Page 1

SJIMPANSER KJEMPER FOR LIVET

FISK OG FØLELSER

NORGES ROLLE I IWC

Dyrenes

FORSVARER Utgis av Dyrebeskyttelsen Norge. Nr. 3/2009

«Flippertreneren»

angrer Sjokkerende dokumentar om fangst av delfiner

Øye til øye med en gigant

Delta i vår nye kampanje!

Dyrebeskyttelsen Norge Stor feiring av 150 år med dyrevern

HELSE: DEBATT OM VETERINÆRVAKT DF_3-09.indd 1

side 26 09-09-09 09:38:45


Foto: www.sxc.hu

Behovet for dem som kan forsvare dyrene er større enn noensinne.

Carl-Egil Mastad sekretariatsleder

Dyrebeskyttelsen Norge er landets største og eldste dyrevernorganisasjon. Hvert år redder vi tusenvis av dyr fra nød eller lidelse. Vi griper inn der dyrene trenger vår hjelp. Vi sprer nye tanker der man ikke lenger ser verdien av et dyreliv. Din støtte er essensiell for vårt arbeid. Takk for ditt bidrag.

UTGITT AV

MERK

Dyrebeskyttelsen Norge Karl Johansgate 6, 0154 Oslo Tlf: 23 13 92 50 Fax: 23 13 92 51 E-post: post@dyrebeskyttelsen.no Internett: www.dyrebeskyttelsen.no Bankgiro: 1644.18.48351 Utkommer 4 ganger årlig

Innholdet i artikler kan avvike fra Dyrebeskyttelsen Norges syn og står for forfatterens egen regning. Innsendt materiell vil bli vurdert redaksjonelt, og kan bli språkvasket og forkortet om nødvendig.

Ansvarlig utgiver: Dyrebeskyttelsen Norges styre Forsidefoto: © Bryant Austin/StudioCosmos Redaktør: Linda Rognli Utforming: Malstrøm AS Trykk: Merkur-Trykk AS

DF_3-09.indd 2

MATERIELLFRIST Tips oss om hva som skjer i ditt lokalområde som kan ha interesse for andre dyrevernere. Vi mottar også gjerne brev og bilder fra våre lesere. Frist for innsending av stoff til Dyrenes Forsvarer nr 4/2009 er 21. oktober 2009.

TESTAMENTERING Vi tilbyr gratis hjelp til oppsett av testamenter som tilgodeser Dyrebeskyttelsen Norge eller en av våre lokalavdelinger.

Kontakt sekretariatet for videreformidling eller mer informasjon. De foreninger som tidligere het henholdsvis Dyrenes Beskyttelse, Norges Dyrebeskyttelsesforbund og Foreningen til dyrenes beskyttelse er nå innlemmet i Dyrebeskyttelsen Norge. For å unngå misforståelser, er det viktig at den som ønsker å tilgodese Dyrebeskyttelsen Norge bruker korrekt navn og adresse som er: Dyrebeskyttelsen Norge, Karl Johans gt. 6, 0154 Oslo. Det er også mulig å tilgodese den enkelte lokalavdeling direkte. Dyrebeskyttelsen Norge takker samtidig for donasjoner vi har mottatt – midler som vil bli brukt til aktivt dyrevernarbeid.

09-09-09 11:31:25

Venner av Lwiro, www.sjimpanser.net/Venner_av_Lwiro

leder

av 20% av norske pelsfarmer. Nå er nye tilDyrebeskyttelsen Norge har rundet 150 år feller av grov dyremishandling avdekket på og markerte dagen med et jubileumsarrannorske pelsfarmer. For andre gang på under gement på Rådhusplassen. En rekke kjente ett år har en rekke pelsfarmer blitt inspiog kjære artister hadde stilt opp gratis for sert av dyrevernere, som har dokumentert Dyrebeskyttelsen Norge. Arrangementet omfattende skader på dyr, slik som avbitte var også fylt med aktiviteter for barn, kunnbein, haler og ører. Avsløringene har utløst skapstelt, matservering, loddsalg og trylmassiv kritikk av pelsdyrnæringen. Media, lekunster. En storskjerm som lyste utover publikum, fagmiljøer og flere politikere krebyen med Dyrebeskyttelsen Norges budver nå en avvikling – sist ut var den norske skap satte prikken over i-en på et vellykket arrangement. «Det siste året har vi kommet langt En ny sommer har rettet fokuset mot hjemløse dyr. i å overtale det politiske Norge til å Dyrebeskyttelsen Norge har avvikle pelsdyroppdrett. Med de nye lansert rapporten «Hjem, kjære hjem?» – en rapport om avsløringene er vi et skritt nærmere.» hjemløse dyr i Norge. I rapveterinærforening. Selv landbruksministeporten dokumenteres det hvordan tusener ren, fra Senterpartiet, har blitt tvunget frem av hjemløse dyr reddes av Dyrebeskyttelsen i lyset og erklært at pelsdyrnæringen nå har Norge hvert år, uten en krone i støtte fra det kniven på strupen. offentlige. Vi har lagt frem tallene i møte Det siste året har vi kommet langt i å med landbruksministeren som foreløpig overtale det politiske Norge til å avvikle avslår å endre praksisen med å kun tilby avliving som «hjelp» til hjemløse dyr. Andre pelsdyroppdrett. Med de nye avsløringene er vi et skritt nærmere. I tiden fremover vil politikere har derimot vist større forståelse vi arbeide dedikert for en styrt avvikling av for vår plikt til å hjelpe også disse dyrene. denne systematiserte dyremishandlingen. Utover høsten vil vi fortsette å gi de hjemløse dyrene en sterkere stemme. I fjor lanserte Dyrebeskyttelsen Norge rapporten «Skinnet bedrar» – en gransking

Foto: www.sxc.hu

150 nye år som dyrenes forsvarer


Foto: Linda Rognli

6 FEIRING AV 150 ÅR MED DYREVERN

Foto: www.sxc.hu

Dyrebeskyttelsen Norge fyller 150 år, og dagen ble feiret på Rådhusplassen i Oslo.

14 DELFINTRENER ANGRER

Foto: www.sxc.hu

Den kritikerroste dokumentarfilmen ”The Cove” viser Flipper-trener Ric O’Barrys kamp for en bedre fremtid for delfiner. Selv angrer han dypt på at han gjorde Flipper til stjerne.

10

ØYE TIL ØYE MED EN GIGANT

22

En utstilling av fotografier av hval i naturlig størrelse markerte startskuddet for kampanjen «Det store bildet». Kampanjen er et samarbeid mellom NOAH, WSPA og Dyrebeskyttelsen Norge.

FISK OG FØLELSER

Venner av Lwiro, www.sjimpanser.net/Venner_av_Lwiro

Omfattende forskning viser at fisk reagerer på situasjoner som hos oss mennesker ville fremkalt det vi opplever som smerte.

24 SJIMPANSER KJEMPER FOR LIVET Et liv i lenker. Mor skutt av krypskyttere. Fanget for å bli mat. Akkurat nå utkjempes en kamp for våre ”søskenbarn” i et urolig etterkrigsområde i Kongo. En norsk organisasjon er innvolvert i arbeidet. ���������

�������� ����������

���� ��������������������

��������� ����������� ������������������

�� �������

�������

������������

�����������

�����������

INNHOLD Også i dette nummeret: 4

Innboks Leserbrev

5

Debatt Innlegg om frivillig arbeid

12

Den internasjonale hvalfangstkommisjonen Norsk delegasjon svikter dyrevelferd

16

Butikken Kjøp produkter og støtt vårt arbeid samtidig!

19

Kryssordet Løs vårt kryssord og vinn en fin t-skjorte

24

Helse Debatt om veterinærvakt

���������

��������� ���������

��������

���� ������� ������������ �������� ����� ��������

�� ������������ �

����� �������� ��������� ���� �������������

��������

Hjelp oss å spre respekten for dyr! Gi bladet videre når du har lest ferdig!

���� ���������� ���������

������������ ��������������

���������

��� �������� �������� ��� ������

���

������������������

����������������

DF_3-09.indd 3

09-09-09 09:39:12


Hei Dyrebeskyttelsen!

innboks Dine innspill

Har du noe på hjertet? Skriv inn til Dyrenes Forsvarer og si din mening. Frist for neste blad er 21. oktober 2009.

Jeg sender dere et bilde av Toove, som ble etterlatt en kald januardag her på Sem i Tønsberg. Da var hun tynn og hadde mye tover i pelsen, det er derfor hun heter Toove. På bildet ligger hun i sengen min, noe hun har gjort siden hun kom til meg. Dyrlegen mente hun var 6-7 måneder da hun kom til meg og det er nå 11/2 år siden. Hun er en trygg og fin pus, og jeg har også en pus til som heter Bitte-Bella og er 7 år. Hun godtok Toove med en gang. Jeg har stor hage så de koser seg virkelig. Min mening

Vennlig hilsen Elisabeth Yeats Halvorsen

Solskinnshistorie: katt som fikk nytt hjem på en halvtime Det er sjelden sommeren byr på gode kattenyheter, men her kommer en fra Stavanger. Midt i fellesferien hoppet en glad liten rødhvit kattunge foran meg og en venninne da vi var på vei til bussen. Den var leken og tillitsfull, men vi måtte jage den bort. Neste dag gjentok dette seg, men så kom den fastboende tilårskomne røde katten oss til unnsetning. Som et rovdyr smøg den seg bort til kattungen for å se hvem nykommeren var. Dagen etter ringte nabojenta Linda på for å spørre om kattungen kunne bo på den overbygde terrassen hos oss. De skulle da mate ham der og prøve å finne et hjem. Den hadde vært veldig sulten og fått mat hos naboen, men det godtok ikke deres katt, den overlegne fru Lussie, fortalte Linda. Julie, storesøster til Linda ordnet med flyttingen og kom med et teppe og jeg stilte med en autentisk matskål etter min katt. Julie hadde med seg mat og drikke, og kattungen malte ustoppelig. Etter å ha spist seg mett satte den seg svært fornøyd

4

om de som forsømmer og reiser fra dyra sine, er at de skulle fått en skikkelig bot eller straff, så de virkelig fikk merke det. Det er mange harde mennesker i blant oss, som ikke har følelser. Hadde jeg hatt plass så hadde jeg nok hatt flere katter, men dessverre er det umulig.

på terrassebordet for å holde utkikk. Den var blitt husvarm på terrassen på et øyeblikk. Så gikk det en halvtime da en delegasjon damer dukket opp: en mor, datter og Julie som fortalte at hun hadde ringt bestevenninnen til Linda. «Vi har ønsket oss katt og har kanin, som noen skal passe i ferien, så vi tar den gjerne med oss» sa moren. Jeg forærte matskålen til den nye matmoren. Katten fikk altså ett nytt hjem på en halvtime takket være innsatsen til syv personer. Det var ingen oppslag i butikken og i og med at den fastboende røde katten ikke kjente den, må den ha vært satt ut. Øynene hadde fortsatt blå glans så den var nok ikke eldre enn et par måneder: en liten hannkatt. Jeg ringte Kari Mills i avd. Sør-Rogaland, som fortalte at hun ikke hadde hørt en slik solskinnshistore om en katt. Hanna de Vries Stavland

DYRENES FORSVARER 3/09

DF_3-09.indd 4

09-09-09 09:39:15


Foto: Asle Haukland

Delta i denne debatten ved å sende ditt innlegg merket «Til debatt» til linda.rognli@dyrebeskyttelsen.no

Ildsjelene i Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger gjør hele året en fantastisk innsats for å hjelpe dyr i nød.

Dyrebeskyttelsens ildsjeler Denne sommeren har deres arbeid for å redde hjemløse dyr preget media. Flere TV-kanaler og aviser har synliggjort Dyrebeskyttelsens innsats over hele landet. TV-sendingene og avisomtalene fra Dyrebeskyttelsen Norge avd. Oslo og Akershus viste tydelig hvilken innsats som gjøres, og satte også fokus på at selv dokumenterbare dumpinger av dyr som anmeldes blir henlagt av politiet. Saken viser hvordan det står til med vern av dyr i Norge. I motsetning til hva mange tror finnes det ingen offentlig hjelpeinstans for nødstedte dyr i dette landet. Det er en skam å være vitne til hvordan stat og kommune betrakter nøden, som befinner seg utenfor alles stuedører, som en ikke-sak og hvordan rettsvesenet svikter når dyr utsettes for ren kriminalitet. Det går store statlige overføringer til all slags organisasjoner og formål. Hvorfor ikke også til hjelpemottak for hjemløse dyr. I stedet toer Staten sine hender og overlater ansvaret for nøden blant samfunnets aller minste til den private Dyrebeskyttelsens lokalforeninger – uten noen form for statlig støtte. Bruker sin fritid Lokalforeningenes ildsjeler, som gratis legger ned sin fritid i det krevende hjelpearbeidet, er de eneste dyra har – og de er avhengig av gaver fra dyrevenner til husly, mat og medisiner - for å kunne drive sin virksomhet. Takknemligheten i et hjemløst / mishandlet dyrs øyne er ildsjelenes lønn. Det er drivkraften bak det slitsomme hjelpearbeidet, som også medfører stor psykisk belastning, fordi man hele tiden får nøden og lidelsene så tett inn på seg.

