det britiske. Når jeg går rundt i rådhuset, ser jeg de britiske regimentsflaggene. Når jeg går opp og ser to britiske unionsflagg i hallen – ja, da tenker jeg at det blir helt feil når enkelte hevder at denne bygningen ikke domineres av en britisk unionistisk tradisjon.
En annen viser til at ting er annerledes ute på landet. – Jeg bor på landet, og alt er veldig annerledes der enn i byen – det er mer blandet. På landet er det fredeligere, og folk tar livet mer med ro.
«Fredsmurene» En gruppe studenter ved Ulster-universitetet er imidlertid ikke opptatt av grensespørsmålet. Gruppa er blandet – noen har bakgrunn fra unionistene, andre fra nasjonalistene. Jeg spør dem om de mange «fredsmurene» i Belfast som i arbeiderstrøkene skiller nasjonalister fra unionister. – Jeg har selv en slik fredsmur bak boligen min, og jeg ville følt meg truet om den ble fjernet. Ikke fordi jeg ikke vil leve sammen med andre, men et par ganger i året kan det oppleves truende, sier en av studentene.
Et delt samfunn Studentene nevner det segregerte skolesystemet. Bare seks prosent av skolene har både katolske og protestantiske elever. – Jeg ville ikke likt at barna mine skulle gå på en protestantisk skole, sier en ung protestantisk kvinne. – Selv vokste jeg opp svært beskyttet; jeg kjente ikke andre enn protestanter før jeg begynte på universitetet. Slik vil jeg ikke at barna mine skal ha det. En ung mann er bare delvis enig. – Selv på blandingsskoler har det vært ungdom som har endt opp i IRA eller i den lojalistiske
IRSK MOT BRITISK: Sosialdemokratene og Sinn Féin ville helst fjerne det britiske flagget fra rådhuset i Belfast.
Fagbladet 2/2013 < 51
<