2010 ÅRSBERETNING
årsberetning.indd 1
02.05.11 15.51
2
årsberetning.indd 2
DYREBESKYTTELSEN NORGE ÅRSBERETNING 2010
02.05.11 15.51
RESPEKT FOR INDIVIDET
DYREBESKYTTELSEN NORGE ÅRSBERETNING 2010
årsberetning.indd 3
3
02.05.11 15.51
// DYREBESKYTTELSEN NORGE
HJEMLØSE DYR
CARL-EGIL MASTAD | DAGLIG LEDER DYREBESKYTTELSEN NORGE
Leder Pelsdyroppdrett, hjemløse dyr, hvalfangst og omorganisering er noen av mange fokusområder i 2010.
PELS I løpet av sommeren og høsten 2010 foretok representanter fra Dyrebeskyttelsen Norge og Nettverk for dyrs frihet uanmeldte inspeksjoner på nærmere 40 pelsfarmer. Etter at landbruksministeren i 2009 lovet å trekke støtten til pelsnæringen, hvis uholdbare forhold ble dokumentert på nytt, kunne vi jo håpe på en viss forbedring av forholdene. Konklusjonen fra inspeksjonene ble dessverre som fryktet. At pelsnæringen selv ikke under et slikt press klarer å rydde opp, beviser vel bare at pelsdyroppdrett ikke kan forsvares. Saken fikk stor oppmerksomhet i media og vi håper at politikerne nå forstår hvilken håpløs industri dette er. Kanskje vi i 2011 får stoppet denne næringen som baserer seg på dyremishandling?
Hjemløse dyr er som alltid en stor utfordring for Dyrebeskyttelsen Norge. Fremdeles er det dessverre altfor mange mennesker som ikke er seg sitt ansvar bevisst i forhold til dyr. Tusenvis av dyr går til enhver tid hjemløse. Disse dyrene er helt overlatt til seg selv og blir utsatt for sykdom, matmangel og et klima de ikke har forutsetninger for å klare seg i. At myndighetene i tillegg beslutter at det ikke skal innføres obligatorisk merking av katt viser tydelig hvor lite hjelp vi får fra den kanten. Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger omplasserer over 3.600 dyr hvert år. Vi klarer ikke å redde alle, men vi prøver så godt vi kan. Tusen takk til alle dere frivillige i lokalavdelingene. Dere gjør en fantastisk jobb!
HVALFANGST I mai 2010 filmet representanter fra Dyrebeskyttelsen Norge og World Society for Protection of Animals (WSPA) en norsk hvalfangstskute under jakt på vågehval. Filmen viser tydelig hvor vanskelig det er å jakte fra en bevegelig plattform på et dyr man kun ser i et lite øyeblikk. Motstanden mot hvalfangst øker betraktelig på verdensbasis, men norske politikere står fremdeles med lua i hånda og forsvarer en industri som har marginal økonomisk betydning. Dyrebeskyttelsen Norge fortsetter sitt arbeid mot hvalfangst gjennom blant annet Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) og samarbeid med WSPA og NOAH – for dyrs rettigheter.
DYREVENNLIG LIVSSTIL I Norge dør over 60 millioner dyr på slakteriene for å mette nordmenns økende krav om kjøtt. De fleste av disse dyrene lever under uholdbare forhold. Dyrebeskyttelsen Norge har fokusert på dette ved å oppfordre publikum til å spise mer vegetarisk. Nettstedet vegetarguide.no ble etablert for å gjøre det enklere for deg som vil spise mindre kjøtt og mer vegetarisk. Ved å velge vegetarisk sparer vi mange liv og det er mye enklere enn folk flest tror. Takk til Kari Jaquesson for hennes engasjement i denne saken.
«Pelsdyroppdrett, hjemløse dyr, hvalfangst og omorganisering er noen av mange fokusområder i 2010.»
4
årsberetning.indd 4
DYREBESKYTTELSEN NORGE ÅRSBERETNING 2010
02.05.11 15.51
OMORGANISERING På landsmøtet i 2010 ble det besluttet at vi skulle endre organisasjonsform til å bli en rendyrket medlemsorganisasjon. Dette for å få en mer samlet organisasjon med mer effektiv administrasjon. Medlemshåndtering og utsendelser blir nå håndtert av sekretariatet slik at lokalavdelingene kan fokusere enda mer på dyrevern. Denne omorganiseringen har krevd mye ressurser, både når det gjelder tid og penger, men resultatet er oppløftende. Vi ser allerede nå at vi i 2011 og fremover vil kunne følge opp både medlemmer og publikum på en mye bedre og tettere måte enn tidligere. I tillegg har nye systemer lagt til rette for en bedre og sikrere inntjening. Selv om det meste av omorganiseringen ble gjennomført i 2010 er det fremdeles litt som står igjen i 2011.
HVA MED NESTE ÅR? Vårt iherdige arbeid innen dyrevern vil selvfølgelig fortsette i 2011. Mange av fokusområdene vil være de samme som tidligere, men vi har noen klare mål som bør nevnes. På grunn av våre avsløringer av pelsbransjen har vi et reelt håp om at denne industrien endelig kan avvikles. Hjemløse dyr er et økende problem og vi vil gjøre alt i vår makt for å snu den trenden. Barn og ungdom er fremtiden og vi er derfor i gang med et konsept som vi håper og tror vil være med på å skape fremtidige dyrevernere.
Carl-Egil Mastad, daglig leder Oslo, april 2011
DYREBESKYTTELSEN NORGE ÅRSBERETNING 2010
årsberetning.indd 5
Innhold Leder
4
Fakta om Dyrebeskyttelsen Norge
6
Dette er Dyrebeskyttelsen Norge Dyrebeskyttelsen Norge over hele landet Sekretariatet
6 7 8
Omorganisering av Dyrebeskyttelsen Norge
10
Viktige hendelser i 2010
11
Fokusområder
14
Pelsdyroppdrett Hvalfangst Dyrevennlig livsstil
Fokus
14 18 22
Andre arbeidsområder
26
Kommunikasjon og informasjon
28
Økonomi
30
5
02.05.11 15.51
// FAKTA OM DYREBESKYTTELSEN NORGE
Dette er Dyrebeskyttelsen Norge Dyrebeskyttelsen Norge er landets største og eldste dyrevernorganisasjon. Siden 1859 har vi arbeidet for at dyr skal bli behandlet med medfølelse og respekt.
FORMÅL
Med over 10.000 medlemmer i ryggen taler vi dyrenes sak overfor publikum, myndigheter og media. Vi sprer nye tanker der man ikke lenger ser verdien av et dyrs liv. Vi griper inn der dyr blir utsatt for urett.
Gjennom informasjon, påvirkning og direkte hjelp til dyr i nød arbeider Dyrebeskyttelsen Norge for at dyr skal oppnå respekt og anerkjennelse som likeverdige enkeltindivider med egenverdi uavhengig av hvilken nytteverdi de måtte ha for mennesker.
ORGANISASJON
Dyrebeskyttelsen Norge arbeider for at dyr skal tilkjennes grunnleggende rettigheter som sikrer dem et liv i henhold til deres artsspesifikke behov og gir dem mulighet til positiv livskvalitet.
Dyrebeskyttelsen Norge er en landsdekkende paraplyorganisasjon som har nærmere 30 tilsluttede lokalavdelinger. Lokalavdelingene opererer selvstendig, men er forpliktet til å arbeide i tråd med paraplyorganisasjonens vedtekter og etiske plattform. Dyrebeskyttelsen Norge har et sekretariat med kontor i Oslo. Sekretariatet fungerer som serviceorgan for resten av organisasjonen, og arbeider med dyrevernspørsmål på nasjonalt nivå. Flere legater og stiftelser administreres av Dyrebeskyttelsen Norge: Lisa Kristoffersens Minde, Fond for alternativ forskning og Birkedals legat. I styrene for disse legatene og stiftelsene sitter også representanter fra Dyrebeskyttelsen Norge. Paraplyorganisasjonen har også en stiftelse hvor styret er samsvarende med paraplyorganisasjonens sentralstyre.
Dyrebeskyttelsen Norges formål er å sikre dyrs rettigheter og velferd.
MOTTO Dyrebeskyttelsen Norges motto er «Respekt for individet». Der enkeltdyrene raskt forsvinner, skjult bak statistikk eller retorikk, er det Dyrebeskyttelsen Norges oppgave å rette fokuset tilbake på enkeltindividet som trenger beskyttelse. Med dette utgangspunktet arbeider Dyrebeskyttelsen Norge på en rekke arenaer for å avdekke og reagere på dyremishandling. Dyrebeskyttelsen Norge samarbeider tett med dyrevernmyndigheter og politi i vanskjøtselssaker, og arbeider for strengere regelverk gjennom rollen som høringsinstans og interessent hos myndighetene. Dyrebeskyttelsen Norge er en av de sentrale aktørene for å tale dyrenes sak på det politiske plan.
