9
7
6
5
4 3 8
Presentasjoner og film:
Presentasjon: Instruktørrollen
Presentasjon: Feltøvelsene i DFS
Presentasjon: Sikting
Presentasjon: Avtrekk og pusting
Presentasjon: Skyteskolene
Film: Kne første gang
Presentasjon: Liggende teori
Presentasjon: Reim første gang
Presentasjon: Kne teori
Presentasjon: Kne første gang
Film: Reim første gang
Film: Skyteskole
Veiledning e-kurs
Les under eller se denne videoen: https://youtu.be/73eJKa6B-KU
Slik gjør du første gang:
1. Gå til ekurs.dfs.no
2. Trykk på «Registrer deg». Gå rett til pkt. 5 hvis du allerede har en brukerkonto.
3. Vent på godkjennelsesmailen.
4. Trykk på lenka i godkjennelsesmailen.
5. Klikk på «Skyteinstruktørkurs 1 – 2024»
6. Skriv inn passordet «Kurs1-2024».
7. Les infoen på siden og gjennomfør e-kursene
8. Ta kontakt med kursleder om du har spørsmål.
E-kurs
Tid Varighet Tema
Før start Ca 90 min Sikkerhetskortet 2024
Før start Ca 90 min Standplassleder
Før start Ca 90 min Instruksjonslære
Før start Ca 30 min Organisasjon
Lørdag
Tid Varighet Tema
Instruktør
1000-1010 10 min Intro Runar
1010-1055 45 min Instruktørrollen Runar
1055-1100 5 min Pause
1100-1140 40 min
Avtrekk og pusting Kjell
1140-1145 5 min Pause
1145-1225 40 min
Feltøvelsene i DFS Runar
1225-1315 50 min LUNSJ
1315-1345 30 min
1345-1415 30 min
1415-1425 10 min
1425-1435 10 min
1435-1505 30 min
Liggende skytestilling – teori Kjell
Reim for første gang – teori Runar
Planlegg økt på 10 min – i par Alle
Pause/skifting
Reim første gang - praksis i par. Alle
1505-1520 15 min Oppsummering Runar/Kjell
1520-1530 10 min Pause
1530-1600 30 min
1600-1630 30 min
1630-1640 10 min
1640-1650 10 min
1650-1720 30 min
1720-1735 15 min
Knestående skytestilling –teori Kjell
Kne for første gang – teori Runar
Planlegg økt på 10 min – i par
Pause/skifting
Kne for første gang - praksis i par Alle
Oppsummering Alle
1735-1815 40 min MIDDAG
1815-1900 45 min
Skytterlagsmiljøet Alle
Med utstyr til liggende.
Med utstyr til kne.
Søndag
Tid Varighet Tema
0745-0830 FROKOST
Instruktør Div
0830-0910 40 min Skyteskole Runar
0910-0145 5 min Pause
0915-1055 40 min Sikting Kjell
1055-1100 5 min Pause
1100-1100 60 min
Instruksjon i praksis Runar/Kjell
1100-1115 5 min Pause
1115-1200 45 min
Forberedelse gruppeoppgave Alle
1200-1300 1 t LUNSJ
1300-1330 30 min
Forberedelse gruppeoppgave Alle
1330-1530 2 t Gjennomføring gruppeoppgave Alle
1530-1545 15 min Kursavslutning Runar
Slik gjør dere
Oppgaven går ut på å arrangere en «mini-skyteskole». Gruppa består av 6-8 personer. Del dere inn i par. Hvert par utgjør et instruktørteam. Gruppa fordeler de fire skyteskolekveldene til hvert av instruktørparene:
1. Skyteskolekveld – Sikkerhet.
2. Skyteskolekveld – Sikting.
3. Skyteskolekveld – Liggende.
4. Skyteskolekveld – Avtrekk og pusting.
Gjennomføring
Hvert par skal forberede og gjennomføre en leksjon på 20 minutter innen sitt tildelte emne. De elevene i hver gruppe som ikke har leksjon skal være elever på skyteskolen. Etter hver gjennomføring er det satt av 10 minutter til tilbakemelding og refleksjon mellom instruktør og deltakere.
Skriftlig plan
Hvert par skal utarbeide et skriftlig leksjonsopplegg, med leksjonsmål, en disponeringsplan for tidsforbruk og undervisningsmetode. Dette leveres instruktør i forkant av gjennomføringen.
Hva tenker dere er forskjell på trener og instruktør?
• Instruktør i ungdomsgruppa.
• Instruktør for storviltjegere.
• «Gjeste-instruktør».
• Instruktør for seniorer.
• Instruktør for skoleelever.
• Instruktør på Skytingens dag.
• Instruktør på treningssamling i regi av samlaget/skytterlaget.
• Fagpersonen
• Forbildet
• Omsorgspersonen
• Miljøskaperen
• Administratoren
• Motivatoren
• Utvikleren
• Kulturbæreren
• Være trygg på:
– Grunnleggende skyteferdigheter.
