikre brukernes rettigheter og kvaliteten på tjenestene også blir et anliggende for de ansattes representanter.

Et godt IK-system sikrer arbeidstakermedvirkning i inn—føring, omfang og aktiviteter. Det gir alle mulighet for innflytelse og til å se ledelsen i kortene. Poenget med IK er at det er forutsigbare og systematiske aktiviteter og klare melderutiner for feil og mangler (avvik). Revisjon av systemet sikrer at organisasjonen kan lære av feilene og ha kontinuerlig forbedring.

Minussida handler om disiplinering av arbeidsstokken; bestemte måter å utføre jobben på, lite slingringsmonn, mye skrift-

lighet og byråkrati. Og ikke minst en forflytning av makt til ledelsen når den har definert systemets hensikt og mål. Fra et fagforeningssynspunkt må vi arbeide for at det er fokus på lærende organisasjoner framfor kontroll. Dette henger sammen med varslingsrutiner og ytringsfrihet. Er vi livredd for konsekvensene ved en avviksmelding, holder vi inne med det vi vet.

Får folk følelsen av at mannen blir tatt og ikke ballen, vil også avvikssystemet fort sprekke.

Internkontroll er i utgangspunktet ledelsens ansvar. Mens kvalitetssystemer vil være et toppstyrt opplegg, hvor kunden stiller krav og arbeidsgiver utvikler standarden for kvalitet, vil mange av IK-forskriftene kreve bred medvirkning fra dem som

skal utføre aktivitetene i praksis. Tenkningen ligger likevel nært opptil standardiserte kvalitetssystemer. I hovedavtalene fins klare forpliktelser på at arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal trekkes med i prosessen med å innføre og utvikle denne typen styringssystemer.

Det skal nedsettes arbeidsgrupper med utvalgte representanter fra arbeidstakerne, og kanskje til og med ha grupper med brukermedvirkning.

Hvis arbeidsdagen blir forandret som følge av nye rutiner, eller hvis arbeidstakere påføres nye oppgaver eller ansvar, er dette hjemlet som arbeidsmiljøsituasjon i § 4-2 i arbeidsmiljøloven.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Må vi bruke forsikring på bestemte steder SPØRSMÅL: Stemmer det at hvis for eksempel huset vårt brenner, må vi handle innbo i visse kjeder og butikker?

Eller får vi penger som vi kan bruke hvor vi vil?

L. S. SVAR: Ved skade dekkes enten reparasjon eller kjøp av likt eller tilsvarende produkt. Forsikringsselskapet kan bestemme hvilken reparatør eller leverandør som skal benyttes, men det er ganske uvanlig.

Etter for eksempel en brann vil vi som regel ha to muligheter: Enten handle

produkter i kjeder og butikker der forsikringsselskapet har avtaler om gode rabatter. Eller å få et kontantbeløp tilsvarende den pris selskapet ville måtte betale for produktene.

Erstatningssummen som tilbys er altså ikke lik nypris på produktene du må betale i en hvilken som helst butikk, men den prisen forsikringsselskapet ville måtte betale når rabatten er trukket fra.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Fagbladet 5/2015 < 25

fag155fels24-25.indd 25

15.05.15 11.44

I over 25 år har Albatros arrangert spennende rundreiser med dyktige reiseledere til destinasjoner over hele verden – i dag er vi spesialister.

albatros-travel.no | 21 98 45 45

Cruise i Kroatias skjærgård Enestående cruise i Adriaterhavet ved kysten av Dalmatia: vakre øyer, sjarmerende middelalderbyer og herlige strender – med Albatros-reiseleder Split–Trogi–Zlarin–Hvar–Korcula–Brac–Omis–Split Bli med på et herlig cruise i Kroatias vakre skjærgård! Vi skal ombord på det lille, hyggelige M/S Seagull, som har 16 lugarer, alle utvendige og med eget bad/toalett. Halvpensjon er inkludert i reisens pris, og de andre måltidene kan du spise på de små lokale tavernaene og restaurantene. Oppdag denne Adriaterhavsperlen med bølgeskvulp langs nydelige sandstrender. Se de hyggelige øyene og middelalderbyene til fots og fra sjøsiden. Arkitekturen er vakker, temperaturen er behagelig og landskapet er ren postkortidyll. Ta en dukkert i det klare vannet og kjenn freden senke seg når du sitter på dekk under stjernene: Livet er uimotståelig på Dalmatia-kysten.

Om skipet M/S Seagull M/S Seagull er et privateid skip med plass til bare 32 gjester i utvendige, dobbeltlugarer. Skipet har en liten restaurant som serverer klassisk kroatisk mat, og en loungeavdeling med sofaer. Om bord er det også et soldekk med solstoler der man kan koble av og få en god drink etter maten mens man nyter de vakre omgivelsene.

Med halvpensjon på skipet og Captain’s Dinner Dagsprogram 8 dager Dag 1 Fly fra Oslo til Split og byrundtur i Split Dag 2 Opplevelser i den UNESCO-fredede middelalderbyen Trogir Dag 3 Krka-elva – Krka Nasjonalpark – Zlarin Dag 4 Den frodige øya Hvar og den fasjonable ferieperlen Hvar by Dag 5 Øya Korcula og den vakre byen Korcula med venetiansk renessansearktitektur Dag 6 Øya Brac og byen Bol med Zlatnit Rat-stranden Dag 7 Omis. Tid til strandliv og kultur, Captain’s Dinner Dag 8 Fly Split – Oslo

Cruise i 8 dager Avreise: 9/7, 13/8, 20/8 og 10/9 2015 Pris 13/8

11 498,-

Se flere datoer på hjemmesiden Alt dette inkluderer vi i prisen: Norsk/svensk reiseleder, fly Oslo – Split t/r, byrundtur i Split, utflukt i Krka nasjonalpark, informasjonsmøter og foredrag ved reiselederen, 8 dagers cruise med M/S Seagull i delt dobbeltlugar med koøye på Lower-dekk, halvpensjon på skipet, Captain’s Dinner på skipet, skatter og avgifter.

Man – fre kl. 8:30–17:00 | Annonsekode: PENMAI | Medl. Rejsegarantifonden Danmark | Med forbehold for trykkfeil og utsolgte avganger.

26 < Fagbladet 5/2015

fag155fels26.indd 26

15.05.15 11.43

«Behovet for vedlikehold har hopet seg opp, så det vil koste 2600 milliarder kroner å komme à jour.»

Seksjonsleder Stein Guldrandsen

Samferdsel og teknisk n På sommerleir med brannskader Burn Camp er sommerleiren der barn med brannskader får møte andre i samme situasjon. I år arrangeres den i Stavern. Side 28

n Som Orwells 1984 Per Jarle Valvatne fra SSTs styre mener mye av arbeidsgivers bruk av GPS-data kan sammenlignes med George Orwells roman 1984.

Han oppfordrer til å lage klare avtaler. Side 29

n Vinner på vedlikehold FOKUS: Det ligger i vedlikeholdets natur å være forebyggende og kjedelig. Oppmerksomheten blir større når etterslepet får uheldige konsekvenser. Men da kan det bli dyrt, skriver Svein Morten Sørensen, styremedlem i SST. Side 36

Forbereder øysommeren Ansatte i den maritime enheten i Oslos bymiljøetat kjører bort tonnevis med søppel og sørger for at Hovedøya viser seg fra sin beste side når sommergjestene kommer.

De passer også på at besøkende tar vare på øya. Side 30 Fagbladet 5/2015 < 27

fag155sams27.indd 27

13.05.15 12.09

SAMFERDSEL OG TEKNISK

Norges første batteribuss i rute

Ny sponsoravtale med Fagforbundet:

I april kunne rogalendinger se Stavangers batteridrevne elbusser i rute mellom Stavanger og Sandnes. Bussene var i gang fem måneder etter planen, men er de aller første batteridrevne busser i ordinær rutetrafikk i Norge.

Elbussen skal gå i vanlige skift fra seks om morgenen til omkring midnatt. I løpet av dagen legges det inn ekstra pauser på 20–30 minutter i Sandnes, slik at bussene skal få lade batteriet.

Slik skal bussbatteriene holde OT hele driftsdøgnet.

Ville vaske på helligdager Renholdsselskapet Dobra renhold i Stavanger tilbød tjenester til sine kunder på røde dager i mai. Argumentet fra direktør Ole Gabriel Kverneland til Stavanger Aftenblad var: – De har ikke Kristi himmelfartsdag i Polen.

Selskapet slo raskt retrett angående 1. mai etter at avisa ringte. Da hadde 600 privatkunder i Stavanger fått tilbud om renhold på 1. mai, Kristi himmelfartsdag og 2. pinsedag.

– Våre renholdere er ansatt i et polsk selskap, og der har de ikke disse helligdagene. Derfor jobber de som normalt, forklarte direktøren.

Etter at han ble gjort oppmerksom på at den allmenngjorte overenskomsten er gjeldende så lenge renholderne er på jobb i Norge, slo selskapet OT retrett.

KLAR FOR LEIR: Kenneth Wangen og Mathilde Sundenaa fra styret i Norsk forening for brannskadde (NFFB) på stand for Burn Camp på årets brannkonferanse i Trondheim.

Bringer Burn Camp videre Barna kommer i høyhalset genser for å skjule brannskadene sine. De reiser hjem i singlet.

Slik beskriver brannkonstabel Kenneth Wangen suksessen Burn Camp.

I tråd med landsmøtevedtak har Fagforbundet videreført avtalen om å være Burn Camps hovedsponsor. Brannskadde barn og unge møtes i år for 14. gang på sommerleir, til lek og alvor, for å bli kjent med andre i samme situasjon og for å lære å leve med sine brannskader.

Leiren går på rundgang mellom byer i Norge, og i år skjer det i Stavern fra 21. til 27. juni.

Blir komfortable – Brannskader tiltrekker seg oppmerksomhet. Folk glor.

Spesielt for barn er det vanskelig, forteller brannkonstabel Kenneth Wangen.

Han kjenner det veldig godt selv, etter at han ble brannskadet på jobb som røykdykker under en eksplosjonsbrann for seks år siden. Wangen er styremedlem i Norsk forening for brannskadde og en av arrangørene for Burn Camp.

Ett mål med sommerleiren er barna skal bli mer komfortable med sine brannskader, at de skal tørre å vise fram sine sår.

Og det kan Wangen bekrefte at de har oppnådd.

– Vi opplever at barna ankommer i sommervarmen i høyhalset genser for å skjule brannskadene sine. Når de reiser hjem, har de trukket i singlet, forteller han.

Et dugnadsarbeid Burn Camp er et dugnadsarbeid med ansatte i brannog redningsvesen, brannskadeavdelingen på Haukeland sykehus, NFFB og brannskadd ungdom, i tillegg til ansatte på lokale brannstasjoner der Burn Camp arrangeres.

Uka er full av lek og aktiviteter med fokus på mestring, i tillegg til besøk på brannstasjon, som i år blir Porsgrunn brannstasjon.

– Det er fantastisk å se utviklingen blant barn og unge som deltar på campen, forteller Glenn Lauvik fra Bergen brann- og redningsvesen. Han representerer Fagforbundet i Burn Camps ledelse, og har deltatt frivillig på alle leirene helt siden starten.

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

28 < Fagbladet 5/2015

fag155sams28-29.indd 28

13.05.15 12.24

Personvern under press

Oslo og Sporveien vant i Efta

I kjølvannet av overvåkingssaken i Troms, sier Valvatne: – Vi trenger å bli enig om kjørereglene. Vi er ikke imot ny teknologi, men det må på plass skriftlige avtaler for hvordan dataene skal brukes.

Oslo kommune bryter ikke EØS-reglene når kommunen kompenserer sitt eget kollektivselskap, Sporveien AS, for leveranser av kollektivtransport.

Det har Efta-domstolen nå bekreftet i en endelig dom i klagesaken fra busselskapet Konkurrenten.no.