DYREBESKYTTELSEN NORGE
Landsmøte
Stiftelsen Dyrebeskyttelsen Norge
Sentralstyre Sekreteriat
Birkedals Legat Lisa Kristoffersens Minde
Lokalavdelinger
Fond for alternativ forskning
6
årsberetning.indd 6
DYREBESKYTTELSEN NORGE ÅRSBERETNING 2010
02.05.11 15.51
// FAKTA OM DYREBESKYTTELSEN NORGE
Dyrebeskyttelsen Norge over hele landet NORDLAND
Avd. Mo i Rana Avd. Nordland
TRØNDELAG, MØRE OG ROMSDAL
TROMS OG FINNMARK
Avd. Møre og Romsdal Avd. Nord-Trøndelag Avd. Trondheim og omegn
Avd. Finnmark Avd. Tromsø Avd. Harstad
SENTRALSTYRET 2010 STYRELEDER Anne Westen, DN avd Oslo og Akershus
HORDALAND OG SOGN OG FJORDANE
Avd. Bergen og Hordaland Avd. Sogn og Fjordane
HEDMARK OG OPPLAND
Avd. Hedmark Avd. Toten/Gjøvik Avd. Hadeland Avd. Lillehammer Avd. Otta
STYREMEDLEMMER Bjørn Jensen, DN avd. Fredrikstad og omegn Marte Bjørkmann, DN avd. Oslo og Akershus Haldis Quale, DN avd. Farsund Aud Vogt Johansen, DN avd. Drammen Harald Small, Oslo VARAMEDLEMMER Anne-Linn Henriksen, DN avd. Hedmark Nils Johnsen, DN avd Fredrikstad og omegn Hanna von der Lippe, DN avd. Gjøvik/Toten
ROGALAND OG AGDER
Avd. Arendal Avd. Farsund Avd. Haugaland Avd. Mandal
BUSKERUD, VESTFOLD OG TELEMARK
Avd. Drammen og omegn Avd. Kongsberg Avd. Ringerike Avd. Tønsberg-Horten OSLO, AKERSHUS OG ØSTFOLD
Avd. Oslo og Akershus Avd. Fredrikstad og omegn = HJELPESENTER
DYREBESKYTTELSEN NORGE ÅRSBERETNING 2010
årsberetning.indd 7
7
02.05.11 15.51
// FAKTA OM DYREBESKYTTELSEN NORGE
Sekretariatet Dyrebeskyttelsen Norges sekretariat fungere som serviceorgan for organisasjonens lokalavdelinger, og sekretariatet arbeider med nasjonale dyrevernsaker. Dyrebeskyttelsen Norges sekretariat fungerer som serviceorgan for organisasjonens lokalavdelinger, og sekretariatet arbeider med nasjonale dyrevernsaker. Sekretariatet har en utstrakt kontakt med publikum og mottar et stort antall telefoner, brev, faks og e-poster daglig. Ulike spørsmål om praktisk dyrevern, medlemskap, produktsalg og varierte spørsmål om dyr besvares daglig. Sekretariatets hovedmottak av e-post tok i 2010 imot flere tusen henvendelser fra publikum. I tillegg rettes også en stor del spørsmål via e-post og telefon direkte til de enkelte ansatte på sekretariatet.
HØY AKTIVITET PÅ SOSIALE MEDIER I 2009 lanserte Dyrebeskyttelsen Norge nye nettsider og økte aktiviteten på sosiale medier som Facebook og Twitter. Dette har ført til at støttespillerne på vår Facebook side nådde over 30 000 mennesker i 2010. Kontakten med publikum har nå blitt intensivert, og de sosiale mediene er nyttige verktøy for å raskt distribuere informasjon om Dyrebeskyttelsen Norges arbeid.
EKSTERN REPRESENTASJON Dyrebeskyttelsen Norge sitter i en rekke eksterne utvalg og grupper. Representasjonen gir oss mulighet til å påvirke bredt, blant annet overfor politiske miljøer, miljøvernorganisasjoner og fagmiljøet innen dyrevelferd. Representanter fra Dyrebeskyttelsen Norges sekretariat opptrer også på foredrag og kurs for å spre respekt og kunnskap om dyr.
SEKRETARIATETS ANSATTE 2010 Carl-Egil Mastad – daglig leder Jannicke Gram – juridisk rådgiver Odd Harald Eidsmo – informasjonsansvarlig Ingvill Eriksen – rådgiver Tanya Schumacher – sjøpattedyrrådgiver Tora Synnøve Kristiansen – barne- og ungdomsansvarlig Linda Rognli – kampanjeansvarlig og redaktør for Dyrenes Forsvarer og Dyrenes Verden.
ENGASJERT. Over 32 000 mennesker følger Dyrebeskyttelsen Norge på Facebook.
Sekretariatets ansatte har en sammensatt og bred kompetanse innen områder som jus, mediahåndtering, journalistikk, økonomi, lobbyvirksomhet, veterinærmedisin og naturligvis arbeid innenfor våre fagfelt. Sekretariatet bistår lokalavdelingene og arbeider kontinuerlig for å øke inntektene og gjennomslagskraften for lokalavdelingene i sitt område. Sekretariatet arbeider også med den administrative siden av Dyrebeskyttelsen Norge, blant annet gjennom håndtering av medlemsregisteret og avtalegiromedlemmer.
8
årsberetning.indd 8
DYREBESKYTTELSEN NORGE ÅRSBERETNING 2010
02.05.11 15.51
Medlemsbladene Dyrenes Forsvarer og Dyrenes Verden
NORECOPA Norges første plattform for alternativer til dyreforsøk, Norecopa, ble etablert i oktober 2007. Plattformen skal vÌre et forum hvor representanter fra interessepartene rundt dyreforsøk kan forsøke ü oppnü enighet om utfordringene som det enkelte landet stür overfor. Plattformen skal videre vÌre et kompetansesenter i spørsmül som angür de tre R-ene (replace, reduce, refine) innen dyreforsøk. Foreløpig har ikke plattformen midler til ü støtte forskning pü alternativer, men det arbeides med ü fü bevilgninger pü sikt. Jannicke Gram fra Dyrebeskyttelsen Norge sitter som varamedlem i styret i Norecopa.
I dag für alle medlemmene i Dyrebeskyttelsen Norge medlemsbladet Dyrenes Forsvarer fire ganger i üret. De under 12 ür für bladet Dyrenes Verden. I 2009 startet arbeidet med en oppfriskning av bladene, büde angüende layout og det redaksjonelle innholdet. Første utgaven i ny drakt kom i mars 2010.
RĂ…DET FOR DYREETIKK
",56&--& /:)&5&3 '0,64 1ÂŻ #36, "7 '034Â?,4%:3 %:3&7&3/&3 -*()5
",56&--& /:)&5&3 %:3&7&//-*( ."5 %&#"55 0. )7"-'"/(45
%ZSFOFT
%ZSFOFT
'0347"3&3
Rüdet for dyreetikk er et uavhengig, statlig rüd som utreder og gir uttalelser om ulike aspekter ved dyrehold. Rüdets uttalelser høster respekt og tillit i samfunnet og disse refereres til i flere sammenhenger. Landbruksdepartementet er blant institusjonene som bruker rüdets uttalelser.
6UHJT BW %ZSFCFTLZUUFMTFO /PSHF /S
'0347"3&3 6UHJT BW %ZSFCFTLZUUFMTFO /PSHF /S
3FEEFS HBUFIVOEFS J *OEJB
%FCBUU PN EZSFWFSOFU J /PSHF
-4&/ /03(& %:3&#&4,:55&
1ĂŒ VUSZLOJOH NFE %ZSFQPMJUJFU J )PVTUPO PH .JBNJ
/ZF
QFMTBWTM“SJOHFS
NORDISK DYREBESKYTTELSESRĂ…D (NDR)
/ĂŒ LSFWFS WJ GPSCVE
4ZOO“WF 4LBSC“ PN
NDR samarbeider og utveksler informasjon om felles nordiske dyrevernsaker. Medlemslandene er ogsü behjelpelige med ü skaffe hverandre informasjon og materiell til felles kampanjer. Dyrebeskyttelsen Norge er medlem i NDR, og Carl-Egil Mastad deltok i 2010 pü ürsmøtet i København, Danmark.
