Det frivillige Skyttervesen
Møte i TSU
Protokoll
DATO
29.8.2024 kl. 18:00 - 22:00
STED Teams
MØTE INNKALT AV Ola Fjuk - Herje
MØTETYPE
MØTELEDER
FRA TSU
Utvalgsmøte i teknisk - sportslig utvalg
Utvalgsleder Tor Harald Lund
Tor Harald Lund, Roy Håkstad, Kirsten Elin Bergsvik, Jan Åge Gjerstad og Maren Galguften Lunsæter.
FRA ADMINISTRASJONEN Ola Fjuk - Herje og Jarle Tvinnereim (sak 27 - 30)
Sakliste TSU
1. Gjennomgang av saker
Nr. Sak
24/2024 Godkjenning protokoll
25/2024 Revidert kapittel 6 i Skytterboka
26/2024 Revidert kapittel 7 i Skytterboka
27/2024 Revidert kapittel 8 i Skytterboka
28/2024 Revidert kapittel 11 i Skytterboka
29/2024 Revidert kapittel 12 i Skytterboka
30/2024 Klassesetting 2025
2. Orienterings - og drøftingssaker:
3. Åpent forum
Saksnummer: 24 /2024
Emne: Godkjenning av protokoll er Kompetanse: TSU
Saksopplysninger
Møteprotokoll fra møte i TSU den 17. juni er godkjent av Norges Skytter s tyre.
Administrasjonen anbefaler TSU å fatte følgende vedtak: Protokollen for TSU - møte ne den 17. juni godkjennes.
Vedtak sak 24 /2024 :
Administrasjonens forslag vedtas.
Saksnummer: 25 /2024
Emne: Kapittel 6 i Skytterboka 2025
Kompetanse: TSU
Saksopplysninger
Skyttertinget 2024 gjorde følgende vedtak i sak 13 som påvirker kapittel 6 i Skytterboka (kun relevante pkt. fra vedtaksteksten er gjengitt):
1. Det innføres en ny Jegerklasse på 100 meter i baneskyting som skyter finfelt (samme betingelser som prøveordningen på LS 2024).
2. Det innføres en liggendeklasse uten mesterskap på 100 meter som skyter med kaliber .22, kalt Skytterklasse 1.
3. Det innføres en liggende/kneklasse uten mesterskap på 100 meter som skyter med kaliber .22, kalt Skytterklasse 2. [pkt. 4 - 6 er ikke relevant]
7. Norges Skytterstyre gis fullmakt til å bestemme overgangsordninger og tilpasninger som er nødvendig i forhold til innføring av ny klassestruktur jf. alle foreslåtte innspill fra Skyttertinget.
8. Ny klassestruktur gjøres gjeldende fra 1. oktober 2024. [pkt. 9 er ikke relevant].
TSU må på bakgrunn av dette vedta nytt regelverk for våpen og ammunisjon for den nye jegerklassen, samt den nye liggendeklassen på 100 meter (Skytterklasse 1).
I den anledning har administrasjonen også fremmet andre mindre forslag til regelendringer, forenklinger av regelverk, presiseringer, omstruktureringer etc.
TSU hadde utkast til revidert kapittel 6 til førstegangsgjennomgang i sitt møte i juni 2024.
Vedtatt revidert kapittel 6 skal iht. til vedtak på Skyttertinget tre i kraft fra 1.10.2024.
Administrasjonens drøfting
De endringer som er foreslått/gjort med kapittel 6 er i hovedsak å få med nytt regelverk for jegerklassen vedtatt på Skyttertinget 2024. Et utkast er gjennomgått med TSU i møte i juni.
I hovedsak er følgende gjort ift. dagens kapittel 6 :
• Regelverk for jegerklassen er innarbeidet slik det ble vedtatt på Skyttertinget er innarbeidet i kapitlet.
• Adm. tenker at det ikke er relevant å nevne Skytterklasse 1 eller 2 spesifikt i dette kapitlet. Begrensinger i kaliber og regelverk for utstyr etc. bør komme i kap. 7 og/eller 8.
I tillegg TSU etter anbefaling fra adm. gjort følgende endringer/presiseringer:
• Presisering om at halvautomatiske våpen ikke er tillatt i DFS. Adm. får stadig spørsmål fra medlemmer om de kan erverve dette til bruk i f.eks. kikkertklassen.
• Tofot kan være montert på våpen i kikkertklassen, men ikke brukes som støtte/anlegg.
• Omskriving av dagens pkt. 6.190 «Våpen i kaliber .22 LR i ungdomsklassene, nybegynner voksen og kikkertklassen», slik at dette er innarbeidet i det øvrige regelverket i kap. 6.
• Utover dette er det også gjort mindre endringer og presiseringer.
Vedr. regelverk for kikkert - og jegerklassen:
4 av 14
På grunn av at regelverket for våpen i kikkertklassen i dag er så å si «fritt frem» har adm. nå korrigert forslaget til regelverk ang. denne klassen. Tanken var at man kunne ha ett helhetlig regelverk for alle våpen i DFS (med unntak av HK416), men adm. me ner at forslaget som ble behandlet på forrige møte gir for mange begrensninger iht. det som er gjeldende regelverk i Kikkertklassen i dag. Det nye forslaget tar derfor utgangspunkt i at man bør ha et eget avsnitt som tar for seg regelverket i kikkertog j egerklassen, på samme måte som HK416.
Administrasjonen anbefaler TSU å fatte følgende vedtak:
Kapittel 6 i Skytterboka 2025 vedtas med virkning fra 1.10.2024.
Vedtak sak 1 7 /2024:
Administrasjonens forslag vedtas.
Protokoll TSU
KAPITTEL 6: VÅPEN OG AMMUNISJON
Innhold
6.193
6.198
6.211
Kompetanse:
Innføring av nye geværmodeller og nye kaliber skal godkjennes av Skyttertinget. Øvrige endringer kan godkjennes av Skytterstyret.
Generelt:
Benevnelsen «ungdomsklassene» i dette avsnitt omfatter klassene: Nybegynner ung, rekrutt 11 – 13 år, eldre rekrutt 14 – 15 år, junior 16-17 år og eldre junior 18-19 år. Alle detaljregler om Mauser og Krag er tatt ut av kapitlet. Herunder regler for tillatte skjefter, avtrekk, sikter etc. for disse våpentypene. Regelverket for disse våpnene er fortsatt gyldig ligger som et elektronisk vedlegg på https://skytterboka.dfs.no.