– Alle DFS-øvelser
– DFS sine grunnverdier.
• De tre F-ene.
• Visjon: «Best på skyteaktiviteter og våpenkultur».
– Formålsparagrafen.
• Men; ikke utgi deg for å kunne alt.
– Vit hvor du kan hente kunnskap/råd.
• Bli kjent med skytterne.
– Vis interesse for skytteren
– Spør «hvordan går det» osv.
• Vær støttende.
• Være en trygg voksenperson.
• Husk at du er et forbilde!
• De lærer like mye av hva du gjør, som hva du sier.
– Hvordan oppfører du deg på standplass?
– Utenfor standplass?
– Når du skyter selv?
• Være en god formidler av:
– Organisasjonens og skytterlagets mål og formål.
– God våpenkultur.
• Vær en humørspreder.
• Legg vekt på det sosiale på trening og ved konkurranser.
– Reis sammen på stevner.
• Jobb for at alle skal trives.
• Ha fokus på å skape vennskap.
• Inkluder og engasjer de foresatte.
• «Flest mulig, lengst mulig.»
– Vi-følelsen (dette kommer vi tilbake til).
• Organisere treninger.
– Planlegge økter.
– Sette opp treningstider.
Samarbeid med ungdomsutvalget om terminliste, stevner osv.
• Jobbe for at flest mulig oppnår utvikling og mestring til sitt ambisjonsnivå.
• Bygge opp under den varige motivasjonen – fokus på mestring!
Hjelpe skytteren til å ha riktig fokus.
• Gi konstruktive tilbakemeldinger.
• Gi tilbakemeldinger som fokuserer på skytterens mestring.
• Sørge for at skytterne får være med å bestemme innhold i treningene.
• Ha gode forklaringer på øvelser, teknikk-/stillingskorrigeringer etc.
• Hjelpe skyttere til å sette ting i perspektiv.
• Fokus på egen utvikling som instruktør.
– Oppsøk ny kunnskap.
• Delta på kurs.
• Vær nysgjerrig.
• Prøv ut ting selv (om mulig)
• Bidra til skytterens utvikling.
– Legge til rette for refleksjon hos skytterne.
– Skape selvstendige skyttere.
• Få de eldste ungdomsskytterne til å ta eierskap til egen utvikling/«skytekarriere».
• Forståelse for hva DFS er og står for.
– Formålsparagrafen
– De tre F-ene.
– Forstå at konkurranseskytingen ikke er målet, men middelet.
• Kjenner til DFS-historien.
• Fokusere på god våpenkultur og sikkerhet – alltid!
– Du må kunne formidle viktigheten av dette til skytterne
– Alle må få dette «i ryggmargen».
• Vanskelig å være alt, men alle rollene bør fylles!
• Vær bevisst på de ulike rollene.
– Rollene er avhengig av
• Situasjon.
• «Oppdraget»
• Få med deg flere slik at dere kan utfylle hverandre.
• Teamarbeid!
– Hvilke ressurser finnes i miljøet?
– Samarbeid tett med ungdomsutvalget.
Som instruktør må du alltid ha
bidrar til det
• Gjør det til en naturlig del av det å være skytter å skyte felt.
• Forslag til tiltak:
– Skyt felt på banen – ungdom synes det er gøy å skyte på feltfigurer!
– Sett opp treninger på terminlista.
– Arranger skyteskole 2
– Arranger lagsmesterskap
• Finnes fronter til elektroniske skiver.
– DFS har en økonomisk bidragsordning for dette.
• Gjør det enkelt!
• Bygd på samme konsept som Skyteskole 1 og 2.
• Egen bidragsordning.
• Komplett opplegg
• Fra 1.1.2023.
• Kan enkelt gjennomføres på 100 meter eller 200 meter.
– Det finnes skalerte figurer som passer på 100 og 200 meter (Skytterboka 11.140).
– Evt. skyt på baneskiva med treff innenfor sjuer eller åtter.
• Konkurranse for klasse ER og oppover.
• Skyt med .22 også!
– Stang kan fort bli dyrt om man skyter mye med 6.5.
– Tørrtrening og øvelse på magasinbytte og inntagelse av stilling er gode tips.
• Den mest populære feltøvelsen?
• Start allerede med ER-skyttere.
• Få skytterlaget til å etablere et permanent anlegg.
• En billig øvelse - få skudd.
• Stiller andre krav enn bane og feltskyting.
– Andre kan oppleve mestring.
• Prøv skyting med puls.
• Gjør det enkelt!
– Lag en liten runde på skytebanen – skyt på 100 meter.
• Arranger lagsmesterskap
• Invitere skiskyttere?
• Vær kreativ – gjør det enkelt!
– Lag en liten sløyfe med skispor og én standplass. Da kan alle ha geværet liggende på standplass. Det er ikke noe problem om alle skyter på 100m (finfelt).
