Issuu on Google+

HVOR KATTEN ER KONGE!

VENDER RYGGEN TIL PELSBRANSJEN

ILDSJELEN

Dyrenes

FORSVARER Utgis av Dyrebeskyttelsen Norge. Nr. 1/2009

Kaniner dumpes Stort redningsarbeid

150 år! Dyrebeskyttelsen Norge fyller år

Forlatt,

vanskjøttet og syk Situasjonen for hjemløse dyr i Norge

HELSE: ALDER ER INGEN SYKDOM DF_mal2.indd 1

side 26 26-02-09 14:52:44


leder Carl-Egil Mastad sekretariatsleder

Dyrebeskyttelsen Norge er landets største og eldste dyrevernorganisasjon. Hvert år redder vi tusenvis av dyr fra nød eller lidelse. Vi griper inn der dyrene trenger vår hjelp. Vi sprer nye tanker der man ikke lenger ser verdien av et dyreliv. Din støtte er essensiell for vårt arbeid. Takk for ditt bidrag.

UTGITT AV

MERK

Dyrebeskyttelsen Norge Karl Johansgate 6, 0154 Oslo Tlf: 23 13 92 50 Fax: 23 13 92 51 E-post: post@dyrebeskyttelsen.no Internett: www.dyrebeskyttelsen.no Bankgiro: 1644.18.48351 Utkommer 4 ganger årlig

Innholdet i artikler kan avvike fra Dyrebeskyttelsen Norges syn og står for forfatterens egen regning. Innsendt materiell vil bli vurdert redaksjonelt, og kan bli språkvasket og forkortet om nødvendig.

Ansvarlig utgiver: Dyrebeskyttelsen Norges styre Forsidefoto: stock.xchang www.sxc.hu Redaktør: Linda Rognli Utforming: Malstrøm ANS Trykk: Merkur-Trykk AS

DF_mal2.indd 2

med sine lokale politikere og fortelle dem 17. oktober 1859 er en minneverdig dato for med klare ord at vi ønsker pelsdyrnæringen dyrene i vårt kjære land. På denne datoen avviklet i Norge for godt. Myndighetene for 150 år siden avholdt 37 menn det første støtter hvert år denne bransjen med flere medlemsmøtet i «Foreningen mod Mismillioner kroner. Vi ønsker ikke at 43 millihandling af Dyr». De hadde da klart å samle oner av våre skattepenger skal gå til å støtte inn 30 Spd. 60 Skill (ca kr 5 500,-) til dette denne torturen av dyr. Vi har aldri vært så formålet. Det har snart gått et og et halvt nære å lykkes med å avvikle denne bransjen århundre siden denne viktige begivenheten som vi er nå, og med støtte fra dere har jeg og mye har skjedd i løpet av denne tiden. stor tro på at vi kan lykkes. Foreningen har flere ganger endret navn, En av dagens store utfordringer for Dyden har blitt landsdekkende og medlemstalrebeskyttelsen Norge er håndteringen av let har økt betraktelig. Begrepet Dyrebeskythjemløse dyr. Dette er et økende problem og telsen har faktisk blitt så innarbeidet at vi ser ikke at myndighetene tar tak i dette mange mennesker i dag tror vi er en statlig institusjon. Utfordringene Dyrebeskyttelsen på en anstendig måte. Vi har forespurt våre har stått ovenfor har også endret seg vesentlig. I årets «En av dagens store utfordringer for utgaver av Dyrenes ForsvaDyrebeskyttelsen Norge er håndteringen rer ønsker vi å fortelle litt av hjemløse dyr.» om disse endringene og den historien som ligger stortingspolitikere om hvordan de har tenkt bak Dyrebeskyttelsen Norge. Starten på det å løse dette problemet, men vi må tydeligvis hele tar vi for oss i denne utgaven. smøre oss med tålmodighet før vi får svar. I forrige utgave leste dere en artikkel Vi føler at politikerne altfor ofte jobber mer som het «Skinnet bedrar». Vi har i tillegg mot oss enn for oss på dette området. Vi utarbeidet og sendt ut en rapport med samser for eksempel med vanntro på at Bergen me tittel, og det er tydelig at arbeidet vårt kommune gjør hva de kan for å legge ned bærer frukter. I forslaget til Arbeiderpartiets partiprogram står det at de vil avvikle statlig vår lokalavdeling der. Hvem mener de at skal hjelpe disse dyrene? støtte til oppdrett av pelsdyr i Norge. Dette I tiden fremover kan du lese flere artikler er et stort skritt i riktig retning, men det er om hjemløse dyr og arbeidet som gjøres i dessverre fremdeles splittelse i programkoDyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger. miteen og det er rett og slett rystende når en politiker som sitter i Næringskomiteen går ut i media og sier at «pelsdyrene er nyttige renovatører» og skryter av at hun snart skal hente skinnene til sin nye pels... Vi appellerer derfor til våre medlemmer å ta kontakt

MATERIELLFRIST Tips oss om hva som skjer i ditt lokalområde som kan ha interesse for andre dyrevernere. Vi mottar også gjerne brev og bilder fra våre lesere. Frist for innsending av stoff til Dyrenes Forsvarer nr. 2/2009 er 29. april 2009.

TESTAMENTERING Vi tilbyr gratis hjelp til oppsett av testamenter som tilgodeser Dyrebeskyttelsen Norge eller en av våre lokalavdelinger.

Kontakt sekretariatet for videreformidling eller mer informasjon. De foreninger som tidligere het henholdsvis Dyrenes Beskyttelse, Norges Dyrebeskyttelsesforbund og Foreningen til dyrenes beskyttelse er nå innlemmet i Dyrebeskyttelsen Norge. For å unngå misforståelser, er det viktig at den som ønsker å tilgodese Dyrebeskyttelsen Norge bruker korrekt navn og adresse som er: Dyrebeskyttelsen Norge, Karl Johans gt. 6, 0154 Oslo. Det er også mulig å tilgodese den enkelte lokalavdeling direkte. Dyrebeskyttelsen Norge takker samtidig for donasjoner vi har mottatt – midler som vil bli brukt til aktivt dyrevernarbeid.

26-02-09 14:52:53

Foto: Nettverk for dyrs frihet

Dyrebeskyttelsen fyller 150 år

Foto: The Cat house on the Kings

Foto: Linda Rognli

Dyrebeskyttelsen Norge feirer 150 års kamp for dyrene.


Foto: Xxxxxxxx

150 år

9 DYREBESKYTTELSEN FEIRER 150 ÅR

Foto: Linda Rognli

17. oktober 1859 ble det første medlemsmøtet avhold etter at 37 herrer tegnet seg som medlemmer. På medlemslisten sto både dommere, politifullmektiger og en professor.

12 EN NY SJANSE

Foto: The Cat house on the Kings

Mange kaniner dumpes og det pågår et stort redningsarbeid for å hjelpe disse kaninene. Les den rørende historien om Hans og sønnene Tøffen, Håvard og Harald.

10 HJEMLØS

24

En av Dyrebeskyttelsen Norges største utfordringer vedrørende dyr i dagens samfunn er arbeidet med å bedre både rettighetene og livet til hjemløse dyr.

HVOR KATTEN ER KONGE

Foto: Nettverk for dyrs frihet

I California, USA, ligger en liten bit av kattehimmelen – et sted hvor det er hjerterom for alle.

22 ARBEIDERPARTIET VURDERER STANS I PELSSTØTTE Arbeiderpartiets programkomité foreslår å avvikle statlig støtte til oppdrett av pelsdyr i Norge. ����������� �������������� �����������

���������� ��������������� �������� ����������

�� �������

INNHOLD Også i dette nummeret: 4

Innboks Leserbrev

5

Veterinærens side Vår veterinær skriver om identitetsmerking av dyr

6

Norge rundt Aktuelle nyheter om dyr landet rundt.

16

Butikken Kjøp produkter og støtt vårt arbeid samtidig!

19

Kryssordet Løs vårt kryssord og vinn en fin t-skjorte

26

Helse Alder er ingen sykdom

30

Siste ordet Haldis Quale fra avdeling Farsund har siste ordet.

�������

������������

�����������

�����������

���������

�������� � ����������� �������������

����

��������������

������� ��������� ���� �����

� ������������� ������ ��������

��������� DF_mal2.indd

������

���

��������� ��������

����� �����������

��� ����������

Hjelp oss å spre respekten for dyr! Gi bladet videre når du har lest ferdig!

���������

21-02-09

18:45:29

1

DF_mal2.indd 3

26-02-09 14:53:10


Foto: www.sxc.hu

Hallo, Jeg skrev en liten fortelling som dere skal få lese som en inspirasjon til å sette fokus på veganisme i fremtiden: Det var en gang et lite dyr som så veldig ville prøve å hoppe rundt i verden og brøle som en løve men han var ingen løve og aldeles ingen mann som kunne gå dit som han ville og gjøre alt han kan.

innboks Dine innspill

Har du noe på hjertet? Skriv inn til Dyrenes Forsvarer og si din mening. Frist for neste blad er 28. april 2009

Han hadde ikke navn og ikke venner eller sko og hele tiden var han på et sted han ikke ville bo det var møkkete og stinket av død og råtten lort alt lille dyret kunne tenke på var at han ville bort. Dagene gikk og dyret drømte om alt som kanskje fantes han lurte på hva havet var og hvordan frihet føltes i det stille gråt han tørre tårer fra morgen og til kveld men ingen kunne vite, ingen andre enn han selv For hvem kan vel se følelser i fjeset til et liten gris? og hvem bryr seg om annet enn kvalitet og kilopris? på kroppen til et lite vesen som bare ville prøve å hoppe rundt i verden og brøle som en løve Brøle gjorde han mange ganger, men de tok han uansett men det gjør vel ingenting? for noen ble jo mett...

Hilsen Terese

�������������������������������������� ���������������������������������������������������������������������������������������� ���������������������������������������������������������������������������� Vi ønsker at våre hunder skal være de lykkeligste og friskeste omplasseringshunder noe sted, og at de snart skal forlate hjelpesenteret for å starte et nytt liv som høyt elskede kjæledyr. Takket være din gavmildhet kan ROLDA nå også renovere og bygge om deler av vårt originale hjelpesenter til et av de første hjelpesentre for katter i Romania. Våre planer for fremtiden inkluderer

oppføring av en veterinærklinikk (som en del av vårt adopsjonssenter) som skal tilby gratis behandling og sterilisering/kastrering – spesielt for kjæledyr som bor hos eiere med lav inntekt. Vi planlegger også å bygge et hjelpesenter for hester og esler. Hvis du har lyst til å tilbringe ferien i Romania og hjelpe oss med vårt arbeid, kan vi tilby gratis husly i forbindelse med vårt hjelpesenter. Mange engasjerte

���������������������������������������������������������������������������������

4

mennesker fra hele verden deltar allerede i vårt internasjonale frivillige hjelpeprogram. Hjelp våre hunder til fortsatt å kunne logre av glede, bli en del av vår steriliserings-/kastreringskampanje! Besøk vår hjemmeside og se vårt arbeid for Romanias hjemløse dyr. Vær så snill å fortsette å hjelpe oss!

��������������

DYRENES FORSVARER 1/09

DF_mal2.indd 4

26-02-09 14:53:17


Foto: Stock Xchange www.sxc.hu

Det kan skje at et familiedyr kommer bort fra eieren sin. Da er det viktig at dyret er identitetsmerket.

Viktig! ID-merking av familiedyr Hunder kan forsvinne på luftetur, katter kan gå seg bort, spesielt unge katter, dyr kan bli påkjørt og skadet. For at det skal være mulig å kunne spore opp eier, så må dyret være merket på en eller annen måte. Gjennom tidene har man brukt ulike typer av merking som for eksempel øretatovering, fargemerking, frysemerking (hest), øreinnsnitt (produksjonsdyr), og ringmerking (fugl). Den vanligste formen for merking av dyr i dag, er såkalt mikrochip-merking. Også unge dyr En mikrochip er en liten elektronisk brikke som ligger inne i en glasskapsel som måler 11 x 2.1 mm. Den er forhåndsprogrammert med et nummer og injiseres under huden på dyret. Dette er ikke smertefullt for dyret og merking kan derfor utføres på dyr uten bruk av sedasjon eller beroligende. Selv unge individer som valper og kattunger kan merkes, og også dyr som kanin. Når mikrochipen er på plass er den umulig å fjerne uten et kirurgisk inngrep. Den kapsles inn av bindevev og blir normalt sittende på samme sted resten av dyrets levetid. Mikrochiper regnes som umulig å forfalske og mikrochip-merking blir derfor ansett som den sikreste måten å merke et dyr på. Utføres av veterinær ID-merking av dyr utføres av de aller fleste veterinærer. På hund, katt, ilder og kanin blir mikrochipen som regel injisert i mellom skulderbladene på dyret. Hester blir injisert på venstre side av nakke og fugler i brystmuskulaturen. Etter at mikrochipen har blitt injisert under huden på dyret, så vil veterinæren sjekke at den sitter på rett sted samtidig som mikrochipens forhåndsprogrammerte nummer kontrolleres. Mikrochipen leses av med en såkalt skanner. Mikrochipnummeret samt informasjon om

eier og dyr, legges deretter inn i en nasjonal database. Alle dyr som blir funnet og skannet kan søkes opp i databasen ved hjelp av mikrochipnummeret. Skannere finnes ikke bare hos veterinærer, men også på politi- og lensmannskontorer, tollstasjoner, ulike redningssentraler og viltnemder. Dette gjør at de stort sett er tilgjengelige til alle døgnets tider.

veterinæren Hanne Svenningsen veterinær

Ønsker påbud om merking Med unntak av dyr som skal ut å reise, er det per dags dato ikke noe påbud om merking av familiedyr i Norge. Forvillede katter og katter som skader seg, og som man ikke finner eieren til, er et stort problem. For å kunne bedre velferden for katter, og for å kunne gjenforene forvillede katter med respektive eiere, utreder nå Mattilsynet i samarbeid med Landbruks- og Matdepartementet, en forskrift om obligatorisk ID-merking av katter. Arbeidet ble påbegynt allerede i 1998, men det er først nå i 2009 at det skal avgjøres om dette forslaget skal sendes ut på høring. Vi håper selvsagt på et slik påbud, ikke bare på katter, men også på andre arter.