Efta-domstolen støtter tidligere avgjørelser i klageorganet ESA, og konkluderer med at praksisen som er fulgt i Oslo kommune og Sporveien er i tråd med EØS-lovgivningen.

Sakskomplekset ble første gang klaget inn til ESA i 2006. ESAs undersøkelser har konkludert med at Oslo kommune ikke har utbetalt noen overkompensasjon for Sporveiens leveranser av kollektivtransport og at kompensasjonen kun dekker faktiske kostnader og en akseptabel avkastning for selskapet.

ESA har også konkludert med at lån og garantier Sporveien har fått for å finansiere utbygging av infrastruktur til kollektivtrafikken ikke er OT ulovlig statsstøtte.

Øker stress

ETTERLYSER AVTALER: Per Jarle Valvatne fra oppfordrer renovatørene til å sørge for avtaler om hvordan GPS-data skal brukes.

Foto: Ola Tømmerås

– GPS-bruk som ren overvåking står i stil med George Orwells roman 1984.

Dette sier SST-styremedlem Per Jarle Valvatne. Han etterlyser også kjøreregler for flåtestyring med GPS. På den nordiske avfallskonferansen i Tromsø i april tok Valvatne en gjennomgang av GPS-saken fra Avfallsservice AS i Troms, der en renovasjonsarbeider ble oppsagt som følge av at pausene var for lange og overtidstimene for mange i henhold til dataene fra det interkommunale selskapets flåtestyringssystem.

RUTER-SJEFEN ER BEKYMRET Nylig gjenvalgt Ruter-sjef Bernt Stilluf Karlsen er bekymret for framtida.

I en pressemelding styrelederen sendte ut i mai uttrykker han frykt for at kollektivselskapet vil få mindre penger fra eierne, Akershus og Oslo fylker, i framtida. Sam-

Nettopp innenfor renovasjon og samferdsel opplever de ansatte i økende grad at arbeidsgiver tar i bruk GPS for å styre trafikken.

Skriftlige avtaler I saken fra Troms ble arbeidstaker dømt for å ha skrevet 12 timer overtid urettmessig, etter at arbeidsgiver framla data fra bilens GPS. Denne bruken av data ble definert som lovstridig av Datatilsynet, Personvernnemnda og alle rettsinstanser. Likefullt godtok retten at dataene ble framlagt som bevis. Fagforbundet kjørte bevisførselen til Høyesterett, men tapte.

tidig er han bekymret over lavt tempo i planleggings- og beslutningsfasen.

Tidligere i år opplyste Bernt Stilluf Karlsen at Ruter vil trenge 30 milliarder kroner de neste ti årene for å betjene forventet vekst i kollektivtrafikken. Totalt har selskapet behov for 120 milliarder kroner til drift og investeringer fram mot 2025.

– Veksten i kollektivtrafikken har vært mulig ved en løpende tilbudsforbedring, som er finansiert ved økte tilskudd fra

I Fafo-undersøkelsen Ansattes erfaringer med feltteknologi svarer 32 prosent i samferdsel og transport at slik teknologi fins på deres arbeidsplass.

Noen svarer at overvåkingen kan øke tryggheten på arbeidsplassen, gi nødvendig løpende informasjon og synliggjøre tidsbruk. Men ansatte svarer også at det ofte øker stressnivået og at effektivitet og konkurransemoment ofte blir det viktigste.

Valvatne skisserte forhold som må tas hensyn til når arbeidsgiver vil overvåke: • Begrensninger på hvem som har adgang til dataene • Begrensinger på å bruke data i personalsaker • Registrering kun av det som er nødvendig • Anonymisering i størst mulig grad • Regler om sletting • Rett til innsyn Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

eierne og Oslopakke 3. Det er grunn til å regne med at tilsvarende vekst i tilskuddene ikke blir mulig de nærmeste årene, skriver Karlsen i pressemeldingen.

– Brukerne av kollektivtrafikken må belage seg på å betale mer, skriver Karlsen.

Han etterlyser økte tilskudd fra både stat og kommune, og mener det er presserende med en betydelig effektivisering i alle ledd av kollektivtrafikken.

OT

Fagbladet 5/2015 < 29

fag155sams28-29.indd 29

13.05.15 12.24

MARITIM ENHET I BYMILJØETATEN I OSLO HAR SJU ANSATTE, SOM HAR ANSVAR FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV ØYENE I INDRE OSLOFJORD OG VESTFJORDEN VED HÅØYA.

30 < Fagbladet 5/2015

fag155sams30-33.indd 30

13.05.15 12.34

Gjør klar til

SOMMEREN I løpet av de neste månedene skal hundretusener besøke øyene utenfor Oslo. Få vet hvor mye arbeid som ligger bak sommeridyllen.

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: WERNER JUVIK

E

n femminutters båttur fra Oslo sentrum ligger Hovedøya og bader i sol. Vinteren har sluppet taket, og blåveisen har skutt opp i hellinga på vestsiden av øya. Foreløpig er det fredelig, men så snart nasjonaldagsfeiringen er over, skal oslofolk og turister nok en gang valfarte til hovedstadens skjærgård.

Drittjobb Anders Thevik har jobbet på Hovedøya i åtte år. Nå nærmer det seg sesong, og han har har fått på seg gummihanskene og fylt bøtta med vann, såpe og klorin. Toalettanlegget på øya skal vaskes, og det må gjøres på tradisjonelt vis.

– På grunn av hellingen på gulvet, kan vi ikke bruke høytrykksspyler, forklarer han.

I dag er det grei skuring. Det blir verre når båtene begynner å gå. Thevik husker godt første gang han skulle vaske doene på øya. Den daværende vaktmesteren hadde lagt en lapp på pulten hans. «Grav, ikke dytt,» sto det.

– Jeg skjønte fort hva han mente, sier Thevik.

Det kan være en skikkelig drittjobb. Han finner både bind og bleier i toalettene. Avføring og spy kan være klint utover gulv og vegger. I sommersesongen rengjør han toalettene to ganger om dagen.

– En del av sommervikarene brekker seg, men du blir vant til dette òg. Blir det for ille, er det bare å stappe litt papir i nesa.

Etterlyser smusstillegg Thevik får drøyt ei krone ekstra i timen for å vaske toaletter. For et par år siden forsvant smusstillegget på 15 prosent som de ansatte hadde med seg fra det som het Friluftsetaten.

– Er det noen som fortjener smusstillegg, så er det oss.

<

Fagbladet 5/2015 < 31

fag155sams30-33.indd 31

13.05.15 12.34

HOVEDØYA • Ble kjøpt av Oslo kommune i 1952.

• Det går båt fra Rådhusbrygge 4 til Hovedøya, Langøyene og Gressholmen.

• Kalkrik berggrunn, gunstig klima og få inngrep gir grunnlag for en rik og variert flora og fauna på Hovedøya, med et stort antall rødlistede og sjeldne arter.

ØYVOKTERNE: Fredrik Helverschou (t.v.) og Anders Thevik rydder mellom 200 og 300 tonn søppel på øyene utenfor Oslo i løpet av et år. De bruker båt for å komme seg rundt til strendene.

Det er ingen andre som har et så nært forhold til dritten og søppelet til folk, mener Thevik, vel vitende om at andre i Oslo kommune, også innenfor Bymiljøetaten, får mer i smusstillegg.

– Det syns vi rett og slett er urettferdig.

Bosatt på Hovedøya I fjor flyttet han ut hit. Fra april til september bor Thevik i den gamle vaktmesterboligen. Han forlot IT-jobben i hovedstaden, lei av å sitte på kontor.

Nå bruker han dagene på å plukke søppel, vaske doer, hogge trær og snekre.

Thevik kaller seg selvlært. Interessen for lokalhistorie og biologi kommer godt med i jobben. På Hovedøya finner du klosterruiner fra 1147, og flere sjeldne plantearter – noen av dem hentet til øya av klosterets munker.

– Ta for eksempel bakkekløver, Oslos fylkesblomst, som bare vokser på Hovedøya, sier Thevik.

De ansatte får et eierforhold til øya, og passer godt på både planter og bygninger. Det kan være en utfordring når det kryr av ferieklare folk om sommeren.

– Hvis noen plasserer en engangsgrill feil, kan de risikere å utrydde en sjelden plante. Vi prøver å følge med, og sier ifra på en ordentlig måte hvis vi ser noe, forteller han.

– Lærer mye Kollega Fredrik Helverschou nikker. Han er oppsynsmann på øyene. Hans oppgave er blant annet å holde et ekstra øye med hvordan folk ter seg. Selv om det er Fylkesmannen som har siste ordet når det gjelder hvordan de skal ta vare på øya, får alle

de ansatte ved maritim driftsenhet i Bymiljøetaten mye frihet.

– Fylkesmannen har skjønt at vi kan mye og bryr oss om øyene, så de stoler på oss, sier han.

Selv om han må være streng med besøkende iblant, er det stort sett hyggelig. Å treffe folk, er noe av det beste med jobben.

– Jeg treffer mange hyggelige folk som kan mye.

Da lærer både jeg og de litt, sier Thevik.

Sprøyter og Q-tips Nå nærmer det seg storinnrykk av folk, og strendene må se rene og pene ut. Helverschou kjører båten inntil stranda og de to kollegene hopper i land. Det kryr av sprøyter, Q-tips, Leca-kuler og plastbiter fra renseanlegg. På ei fjellhylle ligger en handlekurv fra Nille.

– Ting som kastes i Akerselva og fra industrianlegg ved fjorden, driver i land her, sukker Helverschou og plukker opp fire sprøyter.

Han raker sammen en haug med søppel, tang og kvaster, og bruker hendene for å få rasket opp i søppelsekken.

– Spørsmålet nå er hvor mange sprøytespisser det er i denne haugen. Selv om vi bruker hansker, må vi være ekstra forsiktige.

I løpet av sesongen plukker de med seg mellom 200 og 300 tonn søppel.

– Vi merker at folk har god råd, sier Helverschou.

Passer på sjeldne planter Folk blir overrasket når de ansatte i den maritime driftsavdelingen forteller hvor mye jobb som ligger bak sommeridyllen på øyene.

DOVASK: Toalettene må vaskes med klut, såpe og vann. Gulvet heller for mye til at kan ta høytrykksspyleren kan brukes.

32 < Fagbladet 5/2015

fag155sams30-33.indd 32

13.05.15 12.34

– Dette er store utgifter for fellesskapet. Vi plukker ikke bare søppel, vi tar vare på historiske bygninger og verner om det sjeldne plantelivet, sier Thevik.

Selv om det er også er mye drittjobb, trives de ansatte godt. Nå er de klare for en travel sommer.

– Da er det definitivt mest å gjøre, fastslår de to.

– Kapasiteten er sprengt I fjor tok over 300.000 båtene til Hovedøya, Langøyene og Gressholmen. I år er det ventet langt flere. Båtene, som tidligere gikk fra Vippetangen, går nå fra Rådhusbrygga.

– Det blir nok flere turister her ute, tror Torgeir Hustad, leder for Maritim driftsenhet i Bymiljøetaten i Oslo kommune.

Han er en av sju ansatte som har hovedkontor på Hovedøya.

– Kapasiteten her er sprengt, vi er avhengig av å få bygd ut infrastrukturen for å ta imot flere folk, sier Torgeir Hustad.

Blant annet er sanitærforholdene på øya ikke beregnet til å få besøk av tusenvis av turister. Fem toaletter og to pissoarer er koblet til én septiktank.

– Vi håper på et nytt anlegg, og at vi blir koblet på kloakkanlegget i Oslo. Planarbeidet er i gang, forteller Hustad.

Hodestups forelsket Anders Thevik er den eneste av de ansatte som bor på øya i sommersesongen. Årene på Hovedøya har satt spor. Det er ikke en helt vanlig jobb.

– Jeg er blitt hodestups forelsket i Hovedøya.

BOSATT PÅ HOVEDØYA: Anders Thevik bor i den gamle vaktmesterboligen halve året.