• Om det er vanskelig å kombinere ski og skyting, kan man arrangere det som to adskilte øvelser.
– Da blir det enten som jaktstart med skyting først og et "lysløype-renn" etterpå, eller i motsatt rekkefølge.
• Om det er vanskelig å få til feltskyting, kan skytingen for eksempel gjøres innendørs på vanlige 15m-skiver.
– Tilleggstid for poengtap bestemmes av arrangør.
• Sett på terminlista
• Gjør så enkelt som mulig.
• Arranger lagsmesterskap!
Øyet
• De ulike fasene • Feilsikting
• Kornstørrelse og type
• Briller
• Adlerauge
• Lederøyet
• Kroppens sterkeste sanseorgan.
• 80% av sanseinntrykkene kommer via øyet.
• Synsinnstrykk oppstår ved at lystråler treffer inn i øyet.
• En person blunker i gjennomsnitt 11.000 ganger i døgnet.
• Blunking gjør at hornhinnen blir glattere og man ser klarere.
• Pass på å blunke hyppig.
Det frivillige Skyttervesen
• Når geværet føres inn i blinken.
• Når skytteren sikter på blinken.
• Alltid vertikal.
• Inngang under på ligg og kne.
• Inngang over på stående.
• Alltid rolig inngang
• Ingen sideveis bevegelser.
• Finne nullpunktet
• Når skytter puster ut siste gang skal han sikte midt i blinken.
• Ikke? Stillingen må korrigeres
• Ikke sikt for lenge!
• Maks 4-5 sekunder,
• Hvis øyet utsettes for samme synsinntrykk for lenge vil dette «limes fast på øyet».
• Øyet vil og tørke ut og du får uklart syn.
• Økende muskelspenning som følge av at du sikter for lenge kan gi dårligere holding.
• For å korte ned siktefasen må trykkpunkt inntas på vei inn i blinken.
• Både for stort hullkorn og for lite kan gjøre det vanskelig å sentrere blinken.
• Diopterhullstørrelse
• Dette må være så lite som mulig.
• «Dioptervirkning» - gjør at man se både korn og blink skarpt.
• Skytteren kan enten holde blinken eller kornet i fokus.
• Skyttere velger som regel en av disse:
• Fokus på blinken
• Veksle fokus mellom korn og blink.
• Ingen fasit på hva som er rett.
• Stort eller lite korn?
• Stort korn-> mindre bevegelse, men mer unøyaktig.
• Skyttere som har stort holdeområde eller høyt spenningsnivå kan med fordel velge et større hullkorn. Dette gjør det lettere å ta avtrekk siden de synlige bevegelsene blir mindre.
• Lite korn-> større bevegelse, men mer nøyaktig.
• Skyttere som har et lite holdeområde kan med fordel velge et lite hullkorn.
• Det vanligste kornet (?)
Finnes i ulike størrelser
Finnes med ulike tykkelser på godset.
Fortrekkes ofte av feltskyttere siden det er lettere å
bedømme avstand med dette kornet.
• Også ganske vanlig korn.
Fint for å kontrollere kanting av våpenet.
Finnes i ulike størrelser
Og med ulike tykkelser på godset.
• Finnes i plast, glass, krystall etc.
• Finnes i ulike farger.
• Lite egnet for felt siden det kan legge seg snø/regn på glasset/plasten.
• Det anbefales å ta en titt på hvilke hullkorn som sitter i lagsvåpnene. • Et greit utgangspunkt kan være et korn med størrelse 3,8
Det frivillige Skyttervesen
Er dette et stort eller lite hullkorn?
Hva med godstykkelsen?
• Det er tillatt å korrigere synet til normalt syn
• Én av følgende kan benyttes:
• Kontaktlinse
• Monoframe (festet på diopter/baksikte)
• Vanlige briller
• Skytebrille
• Hvis skytter bruker skytterbriller:
• Tilpass slik at det passer til alle tre stillinger.
• Rengjør ofte!
• Bruk vann eller spray.
• Tillatt for alle.
• 1,3 og 1,5 ganger forstørrelse.
• Krever større hullkorn.
• Størrelse på hullkorn kan ganges med forstørrelsen.
• Kan kombineres med briller eller diopterlinse.
• De aller fleste har et lederøye.
• Test ved å holde tommelen foran blinken og lukke øyet.
• En stor fordel å sikte med lederøyet.
• Lederøyet bør avgjøre om man skyter rechts eller links, ikke om man er høyre eller venstrehendt.
• Evt kan man benytte utlagt sikte.
Øyet
Ingangsfasen
Siktfasen
Feilsikting
Kornstørrelse
Typer korn
Briller
Adlerauge
Lederøyet
Pust og avtrekk
Pust og avtrekk
• Ordinær: minimum 1,5 kg.
• Skiskyttervåpen: minimum 0,5 kg.
• Kikkertklassen: minimum 1,0 kg.
• HK416: minimum 2,0 kg.
