Page 1

SIRKUS UTEN DYR

BESKYTT DYRENE MOT FLÅTT

ILDSJELEN

Dyrenes

FORSVARER Utgis av Dyrebeskyttelsen Norge. Nr. 2/2009

Hunder

stjeles - beskytt hunden din

Øye til øye med en hval

Opplev en unik utstilling

Over 3600 dyr ble

hjemløse

i fjor

Les om Norges skjulte dyr

HELSE: NYRELIDELSER HOS KATTER DF_2-09.indd 1

side 24 27-05-09 10:35:58


Din støtte er essensiell for vårt arbeid. Takk for ditt bidrag.

Foto: Bryant Austin

Hvert år redder vi tusenvis av dyr fra nød eller lidelse. Vi griper inn der dyrene trenger vår hjelp. Vi sprer nye tanker der man ikke lenger ser verdien av et dyreliv.

I 2008 ble over 3600 hjemløse dyr tatt hånd om av Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger.

Hjem, kjære hjem? timer i døgnet så ansvarsfulle mennesker som enten har mistet eller funnet en katt kan få umiddelbar hjelp. Mer informasjon om dette vil dere snart kunne finne på våre, Dyreidentitet og Viking Redningstjeneste sine hjemmesider. Som mange av dere vet så fyller Dyrebeskyttelsen Norge 150 år i år. Dette er noe vi vil markere med et større arrangement i Oslo samt med mindre arrangementer hos våre lokalavdelinger. Hvordan denne begivenheten skal feires er det litt for tidlig å gå ut med enda, men dere vil snart få mer informasjon både gjennom media og ved stadige oppdateringer på våre hjemmesider. Vi har stor tro på at dette vil bli et veldig spennende arrangement og håper dere alle vil være med å feire vårt 150-års jubileum. Dere er hjertelig velkommen.

Steinar Lem døde 28. april, berre 57 år gammel. Norge har med det mista ein av dei viktigaste deltakere i samfunnsdebatten. Ei tydligare røst enn Steinars var vanskeleg å finne. Han var uredd og med ein vid etisk synsvinkel. Mange kjente Steinar og hans sterke engasjement for miljøet og mot det stadig økande forbrukersamfunnet. Ikkje like mange var klar over hans engasjement for dyr og dyrevern. På Dyrebeskyttelsen

Norge sitt landsmøte i 2002 ble Steinar valgt inn i styret. Steinar var reflektert og engasjert i sitt styreverv. Han hadde alltid gode innspill og forslag til løsninger. Hans vide etiske synsfelt, der miljø, dyr og menneske blei satt i sammenheng, vitna om ein person som kunne tenke fleire tankar på ein gang. Steinar vil bli huska for sitt bidrag og engasjement i dyrevernsaken.

Våre tanker går til hans nærmeste.

UTGITT AV

MERK

Dyrebeskyttelsen Norge Karl Johansgate 6, 0154 Oslo Tlf: 23 13 92 50 Fax: 23 13 92 51 E-post: post@dyrebeskyttelsen.no Internett: www.dyrebeskyttelsen.no Bankgiro: 1644.18.48351 Utkommer 4 ganger årlig

Innholdet i artikler kan avvike fra Dyrebeskyttelsen Norges syn og står for forfatterens egen regning. Innsendt materiell vil bli vurdert redaksjonelt, og kan bli språkvasket og forkortet om nødvendig.

Kontakt sekretariatet for videreformidling eller mer informasjon.

leder Carl-Egil Mastad sekretariatsleder

Foto: Cirkus Angora

Et trygt hjem og en kjærlig og trofast familie er gjerne det vi mennesker setter aller høyest i livet. Våre familiedyr har det samme behovet for trygghet, omsorg og kjærlighet som det vi har, men altfor ofte opplever de dessverre å miste dette. I 2008 ble over 3600 hjemløse dyr tatt hånd om av Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger, og i tillegg får de mange henvendelser de ikke har kapasitet til å rykke ut på. Det forundrer oss stadig at mennesker kan ”glemme” familiedyrene hjemme når de reiser på ferie, eller ”glemme” å ta de med seg hjem fra ferie. Overraskende er det også at veldig mange plutselig blir allergiske når ferien nærmer seg. Nå nærmer sommeren seg raskt og vi forventer igjen at denne tiden blir den travleste tiden for våre lokalavdelinger. Jeg ønsker derfor å benytte anledningen til å sende en stor takk til lokalavdelingene og den enorme innsatsen de legger ned. I sommer vil Dyrebeskyttelsen Norge opprette en ”ferietelefon” som er åpen 24

minneord

Ansvarlig utgiver: Dyrebeskyttelsen Norges styre Forsidefoto: Hege Johansen Redaktør: Linda Rognli Utforming: Malstrøm ANS Trykk: Merkur-Trykk AS

DF_2-09.indd 2

Foto: www.sxc.hu

Dyrebeskyttelsen Norge er landets største og eldste dyrevernorganisasjon.

MATERIELLFRIST Tips oss om hva som skjer i ditt lokalområde som kan ha interesse for andre dyrevernere. Vi mottar også gjerne brev og bilder fra våre lesere. Frist for innsending av stoff til Dyrenes Forsvarer nr 3/2009 er 20. august 2009.

TESTAMENTERING Vi tilbyr gratis hjelp til oppsett av testamenter som tilgodeser Dyrebeskyttelsen Norge eller en av våre lokalavdelinger.

Ove Myrmel, tidligare leder Dyrebeskyttelsen Norge og Toralf Metveit, tidligare leder Dyrebeskyttelsen Norge

De foreninger som tidligere het henholdsvis Dyrenes Beskyttelse, Norges Dyrebeskyttelsesforbund og Foreningen til dyrenes beskyttelse er nå innlemmet i Dyrebeskyttelsen Norge. For å unngå misforståelser, er det viktig at den som ønsker å tilgodese Dyrebeskyttelsen Norge bruker korrekt navn og adresse som er: Dyrebeskyttelsen Norge, Karl Johans gt. 6, 0154 Oslo. Det er også mulig å tilgodese den enkelte lokalavdeling direkte. Dyrebeskyttelsen Norge takker samtidig for donasjoner vi har mottatt – midler som vil bli brukt til aktivt dyrevernarbeid.

27-05-09 10:17:28


Foto: Linda Rognli

150 år

9 DYREVERN GJENNOM 150 ÅR

Foto: Bryant Austin

En oppfordring til landets prester om menneskets plikter overfor dyrene ble i 1910 sendt ut fra «Foreningen til Dyrenes Beskyttelse i Christiania».

12 ØYE TIL ØYE

Foto: www.sxc.hu

Bryant Austins utstilling «Øye til øye – et nærmere blikk på hvaler» åpner på Litteraturhuset i Oslo i midten av august. Utstillingen skal også vises på Hvalfangstmuseet i Sandefjord.

14 NÅR HUNDEN FORSVINNER

HJEM, KJÆRE HJEM? Over 3600 dyr ble i fjor hjemløse. Dette er de dyrene som fikk hjelp av de frivillige i Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger. Det fryktes at mørketallene er store.

INNHOLD

Foto: Cirkus Angora

Hunder som forsvinner fra hjemmet sitt, blir borte som oftest som følge av løpetid, ustengte hageporter, løper seg bort på jakt eller de sliter seg. Det kan dessverre imidlertid også virke som om tyveri av hunder øker i omfang her i Norge.

10

Også i dette nummeret:

22

4

Innboks Leserbrev

5

Veterinærens side Vår veterinær skriver om beskyttelse mot flått

6

Norge rundt Aktuelle nyheter om dyr landet rundt.

16

Butikken Kjøp produkter og støtt vårt arbeid samtidig!

19

Kryssordet Løs vårt kryssord og vinn en fin t-skjorte

24

Helse Nyrelidelser hos eldre katter

26

Til debatt Bodil Eikeseth, leder av Norsk huskattforening

CIRKUS AGORA UTEN DYR Cirkus Agora byr på stor stemning i sirkusteltet uten at dyr tvinges til å underholde. � ������ �

�� ���� � � ������� ���

���� ��� ����� ��� � � � � � � � ���

������ � � � � � � � ����

�� �������

�������

������������

�����������

�����������

���������

�������

��������

����

���� ������������

� �������������� ��������

������������� ������������

������

��� ���������

��������

�������

�������������� ������������

���������

DF_2-09.indd 3

���������

���������

Hjelp oss å spre respekten for dyr! Gi bladet videre når du har lest ferdig!

�������������

27-05-09 10:17:48


Foto: Bjørn Styve

En ekte vokter innboks Dine innspill

Har du noe på hjertet? Skriv inn til Dyrenes Forsvarer og si din mening. Frist for neste blad er 20. august 2009.

4

Amerika, spesielt i nordområdene blir ofte rasen brukt som vanlig gårdshund. Rasen kan også brukes til lavineoppdrag, den har også en av hundeverdenens skarpeste neser. På bildet ser dere NANOOK han er i dag en av de største av sin rase i Norge. På flere og flere steder her til lands har folk opplevd plagsomme møter med rovdyr, både ulv, bjørn og gaupe. Da kan det være smart og anskaffe seg en Pyreneer, for den er suveren til å markere sitt territorium med sin voldsomme stemme. Den har en egen evne til å forstå når ting er farlig og ikke. Ulver som holder til i nærheten av «Alle vokterhunder kan brukes til å passe der du bor vil ofte på det meste, både sauer og kuer, men tro at «her har en annen kjempeulv også mennesker.» kommet og territoriet er den sin - her må vi gå forbi». Går du på steder det kan ikke forveksle rasen med gjeterhund, den være bjørn og plukker bær eller bare er på har en helt annen oppgave nemlig å holde tur, kan en vanlig hund være farlig å ha sauene samlet og lede de fra beite over til med seg. Dukker det opp en bjørn kan den innhengning. Gjeterhunder er mye minbli veldig irritert på grunn av hunden. Har dre hunder, men dobbelt så raske som de du med en solid vokter vil den ikke nøle fleste voktere. Vokterhunder skal beskytte med å forsvare deg og holde bjørnen unna. dyrene mot rovdyr eller faktisk andre De fleste bjørner er helt uvant motstand og løshunder. Hvis det er snakk om bjørn kan labber gjerne videre. I dag er det nok heller det brukes flere enn bare en hund, helst 3 sjelden at vokterhunder blir brukt til det eller fire. de er avlet frem til og har nok lett for å bli store kosebamser. I Norge i dag brukes rasen alt for lite til dette formålet. Et problem med så mange En ting til sist, skal du ha deg en hund så hunderaser folk har i dag er at de i alt for kjøp deg en hundebok eller kikk på mange liten grad faktisk får gjøre det de er avlet forskjellige raser på nettet Du vil bli overfrem til. Dette kan svekke genene i de forrasket over at det finnes så mange fine hunskjellige hunderasene. Så det beste er nok der, litt mer sjelden enn kanskje naboens at hundene har sine jobber og oppdrag. En Schæfer eller Golden Retriever. Pyreneer er i tillegg til å kunne være en tøff hund også svært godmodig av seg, og den Hilsen Bjørn Styve fra Saksumdal blir fort glad i andre dyr som katter, sauer, hester osv. Den går også godt sammen med andre hunder, bare den for være sjefen. I Hei til deg som leser og som er glad i dyr. Jeg tenkte jeg her skulle fortelle litt om en spesiell hunderase. I hele verden har vi om lag 44 forskjellige vokterhunder. Disse hundene har til felles at de alle er ganske store, ja noen så store at hvis du ikke har sett en slik før vil du nok sperre øynene skikkelig opp når du ser en på kloss hold. Pyreneeren som her er avbildet er en slik hund. Rasen kommer i fra Frankrike og er landets nasjonalhund. Alle vokterhunder kan brukes til å passe på det meste, både sauer og kuer, men også mennesker. En må

DYRENES FORSVARER 2/09

DF_2-09.indd 4

27-05-09 10:17:50


Foto: www.sxc.hu

Et flåttbitt kan få alvorlige følger for dyr. Sykdom forebygges effektivt ved å beskytte dyrene mot flått.