POPULÆRT REISEMÅL: Øyene utenfor hovedstaden er populære, og det er ventet flere folk i år enn tidligere. Torgeir Hustad, mener kapasiteten er sprengt.

Fagbladet 5/2015 < 33

fag155sams30-33.indd 33

13.05.15 12.34

_ d

NY NS-STANDARD

Kan gi tryggere arbeidsplasser

Den nye standarden for avfallshåndtering kan sikre arbeidsvilkår for renovasjonsarbeiderne, men det betinger at den blir tatt i bruk.

Tekst: OLA TØMMERÅS

A

lle har hørt dem tidlig på morgenen: Det skramler i avfallsdunker, smeller fra kompresjonsslusa og durer fra dieselmotoren. Renovatørene er på jobb. Ofte går det på kropp og helse løs, ofte er løftene for tunge, antall renovatører på bilen for få eller tida for knapp. Konsekvensen er slitasje og skader.

vilkårene våre, oppfordret Ole Einar Adamsrød fra Norsk transportarbeiderforbund.

Heidi Hoe Bjurbeck understreket at det overordnede ansvaret for at avfallshåndtering skjer i henhold til reglene, må tydelig plasseres i kommunene når de setter renovasjonen ut på anbud.

Det ble vist til eksempler der renovatører er observert bakpå bilen i 80 kilometer i timen for å spare tid, eller at ryggesperrer som skal forhindre ulykker, bli koblet ut – alt for å rekke flere adresser på kortere tid.

– Når sikkerhetsbrudd meldes til den aktuelle kommunen, får vi beskjed om at det ikke er deres ansvar, fortalte deltakere.

Godkjent standard Nå er standarden NS 9432:2014, som kan regulere arbeidet og få det inn i rammer som tar hensyn til den ansatte, godkjent. Rådgiver Hanna Kvamsås i Fagforbundet orienterte om den nye standarden da renovasjonsarbeidere fra hele Norden var samlet i Tromsø i slutten av april.

Håndtering av avfall Fra Norge deltok både renovatører i Gir trygghet og forutsigbarhet • Avfallsbeholdere skal trilles.

Norsk transportarbeiderforbund, som – Det viser at vi trenger opplæring og • For beholdere over 140 liter skal jobber i privat sektor, og kommunalt bevisstgjøring i regelverk og HMS, og kun én trilles av gangen. ansatte renovatører. vi må forlange at politikerne stiller • Beholdere på 660 liter og større Reaksjonene fra konferansedelkrav når tjenesten settes ut på anbud, skal trilles av to renovatører. takerne var delt. Alle vil gjerne ha sa Adamsrød.

• Bruk av sekkeløsning skal unngås.

– Standarden må tas i bruk for at standarden, men mange ga uttrykk • Dersom sekker er eneste mulighet, den skal virke. Start i deres kommufor at veien til å realisere den er lang skal vekta ikke overstige 20 kilo. mange steder. ner. Avklar hvem som har myndighet – Våre sjefer kommer til å flire seg til å framsette krav til avfallshåndi hjel dersom vi forlanger to renovateringen, oppfordret Kvamsås. tører på spann over 660 liter, sa en av deltakerne, Heidi Hun opplyste at standarden er for både dem som planHoe Bjurbeck. legger avfallsystemer og dem som henter og transporterer Andre understreket at i selskaper som utfører renova- avfall. sjon for firmaer som er leid ut til virksomheter som har Bakgrunnen for at Fagforbundet har jobbet fram en slik oppdrag for kommunen, så er det effektivitet, overskudd standard forklarer Kvamsås slik: – Det er stor variasjon i og sjefens bonus som teller. planlegging og utforming og i hvordan innsamling av husholdningsavfall gjennomføres. En standard gir trygghet – Kommunene har ansvar og forutsigbarhet for ansatte og brukere av tjenesten.

– Det er en lang vei å gå, men vi må jobbe aktivt for å få Dessuten vil en standard bidra til like vilkår for konkurarbeidsgivere til å ta standarden i bruk og sikre arbeids- ranse ved anbudsutsetting.

Ole Einar Adamsrød fra Norsk Transportarbeiderforbund.

34 < Fagbladet 5/2015

fag155sams34-35.indd 34

13.05.15 12.37

KRAV I STANDARDEN • Adkomst skal være romslig og trygg for renovasjonsbil.

Avfallsbeholdere skal plasseres tilstrekkelig langt fra husvegg med tanke på brann.

NS 9432:2014

• Det skal være opprettet rutiner for internkontroll som sikrer de ansattes helse, miljø og sikkerhet.

• Renovatøren skal ha tilgang til aktuelt og

tilpasset verneutstyr.

Tilpassede hansker og vernesko, eventuelt med piggsåler.

• Arbeidstøy skal være godt synlig i trafikken.

• Renovatørene skal

gjøres kjent med ulykkesrisiko og helsefare.

• Det skal være mulig å vaske seg under arbeidet og mulighet for rengjøring av hender i renovasjonsbilen.

• Det skal gis adgang til å skifte arbeidstøy og tørke tøy dersom det blir vått. Det skal være mulig å vaske arbeidstøy på arbeidsstedet.

• Ren og urene soner i garderobene.

• Planer for tidsbruk og antall enheter skal utarbeides med tanke på å ivareta renovatørens helse.

Fagbladet 5/2015 < 35

fag155sams34-35.indd 35

13.05.15 12.37

FOKUS

Vedlikeholdsetterslep er ikke det mest sexy ordet i det norske språket. Men hvis det er derfor de viktige oppgavene taper kampen om kommunekronene, burde saken være enkel å løse: Let’s make vedlikehold sexy!

Vedlikehold – nettopp fordi det ikke er spennende Svein Morten Sørensen Styremedlem i Fagforbundet Seksjon samferdsel og teknisk.

I virkeligheten fins det knapt en farligere risikosport enn å neglisjere behovet for vedlikehold. Jo større etterslepet blir, desto høyere risiko for spektakulære ulykker, groteske katastrofer med utspring i ukontrollerbare naturkrefter, alvorlige helsekonsekvenser for sårbare grupper som barn og eldre og sist, men ikke minst, overraskende budsjettsprekker i verdensklasse.

Problemet er at manglende vedlikehold først blir nyheter hvis de får uheldige følger.

Det ligger i vedlikeholdets natur å være forebyggende. Kjedelig.

Spenningen ligger i det som helst ikke skal skje. Mediene bryr seg bare de gangene det likevel avsløres hvor hinsides dyrt det blir å late som behovene ikke fins. Derfor slo VG stort opp en knusende tilstandsrapport fra Rådgivende ingeniørers forening (RIF), som viser at etterslepet på vedlikehold og nødvendig oppgradering av infrastruktur i Norge er på svimlende 2600 milliarder kroner.

Forfallet har kommet så langt på så mange samfunnsområder at RIF anbefaler myndighetene å ta grep. Mest kritisk er det for jernbane, avløpsanlegg, fylkesveier og fengsler. Også helsebygg er preget av

forfall. Vannforsyningsanleggene er i en slik tilstand at det gir økt risiko for forurenset drikkevann og knapphet på vann til norske husholdninger. Oppsummert er staten rik, mens kommunene forfaller, skriver RIF. Dette er ikke nyheter for den som jobber i teknisk sektor, er opptatt av offentlig styring eller engasjert i kommunepolitikk. Problemet er prioriteringer i trange budsjetter og manglende vilje til langsiktig bruk

vær øker faren for skader, og økt vannføring øker risikoen for forurensning og knapphet på rent vann. At anleggene og fagkompetansen ikke rustes opp for å takle dette, gir dystre utsikter.

Vannforsyningen har en akseptabel, men ikke god standard, og investeringskostnaden beregnes til 100 milliarder kroner. En del vannverk fyller ikke drikkevannsforskriften, og kvaliteten forringes lett av forurensning fra mennesker

Gjør deg klar for 98 minutter med planmessig vedlikehold! Hvis det skjer noe spennende, har vi gjort noe galt. Satiriker JOHN OLIVER av penger. Vedlikehold er en populær salderingspost, men når kloakk og avløp er i en dårlig forfatning, er funksjonaliteten truet.

Når det kreves umiddelbar innsats, burde alarmen gå. For å få god standard, må det investeres 110 milliarder kroner i kloakk og avløp, beregner RIF. Rapporten viser betydelige svakheter på avløpsnettet, at bare halvparten av kommunene overholder rensekravene og at rørkvaliteten varierer. Klimaendringer og ekstrem-

og dyr. Avløpsledningene har ikke nok kapasitet eller kvalitet til økningene som kommer.

Norsk vannforsyning har hele 32 prosent gjennomsnittlig lekkasje der andre europeiske land har ned mot 8 prosent. Utskifting, nybygging og større satsing må til, også på reservevann. Dette krever samarbeid mellom kommuner og fylker, og RIF foreslår en nasjonal plan.

En sentral del av en slik plan vil være å styrke faget gjennom utdanning og å sikre nok rekruttering for framtida.

36 < Fagbladet 5/2015

fag155sams36-37.indd 36

13.05.15 12.38

Foto: Jan Lillehamre

Dette er nødvendig i alle sektorer. Men politikerne prioriterer heller ned vedlikehold enn å måtte kutte i tjenester, og åpner heller nye bygg enn å ta vare på de eksisterende. Resultatet er at vedlikeholdet av kommunale og fylkeskommunale bygg, kirker og helsebygg får karakteren 3. Store deler er utilfredsstillende, dårlig eller svært dårlig. I flere helseforetak har tilstanden blitt verre de siste åra. I fylker og kommuner påpeker RIF at det er dårlig økonomi og manglende fokus hos politisk ledelse som hindrer godt vedlikehold. Etterslepet øker stadig. RIF anslår at det må investeres totalt 180 milliarder for å komme opp i god standard.

Manglende vedlikehold av offentlige bygninger er også en folkehelseutfordring.

Bygninger i dårlig stand får et inneklima som gir luftveislidelser og andre helseplager.

Luftveislidelser er den hyppigste årsaken til korttidsfravær, og den nest viktigste årsaken til sykefravær generelt. Bare innenfor undervisning medfører dårlig inneklima et tap av mellom 16.000 og 70.000 årsverk.

Også økonomisk er tapet altså større enn kostnadene ved å forebygge.

mennesker villige til å risikere alt … for at ikke noe skal skje. Gjør deg klar for 98 minutter med planmessig vedlikehold! Hvis det skjer noe spennende, har vi gjort noe galt.»

Det ironiske klippet viser at vedlikehold er alt annet enn kjedelig.

Infrastruktur er veier, broer, demninger, kort sagt alt som kan bli ødelagt i en actionfilm, ifølge satiriker John Oliver i programmet Last Week Tonight.

– Politikerne påstår at rutinemessig vedlikehold er kjedelig og usexy. Ikke nå lenger, sa han, og viste sin egen, treminutters dramatiske reklame for en tenkt publikumssuksess av en klassisk actionfilm om infrastruktur: «I en verden hvor et par meter betong kan bety liv eller død, er en håndfull

Kanskje kan de sjokkerende tallene i RIFs rapport øke politikernes innsikt i ordtaket å spare seg til fant. Framtidas kompetanse og infrastruktur bygges ikke ved å snu på skillingen. Det er ikke for sent å satse på fagfolk, og gi dem verkøyene og midlene de trenger for å gjøre en god jobb, bli i yrket og videreutdanne seg for framtidas utfordringer.

Du finner hele rapporten fra Rådgivende ingeniørers forening på www.rif.no Fagbladet 5/2015 < 37

fag155sams36-37.indd 37

13.05.15 12.38

SEKSJONSLEDER

Lytt til erfarne fagfolk I påskeferien fikk vi høre at fjellvettreglene var modne for modernisering. Da passer det godt å presentere en variant som passer i alle typer landskap: Folkevettreglene – for deg som er folkevalgt.

Folkevettregel nummer 5 skal lyde: Lytt til erfarne fagfolk. Fagfolk med erfaring og kunnskap kan gi deg nyttig informasjon. Lytt til hva de har å si og still gjerne spørsmål om veivalg og terreng.