Pust og avtrekk
• Ved nybegynneropplæring:
• Avtrekkeren skal plasseres ved det midterste leddet på pekefingeren.
2. Kontrolltrykk 3. Avtrekk med ettertrykk.
Pust og avtrekk
• Ettertrykk
• Innebærer at avtrekksbevegelsen fullføres helt til avtrekkeren er i bakre stilling/stopper.
• Etterholding
• Innebærer å holde geværet i stilling etter skuddet er avfyrt.
• Hensikt: Sikre at geværet holdes i ro i skuddøyeblikket.
• Anbefaling: Få skytteren til å fokusere på ettertrykk og –holding.
• Dette vil gjøre det lettere å holde i ro i skuddøyeblikket.
• «Hold øynene åpne og følg skuddet inn i blinken»
• Pressavtrekk (ubevisst avtrekk)
• Du øker presset på avtrekket helt frem til skuddøyeblikket.
• Regnes som mange av den beste metoden.
• Minus: Siden man ikke vet når skuddet kommer kreves det at skytteren holder veldig rolig i flere sekunder.
• Klippavtrekk (bevisst avtrekk)
• Du øker presset så mye du tør. Deretter «klipper» du resten av avtrekket.
• Napp er en variant av klippavtrekket
• Klippavtrekk benyttes av mange (erfarne) skyttere når holdingen er urolig fordi de da kan kontrollere når skuddet går av.
• Anbefaling: Lær nye skyttere pressavtrekk!
Pust og avtrekk
Pust og avtrekk
• Ved å gjennomføre avtrekk mange ganger skaper hjernen koblinger som gjør at bevegelsen automatiseres.
• Kort sagt skjønner underbevisstheten din når avtrekket skal komme – før du rekker å tenke at du skal trekke av.
• Tenker du på at du må clutche når du kjører bil?
• Ved å gjøre en bevegelse mange ganger skapes det «muskelhukommelse».
• Budskapet er: man må øve mye – og riktig!
Pust og avtrekk
• To varianter:
• Skuddredd: Skytteren er redd for rekylen.
• Blinkredd eller tier-vegring: Skytteren er redd for at geværet skal gå ut av blinken og tar derfor et raskt avtrekk, altså: napp.
• Oppstår begge deler samtidig blir resultatet ekstra ille.
• Er alt håp ute? Nei – Dette kan man selvsagt trene på!
• Tren slik:
• Del avtrekket opp i ulike deler skytteren kan øve på.
• Skuddredd: Skyt skarpt uten blink. Skyt på blink når skytteren føler seg trygg.
• Blinkredd: Skyt skarpt og tørt annenhver gang. Ha overdrevent fokus på ettertrykk.
Pust og avtrekk
• Viktig for å slappe av (regulere muskelspenning).
• Gjør at skytteren kan holde geværet roligere.
• Du slapper best av om du puster ut til det naturlig stopper opp.
• Det er da avtrekket skal gjennomføres.
• Etter noen sekunder vil mangel på oksygen påvirke syn og konsentrasjon.
• Skuddet bør derfor avfyres raskt – maks etter 4-5 sekunder.
• Pusten styrer rytmen på serien.
• Fast pusterytme – viktig!
• Ulikt på ulike serier.
• Pusten styrer rytmen på serien.
• Fast pusterytme – viktig!
• Skytteren kan knytte ulike arbeidsoppgaver til hvert pust.
• Ulik rytme på ulike serier/skytinger:
• Eksempel: Færre pust på mesterskapsomgang, feltskyting og hurtigskytinger.
Pust og avtrekk
• Pusten og geværets bevegelse henger sammen.
• Liggende:
• Innpust: Siktet flytter seg under blinken.
• Utpust: Siktet flytter seg opp, tilbake «inn i blinken».
• Ved utpust skal geværet stoppe midt i blinken
• Bildet til venstre:
• Typisk for liggende og kne.
• Bildet til høyre:
• Typisk for stående (for de fleste).
Pust og avtrekk
Pust og avtrekk
Her ser vi et eksempel på hvordan pusten påvirker siktebildet i liggende og knestående.
Pust og avtrekk
• Dyp og rolig pusting gjør at du lettere gjenvinner kontroll ved nerver og muskelspenninger.
• Lær skytterne å puste rolig og dypt (med magen)
• Før skyting.
• Under skyting.
• Mellom serier
• Ved stillingsskifter.
• Mental trening og avspenning er tema på kurs 2
Pust og avtrekk
• Gjennomføring av skuddet
• Avtrekksvekter i DFS
• Plassering av finger på avtrekkeren
• Avtrekkets faser
• Avtrekksmetoder
• Skuddreddhet
• Pust og pusterytme
• Pusten som kilde til ro
A. Inntagelse av liggende skytestilling.
B. Viktige detaljer i stillingen.
C. Reimbruk.
D. Ladegrep og magsinbytte.
E. Geværinnstillinger.
F. Kanting av våpen.
G. Utvikling av stillingen
1. Legg deg ned med 15 graders vinkel. 2. Før frem venstre albue.
3. Trekk opp høyre hofte og kne 4. Plasser forskjeftet i venstre hånd. 5. Før kolben inn i skulder.
6. Ta tak i pistolgrepet mens høyre albue ennå er i lufta. 7. Legg hodet på kinnstøtten
8. Sjekk nullpunktet.
1: Kroppens vinkel til skiven
• Avhenger av kroppslengde ogbygning.