3BDIFM )PHBO HJS IĂŒQ UJM
TKJNQBOTFS PH HPSJMMBFS
NPUM“TIFUFO J N“UF NFE EZST MJEFMTF LK�SMJHIFUFO UJM LBUUFS IKFNM“TF EZS
,30/*,, 0. #64).&"5 TJEF
,30/*,, 0. /: %:3&7&-'&3%4-07 Ę° %:3&7&-'&3%4#-Â?''&/ TJEF ')BIRUVLGH LQGG
/S
%ZSFCFTLZUUFMTFO /PSHF
I
^
] M \ L W U L '
0^
LaZ' 0^I ^M\ L] WU ^QVV XZMUQMZ
ÂœĂ›iÂ?Â?iĂŠ -ÂŤi˜˜i˜`iĂŠÂ˜ Â˜Ă˘Âœ Âœ ÂœÂ“ĂŠÂ…Ă•Â˜`iÂ˜ĂŠ
ĂŠ1- ĂŠÂ?ÂœLLiÀÊiĂŒĂŠ i}iĂŒĂŠ ÞÀiÂŤÂœÂ?ÂˆĂŒÂˆĂŠ vÂœĂ€ĂŠ`ÞÀi˜i
DEN INTERNASJONALE HVALFANGSTKOMMISJONEN (IWC) Tanya Schumacher og Linda Rognli deltok som observatører i 2010 pü det ürlige møtet i hvalfangstkommisjonen, denne gangen i Agadir, Marokko.
Dyrebeskyttelsen Norge
aZ
WSPA er en internasjonal paraplyorganisasjon for dyrevernorganisasjoner over hele verden. Dyrebeskyttelsen Norge er medlem og samarbeider tett med WSPA. WSPA ønsker ĂĽ styrke dyrenes status og har hele verden som sitt arbeidsfelt, med sĂŚrlig fokus pĂĽ Ă˜stEuropa og Asia. WSPA er en nĂŚr samarbeidspartner i arbeidet mot norsk hvalfangst.
ĂĽrsberetning.indd 9
Nr. 4-2010
WORD SOCIETY FOR THE PROTECTION OF ANIMALS (WSPA)
DYREBESKYTTELSEN NORGE Ă…RSBERETNING 2010
')BIRUVLGHB LQGG
SP EN N EN D E N O VE LL E!
0^I ^M\ L] WU LaZ' ^QVV XZMUQMZ
En dag pĂĽ hjelpes entere t
– følg redn ingsarbe idet for hjem løse dyr
ĂŠ- 1ĂŠ ,ĂŠ ĂŠ
ÂˆĂŠv>“ˆÂ?ˆiÂ˜ĂŠĂƒÂˆÂ˜ĂŠÂœ}ĂŠĂ€ÂœÂŤiĂ€ĂŠÂ…Ă›ÂˆĂƒĂŠ`iÂ˜ĂŠ Žœ““iÀÊLÂœĂ€ĂŒĂŠvĂ€>ĂŠvÂ?œŽŽi˜t '9 LQGG
re tr is te g! er ka n vÌ Sj im pa ns ak ku ra t so m de e– ad gl og
9
02.05.11 15.51
// OMORGANISERING AV DYREBESKYTTELSEN NORGE
Omorganisering 2010 har vært et år preget av omorganisering som følge av endring i organisasjonsform. Dyrebeskyttelsen Norge har i mange år vært en hybrid mellom paraplyorganisasjon og medlemsorganisasjon hvor medlemmer enten har vært tilknyttet en lokalavdeling eller Dyrebeskyttelsen Norge sentralt. En slik organisasjonsform har hatt sine utfordringer og medført til at vi har behandlet med så mange som 28 forskjellige medlemsbaser.
På landsmøtet i 2010 ble det besluttet at vi skulle endre organisasjonsform til å bli en rendyrket medlemsorganisasjon. I vår nye organisasjonsform vil alle medlemmer være direkte knyttet opp mot Dyrebeskyttelsen Norge sentralt, men fremdeles ha en tilhørighet til en lokalavdeling. Dette medfører at vi nå kun har en database å forholde oss til og at det ikke lenger finnes medlemmer som kun har sentral tilknytting. Alle medlemmer har nå en tilknytning til en lokalavdeling. For våre medlemmer vil dette ha liten praktisk betydning da gaver og medlemskontingent fremdeles vil gå til den lokalavdelingen de har tilhørighet til. Lokalavdelingene vil der i mot merke en stor forskjell da en vesentlig del av det administrative arbeidet blir overført til sekretariatet. Alle utsendelser, oppfølging og oppdatering av medlemsbasen vil nå bli utført fra sentralt hold. For å håndtere en så stor database på et forsvarlig og profesjonelt vis har vi i løpet i 2010 fokusert på å etablere et helt nytt medlemssystem. I slutten av desember implementerte vi Mysoft som ikke bare gir lokalavdelingene og sekretariatet en god oversikt, men som også åpner opp for at det enkelte medlemmet selv kan se hvilken informasjon vi har registrert på dem. Dette kan de se ved å gå inn på sin egen profil via våre hjemmesider. Her kan de også endre sin egen adresse, telefonnumre, interesseområder, etc. At medlemmene selv blir direkte involvert i vårt medlemsnett vil sikre oss en enda mer oppdatert og korrekt database.
FORENKLET INNMELDING En annen fordel med det nye systemet er at det forenkler arbeidet rundt innmelding av nye medlemmer. Personer kan, ved å bruke
10
årsberetning.indd 10
FOTO: STOCK.XCHNG
MEDLEMSORGANISASJON VS. PARAPLYORGANISASJON
medlemsnettet, selv legge inn sine personalia og ønsket medlemskap. Så fort Dyrebeskyttelsen Norge godkjenner medlemskapet vil denne informasjonen automatisk bli overført til medlemssystemet og faktura eller avtalegiro generert.
MEDLEMSKONTINGENT På landsmøtet 2010 ble det også besluttet å innføre nye kontingentsatser. Etter å ha hatt de samme kontingentsatsene i mange år ble medlemskontingenten for barn økt med kr. 50,-, mens kontingenten for voksen og ungdom/student ble økt med kr. 100,-. Vi har også fokusert på avtalegiromedlemskap med stor suksess. Avtalegiromedlemskap gir Dyrebeskyttelsen Norge stabile og trygge inntekter som muliggjør langsiktig planlegging.
VEDTEKTER Denne omorganiseringen krevde også nye vedtekter som var mer tilpasset den nye organisasjonsformen. De nye vedtektene fikk bred støtte på landsmøtet og ble implementert fra og med 24.april 2010.
DYREBESKYTTELSEN NORGE ÅRSBERETNING 2010
02.05.11 15.51
// DYREBESKYTTELSEN NORGE 2010
Viktige hendelser i 2010 JANUAR
Dyrebeskyttelsen Norge gir innspill til Mattilsynets høring om ny forskrift om fremvisning av dyr. Forskriften omfatter blant annet fremvisning av dyr i sirkus og dyrehager. Dyrebeskyttelsen Norge påpekte blant annet skuffelse over at det tidligere generelle forbudet mot kommersiell fremvisning av dyr, nå blir erstattet med krav til fremvisning. Man mister da signaleffekten av at dyr i utgangspunktet ikke skal benyttes til underholdning og problematikken rundt dette. Dyrebeskyttelsen er positive til at det nå blant annet blir forbudt å bruke elefant i sirkus. Et slikt forbud har vi arbeidet for i mange år.
FEBRUAR FNs matvareorganisasjon FAO peker i en ny rapport på at økt etterspørsel vil føre til at den globale kjøttproduksjonen må fordobles i 2050. Årsaken til denne økningen er en kraftig befolkningsvekst og økonomisk vekst der flere får råd til å kjøpe kjøtt. I følge FAO kan denne utviklingen få katastrofale konsekvenser da dyrehold legger beslag på 80 prosent av dagens landbruksarealer. Ifølge avisen Vårt land anbefaler FAO at det blir innført skatter og avgifter som avspeiler bruken av na-
DYREBESKYTTELSEN NORGE ÅRSBERETNING 2010
årsberetning.indd 11
FOTO: TORBJØRN TANDBERG
MARS
FOTO: LINDA ROGNLI
FOTO: THE ANIMALS VOICE
Den mye omtalte Dyrevelferdsloven trer i kraft 1. Januar 2010, etter en prosess som har tatt flere år. Loven slår fast at dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Anerkjennelsen kom inn i loven med et nødskrik etter at protester fra blant annet Dyrebeskyttelsen Norge sørget for at den ikke ble fjernet. Likevel er det et stort gap mellom teori og praksis. Dyrs egenverdi skal anerkjennes, men dyr forblir uten juridiske rettigheter, og uten rett til et liv på egne premisser.
turressurser og at kjøttprodusentene i framtiden må betale de reelle kostnadene for skader de påfører miljøet.
Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk bestemmer at det ikke skal innføres obligatorisk merking av katt i tråd med råd fra Matilsynet. Dyrebeskyttelsen Norge var en av høringsinstansene som ønsket obligatorisk merking av katt. Dette er noe organisasjonen har jobbet for i mange år og det var en stor seier da man gjennom den nye loven åpnet for et slikt påbud.