Send inn spørsmål til vetrinæren merket «Dyrenes Forsvarer – veterinæren» til: linda@dyrebeskyttelsen.no

Når det gjelder dyr som skal ut å reise, så er det verdt å merke seg at man i dag kan bruke både øretatovering og mikrochipmerking, men at man fra 2011 kun vil godkjenne dyr som er mikrochip-merket. Som nevnt innledningsvis, gjør merking det mulig å spore opp eventuelle eiere til forvillede dyr. Mikrochip-merking er både trygt og sikkert og er i dag den vanligste formen for merking. Vår oppfordring er at alle familiedyr blir merket og registrert i den nasjonale databasen. På denne måten er du med å støtte alle omplasseringsforeninger i Norge som daglig må omplassere dyr som har forvillet seg bort fra eier!

DYRENES FORSVARER 1/09

DF_mal2.indd 5

5

26-02-09 14:53:25


Marsjerte for dyrene OSLO: Etter en rystende dokumentar som røpte uverdige forhold ved norske pelsfarmer, var det igjen klart for NOAHs årlige fakkeltog mot pelsindustrien. Markeringer ble holdt syv steder i landet. Hovedtoget som fant sted i Oslo var nesten ti-doblet fra ifjor. På Youngstorget hadde hundrevis av aktivister møtt opp. Fakler lyste etterhvert opp hele området. Veien gikk opp Karl Johan og videre samlet folkemengden seg foran Stortinget. Leder for NOAH, Siri Martinsen hadde følgende å si:

aktuelt

NORGE RUNDT

Dyr og

trafikk

SOGN OG FJORDANE: Hjortestamma i Sogn og Fjordane er blitt større og større for kvart år, noko som igjen gjer at antall påkjørsler også blir større. I Sogn og Fjordane snakker vi om 400-500 registrerte ihjelkjørde hjorter årleg. I dei fleste tilfella kan ikkje bilføraren lastast, men i mange tilfelle er stor fart i områder med mykje hjortetrekk ei medvirkande årsak. Disse problema er nok dei same for store deler av landet. På landsbasis blir fleire tusen hjortedyr drept og skada i trafikkulykker årleg. Nokre av disse ulykkene får også tragiske utfall for bilførar og passasjerer.

6

- Det var veldig bra engasjement. Tror det er veldig effektivt å mobilisere folk på denne måten. Håper de tar det videre til politikerne. Tilstede var også representanter fra Unge Venstre, AUF og SU. I tillegg til skuespiller Karl Sundby som holdt en klar appell: - Ingen pelsdyr i bur! - Det var veldig bra oppmøte. Bra arrangement som gjør det mulig for gjennomsnittlige dyrevernere å tale dyrenes sak. Nei til pels! uttaler en av aktivistene, Silje O. Volden (19) Tekst og foto: Elisabeth Braarud

Desverre er det mange hjortepåkjørsler som ikkje blir varsla til politi og viltnemd, noko som er svært bekalgeleg og eit brot på fleire lovverk. Kvifor velger mange bilførara å ikkje melde frå? Er det fordi dei trur at hjorten er uskada hvis han spring til skogs? Er det fordi bilføraren har dårleg tid og ikkje vil bruke tid på varsling og merking av ulykkesstaden? Er det fordi bilførar er usikker og ikkje veit korleis han/ho skal håndtere situasjonen? Eller er det fordi bilførar rett og slett ikkje bryr seg om dei lidinger mange av disse hjortane må gjennomgå i timar, dager eller veker etter ulykka. Omfanget i Sogn og Fjordane er nok betydeleg større enn dei 400-500 registrerte hjorte-påkjørslane, mykje større. Her snakker vi om eit fylke i landet, då skjønar alle av vi snakker om eit betydeleg dyrevernproblem på landsbasis. I løpet av 2007 fann undertegna 2 døde hjorter på min lille landbrukseigendom. Begge hjortane var døde og hadde betydelege bruddskader etter påkjørsle og hadde nok hatt eit langvarig pinefult dødsleie. I begge tilfella var ikkje påkjørslane varsla. Bilførar hadde med andre ord valgt og oversjå konsekvensane av ulykka og i staden valgt å kjøyre vidare som om ingenting hadde skjedd. Det er desverre slik at dei fleste hjorter som tilsynelatande springer uskada til skogs allikevel kan ha alvorlege og dødelege skader. Kan noko gjerast for å redusere antall påkjørsler av hjort eller dyr forøvrig? Ja, og følgande områder bør vurderast og intensiverast: 1. Kjøyreskulane må ha større fokus på ulykker der dyr blir påkjørde og elevane må lære korleis dei skal varsle, opptre på skadestaden,

merking mm. Kva med å invitere representanter frå viltnemde eller sporhundgrupper som kan informere? 2. Firmaer innafor vare - og persontransport bør ha temaet oppe på sine HMS møter regelmessig. Dei og bør invitere representanter frå viltnemde eller sporhundgrupper. 3. Straffereaksjonane bør skjerpast ved å unnlate å melde frå. 4. Kvart år bør det offentlege ha kunngjeringer i landets aviser der det opplyses korleis slike ulykker skal varslast og håndterast. Kostnadane kan dekkast av viltfonda. 5. Fleire utsatte område må få nedsatt fartsgrense. 6. Viltgjerder i kombinasjon med veiover- eller underganger. 7. Utarbeide ei brosjyre med rettleiing til bilførar som kan fås med kjøp av bil, med forsikringspapirene, på bensinstasjoner, ferjer, hos statens vegvesen, m.fl. Ein reduskjon av problemet bør vere mulig sia det er så mange som har samme ønske , det vere seg politiet, viltnemder, sporhundgrupper, dyrebeskyttelsen, grunneigara, jegera, bilorginiasjoner, transportbransjen, myndighetene m.mf. Vi kan ikkje avvente at evulusjonen vil ordne dette ved at om nokre hundreår så vil hjorten og andre dyr ha utvikla den nødvendige frykt og flukreaksjon når det gjelder biler. Når den tid kjem er det ikkje sikkert det er noko biltrafikk igjen. Tekst og foto: Ove Myrmel

DYRENES FORSVARER 1/09

DF_mal2.indd 6

26-02-09 14:53:39


Foto: Dyrebeskyttelsen Norge avd. Kristiansand

Arnfrid Robstad er leder av Dyrebeskyttelsen Norges avdeling i Kristiansand. Hun oppfordrer alle til å se dyr som verdifulle individer som føler smerte og frykt – akkurat som oss mennesker.

- Dyr er til for seg selv Hvordan ble du engasjert i denne lokalavdelingen, og hva er din rolle? Her i byen hadde vi i et par generasjoner hatt ledere som nærmest var institusjoner. Titti Omdal til Gimle gård var det nærmeste vi kom adel i vårt distrikt, hun var leder i en mannsalder. Inger Nagelsaker overtok etter henne, og var leder i nærmere 20 år. Selv hadde jeg vært et veldig passivt medlem flere år, da Inger ba noen av oss komme på et møte. Hun fortalte da at hun var syk og måtte slutte som leder. De øvrige i styret var gamle og ville slutte sammen med Inger. Hun var veldig bekymret for dyrene, og ba oss om å overta. Noe motvillig svarte vi ja, heldigvis, for Inger ble så glad at hun gråt og 14 dager senere døde hun i 1995. Jeg er leder nr 4 etter at Inger døde, og har vært leder i 9 år. Der satt vi, og ante ikke hva vi skulle gjøre, vi visste svært lite om Dyrebeskyttelsen. Vi kjøpte en mobil som gikk på omgang, og opplevde at de fleste telefoner dreide seg om katter folk hadde funnet. Dyrebeskyttelsen her hos oss hadde aldri tatt inn dyr, men vi syntes det ble meningsløst å besvare nesten alle telefonsamtaler med at vi ikke kunne hjelpe. Vi begynte å ta inn katter hos oss selv og forverter. Det var veldig tungvint. Vi hadde verken lokaler, nettside eller kamera, og det tok lang tid før folk forsto at vi hadde dyr som trengte et hjem. Den gangen fikk vi ikke inn så mange katter, så det gikk på et vis. Hva er de 3 største dyrevernsutfordringene i ditt distrikt? 1. At det hvert år blir født mange flere kattunger enn det er gode hjem til, og den holdningen mange har til katt. I Kristiansand begynner det faktisk å hjelpe etter

hvert. Mange flere kastrerer og steriliserer, og det blir sjeldnere og sjeldnere at folk averterer katter ’gis bort’. De aller fleste blir solgt. Det er verre i nabokommunene som er mer landlige. Mye av det gamle henger ennå igjen der.

ildsjelen Brenner for dyrene

2. Vanskjøtsel av alle typer familiedyr, særlig hunder og kaniner. 3. Det elendige offentlige dyrevernet. Fiaskoen Mattilsynet. Hvor mange dyr hjalp dere i fjor, og hva slags dyr var dette? 259 katter, 6 hunder, 6 kaniner og 2 nymfeparakitter

Lokalavdeling: Dyrebeskyttelsen Norge avd. Kristiansand Stiftet: 1865 Dekker område: Kristiansand og nabokommunene Antall medlemmer: 314

Hva er deres oppfordring til dyrevenner i lokalmiljøet? Vennligst forstå at dyr føler smerte, redsel, sult og sorg slik vi gjør. Smerte er smerte, sult er sult - for alle skapninger. Forsøk å forestille deg fortvilelsen til en katt som blir dumpet på et ukjent sted uten å ane hvor den skal finne mat og ly. Kanskje blir den jaget og plaget i tillegg. Forestill deg fortvilelsen til kattemødre som må føde ungene sine ute og ikke klarer å finne nok mat verken til seg selv eller ungene. Ensomheten og fortvilelsen til hunder som blir plaget og vanskjøttet av sine eiere. Pelsdyr som sitter hele livet i små bur, født som livstidsfanger og født til å leve sine korte liv i psykisk, og ofte fysisk, smerte. Vi må ikke tåle så vel de overgrepene som blir gjort mot medskapninger som er helt prisgitt oss mennesker. Sjekk hvor kjøttet kommer fra og boikott kjøttfabrikkene. Boikott alle pelsprodukter. Pelsdyr og produksjonsdyr er vår tids slaver.

Hjelpesenter: Ja Fjernadopsjon: Ja Internett: dyrebeskyttelsen-kristiansand.no E-post: post@dyrebeskyttelsen-kristiansand.no

Dyr er ikke annenklasses skapninger, de er førsteklasses dyr. Hver av dem har sin helt egen personlighet slik vi mennesker har. De er ikke til for oss. I likhet med oss mennesker har de fått livet sitt i gave, de er til for seg selv og har rett på det livet de har fått. Dyr som knytter seg til oss, bør betraktes som en venn og behandles som en venn. Det er en stor tillitserklæring at individer fra andre arter stoler på oss og vil være vår venn.

DYRENES FORSVARER 1/09

DF_mal2.indd 7

7

26-02-09 14:53:50


Foto: www.sxc.hu

Hvalfangere angrep Dun fra

levende gjess UNGARN: Svensk TV4 har satt søkelyset på at gjess ribbes levende for dun flere ganger i sin levetid. Med skjult kamera dokumenterte tv-kanalen at skrikende gjess ble ribbet for fjær og at sårene deres ble sydd sammen uten bedøvelse ved en farm i Ungarn. Ifølge Dagbladet er all plukking av dun fra levende dyr forbudt innen EU. De store leverandørende av dun er Ungarn, Polen og Kina og tv-kanalen opplyste at 90 prosent av bedriftene de har vært i kontakt med, bruker dun fra levende dyr.

