J de offentligrettslige bygnings tekniske krav som gjelder for leieobjektet, gitt den virksom het som skal drives av leietaker i leieobjektet. Videre gjør alternativ (A) utleier også ansvarlig for at leietakers virksomhet i leieobjektet er tillatt i henhold til gjeldende reguleringsplan. Dersom partene velger denne løsningen, anses dette ansvaret som en særlig forpliktelse for ut leier som går klar av «som det er»-forbeholdet. Dersom utleier ikke oppfyller sin forpliktelse, foreligger det en m angel ved leieobjektet som gir leietaker rett til misligholdssanksjoner. Alternativ (B) derimot, er et spesifikt «as is»- forbehold. Dersom partene velger d ette alternativet, legges blant annet ansvaret for offentligrettslige krav over på leietaker. I dette punktet er det også gjort en særskilt henvisning til at leieobjektet leies ut «som det er», slik at det ikke skal være tvilsomt hvem av partene som blant annet har risikoen for eventuelle manglende oppfyllelse av offentlig rettslige krav. Dersom alternativ (B) inntas i leieavtalen, vil utleier gå klar av mangelskrav dersom leieobjektet ikke tilfredsstiller de sær skilte offentligrettslige kravene som gjelder for det aktuelle leieforholdet. Det er viktig å merke seg at selv om p artene har valgt alternativ «B» ovenfor, vil utleier fortsatt kunne ha ansvaret for utskiftning av f.eks. bygningstekniske installasjoner etter Standardens punkt 12, men da slik at ansvaret
163
må forankres i utleiers særskilte vedlikeholdsog utskiftningsansvar. Dersom det f.eks. kun er en underkapasitet på ventilasjonsanlegget, i forhold til gjeldende forskriftskrav, men slik at installasjonen for øvrig fungerer, så vil leie taker ikke kunne kreve utskiftning på utleiers bekostning dersom alternativ «B» er valgt. Når det gjelder tillatt bruk, så omfatter alternativ «B» også etter sin ordlyd regule ringsmessige krav. Altså er det leietaker som etter avtalen har ansvaret for at faktisk bruk i lokalene er innenfor det som tillates etter reguleringsformålet. Her vil imidlertid gård eier som regel ha kjennskap til – eller sjelden ha rimelig grunn til å være uvitende om - hva som er tillatt bruksformål, slik at det fore ligger et brudd på utleiers opplysningsplikt. På denne måten vil det neppe være kurant for en gårdeier å leie ut til et helt annet formål enn det som tillates.