Verdens største hvalportrett på Oslo S! Bryant Austin er fotografen bak de imponerende bildene i utstillingen «Øye til øye». Nå pryder bildet av en hel, voksen vågehval forsiden av togstasjonen i Oslo i en måned. Utstillingen er et samarbeid mellom Dyrebeskyttelsen Norge og NOAH – for dyrs rettigheter og inngår som en del av DNs arbeid mot hvalfangst.
Fokus APRIL Politiet i Oslo ønsker å forby ytringer mot pels i nærheten av byens pelsbutikker. Løpesedler mot pels har blitt delt ut i en årrekke, men gjennom en «forbudssone» i en 250 meters radius rundt pelsbutikkene vil politiet forhindre dette.
11
02.05.11 15.51
// DYREBESKYTTELSEN NORGE 2010
FOTO: ISTOCKPHOTO.COM
Dyrevernorganisasjonene stiller seg uforstående til hvorfor fredelig utdeling av informasjon skal forhindres og kritiserer politiets innskrenkelse av ytringsfriheten. 24. april markeres forsøksdyrenes dag verden rundt. Hundretusenvis av dyr dør i forskningens navn i Norge hvert år, og landbruket, fiskerisektoren, forsvaret, offentlige sykehus, oljesektoren, høyskoler, universiteter, kjemisk industri og legemiddelindustrien er alle forbrukere av forsøksdyr her i landet. Dyrebeskyttelsen Norge leverer innspill til forslag til ny instruks for dyrevernnemndene.
MAI
JUNI Dyrebeskyttelsen Norge og Viking redningstjeneste etablerer en døgnåpen ferietelefon for bortkomne hunder og katter i perioden 15. juni til 1. september. I samarbeid med Dyreidentitet, Viking og Gjensidige fokuserte også Dyrebeskyttelsen Norge på å øke oppmerksomheten rundt id-merking av katter.
Fokus
Utstillingen «Øye til øye» med hvalfotografier vises i Vesterålen.
Dyrebeskyttelsen Norge deltar som observatører på årets møte i den Internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) i Marokko. 19. juni arrangeres det for første gang en egen vegetarisk festival i Oslo. Dyrebeskyttelsen Norge deltar som utstiller.
Dyrebeskyttelsen Norge Avd. Fredrikstad og omegn åpner dørene til et nytt hjelpesenter for hjemløse dyr.
Fokus
Representanter fra blant annet Dyrebeskyttelsen Norge filmer en norsk hvalfangstskute under jakt på vågehval.
Under parolen «Ink not mink» stilte tatoverte mennesker til fotoshoot mot pels. Sammen med Norsk Tattoo Union og Memento Tattoo resulterte fotoshooten i plakater som ble avdekket på en stor tatoveringsmesse i Oslo, der Dyrebeskyttelsen Norge hadde stand. Dyrebeskyttelsen Norge ga sine høringsinnspill på forslag om endring av pelsdyrforskriften.
12
årsberetning.indd 12
JULI De frivillige i Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger er inne i det som ofte oppleves som «høysesong». Flere lokalavdelinger melder om triste og uforståelige dumpinghistorier av familiedyr. Flere av sakene blir omtalt i media og mange av sakene omhandler dumping av kattunger.
AUGUST
Fokus
En ny avsløring fra svenske minkfarmer avdekker skader, kannibalisme og døde dyr. Avsløringen inneholder film- og fotomateriale fra en femtedel av svenske minkfarmer og understreker behovet for et forbud mot pelsdyroppdrett i Sverige - og i Norge.
DYREBESKYTTELSEN NORGE ÅRSBERETNING 2010
02.05.11 15.52
SEPTEMBER
FOTO: DYREBESKYTTELSEN NORGE/NETTVERK FOR DYRS FRIHET
FOTO: JEANETTE L. BÆKKEVOLD
Fokus
Startskuddet går for kampanjen «Gi 30 dager for dyrene!» Dyrebeskyttelsen Norges nye kampanje gir svar på hvordan publikum kan spise dyrevennlig. Kari Jaquesson er med på laget og slår et slag for mer vegetarisk mat.
å holde rev og mink i bur for å produsere pels. Kun 15% er for. Blant velgerne er tendensen lik: Et flertall av velgerne i samtlige stortingspartier er motstandere av pelsdyroppdrett.
Fokus
OKTOBER Resultatene av nye, uanmeldte inspeksjoner av norske pelsfarmer, som ble gjennomført sommer og høst 2010 av Dyrebeskyttelsen Norge og Nettverk for dyrs frihet, offentliggjøres. Nærmere 40 pelsfarmer har blitt inspisert, fra Nordland i nord til Agder i sør. Avsløringene vekker sterk debatt i norske medier.
FOTO: DYREBESKYTTELSEN NORGE/ NETTVERK FOR DYRS FRIHET
Fokus
DESEMBER Fiskeridirektoratet offentliggjør forskriften om kvoter på jakt av kystsel i 2011. De norske fangstkvotene for sel fastsettes etter anbefalinger fra Det internasjonale havforskningsrådet, Den nordvestatlantiske fiskeriorganisasjon og Havforskningsinstituttet. Fiskeri- og kystministeren fastsetter kvoten for norsk hvalfangst 2011. Kvoten settes til 1286 dyr.
NOVEMBER Etter de groteske avsløringene fra norske pelsfarmer, vil Den norske Veterinærforeningen at hele næringen skal forbys. - Hvis du spør meg personlig, så tror jeg denne næringen er moden for å revurderes, sier generalsekretær i foreningen, Hans Petter Bugge, til NRK. Veterinærforeningen har vært skeptiske til pelsdyrnæringen i snart ti år, og mener at dagens driftsformer på langt nær holder mål med hva som er god dyrevelferd. I en spørreundersøkelsen gjennomført av Opinion for Dyrebeskyttelsen Norge svarer 62% av de er motstandere av
DYREBESKYTTELSEN NORGE ÅRSBERETNING 2010
årsberetning.indd 13
13
02.05.11 15.52
PELSDYROPPDRETT Norge hevder å være i verdenstoppen når det gjelder dyrevern. Vil vi da være bekjent av å legalisere en næring som baserer seg på dyremishandling? 14
årsberetning.indd 14
DYREBESKYTTELSEN NORGE ÅRSBERETNING 2010
02.05.11 15.52
0,3
KVADRATMETER SPERRES MINKEN INNE PÅ I NORGE. ET DYR MED SVØMMEHUD UNDER FØTTENE SOM ALDRI FÅR FØLE JORD ELLER VANN UNDER POTENE.
Fokus
Dette er saken: Vakker pels har gjort rev og mink til ettertraktede dyr for pelsproduksjon. Men på pelsfarmer står dyrene innesperret i minimale nettingbur, uten kontakt med bakken eller mulighet til å få utløp for naturlige adferdsbehov. Regelverket tillater at rev og mink holdes på under èn kvadratmeter netting. Mange av dyrene reagerer med abnorm adferd på innesperringen og lemlester seg selv eller andre. Flere dreper egen valper. Dyrebeskyttelsen Norge arbeider aktivt for en avvikling av pelsdyroppdrett. De siste årene har vi avslørt omfattende brudd på dyrevernloven på norske pelsfarmer.
FOTO: DYREBESKYTTELSEN NORGE/NETTVERK FOR DYRS FRIHET
DYREBESKYTTELSEN NORGE ÅRSBERETNING 2010
årsberetning.indd 15
15
02.05.11 15.52
FOTO: DYREBESKYTTELSEN NORGE/NETTVERK FOR DYRS FRIHET
// FOKUSOMRÅDE PELSDYROPPDRETT
Se filmen! På dyrebeskyttelsen.no/pels kan publikum se filmen «Kniven på strupen» – en informasjonsfilm om pelsdyroppdrett. I filmen vises de uanmeldte inspeksjonene av norske pelsfarmer og intervjuer med fagpersoner.
Kniven på strupen I 2009 lovet landbruksministeren å trekke støtten til pelsnæringen hvis uholdbare forhold ble dokumentert på nytt. I 2010 tok vi ham på ordet og kunne vise nytt og sjokkerende bevismateriale. I 2008 ble over 100 norske pelsfarmer inspisert av dyrevernere. Inspeksjonene ble gjennomført av Nettverk for dyrs frihet som publiserte funnene sammen med Dyrebeskyttelsen Norge i rapporten «Skinnet bedrar». Flere tusen fotografier og titalls timer med film dokumenterte horrible forhold: Dyr med avbitte ører, haler og bein; dyr med tvangsadferd som hoppet fra burvegg til burvegg; dyr som lå døde i buret, drept av egen mor eller søsken...