Forebygg farlige flåttbitt Flåtten kan føre til alvorlige sykdommer hos mennesker og dyr, som er så uheldige å bli bitt. Undersøkelser i Europa tyder på at antallet flått øker og i mange land har man registrert en økning også i antallet flåttbitt med påfølgende sykdom. Vi vet ikke om dette skyldes at det rett og slett har blitt flere flått, eller om en større andel av flåttene nå bærer med seg sykdom. Aristoteles Flåtten har vært kjent i lang tid. Flåttfeber ble omtalt i egyptiske papirer allerede i år 1550 f. kr. Aristoteles (385-322 f.kr) beskrev hvordan dyr som beveget seg gjennom gress kunne bli bitt av flått og romeren Plinius den eldre (23-79 e.kr) beskrev hvordan flåtten ”fyller seg til bristepunktet med sitt offers blod”. Han anbefalte knuste, blodfylte flått til behandling av blant annet åpne sår og magesår (!). På verdensbasis finnes det mer enn 800 arter av flått. Det er påvist 12 arter i Norge og den som forårsaker størst problem er Ixodes ricinus eller skogflåtten som den også kalles. Blod fra vertsdyr Flåttens livssyklus kan deles inn i tre ulike stadier og i hvert enkelt stadium må flåtten få et blodmåltid fra et vertsdyr. Livssyklusen starter med at flåttegg klekkes og blir til larver. Larvene er veldig små og kan kun kravle rundt på bakkenivå. Larvene velger seg derfor ofte mindre vertsdyr som for eksempel mus og småfugler. Det anslås at ca 90 % av alle mus er infisert med Borrelia, så det er her flåtten blir infisert med denne bakterien. Etter sitt første blodmåltid utvikler larven seg til en nymfe. Nymfene er også ganske små, men beveger seg noe lettere enn larvene og velger seg derfor gjerne litt

større vertsdyr, som for eksempel pinnsvin, hare, ekorn og større fuglearter. Etter det andre blodmåltidet utvikler nymfene seg til voksne flått. Den voksne flåtten kan klatre høyt opp på planter og gress og finner seg så større vertsdyr.

veterinæren Hanne Svenningsen veterinær

Ulike sykdommer Flåtten kan overføre mange ulike typer sykdomer der borreliose, anaplasmose og TBE er blant de mest omdiskuterte. Borreliose er den vektorbårne sykdommen som rapporteres hyppigst i Europa og det kommer årlig inn ca 60 000 rapporter på sykdom bare hos mennesker. Borreliose hos hund forårsakes av bakterien Borrelia burgdorferi. Infeksjon forekommer relativt ofte hos hund (og hest) og i de tilfellene der dyrene blir syke av en infeksjon, utvikler de symptomer som nedsatt allmenntilstand, nedsatt matlyst, leddsmerter, bevegelsesproblemer, feber, og lammelser. I sjeldne tilfeller ser man også nyre- og hjerteproblemer. Anaplasmose forårsakes av bakterien Anaplasma phagocytophilum og gir lignende symptomer som borreliose, inkludert nedsatt allmenntilstand, nedsatt matlyst, feber og bevegelsesproblemer. TBE er en forkortelse for ”tick-borne encephalitis”, og dette er en type hjernehinnebetennelse som overføres via flåttbitt. Den forårsakes av et flavivirus og gir symptomer som nedsatt allmenntilstand, feber, ukoordinerte bevegelser og i svært alvorlige tilfeller kramper og lammelser. Det er verdt å nevne at symptomene for disse sykdommene kan være svært diffuse og at det kan være veldig vanskelig å stille rett diagnose. Borreliose og anaplasmose er sykdommer som behandles med antibiotika. For TBE finnes det ingen spesifikk behandling og syke dyr får derfor kun lindrende medisiner.

Send inn spørsmål til vetrinæren merket «Dyrenes Forsvarer – veterinæren» til: linda@dyrebeskyttelsen.no

Kan forebygges Sykdom forebygges effektivt ved å beskytte dyrene mot flåttbitt. Det finnes i dag en rekke ulike produkter med forskjellig virkningsmekanismer på markedet. De produktene som inneholder pyretroid lignende virkestoffer (Bayvantic®, Exspot® og Scalibor®) har en stor fordel ved at den virker avskrekkende på flåtten. Virkestoffet legger seg som en beskyttende hinne utenpå dyret og hindrer flåtten i å sette seg. Dette gir svært liten risiko for overføring av sykdom og forhindrer at dyrene tar med seg flått hjem. Det er viktig å merke seg at disse produktene ikke må brukes på katt, da katter ikke tåler pyretroider. Det finnes ingen produkter med avskrekkende virkning til katt, kun ett produkt med drepende virkning (Frontline®). Ønsker du mer informasjon om flått og de sykdommene den bringer med seg, så ta en prat med veterinæren din. Og husk flåttbeskyttelse til dyrene i sommer.

DYRENES FORSVARER 2/09

DF_2-09.indd 5

5

27-05-09 10:17:57


Delte ut

pelsinformasjon OSLO: Representanter fra blant annet Dyrebeskyttelsen Norge delte ut informasjon om tilstandene på norske pelsfarmer til delegatene på Arbeiderpartiets landsmøte. Men tiltross for graverende avsløringer fra landets pelsfarmer, sterk opinion mot pelsdyroppdrett og naboland som har avviklet næringen gikk tilslutt pelsdyrene tapende ut av Arbeiderpartiets landsmøte. Med 163 mot 136 stemte Arbeiderpartiet for å fortsatt finansiere dyremishandling. - Vi mener landsmøtet har gjort partiet en bjørnetjeneste. Arbeiderpartiet hadde muligheten til å vise at de tok dyrevern på alvor, men endte opp med å forsvare en næ-

aktuelt

ring som har satt dyremishandling i system. For de tusener av pelsmotstandere som finnes i Norge er Ap et uaktuelt valg til høsten og skuffelsen er nå enorm, sier Odd Harald Eidsmo, informasjonsansvarlig i Dyrebeskyttelsen Norge. Han forsikrer at arbeidet mot pelsdyroppdrett kommer til å fortsette med uforminsket styrke fremover: - Selv med et Arbeiderparti som ikke vil vedkjenne seg et minimum av dyrevelferd vil pilene for pelsbransjen peke nedover i årene som kommer. Opinionen vokser i dyrenes favør, og antall farmer har blitt halvert de siste ti årene. Vi har ingen intensjon om å lette presset for å få pelsdyroppdrett avviklet, sier Eidsmo.

NORGE RUNDT

Etterlyser unge

dyrevernere

FREDRIKSTAD: I Fredrikstad er de i gang med å verve unge dyrevernere som ønsker å både lære om dyr og ikke minst ha det hyggelig sammen med andre som er interesserte i både de pelskledde og fjærkledde.

6

- Dette skal virkelig være en hyggelig kveld rundt hver sjette uke, og dette koster ingenting å være med på. Utgiftene til de ulike tingene vi gjør, spanderer vi, forteller styremedlem Marianne Gudevold Olsen i Dyrebeskyttelsen Nor-

ge avd. Fredrikstad. Hun etterlyser barn i for eksempel Råde, Hvaler, Sarpsborg og Fredrikstad i alderen 9 til 12 år som kunne tenke seg å være med på dette. Foreløpig står temakvelder med besøk av veterinær, og andre som har kunnskap om dyr, på timeplanen. Treffene skal foregå til å begynne med hjemme hos Olsen, og her får også barna treffe en rekke dyr. - Ja, det er jo noen barn som ikke har anledning til å leve med dyr for eksempel hvis søsken eller foreldre er allergiske, og da kan de komme hit å treffe både Princess, Kristine, Snørra, Kyrre, Fox og Morten, smiler Olsen. Bak navnene skjuler det seg tre vakre katter, to hunder og en litt sjenert papegøye. - Her kan barn lære seg å omgås dyr, stelle med dyr og hvordan man skal gjøre livet best mulig for dyrene, legger Olsen til. I tillegg blir det innimellom rene hyggekvelder for eksemple med film og hjemmebakst eller en tur på pizzaen. Det planlegges også å holde en stand en gang i blant hvor foreldrene kan være med på å gi sitt bidrag til det viktige frivillige dyrevernarbeidet. - Barna er viktige for oss og de kan få med seg foreldrene sine også når det gjelder å bidra til arbeidet for en bedre hverdag for dyrene, sier Olsen.

DYRENES FORSVARER 2/09

DF_2-09.indd 6

27-05-09 10:18:09


Foto: Dyrebeskyttelsen Norge avd. Oslo og Akershus

Hege Johansen er nestleder i Dyrebeskyttelsen Norge avdeling Oslo og Akershus. Hun peker på at dyr er hundre prosent avhengige av at vi mennesker taler deres sak.

Ditt engasjement er viktig Hvordan ble du engasjert i denne lokalavdelingen, og hva er din rolle? Jeg kom i kontakt med DOOA i juni år 2000 etter at jeg i noen måneder hadde matet en tynn og pjuskete katt som dukket opp utenfor huset jeg leide i Oslo og som huseier til slutt truet med å legge ut rottegift til hvis jeg ikke fjernet den. Jeg har vært med i styret i DOOA siden 2001 og er pr i dag nestleder. I tillegg til å

frivillig arbeid for å hjelpe disse individene.

Akershus består av mye landbruk og vi har bl.a. problemer med pelsfarmer som overhodet ikke har oppfylt minstekravene til hold av pelsdyr. Det er vanskelig å beskrive inntrykkene man sitter igjen med etter å ha besøkt slike farmer, etter å ha sett døde dyr etset ned i nettinggulvet, dyr med bittskader, redde dyr, dyr uten tilgang til vann, osv. At denne «Jeg vil påstå at manglende fokus på formen for dyrehold fremdeles er tillatt i Norge er dyrevelferd fra myndigheter og politikere ufattelig vanskelig å forstå. er et av distriktets største utfordringer.»

være ansvarlig for regnskap og en del andre administrative oppgaver er jeg også kontaktperson for alle andre tamme dyrearter enn katter, dvs alle henvendelser om kaniner, hunder, marsvin, fugler, osv kommer til meg, et arbeid som har blitt meget omfattende de siste årene. Hva er de 3 største dyrevernsutfordringene i ditt distrikt? Oslo og Akershus består av både storby og landlige områder, noe som gjør dyrevernutfordringene mange. Når det gjelder praktisk dyrevern er hjemløse katter et veldig stort problem hos oss som i resten av landet, i tillegg til at andre dyrearter som trenger vår hjelp øker dramatisk. Ved siste årsskifte hadde vi over 70 kaniner inne til omplassering, faktisk flere enn antall katter. Noe av grunnen var at vi fikk inn 27 kaniner sent på høsten fra en dyrevernsak, samt at flere kaniner med unger dukket opp sommeren og høsten 2008. DOOA hjelper totalt 700 – 1000 hjemløse, mishandlede og vanskjøttede dyr hvert år, og det legges ned et enormt,

Jeg vil påstå at manglende fokus på dyrevelferd fra myndigheter og politikere er et av distriktets største utfordringer. Siden det offentlige ikke har noe hjelpeapparat for mishandlede og vanskjøttede dyr, venter de i det lengste med å gripe inn, ofte så lenge at dyrene dør. Og dersom dyr faktisk blir konfiskert, er det kun nødslakt eller frivillige organisasjoner som må overta, og har ikke vi plass blir det igjen døden som venter disse dyrene. Før det offentlige forstår hvilket ansvar de faktisk også har ovenfor sine dyreinnbyggere, er det vanskelig for oss å få gjennom de store sakene, som f.eks et verdig liv uten lidelser for de millioner av dyr som finnes i husdyrhold. Hvor mange dyr hjalp dere i fjor, og hva slags dyr var dette? 834 dyr var innom DOOA i 2008, dette tallet er uten alle de som har blitt kjørt direkte til veterinær og blitt avlivet der pga sykdom og skader. Dette tallet fordeler seg på 621 katter, 131 kaniner, 12 marsvin, 2 hunder, 3 ildere, 3 ørkenrotter, 2 hamster, 7 tamrotter, 2 fugler, 1 chinchilla, 2 deguser og 48 pinnsvin.

ildsjelen Brenner for dyrene

Lokalavdeling: Dyrebeskyttelsen Norge avd Oslo og Akershus Stiftet: 1997 Dekker område: Oslo og Akershus Antall medlemmer: ca. 2.750 Hjelpesenter: Ja Fjernadopsjon: Ja Internett: www.dooa.no E-post: post@dooa.no

Hva er deres oppfordring til dyrevenner i lokalmiljøet? Vær våkne for lidelser i deres nærområde, ikke lukk øyenene og tro at noen andre kanskje ordner opp, dyrene er 100% avhengig av at noen taler deres sak og faktisk tør å gjøre noe med det. Det er enormt mange oppgaver som vi ikke har kapasitet til å gjøre noe med i dag, og kanskje nettopp ditt engasjement for et spesifikt tema kan være med på å gjøre livet til ett eller flere dyr til et verdig liv uten lidelser, og ikke bare en kamp for å overleve.

