BEDRE KOMMUNIKASJON: – Det er blitt lettere å snakke med andre etter norskkurset, sier portør Amadou Jallow.
– Det er selvsagt naturlig at pleierne fokuserer på helserelaterte temaer, så det hadde vært bra om norskopplæringen for ansatte i serviceavdelingen kunne dreid seg mer om emner som rengjøringsplanen, og forståelse av den, sier Mossefin. Prosjektet har også hatt som mål at norskkompetansen skal føre til videre faglig utvikling. For å skape kultur for læring, har lederen på serviceavdelingen sørget for at alle renholderne møtes til felles spleiselunsj hver måned, der de snakker sammen på norsk. I tillegg har hun søkt om midler til flere kurs for de ansatte. – Dersom vi får midlene, kan serviceavdelingen se fram til et kurs i norsk matkultur, spesielt rettet mot minoritetsspråklige deltakere, så vel som norskopplæring som tar spesifikt utgangspunkt i dagens renholdsplan, sier avdelingsleder Kjellaug Mossefin.
Behov for flere språk Grünerløkka sykehjem har flere pleietrengende med minoritetsspråklig bakgrunn, og de bruker blant annet språkkunnskapen til de ansatte ved sykehjemmet. – Hvis jeg har en pasient som snakker et språk jeg ikke forstår, henter jeg en kollega som kan språket, sier avdelingssykepleier Meenakshi Johar. Sykehjemmet er i ferd med å systematisere dette, blant annet ved å kartlegge de språklige ressursene som fins på huset; hvilke ansatte som snakker hvilke språk, og om de vil fungere som tolk dersom det trengs.
34 < Fagbladet 10/2013
Tar individuelle hensyn
Krydrer maten
Fagutviklingssykepleier Marit Mauer mener grenseoppgangen mellom når de skal skaffe profesjonelle tolker og når de kan bruke personalet, er vanskelig. – Det er ikke alltid like lett å skaffe tolk på kort varsel, så i det daglige er det en stor fordel å ha ansatte som er språkmektig. Men når vi bruker profesjonelle tolker, kan vi være helt sikre på at alt blir riktig, sier hun. Engelund er enig. – Alt i alt vil det være best om vi bruker tolk, selv om det ikke alltid er mulig. Private behov formidles ikke nødvendigvis best ved hjelp av pleiere eller familiemedlemmer.
Språket er likevel ikke det viktigste. De ansatte tar også hensyn til pasientens religion og kultur, og religiøse krav til maten skal oppfylles. På Grünerløkka sykehjem bruker de også ulikt krydder i maten. – Fiskekaker som mange med tradisjonell norsk bakgrunn liker godt, kan være lite spennende for andre. Vi prøver derfor å skaffe mat som hver enkelt liker, sier Engelund. – Men vi har flere ting felles enn ting som skiller. De menneskelige behovene er tross alt de samme – uansett bakgrunn, avslutter Marit Mauer.