INGEN REELL KONTROLL I kjølvannet av avsløringen beordret landbruksminister Lars Peder Brekk Mattilsynet til å inspisere pelsfarmene, som annonserte en «nasjonal tilsynskampanje» av norske pelsfarmer. Tilsynet ble derimot gjennomført forhåndsmeldt og i samarbeid med pelsnæringen. Dermed kjente alle pelsfarmere til, både gjennom media og direkte kontakt med Mattilsynet, når deres egen farm skulle inspiseres. Til tross for forhåndsvarslingen viste tilsynsrapporten fra Mattilsynet at det var omfattende regelbrudd og avvik på pelsfarmene. Men konklusjonen fra Mattilsynet og Brekk var likevel klar: Forholdene for norske pelsdyr var bra.
Debatt om pels i media Ved utgangen av 2010 var det klart at pelsavsløringene fra Dyrebeskyttelsen Norge og Nettverk for dyrs frihet endte opp som en av årets største mediasaker. Dyrebeskyttelsen Norge gjennomførte et stort antall intervjuer med media og har sterkt bidratt til å holde fokuset på pelsdyroppdrett og lidelsene til norske pelsdyr.
16
årsberetning.indd 16
DYREBESKYTTELSEN NORGE ÅRSBERETNING 2010
02.05.11 15.52
FOTO: DYREBESKYTTELSEN NORGE/NETTVERK FOR DYRS FRIHET
0,8
kvadratmeter netting. Buret til en rev i norsk pelsdyroppdrett gir ikke store muligheter for utfoldelse.
Måneder senere ble nye uanmeldte inspeksjoner gjennomført av Nettverk for dyrs frihet, blant annet på pelsfarmene som Mattilsynet nettopp hadde «friskmeldt». På ny ble horrible forhold avdekket, blant annet omfattende skader på dyrene, som ikke var avdekket av tilsynsmyndighetene. Landbruksminister Brekk måtte trekke tilbake friskmeldingen og annonserte nå at næringen hadde kniven på strupen: – De har kniven på strupen. Hvis de ikke greier å rydde opp så står den politiske støtten til næringen for fall, erklærte han.
HØSTEN 2010 Dette var bakgrunnen for nye uanmeldte inspeksjoner av norske pelsfarmer, som ble gjennomført sommer og høst 2010 av Dyrebeskyttelsen Norge og Nettverk for dyrs frihet. Nærmere 40 pelsfarmer har blitt inspisert, fra Nordland i nord til Agder i sør. Inspeksjonene har blitt gjennomført uanmeldt, for å fremskaffe et mest mulig realistisk bilde av hverdagen på pelsfarmene. Konklusjonen fra inspeksjonene er som fryktet. Det er avdekket dyr med skader på samtlige farmer som er inspisert, både gamle og nye sår. Ved flere anledninger er det dokumentert syke dyr med skader eller lidelser som må ha pågått over lang tid uten at den enkelte pelsfarmeren eller tilsynsmyndigheten har oppdaget, eller foretatt seg noe. Tvangsadferd, slik som sirkling med hodet eller hopping fra gulv til hylle tilsynelatende uten stopp har blitt observert på alle inspiserte pelsfarmer.
KREV FORBUD Dyrebeskyttelsen Norge anser ikke pelsdyroppdrett for å være et tilsynsproblem, men en sak for politikerne og landbruksminister Lars Peder Brekk. Norge hevder å være i verdenstoppen når det gjelder dyrevern. Vil vi da være bekjent av å legalisere en næring som baserer seg på dyremishandling?
DYREBESKYTTELSEN NORGE ÅRSBERETNING 2010
årsberetning.indd 17
Ink not mink Under parolen «Ink not mink» stilte tatoverte mennesker til fotoshoot mot pels. Sammen med Norsk Tattoo Union og Memento Tattoo resulterte fotoshooten i plakater som ble avdekket på en stor tatoveringsmesse i Oslo våren 2010, der Dyrebeskyttelsen Norge hadde stand. Fra Memento Tattoo fikk Dyrebeskyttelsen Norge også tegnet et eksklusivt motiv som ble trykket på t-skjorter til salgs på dyrebeskyttelsen.no
17
02.05.11 15.53
DYREVENNLIG LIVSSTIL I produksjon av kjøtt, melk og egg må millioner av dyr bøte med livet. Ved å velge vegetarisk sparer du mange liv.
18
årsberetning.indd 18
DYREBESKYTTELSEN NORGE ÅRSBERETNING 2010
02.05.11 15.53
60 mill. I NORGE DØR ÅRLIG OVER 60 MILLIONER DYR PÅ SLAKTERIENE FOR Å METTE NORDMENNS ØKENDE KRAV OM KJØTT.
Fokus
Dette er saken: De fleste dyr i landbruket lever under uholdbare forhold. Høner får aldri strukket ut vingene, griser lever hele livet på betong, oppdrettsfisk står så tett at de spiser på hverandre. Mange dyr opplever ikke frisk luft før den dagen de transporteres til slakteriet. Hvert år dør flere tusen dyr under den lange og stressende ferden. Enda flere ankommer slakteriet skadet. Dyrebeskyttelsen Norge arbeider for et redusert forbruk av kjøtt, melk og egg, og et økt fokus på vegetarisk kosthold.
FOTO: ISTOCKPHOTO.COM
DYREBESKYTTELSEN NORGE ÅRSBERETNING 2010
årsberetning.indd 19
19
02.05.11 15.53
// FOKUSOMRÅDE DYREVENNLIG LIVSSTIL
Dyrebeskyttelsen Norges oppfordring ble godt mottatt og over 300 personer tegnet seg på kampanjen den første måneden.
Gi 30 dager for dyrene! Høsten 2010 lanserte Dyrebeskyttelsen Norge kampanjen «Gi 30 dager for dyrene». Her ga vi svaret på hvordan publikum kan spise dyrevennlig og viste vei til mat som er bedre for dyrene, miljøet og helsen. Det er kanskje flere likheter enn forskjeller over artsgrensene. Dyr kommuniserer med hverandre, de leker og lever sammen. De kan føle glede, smerte og sorg, og omsorgen for hverandre er sentral slik som blant mennesker. Akkurat som et menneske vil også en dyremor kjempe til det siste for å forsvare sine barn, eller sitt eget liv. Men dyrene i landbruket opplever ingen bondeidyll. Et enormt antall dyr lever under intensive forhold for å produsere kjøtt, melk eller egg. De fleste av dyrene lever innesperret mesteparten av livet, mange uten å noensinne oppleve sollys eller frisk luft. I landbruket behandles ikke lenger dyrene som individer, men som maskiner. Ved å velge vegetarisk hjelper du dyrene i landbruket, hver gang du spiser.
VÅG Å TENKE NYTT Mange tror at et vegetarisk kosthold er vanskelig å gjennomføre, krever nøye planlegging og tar ekstra tid. Sannheten er at det i vårt moderne samfunn finnes tusenvis av muligheter til å finne gode, kjøttfrie alternativer. Å spise vegetarisk handler ikke om å velge bort noe, men om å velge noe nytt. Et valg for dyrenes beste.
NETTKAMPANJE Vi utfordret publikum til å spise dyrevennlig, og til å gi dyrene et løfte om å ikke spise dem de neste 30 dagene. Ved å bli med i kam-
20
årsberetning.indd 20
panjen mottar publikum åtte e-postleksjoner med råd og tips, nyttig kunnskap og deilige vegetariske oppskrifter. Tilbudet er gratis og uforpliktende.
FLERE TAR GREP Husdyrhold står for en større andel klimagassutslipp enn hele transportsektoren til sammen. Dette har gjort at også miljøbevegelsen har tatt grep for å få ned kjøttforbruket. På kjottfrimandag.no får man hver uke en ny kjøttfri oppskrift, enten på nettet eller på sms. Også utenlandske sider som supportMFM.org og goveg.com gir et godt utvalg av oppskrifter som er skånsomme mot miljøet og naturligvis helt dyrevennlige. En studie fra USA viser at jo mer oppmerksomhet dårlig dyrevelferd får i media, jo mindre kjøtt spiser folk. Ikke bare reduserer de kjøttinntaket, de kutter det ut rett og slett. Studien, som er gjennomført ved Kansas State University og ble publisert i september 2010, viser at inntaket av kylling og svin har direkte sammenheng med medienes dekning av dyremishandling.
DYREBESKYTTELSEN NORGE ÅRSBERETNING 2010
02.05.11 15.53
Kari Jaquesson slo et slag for mer vegetarisk mat
",56&--&
/:)&5&3
'3
%ZSFO FT
" #ÂŻ4 5* 4-
",5&3*
%&#" 55 0. 7&
(&5"3*"/ *4.&
'0347 "3&3
Sammen med Dyrebeskyttelsen Norge promoterte helse- og trimekspert Kari Jaquesson, en mer vegetarisk livsstil.
6UHJT BW %
ZSFCFTLZUU FMTFO /PSH F /S
EB
(J
HFS GPS EZ SFOF 4Q JT EZSFWFO OMJH
)WBMVU TUJMM
JOH J IWBMGB OHTUMBO E
,"3* +"26 &440/
4MĂŒS F U WFHFUB TMBH GPS NF S SJTL N BU
,30/*,, 0. )7" Ęą Â?:& 5*- Â?:& TJE
3HA4=4
B 5>ABE 0A4A #
(
$&?FORSIDE?