Et lysende eksempel på ildsjelenes arbeid er Kari Mills. Hennes engasjement for dyr i nød har gjort henne landskjent. Lenge før jeg, via mitt eget dyrevernsarbeid, ble kjent med Kari, var hennes navn kjent for meg gjennom avisoppslag og TV programmer. Vi har fått se hvordan hun tar seg av mangfoldige hjemløse katter i stilige omgivelser i eget hjem. Uredd, engasjert, med stor rettferdighetssans og personlig integritet har hun i årevis stått på i kampen og gitt nøden blant de firbeinte gatebarna et ansikt. Hun har hele tiden ivret for etablering av hjelpesentre over hele landet og hennes stemme var utslagsgivende den gangen Dyrebeskyttelsen Norge vedtok å etablere hjelpesenter i Oslo. Siden 1991 har Kari vært leder i Dyrebeskyttelsen Norge avd. Sør-Rogaland. Før det var hun aktiv medlem i foreningen. I 1995 ble hun valgt inn som styremedlem i Dyrebeskyttelsen Norge og satt i 12 år i styret; 2 år som leder, 5 år som nestleder og 5 år som styremedlem. Hun har vært Dyrebeskyttelsen Norges representant i en rekke offentlige utvalg, nedsatt til bekjempelse av hjemløse katters lidelse. Med sin store erfaring bidro hun sterkt i dette arbeidet. Lokalt har hun lykkes i å få Stavanger kommune og dyrevernsnemnda til å ta ansvar for hjemløse dyr ved økonomisk bistand. I et brev av 27.09.02 uttaler distriktsveterinæren i Stavanger og Sandnes, følgende, sitat: «Distriktsveterinæren har god erfaring med det arbeidet Dyrebeskyttelsen gjør for eierløse katter i Stavanger-området. Helt frivillig rydder Dyrebeskyttelsen opp i saker vedrørende forvillede katter og forebygger lidelse. Systematisk innfanging, merking, parasittbehandling og sterilisering har brakt

Til debatt

Doris Bruun Isaksen, engasjert dyreverner og tidligere leder i avd. Arendal.

dette under kontroll og forebygger trolig også store sosiale konflikter og helsemessige forhold for folk i byområdene. Arbeidet Dyrebeskyttelsen har gjort i Stavanger-området har blitt forbilde for tiltak i tettbygde strøk flere steder i landet, spesielt i de store byene.» sitat slutt. Kari Mills’ langvarige, utrettelige innsats lokalt og sentralt har vært til inspirasjon for mange. Fokus på hjemløse dyr Det er gledelig at Dyrebeskyttelsen Norge ved rapporten «Hjem, kjære hjem?», markerer starten på et nytt initiativ for å få fokus på de hjemløse dyras lidelser. Det må bli et folkekrav at Staten erkjenner sitt ansvar og sørger for årlige overføringer til Dyrebeskyttelsen som setter lokalforeningene i stand til å drive et fullverdig hjelpeog vernearbeid blant dyr i nød. Inntil det skjer er dyra prisgitt velvillige gaver fra publikum - så oppfordringen blir «Hjelp ildsjelene å hjelpe!»

DYRENES FORSVARER 3/09

DF_3-09.indd 5

5

09-09-09 09:39:30


Mye for publikum: I tillegg til underholdning fra scenen var det en rekke tilbud til publikum på Rådhusplassen. Vegetarisk mat, leker for barna, butikk med Dyrebeskyttelsen Norges produkter, lotteri og eget kunnskapstelt var å finne på plassen.

150 år

Feiret i dyrenes tjeneste Artister, publikummere og frivillige fylte Rådhusplassen i Oslo for å feire 150 år i dyrenes tjeneste. Tekst: Linda Rognli Foto: Jeanette Landfald Bækkevold

V

i er veldig fornøyd med feiringen på Rådhusplassen, og dette er bare starten på markeringen av vårt jubileumsår, sier sekretariatsleder Carl-Egil Mastad. Rådhusplassen i Oslo ble siste lørdagen i august fylt av frivillige, publikummere og artister som feiret Dyrebeskyttelsen Norge og organisasjonens arbeid for dyr. Et arbeid som nå har pågått i 150 år. Arbeidet for dyrene startet da grosserer D.Graah i 1858 var på vei inn i en hestedrosje i London da han fikk overrakt en løpeseddel med budskapet «Vær ikke haard mot Dyrene». Da grossereren kom hjem fikk han løpeseddelen oversatt til norsk og publisert i flere aviser. Dette var startskud-

6

det for «Foreningen mot Mishandling av Dyr», og navnet ble endret i 1863 til «Foreningen til Dyrenes Beskyttelse i Christiania». Foreningen var dominert av menn og mars 1859 la 17 menn sammen 30 Spd. 60 Skill (ca kr 5 500) til økonomisk drift av organisasjonen. 17. oktober ble det første medlemsmøtet avhold etter at 37 herrer nå tegnet seg som medlemmer og skrev sitt navn inn i protokollen. Medlemslisten fra 1859 er interessant lesning og teller både en professor, politimester, kriminaldommer, leger og politifullmektiger. - Våre medlemmer er svært viktig for oss. Vi håper at vi får enda flere medlemmer slik at vi får en enda sterkere stemme for dyrene, slår Mastad fast.

Artistenes beste venn: Elisabeth Andreassen og Rein Alexander feiret Dyrebeskyttelsen Norges 150 års jubileum på Rådhusplassen i Oslo.

DYRENES FORSVARER 3/09

DF_3-09.indd 6

09-09-09 11:50:48


r

Veterinær: Trude Mostue var på plass med ansatte fra dyreklinikken Lutro.

Flammer: Asgeir underholdt både små og store på Dyrebeskyttelsen Norges jubileumsfeiring.

For barn: Kaptein Rødskjegg underholdt fra scenen.

DYRENES FORSVARER 3/09

DF_3-09.indd 7

7

09-09-09 11:51:10


150 år

Arbeidet mot fangst av levende isbjørn En tragisk utnyttelse av isbjørn utspilte seg på 50-tallet i Norge. Dyrebeskyttelsen tok sterk avstand fra fangsten som involverte å sende isbjørnunger til dyrehager i utlandet. Tekst Linda Rognli Faksimile «Dyrenes Ven» 1953

«D

e norske fangstmetodene i Ishavet har i en lang årrekke både her hjemme og i andre land vakt en for vårt land lite smigrende oppmerksomhet. Dette gjelder både selfangsten og ikke minst fangsten av levende isbjørnunger, og det har med rette vært spurt: Er det siviliserte mennesker verdig å drive slik fangst?» Dette står å lese i «Dyrenes Ven» utgave 9, 1953. Tidskriftet kom ut en gang hver måned, og ble utgitt første gang i april 1897 av det som den gang het «Foreningen til Dyrenes Beskyttelse i Christiania» senere ble ble organisasjonens navn «Foreningen til Dyrenes Beskyttelse». I dag kjenner du organisasjonen som Dyrebeskyttelsen Norge. Foreningen ble stiftet i 1859 og feirer altså 150 år i 2009. Fangsten av isbjørnunger var svært omstridt og Foreningen til Dyrenes Beskyttelse påpekte at i strid med dyrevernloven ble dyrene utsatt for «unødig lidelse» både under fangsten, transporten og senere i dyreparkene. Det ble også stilt store spørsmålstegn ved om inntektene som enkelte fangstfolk fikk fra dette arbeidet var av så betydelig omfang at det hadde nasjonaløkomomisk betydning for landet.

Hjerteskjærende hendelser I Dyrenes Ven beskrives også flere hendelser som vakte både harme og kritikk fra publikum og organisasjonen. Fangsten foregikk ved at mødrene til isbjørnungene ble skutt og ble ungene fanget levende. I

8

Tromsø ankom en del isbjørnunger hvorav flere hadde blitt transportert under svært primitive forhold. Mange hadde blitt bundet fast på skutene da det ikke fantes ordentlige transportkasser. Isbjørnungene ble så brakt i land i Tromsø hvor de i flere uker ble stående på brygga før de ble transportert videre ut i verden. Med Fiskeridepartementets velsignelse fortsatte også transporten av levende isbjørnunger til utlandet helt ut på 60-tallet. Til tross for uttallige protester fra Dyrebeskyttelsen ble flere isbjørnunger fløyet ut fra Fornebu til USA. I det norsk og russiske Arktis er det i dag forbudt å jakte på isbjørn.

Hvalfangst Også fangst av andre sjøpattedyr opptok organisasjonen på 60- og 70-tallet. I et møte med Fiskeridepartementet 22. oktober 1971 ble både selfangst og hvalfangst debattert. Tilstede var også en engelsk veterinær, Colin Platt, som var field officer i International Society for the Protection of Animals. Han hadde deltatt i den norske selfangsten som observatør. Det var enighet om at selfangsten måtte gjøres mer human. Fra dyrevernhold tok man også

opp spørsmålet om å bedre hvalfangstmetodene. I pressen hadde det flere ganger fremkommet at hvalen ofte ble utsatt for store og langvarige lidelser. Andre saker som var aktuelle og som ble satt på dagsorden av organisasjonen var jakt, dyrs miljø, fredning av rovfugler, halekupering og at dyrelivet i arktiske strøk var truet av oljeutslipp. I de neste utgavene av Dyrenes Forsvarer vil vi kikke mer i våre arkiver og by på ulike dyrevernsaker som har vært aktuelle i organisasjonens 150 årige historie.

DYRENES FORSVARER 3/09

DF_3-09.indd 8

09-09-09 09:40:13


Foto: Dyrebeskyttelsen Norge avd. Trondheim og omegn.

Travel sommer Over hele landet melder Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger om en svært travel sommer for de frivillige som hjelper dyr i nød. Utallige henvendelser har kommet inn over både telefon og per mail til lokalavdelingene, veldig mange meldte om hjemløse dyr som trengte hjelp. En av lokalavdelingene, avdeling Trondheim og omegn, opplevde også å få dumpet en pappeske med kattunger på trappen. Esken var tapet igjen og kattungene hadde hverken mat, vann eller hull i esken til surstoff. Hjelpebrakka til

Dumpet i pappeske: Max var en av kattungene som ble dumpet i en pappeske. Alle fire kattungene har nå fått nye, gode hjem.

avdelingen er ikke døgnbemannet, og esken ble funnet av en tilfeldig forbipasserende. Avdelingen fortviler over at mennesker faktisk går til det skritt å gjøre sine egne familiedyr til hjemløse, dumpede dyr og opplever en «bruk- og kast mentalitet» når det gjelder familiedyr, som skremmende. De oppfordrer på det sterkeste å forebygge at flere dyr blir hjemløse ved legge vekt på kastrering/sterilisering og id.merking. Les mer om hjemløse dyr problematikken på kampanjenettsiden www.dyrutenhjem.no

AKTUELT Rapporten «Hjem, kjære hjem?» ble før sommeren overrakt Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk. Over 3600 dyr ble tatt hånd om av Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger i 2008, og flere lokalavdelinger melder om at de får en rekke henvendelser vedrørende hjemløse dyr som de aldri har kapasitet til å rykke ut på. Brekk uttrykte beundring over arbeidet som blir lagt ned av de frivillige i Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger. Han lovte å bringe saken videre også til Mattilsynet og påpekte at dyrevelferd er et viktig tema for departementet. I en kronikk på departementets hjemmesider fraskriver imidlertid landbruksministeren seg senere alt ansvar for hjemløse dyr som lider. Brekk påpeker at «staten ikke kan ha ansvar for å ta vare på våre bortkomne eller neglisjerte dyr».

Foto: Ingvill Eriksen

Rapport: Dyrebeskyttelsen Norge ved Linda Rognli overrakte rapporten «Hjem, kjære hjem?» til Landbruksminister Lars Peder Brekk.

Foto: Nettverk for dyrs frihet

Rapport til landbruksminister Brekk

Skadet: Rev med avspist øre.