DYRENES FORSVARER 2/09

DF_2-09.indd 7

7

27-05-09 14:07:11


Foto: Stock.xchange www.sxc.hu

Dyretransport

Foto: Stock.xchange www.sxc.hu

SVERIGE: En av konklusjonene etter en debatt mellom Djürens rätt og åtte kandidater til EU parlamentet var at dyretransport er en av de største dyrevernsproblemene i Sverige. Dette tiltross for at Sverige er bedre enn det europeiske gjennomsnittet skriver Svensk Åkeritidning.

Protesterer mot SeaWorld USA: People for The Ethical Treatment of Animals forsøkte forgjeves å overtale sangeren Jessica Simpson til å avlyse en konsert på SeaWorld i San Diego. Organisasjonen er motstander av å å holde delfiner i fangeskap og sendte et brev til Simpson om hvordan delfinene forhindres fra et naturlig liv ved å måtte leve i fangenskap i SeaWorld. I følge danske TV 2 vip så skriver PETA at «Talløse delfiner og hvaler har levd og dødd i elendighet i disse parkene».

Foto: Stock.xchange www.sxc.hu

aktuelt

VERDEN RUNDT Økonomisk

krise

rammer dyr DANMARK: Dyrenes Beskyttelse i Herning kommune i Danmark mottar stadig flere henvendelser fra dyreeiere som vil ha dyrevernorganisasjonen til å betale for hundens eller kattens veterinærutgifter. Ifølge AOH.DK truer også enkelte dyreeiere med å skade eller la dyrene lide hvis ikke organisasjonen hjelper til. Dyrenes Beskyttelse har ikke anledning til å bistå dyreeiere økonomisk sier Jørgen Jensen fra organisasjonen til AOH:DK.

Forhindret dyrekamper KENYA: Et arrangement i Nairobi med en kamp hvor to okser oppmuntres til å sloss ble stoppet av afrikanske dyrvernsorganisasjoner. Ifølge World Society for Protection of Animals er det ingen tradisjon for slike kamper i Kenya og landets dyrevernslov forbyr også dette, men de som ønsket å organisere en slik kamp hadde overtalt landets kultur og turistminister om at dette ville trekke turister til Nairobi. Da Kenya SPCA hørte om planene kontaktet de andre afrikanske dyrevernorganisasjoner og sammen klarte de å forhindre oppstarten av slike kamper. Les: www.kspca-kenya.org

Forbyr selprodukter EU: Med 550 mot 49 stemmer vedtok EU-parlamentet å forby handel med selprodukter i alle 27 medlemsland. Selv om forbudet fremdeles må behandles av EU-ministrene, antas det å kunne tre i kraft før jaktsesongen i 2010 starter. Dette er en avgjørelse som vil bidra til en stans i den brutale og inhumane seljakten. Til tross for at både Norge og Canada har truet med å klage forbudet inn for Verdens Handelsorganisasjon (WTO) har Dyrebeskyttelsen Norge full tiltro til at EU har tatt alle nødvendige grep for at disse klagene vil bli avvist.

8

DYRENES FORSVARER 2/09

DF_2-09.indd 8

27-05-09 10:18:39


Foto: Stock.xchange www.sxc.hu

150 år

Dyrevern på 1900-tallet En oppfordring til landets prester om menneskets plikter overfor dyrene ble i 1910 sendt ut fra «Foreningen til Dyrenes Beskyttelse i Christiania». Tekst Linda Rognli Faksimile «Dyrenes Ven», februar 1940.

«Til landets prester!» Foreningen er forvisset om, at det ei vil være forgjæves, naar den herigjennom tillitdsfuldt henvender sig til landets prester med henstillen om, naar anledning gives – fra prædikestolen og ikke mindst under konfirmasjonsundervisningen – at fremholde menneskets plikter ligeoverfor dyrene». Dette står å lese i «Dyrenes Ven» nr 1 januar 1910. Tidskriftet kom ut en gang hver måned og kunne bestilles på posten eller det Steen’ske Bogtrykkeri. Tidskriftet ble utgitt første gang i april 1897 av det som den gang het «Foreningen til Dyrenes Beskyttelse i Christiania». I dag kjenner du organisasjonen som Dyrebeskyttelsen Norge. Foreningen ble stiftet i 1859 og i forrige utgave av Dyrenes Forsvarer kunne du lese om foreningens oppstart. På begynnelsen av 1900-tallet stod en rekke saker på dagsorden for foreningen. Behandlingen av arbeidsdyr, spesielt hester og transport av dyr med jernbane og dampskip var noen av sakene som opptok foreningen. I 1910 ble også søkelyset satt på at ville dyr stadig mistet mer av sine leveområder. Foreningen påpekte at dyrearter faktisk stod i fare for å utryddes på grunn av dette og foreningen ønsket velkommen forslaget om «Lov om naturfredning», innstilt av regjeringen og bifalt ved kongelig resolusjon.

Liten støtte fra staten I Dyrenes Ven nr 1 1911 kan man lese at dyrebeskyttelsesarbeidet har stor betydning for folk og land, men at det har vær lite

«agtet av statsmyndighederne». Det påpekes at det er en kjent sak at det er vanskelig for dyrebeskyttelsesforeninger å få oppmerksomhet for sine synspunkter og forslag hos styringsmaktene:«Den tid nærmer sig kanske, da det vil gaa op for de styrende i stat og kommune, at Dyrebeskyttelsesforeningerne vel fortjener bidrag for at kunne lægge mere kraft i arbeidet til opnaaelse af sine formaal.»

Strid om slakting En av sakene som var sterkt debattert i foreningens tidskrift på 1920-tallet var slakt av dyr uten bedøvelse og om religion var et argument for å tillate dette. Foreningen arbeidet for at bedøvelse alltid skulle foretas før blodtapning og ønsket at koscherslakt skulle bli forbudt. Et forslag til slaktelov i henhold til veterinærdirektørens forslag ble behandlet i statsråd i februar 1926, men et flertall i regjeringen fant av hensyn til spørsmålets religiøse side å ikke kunne tilråde absolut forbud mot den jødiske slaktemetoden uten bedøvelse. I 1929 ble imidlertid den norske loven om avlivning av husdyr vedtatt og det ble innført et påbud om å bedøve alle dyr før de slaktes.

Tømmerkjøring Andre saker som ble diskutert i foreningens tidskrift Dyrenes Ven var tømmerkjøring og hestenes liv. Spesielt viktig ble det vinteren 1940 å stille krav til bygningene som hestene oppholdt seg i. En langvarig kuldeperiode gjorde livet tøft for både hester og arbeidsfolk. Også andre saker som hvalpesyke hos hunder og pelsdyr, transport av dyr, levekårene for rådyr og regler for hønsehold ble satt på foreningens agenda på 1940tallet. I de neste utgavene av Dyrenes Forsvarer vil vi kikke mer i våre arkiver og by dere på dyrevernsaker som har vært aktuelle i organisasjonens 150 årige historie.

DYRENES FORSVARER 2/09

DF_2-09.indd 9

9

27-05-09 10:18:52


Hjem, kjære hjem? Over 3600 dyr ble i fjor hjemløse. Dette er de dyrene som fikk hjelp av de frivillige i Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger. Det fryktes at mørketallene er store. Tekst Linda Rognli Foto: Linda Rognli og Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger

M

yter bidrar til at katten rammes i større grad av hjemløshet enn for eksempel en hund. En av mytene kan være den om at katten klarer seg i norsk natur og at det eksisterer det folk ser på som «villkatter». Det finnes ingen villkatter i Norge, med unntak av gaupa. Hjemløse katter har alltid i utgangspunktet vært eide tamkatter, eller stammet fra eide katter. Hjemløse katter og deres lidelser skyldes altså oss mennesker. Norsk Huskattforening, som har arbeidet for katter og katteiere siden de ble stiftet i 1982, sier dette om myten om såkalte villkatter i Norge: «Det finnes ikke villkatter i Norge. Katten er, uten å gå for langt innpå kattens historie, et dyr som er innført til Norden, stort sett fra landene rundt Middelhavet. Den er fra naturens side ikke rustet for de nordiske forhold og tåler derfor kulde dårlig.

De såkalte villkattene som det ofte refereres til i media er i sin helhet katter som har vært noens kjæledyr og avkom av disse. De bør derfor ikke omtales eller betraktes som villkatter, men som det de er: katter som av ulike årsaker er forsømt av eller kommet bort fra eierne og dermed hjemløse. At det blir stadig flere hjemløse katter skyldes altså i første rekke menneskelig svikt og ansvarsfraskrivelse (....)

Flere dyrearter rammes Henvendelser om hjemløse katter har vært hverdagen i flere år for de mange frivillige i Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger. En gjennomgang av tallene fra alle lokalavdelingene viser at hjemløshet er noe som rammer flere tusen dyr, og ikke bare katter. Over 3600 hjemløse dyr ble tatt hånd om av Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger i fjor, og flere lokalavdelinger melder om at

de får en rekke henvendelser vedrørende hjemløse dyr som de aldri har kapasitet til å rykke ut på. De senere årene har flere av Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger sett en økende tendens til at også andre dyr blir dumpet av sine eiere. Spesielt har Dyrebeskyttelsen avd. Oslo og Akershus opplevd et økende problem med hjemløse kaniner. I 2007 fikk lokalavdelingen inn 83 kaniner, mens de i 2008 fikk inn 131 kaniner i tillegg til andre dyr som chinchilla, marsvin og tamrotter.

Utsettes for lidelse En katt, kanin eller andre familiedyr som blir hjemløse utsettes for lidelser i form av sykdom, mangel på mat og et klima de ikke har forutsetninger for å klare seg i. Mange syke hjemløse dyr tas hånd om av Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger. Både veterinærer og folk som jobber på omsorgs/omplasseringssentre sitter på før-

Lill.

Hjemløse Lill levde på brød som ble lagt ut til fuglene fortalte personen som kontaktet oss. Lill var ekstremt tynn og ble undersøkt av veterinær med en gang hun kom til Hjelpesenteret. Det var dessverre ingenting veterinæren kunne gjøre for Lill. Hun hadde ingen tenner igjen i munnen og hadde verken fett eller muskler på kroppen. Veterinæren fortalte at Lill må ha lidd i lang tid for å komme i en så dårlig forfatning. Dyrebeskyttelsen Norge avd. Tønsberg-Horten.

10

DYRENES FORSVARER 2/09

DF_2-09.indd 10

27-05-09 10:19:00


Sultet. Hamsteren Tiny Torshov

ble dumpet i en mørk kjeller i en blokk i Oslo. Buret hennes var gjemt under en avis og ved siden av sto det et tomt bur, så folk som var nede i bodene sine trodde jo at dette buret var tomt. Til slutt tok en av de som bor der en titt og ble forskrekket over å se et dyr der, da hadde buret stått der i over 3 uker, unødvendig å si at det ikke fantes vann og mat der lenger. Tiny var ekstremt tynn (ikke så lett å se på bildet) og døde dessverre etter et par måneder. At hun overlevde så lenge uten mat var nok fordi hun var et hamster og hadde gjemt unna mat rundt i buret. Dyrebeskyttelsen Norge avd. Oslo og Akershus

Måtte avlives. For den hjemløse katten

Agathe kom hjelpen for sent. Da Dyrebeskyttelsen avd. Trondheim ble varslet våren 2008 ble hun funnet full av midd og lus. På grunn av helsetilstanden ble hun avlivet.

Vondt. Hjemløse Champis kom inn til Dyrebeskyttelsen avd. TønsbergHorten med et vondt øye.

stehånds informasjon om hvor ille det kan bli for en hjemløs katt eller kanin. Hjemløse katter er ofte undernærte og fulle av parasitter. Det oppstår svært ofte sykdommer og skader. Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger benytter en rekke veterinærer i arbeidet med de hjemløse dyrene og en av veterinærene uttaler følgende om en hjemløs katt ”Den kan leve utrolig lenge med skader og sykdom, uten mat og drikke og under de verst tenkelige forhold”. En annen veterinær påpeker at det ikke finnes et verdig liv for en hjemløs katt. I tillegg er hjemløse dyr i større grad utsatt for mishandling. Å fastslå dyremishandlingens reelle omfang, er en umulig oppgave da det ikke finnes sikre tall på det totale antallet hjemløse dyr, og ingen vet hva som skjer med dyr som står uten vern og oppfølging.