6.100 GODKJENTE VÅPEN I DFS
6.101 GODKJENTE SIVILE VÅPEN TILLATT BRUKT I DFS
Generelt: Det er ikke tillatt med automatiske eller halvautomatiske mekanismer. Eneste unntak er i klasse HK416.
a) Sauer 200 STR (Scandinavian Target Rifle) i kaliber .22 LR, 6,5x55mm og 7,62x51mm NATO (.308).
b) Mauser Modell M/64, M/59 og M/67 i kaliber .22 LR, 6,5x55mm, 7,62x51mm NATO (.308) og 30-06.
c) Krag Jørgensen, herunder Kongsberg Våpenfabrikks originale modeller/Steyr originalmodell i kaliber .22 LR og 6,5x55mm.
d) Kaliber .22 LR-våpen som oppfyller kravene i iht. dette kapittelet.
e) Alle våpen skal være i sin originale utforming. Godkjente modifikasjoner er listet i dette regelverk.
f) I kikkertklassen og jegerklassen er det tillatt med våpen med kaliber opp til og med 8 mm. Våpnene må oppfylle kravene iht. dette kapittelet. I kikkertklassen må våpenet ha kikkert.
g) Våpen godkjent i Norges Skiskytterforbund er tillatt i ungdomsklassene, skytterklasse 1 (SK1) og skytterklasse 2 (SK2). I de tilfeller våpenet ikke følger regelverket iht. dette kapittelet, gjelder NSSFs regelverk for skiskyttervåpen (eneste unntak er at det må være sikring på våpenet).
h) Luftgevær er kun tillatt til trening Det er likevel ikke tillatt når det benyttes elektroniske skiver med front og/eller sikteblink av gummi eller ved bruk av kulefangere hvor det er fare for rikosjetter.
6.102 GODKJENTE VÅPEN I FORSVARET TILLATT BRUKT I DFS
a) HK 416 i kaliber 5,56x45mm NATO.
6.110 SKJEFTER
6.111 GODKJENTE SKJEFTER
a) For Sauer 200 STR er følgende skjefter tillatt:
• Sauer 200 STR.
• Sauer 200 STR Juniormodell.
• Sauer 200 STR Rekruttmodell.
b) Forandring av skjefter til Sauer 200 STR er ikke tillatt, unntatt følgende:
• Utfresing for bedding er tillatt. Beddeblokk skal etter montering ikke være synlig fra utsiden av skjeftet med unntak av rundt låskassen.
• Alle skjefter kan være utstyrt med reimfesteskinne til bruk i skifelt
c) Generelt gjelder at skjeftet ikke kan ha utstyr som forandrer den ytre linjen, herunder utstyr som kolbekrok, håndstøtte, patronholder etc.
d) For Krag og Mauser er det flere godkjente skjeftetyper. Gjeldende regelverk finnes på skytterboka.dfs.no.
e) For andre våpen enn Sauer 200 STR, skiskyttervåpen, og HK416 gjelder følgende regler:
a) Skjeftet skal være formet etter følgende norm (se figur under):
A. Laveste punkt på skjeftet eller kolbekappen (i nederste posisjon) kan ikke overstige 220 mm fra kjernelinjen i løpet (K).
B. Laveste punkt på pistolgrepet kan ikke overstige 145 mm fra kjernelinjen i løpet.
C. Høyden på forskjeftet kan ikke overstige 90 mm fra kjernelinjen i løpet til laveste punkt på forskjeftet.
6.112 KOLBELENGDE
a) Kolben kan forlenges og forkortes. Utformingen av kolbeforlenger skal ikke avvike fra kolbens ytre form.
6.113 KOLBEKAPPE
a) Alle skjefter kan være utstyrt med regulerbar kolbekappe.
b) Kolbekappens bevegelse opp/ned kan maksimalt være 3 cm over/under bakkant av kolben (fig 1).
c) Dybde i krumming kan maksimalt være 2 cm (fig 2). Skytteren kan redusere denne dybden til flat kolbekappe.
d) Kolbekappen kan være utstyrt med reguleringsmekanisme for vinkling av den bakre del (fig 3).
e) Andre reguleringer/reguleringsmekanismer er ikke tillatt.
f) Kolbekappen kan justeres under skyting.
6.114 KINNSTØTTE
Det er ikke tillat med modifisering av kinnstøtten med følgende unntak:
a) Ved høy plassering av kinnstøtten kan sluttstykkets bevegelse hindres. I dette tilfelle kan skytteren gjøre en mindre modifikasjon i kinnstøttens forkant for å gi plass til sluttstykkets bevegelse.
b) Tilsvarende kan det foretas modifikasjon av kinnstøtten, og trevirket under denne, for å øke justeringsmuligheten i side.
6.115 OVERFLATEBEHANDLING AV SKJEFTER
Godkjente skjefter til Sauer 200 STR skal kun vedlikeholdes med olje/lakk som opprettholder skjeftets originale utforming, friksjon og farge.
6.120 SIKTEMIDLER
6.121
DIOPTER (BAKSIKTE)
a) Siktemidlene skal være av typen dioptersikte
b) Sauer 200 STR leveres originalt med Sauer Busk-diopter.
c) I tillegg til Busk diopter er følgende toppmonterte dioptre godkjent for Sauer:
a. Type Söderin.
b. Type Elite.
c. Type Carl Gustav.
d) Godkjente siktemidler for Krag og Mauser finnes i vedlegg på skytterboka.dfs.no.
e) Diopter kan være utstyrt med fast diopterhull, roterende hullskive eller irisblender.
f) Irisblender skal som funksjon kun gi trinnløs regulerbar hullstørrelse i diopteret.
g) Fargefilter i irisblender er tillatt.
h) Irisblenderens størrelse skal ikke forutsette modifikasjon av sikringsfløy eller andre deler av våpenet.
i) Irisblender som gir forstørrelse, er ikke tillatt.
j) Originale justeringsskruer kan erstattes med finknepp.
6.122 PRISMESIKTE
Prismesikte er tillatt brukt av skyttere i klasse V65 og klasse V75.
Følgende regler gjelder spesielt som tilpassinger for skyttere som benytter prismesikte:
a) Prismesikte kan kun monteres på DFS-godkjente dioptre.
b) Det er ikke tillatt med forstørrelse i prismesiktet.
c) Krav til liggende skytestilling til skyttere som benytter prismesiktet er som ved feltøvelsene. Ref. regelverk om liggende skytestilling i Skytterboka kap. 8.
d) Kinnstøtten skal ikke hindre at gjeldende visitasjonsregler blir fulgt. Ved behov skal kinnstøtten raskt kunne tas av ved visitasjon for de våpen som kontrolleres ved å se igjennom løpet.
e) Kolbekappen kan heves inntil 12 cm over kanten av kolben. Beslag og festeanordning skal ikke være bredere enn kolbens bredde.
6.123 UTBYGGING AV GODKJENTE SIKTEMIDLER
Det er tillatt med utlagt sikte for sikting med venstre øye for høyreskytter, og omvendt for venstreskytter.