• Det bør være
spiss vinkel mellom hofter og skuldre for å sikre god skulderkontakt.
2: Armer
• Minst 30 grader.
• 2/3 vekt på venstre albue.
• Høyre albue et par cm nærmere kroppen enn den hadde blitt sluppet rett ned.
• Lav stilling?
• Kan føle mer stabil
• Høy stilling
• Mer behagelig og lettere å se gjennom siktene.
3: Hodets plassering på geværet
• Hodet skal hvile avslappet.
• Ikke skakk på hodet.
• Fire kontaktpunkter:
• 1. Høyre skulder (det viktigste punktet)
• 2. Høyre kinn
• 3. Høyre hånd
• 4. Venstre hånd
Hensikten med bruk av reim er:
At skytteren kan holde våpenet i ro uten muskelbruk.
• Den vanligste måten.
• Anbefales for de fleste, spesielt nybegynnere.
• Det anbefales stram reim foran venstre hånds grep.
• Dette gjør at skytteren oppnår bedre skulderkontakt ettersom geværet ikke kan skli fremover i hånden.
• Benyttes ofte av de som skyter matchskyting.
• Kan fungere like bra
• Sikrer god skulderkontakt, slik at skulderen «vinner» rekylen.
• En ulempe at venstre hånd ofte kan ta opp mer av rekylen.
• Bør være overfor bicepsmuskelen.
• Reimen bør presse like mye på begge sider av armen.
• For at dette skal bli rett bør du plassere reimklemme/smygstol en tanke mot utsiden av armen.
• For små skyttere kan det være en fordel å plassere reima på oversiden av reimkroken på jakka.
• Ikke stram reima for stram på overarmen.
• Kolbens lengde kan justeres med innleggsplater.
• Korte skyttere bør ha kort kolbe.
• Vurder juniorstokk – også for voksne skyttere.
• Tommelfingeregel:
• Kolbens lengde skal være lik underarmens lengde.
• Slik som vist på bildet til høyre ->
• Må justeres slik at man ser rett gjennom diopteret når skytteren hviler hodet avslappet på den.
• Kan justeres i høyden.
• Det finnes varianter med hurtigjustering.
• Liggende:
• Juster kolbekappa opp ca 2-3 cm.
• Kne
• Nøytral
• Stående
• Juster kolbekappa ned.
• Avtrekkeren kan justeres frem og tilbake.
• Bør justeres slik at skytteren kan plassere avtrekkeren på pekefingerens midterste ledd.
• Det midterste leddet bør stå 90 grader på skyteretningen når avtrekkeren er ved trykkpunktet.
• Sikrer at skytteren trekker avtrekkeren rett bakover.
• Kan justeres.
• Bør være plassert så nærme øyet som mulig, uten at det treffer pannen når rekylen kommer.
• Flere stillinger?
• Ta utgangspunkt i den stillingen hvor skytteren har hodet lengst frem.
• Maks 7 kg med reim og sluttstykke.
• Det er mulig å legge inn vekter i skjeftets hulrom.
• Ulike lengder på løpet gir ulike vekt og balanse.
• For unge/små skyttere er de korte løpene å anbefale.
• Tyngdepunktet bør ligge rett over venstre hånds grep.
• Nybegynnere bør læres opp til å ikke kante.
• For mer erfarne skyttere kan der være en fordel å kante siden dette gjør at siktemidlene kommer nærmere hodet.
• Skakke på hodet, eller kante våpenet? Da bør man velge å kante våpenet.
• Kanting fører til forflytning av treffpunkt.
• Derfor må man gjøre likt hver gang.
• Kanting i grovfeltskyting bør unngås
• Kanting gir større utslag på treffpunkt jo lenger avstanden er.
Kanting av kaliber 6,5 rekrutt-ammo (5, 10 og 15 grader)
Kanting av kaliber .22 (5, 10 og 15 grader)
A. Inntagelse av liggende skytestilling.
B. Viktige detaljer i stillingen.
C. Reimbruk
D. Ladegrep og magasinbytte
E. Geværinnstillinger
F. Kanting av våpen
G. Utvikling av stillingen
• Reimas oppbygging
• Type reimer
• Reimas funksjon
• Når er en skytter klar for reim?
• Hvordan sette på reim første gang?
• Progresjon
• Andre råd
• Vanlig vs. selvstrammende.
• Dette er «smak og behag», men som utlånsreimer anbefales vanlig reim da de passer til alle.