JAPAN: To medlemmer av Sea Shepherd skal ha blitt lettere skadet da japanske hvalfangere angrep fangstmotstanderne i Antarktis med vannkanoner. Dette hevder talsmenn for organisasjonen, som forteller at hvalfangerne rettet kraftige vannstråler mot Sea Shepherds folk. Ifølge ABC nyheter skal japanerne også har brukt et akustisk våpen av militær type mot medlemmene. Et utstyr som skal send ut lyder som virker desorienterende og som kan slå ut mennesker. I år håper japanerne å fange over 900 hval, tiltross for et midlertidig forbud fra den Internasjonale Hvalfangstkommisjonen. Japan forklarer fangsten som forskningsfangst, men kjøttet er kjent for å ende opp både i skolekantiner og til salgs i forretninger.

Ulovlig med kupering DANMARK: Det er ulovlig å ørekupere hunden sin i Danmark, og nå har også byretten i Vordingborg avgjort at det er ulovelig å dra utenlands for å operere hunden for å endre utseende. Ifølge Dyrevennen, utgitt av Dyrenes Beskyttelse, så startet det hele da en hundeeier lot sin amerikanske stafforshire terrier kupere ørene i Polen. En dansk dyrlege oppdaget dette og meldte eieren til politiet. Hundeeieren ble idømt en bot på 5000 kroner.

VERDEN RUNDT

aktuelt

Foto: WSPA

Forsøksdyrenes dag 24. april

Overrakte hvalfangstprotest

8

med ønsker om et bedre år for verdens hvaler. Kortet ble overrakt til representanter fra Norge, Island og Japan, som deltok på et møte i Cambridge vedrørende fremtiden for den internasjonale hvalfangstkommisjonen.

Foto: www.sxc.hu

STORBRITANNIA: Før jul overrakte representanter fra World Society for the Protection of Animals (WSPA) og sjøpattedyrrådgiver Tanya Schumacher fra Dyrebeskyttelsen Norge et kort til den internasjonale hvalfangstkommisjonen

VERDEN RUNDT: Hundretusenvis av dyr dør i forskningens navn i Norge hvert år. 24. april markeres Forsøksdyrenes dag verden rundt. Landbruket, fiskerisektoren, forsvaret, offentlige sykehus, oljesektoren, høyskoler, universiteter, kjemisk industri og legemiddelindustrien er alle forbrukere av forsøksdyr her i Norge. Dyrene brukes blant annt til forskning, produkttesting, undervisning og produksjon av legemidler. De utsettes for tvangsforing med giftige stoffer, obduksjon i undervisningøymed og de får operert inn implantanter i kroppen. I Norge er dyreforsøk brukt i kosmetikktesting forbudt, men hundretusenvis av fisk og flere tusen pattedyr som kanin, rotte, mus, hund og katt brukes i andre type dyreforsøk. Les mer: Dyrebeskyttelsen Norge, Tema: Forsøksdyr www.dyrebeskyttelsen.no National Anti-Vivisection Society www.navs.org

DYRENES FORSVARER 1/09

DF_mal2.indd 8

26-02-09 14:54:06


Grosserer D.Graah var i 1858 på vei inn i en hestedrosje i London da han fikk overrakt en flyer med budskapet «Vær ikke haard mot Dyrene». Tekst: Linda Rognli Faksimile «17. Oktober 1859 – 17. Oktober 1909» av Georg Sverdrup

Dyrebeskyttelsen Norge fyller 150 år!

D

a grossereren kom hjem fikk han flyeren oversatt til norsk og publisert i flere aviser. Dette var startskuddet for «Foreningen mot Mishandling av Dyr», og navnet ble endret i 1863 til «Foreningen til Dyrenes Beskyttelse i Christiania». Foreningen var dominert av menn og mars 1859 la 17 menn sammen 30 Spd. 60 Skill (ca kr 5 500) til økonomisk drift av organisasjonen. 17. oktober ble det første medlemsmøtet avhold etter at 37 herrer nå tegnet seg som medlemmer og skrev sitt navn inn i protokollen. I møtet ble en komite satt ned til utarbeidelse av forslag til «Statuter for Foreningen», og regulerte blant annet foreningens økonomiske virke. Medlemslisten fra 1859 er interessant lesning og teller både en professor, politimester, kriminaldommer, leger og politifullmektiger.

Kupering av hester Kvinnene kom også med i arbeidet for dyr og det ble stiftet en egen forening «Norsk Kvindeforening til Dyrenes Beskyttelse» som sammen med «Foreningen til Dyrenes Beskyttelse Christiania» ansatte en felles lønnet inspektør som skulle arbeide med dyrevernsaker. De neste årene skulle bli preget av blant

annet skjerpede lovbestemmelser for dyreplageri. I 1862 ble et lovforslag til skjerpede straffebestemmelser når det gjald dyremishandling framsatt for stortinget. Forslaget ble henlagt fordi man var redd for at strengere lovregler ville få for mange klager. I årene etter kom det inn flere henvendelser til foreningen om at de måtte arbeide for skjerpede lovebestemmelser og disse ble sendt videre til riksadvokaten, uten resultat. En annen sak som sto på foreningens agenda var kupering av hester. Foreningen hadde informasjon om at en veterinær foretok kupering av hester i Oslo, og at disse kunne observeres blødende også dagen etter. 14. juni 1901 bestemte forsvarsdepartementet at fra 1904 skulle ikke kuperte hester kjøpes inn. Også de som ikke hadde penger til å hjelpe sine syke dyr fikk tilbud om å behandle sine husdyr gratis gjennom et samarbeid med en veterinær og foreningen. Også hester som ble brukt til å transportere mennesker stod sentralt for dyrevernsarbeidet i organisasjonen på denne tiden. Hestene ble i følge organisasjonen hyppig overanstrengte og det kom jevnlig klager over forholdene.

jernbane og dampskip. Flere undersøkelser og anmeldelser ble gjort av medlemmene og nye, skjerpede regler trådte i kraft i 1906. Organisasjonen måtte stadig følge med på om disse reglene ble fulgt og oppdaget blant annet at de underordnende jernbanfunksjonærene var mer likgyldig til reglene. Blant annet ble det klaget på tilfeller hvor kyr og får ble transportert i samme vogn med resultat at fårene ble stanget og skadet. Anmeldelser av dyremishandling stod sentralt på dagsorden i 1859. Ifølge organsasjonens vedtekter punkt fire «Anmeldelse for Øvrigheden av Personer der gjør sig skyldige i Mishandling af Dyr tilligemed Offentliggjørelse af Beretninger om Sagerne og deres Udfald».

Første 50 år Organisasjonens 50 års jubileum ble feiret i 1909 og feiringen ble innledet med en preken i Fagerborg Kirke av sogneprest Frølich. I de neste utgavene av Dyrenes Forsvarer vil vi kikke mer i våre arkiver og by dere på dyrevernsaker som har vært aktuelle i organisasjonens 150 årige historie.

Transport av dyr Mange klager kom det også til organisasjonen på hvordan dyr ble transportert med

Første æresmedlemmer H.K.H. Prinsesse Eugenie av Norge og Sverige og H.K.H Prinsesse Therese av Norge og Sverige, Hertuginne av Dalarne.

Georg Sverdrup er forfatteren bak opplysningene du har kunnet lese i denne artikkelen. Han samlet en nøye gjennomgang av foreningen fra starten i 1859 og fram til 50 års jubileet i 1909 og informasjonen ble trykket i bokform av Kristiania Steen’ske Bogtrykkeri.

DYRENES FORSVARER 1/09

DF_mal2.indd 9

9

26-02-09 14:54:11


Hjemløs Alle disse skjebnene du ser her har opplevd å ha et hjem med mat på fatet og et sted å sove. Det ble tatt fra dem av de som skulle gi dem omsorg og elske dem livet ut. Tekst: Linda Rognli Foto: Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger, avd. Mandal, avd. Tønsberg-Horten, avd. Oslo og Akershus, avd. Nord-Trøndelag, avd. Kristiansand og avd. Trondheim.

10

DYRENES FORSVARER 1/09

DF_mal2.indd 10

26-02-09 14:54:33


E

n av Dyrebeskyttelsen Norges største utfordringer vedrørende dyr i dagens samfunn er arbeidet med å bedre både rettighetene og livet til hjemløse dyr. Fra alle våre lokalavdelinger kommer hjerteskjærende historier om små liv og enkeltskjebner som gjennomgår ufattelig lidelse og vanskjøttsel. Til sammen blir dette svært mange skjebner, ikke en og annen som kanskje folk tror, men tusenvis av hjemløse dyr i Norge lider - akkurat nå. Hundrevis av frivillige gjør en enorm innsats for disse dyrene. Gjennom sine lokalavdelinger landet rundt bruker Dyrebeskyttelsen Norge store pengesummer på arbeidet med hjemløse dyr, mens våre myndigheter snur ryggen til. Dette skal på dagsorden nå. Det er på tide at alle tar ansvar, også våre politikere.

Hva kan du gjøre Les flere artikler i tiden framover i medlemsbladet og engasjer deg i saken ved å skrive leserbrev, meld vanskjøttsel og dumping av dyr til Matilsynet 06040 og be våre politikere om å sette seg inn i problemet og å sette det på dagsorden. På www.stortinget.no finner du kontaktinformasjon til alle partienes stortingsrepresentanter.

DYRENES FORSVARER 1/09

DF_mal2.indd 11

11

26-02-09 14:54:58


En ny sjanse til et

godt liv

Reddet: Hans var omgitt av farer som hjemløse. Mennesker som ville ham og hans barn vondt, trafikkfarer og evig søk etter mat og varme. Nå har de fått en ny sjanse hos Dyrebeskyttelsen Norge avd. Oslo og Akershus, her er Hans sammen med Hege Johansen og Marit Emilie Buseth.

12

DYRENES FORSVARER 1/09

DF_mal2.indd 12

26-02-09 14:55:07


To dumpede og hjemløse kaniner ble fort til fem. En døde, men fire andre fikk en ny sjanse. Tekst og foto: Linda Rognli

D

et er forbudt å sette ut kaniner i norsk natur, men det hjalp ikke de to kaninene som ble etterlatt i steinrøys ved en trafikkert landvei i Ski sist vår. De fikk navnene Hans og Helene av frivillige fra Dyrebeskyttelsen Norges avdeling Oslo og Akershus. - Det finnes ikke ville kaniner i Norge og hvis folk ser en kanin ute, alene, så må de reagere på at dette faktisk ikke er riktig, slår Marit Emilie Buseth fast. Hun er en av ildsjelene som arbeidet hardt for å redde Helene og Hans, som kaninene ble døpt. Dessverre ble Helene drept i trafikken, og i tillegg kunne man se tre andre små nøster, så her hadde det skjedd en familieforøkelse.

Tålmodighet og dramatikk - Vi satt ofte å ventet, flere ganger over 6 timer i strekk forteller Buseth. Sammen med andre gode hjelpere tilbrakte hun utallige timer gjennom flere måneder i forsøket med å finne og fange kaninene i steinrøysa. Kaniner går ikke i feller og her måtte man vente på at de selv tok seg en tur ut, for så å fange de med håv. I mellomtiden måtte de også stå imot en utålmodig gårdbruker som ikke ville ha noe av at kaninene var i «hans steinrøys». Da høsten kom klarte de frivillige til slutt å fange pappa Hans og

IKKE slik: Dette er hverdagen for mange kaniner. Dømt til å leve i ensomhet på en liten flate. Et svært unaturlig liv for kaniner, som både er sosiale og som elsker å bevege seg på lik linje med både hunder og katter.

lig kamp for å finne mat og ly, men også mot mennesker som ikke har godt i Slik: Her lever Hilde og Paula et godt kaninliv med masse plass å tankene. boltre seg på, selskap med hverandre og egen hytte de kan gjemme - Det var velseg i og med innlagt varme, masse godt høy og kontakt med mendig dramatisk nesker flere ganger om dagen. fordi bonden hadde rasert det lille kaninbolet i steinrøysa og satt fyr på området, sønnene Håvard og Harald, men en liten forteller Buseth. Nå var vesle Tøffen ikke å kaningutt var igjen, nemlig Tøffen. Neste se noe sted. dag da Buseth kom tilbake for å finne TøfDyreverndemnda ble også koblet inn i fen tok det hele en sørgelig vending. Fordi saken og beklaget i lokalavisen Østlandets hjemløse dyr må ikke bare kjempe en dag-

8

Et godt kaninliv Kaniner kan bli mellom 8-10 år, og med godt stell enda eldre. Dette er like langt som livet til en hund eller katt og det kreves samme forpliktelser for eieren og resten av familien. - Riktig mat: 80 prosent godt høy – IKKE dårlig vakumpakket høy som mest består av støv. Løspakket høy med godt næringsinnhold. Spørr veterinæren din hvis du er i tvil. Pellets med høyt fiberinnhold – IKKE gnagerblandinger. Pass på å ikke overfore – spør veterinæren hvis du er i tvil. Noen sunne godbiter per dyr per dag, godbiter som grønt eller friske urter, eller produkter fra Oxbow. Bladgrønnsaker som mørk grønn salat

som feks romanosalat, ruccola, hjertesalat (ikke isberg) IKKE kål eller brød. - Mye mosjon: Kaniner har kraftige og velutviklede bakbein skapt for et aktivt liv. Små kaninraser er minst like aktive og trenger muligheten til å strekke på beina og løpe rundt på ulike områder. Tips! Du kan bruke for eksempel kompostgjerder til å skille av rom hvis det er nødvendig. Ledningsskjulere fås kjøpt blant annet på Claes Olsson og Ikea. - Sovested Et sted de kan gjemme seg og sove i trygg forvisning om at her får de være i fred. - Kasse til å gjøre fra seg Kaniner er veldig renslige dyr, som kan lett trenes til å bruke tissekasse.