Ny avsløringer om

pelsbransjen Kun få måneder etter at Mattilsynet og Landbruksdepartementet «friskmeldte» landets pelsfarmer, ble nye sjokkbilder avslørt. I en uanmeldt inspeksjon på 45 pelsfarmer, gjennomført av Nettverk for dyrs frihet, ble det oppdaget omfattende skader, blant annet revevalper med avgnagde bakbein og mink med avspiste ører. I juni avsluttet Mattilsynet sin «nasjonale tilsynsrunde» der 244 av landet pelsfarmer ble inspisert. Inspeksjonen ble i hovedsak forhåndsmeldt til pelsbøndene og gjennomført i den minst representative perioden av året - da det kun er avlsdyr på pelsfarmen. Likevel konkluderte Mattilsy-

net med at norske pelsdyr har det bra. Kun noen måneder senere gjennomførte altså Nettverk for dyrs frihet en uanmeldt inspeksjon på 45 pelsfarmer. Disse inspeksjonene ble gjennomført uanmeldt, når pelsfarmene igjen var fylt opp med nye valpekull. Funnene var sjokkerende: På en rekke farmer ble det funnet dyr med avgnagde labber eller ører, og valper drept av mødre eller søsken. På en farm lå fremdeles kroppsdeler av en død revevalp igjen i buret. De avslørende bildene ble vist på NRK Dagsrevyen, og der kom det frem at selv da NRK egenhendig besøkte en pelsfarm i Hedmark ble det oppdaget rev med avbitt bein.

DYRENES FORSVARER 3/09

DF_3-09.indd 9

9

09-09-09 09:40:28


I møte med fotografier av hval i naturlig størrelse ble publikum rørt og engasjert. Flere hundre har satt sitt navntrekk på en ny kampanje for å beskytte disse gigantene. Tekst og foto: Linda Rognli

Øye til øye med en

gigant J

eg er dypt rørt. Dette er første gang jeg holder en slik utstilling av bildene mine for et større publikum og responsen er overveldende, sier fotograf Bryant Austin. Austin har brukt en foto-mosaikk metode, inspirert av NASA, til å lage sine store fotografier. Først tok han bilder av hval på nær avstand (noen få meter), og deretter satt han sammen fotografiene til fullstørrelse bilder. I selveste hvalfangstlandet Norge vekket utstillingen oppsikt både i media og blant publikum som kom for å se utstillingen.

10

- Jeg har bare i løpet av kort tid sett to mennesker gråte foran bildene, forteller Joanna Toole fra World Society for Protection of Animals (WSPA). Utstillingen hadde sin premiere på Litteraturhuset i Oslo i midten av august og gikk videre til Sandefjord 19. august. Dette er den mest detaljerte og største utstillingen med undervannsbilder av hval noensinne, og er et resultat av et samarbeid mellom WSPA, fotograf Bryant Austin, Marine Mammal Conservation Throught the Arts, NOAH – for dyrs rettigheter og Dyrebeskyttelsen Norge.

Annerledes blikk Utstillingen er et skritt på veien for å gi folk i Norge et annerledes blikk på hvaler. Sjøpattedyrrådgiver i Dyrebeskyttelsen Norge, Tanya Schumacher, sier at organisasjonene i felleskap ønsker å flytte fokuset fra hval som et fangstobjekt til å se disse dyrene som levende, følende individer. - Vi mener at det er på tide at man ser på hval med nye øyne. Vi håper også at utstillingen vil bidra til debatt og nytenkning rundt norsk hvalfangst, slår hun fast. Premieren på Litteraturhuset i Oslo ble

DYRENES FORSVARER 3/09

DF_3-09.indd 10

09-09-09 09:40:37


Taler: Premieren på utstillingen Øye til øye inneholdt også flere taler blant annet av Dr. Alastair Birtles.

Samarbeid: Fotograf Bryant Austin sammen med Tanya Schumacher, rådgiver for sjøpattedyr i Dyrebeskyttelsen Norge.

Ny kampanje: Siri Martinsen, leder for NOAH – for dyrs rettigheter sammen med Gunn Hild Lem, markerte startskuddet for kampanjen «Det store bildet» hvor publikum kan velge seg en bit av et puslespill som utgjør et stort hvalbilde. Underskriftene og bildet blir overrakt den norske regjeringen neste år.

Premiere: Utstillingen Øye til Øye består av fotografier av hval i naturlig størrelse.

markert med flere taler blant annet av fotografen selv og andre inviterte talere med kunnskap om hval, norsk hvalfangst, dyrerettigheter og sjøpattedyrenes rolle i havet.

Det store bildet Utstillingen markerte også startskuddet for den nye kampanjen ”Det Store Bildet”. En kampanje som setter søkelyset på norsk hvalfangst. Norge er et av tre land som bryter det internasjonale forbudet mot kommersiell hvalfangst. I år vil opp mot

885 vågehvaler i Norge bli drept med en eksploderende harpun. På nettsiden www. detstorebildet.org kan du velge deg en bit av et puslespillet, som du setter navnet ditt på. Da er du med på å hjelpe til med å avsløre Det Store Bildet - en vågehval – og samtidig registrere ditt ønske om at hvalfangsten stoppes. På begynnelsen av hvalfangstsesongen 2010, vil de store bildene, sammen med alles navn og kommentarer, bli overlevert til regjeringen, for på denne måten å starte en reell politisk diskusjon om å avvikle hvalfangst i Norge.

DYRENES FORSVARER 3/09

DF_3-09.indd 11

11

09-09-09 09:41:05


Til glede for hvem: Delfiner fanget i det fri blir hvert år eksportert fra Japan til resten av verden for at mennesker skal glede seg over å kunne svømme sammen med dem eller la seg underholde av delfiner som hopper på kommando.

Smil

mens hjertet ditt gråter

Den kritikerroste dokumentarfilmen «The Cove» viser Flipper-trener Ric O’Barrys kamp for en bedre fremtid for delfiner. Selv angrer han dypt på at han gjorde Flipper til stjerne. Tekst: Linda Rognli

L

ange år med dårlig samvittighet og anger har ført tidligere Ric O’Barry ut på et korstog mot utnyttelsen av det som nok kan kalles et av verdens mest populære dyr. På 60-tallet fanget og trente O’Barry de fem delfinene som ble stjerner i TV-serien «Flipper». Hans nære forhold til disse delfinene, som fascinerte en hel verden, forandret også hans syn på dem. I stedenfor morsomme dyr som kan forstå ordre fra mennesker, begynte O’Barry å se dem som de individene de er. Det som virke-

12

lig satte en stopper for O’Barrys del i industrien var dødsfallet til delfinen Cathy. Hun døde i O’Barrys armer ved å frivillig stenge pustehullet og dermed begå selvmord. Erkjennelsen av at delfiner er høyt intelligente, sosiale, selvbevisste dyr som aldri bør leve et liv i fangenskap, men svømme fritt i det endeløse havet førte O’Barry ut på hans første aksjon for å frigi delfiner i fangenskap. O’Barry er nå en mann med en misjon i livet: å sette en stopper for slakt av delfiner og salg og utnytting av delfiner til ulike delfinarier,

akvarier, «svøm med delfiner» og underholdningsshow rundt om i verden.

Den hemmelige bukta O’Barrys redningsoperasjon førte ham til en helt spesiell bukt i byen Taiji i Japan. Her i en bukt utenfor byen, foregår det hver høst en fangst av levende delfiner til underholdningsindustrien og slakt av flere hundre andre delfiner. Bukta er omgitt av piggtråd og skilt som advarer deg mot å komme nærmere. Hit tok O’Barry med seg et filmteam for å dokumentere det som mange ville holde hemmelig. Filmprodusent Louis Psihoyos og «The Ocean Preservation Society» fattet interesse for Ric O’Barrys kamp, og et team bestående av undervannsfotografer, dykkere, marinbiologer og det de kaller «adrenalin junkier» ble rekruttert for å sette iverk det som skulle bli en helt spesiell operasjon for i det hele tatt å få filme hva som foregår i den hemmelige bukta. I dokumen-

DYRENES FORSVARER 3/09

DF_3-09.indd 12

09-09-09 09:41:11


Foto: www.sxc.hu Pressefoto fra «The Cove»

Teamet: Ric O’Barry (i gul jakke) sammen med resten av filmteamet som reiste til den japanske byen Taiji for å gjøre opptak av fangst og jakt på delfiner.

Den hemmelige bukta: I denne bukta utenfor byen Taiji stenges delfiner inne før de drepes en etter en eller fanges levende til et liv i akvarium eller «svøm med delfiner-program».

taren følger vi filmteamet og O’Barry i deres forsøk på å finne ut hva som skjer i bukta utenfor byen Taiji, og de tar i bruk en rekke midler som kamera gjemt i naturtro steiner og lydbåndsopptakere gjemt under vann, for å gjøre sine opptak. Opptakene avslører hjerteskjærende scener. Resultatet ble dokumentarfilmen «The Cove» som denne sommeren hadde premiere i USA. Filmen har vunnet en rekke priser på ulike filmfestivaler, blant annet publikumsprisen på Sundance Film Festival. Også under årets møte i den Internasjonale Hvalfangstkommisjonen (IWC) på Madeira ble det holdt flere visninger av «The Cove».

Delfinens «smil» I tillegg til å avsløre hva som foregår i bukta uten for Taiji settes søkelyset på utnyttelsen av delfiner i underholdningsindustrien. Delfinens «smil» er også dens fiende. For publikum kan det se ut som om delfinene

Pressefoto fra «The Cove»

Pressefoto fra «The Cove»

Vanskelige forhold: Fotograf Charles Hambleton og filmprodusent Louis Psihoyos skjult skogen rundt bukta hvor delfiner slaktes.

gladelig utfører spektakulære hopp og er fornøyde med at vi mennesker vil være nær dem. I «The Cove» settes søkelyset også på underholdningsindustrien, både fordi O’Barry har førstehåndskjennskap til dette og nettopp fordi et antall av delfinene som jaktes på i Taiji ender opp i denne industrien. I dokumentaren vises det til at svært mange av delfinene

- Mange trenere begrunner dette med at det er for «forskning og utdanning», men jeg kan virkelig ikke forså hvordan 30 trenere kan stå i vannet i Taiji med disse traumatiserte dyrene og se dem inn i øynene. Jeg kan skjønne hvorfor fiskerne gjør det, for dem er det tradisjon og de tror ikke at delfiner er noe annerledes enn fisk, selv om de ignore-

«I dokumentaren vises det til at svært mange av delfinene blir medisinerte og at de er syke, stressede og lider sterkt under å leve i fangenskap.» blir medisinerte og at de er syke, stressede og lider sterkt under å leve i fangenskap. O’Barry svarer slik på spørsmålet om hva han tenker om delfintrenere som kommer til steder som Taiji for å kjøpe delfiner til akvarier, tilbud om svøm med delfiner og andre show:

rer at kjøttet er forurenset. Men de trenerne jeg fortsatt er i kontakt med, har funnet en måte å unngå å tenke på dette på. De vil snakke med meg om hvordan de skal lære delfinene nye triks, men ikke om fangsten og slakten som foregår. Se klipp fra «The Cove» http://thecovemovie.com/

DYRENES FORSVARER 3/09

DF_3-09.indd 13

13

09-09-09 09:41:32


Drivfangst: Drivfangst av delfiner utenfor en bukt i Japan. Fiskere lager masse støy i vannet med stålrør slik at delfinene blir redde og forvirrede. av delfiner og små hvalarter, som ved bruk av harpun, og tilsammen drepes mellom 12000 – 19000 delfiner årlig langs kysten av Japan.

Havet farges rødt

Den store delfintragedien «Skadedyr-kontroll», jakt på kjøtt, svøm med delfinerprogram og ønske om å se dem utføre «kunster». Menneskers trang til å utnytte har ført til en tragedie for delfiner. Tekst Linda Rognli

Foto: pressefoto fra The Cove

H

vert år blir tusenvis av delfiner og små hvalarter jaktet på og drept i japanske farvann. Fangsten foregår ofte med det som kalles «dolphin drives» hvor lokale fiskere, som har funnet en flokk med delfiner, plasserer båtene sine i en vifteformasjon rundt flokken slik at bare en side mot land er åpen. Deretter lager de masse støy i vannet med stålrør slik at delfinene blir redde og forvirrede. Så blir flokken drevet inn mot land, enten ved en havn eller en avsidsliggende bukt, og her blir de stengt inne ved hjelp av nett. Deretter blir de etterlatt. Neste morgen blir noen plukket ut for salg til akvarier, show eller «svøm med delfiner», så blir de andre drept en etter en. Dette foregår blant annet nær byen Taiji, dokumentert i filmen «The Cove». Her blir veiene og tilgjengeligheten til bukta stengt av og bevoktet, slik at det ikke skal være øyenvitner til det som foregår. Flokkene med delfiner består av både hanner, hunner, gravide hunner og delfinbabyer.