Hva gjør myndighetene? Den Europeiske konvensjonen om beskyttelse av kjæledyr sier at om en part (et ratifiserende land) finner at antall hjemløse/eierløse kjæledyr representerer et problem, skal den sette i verk de lovmessig og administrative tiltak som er nødvendig for å redusere antallet hjemløse dyr. Norge har ratifisert konvensjonen. I 2001 påpekte en arbeidsgruppe nedsatt av det som den gang het Statens dyrehelsetilsyn at «omfanget av eierløse/forvillede katter utløser forpliktelser under «herreløse dyr» etter Europeisk konvensjon om beskyttelse av kjæledyr» De påpekte også at det per i dag er overlatt til de enkelte lokale forvaltningsinstansene å finne ut av dette.

Myndighetenes tilbud til hjemløse dyr er fortsatt nærmest ikke-eksisterende. Landbruks- og matdepartementet påpeker at Mattilsynet ikke har midler til å behandle eller innlosjere hjemløse dyr. I Norge er dette arbeidet i dag i stor grad utført av de frivillige. Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger omplasserte alene i 2008 over 3000 dyr . Kostnadene for det frivillige arbeidet beløper seg til over 7 millioner kroner. En økning fra 2001 på nærmere fem millioner kroner og en økning fra 2006 på nesten to millioner kroner.

Et problem Et påbud om id.merking av dyr vil være et steg i retning for å ansvarliggjøre eiere, og kan gjøre arbeidet med å finne eierne av et dyr lettere. I tillegg er et forbud mot å dumpe dyr, som nedsatt i ny dyrevernlov, § 14 b) forbud mot å «hensette dyr i hjelpesløs tilstand», et steg i riktig retning. Det gjenstår imidlertid å se om et slikt forbud nedfelt i loven nå vil påvirke den

strafferettslige forfølgningen av det å gjøre et familiedyr hjemløst. En ansvarliggjøring av eiere kan kun skje fullt ut hvis det også får virkelige følger for eierne å bryte med forskrifter eller dyrevernloven. Kriminolog Guri Larsen konkluderte i sitt forskningsmateriale fra 1995-2000 at antall saker vedrørende dyremishandling som anmeldes er lavt, og trolig toppen av isfjellet. Hun påpekte videre at sjansen for å få straff eller å bli fratatt dyret sitt er liten. Statistikk Dyrebeskyttelsen Norge har gått igjennom fra 2008 viser at over 30 prosent av sakene vedrørende dyremishandling blir henlagt, i fjor gjaldt dette 111 saker. I tillegg viser eksempler som saken vedrørende dumping av dyr omtalt av Romsdal Budstikke i 2007, om dumpingen av tre valper og en kattunge, hvor eieren fikk 5000 kroner i bot, at reaksjonene ikke er spesielt harde. Hjemløshet hos dyr er et dyrevernproblem og må settes på dagsorden. re hjem?

Hkjjeæm,

Les mer om hjemløse dyr i rapporten «Hjem, kjære Hjem?» på nettsiden www.dyrutenhjem.no

����� ����� ������� ����� � ������ �

DYRENES FORSVARER 2/09

DF_2-09.indd 11

11

27-05-09 10:19:14


Bryant Austins utstilling «Øye til øye – et nærmere blikk på hvaler» åpner på Litteraturhuset i Oslo i midten av august. Utstillingen skal også vises på Hvalfangstmuseet i Sandefjord. Se www.dyrebeskyttelsen.no for aktuelle datoer. Foto: Bryant Austin.

Øye til øye – Et nærmere blikk på hvaler Du er herved invitert til Bryant Austins fotoutstilling «Øye til øye – Et nærmere blikk på hvaler». Tekst: Tanya Schumacher

U

tstillingen på Litteraturhuset i Oslo denne sensommeren kommer hovedsakelig til å fokusere på fullstørrelse bilder av knølhval, og spermhval. Utstillingen skal også vises på Hvalfangstmuseet i Sandefjord. I tilegg til fotografier får publikum høre hvalsanger fra blå- og finnhval. Lyden og bildene skal blandes sammen for å skape en enestående opplevelse slik at deltakerne får et innblikk i hvalenes liv.

Inspirert av NASA Austin har brukt en foto-mosaikk metode, inspirert av NASA, til å lage sine store fotografier. Først tok han bilder av hval på nær avstand (noen få meter), og deretter satt han sammen fotografiene til å lage fullstørrelse bilder. For å få til dette ble Austin avhengig av tillit fra hvalene slik at han kunne komme på nært hold.

12

- Den vesentlige virkning jeg ønsker er å fjerne det abstrakte med hval; mitt mål er å gjøre dem ekte. I tabloidpressen opplever vi hval gjennom små bilder og korte filmsnutter som ikke klarer å overføre deres eksistens på noe mer enn en sjelden, blek, og abstrakt måte. Målet mitt er å presentere deres virkelige størrelse med alle de indikatre detaljene og teksturene. Dette gir en aktualitet og realitet som gir videre et sterkt psykologisk inntrykk. Publikum har muligheten til å oppleve den overveldende størrelsen av en hval. Samtidig er det mulig å se kroppens detaljer, særlig hvalens øye med sin bevissthet og følelse, forteller Austin.

På nært hold Bildene ble tatt på nært hold for å fange opp de ekte fargene og detaljene. Det vik-

tigste for Austin var å fange utrykkene i øynene. Selv om en hval har en stor kropp er deres øyne forholdsvis små. Austin måtte komme på nært hold av hvalene og stole på at de ikke ville skade ham. - Det å være øye til øye med en nysgjerrig hval er et sjeldent og spesielt øyeblikk. Det er et øyeblikk som ikke kan beskrives med ord, og som kun kan overføres visuelt. Den intime nærheten jeg søker er vesentlig i mitt arbeid, for roen og bevisstheten som strømmer fra hvalens øyne kan bare ses på nært hold. Mitt kamera fanger øyeblikket med klarhet, detaljer, og dette er viktig for fullstørrelse bilder, sier Austin. Gjennom sitt arbeid ønsker Austin å rette mer oppmerksomhet på hval, som levende, følende pattedyr. Han vil gjerne at bildene skal vises i land som fortsatt driver med hvalfangst for å øke publikums

DYRENES FORSVARER 2/09

DF_2-09.indd 12

27-05-09 10:19:26


Risikerer en smertefull død I tidligere tider har mange hvalarter blitt utsatt for overbeskatning. Resultat ble utryddelse av noen arter, og mange andre står i fare. Den internasjonale hvalfangstkommisjon (IWC) ble opprettet i 1946 for å bekjempe problemet. IWC vedtok en fangststopp (moratorium) for kommersiell hvalfangst i 1982 med virkning fra 1986. Norge reservert seg mot dette, og driver fortsatt med kommersiell hvalfangst. Island har også gjenopptatt hvalfangst og Japan driver en ganske omfattende forskningsfangst, men bruker kjøttet til mat.

interesse, respekt og engasjement for hval. Hovedsakelig er det Norge, Island, og Japan som driver hvalfangst. ’Øye til øye – et nærmere blikk på hval’ er et samarbeidsprosjekt mellom fotograf Bryant Austin, Dyrebeskyttelsen Norge, NOAH, og WSPA (World Society for the Protection of Animals). Alle organisasjonene ønsker å flytte fokuset fra hval som et fangstobjekt til å se på disse dyrene som levende, følende individer. Vi mener at det er på tide at man ser på hval med nye øyne. Vi håper på at denne utstillingen vil kunne være til glede og interesse for alle aldersgrupper i samfunnet. Vi håper også at det vil bidra til debatt og nytenkning rundt norsk hvalfangst.

Dyrebeskyttelsen Norge er i utgangspunktet imot hvalfangst fordi vi mener at det ikke finnes en akseptabel måte å drepe hval på. Med dagens avlivingsmetoder er det ikke mulig å sikre en rask og effektiv død i hvert tilfelle. Det blir skutt fra en bevegelig grunn mot et dyr som også er i bevegelse og hvor kun en liten del av dyret er synlig i omlag 3 sekunder. Dårlige værforhold som tøff sjø og regn, gjør det enda vanskeligere for skytteren å sikre et nøyaktig treff. Den eksploderende harpunen kan forårsake massive indre skader og blodtap uten at hvalen dør umiddelbart, og 20 prosent av vågehvalene som drepes i den norske fangsten dør faktisk ikke momentant. Dette er opplysninger fra myndighetenes egne forskere. Data som Norge har rapportert til Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) viser at det i gjennomsnitt tar 2 minutter og 21 sekunder for en hval å dø. I noen tilfeller kan det ta opptil 1,5 timer. Med tanke på hvilke føringer Dyrevernmeldingen legger for god dyrevelferd er det vanskelig å se at denne lidelsen kan være akseptabel. Dyrebeskyttelsen Norge mener at det nå er på tide at det norske publikumet deltar i debatten rundt hvalfangst.

DYRENES FORSVARER 2/09

DF_2-09.indd 13

13

27-05-09 10:19:30


Når hunden f For oss med firbente familiemedlemmer er et av våre største mareritt at dyret blir borte. Tekst: Heidi Stokke Foto: www.sxc.hu

D

e aller fleste hunder som forsvinner fra hjemmet sitt, blir borte som følge av løpetid, ustengte hageporter, løper seg bort på jakt eller de sliter seg. Det kan dessverre imidlertid også virke som om tyveri av hunder øker i omfang her i Norge. For Inger-Astrid Karlsen ble marerittet virkelighet da hennes ett år gamle hund Chica forsvant sporløst i februar i fjor. - Jeg skulle lufte Chica og min andre

14

hund Zafira tidlig på morgenen, forteller hun, og måtte inn en liten tur. Jeg var borte i mindre enn 5 minutter, og da jeg kom ut igjen var Chica som jeg hadde etterlatt på trappen borte. Inger-Astrid begav seg straks ut for å lete. Med hjelp fra Zafira som er sportrent kunne hun følge sporet etter Chica 10-15 meter nedover veien før det plutselig forsvant. Da hun hang opp lapper i nabolaget, kom hun i kontakt med en annen kvinnelig hundeeier som hadde mistet sin hund under lignende omstendigher og fikk da mistanke om at det kunne ligge noe kriminelt bak forsvinningen. I løpet av en måned forsvant i alt fire hunder fra samme område – to ved innbrudd, og to ved antatt planlagte tyverier. Alle de forsvunnede hundene var usteriliserte tisper og kan ha blitt ansett som verdifulle for avlsformål. Inger-Astrid og de andre hundeeierne er overbevist om at det er en organisert liga som står bak.

Saken henlagt Dagen etter at Chica forsvant, gikk Inger-Astrid til politiet for å anmelde saken. - Lensmannen jeg snakket med var hyggelig og imøtekommende, men det var veldig tydelig at han ikke visste hvordan saken best skulle behandles, forteller hun. Som i resten av landet, er politiet i Grimstad underbemannet som følge av dårlig økonomi, og Inger-Astrid mener at dette helt klart er avgjørende for at saker som dette ikke prioriteres. - Dyr blir heller ikke prioritert av loven’ sier hun, der blir de sett på som en gjenstand på linje med for eksempel en sofa. Dette er levende vesener som betyr utrolig mye for oss som dyreeiere! Politiet tok ingen kontakt med Inger-Astrid for å informere om hva som ble gjort under etterforskningen, før brevet om at saken var henlagt pga. bevisets stilling dumpet ned i postkassen. Via andre fikk hun vite at politiet noen dager etter at hun anmeldte tyveriet hadde søkt etter hunden