- Et sosialt liv med andre kaniner (husk kastrering!) og/eller sin eier. Kaniner som holdes utendørs blir ofte neglisjert etter kort tid. Disse kaninene blir ofte dømt til et liv i et lite bur eller bod hvor de utsettes for værforhold, sykdomsspredning fra flått, mygg, fluer, lopper og tarmparasitter. Kaniner er også byttedyr og kan dø av frykt når de ikke har mulighet til å rømme fra buret sitt. - Forsiktig kos og håndtering Noen kaniner tolerer håndtering bra, men de fleste kaniner liker ikke spesielt godt å bli løftet på for mye. Dette ligger i kaninens natur som byttedyr. De kan føle seg usikre og redde, og de kan klore for å holde seg fast. Kaniner kan ha skjulte skader og store smerter etter håndtering av barn, for eksempel hvis de har mistet kaninen i bakken. Regelmessige veterinærbesøk må også stå på lista for kanineiere.

DYRENES FORSVARER 1/09

DF_mal2.indd 13

13

26-02-09 15:47:15


Omsorg: Det tok Marit Emilie Buseth flere måneder sammen med andre frivillige å finne Håvard og hans søsken og far. Nå er alle i trygghet. Blad at de frivillige ble hindret i arbeidet sitt og uttalte om bondens rasering av steinrøysa «Som leder i Dyrenvernnemnda beklager jeg at han forkludrer og saboterer det Dyrebeskyttelsen gjør.» Dette var for sent for Tøffen, for han var og ble borte.

8

Gledelige nyheter Så kom meldingen om at Tøffen var observert på et gårdstun et godt stykke unna. - Tenk at han hadde gått over lange jorder for å lete etter et sted å bo, sier Buseth, som nok en gang satte i gang en redningsaksjon. September hadde blitt til november og hun visste at Tøffen ikke ville klare seg under den norske vinteren. Heldigvis møtte hun på mer hjelpsomme mennesker på denne gården og endelig lykkes det å fange Tøffen. - Vi var så glade! Tøffen hadde vært alene i nesten to måneder og var veldig redd og sliten. Han ble med meg hjem og det var tydelig at han hadde savnet selskap fordi det tok ikke lang tid før han sov ved siden av meg og ville være rundt meg hele tiden. Det viser igjen hvor sosiale kaniner er, slår Buseth fast. Tøffen lever nå det glade kaninliv sammen med en annen kanin hos to av de andre frivillige hjelperne fra redningsaksjonen. Broren Harald bor hos Buseth sammen med en annen kanin, og pappa Hans og bror Håvard er i

pleie hos Hege Johansen, nestleder i Dyrebeskyttelsen Norge avd. Oslo og Akershus.

Flere rammes - Selv om denne saken nok er en av de lengste og dramatiske redningsaksjonene vi har vært med på, så er ikke dette en enkeltstående hendelse, sier Johansen. Hun er ansvarlig for arbeidet med gnagere og kaniner som blir hjemløse, og har sett sin andel av triste skjebner. - Vi blir frustrerte, slitne og det tar svært mye tid å hjelpe dyr som folk setter i fra seg. Det er rett og slett ikke bare ulovlig, men også utrolig ansvarsløst å etterlate eller dumpe dyr på denne måten, slår Johansen fast. Johansen har merket en kraftig økning i antall henvendelser fra folk som oppdager kaniner eller gnagere som chinchillaer på steder de ikke burde leve, siden hun startet i 2000 som frivillig i Dyrebeskyttelsen Norge avd. Oslo og Akershus. - Jeg vet ikke om dette skyldes at folk dumper dyr i større grad enn før, eller at folk nå sier mer i fra, men vi opplever en klar økning.

Lever med store smerter Johansen forteller at de får høre som unnskyldning at unger blir lei av kaninen, men påpeker at det faktisk ikke er så rart hvis kaninen har blitt dømt til et liv i bur og som da både kan være redd for folk eller agressive.

3Mange rammes: Over 70 kaniner var ved dette årets begynnelse i forvaring hos Dyrebeskyttelsen Norges avdeling Oslo og Akershus. Rundt 26 av dem kom fra en trist dyrevernsak, mens nærmere 50 var hjemløse av ulike grunner.

14

- En kanin som lever i et lite bur og sjelden får komme ut, blir en svært ulykkelig kanin, som også kan bli aggressiv. Tenk deg, den eneste gleden kaninen har i dette totalt unaturlige livet blir da å vokte på det lille territoriet det har. En god del kaniner har vist seg også å ha skjulte skader, som brekte ribbbein eller vridde ryggsøyler etter fall fra for eksempel å ha blitt løftet eller holdt av unger, sier Johansen. Hun påpeker at kanin er et svært populært familiedyr, men utrolig misforstått og kanskje også det mest vanskjøttede familiedyret i Norge. Kanskje er det lett å utsette kaniner for dette siden de ikke kan hverken bjeffe eller mjaue og kommunisere høylydt slik som en del andre dyr? - Ja, det er nok sant. Barn får kanin for å lære ansvar. Men hva slags ansvar er det de lærer av å holde et dyr i bur? Tenk på alle de som står rundt i små bur i Norge. De opplever en utrolig ensomhet og det blir som et lite, trangt fengsel for dem, i tillegg til at det gir kaninene store fysiske plager og sykdommer. Det barn lærer av å se, er at voksne behandler dyr på en måte som er i overensstemmelse med dyrets behov. De lærer av å se de voksne gi dyret et naturlig liv. Det finnes mange hjelpemidler for å ha en kanin løs i huset, blant annet ledningsbeskyttere som du kan kjøpe på både Claes Olsson og Ikea. Når man har en hund eller katt, så gjør man jo også en del for at det dyret skal gå godt i huset og ikke skade møbler eller seg selv, for eksempel klorebrett for katt eller tyggebein for hund. En kanin skal være en del av familien, påpeker Johansen. Kilder: Dyrebeskyttelsen Norge, avd. Oslo og Akershus www.dooa.no Nebb & Poter Dyreklinikk www.nebbogpoter.no Informasjon om kanin: www.kanin.org

DYRENES FORSVARER 1/09

DF_mal2.indd 14

26-02-09 14:55:59


Martin krever støtte til dyrevern I Norge er det idealister som har mye av jobben med å beskytte dyr. Nå slutter Martin seg til kravet om at staten skal bidra til dyrevernorganisasjonenes arbeid. Tekst: Odd Harald Eidsmo Foto: Øivin Utne

B

lant høstnyhetene hos Vinmonopolet i fjor var rødvinen «Martin Rouge», hvor 25% av fortjenesten går til Dyrebeskyttelsen Norge. Vinen er oppkalt etter hunden Martin, som til daglig «arbeider» hos vinimportøren Ekjord. Etter noen måneders salg er nå Martin klar til å overrekke første bidrag til Dyrebeskyttelsen: 25.000 kroner, som skal gå til arbeidet med å få staten til å ta ansvar for dyrevern i Norge. At dette er noe Martin reiser bust over er ikke rart: I Norge er det i stor grad idealister og frivillige som sørger for beskyttelse og vern av dyr. I de tilfellene hvor staten dekker utgifter til for eksempel praktisk hjelp for et skadet eller hjemløst dyr, begrenser «hjelpen» seg til avliving. Dette betyr i praksis at mange som ønsker og vil hjelpe dyr i nød unnlater å gjøre dette fordi de selv kommer til å ende opp med regningen. Fremfor å legge til rette for at flere skal bidra til å hjelpe dyr, skremmer statens ansvarsfraskrivelse vekk potensielle ildsjeler. - Avliving er en mager trøst for et dyr i nød. Vi trenger regelverk som gir dyr en reell rett til hjelp når de er i nød. Det er naturlig at staten tar dette ansvaret, men i dag er det ildsjeler som gir dyrene en slik hjelp. Inntil staten våger å ta ansvar, oppfordrer vi flere næringslivsaktører og bedrifter om å følge Martins eksempel, og støtte vårt arbeid, forteller Odd Harald Eidsmo, informasjonsansvarlig i Dyrebeskyttelsen Norge. Se mer om vinen «Martin Rouge» (Vinm.nr. 5759606) på Vinmonopolets nettsider.

Penger til Dyrebeskyttelsen. Nicolay Ekjord fra Ekjord og hunden Martin overrakte en sjekk på 25.000 kroner til Odd Harald Eidsmo, informasjonsansvarlig i Dyrebeskyttelsen Norge.

DYRENES FORSVARER 1/09

DF_mal2.indd 15

15

26-02-09 14:56:13


215,-

#1. JEG (HJERTE) DYREBESKYTTELSEN Hvit. S-L. Damemodell.

#9/10. DYRISK HETTEJAKKE Svart. Herremodell: M-XL. Damemodell: XXS-XL. kr. 449,215,-

#2. FASHION IS FATAL Svart. S-XL. Damemodell. Design av Hilde Marstrander.

100,-

#14. HVAL Hvit. Barnestørrelser.

215,-

#3. DYRISK Svart. S-XL. Unisex. 16

DYRENES FORSVARER 1/09

DF_mal2.indd 16

BUTIKKEN

#13. DYRISK JOGGEBUKSE Trykk på front. Gråmelert. M-XL.Herremodell. kr. 375,-

#8. DYRISK kr. 375,Svart. S-XL. Unisex. 26-02-09 14:57:23


Symbol 1 “On top of back” Printed in PMS Cool Gray 3

#4. DYRISK T-SKJORTE Svart. S-XXL. Herremodell.

#11. DYRISK HETTEGENSER Gråmelert. XXS-XL. Unisex. kr. 449,-

Symbol 1 Size: ??? Colours: Cool Gray 3 #7. DYRISK TOPP Rosa. S-XL. Damemodell.

Symbol 2 Size: ???

Symbol 2 “On bottom of back”

Colours: PMS Cool Gray 9 & PMS 485 Colours in document. All Colours in Pantone ( PMS)

#12. DYRISK JOGGEBUKSE Trykk på front og bak. Gråmelert. XXS-XL. Damemodell. kr. 375,-

#5. DYRISK T-SKJORTE Khaki. S-XXL. Herremodell.

Cool Gray 9

Cool gray 3

PMS 485

98,-

Embroidery in PMS Cool Gray 9 & P

#19/20. CAP Rosa og marineblå.