IN
DD
F
FOTO: ISTOCKPHOTO.COM
Vegetarguide.no! Sammen med Nettverk for dyrs frihet har vi laget vegetarguide. no for ü gjøre det enklere for deg som vil spise mindre kjøtt og mer vegetarisk! Vegetarguiden gir deg oversikt over vegetariske produkter og oppskrifter, eller restauranter med et vegetarisk tilbud.
DYREBESKYTTELSEN NORGE Ă…RSBERETNING 2010
ĂĽrsberetning.indd 21
Nye kampanjenettsider Kampanjen Gi 30 dager for dyrene ble lansert med nye nettsider hvor leserne kunne følge Kari Jaquessons blogg om hennes vegetariske uke, lese om hvorfor man bør velge vegetarisk og fü ideer til en mer dyrevennlig livsstil.
21
02.05.11 15.53
NORSK HVALFANGST Tallene etter hvalfangstsesongen 2010 viser en ny nedgang i antall drepte hval. Også antallet hvalfangstskøyter har gått ned, og dette er nye vitnesbyrd om en dyrefiendtlig næring som sliter. 22
årsberetning.indd 22
DYREBESKYTTELSEN NORGE ÅRSBERETNING 2010
02.05.11 15.53
464 dyr BLE DREPT I HVALFANGSTSESONGEN 2010.
Fokus
Dette er saken: I 1982 vedtok den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) fangststopp for kommersiell hvalfangst, men Norge reserverte seg mot forbudet. Norge, Japan og Island er landene som fortsatt driver med hvalfangst. Hval drepes med en eksploderende harpun. Ofte tar det lang tid før dyret dør, i noen tilfeller over èn time. Tall fra norske myndigheter viser at over 20% av dyrene ikke dør momentant. Dyrene drepes for kjøttet, selv om det i kun liten grad finnes et marked for hvalkjøtt.
FOTO: ISTOCKPHOTO.COM
DYREBESKYTTELSEN NORGE ÅRSBERETNING 2010
årsberetning.indd 23
Dyrebeskyttelsen Norge har arbeidet aktivt for et forbud i flere tiår, og var også aktive da debatten raste på 80-tallet.
23
02.05.11 15.53
// FOKUSOMRÅDE NORSK HVALFANGST
4 av 10
FOTO: LINDA ROGNLI
sier seg enig i at hvalfangst ikke burde være tillatt hvis fangsten fører til at hval lider når de blir drept. MENINGSMÅLING UTFØRT AV OPINION JUNI 2010
Underskrifter mot hvalfangst Debatten om norsk hvalfangst ble brakt ut til publikum med utstillingen «Øye til Øye» i 2009. Utstillingen markerte også startskuddet for kampanjen «Det store bildet», som resulterte i at over 105. 000 norske og utenlandske underskrifter ble overrakt regjeringen i 2010.
FOTO: WSPA/EIA
Til tross for den voksende skepsisen til norsk hvalfangst står myndighetene fast ved at norsk hvalfangst skal fortsette. I 2010 ble 5000 underskrifter overlevert norske myndigheter fra NOAH – for dyrs rettigheter og Dyrebeskyttelsen Norge. Fra en
internasjonal publikumskampanje ble det overlevert 100 000 underskrifter. Underskriftsbunken ble overlevert Stortinget i april 2010. Leder i næringskomitèen, som tok i mot underskriftene, understreket dyrevernorganisasjonenes viktige arbeid, men kunne ikke love noen endringer i Stortingets holdning til hvalfangst.
VERDENSPREMIERE I jubileumsåret 2009 arrangerte Dyrebeskyttelsen Norge, NOAH- for dyrs rettigheter, World Society for Protection of Animals (WSPA) og Marine Mammals through the arts en verdenspremiere for utstillingen «Øye til Øye» på Litteraturhuset i Oslo. Utstillingen er den største og mest detaljerte utstillingen av undervannsbilder av hval noensinne. Hvalenes verden er normalt lite tilgjengelig for oss mennesker. Men gjennom en langvarig prosess klarte fotograf Bryant Austin å vekke hvalenes nysgjerrighet og tillit. Bildene i utstil-
Filmopptak fra norsk hvalfangst I mai 2010 var representanter fra blant annet Dyrebeskyttelsen Norge i Lofoten og filmet en norsk hvalfangstskute da den avfyrte to harpunskudd mot en vågehval. Opptaket viser hvor vanskelig hvalfangst er. Filmen er tatt fra land og setter fokus på et viktig poeng: En erfaren hvalskytter skyter feil i stille sjø og med hvalen godt synlig, men klarer ikke å forsikre seg om at hvalen dør momentant.
24
årsberetning.indd 24
DYREBESKYTTELSEN NORGE ÅRSBERETNING 2010
02.05.11 15.54
I hvalfangstland. Utstillingen «Øye til øye» fortsatte i 2010 å vekke beundring. Denne gangen i Vesterålen hvor hvalfangst fortsatt pågår. Lokale medier dekket åpningen av utstillingen.
Ikke økonomisk viktig
FOTO: LINDA ROGNLI
KUN 3 AV 10 mener at hvalfangst er viktig for Norge av økonomiske hensyn. MENINGSMÅLING UTFØRT AV OPINION 2010
Observatører i hvalfangstkommisjonen
FOTO: LINDA ROGNLI
I 2010 var det årlige møtet til den internasjonale hvalfangstkommisjonen lagt til Agadir i Marokko. Dyrebeskyttelsen Norge har deltatt som observatører under en rekke IWC møter de siste årene, og også fått taletid for å henvende seg til forsamlingen. Sjøpattedyrrådgiver Tanya Schumacher og kampanjeansvarlig Linda Rognli deltok som observatører på årets møte. På IWC-møtene deltar også norske myndigheter for å forsvare norsk hvalfangst overfor utsendinger fra andre land. Dyrebeskyttelsen Norge samarbeider tett med blant annet World Society for the Protection of Animals (WSPA) og NOAH – for dyrs rettigheter og bruker de årlige møtene til å bygge nettverk og styrke motstanden mot hvalfangsten.
VÅGEHVAL. Et gigantisk undervannsfotografi av en vågehval prydet Oslo S våren 2010.
lingen ble tatt på nært hold for å fange opp detaljer, og er satt sammen med en fotomosaikkmetode inspirert av NASA.
Etter verdenspremieren i 2009 reiste utstillingen videre til Sandefjord, Tromsø og Vesterålen. I april 2010 prydet bildet av en hel vågehval forsiden av togstasjonen i Oslo. Sammen med det gigantiske hvalbildet ble hvalutstillingen satt opp inne på stasjonsområdet, der publikum kunne lese om hvalfangst og høre lydopptak fra hvordan hvalene kommuniserer med lyd.
DYREBESKYTTELSEN NORGE ÅRSBERETNING 2010
årsberetning.indd 25
FOTO: LINDA ROGNLI
HVAL PÅ OSLO S
25
02.05.11 15.54
FOTO: ISTOCKPHOTO.COM
FOTO: ISTOCKPHOTO.COM
FOTO: STOCK.XCHNG
// ANDRE ARBEIDSOMRÅDER
Aktuelle dyrevernsaker Dyrebeskyttelsen Norge er en forsvarer for alle dyr. Uavhengig av art eller utseende arbeider vi for at dyr skal få respekt og anerkjennelse som enkeltindivider. Vårt brede fokus involverer oss i en rekke forskjellige dyrevernsaker.
HJEMLØSE DYR Flere tusen dyr går til enhver tid hjemløse i Norge. Dyrene er overlatt til seg selv, utsatt for sykdom, matmangel og et klima de ikke har forutsetninger for å klare seg i. Manglede sterilisering og kastrering og mangelfulle restriksjoner på kjøp, salg og avl bidrar til å forverre problemet. Dyrebeskyttelsen Norge er den eneste landsdekkende organisasjonen som arbeider med praktisk dyrevern. Våre lokalavdelinger redder hver dag dyr som er hjemløse eller i nød. I mangel av en offentlig ordning som sikrer dyr mulighet til å få et nytt, godt hjem, omplasserer Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger over 3.600 dyr hvert år. Dyrebeskyttelsen Norge startet i 2010 arbeidet med en nettsatsning som skal resultere i et nasjonalt forum for omplassering, funnet/savnet, nyttig informasjon om dyrs behov og fremme adopsjon av dyr i nød framfor kjøp og salg. Satsningen har fått økonomisk støtte fra norske myndigheter.