DYRENES FORSVARER 2/09

DF_2-09.indd 14

27-05-09 10:19:32


Hvordan kan du forebygge tyveri av hund? Sørg for ID-merking av din hund, enten ved hjelp av øretatovering og/eller microchip (elektronisk merking). Dyr som ikke er ID-merket, har langt mindre sjanse for å bli gjenforent med sine eiere! Forlat aldri hunden i ulåst hus eller bil (Forlat helst ikke hunden alene i bil i det hele tatt – det blir fort veldig kaldt om vinteren og farlig varmt om sommeren!) Forlat aldri hunden ubevoktet på offentlige steder. Dersom fremmede virker unormalt interessert i hunden din, så gjør den gjerne mindre verdifull i andres øyne ved å fortelle at den er kastrert/sterilisert, uregistrert/syk el. Likn. Da det har forekommet at tyver har kommet tilbake for å stjele forsvunnede hunders registreringspapirer, kan det lønne seg å oppbevare disse utenfor hjemmet. Dette kan gjøre det vanskelig for tyver å selge hunden videre. Tyverier kan skje når eier har forlatt hunden uten tilsyn utenfor en butikk eller cafè, men i flere tilfeller har tyver regelrett brutt seg inn i hundeeiernes hjem, og det er tydelig at det kun er hunden som er mål for innbruddet. Dette gjelder hovedsakelig rasehunder, og det antas at disse stjålne hundene enten selges videre papirløst eller brukes til avl i såkalte ’valpefabrikker’ enten i Norge eller utenlands. Verdifulle hunder stjeles

også for å selges videre papirløst. Det er heller ikke utenkelig at stjålne hunder også i Norge brukes som ’treningsdyr’ for kamphunder. Hva kan du gjøre dersom din hund blir stjålet? Dersom du er vitne til tyveriet, forsøk å huske så mange detaljer som mulig, som personens/ personenes utseende og klær, samt registreringsnummer, farge og bilmerke dersom en bil er involvert. Er det vitner til tyveriet, be om å få deres navn og telefonnummer. Alt dette er opplysninger som kan hjelpe politiet når du melder hunden stjålet. Er du ikke vitne til selve tyveriet, men det er liten sannsynlighet for at hunden kan ha kommet seg løs og blitt borte på egen hånd eller hunden er blitt borte i forbindelse med innbrudd, anmeld saken til politiet snarest! Tenk nøye gjennom om du har opplevd noe du oppfatter som mistenkelig i løpet av den siste tiden – fremmede biler som har oppholdt seg mye i nærheten, ukjente som har vist stor interesse for hunden din (kjønn, alder, stamtavle m.m.). Sett inn annonse i lokalavisen og heng opp plakater i nærmiljøet, der du beskriver hunden (gjerne med bilde) og ber om opplysninger fra folk som kan ha sett hunden etter at den ble borte. Legg inn annonse på nettsider som Dyrforsvunnet.com, Dyrenett.no,

Savnet.no, også katter kan bli stjålet og da er nettkatten.no og dyrbar.no aktuelle nettsider. Gjør også gjerne veterinærkontorer i området og evt. den aktuelle rasehundforeningen oppmerksom på at din hund er stjålet – legg igjen bilde og beskrivelse av hunden og dine kontaktopplysninger. Det kan også være lurt å ta kontakt med Viking Redningstjeneste da disse henter inn bortkomne hunder etter tips fra politi og publikum. Alle landets Vikingstasjoner er nå utstyrt med scannerutstyr som kan lese av microchipen hos elektronisk merkede dyr og således finne tilbake til dyrets eier. Husk at jo flere som er oppmerksom på at hunden er stjålet, jo større er sjansen for å komme i kontakt med noen som kan bidra til at hunden kommer til rette igjen! Dersom din hund er forsikret, kan du få utbetalt erstatning. Forsvinningen må da straks meldes til politiet og forsikringselskapet. Vær imidertid oppmerksom på at hele erstatningsbeløpet må betales tilbake dersom hunden kommer til rette igjen. Sjekk forøvrig vilkårene hos det aktuelle forsikringsselskapet for mer detaljert informasjon. Kilder: www.dyrforsvunnet.com, www.omplasseringvest.com, VGNett, Agria Dyreforsikring, Storebrand, Tryg Vesta, Kripos, Viking Redningstjeneste

n forsvinner langs veier i området, men det er det eneste hun vet at konkret ble gjort for å oppklare saken.

Hjelpesløs Gjennom kontakt med andre hundeeiere som har hatt lignende opplevelser, gikk det opp for Inger-Astrid hvor stort dette problemet egentlig er og hvor hjelpesløs og rådvill man blir i en slik situasjon. Sammen med to andre, som også har mistet sine hunder, bestemte hun seg for å starte nettsiden Dyrforsvunnet.com. På nettsiden kan savnede dyr etterlyses og man kan få støtte, råd og hjelp. Gjennom nettsiden organiseres tipssjekkere i Svergie, Tyskland og Polen så vel som i Norge, og lister over savnede hunder sendes til alle landets dyrleger, toll- og politistasjoner . Nettsiden tar også imot etterlysninger som gjelder andre dyr enn hunder.

Noen saker sakset fra media: Dobermann stjålet fra FOD-gården på Klemetsrud En stor dobermann hannhund, rundt 5 år gammel og med kupert hale ble stjålet fra FOD-gården i februar i år. Tyven/tyvene har tatt seg inn i et hundebur med dobbel lås mens det var mange mennesker tilstede på området. (Kilde: Nordstrand Blad)

ubevoktet øyeblikk å stjele hunden. (Kilde: Bergensavisen)

Colle stjålet fra sitt hjem i Sande i Vestfold

Boxer stjålet utenfor pub i Bergen

En åtte år gammel collietispe ble stjålet fra sitt hjem i Sande i Østfold i mars i fjor. Ifølge hundens eier har tyven/tyvene har klippet opp en port og lokket hunden ut ved hjelp av hundegodteri . (Kilde: Telemarksavisa)

En seks år gammel tigret boxertispe ble stjålet utenfor fotballpuben Dubliner i Bergen sentrum i november i fjor. Eieren hadde satt fra seg hunden utenfor puben, og satt selv ved vinduet for å kunne holde et øye med den. Likevel klarte noen i et

Det har dessverre ikke vært mulig å få tak i tallmateriale på hvor mange hunder som forsvinner eller blir meldt stjålet i Norge, eller hvor mange av hundene som kommer til rette igjen.

DYRENES FORSVARER 2/09

DF_2-09.indd 15

15

27-05-09 10:19:33


215,-

#1. JEG (HJERTE) DYREBESKYTTELSEN Hvit. S-L. Damemodell.

#9/10. DYRISK HETTEJAKKE Svart. Herremodell: M-XL. Damemodell: XXS-XL. kr. 449,215,-

#2. FASHION IS FATAL Svart. S-XL. Damemodell. Design av Hilde Marstrander.

100,-

#14. HVAL Hvit. Barnestørrelser.

215,-

#3. DYRISK Svart. S-XL. Unisex. 16

DYRENES FORSVARER 2/09

DF_2-09.indd 16

BUTIKKEN

#13. DYRISK JOGGEBUKSE Trykk på front. Gråmelert. M-XL.Herremodell. kr. 375,-

#8. DYRISK kr. 375,Svart. S-XL. Unisex. 27-05-09 10:20:42


Symbol 1 “On top of back” Printed in PMS Cool Gray 3

#4. DYRISK T-SKJORTE Svart. S-XXL. Herremodell.

#11. DYRISK HETTEGENSER Gråmelert. XXS-XL. Unisex. kr. 449,-

Symbol 1 Size: ??? Colours: Cool Gray 3 #7. DYRISK TOPP Rosa. S-XL. Damemodell.

Symbol 2 Size: ???

Symbol 2 “On bottom of back”

Colours: PMS Cool Gray 9 & PMS 485 Colours in document. All Colours in Pantone ( PMS)

#12. DYRISK JOGGEBUKSE Trykk på front og bak. Gråmelert. XXS-XL. Damemodell. kr. 375,-

#5. DYRISK T-SKJORTE Khaki. S-XXL. Herremodell.

Cool Gray 9

Cool gray 3

PMS 485

98,-

Embroidery in PMS Cool Gray 9 & P

#19/20. CAP Rosa og marineblå.

#30. DIVERSE DYR T-SKJORTE Hvit. S-XL. Barnestørrelser.

#6. DYRISK TOPP Rød. S-XL. Damemodell. DYRENES FORSVARER 2/09

DF_2-09.indd 17

17

27-05-09 10:22:16


BESTILLING Faktura medfølger sendingen. Ordinær portotakst kommer i tillegg. Hvis du benytter skjemaet under, fyll ut antall i feltene, og send bestillingen pr. post til: Dyrebeskyttelsen Norge, Karl Johansgt. 6, 0154 Oslo. Vi tar forbehold om trykkfeil, prisendringer og utsolgte varer. XS

S

M

L

XL

XXL

#

T-SKJORTER

PRIS

T-skjorte, hvit med hjerte (damemodell)

kr. 215

2

Fashion is fatal, svart m. rødt motiv. Rund hals (dame)

kr. 215

3

Dyrisk T-skjorte, svart

kr. 215

4

NY! Dyrisk t-skjorte. Svart. Herremodell.

kr. 198

5

NY! Dyrisk t-skjorte. Khaki. Herremodell.

kr. 198

6

NY! Dyrisk topp. Rød. Damemodell.

kr. 198

7

NY! Dyrisk topp. Lys rosa. Damemodell.

kr. 198

1

HETTEGENSERE

#21. LOMMEBOK Dyrisk-logo. kr. 98,-

8

Sort hettegenser, Dyrisk

kr. 375

9

NY! Dyrisk hettejakke. Svart. Herremodell.

kr. 449

10 NY! Dyrisk hettejakke. Svart. Damemodell.

kr. 449

11 NY! Dyrisk hettegenser. Gråmelert. Unisex.

kr. 449

JOGGEBUKSER

#22. NØKKELRING Svart. Med webadresse. kr. 35,-

12 NY! Dyrisk, trykk foran og bak. Offwhite. Unisex.

kr. 375

13 NY! Dyrisk, trykk foran. Offwhite. Unisex.

kr. 375

9-11 11-13

S 4-6

M

L

BARNEKLÆR 14 T-skjorte barn, hvit, hvalmotiv

kr. 100

30 T-skjorte barn, hvit, diverse dyr

kr. 179

XL

6-8 8-10 10-12

EFFEKTER

#15/16. SILIKONBÅND Svart. 18/21 cm. kr. 40,-

15 Silikonarmbånd str. 18 cm.

kr. 40

16 Silikonarmbånd str. 21 cm.

kr. 40

17 Nøkkelhalsbånd

kr. 35

19 Cap med pote i front, “dyrebeskyttelsen.no” bak. Rosa.

kr. 98

20 Cap med pote i front, “dyrebeskyttelsen.no” bak. Marineblå.

kr. 98

21 NY! Dyrisk lommebok.

kr. 98

22 NY! Dyrisk nøkkelring.

kr. 35

23 KOMMER I NETTBUTIKKEN. Førstehjelpsskrin (for dyr).

kr. 199

24 KOMMER I NETTBUTIKKEN. Førstehjelpsskrin.

kr. 149

25 KOMMER I NETTBUTIKKEN. Paraply

kr. 199

26 NY! Drikkeflaske

kr. 129

27 NY! Refleks med Dyrebeskyttelsen-pote

kr. 25

28 NY! Ryggsekk (city-modell)

kr. 399

29 NY! Ryggsekk (training-modell)

kr. 375

Navn Adresse Postnr./-sted Telefon Epost Fødselsdato 18

DYRENES FORSVARER 2/09

DF_2-09.indd 18

Signatur av foresatte (hvis du er under 18 år)

27-05-09 14:09:15


Kryssordet

S

215

215

215

198

198

198

198 KRYSSORD: IVAR SELHEIM FOTO: DYREBESKYTTELSEN NORGE AVD. SØR-ROGALAND

375

449

449

449

375

375

100

179

40

40

35

98

98

98

35

199

149

199

129

25

399

375

Vinner av kryssordet i nr 1/2009 ble Haldis Haugevaldstad. Løsningen var «Flere norske pelsfarmer legger nå ned». Vi gratulerer! Send inn kryssordløsningen til Dyrebeskyttelsen Norge, Karl Johans gate 6, 0154 Oslo, og fortell oss hvilken premie du ønsker deg. Du kan velge mellom t-skjortene «Dyrisk» t-skjorte i sort, grønn, rød eller rosa. NB! Husk å fortelle oss hvilken størrelse du ønsker vi har S-XL. Vinneren vil bli tilskrevet. Frist for innsending er 20. august 2009.

Navn: Adresse: Postnummer/-sted: Telefon: Kryssordløsning: Ønsket premie (husk størrelse!):

DF_2-09.indd 19

DYRENES FORSVARER 2/09

19

27-05-09 10:23:07


Denne gangen har vi valgt et par enkle men vakre sommerdesserter.

matsiden: Sommerdesserter Foto : Lisa Westgaard Matstyling og tekst: Tone Dahl

Norsk sommer byr på frukt og bær som smaker særdeles godt på grunn av den sene modningstiden de opplever i vårt barske klima.

Frukt med sjokoladedipp Smelt mørk sjokolade i vannbad. Tilsett litt finhakket rød chili Kutt passende biter av div frukt som f.eks.: jordbær, eple, kiwi, mango, pære, ananas og melon. Tre bitene på spidd og dipp de i den varme sjokoladesausen. En super-god og sommerlig dessert!