#6. DYRISK TOPP Rød. S-XL. Damemodell. DYRENES FORSVARER 1/09

DF_mal2.indd 17

17

26-02-09 14:59:00


BESTILLING Faktura medfølger sendingen. Ordinær portotakst kommer i tillegg. Hvis du benytter skjemaet under, fyll ut antall i feltene, og send bestillingen pr. post til: Dyrebeskyttelsen Norge, Karl Johansgt. 6, 0154 Oslo. Vi tar forbehold om trykkfeil, prisendringer og utsolgte varer. XS

S

M

L

XL

#

T-SKJORTER

PRIS

T-skjorte, hvit med hjerte (damemodell)

kr. 215

2

Fashion is fatal, svart m. rødt motiv. Rund hals (dame)

kr. 215

3

Dyrisk T-skjorte, svart

kr. 215

4

NY! Dyrisk t-skjorte. Svart. Herremodell.

kr. 198

5

NY! Dyrisk t-skjorte. Khaki. Herremodell.

kr. 198

6

NY! Dyrisk topp. Rød. Damemodell.

kr. 198

7

NY! Dyrisk topp. Lys rosa. Damemodell.

kr. 198

1

HETTEGENSERE

#21. LOMMEBOK Dyrisk-logo. kr. 98,-

8

Sort hettegenser, Dyrisk

kr. 375

9

NY! Dyrisk hettejakke. Svart. Herremodell.

kr. 449

NY! Dyrisk hettejakke. Svart. Damemodell.

kr. 449

NY! Dyrisk hettegenser. Gråmelert. Unisex.

kr. 449

JOGGEBUKSER

#22. NØKKELRING Svart. Med webadresse. kr. 35,-

5-6 13

8-10 11-

NY! Dyrisk, trykk foran og bak. Offwhite. Unisex.

kr. 375

NY! Dyrisk, trykk foran. Offwhite. Unisex.

kr. 375

BARNEKLÆR T-skjorte barn, hvit, hvalmotiv

kr. 100

EFFEKTER

#18. KLISTREMERKER Div. motiver. kr. 35,-

Silikonarmbånd str. 18 cm.

kr. 40

Silikonarmbånd str. 21 cm.

kr. 40

Nøkkelhalsbånd

kr. 35

Klistremerker

kr. 35

Cap med pote i front, “dyrebeskyttelsen.no” bak. Rosa.

kr. 98

Cap med pote i front, “dyrebeskyttelsen.no” bak. Marineblå.

kr. 98

NY! Dyrisk lommebok.

kr. 98

NY! Dyrisk nøkkelring.

kr. 35

KOMMER I NETTBUTIKKEN. Førstehjelpsskrin (for dyr).

kr. 199

KOMMER I NETTBUTIKKEN. Førstehjelpsskrin.

kr. 149

KOMMER I NETTBUTIKKEN. Paraply

kr. 199

NY! Drikkeflaske

kr. 129

NY! Refleks med Dyrebeskyttelsen-pote

kr. 25

NY! Ryggsekk (city-modell)

kr. 399

NY! Ryggsekk (training-modell)

kr. 375

Navn Adresse Postnr./-sted #15/16. SILIKONBÅND Svart. 18/21 cm. kr. 40,-

Telefon Epost Fødselsdato

18

DYRENES FORSVARER 1/09

DF_mal2.indd 18

Signatur av foresatte (hvis du er under 18 år) 26-02-09 14:59:44


Stable

I året

215

Fisk

198

198

Krypdyr

Dyr

Plate

Slag

Flate

Fisk Store katter

Enkel

Hinne

Romertall

Anfall

By i Sveits

199

Haste

Dyr

Fugl

Slite

Vekst Møbel

Avholdt

Bibelsk person

Vekst

Vannfall vestpå

Navn

Havdyr

Bergart

Drikk

Sporet

Lett

Distrikt

Fugl

Fase

Fisk

Frukt Drikk

Navnløs

Bak Blåse

Dyr

Tidl. moteskaper

Kamp

Sjarm

Si

Land

Tre

Navn

Elv Fottøy

Tre

Hutre Søvn

Profeti

Navn

Land

Verdensdel

Dyr

Dører

Dyr

Mark

98

35

Ofret

Bevege

Kalas

Helt

98

98

Vern

Odde

Puste

35

Visne

Urfolk

40

35

Hanndyr Baner

Anta

Pron.

Møbler

KRYSSORD: IVAR SELHEIM FOTO: NETTVERK FOR DYRS FRIHET

40

Treg Farer

Lever

449

100

Fisk

Fuglene

Pleier

Gavmild

449

375

Dyr

Pron.

Tilfreds

198

375

Brukbar

Bruket

Spasere

215

449

Adv.

Hunndyra

215

375

Fugler

Mål

S

198

Navn

Kryssordet

Dyr

Øynet

Fisk

Flokk

Fisk Adv. Real

149

199

129

25

399

375

Vinner av kryssordet i nr 4/2008 ble Ildri Halvorsen. Løsningen var «Eldre hunder får hjelp på Solplassen». Vi gratulerer! Send inn kryssordløsningen til Dyrebeskyttelsen Norge, Karl Johans gate 6, 0154 Oslo, og fortell oss hvilken premie du ønsker deg. Du kan velge mellom t-skjortene «Dyrisk» t-skjorte i sort, grønn, rød eller rosa. NB! Husk å fortelle oss hvilken størrelse du ønsker vi har S-XL. Vinneren vil bli tilskrevet. Frist for innsending er 28. april 2009.

Navn: Adresse: Postnummer/-sted: Telefon: Kryssordløsning: Ønsket premie (husk størrelse!):

DF_mal2.indd 19

DYRENES FORSVARER 1/09

19

26-02-09 14:59:57


Server familien eller venner en god og varmende tortillasuppe!

Tortillasuppe

matsiden: Tortillasuppe og quesadilla Tekst & foto: Lisa Westgaard og Tone Dahl

2 personer som hovedrett 4 personer som forrett, eller ved siden av quesadillaene 2 middels store løk 2 middels store tomater 1 fedd hvitløk 1-2 chilli 1 liter god grønnsakskraft olje 8 ferske maistortillas eller ferdigkjøpte chips 2 spisemodne avocado i terninger 1 lime

Grill først løken, tomatene, hvitløken og chilien under grillen i stekeovnen, til de blir mørkebrune og myke. Snu dem underveis. Sørg for at de ikke svir seg. Da får suppen en bitter smak. Ta ut chilien, og legg dem i en plastpose i to minutter, slik at de slipper skinnet. Ta dem ut av plastposen, dra skinnet og stilken av dem og ta ut frøene. Del løken og tomatene i to. Legg alt i en foodprocessor sammen med 1/2 dl av grønnsakskraften. Bruk kniven på maskinen, og kjør alt på middles hastighet til det blir purè. Ha 2 ss olje i en kjele og varm oljen til den ryker. Tilsett pureen, og stek den til den er tykk som honning. Tilsett resten av grønnsakskraften, og kok på svak varme uten lokk i 20 minutter. Smak eventuelt til med salt.

Foto: Lisa Westgaard (www.tinagent.no)

Skjær tortillaene i tynne strimler, og stek dem i rikelig med olje til de blir lysebrune og harde. La dem renne av på kjøkkenpapir, og strø over litt salt. Du kan naturligvis kjøpe ferdige maischips. Legg noen tortillas og avocadobiter i hver suppebolle, og hell suppen over. Pass på at ikke tortillaene ligger for lenge i suppen før den serveres, da blir de for myke. Tortillasuppe serveres med en lime båt og eventuelt hakket koriander.

Du kan se mer av fotograf Lisa Westgaards bilder i kommende numre av Dyrenes Forsvarer eller på www.tinagent.no. 20

DYRENES FORSVARER 1/09

DF_mal2.indd 20

26-02-09 15:00:05


Foto: Lisa Westgaard (www.tinagent.no)

Quesadilla 4 personer 8 – 12 hvetetortillas Refried beans Salsa Fresca Varm den ene siden av alle hvetetortillaene i en tørr stekepanne, slik at de blir svakt gyllene. Den gyllende siden er der du skal legge fyllet. Smør refried beans på den ene halvparten av tortillaen, deretter salsa fresca. Brett den andre halvparten over. Stek quesedillaen i en tørr stekepanne. Del quesedillaen i 4 og server med litt ekstra salsa fresca og guacamole. Skal du lage til mange personer er det lurt å legge de i stekeovnen etter hvert som de er ferdigstekt. Det holder med ca 75 grader.

Refried beans 1 boks chili-bønner med sausen de ligger i 1 boks kidney elller sorte bønner.

ts korianderpulver og litt chilipulver etter smak. Kjør alt i foodprocessor, eller mos med gaffel.

Salsa fresca 6 tomater 1 gul paprika 1 stor rødløk 3 vårløk 1 finhakket chili (fjern frøene) 1/2 potte koriander Grovhakk grønnsakene og bland alt i en skål. Guacamole Litt finhakket rødløk Saften av 2 båter lime presses over løken Litt salt (forsiktig!) 1 neve hakket koriander Mos dette sammen i en stor morter Ha så i 3 spisemodene avocado og mos blandingen. Legg avocadostenene i blandingen, så holder den lengre på den friske grønne fargen.

Skyll bønnene godt for å bli kvitt laken. Smak til med en ts cummin og en

DYRENES FORSVARER 1/09

DF_mal2.indd 21

21

26-02-09 15:00:07


Arbeiderpartiet vurderer

stans

i pelsstøtte

Tålmodigheten med pelsbransjen er i ferd med å renne ut. Nå foreslår Arbeiderpartiets programkomité å avvikle statlig støtte til oppdrett av pelsdyr i Norge. Tekst: Odd Harald Eidsmo Foto: Nettverk for dyrs frihet

A

rbeiderpartiet vil avvikle statlig støtte til oppdrett av pelsdyr i Norge, samtidig som staten stiller opp med omstillingsmidler til de berørte i næringen» lyder det i det nye forslaget til program for Arbeiderpartiet. Det var til og med uenighet i programkomitéen – et mindretall ville gå enda lenger med følgende formulering: «Gradvis avvikle oppdrett av pelsdyr i Norge, samtidig som staten stiller opp med omstillingsmidler til de berørte i næringen.»

Vender ryggen til pelsbransjen Formuleringene er ikke endelig politikk

22

– det avgjøres først av Arbeiderpartiets landsmøte i april. Men det er ingen tvil om at utkastet er et vitnesbyrd om at Ap ikke lenger ønsker å stå last og brast med landets mest utskjelte næring. Forslaget fra programkomitéen er på ingen måte ubetydelig. En politisk avvikling av pelsdyroppdrett i Norge er trolig helt avhengig av støtte fra Arbeiderpartiet. I tillegg er Ap i mange tilfeller tonangivende for den politiske dagsorden og preger også hvilke saker andre politiske partier retter fokus mot. Ikke overraskende var avviklingen av pelsdyroppdrett i England og forbud mot revefarming i Sverige støttet, og i

stor grad drevet frem, av Arbeiderpartiets svenske og engelske søsterpartier. Rent økonomisk vil en stans i statsstøtten bety 100.000 kroner mindre til hver av de rundt 457 gjenværende pelsdyroppdretterne i landet. De horrible forholdene ved norske pelsfarmer som senest ble avdekket i høst har åpenbart gjort inntrykk. Selv næringspolitikere i Arbeiderpartiet, som er uenige i partiets nye forslag om avvikling av statsstøtte, åpner for kutt i subsidiene. - Pelsnæringen sliter med et forferdelig omdømme. TV-programmer har skapt et enda dårligere inntrykk, og vi kan ikke leve med at det finnes så skammelige forhold hos enkelte oppdrettere, forteller Gunvor Eldegard (Ap) til Nationen.

- God etisk standard Senterpartiet er ikke uventet sterkt uenige i Arbeiderpartiets nye forslag. Ola Borten Moe, som sitter i næringskomitéen, på Stortinget ser ingen grunn til å avvikle støtten.

DYRENES FORSVARER 1/09

DF_mal2.indd 22

26-02-09 15:00:13


3Pelsfarm. Nettverk for dyrs frihet (NDF) inspiserte over 100 pelsfarmer i høst.

fylkespartiene komme med tilleggs- og endringsforslag, og for at dyrene skal vinne saken på landsmøtet er det essensielt at så mange fylkespartier som mulig går inn for forslaget i programutkastet om å avvikle statsstøtten, eller støtte dissensforslaget i programutkastet om å avvikle oppdrett av pelsdyr. Det er avgjørende for pelsdyrenes fremtid at Arbeiderpartiet nå velger dyrenes side. Sette av litt tid til ett eller flere av punktene under. Det tar deg noen minutter, men det kan spare pelsdyrene for år med lidelse.

Ring og skriv til fylkespartiene For fylkespartiene er det svært viktig med interesse fra lokale. Kontakt ditt lokale fylkesparti av Arbeiderpartiet og be dem gå inn for forslaget som fikk flertall i programkomitéen, eventuelt foreslå endringsforslag som er identisk med dissensen i programkomitéen, det vil si: «Arbeiderpartiet vil gradvis avvikle oppdrett av pelsdyr i Norge, samtidig som staten stiller opp med omstillingsmidler til de berørte i næringen.»

Ring og skriv til AUF Er du selv aktiv i AUF eller kanskje har unge i familien – be dem kontakte AUF. Send epost , brev eller ring og be dem støtte programkomitéens forslag, eller dissensforslaget om avvikling av oppdrett av pelsdyr.

Send takk til programkomitéen - Pels er den minst støttede landbruksnæringen, uten tollvern og produksjonstilskudd. Produksjonen går til eksport og har høy kvalitet og god etisk standard, forteller han til Nationen. Det var imidlertid langt mellom tilfellene av «god etisk standard» da dyrerettighetsgruppen Nettverk for dyrs frihet (NDF) inspiserte over 100 pelsfarmer i høst. I rapporten «Skinnet bedrar» som Dyrebeskyttelsen Norge produserte i samarbeid med NDF avdekkes det at over 40% av de inspiserte farmene hadde tilfeller av skadde dyr. Blant skadene var dyr med avbitte lemmer, brukne bein og skader på øyne, tannkjøtt og labber. I tillegg brøt hver eneste inspisert farm med forskrift om hold av pelsdyr, på ett eller flere punkter.