Fagfolk er gull verdt for politikerne, som ikke selv har kompetansen på alle fagområdene de beslutter over, og ofte skal fordele knappe ressurser mellom ulike felt. Folkevettregel 5 kommer særlig til anvendelse i kommunestyret i trange budsjettider. Vi har nylig fått slående innsikt i hvor dyrt det kan bli hvis ikke budet etterleves.

En dyster tilstandsrapport fra Rådgivende ingeniørers forening om landets infrastruktur viser at norske anlegg har forfalt over så lang tid at foreningen «Behovet for vedlikehold anbefaler myndighetene å har hopet seg opp, så det ta grep nå for å stoppe vil koste 2600 milliarder kroner forfallet av det offentlige å komme à jour.»

Norge. Det vil koste 2600 milliarder kroner å komme à jour. Etterslepet er så stort at umiddelbar innsats må til.

Innenfor en så viktig samfunnstjeneste som vann, kloakk og avløp er etterslepet et folkehelseproblem og en trussel mot sikkerheten. En medvirkende årsak til skandalen er finansieringen.

Vann- og avløpsavgiften skal dekke driften og forventes å gå i balanse. Blir det overskudd, brukes det til å redusere avgiften. Rapporten viser resultatet av en så kortsiktig politikk, som fagfolk i sektoren har advart mot i årevis. Avgiftene må økes til et nivå som dekker fornyelse av anleggene, og pengene må settes i fond slik at det blir midler til arbeidet.

På nasjonalt nivå må vann- og avløpsfaget styrkes gjennom at sektorens fagfolk utdannes for framtida. La folkevettregel 5 vise veien bort fra ulønnsom, kortsiktig innsparing. Og det må skje nå!

STEIN GULDBRANDSEN

Nytt styre i Norsk brannmannsforum Leder Bjørn Rønning, nestleder Jørn Davidsen, sekretær Terje Strømmen, kasserer Svein Arne Sørensen, styremedlem Bjørnar Aron Aronsen, styremedlem Kenneth Wangen, styremedlem Tor

Petter Alfredsen, styremedlem deltid: Roy Jektvik, Personlig vara Oslo, Ole Andre Olsvik, personlig vara deltid Børre Brekkvassmo, vara: Marius Aam, Vibeke Arntsen og Henrik Haldorsen.

LO Ingeniør-konferanse i oktober Syv forbund i LO har gått sammen om paraplyorganisasjonen LO Ingeniør, som skal gi ingeniører et bedre tilbud. Første LO Ingeniør-konferanse etter oppstarten i vinter, var

berammet til 6. mai.

Denne måtte imidlertid avlyses grunnet få påmeldinger. Det planlegges nå en ny konferanse for ingeniørene i oktober.

OT

Felles fylkeskonferanse Hedmark/Buskerud Nå er alle fylkene ferdig med sine fylkeskonferanser. Hedmark og Buskerud prøvde i år noe nytt, nemlig å arrangere et felles møte på Storefjell.

På den måten kunne de lage litt ekstra ut av møtet, med gjester fra musikkskolen i russiske Shlisselburg, som Fagforbundet Hedmark har gitt støtte til og samarbeidet med helt siden 1991.

I tillegg kom både Stein Guldbrandsen fra dagens politiske ledelse og tidligere forbundsleder Jan Davidsen, som begge holdt innledninger om blant annet valgkampmobiliseringen.

Selve fylkesårsmøtene ble holdt separat, før alle dele-

gatene igjen samlet seg til middag og dagen etter til et felles seminar om kommunereformen.

– Vi har samarbeidet om enkelte turer tidligere, og nå tenkte vi at det kunne være spennende å tenke nytt, sier fylkeslederne Karin Mathisen i Hedmark og Kristine Bjella Stavn i Buskerud.

– Tanken bak er at tillitsvalgte på tvers av fylkesgrensene kan knytte kontakter, bygge nettverk og utveksle erfaringer. På den måten håper vi at slike arrangementer kan bli både hyggelige og ikke minst lærerike og nyttige, sier de.

PF

38 < Fagbladet 5/2015

fag155sams38.indd 2

13.05.15 12.39

Fagforbundets nettbutikk har fått ny adresse:

16.–25. september 2013

nettbutikk.fagforbundet.no

Fagforbundet i Sør- og Nord-Trøndelag har en aksjon rettet mot aidsbarn i Russland. Hvert år reiser vi til St. Petersburg og besøker sykehuset der disse barna bor.

Medlemmer og andre interesserte inviteres med på tur.

Pris pr. person i dobbeltrom/lugar kr 7.900,- (forbehold om justeringer).

Prisen inkluderer buss tur/retur, overnatting i Østersund m/frokost, ferje t/r m/kveldbuffé og frokost, 5 overnattinger i St. Petersburg m/frokost, overnatting i Helsinki m/frokost, visumkostnader og en solidaritetsavgift på 500 kroner til aksjonen.

Det blir utarbeidet et kulturprogram for oppholdet i St. Petersburg, bl.a. et besøk i Vinterpalasset dersom det er mange nye deltakere. bergen_sporvei-2_Layout 1 26.04.13 09:44 Side 1

Påmeldingsfrist 12. juni. Påmeldingsskjema og flere opplysninger fås hos Fagforbundet Sør-Trøndelag, postmottak.st@fagforbundet.no, tlf. 73874140.

Ferie og overnatting i Bergen Vi tilbyr også i år alle Fagforbundets medlemmer ti prosent rabatt på uke- og helgeleie ved Bergen Sporveisfunksjonærers feriehjem på Askøy, ca. en halvtime fra Bergen.

11 fullt møblerte hytter med 4–12 sengeplasser, moderne toalettanlegg med vask og tørkemuligheter, fryseboks, båter, fiskemuligheter, grillplass og store friområder med lekeapparater.

Kort vei til Herdla Golfbane, egen kai og brygge i naturskjønne omgivelser.

Stort, moderne selskaps-/møte- og kurslokale med plass til 30 personer.

Velkommen til over 90 år med fagforeningshistorie

Ta kontakt med: Øistein Jahn Tlf. 932 39 660 E-post: oeist-ja@online.no Se også vår hjemmeside: www.feriehjemmet.net Facebook: Bergen Sporveisfunksjonærers Feriehjem

Fagbladet 5/2015 < 39

fag155fels39.indd 39

15.05.15 11.37

FOTOREPORTASJEN

VENNSKAP LIVSGLEDE LÆRING

Livsglede avhenger ikke av mental kapasitet og funksjonsfriske armer og bein. Livsglede dreier seg om å bli tatt på alvor og sett, om trygghet og vennskap, om læring og om å bruke de kortene du har fått utdelt.

Foto og tekst: WERNER JUVIK

BALLFRELST: Jonas Borgersen elsker å spille ball, og fryder seg over alt det andre det nye uterommet på Frydenhaug har å by på. (øverst) PÅ SNURR: Jakob Kransberg, Stian Bergan og de andre elevene har stor glede av karusellen som er tilpasset rullestolbrukere, ifølge spesialpedagog Nina J. Lie. (t.h.)

40 < Fagbladet 5/2015

fag155fels40-45.indd 40

15.05.15 10.32

FRYDENHAUG SKOLE i Drammen er en interkommunal grunnskole og ressurssenter for elever med nedsatt funksjonsevne. I fjor høst flyttet skolen inn i nye og moderne lokaler, der alt er lagt til rette for at elevene skal bli mest mulig selvstendig og få et positivt selvbilde.

MORO: Gjør det mer! Tarik Tugsuz og pedagogisk medarbeider June Furuvald har nær og god kontakt.

Fagbladet 5/2015 < 41

fag155fels40-45.indd 41

15.05.15 10.32

FOTOREPORTASJEN

42 < Fagbladet 5/2015

fag155fels40-45.indd 42

15.05.15 10.32

DANSEMORO: Su Su Htike Aung svinger seg i aktivitetssalen med spesialpedagog Nina Jørgensen Lie, mens idrettspedagog Therese Eckhoff og Anja Christin Lauritzen ordner musikken.

SANSELIG: Sanserommet gir spennende opplevelser. Miljøterapeut Peter Bredman og Sondre G. Foss utforsker boblerørene i ett av skolens tre sanserom.

BADEENGEL: Gamze Erdogan har gått i vannet med June Furuvald.

Terapibassenget gir elevene sanseopplevelser, fysisk trening og sosiale erfaringer. (over t.v.)

SVEVER: Chris André Keiserud har ikke alltid full kontroll over kroppen, men i det varme terapibassenget flyter han avslappet og fint sammen med fysioterapeut Tor Hannevig. (nede t.v.)

TIMEOUT: Friminutt kan også være å hvile på et kunnskapsrikt fang.

Spesialpedagog Heidi R. Koksvik med Amalie Rasmussen. (nede t.h.)

LEDETRÅD: Ledelinjer for synshemmede viser vei over hele skolen. Gamze Erdogan finner selv veien fra bassenget til klasserommet.

Fagbladet 5/2015 < 43

fag155fels40-45.indd 43

15.05.15 10.32

FOTOREPORTASJEN

ØVELSE GJØR MESTER: Jonas Borgersen jobber og øver, og blir glad når han når målene sine sammen med spesialpedagog Marie Grønlie.

BLINDELEGO: Blindeskrift på legoklosser kan lett settes sammen til bokstaver, ord og setninger.

GODT NORSK: Ingen ting å si på humøret når Endre Rivelsrud og miljøterapeut Camilla Eriksen jobber med norsken.

44 < Fagbladet 5/2015

fag155fels40-45.indd 44

15.05.15 10.33

BALANSE: Kamilla Lopez og Camilla Westergård gir akkurat den lille støtten som skal til for at Maryam Malik mestrer balansebommen i aktivitetsrommet.

EXIT RULLESTOL: Miljøterapeut Jarle Hollund og Erwin Finstad trener på å gå i trapp. Kanskje kan Erwin snart parkere rullestolen.

HARDTRENING: Mateusz Sekscinski trener hardt og flytter egne grenser sammen med fysioterapeut Hans Petter Steinsholt.

DIGITAL LÆRING: Klasse G har gruppeundervisning på digital tavle. Christopher Lysvik, Nicklas Remme, Jiar L. Amin og Herman Gulliksen følger med på det spesialpedagog Birgit Lillemoen forklarer.

Fagbladet 5/2015 < 45

fag155fels40-45.indd 45

15.05.15 10.33

MINERYDDING

RYDDER L

Foto: Fagforbundet

E T S E N ON J S A R E N GE

46 < Fagbladet 5/2015

fag155fels46-48_ny.indd 46

15.05.15 11.38

R LAOS TRYGT De unge laotene er grundige og engasjerte, og jobben de gjør gir håp om et bedre liv. De rydder restene etter bomberegnet besteforeldrene deres ble utsatt for.

– DETTE ER EN KLASEBOMBE: Jampi Kaewchumphu lærer unge og gamle i landsbyen Ban Sawang om ulike typer miner og eksplosiver..

Tekst og foto: MARIA WATTNE, FAGFORBUNDETS INFORMASJONSAVDELING

Foto: Fagforbundet

Lever med skrekken I Laos er udetonerte eksplosiver en del av hverdagen. Under Vietnam-krigen ble landet så pepret med amerikanske klasebomber at de fortsatt er et alvorlig hinder for utviklingen. Førti år senere skader ueksploderte klasebomber stadig voksne som vil dyrke jorda, og dreper barn som leker.

Det var en klasebombe som eksploderte den dramatiske dagen Jampi så venninnen sin dø fordi det var langt til sykehuset og lite noen kunne gjøre.

– Det er en opplevelse jeg deler med altfor mange. Jeg vil få vekk bomberestene så de aldri mer kan ta uskyldige liv. Hvis ikke vi gjør denne jobben, vil landet mitt aldri ha noe håp om å bli fritt for eksplosiver, sier hun.

Jobben betyr også fast inntekt, en svært attraktiv mulighet i et av verdens fattigste land. Som hovedforsørger skaper Jampi seg handlingsrom i storfamilien. Den unge lederen har også blitt mor det siste året.