Bærsymfoni En blanding av sesongens bær og spiselige blomster. Her har vi brukt jordbær, bjørnebær, bringebær, hvite og røde rips, roseblader, kløver, dag og natt og mynte. Alle urteblomster kan spises. Blomsterblader bør man sjekke før man spiser, ikke alle er like sunne. Mest viktig er det dog å vite hvor blomstene kommer fra slik at man unngår sprøytemidler. Hagesentere o.l. benytter seg ofte av sprøytemidler. Har du din egen lille urtehage, eller plukker urter og blomster ute i naturen, kan du være rimelig trygg, Med dette ønsker vi alle en fabelaktig sommer!!

Du kan se mer av fotograf Lisa Westgaards bilder i kommende numre av Dyrenes Forsvarer eller på www.tinagent.no. 20

DYRENES FORSVARER 2/09

DF_2-09.indd 20

27-05-09 10:23:39


DYRENES FORSVARER 2/09

DF_2-09.indd 21

21

27-05-09 10:23:45


Kunst. Cirkus Agora byr p책 en rekke spennende opptredner av ulike artister.

22

DYRENES FORSVARER 2/09

DF_2-09.indd 22

27-05-09 10:23:53


sirkus

Ja til

Cirkus Agora byr på stor stemning i sirkusteltet uten at dyr tvinges til å underholde. Tekst: Linda Rognli Foto: Cirkus Agora

J

eg vil si at sirkusforestillingen er bedre enn noensinne. Dyr kan ikke skape kunst, men det kan mennesker. Vi har blant annet fått med oss en duo fra et av verdens største sirkus, Cirque du Soleil, forteller talsmann hos Cirkus Agora, Jørn Kvist. Cirkus Agora gikk i fjor konkurs etter en turne på Island, og lanserte i år, sammen med organisasjonen NOAH, sitt nye dyrefrie sirkus.

Regelverk

GAVEKORT

Sirkus i sin moderne form begynte antagelig i Storbritannia. I 1768 satt Philip Astley opp et sirkustelt i nærheten av London hvor hesteakrobatikk skulle underholde publikum. Rundt midten av 1800-tallet ble også ville dyr tvunget inn i sirkusmanesjen. I Norge startet Fredrik Barthel sirkusvirksomhet i 1835, et foretak som fikk navnet Circus Berny i 1927. I dag brukes fortsatt dyr som elefanter, hester, kameler og sjøløver i

DF_2-09.indd 23

uten dyr! norske sirkus, men det er ikke lenger lov å bruke dyr som løver eller tigre. Det å vise fram dyr kun for underholdningens skyld har faktisk vært forbudt i Norge siden 1973, men sirkusene har fått dispensasjoner fra Dyrevernloven av 1973 § 15 som fastlår at ingen må arrangere offentlig fremvisning av dyr. Sirkus som Merano og Arnardo har fritt kunnet reise rundt på endeløse landeveier med elefanter, sebra, kameler og sjøløver. Den nye Dyrevelferdsloven som behandles av stortinget denne våren gir ikke et eksplisitt forbud mot bruk av dyr til fremvisning, men det foregår et regelverksarbeid for å begrense antall arter på norske sirkus. Mattilsynet har hatt i oppdrag å utarbeide en liste over hvilke arter som skal tillates brukt på sirkus, og foreløpig ser det ut til at dyr som sebra, sjøløve og kenguru kan bli forbudt brukt på sirkus.

Ikke naturlig for dyr I 2005 offentligjorde organisasjonen NOAH filmen «Tvunget til å underholde» hvor de satte søkelyset på forholdene for dyr i norske og internasjonale sirkus. I tillegg publiserte organisasjonen rapporten med det samme

navnet med fokus på dyr i norske sirkus. Organisasjonen slår fast at dyr i sirkus lever under forhold «som vanskelig ville blitt akspetert for andre sammenlignbare former for utnytting av dyr». De peker på at dette må være det eneste dyreholdet hvor dyrenes bosted og «revir» skiftes fra dag til da og at tiden dyrene ikke tilbringer i transportmidlene blir tilbrakt i midlertidige båser, bur eller lenket fast. Uvitenhet om artenes behov og ulike problemer for dyrene som tvinges til å underholde beskrives også i rapporten.

Spennende program Nå har altså norske Cirkus Agora valgt å droppe dyr i sine forestillinger og på programmet denne sommeren byr sirkuset heller på luftakrobatikk, sykkelartisteri, komisk akrobatikk, klovner fra Moskvas statssirkus, sjonglører og stunts i trapeser. - Vi kan presentere en fantastisk sirkusforestilling som vi er svært stolte av, slår talsmann Kvist fast. Les også Noahs rapport «Tvunget til å underholde» www.sirkus.info og se www.cirkusagora.no

CIRKUS AGORA Gavekort til Dyrebeskyttelsen Norges medlemmer:

En voksen og et barn til halv pris på inngang hos Cirkus Agora. DYRENES FORSVARER 2/09

23

27-05-09 10:23:59


HELSE: NYRELIDELSER

Nyresykdom GAVEKORT

hos eldre katter

24

Ja til

sirkus uten dyr

DYRENES FORSVARER 2/09

DF_2-09.indd 24

27-05-09 13:48:01


så lett for eier å oppdage kronisk nyresvikt. Typiske tegn på kronisk nyresykdom er: _ vekttap _ økt tørste og urinproduksjon _ trøtthet _ regelmessig oppkast _ dårlig pelskvalitet

Drikker mer Sykdomsforløpet begynner oftest med bare noen få sykdomstegn, og nye sykdomstegn kommer til etter hvert som sykdommen skrider frem. Vær spesielt oppmerksom på om katten din har begynt å drikke mer. Nyrene kan kompensere for dårlig funksjon i lang tid. Det er faktisk slik at katten først begynner å vise tegn på nyresykdom når ca 65-70 % av nyrevevet er ødelagt! Nyrevev repareres ikke, - dvs. nyreskader er uopprettelige, men dersom vi stiller diagnosen tidlig kan vi gjøre mye for å forsinke videre utvikling av sykdommen. En blodprøve vil kunne avsløre nyresykdom på et tidlig tidspunkt. Samtidig gir en urinprøve oss verdifull informasjon, den vil kunne si noe om hvordan nyrene klarer å konsentrere urinen. Tilleggsundersøkelser som røntgen og ultralyd av nyrene samt nyrebiopsi kan hjelpe oss videre diagnostisk.

Behandling

På sine eldre dager får ca 30 % av alle katter nyresykdom. En sykdom som er en av de hyppigste dødsårsakene hos eldre katter. Tekst: Elin Kristiansen, Hønefoss Dyrehospital Foto: www.sxc.hu

N

yrene frakter vekk avfallstoffer og bevarer den riktige salt- og væskebalansen i kroppen. Nyrenes evne til å opprettholde disse funksjonene svekkes med alderen. Grunnene til dette er mange. Vi ser at infeksjoner i kroppen, tannstein og tannkjøttsykdom, hjerteproblemer, høyt blodtrykk, skader og kreft kan fremskynde nyresykdom. Noen katteraser er også mer utsatt enn andre, for eksempel Abbysiner, Maine Coon, Siameser og Burmeser. Nyrelidelser deles grovt opp i akutt og kronisk nyresvikt. Det vi ser hyppigst hos eldre katter er den kroniske nyresvikten som kommer over tid. Siden det tar tid før sykdommen utvikler seg, er det ikke alltid

Behandling av kronisk nyresvikt består hovedsakelig i å redusere den videre utviklingen av sykdommen i nyrene. Jo tidligere vi oppdager nyresykdom, dess større mulighet har vi for å bremse sykdomsutviklingen. Da kan vi forhåpentligvis med noen enkle tiltak forlenge kattens liv, - med god livskvalitet. I første omgang diett, og i noen tilfeller medisiner. Hvis katten kommer til oss når nyresykdommen er i «endestadiet» er det dessverre lite vi kan gjøre. På mennesker med endestadie nyresvikt må man få dialyse inntil man eventuelt kan få nyretransplantasjon. Katter med nyresvikt får en spesiell diett som er tilpasset katter med nyresykdom. Disse spesialforene inneholder lettere fordøyelige høykvalitetsproteiner og mindre mengder fosfor og salt. Dette bremser utviklingen av nyresykdommen og hjelper til med å forlenge kattens liv. Diettene kan ofte gi katten 1-2 år ekstra, - med god livskvalitet! Tabletter som senker blodtrykket og hindrer proteintap gjennom nyrene kan hos flere pasienter være aktuelt. Vi kan også gi kvalmedempende og syrenøytraliserende midler så katten skal beholde matlysten. Nyresyke katter skiller ut for mye væske over urinen, og kan derfor bli dehydrerte (uttørkede). Da vil avfallsstoffer som nyrene vanligvis skiller ut, samle seg opp i kroppen og gjøre at katten blir dårlig. Andre slutter å spise og kan bli dehydrerte av den grunn. Intravenøs væske kan da gjøre at katten får korrigert ubalansen i væske og salter i krop-

pen og får vesentlig bedre livskvalitet etterpå. Dette kan være nødvendig å gjøre i perioder, og blir en grov form for dialyse i perioder katten blir dårlig. Nyresyke katter har ofte perioder hvor de slutter helt å spise. I disse periodene er det ekstra viktig at de får i seg nok næring og væske. Det kan bli aktuelt på noen pasienter å legge inn en foringstube som gjør at eieren kan fôre katten med flytende næring gjennom en sonde som går ned i magesekken.

Helsekontroll av eldre katter Det anbefales at katter over 10 år får en helsekontroll en gang i året hvor nyreverdiene kontrolleres. Jo tidligere sykdom i nyrene blir diagnostisert dess lengre kan katten forhåpentligvis leve, og ikke minst vil den ha det mye bedre på sine eldre dager! Husk at for hvert år som går eldes katten 7 år… En helsekontroll vil også kunne avsløre andre ting som kan disponere for utvikling av nyresykdom. Bl.a. er tannstein og tannkjøttproblemer utbredt hos katter i denne alderen, spesielt dersom ikke eier har vært oppmerksom på dette tidligere og sørget for å fjerne tannstein regelmessig eller forebygge gjennom tannpuss/fôring. Eldre katter (over 8 år) bør spise fôr tilpasset eldre katter siden disse fôrene forebygger nyreskader. Seniorfôr har mindre proteiner og salter, og er mer skånsomme mot nyrene. I tillegg er det viktig å behandle eventuelt tannstein og tannkjøttbetennelse regelmessig, da sykdom i munnhulen også er en av mange utløsende årsaker til nyresykdom.

Andre sykdommer hos eldre katter Vi skal huske på at eldre dyr (og mennesker) ofte har flere lidelser eller sykdommer samtidig. De kan ha slitasjegikt, stoffskiftesykdom osv. Dette vil dyrlegen vurdere når man drøfter behandling. Vi må ta hensyn til at for eksempel medisiner mot slitasjegikt kan være skadelig for nyrene. Ofte må dosen smertestillende reduseres. Vi bruker derfor akupunktur ved slitasjegikt på våre pasienter (også katter!), akupunktur gir oftest like god eller bedre effekt enn smertestillende medisiner. Det er de siste årene gjort flere studier som viser at slitasjegikt er et like vanlig problem på eldre katter som hunder. Dersom katten din virker mer stiv og støl eller har vanskeligheter med å hoppe opp der den gjorde før, bør du ta det opp med dyrlegen. Det kan være den da har forkalkninger i skjellettet og burde få hjelp med plagene. Vi har flere katter som er pasienter på dyrehospitalet som er opp mot 20 år og som er spreke og nyter alderdommen. Husk at «alder er ingen sykdom»! Hvis en eldre katt er i dårlig form er det ikke nødvendigvis «kroken på døra», de kan oftest få god hjelp. Men ikke vent til det er for sent. Som sagt tidligere, desto tidligere vi oppdager sykdom desto større sjanse for å få god respons på behandlingen.

DYRENES FORSVARER 2/09

DF_2-09.indd 25

25

27-05-09 10:24:15


Foto: www.sxc.hu.

Det er forbudt å avlive katter som er i noens eie, hjemløse katter på annen manns grunn (straffelovens par. 407), samt hjemløse katter på egen grunn.