Avgjørende med din hjelp Det er på ingen måte avgjort at utkastet til nytt program for Arbeiderpartiet blir endelig politikk. Dette vil det stemmes over på landsmøtet i april. Frem til 31. mars kan

Programkomitéen har allerede fått kritikk av pelsbransjen for forslaget i programutkastet. Fortell dem at vi er tusener av mennesker som takker dem for initiativet. Du kan sende dem en epost på dna@dna.no med for eksempel følgende tekst: «Kjære Arbeiderpartiet, pelsdyroppdrett er etter min oppfatning dyreplageri, og arbeidet mot denne næringen er en politisk sak som opptar meg. Jeg vil sende en stor takk til programkomitéen for deres forslag om å fjerne statsstøtten til pelsdyroppdrett, og til mindretallet som går inn for å avvikle næringen.»

Skriv leserinnlegg Du kan nå tusener av mennesker gjennom et leserinnlegg. Har du lenge hatt planer om å skrive et innlegg for pelsdyrene er tiden inne. Ethvert bidrag og enhver stemme for pelsdyrene kan vippe Arbeiderpartiet i riktig retning. De fleste aviser har debattsider, ring din lokale avis for informasjon om hvordan du går frem.

ADRESSENE Akershus Arbeiderparti Postboks 8794 Youngstorget, 0028 Oslo akershus@dna.no Aust-Agder Arbeiderparti Skytebanen 14, 4841 Arendal aust-agder@dna.no Buskerud Arbeiderparti Folkets Hus, 3017 Drammen buskerud@dna.no Finnmark Arbeiderparti Postboks 272, 9711 Lakselv finnmark@dna.no Hedmark Arbeiderparti Folkets Hus, 2326 Hamar hedmark@dna.no Hordaland Arbeiderparti Teatergaten 34, 5010 Bergen hordaland@dna.no Møre og Romsdal Arbeiderparti Postboks 168, 6401 Molde more-og-romsdal@dna.no Nordland Arbeiderparti Nyholmsgata 15, 8005 Bodø nordland@dna.no Nord-Trøndelag Arbeiderparti Samfunnshuset, Kongens gt. 26 7713 Steinkjer nord-trondelag@dna.no Oslo Arbeiderparti Postboks 8794, 0028 Oslo oslo@dna.no Oppland Arbeiderparti Serviceboks 55 Hunndalen, 2809 Gjøvik oppland@dna.no Rogaland Arbeiderparti Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger rogaland@dna.no Sør-Trøndelag Arbeiderparti Postboks 817 Olav Tryggvasonsgt. 5 7408 Trondheim sor-trondelag@dna.no Sogn og Fjordane Arbeiderparti Postboks 128, 6801 Førde sogn-og-fjordane@dna.no Telemark Arbeiderparti Postboks 2830, 3702 Skien telemark@dna.no Vest-Agder Arbeiderparti Skippergt. 21, 4611 Kristiansand vest-agder@dna.no Vestfold Arbeiderparti Farmannsveien 3, 3111 Tønsberg vestfold@dna.no Østfold Arbeiderparti St. Mariegt. 42, 1706 Sarpsborg ostfold@dna.no Troms Arbeiderparti Serviceboks 6166, 9291 Tromsø troms@dna.no

DYRENES FORSVARER 1/09

DF_mal2.indd 23

23

26-02-09 15:00:15


Hvor katten er

konge I California, USA, ligger en liten bit av kattehimmelen – et sted hvor det er hjerterom for alle, et sted hvor triste skjebner kan finne trygghet, kjærlighet og en ny begynnelse. Tekst: Heidi Stokke Foto: The Cat house on the Kings

T

he Cat House on the Kings er Californias største burløse, avlivningsfrie hjelpe- og adopsjonssenter. Senteret jobber for å finne nye, trygge hjem for uønskede familiedyr – hovedsakelig katter, men også hunder og andre dyr. De bidrar til å motvirke overpopulasjon gjennom sterilisering/kastrering og driver holdningsskapende arbeid overfor allmennheten med fokus på ansvarlig dyrehold.

Redder tusenvis av dyr Siden The Cat House on the Kings startet for 16 år siden, har senteret reddet over 16.000 katter og 4.000 hunder, samt sterilisert/kastrert over 40.000. For tiden bor det over 700 katter og kattunger på dette unike fristedet. Det hele startet i 1983, da senterets grunnlegger Lynea Lattanzio etter en vanskelig skilsmisse bosatte seg i det naturskjønne og rolige område ved Kings River, California. Som enslig og barnløs levde hun ungkarslivet med hyppige kino- og restaurantbesøk, men hele tiden hadde hun en rastløshet i sinnet. Innerst inne visste hun at det var noe hun var ment å gjøre med livet sitt og hun tok seg ofte i å lure på hva som hadde fått henne til å kjøpe det store huset med den store tomten. Ni år senere begynte brikkene å falle på plass da hennes far ba om hjelp til finne to nye katter etter at han nylig hadde mistet sine to trofaste følgesvenner gjennom mange år på grunn av alderdom. I sin søken etter nye ledsagere til faren, besøkte Lynea et lokalt hjelpesenter og kom hjem med en eske med 15 forlatte kattunger hun hadde tilbudt seg å flaskefore. Innen utgangen av året hadde hun reddet og omplassert 96 hjemløse katter og funnet ny mening med livet. ”Når jeg var liten, var mitt største ønske å få en kattunge” forteller Lynea ”men moren min sa nei. Hun angrer nok på det nå...”

24

Hjemløse: Hvert år ankommer mellom 6 - 8 millioner katter og hunder hjelpe- og adopsjonssentre over hele USA.

Solgte eiendeler I 1993 tok Lynea jobb hos en lokal dyrlege for å lære mer om kattehold og veterinærmedisin, og dette hjalp i tillegg med å dekke utgiftene hennes stadig voksende kattebesetning medførte. Hun solgte både bil og smykker for å kunne utbedre og tilpasse eiendommen slik at de nå 150 kattene skulle ha det så godt og trygt som mulig. I 2002 fikk the Cat House of the Kings status som non-profit organisasjon, og både antall frivillige medarbeidere og donasjoner fra dyrevenner økte. I 2003 fortsatte Lynea å utvide senteret med en avdeling for langsiktig oppstalling og en egen avdeling for FIVpositive (Felint immunsvikt virus) katter. Ved inngangen til 2004 hadde kattebestanden vokst til over 500 katter og kattunger. Senteret var allerede velkjent i store deler av USA, men økonomien var trang på tross av

gaver og donasjoner. En generøs støttespiller testamenterte store deler av sin formue til senteret og pengene ble brukt til å kjøpe opp nabotomten samt bygge kattesikre gjerder rundt hele den store eiendommen. Senteret har de fleste fasiliteter en katt kan ønske seg. Foruten de store, inngjerdede uterommene og FIV-avdelingen, finnes blandt annet en avdeling med plass til inntil 30 kattunger som er klare for adopsjon og egen intensivavdeling bemannet av senterets egen veterinærassistent som tar hånd om spesialdietter og medisinering. Det viktigste er imidlertid det store inngjerdede uteområde med trær og vegetasjon, og hvor kattene kan bevege seg helt fritt og til enhver tid har tilgang til hus med oppvarming om vinteren og air condition om sommeren. I tillegg finnes 10 fôringsstasjoner spredt rundt på eiendommen, der det alltid finnes

DYRENES FORSVARER 1/09

DF_mal2.indd 24

26-02-09 15:43:53


mat og vann. Lynea mener at det ikke er noe liv for en katt å sitte i bur slik de gjør hos mange hjelpe- og adopsjonssentre. ”De trenger å kunne løpe og klatre – det er hva det vil si å være katt!” forklarer hun. Hvert år adopterer senteret ut omlag 500 katter og noen hunder, og hjelper tusenvis av mennesker fra inn- og utland som kontakter senteret med spørsmål om alt fra kastrering til adferdsproblemer og omplassering.

Adopsjon Og kattene strømmer til – dyreeiere overlater sine katter til senteret, og for en månedlig avgift gir senteret kattene et trygt hjem, omsorg og nødvendig medisinsk behandling for resten av deres naturlige liv. Andre katter kommer fra lokale hjelpesentre, der de står i fare for å bli avlivet fordi de ikke har blitt bortadoptert. I tillegg tar senteret i mot uadopterbare eller uønskede katter fra andre dyrvernorganisasjoner og privatpersoner. Senteret tar også i mot uønskede valper og voksne hunder som går godt overens med katter. Hver katt som ankommer får nødvendig veterinærpleie og blir sterilisert/kastrert og vaksinert. Når de har slått seg til ro og føler seg trygge i sitt nye hjem, blir de sluppet fri på de store inngjerdede områdene og kan streife fritt rundt som de ønsker. Så godt som alle kattene som befinner

seg på senteret er tilgjengelige for adopsjon, og ingen katter blir avlivet. De som ikke blir adoptert bort, er sikret et hjem for resten av sitt naturlige liv hos Cat House of the Kings. Har man ikke anledning til å adoptere en katt, kan man fjernadoptere på samme måte som ved mange av våre norske hjelpesentre. Spesielt for Cat House of the Kings er at man kan sponse en katt som av ulike grunner ikke kan adopteres bort – det være seg medisinske forhold, traumer eller alder. Senteret gir disse kattene et trygt, godt hjem for resten av deres naturlige liv. Senteret jobber aktivt for å finne nye hjem til så mange av kattene som mulig, og holder jevnlig åpent hus med lotterier, salg av reklameartikler og selvfølgelig mange muligheter for de besøkende til å leke og kose med små og store katter i alle farger og fasonger. I tillegg har de stands hos lokale dyrebutikker hvor de viser frem katter klare for adopsjon. På senterets hjemmesider ligger det også til enhver tid bilder og informasjon om adopterebare katter og hunder. I en ideell verden ville det ikke være behov for hjelpe- eller adopsjonssentre, og både dyr og mennesker ville kunne føle seg trygge på at verdien av et liv var den samme uavhengig av om man har to eller fire ben, pels, hud eller fjær. Dessverre er vår verden langt fra perfekt og hvert år ankommer mellom 6-8 millioner katter og hunder hjelpe- og

adopsjonssentre over hele USA. Av disse er det kun 30 % av hundene og 2-5 % av kattene som blir hentet hjem igjen av sine eiere. 3-4 millioner katter og hunder avlives fordi de ikke blir adoptert bort, eller av medisinske grunner. Omtrent samme antall adopteres bort til nye hjem. Cat House of the Kings er et unik foretak, og et bevis på at det finnes flere der ute i den store verden som bryr seg og som har en plass i hjertet for dem som ingen vil vite av – de hjemløse og uønskede. Og selv om de mange kattene og hundene senteret har hjulpet til nå kan virke som en dråpe i havet sett opp imot det enorme antallet hjemløse dyr, betyr denne hjelpen alt for hver enkelt katt og hund som har fått en ny sjanse takket være Lynea og hennes hjelpere. Jeg oppfordrer alle til å besøke senterets hjemmeside www.cathouseonthekings.com og ta en kikk på videopresentasjonen som ligger på siden ’Facility’ Overalt hvor Lynea Lattanzio beveger seg, er hun omgitt av firbente – de kommer løpende mot henne med tindrende øyne, stryker seg mot henne med halen til værs. Lynnea har funnet meningen med livet, og den har pels og poter. Kilder: The Cat House on the Kings The Humane Society of the United States http://www.cathouseonthekings.com/facility.php

DYRENES FORSVARER 1/09

DF_mal2.indd 25

25

26-02-09 15:43:55


HELSE: ALDERDOM

Alder

er ingen sykdom!

I løpet av året som har gått har jeg hatt den glede å hilse på en hund på 17 år og en katt på over 20. De var begge overraskende spreke, alderen til tross. Hva er det som gjør at noen dyr blir så gamle? Den som hadde hatt fasiten på det, ville nok blitt veldig rik! Tekst: Elin Kristiansen, Hønefoss Dyrehospital Foto: www.sxc.hu

26

S

elv om vi ikke har fasiten, er det allikevel en del ting vi kan gjøre for å hjelpe dyra når de blir eldre, slik at de forhåpentligvis får en friskere alderdom. Vi skal ikke kun tenke på å forlenge livet, men på at livskvaliteten skal være så god som mulig den tida de har igjen. Aller viktigst er å ta dem på alvor og ikke tilskrive sykdom eller symptomer kun alderen. Alder er som sagt ingen sykdom! Samtidig er det slik at en del sykdommer følger alderen. En gammel hund eller katt kan ha en like god prognose og kan svare like godt på behandling som et ungt dyr, helt avhengig av diagnosen. Ikke vent med å gå til dyrlege fordi du har et gammelt dyr. Jo tidligere man kan stille en diagnose, jo lettere er det å behandle, og jo bedre prognose.