Foto: Are Stranden

J

ampi Kaewchumphu (26) har aldri glemt at hun mistet venninnen det året de skulle fylle 18, men snakker ikke gjerne om det.

Når vi spør hvorfor hun valgte å bli eksplosivrydder, er svaret hverdagslig: – Jeg søkte jobben fordi det ikke var arbeid å få.

Jeg kommer fra Taoi, et fattig, utilgjengelig distrikt her i Sør-Laos. Da Norsk Folkehjelp søkte etter folk i 2009, virket det som en flott mulighet. Siden har jeg vært fast ansatt.

Jampi hadde ingen utdanning, og fikk opplæring på jobben. Eksplosivrydding er et nitid arbeid med metalldetektor som krever streng sikkerhet og stor detaljkunnskap. Førstehjelpskurs er ett av punktene i et omfattende innfasingsprogram. Jampi var eksplosivrydder i over et halvt år før hun gikk videre til kartlegging. I dag leder hun et av Norsk Folkehjelps undersøkelsesteam.

BEDRE LIV: – Jobben egner seg godt for en småbarnsmor. Jeg har fast lønn, og får lære opp landsbybefolkningen slik at alle familier kan få et bedre liv, sier Jampi Kaewchumphu, leder og nybakt mor.

– Jeg sliter mest med at jeg la på meg kraftig under svangerskapet og merker de ekstra kiloene godt når jeg flyr rundt i solsteiken ute i felten, ler hun.

Livsviktig for liten landsby I Ban Sawang, en liten landsby i Saravan i SørLaos, driver Norsk Folkehjelp systematisk kartlegging og rydding, støttet av Fagforbundets solidaritetsprosjekt. Etter et opplæringsmøte med alle ungene og en stor del av landsbyens voksne samlet i skolestua, er landsbyleder Kamlai (56) fornøyd.

– For oss er dette stort. Det er første gang vi får opplæring ansikt til ansikt, forteller han. – Vi har jo tv-kampanjer som informerer om eksplosiver, og barna lærer om det på skolen. Men det går inn det ene øret og ut det andre, sier han.

Lederen har selv ingen fullført skolegang og ikke

<

Fagbladet 5/2015 < 47

fag155fels46-48_ny.indd 47

15.05.15 11.38

F E D E R A T I O N MINERYDDING

Tryggere liv – Vi ser fram til å få fjernet hvert eneste eksplosiv, så vi kan føle oss trygge når vi pløyer og sår. Først får vi vårt eget kart over alle forekomstene. Skissen skal oppbevares hjemme hos meg, understreker Kamlai.

Han håper landsbyboerne kan lære å forstå det viktige dokumentet, der kjente bombeslipp og registrerte funn er avmerket. Nå starter samarbeidet om å fylle det ut, påvise og registrere alle eksplosiver landsbyboerne vet om. Deretter flytter ryddeteamet inn og går gjennom området meter for meter med metalldetektor. De kommer til å finne hundrevis av klasebomber liggende rett under jordoverflaten. Etter mange måneders arbeid vil de uskadeliggjøre alle eksplosivene og hele området vil være trygt nok til bruk igjen. De tjue familiene i Ban Sawang vil kunne dyrke det de trenger og leke fritt uten frykt.

MONGOLIA

LAOS

• Folketall: 6,9 millioner • Forventet levealder: 68 år • 1950–75: borgerkrig, statskupp, maktkamp og ringvirkninger av Vietnam-krigen. Det nøytrale Laos ble offer for skjult, kontinuerlig bombing av USA i ni år (1964–75).

• På FNs liste over «minst utviklede land».

• Verdens høyeste tetthet av klasebomber per innbygger.

• 80 prosent av befolkingen lever av familieBHUTAN basert selvberging (jord, skog og fiske).

ir

NEPAL

BANGLADESH

INDIA

KINA

MYANMAR (BURMA)

LAOS

VIETNAM

Livreddende undervisning På landsbygda i Laos er ikke skolegang noen selvfølge. Uniformen koster penger, og mange må hjelpe foreldrene i jordbruket eller hjemme.

NORD KOREA

Norsk Folkehjelp har sitt første informasjonsmøte på skolen i Ban Sawang. Mot slutten av orienteringen viser teamet fram KOREA bilder avSØR de ulike typene ammunisjon.

Det er to grunner til at de store fargebildene sendes rundt: Både voksne og barn må lære å kjenne igjen mange ulike typer klasebomber og andre våpenrester slik at ikke de plukker dem opp for å leke med eller bruke metallet til noe nyttig.

I tillegg lurer de ansatte på om noen har funnet bomber i TAIWAN området.

Slik begynner den systematiske kartleggingen.

SRI LANKA

L A Y S I A M A

BRUNEI

SINGAPORE

Pilawan Bualaipan (12) rekker opp hånda: – Vi fant en rakett da vi plukket peanøtter på jordene i Dong To, forteller femteklassingen.

– Hvor stor var den? Kan du vise meg? spør Phonexai Silavan, Norsk Folkehjelps tekniske feltleder, og setter i

FILLIPINENE

KAMBODSJA

fag155fels46-48_ny.indd 48

LEVER MED BOMBER: Landsbyleder Kamlai har samlet store og små i skolestua.

Farlig leketøy

THAILAND

48 < Fagbladet 5/2015

Foto: Fagforbundet

noe etternavn. Han bruker enkle kladdebøker til administrasjonen av Ban Sawang. I likhet med de fleste her, lever Kamlai av å dyrke ris, peanøtter, cassava og grønnsaker til eget bruk.

gang prosessen. Herfra vil kartleggingen bli stadig mer konkret inntil hvert eneste eksplosiv er fysisk påvist på stedet, markert på kartet med GPS-koordinater, og til slutt kan tilintetgjøres.

Det er en møysommelig metode som krever langt mer av personalet enn førstehjelpskurs og teknisk kunnskap. Når sjenerte skolejenter i pen uniform skal lokkes til å fortelle om rampestreker, teller menneskelige evner til dialog aller mest.

– Det var en slik rakett, like bred som armen min. Pilawan peker på et rustent eksplosiv på plansjen. – Selv om vi visste at det er farlig, var vi ikke redde. Vi hadde bare lyst til å finne på noe med raketten. Men det var ikke jeg som plukket den opp, altså, legger hun raskt til. – Vi har jo lært på skolen at vi ikke skal røre dem.

Det var lille Tia (10) som plukket opp den farlige raketten. Skolebarna forteller i

JAPAN

munnen på hverandre at de kastet raketten langt vekk fordi faren til Tia oppdaget dem og sa den var farlig. En liten gutt blir dyttet fram.

– Ja, det var jeg som plukket den opp, sier han og kikker trassig opp, barbeint. De fillete klærne står i sterk kontrast til de hvite skoleskjortene som omringer ham.

– Det er gøy å leke med sånne ting. Spennende. Jeg har lyst til å gå tilbake til peanøttjordet og se etter flere, sier han.

Synger om farene Tia er godt og vel et hode lavere enn sine jevnaldrende.

Skolebarna begynner å erte ham fordi han bare har fornavn. I praksis betyr det at han ikke er innskrevet på skolen.

– Kanskje vi heller skal synge bombesangen?

Tia slipper unna mens barna samler seg for å synge om udetonerte eksplosiver: «Farlige bomber har vi overalt. Ser du MARSHALL ISLANDS en, så ikke rør, ikke sleng, ikke slå.» Det er et enkelt vers, og nesten alle klapper og synger med på den livsviktige teksten.

Alle som har gått på skolen.

PALAU FEDERATED STATES OF MICRONESIA

PAPUA NEW GUINEA

15.05.15 11.38

Foto: Sissel M. Rasmussen

DEBATT

HELSEARBEIDERE SE HER!

Kjøp utstyr som gjør din jobb enklere!

Vi leverer det meste av utstyr til legekontor, sykehjem, helsestasjoner og andre helseinstitusjoner.

Besøk www.vaktrommet.no.

STOR KVANTUMSRABATT PÅ PENHYGIENIC Få så mye som 25% rabatt på PenHygnienic!

Ta kontakt på post@vaktrommet.no

stin

u nA

Joh

ER

IOG RAD

H RAP

Fø Face lg oss p b med ook, o å g bl spe i nne i n trek ning de er!

HOLDNINGER

Hva er ufaglært?

www.vaktrommet.no post@vaktrommet.no tel: 926 97 497

Untitled-1 1

04/05/15 15:02

Jeg leser og hører stadig at vi som tillitsvalgte i Fagforbundet definerer våre medlemmer uten formell kompetanse som ufaglærte.

Jeg blir oppgitt!

I de fleste tilfeller er det personer med mange års erfaring og mye realkompetanse som vi må verdsette mye mer. Fagforbundet har en politikk om at vi skal verdsette realkompetansen og sørge for å jobbe for at ansatte må få den opplæring og kompetanse de trenger. Da må vi også vise dette utad både til medlemmene og arbeidsgivere. Dette opptar meg som seksjonsleder, og hver gang noen er i mitt nærvær sier jeg: «Hvem snakker du om? Du mener dem uten formell kompetanse?»

På de fleste arbeidsplasser i pleie og omsorg i Hordaland jobber mange dyktige ansatte uten formell kompetanse. Uten alle disse flotte og dyktige medarbeiderne uten formell udannelse, hadde vi aldri fått hjulene til å gå rundt. De fleste av disse er våre medlemmer, og da må vi vise at vi setter pris på deres realkompe-

tanse på en helt annen måte enn det vi gjør i dag.

Som hjelpepleier og seksjonsleder i Fagforbundet Hordaland ber jeg om at vi viser våre medlemmer uten formell kompetanse at vi setter stor pris på den fantastiske jobben de gjør hver eneste dag, rundt om i hele landet. Vi trenger hver og en av dem i pleie og omsorg slik at vi får gjort alle oppgavene som trengs for å gi alle som trenger oss et godt liv.

Jeg oppfordrer alle tillitsvalgte til å ta i et tak på sin arbeidsplass, og sørge for at alle får den kompetanse og opplæring de trenger.

Flere av våre medlemmer ønsker seg et fagbrev, de samler på timer, for og blant annet å ta fagbrev som helsefagarbeider. I Hordaland kreves det fem års praksis i 100 prosent stilling, og i liten stilling sier det seg vel selv hvor lenge de må holde på før de har noen sjanse til å få fagbrev.

Vi må slutte å snakke nedsettende, men heller fokusere på at de har masse kompetanse Definer våre medlemmer som uten formell kompetanse og ikke som ufaglærte!

Sigrun Bøe Perez, leder Seksjon helse og sosial i Fagforbundet Hordaland

Fagbladet 5/2015 < 49

fag155fels49.indd 49

15.05.15 09.00

RISSKOV BILFERIE FERIE Så billig, at du ikke har råd til å bli hjemme

MER ENN 700 HOTELLER PÅ WWW.RISSKOV.NO

Fantastisk natur

SPAR TIL 1.420,-

849,OPP

Hygge på fjellet Skinnarbu Høyfjellshotell

«««

• • • • •

2 x overnattinger 2 x frokostbuffet 2 x 3-retters menu/buffet Gratis internet Gratis parkering

Skinnarbu Høyfjellshotell har en fantastisk natur rett utenfor døren.

På hotellet hersker en avslappet og behagelig atmosfære du kan nyte.

Ank.: Inntil 16.10.15 |

Kåret til Norges beste SPA 2 år i rad

I det berømte Bad Doberan er du nær havet, kultur og natur.

Dra på utflukter og nyt den tyske østersjøkysten har å by på. Kjent blant prominente gjester helt tilbake til 1700 |

Østersjøkysten

Historisk badeby

Hotel Friedrich Franz Palais 3 x overnatting m. frokostbuffé 2 x 3-retters meny 1 x candle light dinner 1 glass prosecco 1 fl. sekt + 1 x fruktkurv

SPAR OPP TIL 718,-

1.449,Miljøtillegg 1-2 EUR / døgn

Ankomst: Inntil 27.04.16 | Sesongtillegg fra kr. 40 / døgn

Kåret til Norges beste SPA 2 år på rad.