6.124
FORSIKTE
a) Hullkorn som gir linsevirkning, justerbare hullkorn eller trådkors er ikke tillatt.
b) Maksimal tillatt lengde på kornbeskytter er 35 mm.
c) Adlerauge med styrke 0,3 og 0,5 er tillatt å montere i forsiktet. Det er ikke tillatt å montere flere linser på hverandre.
d) Når det benyttes adlerauge kan forsiktet påmonteres en forsiktebeskyttelse i et materiale i plast/aluminium. Denne skal være svart med maksimal lengde inklusive forsiktet på 90mm og en maksimal diameter på 30mm.
e) Sikteforlenger er ikke tillatt.
f) Sikteforhøyer på forsiktet tillates på rekruttrifler ved ettermontering av Busk-diopter.
6.130 VEKT PÅ VÅPEN
6.131 Maksimal vekt
a) Hovedregel: Maksimal tillatt vekt på våpen er 7 kg.
b) Våpen skal veies med reim og sluttstykke, og uten løst magasin.
c) Det er tillatt å justere våpenets vekt oppover mot denne grense med innlegg av vekt (er) i skjeftet, men kun det. Vektene kan ikke endre våpenets ytre linje.
6.140 REIM
6.141 GENERELT OM
REIM
Alle våpen skal i konkurranser være utstyrt med reglementert reim slik:
a) Under skyting skal reimen være festet foran og bak på våpenet.
b) Reimen skal ha jevn bredde der maksimum tillatt bredde er 30 mm (skiskyttervåpen 40 mm).
c) Reimen kan utstyres med fritt antall smygestoler.
d) Reimen kan være dobbel og utstyrt med maksimum tre reimklemmer/reimlåser.
e) Selvstrammemekanisme regnes som reimklemme. Andre anordninger som har funksjon som for reimklemme regnes som dette.
f) Fremre reimfeste kan være flyttbart i godkjent reimfesteskinne.
g) Det fremre reimfeste skal ha en enkel sylindrisk utforming med maksimum diameter 32 mm og maksimum høyde 13 mm. Reimfestets sylindriske del kan ha en hendel/tange for å gi bedre grep ved flytting av reimfestets posisjon.
6.142 BÆREREIM
Ekstra reim for bæring av våpenet kan benyttes og være påmontert under skyting. For festing av bærereim tillates montert ekstra reimfeste i reimfesteskinne. Ekstra bærereim skal ikke brukes til støtte under skyting. Se også pkt. 8.122.
6.143
REIMREGLER
FOR FORSVARETS VÅPEN
a) Kun original reim er tillatt.
b) Det kan skytes med løs original reim. Reimen trenger ikke være festet til våpenet under skyting.
c) Ved felthurtigskyting skal reimen være festet i begge reimfester.
6.144 REIMREGLER FOR
GODKJENTE SKISKYTTERVÅPEN
For Norges Skiskytterforbund (NSSF) godkjente skiskyttergevær tillates brukt NSSFgodkjent reim festet foran og bak på våpen (normalt med strikk bak). Under skyting festes reimkroken i løs armreim. Reimen skal ha jevn bredde der maksimum tillatt bredde er 40 mm
6.150 AVTREKK OG SIKRING
6.151 AVTREKKSVEKT
Godkjent avtrekksvekt er minimum 1,5 kg, unntatt følgende våpen/våpentyper:
a) For Norges Skiskytterforbunds godkjente kaliber .22 våpen tillatt brukt i ungdomsklassene og SK1 og SK2 er tillatt avtrekksvekt minimum 0,5 kg.
b) For HK416 er godkjent avtrekksvekt minimum 2 kg.
6.152 SIKRINGSFUNKSJON
Alle våpen skal ha sikring som minimum låser avtrekkermekanisme. Dette inkluderer våpen godkjent i Norges Skiskytterforbund.
6.153 AVTREKKSBØYLEN
Avtrekkeren må være omgitt av en lukket avtrekksbøyle.
6.160 LØP
6.161
LØPSSPESIFIKASJONER
a) Løp til Sauer 200 STR kan maksimalt være 29 mm i diameter umiddelbart foran låskassen, 24 mm i diameter 34 cm fra bakkant, og 21 mm i diameter ved munning. Løpets totale lengde kan maksimum være 75 cm, målt fra støtbunn til munning.
b) Ingen våpen kan ha kortere løp enn 67 cm. For kaliber .22 LR er minste tillate løpslengde 50 cm.
c) Det er forbudt å korte inn kammer.
d) Friflukt på all ammunisjon, unntatt .22 LR skal være minimum 1 mm.
e) Til Sauer 200 STR er det kun tillatt å benytte løp med fabrikk-/leverandørmontert låseparti.
6.162 MIRAGEBÅND
a) Miragebånd/mirageskinne for demping av varmestråling over pipa er tillatt.
b) Båndet/skinnen skal være spent over løpet mellom forsiktesatsen og låskassen, ikke over låskassen
c) Maksimal tillatt bredde er 60 mm.
6.170 SLUTTSTYKKET
6.171 HEVARMSKULE
a) Hevarmkulen på skal ha en rund fasong med maksimal ytre diameter på 30 mm (unntatt kikkert- og jegerklassen).
b) Original hevarmskule kan byttes ut med andre modeller. Dette gjelder for våpen med påskrudd hevarmskule.
c) Alternativt kan original hevarmskule påføres en gummimuffe hvor ytre diameter er maksimalt 30 mm, gummimuffen inkludert.
6.180 MAGASINER
6.181 GENERELT
a) Våpen med magasin kan benyttes.
b) Magasiner kan maksimalt ha en kapasitet på 5 patroner.
c) For HK416 gjelder egne regler for bruk av magasin, se pkt. 6.190.
6.190 REGELVERK FOR VÅPEN I KIKKERT- OG
JEGERKLASSEN
Generelt: I kikkertklassen og jegerklassen er det tillatt med våpen med kaliber opp til og med 8 mm.
Alt regelverk for våpen og ammunisjon i jeger- og kikkertklassen er listet opp under.
6.191 SKJEFTER I KIKKERT- OG JEGERKLASSEN
a) Alle skjefter er tillatt, herunder ulike pistolgrep, kinnstøtter og kolbekapper.
b) Det er tillatt å ha tofot montert på skjeftet i kikkertklassen, men den kan ikke brukes som støtte/anlegg i forbindelse med konkurranse.
6.192 SIKTEMIDLER I KIKKERT- OG JEGERKLASSEN
a) Det må benyttes kikkertsikte eller rødpunktsikte i kikkertklassen.
b) Det kan benyttes kikkertsikte eller rødpunktsikte med maksimalt 12 ganger forstørrelse i jegerklassen.
c) Åpne sikter eller diopter er tillatt i jegerklassen.
d) Det er ikke tillatt med kikkert med avstandsmåler på feltskyting med ukjente avstander.
6.193 VEKT PÅ VÅPEN I KIKKERT- OG JEGERKLASSEN
a) Det er fri vekt på våpen i kikkertklassen.
b) Våpenet kan maksimalt veie 5 kg i jegerklassen. Våpen skal veies med reim og sluttstykke, og uten løst magasin.