DYRENES FORSVARER 1/09

DF_mal2.indd 26

26-02-09 15:00:28


Hjelp å få: De aller fleste hunder og katter har en naturlig og frisk alderdom, men husk at de som av en eller annen grunn ikke har det, kan ofte få hjelp!

«De eldre dyrene er overrepresentert når det gjelder helseproblemer relatert til tenner. Derfor er forebygging viktig.» en økt belastning på slitne ledd, og vi har fått en ond sirkel. Har dyret et dårlig hjerte eller lungesykdom, kan overvekt være utslagsgivende for markert dårligere helse. En fornuftig regulert slanking under veiledning av dyrlegen har faktisk gitt mange dyr et nytt liv.

Stive ledd Mange dyr får også stive ledd når de blir eldre. Dette kan skyldes forkalkninger eller andre problemer i ledd eller rygg. Dette er noe vi ser mest hos hunder, og lite hos katt. Ofte vil disse pasientene få et nytt liv etter kun å ha blitt satt på slanking. Andre har god hjelp av smertestillende medisiner. Mange dyr har også en veldig god effekt av akupunktur. Ofte ser vi dyr som sliter med å reise seg etter å ha ligget, har vansker med å komme opp i bilen, eller vralter stivt hjem på slutten av en lang tur. Ikke bare tilskriv dette alderen, mange av disse dyra kan få hjelp! Hver uke opplever vi eiere som sier at hunden deres har fått en ny vår etter at den har fått behandling for disse plagene!

Tenner

De vanligste problemene vi opplever på eldre dyr er overvekt, leddstivhet og tannproblemer, men det er også andre sykdommer som er typisk for alderen. Vi kan nevne sukkersyke, nyresykdom, kreftsykdom og hjertesykdom.

Overvekt Når dyra blir eldre, går ofte aktivitetsnivået nedover, samtidig som forbrenningen av fett i kroppen også forandrer seg. Dermed har dyra lett for å legge på seg. Noen av disse dyra har sykdommer som årsak til overvekt, som for eksempel lavt stoffskifte, og dette må i så fall behandles først. De samme dyra har ofte smerter i større eller mindre grad fra ledd eller rygg. Da vil de bevege seg ennå mindre, samtidig som en større vekt vil gi

De eldre dyrene er overrepresentert når det gjelder helseproblemer relatert til tenner. Hvis du ikke orker å lukte på munnen til Pus eller Passopp, eller du har sett at kjæledyret ditt har masse brunt belegg på tenna sine, bør du oppsøke dyrlege for å få gjort noe med det. Det mange ikke er klar over med tannstein og tannkjøttbetennelse, er at bakteriene kan spre seg fra munnhulen og gi problemer andre steder i kroppen, ikke minst i nyrene. Dette er noe ikke minst de eldre pasientene er utsatt for.

Ernæring Dyra, som oss, får andre behov når de blir eldre. En 9 år gammel hund bør spise et annet fôr enn en 2-åring. De fleste har fått med seg at man har egne fôr-typer for dyr i vekst med egne valpefôr og kattungefôr. Det ikke så mange vet, er at de fleste seriøse fôrprodusentene nå også har egne senior fôr. Hva er så viktig med maten til de eldste dyra? Etter

som de blir eldre får de ofte en noe dårligere nyre-og leverfunksjon. Senior fôr har derfor en annen mengde av og kvalitet på protein og mindre salt. Som nevnt over er også kaloribehovet mindre, og derfor har senior fôr mindre kalorier per gram. Fordøyelsen har også en tendens til å bli tregere, og dette kan korrigeres med en annen fiberblanding. Når er så et dyr en senior? Det er individuelle forskjeller på det, og raseforskjeller. Det vil også avhenge av aktivitetsnivået. En aktiv jakthund bør for eksempel få høyenergi fôr under jakta, men kan kanskje gå på senior diett utenom jaktsesongen. Generelt kan vi si at en hund må regnes som senior fra ca 8 år, og en katt fra ca 10 år. Hvordan tar vi best hensyn til den eldre hunden eller katten, hva skal vi legge merke til som tegn på sykdom?

Ta hensyn og oppsøk veterinær Først og fremst, ta hensyn. Hvis hunden eller katten ikke er i form, la ikke være å oppsøke dyrlege fordi den er gammel. Tidlig undersøkelse gir bedre prognose dersom det viser seg at dyret er sykt. Korriger ernæring etter alder og aktivitetsnivå. Oppretthold den årlige vaksinen, dette skal også være en årlig helsekontroll. La også dyret få lov til å bli naturlig gammel og ha et liv deretter. Vil den slappe mer av, så la den få lov til det. Til slutt vil jeg nevne noen spesielle symptomer dere bør være oppmerksomme på, og som nok bør undersøkes nærmere av dyrlege: • Kuler i huden, i juret på tisper, testikler på hannhunden • Hvis dyret drikker og tisser merkbart mer. Dette kan være symptomer på alt fra sukkersyke, livmorbetennelse og nyresykdom • Dersom hunden er merkbart stiv og støl, eller blir merkbart mer sliten på tur • Dersom dyret går tydelig ned eller opp i vekt • Dersom dyret har merkbare synseller hørselsproblemer • Dersom det lukter veldig vondt fra munnen på dyret, det har vanskelig for å tygge, eller dere ser brunt belegg på tennene.

DYRENES FORSVARER 1/09

DF_mal2.indd 27

27

26-02-09 15:00:30


Foto: www.sxc.hu.

Alle sier at de er imot dyremishandling og at en skal være «snill» med dyr, men hva menes egentlig med det?

Dyrevern eller dyrerettigheter? Til debatt

Arild Tornes, 29 år, mastergrad i idehistorie og aktiv i dyrerettighetsarbeid.

Ord som dyrevern, dyrevelferd og dyrerettigheter blir vanligvis bruk om hverandre for å beskrive et slags engasjement for at dyr skal behandles bra. Hvis det ikke konkretiseres mer kan «vern», «velferd», og «rettigheter» beskrive samme sak eller forskjellige sider av saken. Hva som legges i det kan være svært subjektivt. Men begrepene har fått en innarbeidet betydning som er mer spesifisert. Innen moralfilosofien betegner dyrerettigheter en bestemt etikk og dyrevern/dyrevelferd en annen. Selv om tilhengere av begge grupper vil si de engasjerer seg for etisk behandling av dyr, representerer de to forskjellige og uforenelige synspunkter på hva som er god behandling av dyr. 1 Fundamentalt feil Dyrevernsposisjonen har vært og er den mest dominerende og utgjør i stor grad den etablerte politikk og ideologi. Den sier at mennesker har rett til å bruke dyr til kommersielle formål, som matproduksjon, forskning, nyttedyr, kjæledyr etc. men at dyrene må behandles humant og ikke påføres unødvendig lidelse i prosessen.2 Dyrerettighetsposisjonen tar derimot avstand fra at mennesker har rett til å utnytte dyr i det hele tatt, fordi den forutsetter at dyr har rett til sitt eget liv og at utnyttingen representerer et overgrep. Den mener at hovedproblemet med vår behandling av dyr er hierarkiet vi etablerer hvor vi definerer ikkemenneskelige dyrs liv som mindreverdige og utnyttbare. Den amerikanske filosofen Tom Regan, av mange regnet som den moderne dyrerettighetsbevegelsens grunnlegger, skriver: «Den fundamentale feilen er systemet som tillater oss å se på dyr som våre ressurser, her for oss – til å spises, manipuleres kirur-

28

gisk, eller utnyttes for sport eller penger. Med en gang vi aksepterer dette synet på dyr – som våre ressurser – er resten like forutsigbart som beklagelig. Hvorfor bekymre oss over deres ensomhet, deres smerte, deres død? Siden dyr eksisterer for oss, for å tjene oss på en eller annen måte, vil ikke det som skader dem virkelig telle – eller telle kun i den grad det plager oss, får oss til å føle oss ukomfortabel når vi spiser vårt kalvekjøtt, for eksempel.»3 Som et eksempel på den motsatte posisjonen definerer Sveriges største dyrevernsorganisasjon Djurskyddet sin ideologi i kontrast til dyrerettigheter: «Djurskyddet Sverige är en djurskyddsorganisation och inte en djurrättsorganisation. Det betyder att vi gör åtskillnad på djur och människa och tycker att det är acceptabelt att djur nyttjas för mänskliga syften så länge djuren skyddas mot lidande.» Samtidig medgir de at: «All samverkan mellan människa och djur innebär ett visst mått av inskränkningar och lidanden för djuren.»4 Djurskyddet definerer seg da i kontrast til andre svenske grupper som Djürens Rätt, Djürrättsalliansen, Djürens Befrielsesfront, og One Ethic, som alle er selverklærte dyrerettighetsforsvarere; i Norge har vi NOAH – for dyrs rettigheter og Nettverk for dyrs frihet. Denne bruken av «vern/velferd» og «rettigheter» innen moralfilosofien er ikke i overensstemmelse med den vanlige hverdagslige bruken av ordene, og de må ikke tas for bokstavlig. Det er ikke slik at dyrevernere er spesielt opptatt av «vern» som en slags paternalistisk beskyttelse og at dyrerettighetsforsvarere er spesielt opptatt av å sikre at abstrakte rettigheter blir etterfulgt. Det er som nevnt snakk om to forskjellige oppfatninger om hva etisk god

DYRENES FORSVARER 1/09

DF_mal2.indd 28

26-02-09 15:00:32


Delta i denne debatten ved å sende ditt innlegg merket «Til debatt» til linda.rognli@dyrebeskyttelsen.no

behandling av dyr innebærer, om hva vernet eller respekten vi skylder dem består av. En dyrerettighetsforsvarer mener for eksempel at dyr bør vernes mot all vold, inkludert drap, mens en forsvarer av dyrevernsposisjonen er uenig i det, siden tradisjonell bruk og slakt av dyr aksepteres. Representanter fra husdyrnæringen bruker også å omtale sine egne reguleringer for behandling av dyr som de «rettigheter» dyrene har. Som at de har «rett» til å bli bedøvet før de får halsen skåret over, som at de har «rett» til en bestemt størrelse på buret sitt. Det er ikke den type rettigheter dyrerettighetsforsvarere snakker om. Så en bør ikke henge seg for mye opp i de fine ordene men heller se kritisk på meningsinnholdet. Bruk, behandling og mishandling De dyreetiske posisjonene reiser to spørsmål, spørsmålet om hvorvidt mennesker har rett til å utnytte andre dyr og spørsmålet om hvordan mennesker bør behandle dem innenfor rammene av utnyttingen. Dyrevernsposisjonen foreslår reformer og reguleringer for å forbedre behandlingen av «nyttedyrene». Dyrerettighetsposisjonen foreslår avskaffing av praksisen å redusere dyr til «nyttedyr» og forsvarer omlegging til vegetarianisme/veganisme. Ofte blir det unyansert sagt om dyrerettighetsforsvarere at de er mot all bruk av dyr selv om den er «human». Mange vil da sikkert tenke: hva er egenlig i veien med å eie og holde dyr så lenge de blir tatt godt vare på? Mer presist formulert er det ikke et valg mellom «human» bruk eller avskaffelse av den, men en uenighet om hvorvidt bruken av dyr er «human» eller etisk akseptabel. For å gi utnyttingen av dyr en etisk forklaring slår dyrevernet fast at de har både

egenverdi og nytteverdi. Mattilsynet oppgir det som deres utgangspunkt. Hvis dyr både tillegges egenverdi og nytteverdi blir det en uløselig konflikt mellom de to hensynene og en kommer ingen vei. Det blir en selvmotsigelse. Hvis en høne slaktes for å bli mat – et nytteprodukt – blir det jo ikke noe igjen av hennes egenverdi. Livet og egenverdi ofres til fordel for eierens nytteverdi. Den korrekte beskrivelsen av dyrevernsposisjonen er derfor ikke at den tillegger dyr både egenverdi og nytteverdi, men at den setter menneskets nytteverdier over ikke menneskenes egenverdier, at den aksepterer at egenverdien til en skapning kan ofres for å tjene noen andres nytteverdi. Det er åpenbart en skadevoldende diskriminering som burde anerkjennes som dyremishandling, men som ikke gjøres det. Tradisjonelt har dyrevernbevegelsen kun reagert mot en liten brøkdel av samfunnets dyremishandling. Slik er det fortsatt i dag. Mesteparten forsvares med at den er nødvendig. Bruk av dyr til matproduksjon er den praksisen som skaper mest lidelse og drap, for det er her flest antall «nyttedyr» går med. På verdensbasis drepes ca 53 milliarder landdyr hvert år for å gi mennesker kjøtt, melk og egg. Langt flere milliarder sjødyr og fisker kommer i tillegg. Mennesker spiser ikke dyr fordi det er nødvendig - ernæringsmessig er vegetariske alternativer fullgode eller bedre - men fordi de liker smaken og fordi det er en vane. Dyrerettighetsetikkens fordel er at den utfordrer volden mot dyr som er lovlig og sosialt akseptert - dyremishandlingen som i stor grad ikke blir anerkjent som dyremishandling - og insiterer på at vi må bruke de ikkevoldelige handlingsalternativene (veganske) vi har.