• Ulike typer materiale
• Lær
• Myk, men kan strekke seg
• Syntetisk
• Litt stivere og mindre tøyelig enn lær. God holdbarhet.
• Plast
• Kan bli stiv når det er kaldt.
• Skal hjelpe deg å holde våpenet oppe.
• Skal være festet foran og bak under skyting.
• Jevn bredde maks 30 mm (40 for skiskyttere).
• Fritt antall smygstoler.
• Reima kan være dobbel.
• Maks 3 reimklemmer.
• Selvstrammer tillatt (regnes som én reimklemme).
• Fremre reimfeste på våpen kan være flyttbart.
• Kan ta litt tid.
• TIPS: Ha en lik reim tilgjengelig – slik at du kan kopiere.
• Individuelt
• Faktorer som spiller inn:
• Alder
• Størrelse
• Motivasjon
• Prøv dere frem.
• Skytteren står med reima festa på jakka.
• Skytteren setter armen i 90 grader.
• Instruktøren måler hvor reimklemma skal være for at den skal være ved tommelen.
• Skytteren legger seg ned på standplass.
• Skytteren putter venstre arm i reima.
• Instruktør hjelper hvis nødvendig.
• Instruktør legger på våpenet.
• Spør om skytteren klarer å sikte i blinken.
• Instruktøren fester fremre reimfeste, og strammer håndstopperen.
• Bruk tid!
• Kan være en fordel å være to instruktører første gang en skytter skal prøve reim.
• Ikke for rask progresjon.
• Start med kun noen skudd.
• Gi seg «mens leken er god».
• Kombiner med bruk av støtte.
• Sette seg mål.
• Reima bør festes høyt opp på venstre overarm.
• På noen jakker kan man med fordel plassere reima over kroken.
• Reimfeste foran strammes så skytteren får god kontakt med kolbe i skulder.
• Ikke for stram så den tvinger skytteren inn i en dårlig stilling.
• Inn og ut av stilling – ofte!
• Dette gjør at skytteren øver på reimrutinene.
• Ikke for ofte for de yngste/minste.
• Korte armer?
• Skytteren kan med fordel ligge mer på skrå enn anbefalt.
• For å få venstre arm lenger frem
• Pass på å rett opp stillingen etter hvert som skytter vokser.
• Gjøre «grovinnstilling av reim» som en fast rutine under skytterens fysiske utvikling.
• Stille inn reim ut fra stadig endrende lengde på armer.
• Når er en skytter klar for reim?
• Hvordan sette på reim første gang?
• Progresjon
• Andre råd
• Dere deles inn i par.
• Dette gjør dere:
• 1. Diskuter hvordan dere ville kjørt «reim for første gang» med en skytter.
• 2. Gjør det på makkeren!
• 3. Bytt.
A. Inntagelse av knestående skytestilling.
B. Viktige detaljer i stillingen.
C. Reimbruk og geværinnstillinger
D. Utvikling av stillingen
1. Stå vendt mot skyteretningen. Ta et steg frem med venstre ben, ca 15 grader til høyre for skyteretningen.
2. Høyre kne og legg plasseres maksimalt 45 grader til høyre for skyteretningen.
3. Sett deg ned på høyre hæl.
4. Tilpass venstre fot slik at venstre legg er loddrett.
5. Fordel kroppens vekt med hoveddelen på høyre hæl og en mindre del på venstre fot.
6. Overkroppen skal sige litt framover mot venstre kne.
7. Høyre kne skal så vidt være i bakken, uten mye vekt.
8. Venstre albuespiss rett bak litt bak venstre kneskål.
9. Kolben i skuldra, lengst mulig inn mot halsen.
10. Fast grep rundt kolbehalsen.
11. God kontakt med kinnstøtte.
12. Avslappet overkropp.
13. Sjekk nullpunktet.
• En vanlig feil er at skytter sitter med for stor vinkel på skyteretningen.
• Høyre bein maks 45 grader
• Overkropp maks 30 grader.
• Overkropp og hofta skal ha samme vinkel.
• Venstre lår og fot ca 15 grader til høyre for skyteretningen
• Hælen rett under geværet
• Vekten av geværet vil da gå ned i leggen.
• Liten vinkel sikrer god kontakt med våpen i skulder og et bra rekylopptak.
• Balansepunktet skal ligge mellom høyre hæl og venstre fot
• Se stiplet linje.
• 60% høyre hæl
• 30% venstre kne
• 10% høyre kne («støttehjul»)
• For mye vekt her gir dårlig balanse og rekylopptak
• Dersom det er vanskelig å holde rolig, prøv å justere slik:
• Vri venstre litt fot mot høyre slik at den utgjør større sideveis støtte.
• Lene seg lengre frem for å flytte tyngdepunktet frem.
• Hodet lengre frem for å få mer vekt ned på kinnstøtten.
• Fra 1990 ble pøll tillatt.