6.194 REIM I KIKKERT- OG JEGERKLASSEN
a) For kikkertklassen og jegerklassen behøver ikke reim være påmontert og festet i begge reimfestene under skyting.
b) Under skyting kan jegerstropp benyttes.
6.195 AVTREKK OG SIKRING I KIKKERT- OG JEGERKLASSEN
a) Avtrekkeren må være omgitt av en lukket avtrekksbøyle.
b) Alle våpen skal ha sikring som minimum låser avtrekkermekanismen.
c) For våpen benyttet i kikkertklassen og jegerklassen er godkjent avtrekkssvekt minimum 1 kg.
6.196 LØP I KIKKERT- OG JEGERKLASSEN
a) Det er ingen krav/spesifikasjoner til løp i kikkert- og jegerklassen, men våpenet må være definert som rifle iht. våpenforskriften: «Politiet kan ikkje gje løyve for rifler med kortare totallengde enn 84 cm eller kortare pipelengde enn 40 centimeter».
b) Lyddemper er tillatt.
c) Rekylbrems er ikke tillatt.
d) Miragebånd er tillatt.
6.197 SLUTTSTYKKE I KIKKERT- OG JEGERKLASSEN
a) Det er ingen krav/spesifikasjoner til sluttstykket i kikkert- og jegerklassen.
6.198 MAGASIN I KIKKERT- OG JEGERKLASSEN
a) Våpen med magasin kan benyttes.
b) Magasiner kan maksimalt ha en kapasitet på 5 patroner.
6.199 AMMUNISJON
a) I kikkertklassen og jegerklassen er det tillatt med ammunisjon tilpasset våpen opp til og med 8 mm. Det er ikke tillatt med ekspandere ammunisjon i konkurranse.
6.200 REGELVERK FOR HK416
a) All skyting skal foregå med halvautomatisk ild.
b) Våpenets betjening, fylling og tømming av magasin, ildhåndgrep samt våpenets sikkerhetsmessige behandling på og utenfor banen skal foregå etter Forsvarets bestemmelser og/eller DFS sitt regelverk på det samme området. Enhver som skal delta i skyting i DFS plikter å kjenne bestemmelsene.
c) Magasinfylling og ladning skal foretas med samme antall patroner som for Sauer 200 STR, dvs. at det er tillatt å fylle og lade med maksimum 6 patroner. Magasiner som benyttes til etterlading skal inneholde maksimum 5 patroner.
d) Ved skyting av 10-skuddserier skal det benyttes to magasiner og de skal inneholde enten 6 og 4 eller 5 og 5 patroner.
e) Ved Stangskyting skal skytingen begynne med 1 patron i kammeret og 5 i magasinet på geværet. Magasiner for etterlading skal inneholde maksimum 5 patroner.
f) Det er ikke tillatt å benytte magasinet til støtte mot underlaget i liggende.
g) Kun original reim er tillatt. Det kan skytes med løs original reim som støtte. Ved felthurtigskyting skal reimen være festet i begge reimfester.
h) Ved skyting om Det militære skarpskyttermerke i skytterlag skal programmet for repetergevær følges, men «hurtigserien» skal skytes på 15 sekunder.
i) Minimum avtrekksvekt er 2,0 kg for HK416.
j) HK416 skal kun benyttes av skyttere som konkurrerer i klasse HK416, og etter de regler som gjelder for disse klasser.
k) For HK416 er kun normalversjonen HK416N tillatt. Skarpskytterutgaven og karabinversjonen er ikke tillatt. Siktet skal være originalt rødpunktsikte med original 2 MOA-prikk. Tilleggsutstyr som gir forstørrelse, er ikke tillatt. Annet tilleggsutstyr som eksempelvis laserpeker, lykt, vertikalgrep kort magasin og tilsvarende er ikke tillatt.
l) Det er kun tillatt å benytte standard militær ammunisjon utlevert fra avdeling.
m) Se utfyllende bestemmelser i kapittel 7. 6.230 Ammunisjon
6.201 KRAV TIL AMMUNISJON
a) I DFS tillates benyttet ammunisjon av typene:
a. Kaliber 4,5 mm luftgevær
b. Kaliber .22 long rifle.
c. Kaliber 5,56x45mm NATO til HK416 (NM255 og NM268).
d. Kaliber 6,5x55mm.
e. Kaliber 7,62x51mm NATO (.308)
f. Kaliber 7,62x63mm (30.06)
g. For kikkertklassen og jegerklassen tillates kaliber opp til og med 8 mm. Det er ikke tillatt med ekspandere ammunisjon i konkurranse.
b) Ammunisjonen skal være tilpasset standard kammerlengder og ladninger.
c) Maksimalt tillatt kammertrykk i kal. 6,5x55mm i Sauer og Mauser er 3800 bar, i Krag Jørgensen 3300 bar. Maksimalt kammertrykk for 7,62x51mm er 4150 bar. Trykk målt ved piezoelektrisk trykkmåling.
6.202 AMMUNISJON FOR UNGDOMSKLASSENE
a) Ammunisjon for ungdomsklassene skal være 6,5 mm redusert, eller kal. .22 LR.
b) Klasse Eldre junior kan benytte alle godkjente ammunisjonstyper.
c) For redusert patron gjelder følgende krav:
a. Kulevekt: Maks 6,5 gram.
b. Maks. kammertrykk: 2500 bar ved piezoelektrisk måling.
c. Vo: Maks 810 m/s (74 cm løpslengde).
d) I Stang- og felthurtigskyting for klasse junior gjelder ikke kravet om at redusert patron må nyttes.
e) Når ungdomsskyttere deltar i pokalskytinger, cupskytinger etc. sammen med seniorer og/eller veteraner kan ungdomsskyttere benytte samme ammunisjonstype som disse klassene.
6.203 HÅNDLADING AV RIFLEPATRONER TIL EGET BRUK
a) Håndlading av riflepatroner til eget bruk er tillatt, unntatt for kaliber .22 LR.
b) Maksimal trykkbegrensningene til ammunisjonen skal være iht. pkt. 6.231 og 6.232.
c) Håndlading av ammunisjon skjer på eget ansvar.
6.210 KJØP OG OPPBEVARING AV VÅPEN OG AMMUNISJON
6.211 KJØP OG OPPBEVARING AV VÅPEN OG AMMUNISJON
a) Våpenlovens og våpenforskriftens bestemmelser gjelder ved kjøp og oppbevaring av våpen og ammunisjon.
Politidirektoratet har utfyllende retningslinjer gjennom rundskriv «Retningslinjer for behandling av saker etter våpenlova».
