3
ANBEFALINGER
FOR Å FREMME LIKEVERD OG RETTFERDIGHET I NORDISKE SKOLER OG KLASSEROM
ANBEFALINGER FOR UTVIKLING AV UTDANNINGSSYSTEMET BASERT PÅ FORSKNING I OG UTENFOR DE NORDISKE LANDENE
1
SKAP LIKEVERDIG TILGANG TIL SKOLE OG UTDANNELSE Motvirk reformer basert på markedstilpasning og privatisering, som står i motsetning til rettferdig og likeverdig utdanning.
I de nordiske landene har man gjennomført et helt spekter av reformer basert på markedstilpasning og privatisering i utdanningssystemene. Sverige og Danmark utgjør den ene ekstremiteten, Norge og Finland den andre, og Island ligger i midten. Den uttalte markedstilpasningen, med skoler som søker seg mot å gå med overskudd på førskole-, barneskole- og ungdomsskolenivå, står i sterk motsetning til rettferdig og likeverdig utdanning.
1.1.
1.2.
Beslutningstagere på nasjonalt og lokalt nivå bør aktivt forhindre og motvirke effektene av skolevalgsløsninger som leder til sosial segregering mellom og innenfor skoler. Beslutningstagere bør utvikle høyere utdannelse som et offentlig gode, og sørge for at all høyere utdanning får ressurser til å drive sin virksomhet med den samme høye kvalitet. På denne måten kan man begrense den sosiale lagdelingen som følger av markedsbasert finansiering og styringspolitikk.
“
Unge menneskers bakgrunn påvirker i stigende grad valgene deres av utdannelse så vel som og overgangen fra skole til arbeidsliv. Vår forskning viser at dette blant annet henger sammen med øket markedsorientering innen utdanningssektoren. Stadig oftere framstilles imidlertid unges karrieremuligheter først og fremst som spørsmål om individuelle prestasjoner og valg, snarere enn som resultat av strukturelle forhold. LISBETH LUNDAHL
FORSKER OG FORSKNINGSGRUPPELEDER, JUSTED PROFESSOR, UMEÅ UNIVERSITET, SVERIGE
2
MOTVIRK DISKRIMINERING OG MARGINALISERING I læreplaner og lærerutdanningene bør man entydig motvirke diskriminering og marginalisering basert på sosial klasse, kjønn, seksualitet, etnisitet, funksjonsnedsettelse, bydelstilhørighet eller språk.
For at lærere, elever og skoler skal fremme likeverd innen utdanning bør diskriminering og marginalisering tas opp særskilt og uttrykkelig i lokale og nasjonale læreplaner, i andre styringsdokument og ilærerutdanningene. Skoleledere og lærere så vel som lærerstudenter bør få en forståelse for hvordan strukturer og praksis kan lede til ekskludering og marginalisering. Lærerutdanning og etterutdanning bør innarbeide materiell og metoder som gir lærere, studenter og administratorer muligheten til selv å arbeide for endringer.
2.1. 2.2.
2.3.
Lærere behøver kunnskap og metoder til å identifisere, utfordre og endre normer og maktstrukturer for å hindre marginalisering og fremme inkludering. Marginalisering innen utdannelse som følge av funksjonsnedsettelse, sosial klasse, kjønn eller etnisitet, så vel som stigmatisering av bydeler, bør motvirkes gjennom utdanningspolitikk, forskning og i det praktiske arbeidet. Kunnskap om kjønn og seksualitet bør bli grunnleggende elementer i lærerutdanningene, og lærere og skoler behøver ressurser for å fremme inkludering og åpenhet på dette området.
“
Vår forskning viser at diskriminering og marginalisering er vanlig i nordiske skoler. Elever ekskluderes og marginaliseres ofte på grunn av forskjeller i sosial klasse, kjønn, seksualitet, etnisitet, handicap, bydelstilhørighet og språk. GUNILLA HOLM
DIREKTØR OG FORSKER, JUSTED PROFESSOR, HELSINGFORS UNIVERSITET, FINLAND
3
BALANSER OMFANGET AV PENSUM MED AKTIV DELTAGELSE I klasserommene bør elevenes selvstendighet og aktive deltagelse balanseres med kognitivt utfordrende læringsmiljøer og bruk av digital teknologi.
Utdanning av høy kvalitet forutsetter at man balanserer fremdriften i pensumgjennomgangen med mulighet for initiativ og aktiv deltagelse fra elevenes side. I de nordiske skolenes undervisningspraksis er det tydelige ulikheter og utfordringer på dette punktet. Dette er særlig tilfelle i klasserom som bruker IT som del av det pedagogiske repertoaret.
3.1.
De nordiske utdanningssystemene ville tjene på å utveksle kunnskap med hverandre om modeller for elevdeltagelse.
3.2.
Ungdomsskoleelever trenger flere muligheter til å ta initiativ, til å være selvstendige, og til å påvirke sin utdanning både på klasse- og skolenivå.
