høre at vi er late, umotiverte, selvsentrerte og at vi er dumme. Vi føler oss ofte mindreverdige, har et dårlig selvbilde, noe som for noen av oss fører til avhengighet eller misbruk av rusmidler. Medisinering, det vil si bruk av sentralstimulerende medisin, er en god behandling av AD/ HD, selv om den i seg selv ikke er helbredende. For min del var det en stor lettelse å få diagnosen og at jeg ble satt på medisin for noen få år siden. Det er viktig for oss å iverksette strategier for håndtering av impulsivitet, uoppmerksomhet, glemsomhet, mangelfull organisering og lav produktivitet. Sjøl tør jeg ikke bruke nettbank, og jeg bruker mye lengre tid på å skrive enn andre. Vi med denne diagnosen må finne mest mulig ut av hva som er våre beste strategier for problemløsning, og så prøve å få dette til å bli rutiner ved hjelp av trening. Rådgivning og psykoterapi er nyttig med tanke på bivirkninger som depresjon, angst, ekteskapsproblemer, konflikter og lav selvtillit. Å lære seg avspenning, mestring av stress,
om Analysesentret. Vi mente at det av beredskapsmessige grunner var nødvendig at det offentlige hadde kontroll med og tilsyn på vannkvalitet, forurensning og folkehelse i våre nærområder, og ikke overlate det til flyktige, profittbaserte og underbetalte ansatte i et verdensomspennende analyseselskap. Vi mente at det også var viktig å ha et laboratorium lokalisert i Trondheim, der offentlige etater og private
bedre sosiale ferdigheter og, ikke minst, kontroll av eget sinne. Familieterapi og ekteskapsrådgivning kan også være nyttig for å løse opp i problemer. Mange av oss voksne med AD/HD har jobber som er dårlig tilpasset våre spesielle styrker og svakheter. For min del har jeg valgt å være åpen og ærlig overfor kolleger og arbeidsgiver fra første stund. Jeg har heller aldri angret på at jeg lot meg intervjue i lokalavisa. Tvert imot får jeg høre at når til og med en sosionom har lidelsen, blir det lettere for andre å stå fram. Uten oss hadde verden blitt fattigere. Det ville blitt mindre artister, skihoppere og rallykjørere. I aktiviteter der det går fort, er vi blant de beste. Det skal vi være stolt av. De må gjerne si at Matti Nykänen fra Finland er en «skitstøvel». Men uten sin AD/HD, ville han aldri tatt 19 OL- og VM-medaljer i skihopping! Derfor sier jeg: Å ha AD/ HD er en gave! Den største jeg har fått! Arnstein Vada, sosionom
Innlegget er forkortet. Red.
bedrifter kunne ha nærhet til den kompetansen som Analysesentrets ansatte har, i stedet for å sende laboratorieprøver med fly til lavkostland og tilbake. Et tredje aspekt var at det kommunale Analysesentret gjennom mange år har blitt besøkt av skoleklasser og studenter for å få innblikk i godt miljø- og beredskapsarbeid. Disse perspektivene er verken ESA, høyresida i Trondheim eller Eurofins opptatt av. Det er handlingsrom
SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.
innenfor EØS-avtalen som gir offentlige myndigheter adgang til delvis å operere i et marked. En norm i EU har i mange år vært at offentlige etater innenfor rammen av 20 prosent av omsetninga kan operere i et marked når det kan begrunnes med sosiale og sikkerhetsmessige hensyn. Denne ulovfesta normen ble omgjort til en lovbestemmelse i EU-parlamentet 15. januar i år, en bestemmelse som går rett inn i kampen om bevaring av Analysesentret i Trondheim. Flertallet i bystyret med støtte fra fagorganisasjonene – mot rådmannen og høyrepartiene – ville vedta en organisering der Analysesenteret ble bevart som en kommunal enhet, men at det ble skilt ut et selskap som skulle foreta salg av tjenester i markedet. En organisering som oppfylte kravene fra ESA om ikke å blande offentlig og privat virksomhet. Da dette gikk opp for ESA, gikk det helt på tverke for byråkratene i Brussel. To dager før bystyremøtet i april reagerte ESA, via et advokatfirma som var involvert i saken, og ga Trondheim kommune klar beskjed om at hvis de vedtok noe slikt, ville det få store konsekvenser for kommunen. De truet med økonomiske sanksjoner og rettslig forfølgelse. Slik uprofesjonell atferd reagerte fagforeninger og deler av det politiske miljøet på. Vi påpekte, med god hjelp fra Nei til EU, at ESA ikke har sank-
sjonsfullmakter og at de ikke skal blande seg inn i en kommunes vedtak. Selve kjernen i EØS-avtalen er at EUs kontakt går mellom ESA og departementet, ikke en kommune eller norske virksomheter. Da ESA-representantene skjønte at de hadde gått ut over sine fullmakter, la de seg på ei linje der de aksepterte den modellen Fagforbundet, Nito, Tekna og de ansatte på Analysesentret skisserte og som bystyreflertallet gikk inn for. Denne historien viser at det nytter å stå på selv om internasjonale selskaper banker på døra og EU-systemet og lokale privatiseringsivrige politikere bruker makta si for å tilfredsstille markedets iver etter å redusere offentlig virksomhet. Dette var et nederlag for NHOs strategi om, stykkevis og delt, å splitte opp offentlig virksomhet for å trekke ut privat profitt. Denne modellen med et «SalgsAS» og en utførende kommunal enhet har vakt oppsikt langt utover Trondheim kommune. Det er mange kommuner i Norge som gir seg overfor overmakten og ikke tør å utfordre EØS-avtalen gjennom å bruke handlingsrommet som ligger i avtalen. Dette har Trondheim kommune gjort og vunnet, forhåpentlig til stor inspirasjon for alle de kommunene som havner i samme krysspress. Svein Olav Aarlott, hovedtillitsvalgt, Fagforbundet Trondheim
Fagbladet 9/2014 < 55