Du finner lenke til lov og forskrift, samt annen relevant informasjon på https://våpen.dfs.no
Saksnummer: 26 /2024
Emne: Kapittel 7 i Skytterboka 2025
Kompetanse: TSU
Saksopplysninger
Skyttertinget 2024 gjorde følgende vedtak i sak 13, 14 og 15 som påvirker kapittel 7 i Skytterboka (kun relevante pkt. fra vedtaksteksten er gjengitt):
I sak 13 ble følgende vedtatt:
1. Det innføres en ny Jegerklasse på 100 meter i baneskyting som skyter finfelt (samme betingelser som prøveordningen på LS 2024).
2. Det innføres en liggendeklasse uten mesterskap på 100 meter som skyter med kaliber .22, kalt Skytterklasse 1.
3. Det innføres en liggende/kneklasse uten mesterskap på 100 meter som skyter med kaliber .22, kalt Skytterklasse 2.
4. Aldersgrensen for eldste veteranklasse økes fra 73 til 75 år.
5. Det innføres mesterskap i klasse 1 og kikkertklassen.
6. Det er kun skyttere i klasse J og EJ som kan endre klasse fra stevne til stevne, dvs. at skyttere i klasse J kan gå til EJ/4/5 og skyttere i klasse EJ kan går til klasse 4/5 etter kvalitet.
7. Norges Skytterstyre gis fullmakt til å bestemme overgangsordninger og tilpasninger som er nødvendig i forhold til innføring av ny klassestruktur jf. alle foreslåtte innspill fra Skyttertinget.
8. Ny klassestruktur gjøres gjeldende fra 1. oktober 2024.
9. EJ skal omfatte skyttere 18 og 19 år.
I sak 14 ble følgende vedtatt:
Her ble det innført egen klassesetting for alle skyttere innendørs: « I tillegg til dagens ordning med egen klassesetting for skyttere i klasse 1 - 5 innendørs og utendørs, innføres også mulighet for alle andre skyttere som har flere valgmuligheter å velge mellom to klasser utendørs og innendørs. Valget må gjøres for hele inne ndørssesongen. Ordningen gjelder fra 1. oktober 2024.»
I tillegg ble Skytterbokas pkt. 7.160 endret til følgende (endringer i rødt):
«Skyttere som ikke har skutt klassesettingsprogram ett eller flere år, starter igjen i den klassen de sist var kvalifisert for. Skyttere som ikke har skutt stevner på 5 år kan fritt velge å skyte i alle klasser som de har alder til når de begynner på igjen. Siste års juniorskyttere/ eldre junior som ikke har skutt klassesettingsprogram, klassesettes etter resultat oppnådd som førsteårs junior/ eldre junior .»
I sak 15 ble følgende vedtatt:
« NU må få kunne delta i alle nivåer i DFS. Skyttere som skal delta på Landsskytterstevnet i klasse NU må fylle minst 10 år det året stevnet arrangeres. Det er ikke krav om 10 årsgrense på landsdelskretsstevner og lavere nivå. Ordningen gjelder fra vedtaksda to på Skyttertinget.»
TSU må på bakgrunn av dette vedta detaljert regelverk for de nye finkaliberklassene på 100 meter (hvem kan skyte i d isse klassen e etc.), samt se på nødvendigheten for en evt. overgangsordning for den nye V75 - klasse. I tillegg må det regelverket legges til rette for at det er egen klassesetting innendørs for alle og at skyttere som ikke har skutt på 5 år fritt kan velge hvilken klasse de skal skyte i.
A dministrasjonen har også fremmet andre mindre forslag til regelendringer, forenklinger av regelverk, presiseringer, omstruktureringer etc.
TSU hadde utkast til revidert kapittel 7 til førstegangsgjennomgang i sitt møte i juni 2024.
Vedtatt revidert kapittel 7 skal iht. til vedtak på Skyttertinget tre i kraft fra 1.10.2024.
Administrasjonens drøfting
De endringer som er foreslått/gjort med kapittel 7 er i hovedsak en større omskriving og forenkling av kapittel 7, blant annet ved å ta med en tabell som viser klassestrukturen, lik den som ble brukt av TSU da de la frem sitt forslag til ny klassestruktur.
I hovedsak er følgende gjort ift. dagens kapittel 7 :
• Tabell som viser hovedprinsipper for klasseinndelingen.
• Overgangsordning i 2025 for skyttere som er født i 1951 slik at de skal skyte som 74 - åringer i klasse V75.
• Regelverk for SK 1 og SK2 innarbeidet.
o Blant annet: alle skyttere som har alder for det kan før nytt klassesettingsår velge å skyte i SK1 eller SK2 (se adm. kommentar under)
• Egen klassesetting for alle klasser innendørs.
• Nedre aldersgrense i NU på LS er 10 år.
• Regelverk om at skyttere som ikke har skutt siste 5 år fritt kan velge klasse er tatt med.
• Generell omstrukturering av hele kapittelet slik at det passer bedre til nytt regelverk.
• Andre mindre endringer og presiseringer er også gjort.
Vedr. hvem som kan skyte i klasse SK 1 (og SK2):
Adm. mener at det bør drøftes om det vil være problematisk at alle som har alder til det kan velge SK1 og SK2 (før hver sesong). SK1 og SK2 er premierte klasser hvor skytterne f.eks. kan vinne sølvbeger på Landsskytterstevnet, eller pengepremier i åpne stevner. Vil det føles rettferdig for de som regner seg selv som nybegynnere at noen fra f.eks. klasse skyter i SK1?
Det bør og drøftes om det skal stå i regelverket om SK1 at «Denne klassen er en lavterskel - klasse for voksne nybegynnere». Hvis det skal være slik at alle som ønsker det kan velge klasse SK1 før sesongstart så kan det i praksis bety at en skytter fra klass e 5 kan velge å skyte i SK1. Det bør vurderes om dette enten skal strammes inn, eller om man skal fjerne ordet «nybegynner».
Administrasjonen anbefaler TSU å fatte følgende vedtak:
Kapittel 7 i Skytterboka 2025 vedtas med virkning fra 1.10.2024.
Vedtak sak 26 /2024:
Administrasjonens forslag vedtas.
TSU mener vedtak i sak 14 på Skyttertinget 2024 er vanskelig å forstå fordi det er upresist formulert, og tolker bestemmelsen til at alle klasser har egen klassesetting innendørs og egen klassesetting uten dørs.
KAPITTEL 7: KLASSER
– Kapittel 7: Klasser og klassesetting
Kompetanse:
Endringer i klassesystemet med hovedprinsipper for klassesammensetningen foretas av Skyttertinget. Øvrige endringer kan foretas av Skytterstyret.