• Fyll pøllen ca 2/3
• Pøllen skal brukes på vristen, ikke ankel/legg
• Høyre hæl midt på eller på høyre side av rompa.
• Ikke vridd utover, men rett
eller innover
4: Venstre albue og arm
• Plasser venstre albue
litt bak kneet.
• Maks 10 cm er tillatt!
• Hold naturlig i pistolgrep
• Albuen skal henge naturlig ned
• Ikke bruk muskler.
• Armens vekt trekker i våpenet
• Det anbefales derfor å sitte med liten vinkel til skyteretning så den hviler langs kroppen.
• For stor vinkel kan gjøre at man må løfte albuen for å forhindre at albuen ikke trekker med seg våpenet – dette er ikke ønskelig.
• Det er en fordel å ha samme reiminnstilling som på liggende.
• Merk at det bør være stram reim foran også på kne.
• Bruk smygstol til å gjøre evt. justeringer.
• Kolbekappen i nøytral posisjon, evt. samme som stående.
• Kanting?
• Hvis skytteren skal kante bør dette gjøres likt i alle stillinger.
A. Inntagelse av knestående skytestilling.
B. Viktige detaljer i stillingen.
C. Reimbruk og geværinnstillinger
D. Utvikling av stillingen
Det frivillige Skyttervesen
• Hvor tidlig?
• Kne første gang – steg for steg.
• Progresjon
• Pøllen
• Sittende skytestilling.
• Andre råd
• Faktorer som spiller inn:
• Alder
• Størrelse
• Motivasjon
• Skytteren må selv ønske det!
• Må alle skyte kne?
• Det er mulig å gå fra ER til NV.
• Sittende kan være et alternativ for de som av ulike årsaker ikke får til kne.
1. Skytterne starter med bukse, sko og pøll. Instruer de til å sette seg ned i knestilling.
• La skytterne sitte slik en stund.
2. Be de finne en komfortabel stilling hvor hovedvekten er på høyre fot.
3. Be de reise seg opp og sette seg ned på nytt. Gjenta et par ganger.
4. Mens skytterne sitter nede får alle sitt våpen. De tar opp våpenet og sikter i den stillingen det er naturlig.
• Fortsatt uten reim og jakke.
5. Etter en liten stund går alle ut av stilling og tar på jakke.
• Reima festes på armen, men ikke på våpen.
6. Alle setter seg ned igjen – uten våpen.
7. Skytterne finner stillingen på nytt. Gi dem deretter våpenet slik at de kan sikte.
8. Mål grovt hvor stram reima skal være ved å holde den opp ved siden av våpen.
9. Skytteren går ut av stilling.
10. Hjelp skytteren å tilpasse reima slik at den passer til den stillingen skytteren har.
11. Ta pkt. 6 og 7 på nytt. Deretter testes stillingen med reim.
12. Avslutt med å skyte 10-15 skudd.
1. Skytterne starter med bukse, sko og pøll. Instruer de til å sette seg ned i knestilling.
• La skytterne sitte slik en stund.
2. Be de finne en komfortabel stilling hvor hovedvekten er på høyre fot.
3. Be de reise seg opp og sette seg ned på nytt. Gjenta et par ganger.
4. Mens skytterne sitter nede får alle sitt våpen. De tar opp våpenet og sikter i den stillingen det er naturlig.
• Fortsatt uten reim og jakke.
5. Etter en liten stund går alle ut av stilling og tar på jakke.
• Reima festes på armen, men ikke på våpen.
6. Alle setter seg ned igjen – uten våpen.
7. Skytterne finner stillingen på nytt. Gi dem deretter våpenet slik at de kan sikte.
8. Mål grovt hvor stram reima skal være ved å holde den opp ved siden av våpen.
9. Skytteren går ut av stilling.
10. Hjelp skytteren å tilpasse reima slik at den passer til den stillingen skytteren har.
11. Ta pkt. 6 og 7 på nytt. Deretter testes stillingen med reim.
12. Avslutt med å skyte 10-15 skudd.
• Ikke for rask progresjon.
• Bruk god tid første gang!
• Den første økta på kne kan være på 20-30 min hvor man går gjennom steg for steg. Avslutt økte med litt liggendeskyting.
• Gjennomfør «steg for steg» de første 2-3 gangene man skyter kne.
• Gjenta «steg for steg» med jevne mellomrom
• Fin økt på bruke for å bevisstgjøre skytterne på hvordan de kan sitte på en avslappet måte.
• Finnes i ulike størrelser.
• Anbefalt utgangspunkt: ca 2/3 full.
• For stor pøll:
• Kan gi en for høy, fortung og ustabil stilling.
• For liten pøll
• Kan gi en for lav og baktung stilling.
• Bruk pøllens fyllgrad til å justere stillingen opp og ned etter hvert.
• Likestilt med knestående.
• Når bør skytteren velge sittende?
• Fysiologiske årsaker
• Skader, vekstspurt etc.
• Ler mer her: sittende.dfs.no
• Har dere flere som skal starte med kne?