26
årsberetning.indd 26
BARN OG UNGE I 2010 startet arbeidet i Dyrebeskyttelsen Norge med et økt fokus på fremtidens dyrevernere. En egen barne og ungdomsarbeider har siden jobbet med en kampanje for et økt tilbud til Dyrebeskyttelsens yngre medlemmer, og konseptet vil bli lansert ved skolestart 2011.
ID-MERKING AV KATTER Sommeren 2010 etablerte Dyrebeskyttelsen Norge og Viking redningstjeneste en døgnåpen ferietelefon for bortkomne hunder og katter i perioden 15. juni til 1. september. I samarbeid med Dyreidentitet, Viking og Gjensidige fokuserte også Dyrebeskyttelsen Norge på å øke oppmerksomheten rundt id-merking av katter. Dobbelt så mange katteiere valgte i fjor sommer å idmerke katten sin, sammenlignet med 2009. Av de rundt 600 000 kattene i Norge er nå cirka en fjerdedel merket.
DYREVERNNEMNDENE Dyrebeskyttelsen Norge er høringsinstans for myndighetene og gir innspill i en rekke saker som angår regelverk for hold og behandling av dyr. I 2010 arbeidet Dyrebeskyttelsen Norge med en høring om ny instruks for dyrevernnemndene. Nemndene er nå lagt inn under Mattilsynets instruksjonsmyndighet. Dyrebeskyttelsen Norge er bekymret over at nemndene nå er vingeklippet og nærmest vil bli et rent observasjonsorgan, uten særlig
DYREBESKYTTELSEN NORGE ÅRSBERETNING 2010
02.05.11 15.54
FOTO: STOCK.XCHNG
FOTO: ISTOCKPHOTO.COM
mening eller mål. Eget initiativ og handlingsplikt er forsvunnet fra nemndenes arbeidsområder, og de har mistet råderetten over egne budsjetter og midler. Helt fra omleggingen til Mattilsynet har nedprioriteringen av det offentlige dyrevernet vært et faktum – en utvikling som Dyrebeskyttelsen Norge motarbeider.
SMUGLING AV DYR Etterspørselen etter populære hunderaser er en av årsakene til at smuglingen av dyr har økt de siste årene. Dyrene som blir konfiskert ved grensen blir avlivet hvis ingen griper inn. Dyrebeskyttelsen Norge har bidratt til å hjelpe en rekke dyr. Årsakene til beslagene er som oftest at dyr fraktes ulovlig over grensen for å selges, eller at dyr blir konfiskert fra personer som hevder de ikke kjenner til reglene for innføring av dyr til Norge. Dyrebeskyttelsen Norge reddet i 2010 8 hunder og 26 katter som var forsøkt smuglet inn til Norge.
NORSK MELKEPRODUKSJON
90% av året på bås. Der får heller aldri kalvene leve sammen med sin mor slik Tine fremstiller det i reklamefilmen – de tas fra moren kort tid etter fødselen. Melken skal til mennesker og kalven gis i stedet morsmelkerstatning. Dyrebeskyttelsen Norge klaget reklamen inn for Forbrukerombudet med henvisning til brudd på markedsføringsloven.
FANGST AV SEL Dyrebeskyttelsen Norge har i flere år arbeidet mot norsk selfangst på grunn av dyrevelferdsproblemer knyttet til jakten. Det norske markedet for selprodukter er svært begrenset, og internasjonal motstand til selfangst har nådd et høydepunkt. Staten dekker 7080% av kostnadene til selfangst, men lav lønnsomhet frister få til å reise ut på fangsten. I 2010 deltok bare en skute på fangsten i Vestisen. Fiskeridirektoratet anmeldte i 2009 skipperen på selfangstskuta M/S Kvitungen for «overtredelse av bestemmelser i forskrift om utøvelse av selfangst og dyrevernloven i forbindelse med selfangst i 2009». 25. september 2010 dømte Nord-Troms tingrett skipperen og rederiet «Polardrift AS» til å betale til sammen 110.000 kroner i bøter etter flere brudd på fangstlovverket.
I en ny reklamefilm høsten 2010 fortalte meierigiganten Tine at de gjør alt for at kuene skal trives. I filmen går ku og kalv sammen i idylliske omgivelser og forteller seerne om hvordan de har det så godt at det nesten ikke er til å tro. Men melkekyr kan ikke gjøre hva de vil. De åtte ukene med beite eller «sommerferie» som Tine kaller det er lite å skryte av når ku og kalv tilbringer oppunder
DYREBESKYTTELSEN NORGE ÅRSBERETNING 2010
årsberetning.indd 27
27
02.05.11 15.54
// KOMMUNIKASJON OG INFORMASJON
Dyrebeskyttelsen Norges ansikt utad Å beskytte dyr mot overgrep må også gjøres i spaltene. Hver dag argumenterer Dyrebeskyttelsen Norge for dyrene gjennom media. Dyrebeskyttelsen Norge engasjerer seg på dyrenes side i en rekke saker. I fjor var det særlig vår avsløring av norske pelsfarmer som skapte oppmerksomhet.
SYNLIGERE I MEDIA Dyrebeskyttelsen Norges lokale og sentrale pressekontakter bestreber seg på å være tilgjengelig for media til enhver tid. Vi besvarer henvendelser og opptrer i intervjuer eller debatter i TV og radio. Presseopptredener gir oss muligheten til å tale dyrenes sak overfor et bredt publikum. Antall saker hvor vi nevnes i media har økt kraftig fra 2009. Mens vi ble nevnt ved nærmere 2100 anledninger i 2009 hadde tallet økt til 3394 ved utgangen av 2010. Dette er en økning på over 60%.
KJERNESAKER Normalt er pågangen fra media størst i sommermånedene. Dette har sammenheng med blant annet dumping av dyr før fellesferien, og det omfattende arbeidet Dyrebeskyttelsen Norge gjør for å redde disse dyrene.
28
årsberetning.indd 28
I 2010 fikk også avsløringen fra Dyrebeskyttelsen Norge og samarbeidspartner Nettverk for dyrs frihet svært bred pressedekning. I løpet av tre intensive uker dominerte pelsdebatten nyhetsbildet, blant annet gjennom en rekke direktesendte TVdebatter, innslag på Dagsrevyen og øvrige oppslag i mediene der Dyrebeskyttelsen Norges representanter deltok. Saken endte opp som en av fjorårets største nyhetssaker.
STERKE LOKALAVDELINGER Dyrebeskyttelsen Norges 25 lokalavdelinger omtales jevnlig i lokale medier. Antall omtaler har økt kraftig siden i fjor, med av-
DYREBESKYTTELSEN NORGE ÅRSBERETNING 2010
02.05.11 15.55
Ondskap eller uvit enhet? DEBATT
Tirsdag 13. juli
2010 39
iTromsø 6. juli Linn Krogstad, nestleder Dyrebeskyttelse avd. Tromsø. n Norge Man kunne i forrige uke lese styret i borettsl at aget Pir 5 på masjordnes truet Tomed å avlive katter og andre dyr som opphold seg i pirgården. t Når folk synker truer med lovbrud så lavt at de d og kattedrap for å unngå katteavf øring i sandkassen, uten å ha prøvd andre tak, setter det sinnet i kok hos tildyrevernere. oss Jeg har full forståels e for at katteavføring og urin er lite velkommen i sandkas sen det må da finnes til barna, men borettslag, skoler grenser! Andre løser dette enkelt og barnehager med en presenning eller en «rullegardin» over sandkassen når den Til orienter ing ikke er i bruk. fikk en mann Halden nylig Jeg må innrøm en bot på 7.500i me at jeg lurer kroner for å ha på hva slags mennes Ingen plikt. Videre fanget en katt ker som med hensikt å avlive spør den. Dersom ter i styret for dette borettsl sit- selv hvordan borettsl jeg meg slik at kun folk dere i borettsl aget. holde som Hva slags ag styr på hvem aget kan 5 kunne se dem. gikk ut fra Pir gått litt å starte med Pir 5 hadde tenkt av kjæledyfolk truer med å ta livet av kattene langt. For min Med andre ord som masseslakting hadde ikke del er det for katter der nede, av styret i r? Man skulle jo tro at hvilkehører til i borettslaget og på Tomasjode øvrige katteeierne når sent å innrømme dette først katter som hører tenke dere prisen så kan dere jo oppfatte et borettslag ønsker å en journalist rd mulighet til i andre disse. boligområder s som seriøst er på tråden. De til å se har selv... på Tomasjord. og dyktig. allerede vist For å si det slik, Katter som bor hvilken holdå klistre opp for eksempel ning de har til Råttent. En annen langs For sent. dyr sak er hold- kater hvor man truer med pla- Evjenveien kan godt ningen dette Etter at saken og dyrevelferd. Jeg synes det finne på å ta lov- seg en brudd i form sprer. Hvorda er ganske det ble kjent ringte utrolig at tur ned til sandkas av avlivning n kan katter man jobbe mot en fortvilet av Pirgårde sen i å henvise borettslaget tillater seg som utøver sin bedre dyrevelf n de også. De mistet katten dame som hadde når noen setter erd naturlige disse til reglementet som eier selv sin seg ned og finner adferd er ikke rett skritt på når kattene Tomasjo de nes. La bryter loven. har på rdpå noe så utrolig å gå for å plikt virke seriøs. Andre å forholde seg ingen måte gående mennes De fleste oppe- katten oss inderlig håpe at denne råttent som dette? til reglene på kommer minste utprøve tiltak bør i det Pir 5. ker er vel klar over at norsk hold! En ting er hjem i god belov går foran med så drastisk s før man truer sikkert, hadde Truslene om avliving regle- bodd mentet i et borettsl e tiltak! jeg på Pir 5, av dyr ble ag? hengt opp på Borettslaget innrøm innsiden av dørene pakket tingene ja, da hadde jeg mine og te i artikkelen iTromsø skrev at de hadde meg ut der ifra fort som kommet fy.