Hotellets visuelle identitet bygger på detaljer fra Norefjells natur. |

Den sjarmerende hansabyen Lübeck tilbyr fantastiske opplevelser året rundt, enten dere vil nyte sommeren i koselige gater med kafébesøk.

Nyt fine og hyggelige rom.

Hallingdal

SPA - vårtilbud Quality Spa & Resort Norefjell

Hotellet tilbyr rekreasjon og en fornøyelig spa i en setting du sannsynligvis aldri har opplevd før. Opplev naturens komfortable omgivelser med sunnhet og velvære i fokus.

2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x middag buffet Inngang til trening Inngang til bad

SPAR

OPP TIL

|

650,-

1.449,-

Kåret til Norges beste SPA 2 år på rad

Østersjøkysten

Besøk Lübeck hele året BW Nordic Hotel Lübecker Hof 2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 1 x velkomstdrink Tilgang til badstu 5 km fra Lübeck sentrum

3 overnattin ger 999,4 overnattin ger 1.339,-

SPAR OPP TIL 299,-

679,-

Ankomst: Inntil 21.12.15

Oppgi kode: FAGBLADET

�

www.risskov.no � 32 82 90 00 Ring & hør nærmere • Åpent hverdager 9-17.

Gjelder for alle Risskov Bilferies opphold: • Prisen er pr. person i dbl. vær. • Gode barnerabatter • Mulighet for flere dager • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 59,-

Fagbladet_ny_template_V2.indd All Pages fag155fels50-51.indd 50

15.05.15 11.39

SOMMERTILBUD!

Så billig, at du ikke har råd til å bli hjemme

Nyt sjøen

En fantastisk perle i Bohuslän

Spektakulært promenade området

SPAR TIL 276,-

929,OPP

I hjertet av Bohuslän Bohusgården

««««

• • • • •

2 x overnattinger 2 x frokostbuffet Gratis entré til SPA avdelingen Gratis internett Gratis parkering

Bohusgården er et vakkert og moderne hotell med en stor og eksklusiv velvære-og spa-avd. Byfjorden har også et spektakulært tur-området.

Bestill innen: 16.06.15 |

Hotell Phønix Brønderslev ligger sentralt i Brønderslev, og herifra kommer man enkelt til mange severdigheter. Topp moderne & nylig oppusset gir deg et behagelig opphold !

Bo i rolige omgivelser men rett i nærheten av alt det finne man kan oppleve i hyggelige Göteborg. Ta en tur til fornøyelsesparken Liseberg. |

Gøteborg

Göteborg

Quality Hotel Winn 2 x overnatt. med frokostbuffet 1 x dagens rett m. kaffe 1 x shoppinghefte Innendørspool Gratis internett og parkering

3 overnattin ger 1.479,4 overnattin ger 1.949,-

SPAR OPP TIL 261,-

999,-

Ankomst: Inntil 30.12.15

|

Jylland

25 km. fra vakre Aalborg Phønix Hotel Brønderslev 3 x overnattinger 3 x frokostbuffé 3 x 3-retters meny 3 x aperitif 3 x kveldskaffe/-te

Vestlandet

Fantastisk lokasjon Thon Hotel Sandnes 2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x 3-retters middag Gratis internett Gratis parkering

Ankomst: 22.06.15 - 11.08.15

Oppgi kode: FAGBLADET

SPAR OPP TIL 1.593,-

989,Miljøtillegg 55 DKK / døgn

Ankomst: Inntil 18.12.15 | Sesongtillegg fra kr. 34 / døgn

I 2001 fikk Sandnes utmerkelsen «Årets kulturkommune i Rogaland» for offensiv satsning innenfor kulturområdet. Besøk og nyt dette fantastiske området du også. |

4 overnattin ger 1.289,5 overnattin ger 1.569,-

Ebeltoft er en av de mest sjarmerende byene i Danmark med en hyggelig gammel bydel, samt en sentral beliggenhet i forhold til mange attraksjoner på Djursland. |

KJEMPETILBUD

1.199,-

Jylland | Bestill innen 31.12

Hverdagsopphold Ebeltoft Park Hotel 3 x overnattinger 3 x frokostbuffé 3 x 2-retters meny 1 x kaffe & kake 1 x velkomstdrink

SPAR OPP TIL 817,-

1.219,-

Ankomst:Søndag - onsdag inntil 16.12.15

www.risskov.no � 32 82 90 00 � Ring & hør nærmere • Åpent hverdager 9-17.

Spar ift. hotellets egen pris • Forbehold om utsolgte datoer • Evt. miljøtillegg betales på hotellet • Reisearrangør: Risskov Autoferien AG

fag155fels50-51.indd 51

11/05/15 11:53 15.05.15 11.39

GJESTESKRIBENT

Andreas Pedersen Pseudonym

Historien om

Rudolf Historien begynner og slutter med Rudolf. For dette er hans historie. Her er det han som forteller.

Og det skal han få lov til.

H

an jobber i kommunen. Han har en sekretærstilling. En av de få gjenværende sekretærstillingene i kommunen. De fleste forsvant for 15 år siden, da fagforeningen fikk dem oppgradert til konsulentstillinger. Merkantile konsulenter. Med noen få unntak.

På enkelte skoler er det fremdeles noen få sekretærer.

Og jobben til Rudolf. Der var ikke fagforeningen dyktig nok, eller ledelsen var for slu. Han vet ikke riktig. Hver gang han søkte om oppgradering til konsulent, fikk han avslag fra ledelsen. Den øverste ledelsen i bydelen. Ja, Rudolf jobber i en bydel.

Rudolf syns jo det er trist ikke å få bli konsulent som alle de andre. Han føler det litt som i skolen da han aldri ble valgt til fotballaget, men måtte stå i mål fordi han var tykk og brukte briller. Han er vel den eneste som ikke er konsulent i bydelen nå. Han vet at for åtte år siden var det noen flere. Kanskje to til. Det var en liten trøst.

RUDOLF MÅTTE JOBBE til kl. 15.35. Han var den eneste som gjorde det. De andre sluttet 15.30. Han hadde spurt om hvorfor det var sånn. En i fagforeningen hadde sagt at det var fordi han fikk gå tidligere hjem jul og nyttår. Og hadde kortere dager i romjula. Fint, hadde Rudolf sagt.

Det varte vel ett år, så begynte de andre kontorarbeiderne å slutte tidlig før jul og nyttår, og i romjula. Men dere kan jo ikke slutte nå, hadde han sagt. Dere jobber jo bare til 15.30! Jo det kan vi, sa de andre, for det er sånn og sånn, og vi har fleksitid og andre ting og det er urettferdig at du skal slutte før. Sa de.

Det var det jo ikke! Han var den eneste som jobbet inn denne tida med fem minutter mer hver dag! Han ble veldig sint og lei seg. Kunne ikke han bare slutte halv fire som de andre? Nei, det var visst umulig. Dette var noe han ikke forsto. Hvordan kunne de andre få noe gratis som han måtte betale for? Hvor var rettferdigheten i det?

Men han kom ingen vei. De andre så ikke saken som han så den.

MEN JOBBER DU til 15.35 da? spurte sjefen. Ja, det gjør jeg, sa Rudolf. Jeg jobber den tida jeg skal! For Rudolf var pliktoppfyllende. Han gjorde jobben sin til punkt og prikke. Hver dag. Det var det han var ansatt til, tenkte han. Han hadde sin jobb å gjøre.

Men han var ikke lenger like glad og munter som da han begynte i jobben. Da skulle han få nye oppgaver og utvikle seg, sa sjefen hans den gangen. Hun hadde tenkt at det var hans tur nå. Han skulle bli koordinator. Tenk det. Endelig skulle han få en ansvarsfull stilling! Noe han kunne vokse på.

Tida gikk, og ingenting skjedde. Sjefen sluttet. Rudolf var ikke blitt koordinator. Han ville ikke bli det heller.

Den nye sjefen omorganiserte arbeidsplassen hans. Det ble satt nye krav til koordinatorstillingen. Han fylte ikke de nye kravene. Han hadde ikke utdannelsen som trengtes. Han fortsatte som sekretær.

SÅ EN DAG ble han uten kontor. Han måtte sitte to forskjellige steder og jobbe. Det gikk skikkelig dårlig! Han lå etter på alle felt. Han fikk ikke arkivert. Sekretæren på sentralbordet mente hun hadde nok å gjøre, så der var

52 < Fagbladet 5/2015

fag155fels52-54.indd 52

15.05.15 11.40

Illustrasjon: SVEIN JOHAN REISANG

det ingen hjelp å få. Han måtte konsentrere seg om å kontrollere alle regningene, og få sendt dem videre til betaling. På den tida kjøpte bedriften inn masse møbler og andre ting. Det var i en omorganiseringsfase. Nye folk ble ansatt. De måtte ha alt mulig. Det var nok av regninger som strømmet inn. Og arkiveringen hopet seg opp.

Til slutt spurte han om han kunne sitte over vanlig arbeidstid for å få bukt med arkivet. Nei, sa sjefen. Det trenger du ikke. Dette var noe Rudolf skulle klare i vanlig arbeidstid. Så han slet og slet med de store bunkene på arkivet og de mange regningene som skulle betales. Og ingen tok vare på pakksedlene. I desperasjon tok han fakturakopier og skrev inn bilagsnummer på dem. Dette var selvfølgelig ikke godt nok for kommunerevisjonen.

Han hadde tatt opp pakkseddelproblematikken med sjefen mange ganger. Hver gang sa sjefen at han skulle si det til de nye lederne. Men det dukket ikke opp noen pakksedler.

HAN FIKK etter mye stress bukt med arkiveringen. Stresset førte til at blodtrykket steg. Legene var bekymret. Sykefraværet hans steg. Han fikk oftere forkjølelse og andre plager.

Så en dag sa sjefen at han hadde et rom ledig som Rudolf kunne bruke. Det hadde vært ledig helt siden han mistet kontoret sitt to år tidligere. Han trodde ikke sine egne ører. Men bedre sent enn aldri.

Han ble flinkere og flinkere i jobben sin nå. Han bruk-

> Fagbladet 5/2015 < 53

fag155fels52-54.indd 53

15.05.15 11.40

Illustrasjon: SVEIN JOHAN REISANG

Rudolf har ofte tenkt på om bydelen egentlig tjente noe på at han ble overtallig. te mindre tid på oppgavene. Men så fikk han mindre å gjøre. Han spurte sjefen om det var mer han kunne gjøre.

Men sjefen hadde ikke flere oppgaver til ham. Rudolf satte seg ned og skrev et brev til sjefen, der han satte opp oppgaver han kunne gjøre. Sjefen leste ikke det brevet.

Det ble aldri kommentert. Tida gikk, og Rudolf gjorde fortsatt jobben sin. Helt til den dagen bydelen måtte spare penger. Da ble han overtallig.

NÅ HAR RUDOLF vært overtallig i to år. Han har vært på mange intervjuer, men ingen har ønsket å ansette ham.

Hva skal jeg gjøre nå? tenker han ofte. Personalkonsulenten i etaten som jobber med overtallige, syntes litt synd på ham. Han sa at nå måtte bydelen finne en jobb til Rudolf. En jobb han kan trives i og som han mestrer og liker, sa han. Nei, det sa han ikke, men Rudolf liker å tenke at han sa det. Det konsulenten sa var at nå var det nok. Han sparket ballen over til bydelen. De måtte ta tak i problemet.

En dag i juni snakket sjefen til ham. Hun sa de skulle ha et møte med ham i bydelen. En HR-person, vi kan kalle henne sinnataggen, skulle også være der. Han tenkte at endelig løsner det. Rudolf tenkte ikke at det skulle bli ubehagelig. Selv om sinnataggen også skulle være med.