• Dere kan med fordel kjøre noen uker med felles knetreninger for disse.
• Fellestreninger med naboskytterlag eller i samlaget?
• Viktig med bra med mengde i starten.
• En stor del av treningene må gå med til kneskyting.
• Inn og ut av stilling – ofte!
• Når er en skytter klar for kne?
• Progresjon
• Andre råd
• Dere deles inn i par.
• Diskuter hvordan dere ville introdusert kne for første gang for en gjeng på 3-5 skyttere.
• Gjør det på hverandre.
• Grunnleggende skyteopplæring
• Sikkerhet
• Våpenkultur
• Grunnleggende skyteteknikk
• Fem kvelder
• Nybegynnere
• Voksne
• Barn og unge
• Damer
• Jegere
• Pensjonister
• Skiskyttere
• Testet.
• Gir resultater.
• God innføring i sikkerhet.
• Skreddersydd materiell.
• Økonomisk støtte.
De to suksessfaktorer
Erfaring tilsier at disse faktorene i stor grad bidrar til at flere fortsetter etter skyteskolen.
1 - foresatte
1. Den som har med foresatte?
2. Den som slippes av utenfor og hentes etterpå?
• Still krav til oppmøte
• Inkluder
• Legg til rette
• Vi har eget opplegg for foresatte!
• Informer
• Viktigere enn ungdomsskytteren?
Suksessfaktor 2 - antall
• Vurder:
• Rammebetingelser (antall skiver, våpen, instruktører osv)
• Evne til oppfølging under skyteskolen.
• Sette et maksantall?
• Evne til oppfølging etter skyteskolen.
• Skyteskole annenhvert år?
• Mange lag gjør dette.
Forberedelser skyteskole 1
• Instruktører (bruk gjerne ungdom)
• Innbydelse
• Ofte lurt å sende mail til alle medlemmer.
• Utstyr
• Har vi det vi trenger?
• Sett deg inn i opplegget
• Arrangørveiledningen og andre hjelpemidler på www.skyteskole.no.
• Trenger vi hjelp? – spør samlaget eller Skytterkontoret
• Skyteskolepakka
• Elevheftet
• Arrangørheftet
• Gullkort
• Brosjyrer for foresatte
• PowerPoint (for deltaker og for foresatte)
• Veiledninger
• Kahoot
• Veiledningsvideo
• T-skjorte
T-skjorte til instruktører og deltakere
Skyteskole 1 - Kveld for kveld
Skyteskole 1 kveld for kveld Finn frem arrangørveiledningen.
Kort om:
1. Slik er veilederen bygd opp.
2. Dere får tid i forberedelsestimen til elevinstruksjon til å sette dere inn i dette heftet.
Etter skyteskole 1
• De to suksessfaktorer
• Inkluder i ungdomsgruppa raskt
• Gjennomfør sosial samling for alle.
• Registrer og søk om økonomisk bidrag.
• Arranger skyteskole 2
• Skap et miljø/fellesskap.
Skyteskole 2
• Skal bidra til:
• Mer variasjon i trening.
• Bedre det sosiale miljøet i ungdomsgruppa.
• Fem økter som skyteskole 1.
• Bygger på Treningsveilederen.
• For hele ungdomsgruppa – gjerne hvert år.
• En ungdomsskytter kan og bør delta på dette hvert år.
• Bør arrangeres for hele ungdomsgruppa på vanlige treningskvelder.
• Fem økter
• Man kan velge mellom 3 ulike økter pr kveld.
• Dag for dag:
• Kveld 1: Grunnleggende skyteferdigheter
• Kveld 2: «Detaljer som gjør deg bedre».
• Dag 3: Feltøvelsene
• Kveld 4: Gøy på skytebanen
• Kveld 5: Lagfølelse – fellesskap - samhold
• Bør arrangeres etter at skyteskole 1 er fullført.
• For eksempel etter nyttår.
• Arrangeres på vanlige treningskvelder.
• Bør arrangeres i fem påfølgende uker.
• For hele ungdomsgruppa – hvert år.
• Skal bidra til:
• Mer variasjon i trening.
• Motivere til deltakelse innenfor feltdisiplinene.
• Fem økter som skyteskole 1 og 2.
• For hele ungdomsgruppa, eventuelt også veteraner som skyter
Finfelt – gjerne hvert år.
• Bør arrangeres over helgedager på vinterhalvåret, eventuelt kveldstid på sommerhalvåret.
• Fem økter
• Kan gjennomføres kombinert eksempelvis økt 1-2 en helgedag , økt 3-4 en annen helgedag og dag 5 en tredje helgedag.
• Dag for dag:
• Økt 1: Basis feltskyting
• Økt 2: Skyting på usymmetriske figurer
• Økt 3: Standplassdrill
• Økt 4: Skyting i vind
• Dag 5: Feltstevne
Økonomisk bidrag i 2024 Bidrag.dfs.no