Ny løsning for nyheter på mobiltelefon Fungerer på alle mobiltelefoner. Spesialutviklet versjon for iPhon e. 1. Start nettle seren på mobilen 2. Gå til www. itromso.no 3. Følg anvisninge ne
delingen i Tromsø på topp med nesten 700 omtaler. Like bak følger avdelingene i Oslo og Akershus, Trondheim og Fredrikstad. Lokalt omtales Dyrebeskyttelsen Norge og våre kjernesaker mest av papirbaserte lokalaviser slik som iTromsø på topp, fulgt av blant annet Adresseavisen, Østlandets blad og Fredrikstads blad. På nasjonalt plan har Dyrebeskyttelsen Norge best dekning hos NRK, VG og Dagbladet.
DEKNING I MEDIENE 2007
2008
2009
2010
2000
Pelsavsløringene fra Dyrebeskyttelsen Norge og Nettverk for dyrs frihet ble en av de store mediasakene i 2010.
1750 1500 1250 1000
Sammen med Nettverk for dyrs frihet viste Dyrebeskyttelsen Norge nytt sjokkerende bevismateriale på tilstandene i norsk pelsdyrnæring. Dette resulterte i massiv oppmerksomhet i norske medier høsten 2010 og Dyrebeskyttelsen Norge gjennomførte et stort antall intervjuer og debatter i media, og engasjement fra publikum på sosiale medier og blogger.
750 500 250 0 TV/radio
DYREBESKYTTELSEN NORGE ÅRSBERETNING 2010
årsberetning.indd 29
Stor mediasak i 2010
Papirmedier
Elektroniske medier(web)
29
02.05.11 15.55
// ØKONOMI
Nytt medlemssystem og nytt hjelpesenter bringer Dyrebeskyttelsen Norge et skritt videre samtidig som stor medlemsbase og sjenerøse givere sikrer Dyrebeskyttelsen Norge en fortsatt god økonomi. Dyrebeskyttelsen Norge er i hovedsak finansiert av medlemsinntekter, gaver og testamentariske disposisjoner. Midler skaffes også til veie gjennom produktsalg. I 2010 har det blitt lagt ned mye arbeid i utvikling av et nytt medlemssystem som blant annet legger til rette for større fundraising-aktiviteter.
NØKKELTALL Driftsinntekter: Driftskostnader: Finansinntekter: Underskudd:
10 092 322,10 724 919,305 707,270 460,-
Sum eiendeler:
19 724 919,-
NYE KONTORLOKALER I oktober flyttet sekretariatet inn i Konowsgt. 5 i Oslo. Flyttingen medførte noen ekstra kostnader, men med vesentlig lavere husleie vil dette gi bedre resultater på sikt.
HJELPESENTER Dyrebeskyttelsen Norge investerte kr. 1 590 000 i et nytt hjelpesenter i Drammen. Dette er det tredje hjelpesenteret som er eid i sin helhet av Dyrebeskyttelsen Norge.
FORDELING MEDLEMSFORM 2010
TRYKKSAKER For å bistå lokalavdelingene med markedsføring økte trykkekostnadene betydelig i 2010. At denne trykkingen skjer fra sentralt hold anses som viktig for å ivareta at visuell profil blir gjennomført gjennom hele organisasjonen.
MEDLEMSSYSTEM Dyrebeskyttelsen Norge har i 2010 lagt mye ressurser i å implementere et nytt medlemssystem (Mysoft). Dette systemet vil ivareta Dyrebeskyttelsen Norges behov i mange år fremover og vil frigjøre mye ressurser både på sekretariatet og i lokalavdelingene. Sekretariatet overtok det meste av medlemshåndteringen fra lokalavdelingene på slutten av 2010. Implementeringen av systemet har vært en krevende og kostbar prosess, men vi ser allerede nå at det vil være verdt strevet.
MEDLEMSKATEGORIER En av Dyrebeskyttelsen Norges største inntektskilder kommer fra medlemskap. På landsmøtet i 2010 fjernet vi medlemskategorien Familiemedlemskap og økte kontingentsatsene på de øvrige kategoriene. I 2010 hadde Dyrebeskyttelsen Norge følgende medlemskategorier og kontingentsatser: Hovedmedlemskap kr. 350 per år Ungdoms-/studentmedlemskap kr. 300 per år Barnemedlemskap kr. 150 per år Avtalegiromedlemskap min. kr. 50 per måned Livsvarig medlemskap kr. 0,-
MEDLEMSUTVIKLING 2010 12000
Hovedmedlemskap Ungdoms-/studentmedlemskap Barnemedlemskap Avtalegiromedlemskap Livsvarig medlemskap
10000 8000 6000 4000 2000 0 2007
30
årsberetning.indd 30
2008
2009
2010
DYREBESKYTTELSEN NORGE ÅRSBERETNING 2010
02.05.11 15.55
MEDLEMSUTVIKLING Dyrebeskyttelsen Norges hadde 10 178 medlemmer i 2010.
beskyttelsen Norge hvert år en andel av inntektene fra katter som blir id-merket i Norge. Inntektene utgjorde i 2010 kr. 471 800.
AVTALEGIROMEDLEMSKAP Det er lagt ned betydelige ressurser i å legge bedre til rette for medlemsverving og medlemskap i Dyrebeskyttelsen Norge. Spesielt gjelder dette for avtalegiromedlemskap. Denne medlemsformen er mer innbringende, men gir også en mer stabil og forutsigbar økonomi for alle ledd i organisasjonen. Økning av antall avtalegiromedlemskap har vært positiv og sekretariatet forventer at denne utviklingen vil fortsette. Vi vil også i 2010 fokusere på markedsføring av denne medlemskategorien.
PRODUKTSALG Gjennom nettsider og medlemsblad selger Dyrebeskyttelsen Norge produkter, i hovedsak klær. Hovedparten av salget skjer gjennom Dyrebeskyttelsen Norges nettsider. Nettbutikken og administrasjonen av denne utføres av Via Scandinavia.
GAVER OG ARV
Sentralstyret besluttet i 2010 at nettbutikken skal benyttes som en tydelig markedskanal. Dette medfører at inntektene vil reduseres noe, men også at produktene tydeligere vil vise hva Dyrebeskyttelsen Norge står for.
I 2010 mottok vi kr. 860 508 (økning på 42%) i gaver og kr. 5 839 785 (økning på 54%) i arv. I forbindelse med arv oppsto det kostnader på kr. 448 505.
STATLIG STØTTE
SAMARBEID MED DYREIDENTITET
Dyrebeskyttelsen Norge mottok i 2010 kr. 511 355 i statlig støtte. Dyrebeskyttelsen Norge vil i 2010 fortsette arbeidet for økte offentlige tilskudd til drift.
Dyrebeskyttelsen Norge har de siste årene samarbeidet med Dyreidentitet om elektronisk merking av katter i Norge. Det tidligere registeret over øremerkede katter er nå slått sammen med Dyreidentitets register.
Dyrebeskyttelsen Norge mottok også midler fra Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), basert på antall medlemmer under 26 år. Dette tilskuddet fordeles direkte til lokalavdelingene og utgjorde i 2009 kr. 494 140.
Som en følge av samarbeidsavtalen med Dyreidentitet får Dyre-
INNTEKSTKILDER 2010
EIENDELER 2010
Kontingenter Legater Arv Andre gaver Salgsintekter Diverse
DYREBESKYTTELSEN NORGE ÅRSBERETNING 2010
årsberetning.indd 31
Varige driftsmidler Varer Fordringer Investeringer Bank
31
02.05.11 15.55
RESPEKT FOR INDIVIDET
DYREBESKYTTELSEN NORGE, KONOWS GATE 5, 0192 OSLO. DYREBESKYTTELSEN.NO POST@DYREBESKYTTELSEN.NO ORG.NR. 971277475
책rsberetning.indd 32
02.05.11 15.55