Målet for jakten Ifølge en rapport fra Elsa Nature Conservancy er målet med denne drivfangsten å fangste

14

kjøtt, fange og selge levende delfiner til forskning, akvarier og show i Japan eller til delfinshow, akvarier og «svøm med delfiner» tilbud i utlandet. Levende delfiner er mer verdt enn delfinkjøtt, og publikum som etterspør nærkontakt med delfiner er også med på å opperettholde drivfangsten i Japan. I 83 prosent av tilfellene er det bottlenose delfinen som er ettertrakted til show og akvarier. Andre delfiner som hverken er ettertraktet til kjøtt eller show, blir sluppet fri, men flere har store skader som påvirker deres sjanser til å overleve. Elsa Nature Conservancy har først og fremst i sin rapport fokusert på drivfangsten. Det foregår også annen type fangst

Elsa Nature Conservancy peker på en rekke svært problematiske sider ved den japanske fangsten. Det settes kvoter, men med en metode som det kan stilles store spørsmålstegn ved. Tiltross for at en av delfinartene som jaktes på ikke har blitt observert på svært lang tid, og det fryktes at antallet av arten kan være svært redusert, så gis det kvoter. Stadige brudd på kvotene som gis og ingen god observasjon av jakten, er andre faresignaler. The World Association of Zoos and Aquariums betegner Japans drivfangst som ekstremt grusom. Når delfinene blir jaktet på og drevet mot land, får mange delfiner panikk og kolliderer med andre delfiner. Mange dør på grunn av skadene eller de drukner. Havet farges rødt allerede før fangsten begynner på grunn av disse skadene og representanter fra underholdningsindustrien står å «håndplukker» delfiner fra det blodige vannet. Organisasjonen har advart sine medlemmer på det sterkeste mot å kjøpe dyr fra denne fangsten og kjøp av delfiner fra Japans drivfangst er erklært som et brudd på etikkreglene.

Koallisjon for delfiner Save Japan Dophins.org er en koallisjon av seks organisasjoner som på hvert sitt vis jobber med den problematiske japanske fangsten. Koallisjonen peker på at delfinkjøtt ikke er en delikatesse i Japan og at svært mange ikke spiser slikt kjøtt. Også i dokumentaren «The Cove» er dette satt søkelyset på, og mange japanere som fikk se på opptak fra fangsten visste ikke at dette foregikk i Japan. Save Japan Dolphins.org uttaler at fiskere og regjeringen i stor grad også slakter delfiner som en del av «skadedyr-kontroll» fordi de mener at da kan de selv ta større fiskekvoter. Dette fisk/sjøpattedyr argumentet er ikke akseptert i store deler av verden da krisen i fiskeriene først og fremst er skapt av mennesker. Les mer: www.savejapandolphins.org Kilder: Elsa Nature Conservancy ”No more Dolphin Tragedies – Allowing Commercial Coastal Whaling would Validate Japan’s Drive Hunts” 2009

The Elsa Nature Conservancy ble etablert i 1976 med mål om å danne en global organisasjon som tok for seg bevaringsarbeid av dyrearter over et bredt spekter. Organisasjonen ser alltid etter saker som ofte ikke har fått så stort fokus, og hvor arter er i ferd med å utryddes uten at noen reagerer. Organisasjonen har arbeidet med beskyttelse av både delfiner og elefanter lenge før dette fikk interesse blant publikum og i media. www.elsaenc.net

DYRENES FORSVARER 3/09

DF_3-09.indd 14

09-09-09 09:41:35


IWC

– kamp om verdens hvaler Kjøttvekt og penger - eller vern og respekt. I den Internasjonale Hvalfangstkommisjonen kjempes en verbal krig om verdens hvaler og deres fremtid. Tekst og foto: Linda Rognli

D

en internasjonale hvalfangstkommisjonens (IWC) årlige møte var denne sommeren på Madeira i Portugal. Dyrebeskyttelsen Norge har deltatt som observatører på flere IWC møter de siste årene, og fikk i år selskap også av NOAH – for dyrs rettigheter. For første gang var altså to norske dyrevernorganisasjoner representert.

Uenighet i kommisjonen Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) ble etablert i 1946. Hovedarbeidsområdet er regulering av hvalfangst og bevaring av verdens hvalarter. På bakgrunn av den ekstreme jaktlysten verdens hvalbestander ble utsatt for, med det resultat at mange arter stod i fare for å bli utryddet, vedtok IWC en fangststopp (moratorium) mot kommersiell hvalfangst i 1982 med virkning fra 1986. Norge reservert seg mot dette, og driver tiltross for både internasjonal og nasjonal motstand, fortsatt med kommersiell hvalfangst. Uenighet om hvalfangst har lenge delt kommisjonen i to. Dette året ble det derfor rettet mye fokus mot fremtiden for IWC, noe som også preget fjorårets møte. Under årets møte var kompromiss nok en gang tema, og debatt

og avstemninger, som ble ansett som splittende, ble forsøkt unngått, men dette stoppet imidlertid ikke hvalfangstnasjonene fra å holde lange innlegg til fordel for fangst.

Preget av følelser Ifjor var IWC møtet preget av et ønske fra Grønland, om å starte jakt på knølhval, eller ofte kjent som humpbacks. Forslaget ble den gang nedstemt av en rekke nasjoner. Spørsmålene som stilles er om hvorvidt behovet for dette kjøttet er reelt og om nødvendigheten av å åpne for jakt på en ny art, mens Grønland på sin side mener å kunne bevise at de trenger denne jakten for å bringe nok kjøtt til sin urbefolkning. Årets forslag om en slik kvote markerte starten for en lang rekke taler, ofte basert på følelser. Danmark, på vegne av Grønland, viste en film som skulle illustrere behovet for kjøtt gjennom bilder av mennesker i kø og en gutt som likte hvalkjøtt. Et av de mest emosjonelle svarene kom fra en av de karibiske statene som spurte om kommisjonen kunne vedkjenne seg å ta hvalkjøtt ut av munnen på en sultende gutt. EU-landene og de latinamerikanske landene var på sin side skeptiske til ønsket om en knølhvalkvote, også fordi det tidligere har vist seg at hvalkjøtt av eldre årgang er lett tilgjengelig i grønlandske supermarkeder. Da det viste seg at det ikke kunne oppnås enstemmig vedtak resulterte det i at kommisjonen vedtok å avholde et nytt møte senere i år...

Reagerer på norsk opptreden Angående den norske delegasjonens opptreden på årets IWC-møte så var det interessant å se hvordan kommentarene fra den norske delegasjonen unnlot å støtte opp om forslag som hadde med økt fokus på dyrevern å gjøre. - Det kan virke som om den norske regjering mener at diskusjoner om dyrevernhensyn ikke «hører hjemme» i IWC, men IWC

må som andre organer utvikle seg i tråd med tiden. I motsetning til da IWC ble startet, er dyrevern nå på den politiske agendaen og bør tas hensyn til overalt hvor dyrs skjebne avgjøres. Særlig i lys av den nye norske dyrevelferdsloven som fastslår dyrs egenverdi, synes vi det er merkelig at ikke Norge har en mer aktiv rolle i å fremme dyrevernhensyn også innenfor IWC - selv om dette skulle være motstridende i forhold til fangstinteresser, sier rådgiver for sjøpattedyr i Dyrebeskyttelsen Norge, Tanya Schumacher. I IWC er det også en diskusjon gående om forskningsfangst, og en rekke land promoterer ikke-dødelig forskning og prinsippet om de tre R-er - replace, reduce, refine. - Også i spørsmålet om de tre R-ene så vi at Norge merkelig nok ikke aktivt støttet opp om dette prinsippet i IWC. Den nye dyrevelferdsloven som er vedtatt av Stortinget har inkorporert dette prinsippet om å redusere antall dyr til forsking og bruke alternative metoder. Vi mener dette burde forplikte den norske delegasjonen til å støtte forslag fra Australia m.m. og tale de tre R-enes sak i IWC, sier veterinær i NOAH - for dyrs rettigheter, Siri Martinsen. Både NOAH og Dyrebeskyttelsen Norge ser at forhold som angår hvalenes velferd tas opp og frontes klart av en rekke andre land, mens kommentarene fra den norske delegasjonen dessverre i stor grad var politiske innspill til fordel for fangstnæringen. Dersom Norge vil fronte seg som et land som tar dyrevelferd på alvor, slik det er blitt sagt i lanseringen av den nye dyrevelferdsloven, bør innspillene fra Norge i IWC også endre seg i tråd med dette. Kilder: IWC 2008, 2009. Pressemelding NOAH – for dyrs rettigheter/Dyrebeskyttelsen Norge 2009, www.iwcoffice.org «Exploding Myths», WSPA, 2008.

DYRENES FORSVARER 3/09

DF_3-09.indd 15

15

09-09-09 09:41:43


215,-

#1. JEG (HJERTE) DYREBESKYTTELSEN Hvit. S-L. Damemodell.

#9/10. DYRISK HETTEJAKKE Svart. Herremodell: M-XL. Damemodell: XXS-XL. kr. 449,-

215,-

#2. FASHION IS FATAL Svart. S-XL. Damemodell. Design av Hilde Marstrander. #13. DYRISK JOGGEBUKSE Trykk på front. Gråmelert. M-XL.Herremodell. kr. 375,-

100,-

#14. HVAL Hvit. Barnestørrelser.

215,-

#3. DYRISK Svart. S-XL. Unisex. 16

DYRENES FORSVARER 3/09

DF_3-09.indd 16

BUTIKKEN

#12. DYRISK JOGGEBUKSE Trykk på front og bak. Gråmelert. XXS-XL. Damemodell. kr. 375,-

#8. DYRISK kr. 375,Svart. S-XL. Unisex. 09-09-09 09:43:05


#4. DYRISK T-SKJORTE Svart. S-XXL. Herremodell. #11. DYRISK HETTEGENSER Gråmelert. XXS-XL. Unisex. kr. 449,-

#7. DYRISK TOPP Rosa. S-XL. Damemodell.

#34/35. T-SKJORTER MED DYR Velg mellom følgende motiv: bjørn, fisk, gris, hummer, kanin eller katt. Dame og herrestørrelser. kr. 215,-

#5. DYRISK T-SKJORTE Khaki. S-XXL. Herremodell.

179,-

98,-

Ilustrasjon Heidi Næss

#19/20. CAP Rosa og marineblå.

#30. DIVERSE DYR T-SKJORTE Hvit. S-XL. Barnestørrelser.

#6. DYRISK TOPP Rød. S-XL. Damemodell. DYRENES FORSVARER 3/09

DF_3-09.indd 17

17

09-09-09 09:45:58


BESTILLING Faktura medfølger sendingen. Ordinær portotakst kommer i tillegg. Hvis du benytter skjemaet under, fyll ut antall i feltene, og send bestillingen pr. post til: Dyrebeskyttelsen Norge, Karl Johansgt. 6, 0154 Oslo. Vi tar forbehold om trykkfeil, prisendringer og utsolgte varer. XS

S

M

L

XL

#

XXL

T-SKJORTER

PRIS

T-skjorte, hvit med hjerte (damemodell)

kr. 215

2

Fashion is fatal, svart m. rødt motiv. Rund hals (dame)

kr. 215

3

Dyrisk T-skjorte, svart

kr. 215

4

Dyrisk t-skjorte. Svart. Herremodell.

kr. 198

5

Dyrisk t-skjorte. Khaki. Herremodell.

kr. 198

6

Dyrisk topp. Rød. Damemodell.

kr. 198

7

Dyrisk topp. Lys rosa. Damemodell.

kr. 198

#

NYE T-SKJORTER

1

#15/16. SILIKONBÅND Svart. 18/21 cm. kr. 40,-

XS

S

M

L

XL

XXL

34

T-skjorte med dyr. Damemodell

kr. 215

35

T-skjorte med dyr. Herremodell

kr. 215

Ønsket motiv: ...........................................................