7.100 KLASSEOVERSIKT
Kategori
15 m
200 m
Grovfelt
15 m og 100 m
rekrutt 14-15 år
år
6.5x55 (kun redusert) og .22 LR (alle kaliber i Stang og felthurtig) 14-15 år
Til klasse 1: Ikke mulig
Til klasse 2: 0-230
Til klasse 3: 231-240
Til klasse 4: 241-245
Til klasse 5: 246-250
1 SK1
Skytterklasse 2 SK2
Kikkertklassen KIK Opp til og med 8 mm. Åpen klasse Å
Klasse 1 1
Klasse 2 2
Klasse 3 3
Til klasse 2: 245 eller bedre
Til klasse 3: 245 eller bedre Til klasse 1: 219 eller dårligere
Til klasse 4: 231 eller bedre
Til klasse 5: 241 eller bedre Til klasse 2: 224 eller dårligere
Klasse 4 4 241 Til klasse 3: 230 eller dårligere
Klasse 5 5 Ingen opprykk Til klasse 4: 240 eller dårligere HK416 HK416 5.56x55 NATO 18 år+
Veteran 65 V65
Veteran Veteran 55 V55 .22 LR 6,5x55 7,62x51 55 år+
Finfelt
år + Veteran 75 V75 75 år+
7.200 KLASSESETTING
7.210
GENERELT
a) Det er egen klassesetting for baneskyting, som også er gjeldende for feltskyting.
b) Det er egen klassesetting for innendørsskyting. Dette betyr at skyttere i alle klasser kan ha annen klasse innendørs enn de har utendørs. Dette avhenger av klassesettingspoengsummer og valgfrihet
c) Klassesettingen foretas fra 1. oktober og gjelder for perioden 1. oktober til 30. september påfølgende år. Denne perioden regnes som klassesettingsåret.
d) Nybegynnere klassesettes ved første gangs innmelding i skytterlag.
e) Det er ikke tillatt å endre klasse, heller ikke ved frivillig opprykk, i løpet av klassesettingsåret. Dette gjelder ikke for nybegynner ung og klasse rekrutt.
f) En samlet oversikt over antall skyttere spesifisert for hver klasse tas med i skytterlagenes årsrapport.
7.220 KLASSESETTING ETTER ALDER
For ungdoms- og veteranklassene foretas klassesettingen basert på alder.
1. oktober skifter skytteren klasse etter den alder som fylles i løpet av påfølgende kalenderår Overgangsordning for klasse V75
Ifb. med endring av klasse V73 til V75 innføres det fra 1.10.2024-30.9.2025 en overgangsordning for skyttere født i 1951 (74 år i 2025). Disse har skutt i V73 i klassesettingsåret 2024 (1.10.23-30.9.24) og skal skyte i klasse V75 i klassesettingsåret 2025 (1.10.24-30.9.25), selv om de ikke har alder for det.
7.230 KLASSESETTING ETTER KVALITET (KLASSE 1-5)
Skytterne i seniorklasssene (klasse 1-5) klassesettes etter kvalitet (se tabell med klassesettingspoengsummer på forrige side). Dette gjøres på bakgrunn av alle resultater oppnådd i åpne og interne konkurranser registrert som klassesettende i Mitt DFS 1. oktober hvert år. Skytterlagene ansvarlige for å passe på at skytterne er plassert i riktig klasse.
For seniorklassene vedtar Norges Skytterstyre hvert år klassesettingskrav for bane- og innendørsskyting. Dette skjer i september måned for påfølgende klassesettingsår. Norges Skytterstyre fastsetter klassesammensetningen i klasse 1-5 ut fra et kvalitets- og antallsprinsipp Resultatstatistikk fra Landsskytterstevnet, landsdelskrets- og samlagsstevnene legges til grunn ved fastsettelse av klassekravene.
Ved klassesetting etter kvalitet gjelder følgende (bane og innendørs):
a) Klassesetting skjer på grunnlag av det tredje beste 25-skudds resultatet (se tabell med klassesettingspoengsummer på forrige side).
b) Hvis man har skutt to 25-skudd er det den dårligste av de to som er tellende klassesettingsresultat.
c) Hvis man har skutt én 25-skudd blir det ene resultat tellende som klassesettingsresultat
d) Seniorskyttere som bare skyter feltskyting, skal klassesettes ut ifra nivå i feltskyting.
e) Det er kun mulig å rykke ned én klasse pr sesong.
Presiseringer vedr. klassesetting innendørs:
f) Klassesettingen innendørs skjer på bakgrunn av resultater fra begge offisielle 25skuddsprogrammer (se tabeller i kap. 11).
g) Stevner som er skutt på DFS-program innendørs, men på andre avstander enn 15 meter, er også tellende for klassesettingen når skytingen foregår på en skive som har tilnærmet lik vanskelighetsgrad som 15-meterskiva (eksempelvis stevner på 50 meter på nedskalert 200-meterskive).
7.231 Klassesetting av skyttere som ikke har skutt klassesettende program
Skyttere som ikke har skutt klassesettingsprogram ett eller flere år, starter igjen i den klassen de sist var kvalifisert for. Skyttere som ikke har skutt stevner på 5 år kan fritt velge å skyte i alle klasser som de har alder til når de begynner på igjen. Siste års juniorskyttere/-eldre junior som ikke har skutt klassesettingsprogram, klassesettes etter resultat oppnådd som førsteårs junior/eldre junior.
7.232 Klassesetting ved frivillig opprykk fra klasse junior
Skyttere som rykker frivillig opp fra klasse J til en seniorklasse skal klassesettes etter resultatene oppnådd som juniorskytter på 100 meter.
Skytteren rykker opp etter følgende regler:
Tredje beste resultat i klassesettingsåret:
• Klasse 1: 225 poeng eller mindre
• Klasse 2: F.o.m. 226 poeng t.o.m. 243 poeng
• Klasse 3: F.o.m. 244 poeng t.o.m. 248 poeng
• Klasse 4: F.o.m. 249 poeng t.o.m. 250 poeng
Merk: Junior-skyttere som har skutt stevner i enten klasse EJ/4 skal klassesettes etter disse resultatene. Skytteren skal likevel ikke klassesettes lavere enn den klassen vedkommende er kvalifisert til etter resultatene i klasse junior.
7.233 Klassesetting av EJ som har skutt stevner som senior
En eldre junior-skytter som har skutt minst tre klassesettende program skal klassesettes etter disse resultatene ved opprykk til klasse 3-5. Skytteren skal likevel ikke klassesettes lavere enn den klassen vedkommende er kvalifisert til etter resultatene i klasse eldre junior.
Dette gjelder både ved ordinært opprykk etter alder, og frivillig opprykk.
7.234 Samlagenes kontroll med klassesettingen
Skyttersamlaget plikter å føre kontroll med lagenes klassesetting og rette eventuelle feil. Skyttere som det er anledning til å tro holder seg nede i klasse med vilje, og/eller hvis resultatene tilsier det, kan samlaget flytte en klasse opp. Dette gjelder både bane-, innendørsog feltskyting.