Avlivning av katter – Omsorgsmodellen Til debatt

Bodil Eikeset, leder av Norsk Huskattforening

Det trengs positiv lovhjemmel for å avlive katter. Det finnes ingen hjemmel i norsk lov for avliving av friske katter som man selv ikke eier. Det er heller ikke tilstrekkelig for avliving av katter at de står i fare for å lide i utrengsmål slik som Dyrevernlovens par. 2 ofte feiltolkes. Avliving av fremmede katter kan bare skje etter Dyrevernlovens par. 6 annet ledd når katten er så syk, skadet eller hjelpesløs at den ikke kan bli bra igjen, og når avliving er nødvendig for å hindre mer lidelse for dyret. Heller ikke Komm unehelsetjenesteloven, Smittevernloven eller Husdyrloven hjemler adgang til å avlive friske katter. Innfanging av katter følger også reglene for avlivning av katter i egen forskrift der skyting normalt ikke er tillatt. En nylig avsagt dom i Halden dømte en kattefanger til å betale kr. 7.500,i bot fordi vedkommende hadde fanget en katt i kattefelle med den hensikt å avlive den. Det foreligger en rettsavgjørelse 29. Mai 1997 i Oslo Namsrett der Åsbråten borettslag i Oslo hadde til hensikt å avlive katter som kom inn på borettslagets grunn. Namsrettens konklusjonen ble at det er forbudt å avlive - katter som er i noens eie - hjemløse katter på annenmanns grunn (strl. § 407) - hjemløse katter på egen grunn. Avdøde høyesterettsadvokat Tore Sverdrup Engelschiøn har skrevet en utredning om avliving som finnes på nettsiden til Norsk Huskattforening http://www. norskhuskattforening.net/katteutv.pdf Mattilsynet har i et skriv av 03.10.08 ”Mattilsynets rolle ved innfanging av katter” konkludert med følgende: Dyrevernlovens formål er å sikre at dyr ikke lider unødig. Loven hjemler ikke

26

avlivning av uønskede katter. Katter er, i likhet med andre husdyr, omfattet av alminnelig eiendomsrett. Eiere av katter har ingen lovmessig plikt til å merke disse ved chip, tatovering eller på annen måte. At en katt er umerket, betyr derfor ikke at katten er eierløs. Dersom noen omplasserer eller avliver katter som eies av andre, er dette rettsstridig”. Denne erkjennelsen kom etter at Mattilsynet i samarbeid med borettslag ble anmeldt for å ha fanget og avlivet eide katter som kom inn på borettslagets område. Avliving av hjemløse katter? Å velge dreping i stedet for hjelp til et bedre liv, er det samme som å erklære at individet har lav verdi. Man dreper ikke den man respekterer bare fordi det virker mer lettvint. Respekt krever at man er villig til å anstrenge seg for å hjelpe. Hjelp styrker den grunntanke og det motto som er ment å skulle sammenfatte dette: Respekt for individet. Siden dreping styrker de holdninger som er årsaken til hjemløsheten, vil dreping bare føre til enda flere hjemløse. Det finnes meget sterk historisk dokumentasjon for dette, med tanke på at folk i alle år har drevet med dreping. Det er drepingen som har skapt den nåværende situasjonen. Da blir det usaklig, ulogisk og uvitenskapelig å hevde at mer av dette vil føre til færre hjemløse. Det er heller ikke veien til målet om et samfunn med større respekt for dyr generelt. Dreping er også et signal om at det er så vanskelig å gi denne dyregruppen et akseptabelt liv. Men det er det ikke. Alle hjemløse friske katter kan gis hjelp til en akseptabel tilværelse. Det er bare avhengig av hvor store ressurser som settes inn. Man må aldri forlate den humanistiske grunntanke om at ethvert individ fortjener

DYRENES FORSVARER 2/09

DF_2-09.indd 26

27-05-09 10:24:25


Delta i denne debatten ved å sende ditt innlegg merket «Til debatt» til linda.rognli@dyrebeskyttelsen.no

Foto: www.sxc.hu.

en sjanse til å oppleve livets mange sider. Vi må fastholde at livet er bedre enn døden, for både oss selv og for ethvert annet individ. Ingen bør få lov til å drepe dyr under henvisning til at “det gjør jo til og med Mattilsynet”. Unntaket må bare være tilfeller hvor det er umulig å gi dyret et akseptabelt liv etter behandling eller annen hjelp. Slik det står både i dyrevernloven og i Dyrebeskyttelsens plattform. Omsorgsmodellen En god løsning for hjemløse katter som har liten tillit overfor mennesker og derfor kan være vanskelige å omplassere til nye hjem, er at disse fanges inn og kastreres, for så å settes ut igjen på samme sted som de ble innfanget, forutsatt at dette er et rimelig trygt sted for dem å oppholde seg. Stadig flere kommuner, enkeltpersoner og foreninger både i Norden og i resten av Europa bidrar til å muliggjøre slike omsorgsprogram. Omsorgsprogrammet kan iverksettes av en enkeltperson eller i samarbeid mellom flere, avhenging av hvor mange katter det dreier seg om og hvilke ressurser man har til rådighet. Det anbefales at de som skal fange inn katter og iverksette omsorgsmodell gjør dette i samråd med en dyrevernorganisasjon som kjenner lover og regler på området og som har praksis og kunnskap om omsorgsmodellen. Dreier deg seg om flere katter bør bestanden kartlegges og man må få avklart hvilke av kattene som virkelig er hjemløse. Selv om katten ikke er idmerket, er den ikke nødvendigvis hjemløs, ettersom det ikke er merkeplikt på katter i Norge. Man bør forhøre seg i nabolaget og sette opp plakater for å få informasjon og for å få med flere som kan hjelpe til. Før innfangingen starter er det viktig at det finnes en plan for hvem som skal drive

«Å velge dreping i stedet for hjelp til et bedre liv, er det samme som å erklære at individet har lav verdi.» omsorgsprogrammet i ettertid. Drift av et omsorgsprogram innebærer daglig tilsyn med kattene, som skal ha sunn mat, friskt vann og ly mot regn og kulde. Dyrebeskyttelsen har drevet vellykkede omsorgsprogram. Noen steder har det dessverre blitt nødvendig å avslutte slike program på grunn av forbud fra grunneier eller fordi ressurspersoner i programmet ikke har kunnet bistå lenger. Et hvert dyr har sitt liv like kjært som vi mennesker. Denne erkjennelsen tilsier at vi må ha prøvet alt før omsorgsmodellen blir gitt opp.

DYRENES FORSVARER 2/09

DF_2-09.indd 27

27

27-05-09 10:24:30


Foto: www.sxc.hu

Dyrene protesterer, men lytter menneskene?

Når sjimpanser kaster stein Til debatt

Sondre Båtstrand talsperson Miljøpartiet De Grønne

Den 31 år gamle sjimpansen Santino i dyrehagen Furuvik utenfor Stockholm har blitt verdenskjent etter at han nylig kastet steiner mot publikum under en oppvisning. Steinene hadde Santino møysommelig brutt løs og samlet tidligere på dagen. Santino har samlet ammunisjon hundrevis av ganger siden oppførselen ble oppdaget i 1997. Han kaster ikke bra og har ikke klart å skade noen mennesker alvorlig, men personalet i dyrehagen har likevel fjernet arsenalet for å beskytte publikum. I tolv år har Santino protestert mot oppvisningene, men personalet har ikke stoppet dem. Det har de gjort med full viten om at han misliker oppvisningene. For hvordan skal vi tolke steinkastingen om den ikke er en protest mot det han blir utsatt for? For meg er det åpenbart at den gamle sjimpansen prøver å kommunisere noe, men for at kommunikasjonen skal nå frem, må mottakerne åpne seg for den. Det skjer fortsatt i altfor liten grad. Groteske forhold Noe tilsvarende - og enda mer problematisk - finner man i norske pelsfarmer. Mange av dyrene springer hvileløst rundt i burene eller skader seg selv. Oppførselen er resultat av de groteske forholdene i pelsdyrindustrien. Kanskje kan også denne sees på som en protest, akkurat som apens steinkasting? Fortsatt er det 450 pelsfarmer igjen i Norge, og Stortinget priser dyrevelferd, men lar dyrene fortsette fangenskapet med bittelitt større bur og en bitepinne. Menneskene skuer dyrene på pelsen, og lukker øynene for lidelsen de kommuniserer. Mens noen dyr har verdi i form av pels, har andre det i form av mat, forskningsobjekter eller underholdning. Det industrielle dyreholdet er en brutal utnyttelse av våre medskapninger. Forsvarsløse dyr blir lette ofre, men det er da ikke slik at makt gir rett?

28

Sjimpansen Santino kan planlegge sine angrep på publikum. Ikke alle dyr har forutsetningene for en slik protest, men de protesterer likevel på sin måte enten det er ved å vugge frem og tilbake, bite på gitteret eller hakke på hverandre. På hver sin måte kommuniserer dyrene i det industrielle dyreholdet at tilværelsen deres er uutholdelig, men menneskesamfunnet lukker øynene og lar dyrene stå i trange bur, på overfylte betonggulv eller timevis i transportvogner uten mulighet til å leve ut sine naturlige behov. Solidaritet Forskningsbasert kunnskap kombinert med grunnleggende solidaritet, gjør at Miljøpartiet De Grønne vil tale dyrenes sak i politikken. Dyrene kan ikke stemme selv, men de kan gi uttrykk for sine ønsker, om det så er ved at kroppen gir opp. Nesten 85 000 dyr døde under transport til slakteri i 2007. Hvordan er det mulig å la være å tolke dette som et signal om uakseptable forhold? Norges store bruk av dyreforsøk i undervisning og forskning viser til et paradoks i vårt forhold til dyr. Dyrene blir brukt som modeller for oss selv, men vi påfører dem gjerne smerter vi ville kalt tortur om de ble påført mennesker. Dyrene er menneskene like nok for forskningen, men ikke like nok for etikken. Miljøpartiet De Grønne tar avstand fra dyreforsøk, og peker på at det er fullt mulig å innføre etiske alternativer som ikke involverer dyr, uten at undervisning eller forskning taper på det. En aktiv politikk for dyrs rettigheter handler om vilje til å lytte til det dyrene forteller oss om sin tilværelse, enten det er ved rastløshet eller steinkasting. Det er på tide at dyrs rettigheter blir tatt på alvor i politikken: Dyrene fortjener en stemme på Stortinget!

DYRENES FORSVARER 2/09

DF_2-09.indd 28

27-05-09 10:24:38


Delta i denne debatten ved å sende ditt innlegg merket «Til debatt» til linda.rognli@dyrebeskyttelsen.no

Kommentar fra Kåre Knutsen til innlegget «Dyrevern eller dyrerettigheter?» i Dyrenes Forsvarer nr 1 2009.

Dyrebeskyttelsen Norge og dyrenes rettigheter holdning. En kan f. eks. ta mønster etter praksis i Den norske kirke. Medlemmene behøver ikke å være bekjennende kristne, men prestene må selvsagt være opptatt av Gud og påskebudskapet. Dersom en oppfatter dyrenes rettigheter som det en kan kalle juridiske, er det egentlig få begrunnelsesproblemer. Det gjelder bare å finne frem til hvem som har vedtatt rettighetene. I Dyrebeskyttelsen er det landsmøtet. Når det gjelder en etisk begrunnelse for rettighetene, vil nok ikke alle synes det er like enkelt. Noen vil trolig si at det er umulig å finne et grunnfjellaktig fundament for en slik etikk. De som ikke slutter seg til en etisk begrunnelse, kan likevel i konkrete saker stå meget sterkt på dyrenes side. Det samme gjelder også dem som ikke synes det er hensiktsmessig å anvende en juridisk rettighetsbestemmelse, men heller ønsker å kun snakke om plikt eller ansvar. Men Dyrebeskyttelsen Norge går altså inn for dyrs rettigheter, og det synes jeg er meget bra. Rettighetstanken har betydd mye for undertrykte mennesker, og det samme kan gjelde for dyrene. Jeg tror for øvrig at Dyrebeskyttelsen Norge har mulighet for å gjøre en større innsats for å oppfylle dyrenes rettigheter. I denne forbindelse vil det være viktig at både hovedkontoret og lokalavdelingene greier å engasjere flere i arbeidet. 1

2

«Dyrebeskyttelsen Norge gir sin tilslutning til at dyr har rettigheter. Det fremgår av formålsparagrafen i organisasjonens vedtekter.» Foto: www.sxc.hu

Redaksjonen oppfordrer til debatt omkring artikkelen til Arild Tornes om dyrevern og dyrerettigheter. Jeg synes det er en mangel ved artikkelen at han ikke nevner vår egen organisasjon. Dyrebeskyttelsen Norge gir sin tilslutning til at dyr har rettigheter. Det fremgår av formålsparagrafen i organisasjonens vedtekter: Om formålet for Dyrebeskyttelsen Norge og lokalforeningene står det bl.a. følgende: «Arbeide for økt forståelse for at dyr har rettigheter som levende vesener, hvilket bl.a. innebærer at de ikke må benyttes i dyreforsøk.» 1 Å benytte ordet rettigheter i formålsparagrafen, er i seg selv viktig. Men enda viktigere for dyrene er selvsagt innholdet i disse rettigheter. Her merker en seg at Dyrebeskyttelsen Norge bl.a. skal være mot dyreforsøk. Denne bestemmelsen har utspring i de betingelser som styret i Dyrenes Beskytter stilte for sammenslutning med Foreningen til Dyrenes Beskyttelse i 1985. Senere gikk denne organisasjonen sammen med Norges Dyrebeskyttelsesforbund, og så fikk den nye organisasjonen den ovenfor nevnte formålsbestemmelsen, hvor det fremgår at dyrene har rett til å bli skånet for alle typer forsøk.2 Da forbud mot dyreforsøk antagelig er det mest radikale kravet som kan stilles innen dyrebeskyttelsen, synes jeg det er naturlig at også litt mindre radikale krav får komme inn under rettighetsbestemmelsen i formålsparagrafen, bl.a. at en vil arbeide for at folk går over til et vegetarisk kosthold. Kanskje enkelte er redde for at dyrebeskyttelsen vil miste medlemmer, når det utbasuneres at organisasjonen har en rettighetsbasert og ytterst dyrevennlig målsetting. Jeg tror ikke det, men det forutsetter at ledelsen praktiserer en romslig

En annen bestemmelse i vedtektenes formålsparagraf lyder slik: «Spre kunnskap om dyrevern og søke å påvirke holdninger som vedrører dyrs behov, velferd og rettigheter.» Når det gjelder rettigheter og dyreforsøk vises til mine bøker: Dyrenes Rettigheter. 1974. s. 7 og kap 14. Dyrenes Bestyrtelse. 1988. Kap. 6. Dyreforsøk med bidrag av dyrebeskyttelsen. 1993. Kap 3.