Ønsket motiv: ........................................................... #

HETTEGENSERE

8

Sort hettegenser, Dyrisk

kr. 375

9

NY! Dyrisk hettejakke. Svart. Herremodell.

kr. 449

10

NY! Dyrisk hettejakke. Svart. Damemodell.

kr. 449

11

NY! Dyrisk hettegenser. Gråmelert. Unisex.

kr. 449

#

#21. LOMMEBOK Dyrisk-logo. kr. 98,-

12

NY! Dyrisk, trykk foran og bak. Offwhite. Unisex.

kr. 375

13

NY! Dyrisk, trykk foran. Offwhite. Unisex.

kr. 375

9-11 11-13

#22. NØKKELRING Svart. Med webadresse. kr. 35,-

S 4-6

#

M

L

#

BARNEKLÆR

14

T-skjorte barn, hvit, hvalmotiv

kr. 100

30

T-skjorte barn, hvit, diverse dyr

kr. 179

XL

6-8 8-10 10-12

EFFEKTER

15 Silikonarmbånd str. 18 cm.

kr. 40

16 Silikonarmbånd str. 21 cm.

kr. 40

24 KOMMER I NETTBUTIKKEN. Førstehjelpsskrin.

17 Nøkkelhalsbånd

kr. 35

25 KOMMER I NETTBUTIKKEN. Paraply

kr. 199

26 Drikkeflaske

kr. 129

19 Cap med pote i front, «dyrebeskyttelsen.no» bak. Rosa.

#33. MATBOKS Hvit matboks med illustrasjon av Heidi Næss. kr. 79,-

JOGGEBUKSER

kr. 98

27 Refleks med Dyrebeskyttelsen-pote

kr. 149

kr. 25

20 Cap med pote i front, «dyrebeskyttelsen.no» bak. Marineblå. kr. 98

28 Ryggsekk (city-modell)

kr. 399

29 Ryggsekk (training-modell)

kr. 375

21 Dyrisk lommebok.

kr. 98

31 NY! Belte sort

kr. 249

22 Dyrisk nøkkelring.

kr. 35

32 NY! Belte beige

kr. 249

23 KOMMER I NETTBUTIKKEN. Førstehjelpsskrin (for dyr).

33 NY! Matboks

kr. 79

kr. 199

Navn: .......................................................................................................................................................................................................................... Adresse: .................................................................................................................................................................................................................... Postnummer/-sted: ..............................................................................................................................................................................................

#31/32. BELTE Sort, eller beige belte. kr. 249,-

Telefon: ......................................................................................

Epost:...........................................................................................................

Fødselsdato: ........................................................................................................................................................................................................... Signatur av foresatte (hvis du er under 18 år) .........................................................................................................................................

DF_3-09.indd 18

09-09-09 09:47:10


Artikler

Tre

For

Øyne

15

Avsats

15

15

Kommune

Dyrket

98

Kommune

Sår

98

Kime

Ren

98

Mål

By

98

15

Løfteredskap

Dyr

49

Renn

Dyr

Fisk

Haste Navn Gulltrost

Dyr

Fugl

Skrik

By Gjøn

Øy

Rovfugl Bladene

Dyr

Skalldyr

Freden

Plagg

Odde

Fisk

Hyler Bit

Dyreavkom

Mål Fugl

Larve

Yte

Fisk

75

Tall Gavmild

Form

Halvape

Lett Navn Kommune

Betal!

Dyr Sykdom

Dyret

Hilse By

Fugl

79

Purka

Hannfugl

Måned

75

00

Land

Dyr

Fartøy

Dyr

Vekstene

Fugl

Fottøy

49

Leg.del

Fisk

Bråk

Fatter

75

49

Rom

Område

Konj.

KRYSSORD: IVAR SELHEIM FOTO: WWW.SXC.HU

15

Tiggere

Dyr

Kryssordet

Tiur/ røy

Rekke

Fugl

Røys

Fugl

Deiligste

Dyr

Vanlig tekst

Byge

Kjentmann

Navn

Trist

Øy

Fugl

Like

Har kua

= ”Ukjent” Kraftig

Fot

Merke

Anfall Rett

Grunnstoff

Hund

Vinner av kryssordet i nr 2/2009 ble Per Ola Kvæle. Løsningen var «Hjemløse dyr i Norge trenger hjelp». Vi gratulerer! Send inn kryssordløsningen til Dyrebeskyttelsen Norge, Karl Johans gate 6, 0154 Oslo, og fortell oss hvilken premie du ønsker deg. Du kan velge mellom t-skjortene «Dyrisk» t-skjorte i sort, grønn, rød eller rosa – eller vår jubileums t.skjorte! NB! Husk å fortelle oss hvilken størrelse du ønsker vi har S-XL. Vinneren vil bli tilskrevet. Frist for innsending er 21. oktober 2009.

Navn: Adresse: Postnummer/-sted: Telefon: Kryssordløsning: Ønsket premie (husk størrelse!):

DF_3-09.indd 19

DYRENES FORSVARER 3/09

19

09-09-09 11:55:50


I Norge har man i senere år kunnet kjøpe frukt og grønnsaker fra alle verdenshjørner uavhengig av sesong. Men det er jo noe eget med å bruke ferske norske grønnsaker mens de er tilgjengelige.

matsiden: Nyt norske grønnsaker Foto : Lisa Westgaard Oppskrifter: Sissel Keyn Lodding og Tone Dahl

Rødbetsalat 4 – 8 rødbeter, avhengig av størrelse 3 ss olivenolje 2 ts sennepsfrø 2 ss vineddik 1 ss dijonsennep Friske rødbetblader, persille eller ruccula Skrell rødbetene og kok dem til de er møre. Avkjøl og skjær de så i terninger. Lag vinaigrette av olje, edikk og dijonsennep. Tilsett sennepsfrø. Dette helles over rødbetene. Legg litt friske rødbetblader, persille eller ruccula på toppen.

Gulrotsalat 1 kg gulrøtter 1 ts salt saften av 2 sitroner 2 ss olje 1 ts sukker 1 ss sorte sennepsfrø fersk koriander Riv gulrøttene og press saften ut av 2 sitroner. Bland sitronsaften med sukker og salt og hell over gulrøttene. Varm oljen i en panne og tilsett sennepsfrø. Stek dem til de «popper». Hell oljen og sennepsfrøene over salaten. Hakk noen kvaster fersk koriander og dryss over salaten ved servering.

Sukkererter og bønnespirer 300 gr sukkererter 100 gr bønnespirer 4 ss olje 3 store fedd hvitløk 1 ts salt Skrell og finhakk hvitløken. Ha olje i en wokpanne og fres hvitløken i et par minutter. Ha i sukkererter og bønnespirer og la de frese til de er møre.

Du kan se mer av fotograf Lisa Westgaards bilder i kommende numre av Dyrenes Forsvarer eller på www.tinagent.no. 20

DYRENES FORSVARER 3/09

DF_3-09.indd 20

09-09-09 09:47:40


DYRENES FORSVARER 3/09

DF_3-09.indd 21

21

09-09-09 09:47:49


Fisk og følelser Omfattende forskning viser at fisk reagerer på situasjoner som hos oss mennesker ville fremkalt det vi opplever som smerte. Tekst: Jannicke Gram, juridisk rådgiver Foto: www.sxc.hu

M

enneskers holdninger til dyr er subjektive og moralsk og etisk begrunnet. Noen dyr anser vi som så søte at vi automatisk føler empati for dem. Fisk mangler mimikk og kan heller ikke skrike. Dette gjør det vanskeligere for oss både å gjenkjenne og forstå fiskens adferd. Det slår oss ikke instinktivt at fisk kan lide på samme måte som en hund eller et menneske. Mye tyder på at det er lettere å påføre og godta smerte på vesener som er ulike oss selv.

Kan fisk føle? Det har hersket vitenskaplig uenighet om fisk kan føle smerte. For å føle trenger man bevissthet, for å ha bevissthet trenger man hjernebark – og fisk har ikke hjernebark. Skeptikerne har dermed avvist at fisk har mulighet til å føle smerte og oppleve stress og andre emosjoner. Skeptikerne mener at fiskens reaksjon kun er en mekanisk overlevelsesfunksjon. Allikevel viser omfattende forskning at fisk reagerer på situasjoner som også hos mennesker ville fremkalt det vi omtaler og opplever som smerte. For eksempel elektriske støt, injeksjon av gift, sult etc. Fisk reagerer da med synlige fysiske og psykiske reaksjoner slik som krampetrekninger, stereotyp adferd, selvskading og flukt. Det viser seg at fisk har områder i hjernen som reagerer når fisken ble utsatt for på ødeleggende stimuli og skadelige materialer. Smertens funksjon er å få oss til å reagere slik at vi unngår den stimulansen som i første omgang skapte smerte og potensiell skade. Hvis vi ikke kjente smerten ville vi ikke ha reagert. Og nettopp det er reaksjonen også til fisken på lik linje med andre

22

vertebrater (virveldyr). Nyere forskning viser også at det er stor sannsynlighet for at enkelte virvelløse dyr, slik som blekksprut, også har evne til å føle smerte.

Bredt følelsesspekter Forskere hevder at siden det nevrologiske grunnlaget for smertefølelse finnes i alle virveldyr og smerte er en funksjonell egenskap, er det grunn til å tro at alle virveldyr som har nytte av å føle smerte føler det. Smerte er en den sansen som skal sikre at vi trekker oss unna farlige situasjoner som kan eller har forårsaket skade. Smerten gjør også slik at man holder skaden i ro slik at vevet får tid til å lege seg. Uten smerte vil man ikke overleve lenge, verken fisk eller pattedyr. For å bevise at fisken reagerer fysisk på smerte og at det ikke kun er en mekanisk overlevelsesteknikk må man se på fiskens adferd i situasjoner som potensielt kan fremkalle smertefølelse. Hvis fisken viser stressreaksjoner og prøver å unngå situasjonen indikerer dette at de kan føle smerte og deretter endrer sin adferd på bakgrunn av tidligere opplevelser Det er også funnet sterke bevis på at sansestimuli oppleves til tross for manglende hjernebark og at dette er spesielt sant i forhold til smertefølelse. Nyere hjerneforskning har kommet frem til at senteret for følelser er plassert i den delen av hjernen som er eldst, utviklingsmessig sett. Det har også vist seg at hos noen grupper virveldyr er hjernefunksjoner plassert på forskjellige steder enn hos andre grupper virveldyr. Dette medfører at vi mest sannsynlig deler et bredt følelsesspekter med alle dyr, inkludert fisk.

Mennesker bruker fisk – mange fisk – på flere områder: Fisk brukes som forsøksdyr, blir holdt som oppdrettsfisk, holdt som familiedyr og vi fisker dem for mat og som sport. På mange av disse områder blir fisk brukt uten å tenke stort på fiskenes velferd.

Fisk som forsøksdyr Norge brukte nærmere 2 millioner forsøksdyr i 2008. Av disse var 97% fisk. Fisk blir utsatt for forskning på alt fra giftigheten i petroliumskjemikaler til vaksinering av oppdrettsfisk. Giftighetstesting har generell høy dødelighet blant forsøksdyrene, opptil 50% av dyrene dør av akutt forgiftning under forsøket. Med den kunnskapen man besitter om fiskens evne til å føle smerte står forsøksdyrinstitusjonene foran en enorm utfordring. Siden fisk utgjør en så stor andel av forsøksdyr i Norge er det ekstremt viktig at det fokuseres på alternativer til forsøk og streng implementering av de 3 R’ene /(Reduce, Refinement, Replacement). Det er store utfordringer når det gjelder å bedre forholdene til fisk som benyttes i forsøk. Fisk er ikke ensartet og det benyttes over 30.000 forskjellige sorter med stort mangfold når det gjelder habitat, adferdsmessige og psykologiske trekk.

DYRENES FORSVARER 3/09

DF_3-09.indd 22

09-09-09 09:47:53


De

3 R’ene

REDUCE: Redusere antall dyr som brukes i forsøk REFINE: Raffinere og forbedre metodene, miljøet og modellene REPLACE: Erstatte forsøk på levende dyr med alternative metoder

VISSTE DU AT? Viste du at vi opererte på spedbarn uten bedøvelse helt opp til 1980-tallet fordi vi antok at de ikke hadde godt nok utviklet nervesystem til å kunne føle smerte. På 1600-tallet mente man at dyr ikke kunne føle smerte og at en hunds hyl hvis den ble sparket ble sett på som «knirk i maskineriet».

Oppdrettsfisk I 2008 ble det produsert ca. 870.000 tonn oppdrettsfisk i Norge. Fisken ales opp i innhegninger under vann, såkalte merder. Fiskene lever et liv langt unna et naturlig habitat og med liten eller ingen mulighet til å dekke instinkter og behov. Oppdrettsfisk er mye mer eksponert for sykdom, skader, samt at de viser store adferdsavvik. Her lever de ekstremt tett, noe som blant annet medfører økte problemer med aggresjon. Den store fisketettheten medfører også dårlig kvalitet på vannet med lavt oksygeninnhold. Slakt av oppdrettsfisk er også en enorm ufordring, blant annet grunnet det store antallet. Fisken blir først transportert i nett til slakteriet hvor det blandes ut CO2 i vannet for å bedøve fisken før avblødning ved at strupen kuttes. Det kan ta lang tid før bedøvelsen virker og man kan observere at stressnivået er stort i perioden før bedøvelsen virker. Mange av fiskene forsøker å rømme i panikk.