7.240 KLASSESETTING I ØVRIGE SENIORKLASSER
7.241 Klassesetting i skytterklasse 1
Alle skyttere som har alder til det kan fra nytt klassesettingsår velge å skyte i SK1.
7.242 Klassesetting i skytterklasse 2
Alle skyttere som har alder til det kan fra nytt klassesettingsår velge å skyte i SK2.
7.243 Klassesetting i jegerklassen
Alle skyttere som har alder til det kan fra nytt klassesettingsår velge å skyte i jegerklassen.
7.244 Klassesetting i kikkertklassen
Alle skyttere som har alder til det kan fra nytt klassesettingsår velge å skyte i kikkertklassen.
7.300 VALGFRIHET
7.310 VALGFRITT OPPRYKK VED NYTT KLASSESETTINGSÅR
Skyttere kan ved start av klassesettingsåret frivillig flytte seg opp i høyere klasse jfr. klassereglene. Dette må skytteren selv informere sitt skytterlag om.
Eksempelvis kan en skytter som er kvalifisert for klasse 1, velge å skyte i klasse 2, 3, 4 eller 5. Valget må meddeles skytterlaget før nytt klassesettingsår, eller senest før første konkurranse i det nye klassesettingsåret.
Evt. unntak og presiseringer:
a) Veteranklassene: En skytter som har nådd alder for en veteranklasse kan velge fortsatt å stå i den klassen han/hun da tilhører (kl 1 – 5). Skyttere som har nådd alder for klasse V65 og V75 kan i tillegg velge klasse V55. Skyttere med alder til klasse V75 kan ikke velge klasse V65. Skyttere i veteranklassene kan 1. oktober velge å gå tilbake til seniorklassen skytteren sist var kvalifisert for før overgang til veteranklassen, evt. en yngre veteranklasse
b) Nybegynner ung: Skyttere i klasse NU kan skifte til en annen ungdomsklasse de har alder til når de vil i løpet av klassesettingsåret. Skytteren klassesettes da etter alder. Ingen skyttere som har deltatt i klassene rekrutt, eldre rekrutt eller junior på noe nivå kan gå tilbake til klasse NU.
c) Rekrutt 11-13 år: Skyttere i klasse rekrutt kan frivillig rykke opp til klasse eldre rekrutt når de vil i løpet av året. De kan ikke gå tilbake til klasse rekrutt før neste klassesettingsår (om de fortsatt har alder for klasse rekrutt).
d) Eldre rekrutt 14-15 år: En 13-åring, som har skutt minimum ett år i klasse eldre rekrutt, kan ved nytt klassesettingsår velge å rykke opp i klasse junior og skyte der som 14-åring. Yngre skyttere kan ikke rykke opp i klasse junior.
e) Junior 16-17 år:
a. En skytter som har skutt minimum ett år i klasse junior, kan 1. oktober velge å rykke opp i klasse eldre junior og skyte der.
– Kapittel 7: Klasser og klassesetting
b. En skytter som har skutt minimum ett år i klasse junior, kan 1. oktober velge å rykke opp i klasse 1-5. Skytteren skal da klassesettes etter pkt. 7.232.
f) Eldre junior 18-19 år: Skyttere i EJ kan etter ett år i EJ fra 1. oktober velge å rykke opp til den klassen de er kvalifisert for etter poengsummene skutt i EJ. Se tabell i pkt. 7.100 for klassesettingspoengsummer.
7.320 VALGFRIHET FRA STEVNE TIL STEVNE
Det er ikke tillatt å bytte klasse fra stevne til stevne, med unntak av i tilfellene som er listet opp under.
Merk at det i tilfellene listet opp under kun er lov å delta én gang pr stevne, og at det kun er tillatt å delta i én klasse på Landsskytterstevnet (man kan f.eks. ikke skyte felt i klasse 4 og bane i EJ på LS).
Unntak:
a) Alle skyttere som har alder for det kan velge åpen klasse fra stevne til stevne.
b) Alle skyttere som har alder for det kan velge kikkertklassen fra stevne til stevne.
c) Alle skyttere som har alder for det kan velge jegerklassen fra stevne til stevne.
d) Skyttere i SK1 kan velge SK2 fra stevne til stevne.
e) Skyttere i SK2 kan velge Sk1 fra stevne til stevne.
f) For skyttere i klasse junior er det tillatt å veksle mellom J, EJ og 4 fra stevne til stevne. Se også pkt. h.
g) For skyttere i klasse eldre junior er det tillatt å veksle mellom EJ og 4 eller den seniorklasse de er kvalifisert for fra stevne til stevne. Se også pkt. h.
Kommentar vedr. klasse junior og eldre junior:
h) Merk at skyttere i klasse J/EJ som forrige år skjøt stevner i klasse 4 og som fortsatt er klasse J/EJ skal klassesettes etter poengsummene de oppnådde som klasse 4 i året før om de velger å skyte senior fra gang til gang. Skytteren skal uansett ikke klassesettes i en lavere klasse enn de er kvalifisert for etter resultatene på 100 meter.
Eksempel 1: En J/EJ har følgende klassesettingspoengsummer skutt som klasse 4: 241-242-242. Om skytteren ønsker å skyte som senior i sitt siste år som EJ må han skyte i klasse 5.
Eksempel 2: En førsteårs-EJ skjøt 234-235-241 som klasse 4 og 247-248-250 som EJ. Skytteren må da skyte i klasse 5 som siste års EJ om han fra stevne til stevne velger en seniorklasse. Samme prinsipp gjelder for skyttere i klasse junior.
7.400 SÆREGNE KLASSEREGLER
7.410 Nybegynner ung (NU)
a) Øvre aldersgrense: 15 år i påfølgende kalenderår etter 1.oktober.
b) Nedre aldersgrense: På Landsskytterstevnet er nedre aldersgrense 10 år (de må fylle 10 år i kalendereåret. Nedre aldersgrense på 10 år anbefales for all aktivitet i DFS utenom lagsplan.
c) Klassen kan delta på alle nivåer.
d) Jfr. kap 6 er det kun tillatt å benytte kaliber .22 long rifle (inkl. skiskyttervåpen godkjent av Norges Skiskytterforbund).
e) Jfr. kap. 8 er kun følgende utstyr tillatt:
a. Skytterjakke.
b. Skytterlue.
c. Skytterhanske
d. Albuebeskyttere.
e. Kontroll av bekledning foretas ved opprop/standplassleder.
f) Det er tillatt med anlegg/støtte.
g) Premiering: 100% av deltakerne premieres etter 25-skudd (30-skudd i feltskyting). Det nyttes kun gjenstandspremier, og samtlige deltakere skal tildeles lik premie. Resultatlistene bør ikke rangeres. Det anbefales at resultatlistene offentliggjøres som lagslister i den rekkefølge skytterne har skutt. Skyttere i klasse NU skal ikke delta i noen form for konkurranse, herunder lagskyting, serie- og karusellskytinger med premiering av prestasjon. Man bør i disse klassene i stedet premiere antall deltakelser eller lignende. Det skal ikke deles ut mesterskapsmedaljer i klasse NU.