DYRENES FORSVARER 2/09

DF_2-09.indd 29

29

27-05-09 10:24:45


Alle skal med. Men ikke pelsdyrene.

Siste ordet Da Arbeiderpartiet hadde muligheten til å vise at det ikke bare er tobente som omfattes av partiets parole, ble det slått full revers. Med 165 mot 136 stemmer slo sosialdemokoratene fast at pelsdyr fremdeles skal sitte i bur i årene som kommer. Likevel er det pelsdyrnæringen som går en vanskelig tid i møte. Pelsdyrnæringen har ikke engang et århundre på baken som næringsvei. Likevel har de klart å hisse på seg, og engasjere, over halve befolkningen. Over de siste tiårene har en salig blanding av forfattere, næringslivstopper, musikere, og selv lagmannsretten hevet stemmen mot pelsdyroppdrett. Det har ikke vært tilstrekkelig for å tvinge gjennom et forbud, men har lagt grunn-laget for at politikere ikke lenger trenger mot for å mene noe kritisk om pelsdyroppdrett. Å normalisere motstanden mot pelsdyroppdrett har vært helt nødvendig. Debatten om pelsdyropp-drett har rast i årevis, men (med noen hederlige unntak) uten deltakelse fra politiske partier. Åpen-bart er det vanskelig å engasjere seg i noe som er så annerledes enn egne kjernesaker, og som i tillegg handler om skapninger som er så forskjellige fra oss selv. Skapninger som går på fire, ikke snakker norsk, og som med loven i hånd er puttet inn i et nettingbur, der de sitter og lager ulyder. Stemmerett har de heller ikke. Å holde dyr i bur betyr ekstra kroner for en håndfull mennesker – en håndfull som bor i distriktene. Enhver politiker skjønner at å pirke borti dette betyr bråk. Nå er det heldigvis ikke like plagsomt å rynke på nesa over pelsdyroppdrett lenger.

30

Av Odd Harald Eidsmo, informasjonsansvarlig Dyrebeskyttelsen Norge Illustrasjon: Heidi Stokke

Det brede lag har fått se bilder fra tradisjonelle norske pelsdyrgårder: Dyr med avgnagde lemmer og ører, som hiver seg frem og tilbake i buret i uendelige tvangspregede mønstre. De sitter på pelsfarmer så igjengrodde av møkk at man må myse etter mulige solstråler som har klart å trenge gjennom. De har også sett hvordan antall pelsfarmer har rast, og nå er halvparten av hva de var for ti år siden, men som likevel får femti millioner kastet etter seg fra staten. Galskap? Ja, folk flest er enige om det. Så har da også politikerne kommet etter. Selv hardbarkede politikere, som har sett det meste, må riste på hodet av de stadige avsløringene fra norske pelsfarmer. Men reelle endringer har i praksis vært avhengig av Arbeiderpartiet. I flere av landene der pelsdyrhold har blitt forbudt eller avviklet har sosialdemokratene stått i spissen. The Labour Party i England sørget for et prinsipielt forbud mot pelsdyroppdrett, sossarna

i Sverige ble kvitt revefarming. I Sverige hadde også minkoppdrett gått dukken om det ikke var for at høyresiden overtok makten, og umiddelbart garanterte minkfar-merne fortsatt nye år. I april var Norge like ved å kunne slutte seg til det gode selskap. Nesten halvparten av Ap-delegatene stemte for en avvikling av pelsdyrnæringen. Dette betyr et definitivt taktskifte i pelsdyr-debatten. Foruten splittelsen i Ap debatteres kutt i statsstøtten eller en mulig avvikling i en rekke andre partier. Debatten har nådd politikerne med full tyngde, som i tiden fremover vil måtte forholde seg mer aktivt til realitetene ved pelsdyroppdrett: Lidelse og død for å skape luksusprodukter.

DYRENES FORSVARER 2/09

DF_2-09.indd 30

27-05-09 10:24:56


Adresser Telefon/faks (f)

Avdeling

Kontaktperson/adresse

E-post/nettside

47 48 04 97

Arendal

c/o Marianne Karlson Kverve 4827, Frolandsverk

arendal@dyrebeskyttelsen.no www.dyrebeskyttelsen-arendal.com

95 92 41 37 99 22 19 60

Drammen

Unni Thingberg, Postboks 4109, 3005 Drammen

drammen@dyrebeskyttelsen.no www.ddoo.no

97 66 31 36

Farsund

Haldis Quale Postboks 137, 4558 Vanse

farsund@dyrebeskyttelsen.no www.dyrebeskyttelsenfarsund.com

98 44 75 92

Finnmark

Kirsten Skov Apanesveien 65 D, 9512 Alta

finnmark@dyrebeskyttelsen.no www.dyrebeskyttelsenfinnmark.no

48 06 69 78

Fredrikstad

Jan Helge Skaug Postboks 128, 1601 Fredrikstad

fredrikstad@dyrebeskyttelsen.no www.frdb.no

41 54 29 93 90 23 90 96

Hadeland

Liv Slettevold Vienlinna 247, 2750 Gran

hadeland@dyrebeskyttelsen.no www.dbhadeland.org

90 97 67 20

Harstad

Marit Nilsen Postboks 455, 9484 Harstad

harstad@dyrebeskyttelsen.no www.dyrebeskyttelsen-harstad.no

97 07 64 29

Haugesund

Elisabeth Ellingsen Pb. 1525 Raglamyr, 5505 Haugesund

haugesund@dyrebeskyttelsen.no www.dyrebeskyttelsen-haugesund.org

99 58 59 30

Hedmark

Anne Linn Henriksen Postboks 206, 2202 Kongsvinger

hedmark@dyrebeskyttelsen.no www.dyrebeskyttelsen-hedmark.no

95 45 77 76

Hordaland

Inger Johanne Graff

hordaland@dyrebeskyttelsen.no www.dyrebeskyttelsenhordaland.org

90 75 54 19

Kristiansand

Arnfrid Robstad Kolsbergveien 15, 4616 Kristiansand

kristiansand@dyrebeskyttelsen.no www.dyrebeskyttelsen-kristiansand.no

93 84 86 39

Lillehammer

Nina Jørstad Postboks 15, 2601 Lillehammer

lillehammer@dyrebeskyttelsen.no www.db-lillehammer.org

38 26 51 57 45 05 80 04

Mandal

Anne Lise Skoie Skoieheia 197, 4516 Mandal

mandal@dyrebeskyttelsen.no www.dyrebeskyttelsenmandal.no

75 15 24 16 91 88 93 20

Mo i Rana

Aud Øverdal Myraveien 34 B, 8622 Mo i Rana

moirana@dyrebeskyttelsen.no

48 07 01 45

Møre og Romsdal

Cathrine Engen Avseth Giske, 6052 Giske

moreogromsdal@dyrebeskyttelsen.no www.dbmr.no

45 09 54 47

Nordland

Marit Heggelund Skansen 16, 8250 Rognan

nordland@dyrebeskyttelsen.no

40 55 09 67

Nord-Trøndelag

Kjell Karlsson Tindveien 106, 7650 Verdal

nordtrondelag@dyrebeskyttelsen.no

23 13 45 45 23 13 45 46 (f)

Oslo og Akershus

Karen L. Andersson Postboks 69, 1112 Oslo

osloogakershus@dyrebeskyttelsen.no www.dooa.no

61 23 02 62

Otta

Magnhild Heranger Botten Hansensgt. 5, 2670 Otta

32 14 43 95

Ringerike

Heidi Halvorsen Veme, 3534 Sokna

ringerike@dyrebeskyttelsen.no www.dyr-ringerike.com

41 35 62 77 41 24 40 01

Sogn og Fjordane

Anita I Lida Oliverlægda 23, 6800 Førde

sognogfjordane@dyrebeskyttelsen.no www.dyrebeskyttelsen-sfj.no

51 53 47 16 51 53 68 60 (f)

Sør-Rogaland

Kari Mills Pb. 3040 Hillevåg, 4095 Stavanger

sor-rogaland@dyrebeskyttelsen.no www.dyrebeskyttelsen-sfj.no

95 02 57 61 90 52 40 47

Tromsø

Therese Simonsen Rye Postboks 493, 9255 Tromsø

tromso@dyrebeskyttelsen.no www.dyrebeskyttelsen-tromso.no

95 22 52 75

Trondheim og omegn

Hege Wensell Pb. 1429 Leangen, 7444 Trondheim

trondheim@dyrebeskyttelsen.no www.dyrebeskyttelsen-trondheim.no

33 07 08 00 33 07 08 00 (f)

Tønsberg-Horten

Mai Grete Haraldsen Pauliveien 190, 3185 Skoppum

tonsberg-horten@dyrebeskyttelsen.no www.dbth.no

Toten

Tove Lafjell Rute 511, 2848 Skreia

toten@dyrebeskyttelsen.no www.tovelafjell.no

Kontaktpersoner 45 26 77 61

DYRENES FORSVARER 2/09

DF_2-09.indd 31

31

27-05-09 10:24:58


B-POST ABONNEMENT Retur: Dyrebeskyttelsen Norge Karl Johansgate 6, 0154 Oslo dyrebeskyttelsen.no T: 23139250

ETTERSENDES IKKE VED VARIG ADRESSEENDRING, MEN SENDES TILBAKE TIL AVSENDER MED BESKJED OM NY ADRESSE.

HJEM,

KJÆRE HJEM?

En katt, kanin eller andre familiedyr som blir hjemløse utsettes for lidelser i form av sykdom, mangel på mat, vann og et klima de ikke har forutsetninger for å klare seg i. I tillegg er hjemløse dyr i større grad i fare for å bli mishandlet. Les hvordan du kan hjelpe på www.dyrutenhjem.no

JA,

JEG VIL BLI MEDLEM I DYREBESKYTTELSEN NORGE!

Jeg ønsker følgende medlemskap: Hovedmedlemskap kr. 250 Familiemedlemskap (forutsetter at en annen i husstanden har hovedmedlemskap) kr. 200 Ungdom/student (13-26 år) kr. 200 Barn (t.o.m. 12 år) kr. 100 Jeg ønsker å melde om adresseendring. Min nye adresse er fylt inn under. Navn: Adresse: Postnummer/-sted: E-postadresse: Telefon: Fødselsdato:

DYREBESKYTTELSEN NORGE Svarsending 1265 0090 OSLO

Signatur av foresatte hvis du er under 18 år:

DF_2-09.indd 32

27-05-09 10:25:01

DF2-09_web  

Øye til øye Over 3600 dyr ble Hunder med en hval SIRKUS UTEN DYR BESKYTT DYRENE MOT FLÅTT ILDSJELEN HELSE: NYRELIDELSER HOS KATTER side 24 L...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you