Fiske Fiske kan utøves på forskjellige måter. Mest utbredt er stangfiske med sluk. Fisken biter på en krok og blir sveivet inn. Det er liten tvil, med den kunnskap vi nå besitter, at det er meget smertefullt for fisken å bli dratt opp etter en krok i munnen. Flere ganger

kan vi se at fisken har svelget kroken hel eller at den har satt seg fast andre steder på kroppen. Fluefiske gjøres på tilsvarende måte, men sluket er byttet ut med en flue. Det kan ta lang tid og det er ofte en lang kamp å hale inn fisken, særlig de større fiskene. Såkalt «fang og slipp» fiske betyr at fisken etter å ha bitt på og blitt halt opp, blir kastet ut i vannet igjen. Fisket foregår kun for forlystelsen skyld. Mange av fiskene blir sluppet uti med sår og andre skader for å klare seg så godt de kan. Flere dør kort tid senere grunnet påførte skader. Det viser seg at de fleste fisker som har bitt på kroken tidligere unngår å gjøre dette igjen. Opplevelsen av smerte og stresset medfører endret adferd. Ved garnfiske setter mange fisk seg fast i garnet. I forsøket på å komme seg fri vikler de seg ofte helt fast før dør av kvelning.

Moralskt ansvar Ved at man anser det som klart at fisk også kan ha følelser som smerte, frykt, sult, så følger det et moralsk ansvar for oss mennesker. Det faktum at fisken er så ulik oss i adferd og uttrykksform tilsier at det er enda viktigere å gi dem en sterk beskyttelse gjennom regelverk og retningslinjer for vår behandling av dem.

Kilder NORECOPA Consensus meeting 23. Mai 2005: Harmonisation of the care and use of fish in research 2005 diverse innlegg: - Mejdell, C. (2005), innlegg Norecopa Ethicsdifferent attitudes to fish welfare depending on the situation. - Baihttwaite, V. (2005) How should we conduct fish researchin the liht of our current knowledgeon pain reception. - Erikson, U.(2005) Ethical slaughter of fish: Practices from large- scale production of Atlantic salmon. Past, present and future slaughter methods - Sverdrup, (2005) «Neurophysiology in fish in relation to pain» Forsøksdyrutvalget, Årsrapport 2008 Sneddon et al.2003, , Proceedings of the Royal Society B (DOI 10.1098/rspb.2003.2349) New Scientist, 2003 April - http://www.newscientist. com/article/dn3673 Dyrevernloven Rose (2002), «The neurobiological Nature of Fishes and the Question of Awareness and Pain», Reviews in Fisheries Science Børresen, B. (2007) «Fiskenes ukjente liv» Broom D. (2001) «Evolution of pain». In: Soulsby ELJ and Morton D og «Pain: Its Nature and Management in Man and Animals» (London, U.K.: Royal Society of Medicine Press, pp. 17-25). Sohlberg er al (2004) «Oppfatter fisk smerte, frykt og ubehag?» Veterinærtidsskrift nr. 6,. Rådet for dyreetikk, (1997) «Etiske normer for fiskeoppdrett» St.meld. nr. 12 (2002-2003) «Om dyrehold og dyrevelferd»

DYRENES FORSVARER 3/09

DF_3-09.indd 23

23

09-09-09 09:47:54


Ny sjanse: Lume ble konfiskert nord i Kongo. Dette er Lume etter noen måneder på Senter for rehabilitering av primater Lwiro.

Kjemper for å

overleve Et liv i lenker. Mor skutt av krypskyttere. Fanget for å bli mat. Akkurat nå utkjempes en kamp for våre «søskenbarn» i et urolig etterkrigsområde i Kongo. Tekst: Linda Rognli

Foto: Venner av Lwiro, www.sjimpanser.net/Venner_av_Lwiro

S

kjebnene til sjimpanser og andre aper som blir offer for bushmeatjakten har rørt meg. Og så mener jeg at hvis vi ikke en gang klarer å ta vare på, respektere og hindre at våre nærmeste slektninger blant dyrene blir utryddet - hvilken sjanse har da resten av dyrene og naturen på kloden vår? Hildegunn Johannessen er en av to grunnleggere

av den norske organisasjonen Venner av Lwiro Hun har selv tilbrakt flere måneder på Senter for rehabilitering av primater Lwiro (CRPL) som ble opprettet i det østlige Kongo i 2001. Senteret ble opprettet som et samarbeid mellom miljøvernmyndighetene i Kongo, forskningssenteret CRSN og med hjelp fra det anerkjente Jane Goodall instituttet.

Sårt tiltrengt Et slikt senter var sårt tiltrengt da den illegale handelen med apeunger var økende. Støtte utenfra var et stort behov, men på grunn av krig og uroligheter i området ble hjelpen bare sporadisk og langt fra tilstrekkelig. Ingen ville ta på seg den store og vanskelige oppgaven med å drive senteret ordentlig inntil Carmen Vidal kom til Lwiro i november 2006. Hun har jobbet mye med sjimpanser i Afrika, både ville og i rehabiliteringssenter. Vidal fikk med seg den spanske utviklingsorganisasjonen COOPERA, til å hjelpe med økonomien gjennom støtte fra forskjellige sponsorer. De får også hjelp til driften av en kongolesisk naturvernorganisasjon. I tillegg for-

Bushmeat-krisen i Afrika Tekst: Venner av Lwiro, www.sjimpanser.net/Venner_av_Lwiro I Afrika blir skogene kalt bush, og bushmeat (jungelkjøtt) er kjøttet av alle ville dyr som lever i skogen. Alt fra aper og elefanter til små gnagere går under betegnelsen bushmeat. Tradisjonelt har ødeleggelse av leveområder vært den største trusselen for ville dyr, men i de siste årene har det blitt klart at den kom-

24

mersielle bushmeat-handelen er den største trusselen for mange arter i Afrika. Bushmeat, og spesielt apekjøtt, er veldig populært i de store byene i Afrika, og befolkningsveksten fører til at kjøttet blir mer og mer etterspurt. Det er til og med funnet ulovlig bushmeat i flere store byer i Europa.

Plyndring av skogen Skogsavvirkingsindustrien og gruveindustrien har en sentral rolle i bushmeat problemet. Det er disse selskapene som bygger veier inn i tidligere urørte områder og bidrar til å transportere jegere inn i skogen og kjøtt ut til markedene på tømmer

DYRENES FORSVARER 3/09

DF_3-09.indd 24

09-09-09 09:47:59


Fanget og utnyttet: Dette er et bilde organisasjonen tok av Lume da de fant henne og konfiskerte henne.

Reddet: Kongo og Hildegunn Johannessen etter at Kongo har blitt sluppet fri fra lenkene sine.

DNA I lenker: Sammen med Lume ble også Kongo funnet i lenker.

Rørende skjebner

søker utenlandske organisasjoner å hjelpe til økonomisk. I Australia er det en støttegruppe for senteret som samler inn penger og flere av dem har også vært i Lwiro og arbeidet som frivillige. Her i Norge jobber altså organisasjonen Venner av Lwiro med å samle inn penger til senteret. Hildegunn Johannesen og Jeanette Berås driver organisasjonen og har også vært i Kongo og jobbet frivillig ved senteret. - Forholdene for apene ved senteret har bedret seg enormt siden den gang det startet, selv om det fremdeles ikke er bra. Dette er kun fordi det er veldig vanskelig å skaffe nok penger til å gjøre de forbedringer og få til den utviklingen som trengs, forteller Johannesen.

På senteret bor det både sjimpanser og andre aper som har blitt beslaglagt av myndighetene i Kongo fordi de ulovlig er blitt fanget og holdt som kjæledyr. En dag håper senteret å slippe apene tilbake ut i naturen og å drive informasjonsarbeid for å beskytte det som er igjen av villmark i Kongo. - Senteret er også en stor hjelp for den lokale befolkningen med arbeidsplasser og kjøp av produkter på lokale markeder, forteller Johannessen, som i september nok en gang reiste ned til Kongo for igjen å delta i kampen for å hindre at våre nærmeste slektninger lider og blir utryddet.

og lastebilene. Bushmeat er også en billig matkilde for arbeiderne. Mange tømmerfirmaer driver det de kaller «bærekraftig hogst» som går ut på å ta alle store trær av de artene de får mest penger for ut av et område, noe som selvfølgelig er veldig ødeleggende. Mange dyrearter kunne nok klare seg likevel hvis det ikke var for jegerne som følger i arbeiderenes fotspor. Med moderne fangstmetoder som geværer og ståltråd-snarer blir tropiske skoger og andre økosystemer tømt for ville dyr, noe som vil lede til

både økologiske og menneskelige tragedier. Denne plyndringen av skogen er også dårlige nyheter for de menneskene som lever av skogen. Urbefolkningen i Kongos skoger opplever at deres livsgrunnlag blir fullstendig rasert. Vi får det som kalles «tom skog syndromet» relativt intakte skogsområder hvor det ikke finnes noen større pattedyr. Jakt på alle menneskeaper og andre truede dyrearter er ulovlig i alle landene de eksisterer i, men det finnes lite ressurser til å håndheve lovene.

Kun litt over en prosent DNA skiller mennesker og sjimpanser, og ifølge anerkjente Jane Goodall er det slående likheter mellom menneskers og sjimpansers blod og imunsystem. Biologisk er sjimpansene nærmere i slekt med mennesker enn de er med gorillaer. I fangenskap har det blitt påvist at sjimpanser kan lære språk som tegnspråk med mer enn 300 tegn. De kan beherske bruk av datamaskiner og det har blitt demonstrert at sjimpanser er kapable til å tenke logisk, abstrakt, bruke verktøy og de er bevisste seg selv. Sjimpanser uttrykker følelser som glede, frykt, desperasjon og sorg, og kjenner både fysisk og mental smerte. Les mer: http://www.janegoodall.org/

Stadig færre De afrikanske menneskeapene sjimpanser, bonoboer og gorillaer med sin langsomme fødselsrate, en unge per 5-8år, og sene kjønnsmodning 10-15 år, er spesielt sårbare. De er også store, ofte bråkete, og er derfor lette å finne og gir mye kjøtt og er derfor ofte favorisert blant jegerne. For 100 år siden var det ca. 2 millioner sjimpanser i Afrika, i dag er de mest positive estimatene på 300.000, mens andre sier ned i 100.000.

DYRENES FORSVARER 3/09

DF_3-09.indd 25

25

09-09-09 09:48:11


HELSE: VETERINÆRVAKT

Veterinærvakt I de aller fleste steder av landet har dyreeiere i dag tilgang til god veterinærhjelp, men hva skjer dersom ditt familiedyr blir sykt eller skadet ’utenom åpningstid’? Tekst: Stein Dahl (veterinær ved Hønefoss Dyrehospital) og Heidi Stokke

26

I

2006 ble ordningen med spesialvakt for smådyr avviklet, og i 2008 overtok landets kommuner ansvaret for å etablere offentlige veterinærvaktordninger for sine innbyggere, et ansvar som tidligere lå under staten. Dette betyr at kommunene selv er ansvarlige for at deres innbyggere har tilstrekkelig tilgang til generelle veterinærtjenester for alle dyreslag innenfor normal arbeidstid, samt klinisk veterinærvakt på de tider av døgnet som faller utenfor ordinær kontortid. I begrepet ’klinisk veterinærvakt’ ligger det at syke

DYRENES FORSVARER 3/09

DF_3-09.indd 26

09-09-09 09:48:17


Foto: www.sxc.hu

Spesialiserte veterinærer Veterinærer på smådyrklinikker er i de fleste tilfeller såpass spesialisert at de ikke har utstyr til og mulighet til å reise ut på oppdrag med produksjonsdyr. Veterinærer som jobber med produksjonsdyr og hest har som regel spesialisert seg på dette og har ofte ikke tilgang til klinikk eller erfaring med smådyr på heltid. Veterinærstudentene må i dag allerede på studiet velge fagretning i siste studieår, slik at framtidens veterinær vil være mer og mer spesialisert. Summen av dette gjør at den ene veterinæren på vakt vanskelig kan tilby det dyreeierne forventer av tjenester utenom normal åpningstid. Veterinærforeningen ønsker derfor en deling av vaktene i områder med mye smådyr, slik at veterinærene også i vaktordningen behandler de dyrene de jobber med til daglig og som de derfor har best kompetanse på. Myndighetene mener imidlertid at det ikke er behov for en slik deling. Skal man i en vaktsituasjon kunne gi det tilbudet pasienten fortjener og dyreeierne forventer, kan man ikke være tilstede på en gård med en kritisk syk ku i flere timer, samtidig som en svært syk hund trenger akutt veterinærhjelp eller kanskje også en hasteoperasjon. Spesielt i smådyrpraksis er klinikkene ’legevakten, fastlegen og sykehuset på en gang’. Mange pasienter må gjennom akuttoperasjoner som magedreining eller annet, og krever intensiv oppfølging over flere timer. I en slik situasjon blir noen tapere, veterinærene må prioritere vekk en pasientgruppe, og den tapende part blir dessverre ofte familiedyrene. Ofte er vaktdistriktene store og med lange avstander, noe som gir ytterligere utfordringer og kan gjøre arbeids- og tidspresset stort for veterinæren. En veterinær er ikke underlagt kjøretidsbestemmelser eller arbeidsmiljølov, og forventes ofte å jobbe 24 timer i døgnet.