«Tradisjonelt har dyrevernbevegelsen kun reagert mot en liten brøkdel av samfunnets dyremishandling. Slik er det fortsatt i dag.»

Jurist Gary L. Francione, den første som underviste dyrerettighetsteori ved et amerikansk juridisk institutt, belyser skillet mellom dyrevern/dyrevelferd og dyrerettigheter i Rain Without Thunder – The Ideology of the Animal Rights Movement, Temple University Press 1996. 2 Dyrevernsposisjonen kommer til utrykk i norsk dyrevernlov, i stortingsmeldingen om dyrevern og dyrehold (2002-2003), og i den nye dyrevelferdsloven. 3 Tom Regan, «The Case for Animal Rights», i In Defense of Animals, Peter Singer (red), Basil Blackwell 1985. Også å finne i Animal Rights Library: http://www.animal-rights-library.com/texts-m/regan03. htm 4 Djurskyddet Sverige, «Organisation», http://www.djurskyddet.se/omoss/index.asp, og «Ideologi», http://www.djurskyddet.se/omoss/ideologi/index.asp 1

DYRENES FORSVARER 1/09

DF_mal2.indd 29

29

26-02-09 15:00:34


Livet som hjemløs er en daglig kamp for å overleve – en kamp en hjemløs katt eller kanin er dømt til å tape...

Siste ordet I år er det 150 år siden Dyrebeskyttelsen Norge ble stiftet. Siden den gang har mange hundre frivillige lagt ned utallige timer for å tale dyrenes sak, og mange, mange tusen dyr har blitt reddet og omplassert. Man skulle tro at det ikke var bruk for en organisasjon som Dyrebeskyttelsen i opplyste Norge i 2009. Likevel slår vi årlig våre gamle rekorder over antall dyr som trenger vår hjelp. Det er givende å være frivillig i Dyrebeskyttelsens lokalavdelinger. Hver gang et dyr er reddet, eller fått nytt drømmehjem, står jubelen i taket. Vennskap stiftes, og frustrasjoner, latter og tårer deles. Men det er utmattende å drive dyrevern i Norge. For tragediene tar ingen slutt. Dyrebeskyttelsen jobber for alle dyr; familiedyr, gårdsdyr, sirkusdyr, ville dyr og de såkalte pelsdyrene, men ofte er det katten som tar mesteparten av tiden vår. Dyrebeskyttelsen Norge har 27 lokalavdelinger som til sammen tar hånd om mange tusen katter hvert år. I tillegg kommer også andre hjemløse dyr som kaniner, og alle de vi ikke har kapasitet til å hjelpe – og de som er så uheldige å bli dumpet og forlatt på steder uten en dyrevernsorganisasjon i nærheten. Bare i den lille lokalavdelingen jeg tilhører tar vi hånd om over 150 katter årlig. Daglig ringer vakttelefonen vår angående skye, hjemløse «villkatter», katter folk har flyttet fra, som er dumpet, som blir vanskjøttet – eller som har tustet seg vekk fra eier og ikke finner veien hjem igjen. Mange av kattene er skadet, syke – og ofte alvorlig underernærte. Det er ikke få timer frivillige har tilbrakt på dyreklinikker, eller på å våke over, stelle og trøste kattene.

30

Av Haldis Quale, leder avdeling Farsund Illustrasjon: Heidi Stokke

Noen sier «at dere gidder!». Etter dyrevernloven er alle forpliktet til å hjelpe dyr i nød. En hjemløs katt er i nød. Mange tror at «katter klarer seg alltid.» Vel, det er feil. Hjemløse katter som ikke får daglig mat og tilsyn – vil enten pådra seg alvorlige sykdommer og skader – eller dø av sult. Ingen katt kan overleve på mus og småfugler – hvor mange mus måtte ikke en katt spise daglig for å bli mett? Livet som hjemløs er en daglig kamp for å overleve – en kamp en hjemløs katt er dømt til å tape... AS Norge liker å se på seg selv som et moderne, opplyst foregangsland. Så hvorfor behandler vi våre katter med så liten respekt? Hadde vi måtte ta oss av tusenvis av hunder årlig hadde vi fått store oppslag i media og folk hadde reagert med vantro. At vi tar oss av tusenvis av hjemløse og dumpede katter er knapt verdt spalteplass. Så hvorfor har katten så lav verdi i Norge? Hvorfor lar vi alle disse tragediene skje? Trolig ødelegger mytene mye for katten. «Katten klarer seg alltid», «Katter finner alltid veien hjem igjen», «Katten må ha minst ett ungekull». Dette er myter vi ofte møter – og som mange tar som fakta. Trolig derfor reagerer ingen når en kattunge løper redd og

sulten rundt i sentrum – mens alle ville løpt etter en valp som gjorde det samme. Trolig derfor etterlyser svært få katten sin som «plutselig forsvant», mens alle ville lett etter hunden sin. Og trolig derfor fødes der langt flere kattunger enn det finnes gode hjem til. Det er naivt å tro at det er enkelt og fort gjort å snu holdningene til katten, men midlene for å begynne er enkle og effektive: Det må komme krav om merking av alle katter. Siden det ikke finnes ville katter i Norge, har alle hjemløse katter på et tidspunkt hatt en eier. Veldig mange katter begynner sitt liv som hjemløs den dagen de roter seg bort fra hjemmet sitt – og veldig mange hadde et hjem som oppriktig savnet dem. Med en microchip i nakken ville det vært enkelt å finne eier igjen. Og folk som dumpet katten sin ville blitt funnet og anmeldt – ja, kanskje ville de latt være å skaffe seg katt i utgangspunktet om katten måtte merkes med microchip. Og så trenger vi et krav om sterilisering og kastrering av katter som ikke skal brukes i avl. Vi ville ikke blitt arbeidsledige med slike påbud, men jobben vår ville blitt adskillig enklere – og langt flere katter ville fått det livet de fortjener; et trygt og langt liv med haug på matskålen.

DYRENES FORSVARER 1/09

DF_mal2.indd 30

26-02-09 15:00:40


Adresser Telefon/faks (f)

Avdeling

Kontaktperson/adresse

E-post/nettside

41 23 00 15

Arendal

Sølvi F. Fløistad Ulleråsveien 12, 4810 Eydehavn

arendal@dyrebeskyttelsen.no www.dyrebeskyttelsen-arendal.com

95 92 41 37 99 22 19 60

Drammen

Unni Thingberg, Postboks 4109, 3005 Drammen

drammen@dyrebeskyttelsen.no www.ddoo.no

97 66 31 36

Farsund

Haldis Quale Prestøyna, 4618 Kristiansand S

farsund@dyrebeskyttelsen.no www.dyrebeskyttelsenfarsund.com

98 44 75 92

Finnmark

Kirsten Skov Apanesveien 65 D, 9512 Alta

finnmark@dyrebeskyttelsen.no www.dyrebeskyttelsenfinnmark.no

48 06 69 78

Fredrikstad

Jan Helge Skaug Postboks 128, 1601 Fredrikstad

fredrikstad@dyrebeskyttelsen.no www.frdb.no

41 54 29 93 90 23 90 96

Hadeland

Liv Slettvold, Postboks 75, 2717 Grue

hadeland@dyrebeskyttelsen.no www.dbhadeland.org

90 97 67 20

Harstad

Marit Nilsen Postboks 455, 9484 Harstad

harstad@dyrebeskyttelsen.no www.dyrebeskyttelsen-harstad.no

97 07 64 29

Haugesund

Elisabeth Ellingsen Pb. 1525 Raglamyr, 5505 Haugesund

haugesund@dyrebeskyttelsen.no www.dyrebeskyttelsen-haugesund.org

99 58 59 30

Hedmark

Anne Linn Henriksen Postboks 1376, 2405 Elverum

hedmark@dyrebeskyttelsen.no www.dyrebeskyttelsen-hedmark.no

95 45 77 76

Hordaland

Inger Johanne Graff

hordaland@dyrebeskyttelsen.no www.dyrebeskyttelsenhordaland.org

90 75 54 19

Kristiansand

Arnfrid Robstad Kolsbergveien 15, 4616 Kristiansand

kristiansand@dyrebeskyttelsen.no www.dyrebeskyttelsen-kristiansand.no

93 84 86 39

Lillehammer

Nina Jørstad Postboks 15, 2601 Lillehammer

lillehammer@dyrebeskyttelsen.no www.db-lillehammer.org

38 26 51 57 45 05 80 04

Mandal

Anne Lise Skoie Skoieheia 197, 4516 Mandal

mandal@dyrebeskyttelsen.no www.dyrebeskyttelsenmandal.no

75 15 24 16 91 88 93 20

Mo i Rana

Aud Øverdal Myraveien 34 B, 8622 Mo i Rana

moirana@dyrebeskyttelsen.no

48 07 01 45

Møre og Romsdal

Cathrine Engen Avseth Giske, 6052 Giske

moreogromsdal@dyrebeskyttelsen.no www.dbmr.no

45 09 54 47

Nordland

Marit Heggelund Skansen 16, 8250 Rognan

nordland@dyrebeskyttelsen.no

Nord-Trøndelag

Line Amdal Postboks 77, 7601 Levanger

nordtrondelag@dyrebeskyttelsen.no

23 13 45 45 23 13 45 46 (f)

Oslo og Akershus

Karen L. Andersson Postboks 2511 Solli, 0202 Oslo

osloogakershus@dyrebeskyttelsen.no www.dooa.no

61 23 02 62

Otta

Magnhild Heranger Botten Hansensgt. 5, 2670 Otta

32 14 43 95

Ringerike

Heidi Halvorsen Veme, 3534 Sokna

ringerike@dyrebeskyttelsen.no www.dyr-ringerike.com

94 15 20 08

Sandnessjøen

Veronica Pettersen Åsgata 38, 8800 Sandnessjøen

sandnessjoen@dyrebeskyttelsen.no www.shod.nu

41 35 62 77 41 24 40 01

Sogn og Fjordane

Anita I Lida Oliverlægda 23, 6800 Førde

sognogfjordane@dyrebeskyttelsen.no www.dyrebeskyttelsen-sfj.no

51 53 47 16 51 53 68 60 (f)

Sør-Rogaland

Kari Mills Pb. 3040 Hillevåg, 4095 Stavanger

sor-rogaland@dyrebeskyttelsen.no www.dyrebeskyttelsen-sfj.no

95 02 57 61 90 52 40 47

Tromsø

Therese Simonsen Rye Postboks 493, 9255 Tromsø

tromso@dyrebeskyttelsen.no www.dyrebeskyttelsen-tromso.no

95 22 52 75

Trondheim og omegn

Hege Wensell Pb. 1429 Leangen, 7444 Trondheim

trondheim@dyrebeskyttelsen.no www.dyrebeskyttelsen-trondheim.no

33 07 08 00 33 07 08 00 (f)

Tønsberg-Horten

Mai Grete Haraldsen Pauliveien 190, 3185 Skoppum

tonsberg-horten@dyrebeskyttelsen.no www.dbth.no

Toten

Tove Lafjell Rute 511, 2848 Skreia

toten@dyrebeskyttelsen.no www.tovelafjell.no

Kontaktpersoner 45 26 77 61

DYRENES FORSVARER 1/09

DF_mal2.indd 31

31

26-02-09 15:00:40


B-POST ABONNEMENT Retur: Dyrebeskyttelsen Norge Karl Johansgate 6, 0154 Oslo dyrebeskyttelsen.no T: 23139250

ETTERSENDES IKKE VED VARIG ADRESSEENDRING, MEN SENDES TILBAKE TIL AVSENDER MED BESKJED OM NY ADRESSE.

��� �� ���

����������������� �������������� ���� ���������� �� �������� ��������������������������������������������������������� ��������������������������������������������������������� ������������������������������������������������������ ���������������������������������������� ����������������������������������������������������������� �������������������������������������������������������

JA,

JEG VIL BLI MEDLEM I DYREBESKYTTELSEN NORGE!

Jeg ønsker følgende medlemskap: Hovedmedlemskap kr. 250 Familiemedlemskap (forutsetter at en annen i husstanden har hovedmedlemskap) kr. 200 Ungdom/student (13-26 år) kr. 200 Barn (t.o.m. 12 år) kr. 100 Jeg ønsker å melde om adresseendring. Min nye adresse er fylt inn under. Navn: Adresse: Postnummer/-sted: E-postadresse: Telefon: Fødselsdato:

DYREBESKYTTELSEN NORGE Svarsending 1265 0090 OSLO

Signatur av foresatte hvis du er under 18 år:

DF_mal2.indd 32 ap annonse df 1/09.indd 1

26-02-09 12-02-09 15:00:42 16:10:55


DF1-09_web