Han hadde ikke gjort noe galt. Hadde ikke vært negativ på intervju. Ikke sagt gale ting. Kort sagt, han var positivt innstilt.

Men galt gikk det. Sinnataggen var en ordentlig sinnatagg. Rudolf var nærmest udugelig. Dette er oppsigelse, tenkte han. Han ble utskjelt på bauger og kanter. Han hadde gjort så godt han kunne, men det var åpenbart ikke godt nok.

DET ER VEL BEST jeg kontakter fagforeningen, tenkte Rudolf. Han siterte «samtalen» for dem og de syntes også den var fæl. Her må vi gjøre noe, sa de. Og de sa at de skulle gjøre undersøkelser, og stille opp på neste møte.

Og en ting til. Han var på lista for lønnsopprykk. Det hadde vært fint nå. Etter så mange år med liten lønnsutvikling. Fire lønnstrinn på tolv år. Nå lå han på svimlende lønnstrinn 20. I kroner og øre er det 365.050 kroner.

En kollega hadde sluttet med tittelen konsulent, i lønnstrinn 30. Sjefen likte ja-mennesker. Ikke prøve å forandre.

Slik hadde kollegaen fått det ene lønnstrinnet etter det andre. Hun var unnværlig for bedriften, mente sjefen.

Men Rudolfs krav ble ignorert av ledelsen, og det hadde vel noe å si om sjefen støttet kravet eller ikke, tenkte Rudolf.

Rudolf har ofte tenkt på om bydelen egentlig tjente noe på at han ble overtallig. Han kunne heller fått et tilbud om utdanning, slik at han kunne ha søkt andre jobber.

Det hadde vært smart. Både for ham og for jobben. Han hadde nevnt det i et møte en gang, men fikk ikke gehør for det den gangen.

Nå jobber Rudolf som sekretær på et lager i kommunen.

Han fikk egentlig ikke noen stilling. Bare en jobb. En samling arbeidsoppgaver tilfeldig satt sammen. Han har ingen utsikter til opprykk. Han blir nok aldri konsulent.

54 < Fagbladet 5/2015

fag155fels52-54.indd 54

15.05.15 11.40

Viktig melding

Feil i LOfavør Kollektiv Hjem vilkår fra 1.1.2015 Enkelte henvisningspunkter har falt ut. Dette blir rettet i nye vilkår gjeldende fra 1.5.2015, vilkårene legges ut på www.lofavør.no. Vi beklager eventuelle ulemper dette måtte medføre!

Følgende feil har oppstått og blir rettet: I punkt 5.3 er følgende tekst lagt inn: Gjenstander eierne har overtatt brukt, enten ved arv, gave eller kjøp, erstattes med markedspris.

I punkt 11.1 er henvisningspunktene 4.7, 4.8, 4.9 og 4.10 lagt til.

I punkt 11.2 har det vært henvist til feil punkter i vilkårene og disse er nå rettet til riktige punkter.

Nye vilkårstekster: 11.1 Forhøyede forsikringssummer

Den forhøyede dekningen gjelder for punktene 3.1, 3.2, 4.4, 4.5, 4.7, 4.8, 4.9, 4.10 og 4.11.

11.2 Egenandel I de tilfeller flere personer i samme husstand/bokollektiv har LOfavør Kollektiv hjemforsikring, fratrekkes ikke egenandel ved skader, bortsett fra ved rettshjelp og naturskade se punkt 6.2.

Imidlertid vil det ved skade i henhold til punkt 4.10 kun erstattes skader som er større enn kr. 1 000.

Fagbladet 5/2015 < 55

fag155fels55.indd 55

15.05.15 11.40

Kjetil Nygaard er ufør. Han taper 900 kroner måneden på den nye uførereformen, og spør: – Hadde yrkesaktive eller deres forbund godtatt en slik nedgang i inntekt?

Ber om kraftigere lut Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: WERNER JUVIK

D

mot uførereformen

en nye uførereformen har skapt 127.000 tapere.

De får mindre penger å leve for. Til gjengjeld forenkles reglene for å jobbe ved siden av trygda. Stortingsflertallets forutsetning for å si ja til reformen i 2011 – at omleggingen ikke skulle medføre tapere – er brutt.

– Fagforbundet forventer at regjeringen rydder opp, og sørger for å demme opp for disse konsekvensene av reformen, sier leder av Fagforbundet, Mette Nord. Hun beskriver inntektstapet som påføres 127.000 uførepensjonister som å sparke dem som allerede ligger nede.

Etterlyser solidaritet 18.000 medlemmer i Fagforbundet er uføre. Kjetil Nygaard er en av dem. Han er blant dem som får svi for reformen, med et inntektstap på nær en tusenlapp i måneden.

Han ble ufør i 2008, etter et langt yrkesliv i Oslo sporveier som konduktør, trikkefører, instruktør og rekrutteringskonsulent. Fagbladet møter ham i leiligheten der han tilbringer mye tid etter at sykdom sendte ham ut av arbeidslivet.

Nygaard utfordrer de yrkesaktive medlemmene i LO: – Uføre kan ikke streike, men hvor er de yrkesaktive medlemmene? Ville noen LO-forbund godtatt en slik inntektsnedgang for andre medlemmer, spør Nygaard.

Taper 12.000 i året Nygaard forteller at han personlig overlever økonomisk.

– Takket være en god tjenestepensjon, arv fra foreldre og en kone som er i full jobb, så går det rundt. Like fullt må det være lov å reagere på urettferdigheten, mener han.

Han er oppgitt over tankegangen bak reformen, som han påpeker ble videreført gjennom både Bondevik- og Stoltenberg-regjeringene før vedtaket i Stortinget i desember 2011 som ble iverksatt av sittende regjering, og spør: – Tror virkelig politikerne at vi hadde vært uføre dersom

vi hadde kropp til å jobbe? Eller at vi blir friskere om vi mister inntekt?

– Reform for snylterne?

– Og hvem er reformen egentlig til for? Det fins nok dem som snylter, som kanskje kunne vært i jobb selv om de mottar uføretrygd. Men de eneste som tjener på denne reformen er jo nettopp de som er i stand til å jobbe mye ved siden av uføretrygd, poengterer Nygaard.

Han har også følelsen av at så vel politikere som folk flest ikke helt skjønner alvoret med inntektsnedgang.

– Jeg tenker med gru på uføre som sitter med gjeld og forsørgeransvar. Å miste flere hundre kroner i måneden er ikke en bagatell for dem.

00 9 R E P TA I R E N O KR EN D E N Å M

Nettoen krympet For Nygaard framsto realitetene i reformen med første trygdeutbetaling 20. januar. Da kom fasit etter lang tids tåkeprat om ubetydelige inntektsendringer.

– Nye skatteregler gir meg 500 kroner mindre utbetalt i tjenestepensjon og 400 mindre i trygd fra Nav, forteller Nygaard. Han klarer å ta et styreverv i borettslaget ved siden av trygda, som gir 23.000 kroner i året. Også denne rammes av de nye skattereglene og gir ham 1300 kroner mindre.

– En viktig sak Fagforbundets leder Mette Nord tar imot utfordringen: – Konsekvensene av uførereformen er en helt klart viktig sak for oss framover, lover hun.

– Tidligere har Fremskrittspartiet nektet å bli med på pensjonsforlik, fordi de mente det var for dårlig. Nå sitter de i regjering selv og vi ser en inntekstnedgang som er dramatisk for mange. Da forventer vi at de tar tak i utfordringene i kjølvannet av reformen, sier Nord.

56 < Fagbladet 5/2015

fag155fels56-57.indd 56

15.05.15 11.41

MISTER INNTEKT: Kjetil Nygaard skulle gjerne hatt en kropp som gjorde det mulig å jobbe. Uførereformen straffer ham med et tap på 900 kroner i måneden.

NY UFØRETRYGD Arbeidsminister Robert Eriksson uttalte at fem hundre kroner inntektsnedgang i måneden ikke er noe stort problem. Det er en bagatelliseringen Nord reagerer på.

– For dem som allerede har en lav uførepensjon, kan månedlige tap på noen hundre kroner være virkelig dramatisk, påpeker hun.

– Vi blir ikke hørt Leder av Pensjonistutvalget i Fagforbundet, Bjørg Hageløkken, er opprørt på vegne av uføretaperne i kjølvannet av reformen.

– Det er generelt vanskelig i få gjennomslag for saker som angår pensjonister. Utviklingen i vår inntekt får ikke samme oppmerksomhet i samfunnet, bekrefter hun.

– Uføre utgjør nesten en femdel av Fagforbundets 100.000 pensjonister, og vi kommer til å stå på og bruke de politiske kanalene vi har, sier hun.

• Uførereformen trådte i kraft 1. januar i år. Den ble vedtatt i desember 2011, med den forutsetning om at ingen skulle tape på omleggingen.

• Uføretrygd skattelegges nå som vanlig arbeidsinntekt. Samtidig er reglene for å jobbe ved siden av uførepensjon blitt forenklet.

DISSE FÅR MINDRE TRYGD

• Beregninger fra Skattedirektoratet viser at fire av ti (127.000) av landets uførepensjonister taper på endringene.

• Andelen uføre i landet er på 9,3 prosent, etter en nedgang i første kvartal i år.

• 18.000 av Fagforbundets medlemmer er uførepensjonister.

49.462 uføre vil få inntil 2000

14.468 uføre får mellom 4000 og 6000 kroner mindre i året.

18.932 uføre får mellom 2000 og

44.342 taper fra 6000 til 24.000 kroner i året. Nesten 30.000 av disse blir delvis kompensert ved en overgangsordning.

kroner mindre i året etter skatt.

4000 kroner mindre i året.

Kilde: Skattedirektoratet

Fagbladet 5/2015 < 57

fag155fels56-57.indd 57

15.05.15 11.41

OSS

Stor stas på Vestlandet

Fagforbundet Austrheim og Fedje hadde medlemsmøte etter årsmøtet der femten som skulle få 25-årsmerket og to som skulle få 40-årsmerket var inviterte. Av desse møtte seks opp.

Desse fekk 25-årsmerket: Evelyn Daae (t.v.), Laila Larsen, Liv Ulvøy, Reidun Steindal, Edgard Grindheim og Sigfrid Øksnes.

40-ÅRSJUBILANTER: Ella Marie Jensen, Knut Berg, Bjørg K. Jacobsen, Olga Olafsen, Kay Vidar Johansen, Astrid Jacobsen, Ragnhild Såheim, Marit Andersen, Jan Erik Karlsen, Torill Åsum, Sissel Lie og Marit Andersen.

Tekst: Britt Rebnord

25-ÅRSJUBILANTER: Lisbeth L. Olsen, Erna Johansen, Aina Lie, Birgithe Becken, Anne May Pedersen, Lisbeth Adelsten-Johansen, Henriette Dahl, Ritha Martinsen, Nina Kalmoe Langvik, Wenche Pedersen, Evy Amundsen, Grete Kristiansen, Turid Skinstad, Astrid Westeng Jacobsen, Evy Marie Lyngfoss, Maria Visco Jørgensen, Ragnhild Stenlund.

Hedersgjester i Flatanger

Fagforbundet Flatanger inviterte sine medlemmer med 25 års medlemskap i forbundet og 40 år i LO til årsmøtet. Der ble de gjort stor stas på med utdeling av nåler og diplom.

Fra venstre: Ragnhild Strøm, Jorunn Steffensen, Tove Bue, Ola-Jørgen Sivertsen og leder i fagforeningen, Sissel Skorstad.

Tekst: Sissel Skorstad

Merkedryss i Fredrikstad

Fagforbundet Fredrikstad hadde erkjentlighetsfest for sine jubilanter i midten av februar. Av våre 132 jubilanter, var 29 til stede. Tolv av dem har vært 40 år i LO og sytten har vært 25 år i forbundet. De ble feiret med festTekst: Anita G. Erlandsen middag, blomster, nåler og diplomer.

Merkeng utdeli al i Saltd

Fagforbundet Saltdal hadde merkeutdeling til medlemmer med 25 års og 40 års medlemskap.