Tilleggsavgift

og skadde dyr kan få øyeblikkelig hjelp ved tilstander hvor behandling ikke kan vente til neste virkedag, samt en permanent beredskap mot smittsomme dyresykdommer. Kommunene har selv frihet til å bestemme hvordan de dekker dette behovet.Myndighetene mener at det ikke er behov for å skille mellom store dyr og smådyr, og at en veterinær skal dekke alle dyrearter i sitt vaktdistrikt. Konsekvensen av dette er at dagens vaktordning er lagt opp til å prioritere produksjonsdyr framfor familiedyr.

Et annet tankekors er at det er eierne av familiedyrene som sponser mye av veterinærvaktordningen gjennom en særavgift på hunde-og kattefôr som for syv år siden ble innført for å finansiere en egen spesialvakt for smådyr. Disse midlene ble senere trukket ut av vaktpotten og smådyrvakten ble nedlagt i 2006. Tilleggsavgiften på dyrefôret er imidlertid ikke fjernet. Staten tok i 2002 inn ca 60 mill på avgiften, ca 10 mill ble brukt til veterinærvaktmidler. Pengene fra foravgiften blir nå fordelt mellom statskassen og den generelle veterinærvakten. Enhver veterinær som er med i den offentlige vaktordningen, er forpliktet til å ta imot alle dyreslag. I mange folketette

områder av landet er det ikke smådyrveterinær på vakt, men veterinærer som har helt andre spesialfelt og som kanskje heller ikke har tilgang på klinikk. I andre områder kan vaktordningen fungere bra, men dette er temmelig vilkårlig. Myndighetene baserer seg i dag på at smådyrklinikker har private vaktordninger av konkurransehensyn, og at disse derfor ikke trenger vakttilskudd. Resultatet er at de offentlige veterinærvaktene da ikke bemannes med smådyrveterinærer over hele landet, kun i enkelte områder der myndighetene mener det er viktig for å avlaste primærvakten fra å være opptatt med Passopp når Dagros trenger hjelp.

Fortvilende Smådyrveterinærer ender derfor ofte opp med å bli oppringt på fritiden av fortvilte dyreeiere som ikke får hjelp av den offentlige veterinærvakten. Mange veterinærklinikker lager derfor egne, private smådyrvakter – ikke av konkurransehensyn, men i et forsøk på å sikre sine veterinærer et minimum av fritid. Disse private vaktordningene kommer i tillegg til ordinær arbeidstid, og resultatet er ofte slitne smådyrveterinærer som får dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn veterinærene som inngår i den offentlige vaktordningen. I tillegg vil det i praksis si et usikkert og uforsvarlig vakttilbud for smådyr i hele landet. Hva gjør smådyreierene med dette? Den største smådyreier-organisasjonen, NKK (Norsk Kennel Klubb), har til nå ikke engasjert seg i saken. Bøndene derimot, er en bedre organisert brukergruppe, og spesielt nå med Senterpartiet i regjering er de en sterk lobbyist inn mot politiske myndigheter. Bondeforeningen har ikke støttet veterinærforeningen i arbeidet med å få til smådyrvakter. Dette er vanskelig å forstå, da en deling av vaktene ville gjort responstiden kortere for de veterinærene som skulle rykke ut til stordyr, fordi andre veterinærer ville ta seg av familiedyr. Veterinærforeningen og myndighetene skal igjen i forhandlinger i høst/vinter. La oss håpe myndighetene støtter veterinærforeningen i å bevilge midler til smådyrvakter over hele landet, slik behovet er, en vakt som er mer enn selvfinansierende ved avgiften på hunde-og kattefôr. Dette vil gi et mye bedre tilbud til syke dyr utenfor ordinær åpningstid og dyrlegene kan slippe å måtte velge hvilke pasienter de ikke kan hjelpe. Kilder: Mattilsynet Landbruks- og Matdepartementet Statens Landbruksforvaltning Den Norske Veterinærforening

DYRENES FORSVARER 3/09

DF_3-09.indd 27

27

09-09-09 09:48:20


Ahimsa – Ikkevold

som dyreetikk Ahimsa går tusener av år tilbake i tid og begrenser seg ikke bare til mennesker, men fordømmer også vold mot dyr og andre livsformer. Tekst: Arild Tornes, mastergrad i idehistorie og aktiv i dyrerettighetsarbeid.

A

himsa paramo dharma kan oversettes med ikkevold er den høyeste plikt.1 Det er et sitat fra det indiske eposet Mahabharata. Utrykket ble popularisert av Mahatma Gandhi gjennom hans ikkevoldsaktivisme. Det er også vanlig å finne som inskripsjon på jainistiske templer. Det vitner om den sentrale plassen ikkevoldsetikk har i indisk tenkning. Ahimsa er navnet på denne tradisjonen, det et sanskritord som betyr å leve uten å skade andre. Ordet himsa betyr skade eller vold og a’ en er et negativt prefiks. Denne tradisjonen for ikkevold, går tusener av år bakover i tid, og den begrenser seg ikke bare til mennesker, men fordømmer også vold mot andre dyr og livsformer. Det er åpenbart forskjellige tolkninger av ikkevoldsprinsippet, hvem det skal gjelde for og hvor strikt det skal etterleves. Ikkevoldsetikken preger hinduismen og buddhismen, men først og fremst den mindre kjente jainismen. Her skal jeg se på betydningen av ahimsa, spesielt i forhold til dyrevern, og dens moderne relevans. Blant de største og eldste verdensreligionene er jainismen utvilsomt den mest dyrevennlige. Akaranga Sutra, en av jainismens religiøse tekster, forkynner: «Alle de opplyste sjelene i fortiden, nåtiden og fremtiden sier, erklærer og forklarer følgende: alle pustende, eksisterende, levende, sansende skapninger skal ikke drepes eller behandles med vold, eller mishandles, eller plages, eller fordrives.»2 I praksis går jainistene langt i å utøve ikkevold. De fordømmer all drap av dyr, er vegetarianere samtidig som de er nøye med å unngå skading av insekter, mikroorganismer og planter. De driver også med veldedighetsprosjekter som matutdeling, hospitaler og hjem for både mennesker og dyr.3

28

Ærefrykt for livet Ahimsa har også påvirket vestlig tenkning. Som Albert Schweitzers (1875- 1965) filosofi om «ærefrykt for livet». Manglende respekt for liv mente han var årsaken til det han så på som vestens moralske forfall, og han fant inspirasjon i indisk filosofi. Mohandas Karamchand Gandhi (1869- 1948), kjent som Mahatma Gandhi, revitalisert sin kulturs eldgamle ikkevoldstradisjon for et moderne og globalt publikum i sin kamp for Indias selvstendighet. Han aktualiserte det som en strategi for å skape sosiale endringer, og fikk stor innflytelse på de nye borgerrettighetsbevegelsene. Gandhis ahimsa står også i et visst forhold til den moderne dyrerettighetsbevegelsen. I London ble han venn med den britiske forfatter og dyrerettighetsforsvarer Henry S. Salt (1851- 1939). Gandhi oppgav en av Salts skrifter som årsak til sin omvendelse til å bli etisk overbevist vegetarianer (selv om han var praktiserende fra før av). Den amerikanske filosofen Tom Regan (1938- ) oppgir igjen Gandhis skrifter som en inspirasjon som førte til hans «omvendelse» og starten på sin karriere som akademiker og aktivist i forsvar for dyrs rettigheter.4 Både Salt og Regan la mye av det teoretiske grunnlaget for dyrerettighetsbevegelsen, som forsvarer dyrs rett til liv og frihet.

Samme åndelige natur Opprinnelsen til ikkevoldsidealet går langt tilbake og det må forstås i sammenheng med indisk filosofi. Vedaene er hinduismens hellige skrifter, og utgjør den eldste indiske litteraturen. Der finner vi de første skriftlige referansene til ahimsa. I Kapisthala- KathaSamhita (tekst i Yajurveda) fra ca 800 f.kr. ble ahimsa først brukt i en moralsk forstand, hvor det omtaler å avstå fra dreping av dyr under offerritualene. Fra omtrent 700 f.kr.

er Chandogya- Upanisad hvor ahimsa også blir anvendt om moralsk avstandstaking fra vold mot levende skapninger (med unntak av under offerritualene). Der sies det at den som praktiserer ahimsa ikke vender tilbake til denne verden etter døden.5 Det er positivt ment, for det betegner fullkommengjøring av sjelen. Ahimsa er del av en spirituell disiplin. Et hovedtrekk ved den indiske religionsfilosofien er animisme, forestillingen om at alt liv, som mennesker, dyr og planter er besjelet. Alle de individuelle livsformene har evige sjeler som går gjennom sykluser av fødsel, død og gjenfødsel. Alle sjelene er i sitt innerste vesen av samme åndelig eller guddommelig natur. Å drepe eller skade andre kan derfor ses på som å skade deg selv. Umoralske handlinger, handlinger som skader andre, skaper negativ karma, negative konsekvenser som vil slå tilbake på aktøren. Åndelig utvikling og opplysning er derfor ikke mulig uten moralsk foredling. Ikkevoldstradisjonen har ikke sitt opphav i vedaene, men blant den asketiske bevegelsen kalt sramana. Sramana bevegelsen var en slags subkultur som ikke anerkjente vedaene som autoritative. Den bestod av vandrende munker som forlot det vanlige

DYRENES FORSVARER 3/09

DF_3-09.indd 28

09-09-09 09:48:27


Foto: www.istockphoto.com

samfunnslivet for å søke åndelig opplysning gjennom et liv i enkelhet, askese og meditasjon. Siddharta Gautama (563-483 f.kr.), kjent som Buddha, grunnlegger av buddhismen og Mahavira (599-527f.kr.), grunnlegger/reformator av jainismen, tilhørte den retningen. Sramana bevegelsens opprinnelse forsvinner i mørke, men det virker som den kan være eldre enn vedaene og den ariske sivilisasjonen. Muligens har den røtter i Indus sivilisasjonen. Vi vet at de tilba dyr, noen ganger avbildet som menneske/dyr hybrider. Avbildninger i Mohenjodaro og Harappa viser en behornet mannlig gud sitte i yogastilling omringet av fire dyr. Indolog Unto Tähtinen anslår at asketenes tradisjon for ahimsa har røtter tilbake til 3000- 2000 f.kr.6 Den vediske religionen som senere utartet seg til hinduismen på den ene siden, og den asketiske sramana bevegelsen på den andre er to forskjellige kulturtradisjoner i India, men de har blitt blandet og gjensidig påvirket hverandre. Den asketiske tradisjonen har en radikal tolkning av ahimsa som ikke åpner for unntak og kompromisser, mens den vediske gjør det. Den filosofiske debatten om ahimsas betydning har foregått mellom disse to retningene.

Den vediske forståelsen av ahimsa finner vi spesielt i de tidlige upanishadene, i den juridiske litteraturen, i Dharmasastras og i Puranaene. Det vediske ikkevoldsidealet har blitt kritisert fra det asketiske perspektivet. Yoga- Sastra av Hemacandra omtaler de vediske Manusmriti og brahmanske skriftene som «voldsvitenskaper». Han kritiserer dem for å mangle moral, medfølelse og rettroenhet når de gjør enkelte former for vold til plikt.7 Mens det er forskjellige meninger om kjøttspising, jakt og dyreofring i de vediske skriftene og blant hinduer, er den jainistiske religionen med røtter i sramana bevegelsen tydelig i sin fordømmelse av begge deler.