3.3.
Bruken av digital teknologi og sosiale medier på ungdomsskolen bør være nøye strukturert og fort tilpasningsbar, slik at alle elevene får lik tilgang til relevant studiemateriell og like muligheter til å delta i klasseromsdiskusjoner.
“
Vår forskning viser at en av de største forskjellene innen nordisk undervisningspraksis er balansen mellom to nøkkelaspekt ved rettferdighet innen utdannelsen. Vi må balansere gjennomgangen av den fagspesifikke læreplanen gjennom å tilby alle elevene undervisningsinnhold av høy kvalitet, samtidig som vi fremmer elevenes selvstendighet og aktive deltagelse i undervisningen. KIRSTI KLETTE
FORSKER OG FORSKNINGSGRUPPELEDER, JUSTED PROFESSOR, UNIVERSITETET I OSLO, NORGE
“
Vår forskning viser at mobiltelefoner og digitale skjermer brukes ofte i klasserommene – men i hovedsak for annet enn det som er skolerelevant. Når digital teknologi brukes i undervisningen, kan de nye, teknologistøttede undervisningsmetodene faktisk begrense mulighetene både til å innhente relevant innhold og til elevdeltagelse. Teknologibasert læring tenderer til å støtte individuelle veier til kunnskap som øker snarere enn minsker kunnskapsforskjellene mellom elevene. FRITJOF SAHLSTRÖM FORSKER OG FORSKNINGSGRUPPELEDER, JUSTED PROFESSOR, ÅBO AKADEMI, FINLAND
“
Det er en mangel på bevissthet omkring seksuelt og kjønnsmessig mangfold, og om trakasserier på grunn av dette, i utdanningenes praksis og innhold. For eksempel savner ofte både barneskolen og ungdomsskolen vern av rettighetene til elever som tilhører seksuelle minoriteter. Spørsmål om kjønn må tas opp eksplisitt i lærerutdanningen og på den enkelte skolen for å øke kunnskapen om de marginaliseringene som råder i vår verden, og kunnskap om hvordan situasjonen kan endres. Dette innebærer å fordype seg i samspillet mellom kjønn, sted, sosial bakgrunn, innvandring med mer. ELISABET ÖHRN FORSKER OG FORSKNINGSGRUPPELEDER, JUSTED PROFESSOR, GÖTEBORGS UNIVERSITET, SVERIGE
“
Islandsk forskning viser at lærere og administratorer behøver veiledning når det gjelder å gjøre bruk av den profesjonelle friheten som gis i læreplanen og infrastrukturen. Klasserommenes utforming, undervisningsmetodene og praksis når det gjelder elevvurdering er gjennomgående tradisjonell og lærersentrert, med lite rom for initiativ fra elevenes side. INGÓLFUR ÁSGEIR JÓHANNESSON FORSKER OG FORSKNINGSGRUPPELEDER, JUSTED PROFESSOR, HÁSKÓLI ÍSLANDS, ISLAND
FORUTSETNINGER FOR NORDISK UTDANNINGSPOLITIKK som fremmer likeverd og rettferdighet innen utdanningssystemet
Diskriminering, marginalisering og segregering er overraskende vanlige fenomener i de nordiske skolene i dag. Basert på forskning utført av mer enn hundre forskere ved fjorten universitet i åtte land, vil en gruppe forskere nå bistå beslutningstagere i arbeidet med å med å skape et mer likeverdig utdanningssystem i de nordiske landene. Resultatet er de tre anbefalingene som presenteres i denne brosjyren. Prosjektet ble initiert av den nordiske spissforskningsenheten Justice through Education in the Nordic Countries (JustEd). JustEd er et tverrfaglig, flernasjonalt forskningsnettverk med 14 samarbeidende institusjoner. Det koordineres av Pedagogiska Fakulteten ved Helsingfors universitet. Senteret startet sin virksomhet i august 2013 som del av NordForsk-programmet «Education for tomorrow». Samarbeidende partnere: Aalborg Universitet (DK), OsloMet (N), Sciences Po (F), Umeå universitet (S), Københavns universitet (DK), Göteborgs universitet (S), Helsingfors universitet (FI), Háskóli Íslands (ISL), University of Melbourne (AU), Universitetet i Oslo (N), Universitetet i Torino (IT), Åbo universitet (FI), Høgskolen I Østfold (N), Det finske handicapforbundet (FI) Mer informasjon: www.justed.org
KONTAKT OSLOMET-STORBYUNIVERSITETET
JUSTED | UNIVERSITY OF HELSINKI
Joron Pihl, professor emerita +47 40 855 998 | joron.pihl@oslomet.no
Gunilla Holm, professor +358 50 3275907 | gunilla.holm@helsinki.fi
UNIVERSITETET I OSLO Kirsti Klette, professor +47-22855285 | kirsti.klette@ils.uio.no