Det kom 14 av 19 jubilanter, noe vi satte stor pris på. Merkeutdeling foregikk på Nordnes kro 10. desember. De to som fikk LOs 40-årsnål er Sandy Ekornes og Haldis Tekst: Lindis Pettersen Pettersen.

58 < Fagbladet 5/2015

fag155fels58-59.indd 58

15.05.15 10.55

Kontakt Oss!

tips@fagforbundet.no Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Heder og ære i Grimstad

Jubileum og merkeutdeling Fagforbundet Fritid, kultur og oppvekst 002 feiret 115-årsjubileum. Her ble det også utdelt nåler og diplomer til medlemmer som har 25 og 40 års medlemskap.

Følgende har vært 40 år i LO: Kjell R Aase, Solveig Fedje, Henning Fjeld, Lillian Hjortland, Irene Lian Holsen, Edith Johnsen, John Arne Langhelle, Sigurd Larsen, Randi Lien, Svein Arne, Terje Fredheim, Herman Jelstad, Eli Kristianssen, Anfin Mjåtveit, Marta Nesse, Olaf Netland, Gudny C. Rindedal, Vibecke Svendsen, Else Tveitnes og Sylvia Våge.

Følgende har vært 25 år i forbundet: Bård Tore Alfstad, Birger Andreassen, Inger Marie Birkeland, Trine Furnes, Merethe Karina Gjertsen, Anne Hagebø,

Solveig Haukeland, Astrid Helland, Marit Helen Holgersen, Mona Irene Klett, Elin Knutsen, Aslaug Lund, Arne B. Martinussen, Grethe Jeanette Mikaelsen, Ingrid Monstad, Stein Nepstad, Anna Karin Olsen, Aslaug B. Reistad, Trygve Thornqvist, Terje Vågenes, Jorunn Damm, Jan Gunnar de Lange, Asbjørn Ellingsen, Hilde Tolleshaug Hansen, Petter Midttun Jensen, Lisbeth Lemicka, Ingeborg Skurtveit, Mette Karina Søreide og Else Vatnelid.

Til stede var også fylkesleder Haldis Revheim i Fagforbundet Hordaland.

Ikke alle var til stede på jubileumsfesten, men de har fått tilsendt sine Tekst: Ole Steen nåler og diplomer.

Fagforbundet avd. 267 Grimstad hedret medlemmer som har vært medlem i Fagforbundet i 25 år og de som har vært i LO i 40 år på årsmøtet Tekst: Ingerlise Svendsen tidligere i vår.

Lang og tro tjeneste Sissel Skorstad er leder og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Flatanger.

Hun var forutseende og organiserte seg i ung alder. På foreningens årsmøte mottok hun nål og diplom for 40 års medlemskap i LO Tekst: Brit Gulli Rones

40-årsjubilanter

25-årsjubilanter

Fagforbundet Vennesla hadde sitt årsmøte i januar, med over sytti medlemmer til stede. På årsmøtet gjør vi ekstra stas på våre jubilanter som har vært

Jubileumsfest i Vennesla

25 år i Fagforbundet og 40 år i LO. Jubilantene som var til stede: Tove Marit Bårdsen, Else Marit Eikeland, Jan Hoel, Margot Betsy Thomassen, Reidun Lund, Kari Løkketangen,

Ingrid Reber, Anne Marie Wehus, Tove Kittelsen, Turid Gunstveit, Sonja Pedersen, Wenche Skuterud, Marit Jeppestøl og Siw Getz Tekst: Randi Sofie Hagen Langevold.

Fagbladet 5/2015 < 59

fag155fels58-59.indd 59

15.05.15 10.55

KRYSSORD Hermod

© 499

12-2014

Armslag

Borte

Organi-

Fugl

Bildel

Kapsel

sasjon

Invali-

Bevegelse

ditet

Gud Hardfør

Opera

Adelsmann Artikkel

Eiend. pron.

Skjells

Iderik

-ord

Språk

Gjennom

Rede

Greie

Opplyse Fortelle

Mørk

Innfall

Legning Oppkvikker

Månefase

Erklær-

Bestå

ing

Tomset Tidspunkt

Om-

svermet

Foræring

Pike navn Sot

Donerte

Part

-ord

Bøyle Rygg

Saldo

Skjells

Tall

Flir

Tall

Bearbeide

Mester-

skap

Spetakkel

Legems-

del

Stjele Ekspert

Utover

Okkupere

Korn Tall fork.

Vesen Måleenhet

Nynorsk

Instru-

Forsik-

pron.

ment

ring

Mynt fork.

Tegntyder

Tirre

Avsperr

Løsningen på kryssord nr. 5 må være hos oss innen 15. juni!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 5» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

skap

POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET?

Tone

Vinnere av kryssord nr. 2

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

ADRESSE

Hyl

Mester-

-ing

NAVN

Lummer

Innbrudd Kna

Blåse

Retning

Irritert

Nynorsk

pron.

Øve

Bare

Nytte

K U T E K S K E L B I G

N S T M R A V E K S I L S K I T T L V E O M S T Å I L E

L A

F A R G E L E G G E

B U R E I S E R

G E L E N D E R

O O G M S S P Å O B O R O T E G G E

I T S L F A A L M L D E I R S N V E G I F F E R E A R L T B U D E N O R T G Å E M K

A K U L L E R T A I U R O B N M L D E L E V E R R E N M V O Y T R E T E E N O R K I L M S U M G E N E N D L I N G E

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Jenny Kvalheim 6415 Molde Inger M. Frøvik Sinnes 4443 Tjørhom Anne Ottesen 1475 Finstadjordet

60 < Fagbladet 5/2015

fag155fels60.indd 2

15.05.15 11.42

NYBERG

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagbladet.no Telefon 23 06 44 49 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagbladet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagbladet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no Telefon 23 06 44 28 Simen Aker Grimsrud simen.aker.grimsrud@fagbladet.no Telefon 23 06 44 37 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 23 06 44 48 Nina Monsen nina.monsen@fagbladet.no Telefon 23 06 44 33 Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 23 06 44 43 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 23 06 44 50 Vegard Velle vegard.velle@fagbladet.no Telefon 23 06 44 53 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 23 06 44 70 ANNONSER Salgsfabrikken v/Britt Fossum Telefon 900 52 210 Materiell sendes materiell@salgsfabrikken.no

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Krig og kunst og sånn Vi husker alle Krigen.

Det vil si; de fleste av oss var ikke født, så vi opplevde den ikke og husker ikke noe selv.

Men vi leser om den og blir stadig minnet om den av folk som fortsatt husker.

Sånn sett er vi alle en del av en felles hukommelse.

Riktignok er det vanskelig å huske alt. Eller mer presist: Alle. Mange krigsseilere fikk for eksempel svært lite eller ingen oppmerksomhet og heder for innsatsen sin. Enda mindre husker vi Asbjørn Sunde og Osvald-gruppa, selv om de kanskje sto bak noen av de dristigste og viktigste aksjonene

mot nazistene. Ingen andre grupper led heller så store tap.

35 ble enten skutt av tyskerne eller døde etter tortur.

De var overbeviste kommunister, og i stedet for heder og ære for innsatsen, ble de møtt med fornektelse og forfølgelse.

Men nå har de fått sin velfortjente oppreisning gjennom monumentet «Knus nazismen» utenfor Oslo sentralstasjon – en jernbaneslegge som knuser et hakekors mot norsk grunnfjell.

Slagkraftig symbolikk som har fått det til å klikke for minst en redaktør, kunstkritikere og den høyreorienterte

tenketanken Sivisvas, eller hva den nå heter.

De kunne ikke blitt mer provosert om kunstsamleren Christian Ringnes hadde kledd seg naken og omfavnet statuen av en skrevende Kate Moss som han har skjenket Oslo, en vulgær sak som overlater svært lite til unge pubertetgutters våte fantasier.

Hva de ønsker å oppnå – annet enn å sverte krigshelter som burde fått sin velfortjente heder for flere tiår siden, vites ikke.

Vi husker alle krigen. Noen burde gå i seg selv og huske enkeltes krigsinnsats enda litt bedre.

Per Flakstad

Fagbladet 5/2015 < 61

fag155fels61.indd 65

15.05.15 10.25

Etter jobb

Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: WERNER JUVIK

Den pensjonerte brannmannen Bjørn er på full utrykning i Oslo sentrum. Uten brannbil og sirener, men med sykkeltralla full av hamburgere.

Burger-Bjørn Bjørn Thorsrud Alder: 60 år Familie: Gift, en voksen datter.

Jobb: Pensjonert brannmann, jobber som mekaniker på Smestad brannstasjon.

Hobby: Kjøper og lager varm mat som han deler ut til folk på gata i Oslo sentrum.

Det store smilet er det første du legger merke til.

– Jeg er egoist, til fordel for og ikke på bekostning av andre. Dette gjør jeg for min egen del. Det gir meg så mye når jeg ser hvor fornøyd de blir, sier Bjørn.

Bjørn har delt ut mat til folk på gata i over 20 år.

Han kan ikke peke på én enkelt hendelse som har gjort at han vil bruke egne penger på mat til folk som ikke kan huske sist de fikk et varmt måltid.

Men en ting angrer han på. Da han drev småbruk på Kløfta, skulle Evangeliesenteret starte rehabiliteringssenter i nærheten.

Ingen ville ha narkomane i nabolaget.

Heller ikke Bjørn. Han hadde utsikt til senteret rett over jordet. Da naboene lagde underskriftskampanje mot de nye naboene, skrev han under.

– Jeg har angra som en hund på at jeg gjorde det, sier Bjørn.

Så da senteret var på plass, og jula kom,

tok han like gjerne turen over jordet for å gi beboerne kalkun fra egen gård.

Bjørn liker å dele. Han betaler skatt med glede, har vært aktiv i Brannkorpsforeningen i nesten 20 år og syns at alle som kan, bør stå litt lenger i jobb før de går av med pensjon. Bjørn jobbet som mekaniker i 26 år før han begynte som brannmann. Han besto den fysiske testen på 60-årsdagen, men etter at han gikk av med pensjon, har han holdt seg til å skru på brannbiler på brannstasjonen på Smestad. Og de søndagene han kan, står han i Brugata og deler ut varm mat.

– Har du betalt for dette fra egen lomme? spør en fyr, mens han skryter av hvor god burgeren er. Det har Bjørn.

– Er du frelst, eller?

– Hadde du blitt mett av at jeg leste fra Bibelen for deg, repliserer Bjørn, smiler bredt og trekker en lapp opp fra lomma. Det er ikke bibelsitater, men tørre tall på papiret.

– Femti år blir 18.250 dager. Hvis 18.250 personer stiller opp én gang i løpet av livet, har rusmisbrukerne varm mat hver dag. I Oslo bor det rundt 600.000 folk, leser han høyt fra lappen. For ham er det uforståelig at ikke flere vil være med og dele.

Bjørn er stor og kraftig, men framstår mest som kosebamse med alle klemmene han får fra takknemlige mennesker.

Men han kan brumme også. Særlig hvis noen kaller folka han bryr seg om for søppel.

– Ikke alle klarer å bestå livets eksamen.

Men de er ålreite folk likevel, sier han.

62 < Fagbladet 5/2015

fag155fels62.indd 62

15.05.15 11.42

Fagbladet 5/2015 < 63

fag155sams63.indd 63

15.05.15 09.59

B-Postabonnement

Fagforbundet har over 330.000 medlemmer.

Foto: Werner Juvik

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Allsidig øyarbeider Den ene dagen vedlikeholder han båter, den neste bygger han ny brygge. Om vinteren feller han trær på øya. – Her har jeg gode arbeidskompiser og varierte dager, sier Alfons Solbakken (63), fagarbeider i Bymiljøetaten i Oslo, stasjonert på Hovedøya.

Han er en av 6353 yrkesaktive håndverkere/fagarbeidere i Fagforbundet.

64 <Fagbladet 5/2015

fag155sams64.indd 64

15.05.15 10.03