Avfeid som ekstreme De to tolkningene av ikkevold kan en kjenne igjen i vår egen tid. Selv om de fleste som regel vil anse vold som noe negativt, er det vanlig med unntak og rasjonaliseringer som går den andre veien. Når det gjelder vold mot ikkemenneskelige dyr blir det ofte ikke engang anerkjent som vold, i hvert fall ikke sammenlignbart med vold mot mennesker. Dyrevernere og dyrerettighetsforsvarere blir noen ganger avfeid som ekstreme når de tar avstand fra pining, utnytting og drap av dyr som er akseptert av kulturer og lover. Men fra

perspektivet til en ikkevoldsetikk vil derimot store deler av samfunnets maskineri virke ekstremt og uetisk. «Så spørsmålet er ikke om hvorvidt vi vil være ekstremister, men hvilke type ekstremister vi vil være. Vil vi være ekstremister for hat eller kjærlighet? Vil vi være ekstremister for opprettholdelsen av urettferdighet eller for utvidelsen av rettferdighet . . . Kanskje . . . er verden i desperat behov for kreative ekstremister.» - Martin Luther King jr., oversatt fra «Letter from Birmingham Jail».

1 «Ahimsa Paramo Dharma», fra nettleksikonet Hindupedia: htt://www.hindupedia.com/en/ ahimsa_paramo_dharma 2 Min oversettelse fra: Akaranga Sutra, første bok, del 4.1., oversatt fra prakrit av Hermann Jacobi, Oxford: The Clarendon Press, 1884. http://www.sacred-texts.com/ jai/sbe22/sbe2220.htm#page_36 3 Natubhai Shah, Jainism – The World of Conquerors, Motilal Banarsidass Publishers, 2004, s 219-254. 4 Tom Regan, Empty Cages, Rowman & Littlefield Publishers, 2004, s 29-33. 5 Unto Tähtinen, Ahimsa: Non-violence in Indian Tradition, Rider and Company, 1976, s 2-5. 6 Tähtinen, s 131- 133. 7 Tähtinen, 1-13.

DYRENES FORSVARER 3/09

DF_3-09.indd 29

29

09-09-09 09:48:34


Bare en hund?

Siste ordet Jeg vet ikke hva som er så spesielt med hunder. Men jeg vet at det er noe. Dette noe kan være den rue tunga som slikker på hånda mi, lukten av hund, den logrende halen. Min hund er selvfølgelig helt spesiell. Hun vet hva jeg tenker før jeg nesten vet det selv. Jeg antar at det også er grunnen til at vi mislyktes i shæferhundklubben. For å ta det hele fra starten av: min hund er en blandingshund, eller bastard som noen kanskje vil si. Vi, mest jeg, siden bikkja ikke fikk sagt sin mening på forhånd, ønsket å bli en del av et aktivt hundemiljø. Du vet, et sted der folk kan prate om alt som har med hunder å gjøre. Ikke alle er like lydhøre og synes det er spennende å diskutere utførlig hva hunden gjorde da en katt kom forbi. Derfor tenkte jeg at i en hundeklubb – der vil jeg møte likesinnede. Først prøvde vi oss i retriverklubben fordi den lå så nært til at vi fikk en skogstur på kjøpet. Der ville de ikke ha oss. Jo, de gikk med på at bikkja var kvart labrador retriver, men dette var ikke nok blant de andre 100 prosentene som gikk logrende og uvitende om diskrimineringen av en artsfrende. Neste stoppested ble shæferhundklubben, og her vi ble faktisk tatt i mot med åpne armer. Jeg spurte om ikke det gjorde noe at bikkja ikke en gang hadde en fattig prosent shæfer i seg, men fikk til svar at hundene ofte opptrådde diskriminerende mot andre raser. Dermed trengte de å treffe også slike hunder som min. Vi var altså velkomne, men måtte regne med skjeve blikk og knurring. I klubben var vi en av få med andre type hunder, og jeg følte meg også som en

30

Av Linda Rognli, informasjonsansvarlig Dyrbeskyttelsen Norge Illustrasjon: Heidi Stokke

annen type menneske. På agendaen vår stod verken å bli redningshund, sporhund eller å utmerke oss i dressur. Det stod derimot på timeplanen til Rocky. Han var eid av en solbrent, muskuløs mann, som mente at alle hunder burde kjenne sin rang. Han brølte da han røsket og dro i strupelenket til Rocky, for å vise hvem som var sjefen. Jeg mistrivdes raskt blant macho menn som mente at hunder trengte autoritet, og min firbente følgesvenn gjorde kort prosess ved å nekte å høre på noe som helst. Så det var liten grunn til å forsøke på det såkalte bronsemerket i dressur. Etter en stund fant vi ut at hyggelige turer i skogen var vel og bra. Få kommandoer, mye moro. Hunden min er 7 år – nesten en 50 åring i menneskealder, og nå har hun begynt å merke alderen. Et besøk hos veterinæren endte med oppdagelsen av forkalkninger i to av knærne. Veterinæren startet å snakke om hvorvidt hunden fortsatt hadde livskvalitet. Jeg avsluttet med å gråte. Hjem gikk turen med et arsenal av medisiner og formaninger om å følge nøye med på denne jentas utvikling.

Sembla har fulgt oss gjennom sorg, gleder, hverdager og fest. Hun har turnert Europa rundt i en wolksvagen før hun ble bofast sammen med oss et år i Hellas. Sembla har åpnet hjerter og dører for oss flere steder. Vi har snakket med mennesker om deres hunder, deres tap av hunder og deres gleder med de pelskledde. Vi ler hver dag på grunn av Sembla og også nå på grunn av hennes lillesøster, hjemløse Nelly. For ikke å snakke om lillebror, greske pusekatten Nils, som gråtende og mager en dag bare flyttet inn til oss. Han ble selvfølgelig med hjem til Norge. Lovlig så klart, med karanteneopphold. Gjensynsgleden var stor blant de på fire poter. To av de tre firbente i vår familie fant vi på gaten. Hjemløshet rammer dyr både utenlands og her i Norge. Ved å gi disse dyrene en sjanse har vårt liv forandret seg. Bare en hund? Mitt liv er rikere med Sembla. Nå har jeg fått beskjed om at jeg snart blir litt fattigere.

DYRENES FORSVARER 3/09

DF_3-09.indd 30

09-09-09 11:03:32


Adresser Telefon/faks (f)

Avdeling

Kontaktperson/adresse

E-post/nettside

47 48 04 97

Arendal

c/o Marianne Karlson Kverve 4827, Frolandsverk

arendal@dyrebeskyttelsen.no www.dyrebeskyttelsen-arendal.com

95 92 41 37 99 22 19 60

Drammen

Unni Thingberg, Postboks 4109, 3005 Drammen

drammen@dyrebeskyttelsen.no www.ddoo.no

97 66 31 36

Farsund

Haldis Quale Postboks 137, 4558 Vanse

farsund@dyrebeskyttelsen.no www.dyrebeskyttelsenfarsund.com

98 44 75 92

Finnmark

Kirsten Skov Apanesveien 65 D, 9512 Alta

finnmark@dyrebeskyttelsen.no www.dyrebeskyttelsenfinnmark.no

48 06 69 78

Fredrikstad

Jan Helge Skaug Postboks 128, 1601 Fredrikstad

fredrikstad@dyrebeskyttelsen.no www.frdb.no

41 54 29 93 90 23 90 96

Hadeland

Liv Slettevold Vienlinna 247, 2750 Gran

hadeland@dyrebeskyttelsen.no www.dbhadeland.org

90 97 67 20

Harstad

Marit Nilsen Postboks 455, 9484 Harstad

harstad@dyrebeskyttelsen.no www.dyrebeskyttelsen-harstad.no

97 07 64 29

Haugesund

Elisabeth Ellingsen Pb. 1525 Raglamyr, 5505 Haugesund

haugesund@dyrebeskyttelsen.no www.dyrebeskyttelsen-haugesund.org

99 58 59 30

Hedmark

Anne Linn Henriksen Postboks 206, 2202 Kongsvinger

hedmark@dyrebeskyttelsen.no www.dyrebeskyttelsen-hedmark.no

95 45 77 76

Hordaland

Inger Johanne Graff

hordaland@dyrebeskyttelsen.no www.dyrebeskyttelsenhordaland.org

90 75 54 19

Kristiansand

Arnfrid Robstad Kolsbergveien 15, 4616 Kristiansand

kristiansand@dyrebeskyttelsen.no www.dyrebeskyttelsen-kristiansand.no

93 84 86 39

Lillehammer

Nina Jørstad Postboks 15, 2601 Lillehammer

lillehammer@dyrebeskyttelsen.no www.db-lillehammer.org

38 26 51 57 45 05 80 04

Mandal

Anne Lise Skoie Skoieheia 197, 4516 Mandal

mandal@dyrebeskyttelsen.no www.dyrebeskyttelsenmandal.no

75 15 24 16 91 88 93 20

Mo i Rana

Aud Øverdal Myraveien 34 B, 8622 Mo i Rana

moirana@dyrebeskyttelsen.no

48 07 01 45

Møre og Romsdal

Cathrine Engen Avseth Giske, 6052 Giske

moreogromsdal@dyrebeskyttelsen.no www.dbmr.no

45 09 54 47

Nordland

Marit Heggelund Skansen 16, 8250 Rognan

nordland@dyrebeskyttelsen.no

40 55 09 67

Nord-Trøndelag

Kjell Karlsson Tindveien 106, 7650 Verdal

nordtrondelag@dyrebeskyttelsen.no

23 13 45 45 23 13 45 46 (f)

Oslo og Akershus

Karen L. Andersson Postboks 69, 1112 Oslo

osloogakershus@dyrebeskyttelsen.no www.dooa.no

61 23 02 62

Otta

Magnhild Heranger Botten Hansensgt. 5, 2670 Otta

32 14 43 95

Ringerike

Heidi Halvorsen Veme, 3534 Sokna

ringerike@dyrebeskyttelsen.no www.dyr-ringerike.com

41 35 62 77 41 24 40 01

Sogn og Fjordane

Anita I Lida Oliverlægda 23, 6800 Førde

sognogfjordane@dyrebeskyttelsen.no www.dyrebeskyttelsen-sfj.no

51 53 47 16 51 53 68 60 (f)

Sør-Rogaland

Kari Mills Pb. 3040 Hillevåg, 4095 Stavanger

sor-rogaland@dyrebeskyttelsen.no www.dyrebeskyttelsen-sfj.no

95 02 57 61 90 52 40 47

Tromsø

Therese Simonsen Rye Postboks 493, 9255 Tromsø

tromso@dyrebeskyttelsen.no www.dyrebeskyttelsen-tromso.no

95 22 52 75

Trondheim og omegn

Hege Wensell Pb. 1429 Leangen, 7444 Trondheim

trondheim@dyrebeskyttelsen.no www.dyrebeskyttelsen-trondheim.no

33 07 08 00 33 07 08 00 (f)

Tønsberg-Horten

Mai Grete Haraldsen Pauliveien 190, 3185 Skoppum

tonsberg-horten@dyrebeskyttelsen.no www.dbth.no

Toten

Tove Lafjell Rute 511, 2848 Skreia

toten@dyrebeskyttelsen.no www.tovelafjell.no

Kontaktpersoner 45 26 77 61

DYRENES FORSVARER 3/09

DF_3-09.indd 31

31

09-09-09 09:48:45


B-POST ABONNEMENT

DET

ETTERSENDES IKKE VED VARIG ADRESSEENDRING, MEN SENDES TILBAKE TIL AVSENDER MED BESKJED OM NY ADRESSE.

Retur: Dyrebeskyttelsen Norge Karl Johansgate 6, 0154 Oslo dyrebeskyttelsen.no T: 23139250

store BILDET

Hval lider i norske farvann. Norge er et av tre land som bryter det internasjonale forbudet mot kommersiell hvalfangst. I år vil opp mot 885 vågehvaler i Norge bli drept med en eksploderende harpun. Finn ut hvordan du kan være med på å beskytte hvalene gjennom kampanjen «Det store bildet» www.detstorebildet.org

JA,

JEG VIL BLI MEDLEM I DYREBESKYTTELSEN NORGE!

Jeg ønsker følgende medlemskap: Hovedmedlemskap kr. 250 Familiemedlemskap (forutsetter at en annen i husstanden har hovedmedlemskap) kr. 200 Ungdom/student (13-26 år) kr. 200 Barn (t.o.m. 12 år) kr. 100 Jeg ønsker å melde om adresseendring. Min nye adresse er fylt inn under. Navn: Adresse: Postnummer/-sted: E-postadresse: Telefon: Fødselsdato:

DYREBESKYTTELSEN NORGE Svarsending 1265 0090 OSLO

Signatur av foresatte hvis du er under 18 år:

DF_3-09.indd 32

09-09-09 11:25:34

DF3-09_web  

med en gigant Dyrebeskyttelsen Norge HELSE: DEBATT OM VETERINÆRVAKT side 26 «Flippertreneren» SJIMPANSER KJEMPER FOR LIVET FISK OG FØLELSER...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you