7.420 Skytterklasse 1
a) Alle skyttere som er 16 år eller eldre kan før hver sesong velge denne klassen.
b) Jfr. kap 6 er det kun tillatt å benytte kaliber .22 long rifle (inkl. skiskyttervåpen godkjent av Norges Skiskytterforbund).
c) Jfr. kap. 8 er kun følgende utstyr tillatt:
a. Skytterjakke.
b. Skytterlue.
c. Skytterhanske.
d.Albuebeskyttere.
e. Kontroll av bekledning foretas ved opprop/standplassleder.
d) Klassen skal betale innskudd som ungdomsklassene.
e) Premiering: Skytterne skal rangeres og med 1/3 premiering. Det skal ikke deles ut mesterskapsmedaljer i klasse SK1.
f) Skyttere med funksjonshemming: Skyttere som er 16 år og eldre med funksjonshemming, som medfører at de kun kan konkurrere med kaliber .22 og støtte under våpenet, kan gis dispensasjon med inntil ett års varighet av gangen til å delta i klasse SK1
7.430 Skytterklasse 2
a) Alle skyttere som er 16 år eller eldre kan før hver sesong velge denne klassen.
b) Det er kun tillatt å benytte kaliber .22 i denne klassen.
c) Klassen skal betale innskudd som ungdomsklassene.
d) Premiering: Skytterne skal rangeres og med 1/3 premiering. Det skal ikke deles ut mesterskapsmedaljer i klasse SK2.
7.440 Klasse HK416
a) Klassen omfatter styrkedisponert personell og fast militært ansatte i Forsvaret.
b) Klasseførte skyttere kan delta i både sin ordinære klasse og i klasse HK416 ved samme stevne i alle øvelser, såframt ikke spesielle arrangementstekniske forhold forhindrer dette. Det er ikke tillatt å benytte HK416 i andre klasser enn HK416.
c) Følgende utstyr er tillatt:
- Kun militært feltantrekk som skyteantrekk. Uniformen kan ikke ha noen modifikasjoner. Skytejakke/-bukse under uniformen er ikke tillatt.
- Albuebeskyttere og skytebriller er tillatt.
- Kun standard ammunisjon utlevert av Forsvaret er tillatt
a. Skyttere i klasse HK416 kvalifiserer inn for finale i felthurtig på lik linje med skyttere i de øvrige klasser. Skyttere som deltar i denne øvelsen med to våpen skal på forhånd avklare hvilket våpen som benyttes til kvalifisering for finale/skyting om trofé. Skyttere i klasse HK416 kvalifiserer ikke inn for finale i Stangskyting sammen med øvrige våpen i DFS. Egen finale og eget trofé for klasse HK416 etter arrangørens bestemmelser, er unntatt fra denne regel.
7.450 Åpen klasse
a) Klassen omfatter skyttere som av egeninteresse eller med nedsatt funksjonsevne ikke ønsker eller kan delta i andre seniorklasser.
b) Klassen omfatter alle skyttere fra det året man fyller 16 år.
c) Skyttere kan fritt velge åpen klasse fra stevne til stevne.
d) Programmet er 25 skudd i baneskyting og 30 skudd feltskyting. Det er valgfri reglementert skytestilling i alle serier.
e) Skytetider er som for de øvrige seniorklassene.
f) Innskudd og premiering tilsvarende som for klasse Skytterklasse 1.
g) Det er ikke eget mesterskap i klassen.
h) Skyttere som konkurrerer i åpen klasse deltar ikke i mesterskap.
i) Deltakelse i klassen er ikke klassesettende.
j) Det er ikke tillatt med kikkertsikte i åpen klasse.
k) Klassen omfattes av DFS sitt dopingreglement pkt. 15.200 som for klasse V65 og V75.
l) Generalsekretæren har myndighet til å behandle søknader om dispensasjon fra regelverket mht. behov for hjelpemidler, avvik fra godkjente skytestillinger etc.
Saksnummer: 2 7 /2024
Emne: K apittel 8 i Skytterboka 2025
Kompetanse: TSU
Saksopplysninger
Skyttertinget 2024 gjorde følgende vedtak i sak 13 som påvirker kapittel 8 i Skytterboka (kun relevante pkt. fra vedtaksteksten er gjengitt):
4. Det innføres en ny Jegerklasse på 100 meter i baneskyting som skyter finfelt (samme betingelser som prøveordningen på LS 2024).
5. Det innføres en liggendeklasse uten mesterskap på 100 meter som skyter med kaliber .22, kalt Skytterklasse 1.
6. Det innføres en liggende/kneklasse uten mesterskap på 100 meter som skyter med kaliber .22, kalt Skytterklasse 2.
9. Norges Skytterstyre gis fullmakt til å bestemme overgangsordninger og tilpasninger som er nødvendig i forhold til innføring av ny klassestruktur jf. alle foreslåtte innspill fra Skyttertinget.
10. Ny klassestruktur gjøres gjeldende fra 1. oktober 2024.
For slag fra Numedal skyttersamlag
I tillegg mottok Skytterkontoret den 3. juni 2024 et forslag fra Numedal skyttersamlag om å endre kommando på serier med ulik skytetid, samt til krav om å benytte sikkerhetsmerke på monitor.
Forslaget lyder:
Forslaget er at vi bruker en annen kommando, det vil si «75 sek STOPP», «2 minutter STOPP» og til slutt STANS. Ved STANS skal all skyting opphøre.
På bakgrunn av de erfaringer vi har med regelverket per nå så ber vi DFS administrasjon se nærmere på dette, og vurdere vårt forslag til ny kommando. Vi foreslår dette for å forhindre uønskede hendelser og bedre sikkerheten.
Ti llegg - bruk av sikkerhetsmerke:
I tillegg vil vi oppfordre arrangører til å benytte sikkerhetsmerke på monitor for de arrangører som har dette tilgjengelig digitalt på monitor.
TS U må på bakgrunn av dette vedta nytt skytereglement for jegerklassen, skytterklasse 1 og 2 (stillinger, utstyr etc.). I tillegg har det jfr. pkt. i vedtaket vært foreslått at man skal likestille sittende med bord og stol med liggende skytestilling for alle klasser som skyter kun liggende.
A dmi nistrasjonen har også fremmet andre mindre forslag til regelendringer i kap. 8, samt forenklinger av regelverk, presiseringer, omstruktureringer etc. Det har også kommet inn forslag til regelendringer fra Numedal skyttersamlag som er foreslått behandlet i denne saken.
TS U hadde utkast til revidert kapittel 8 til førstegangsgjennomgang i sitt møte i juni 2024.
Ve dtatt revidert kapittel 8 skal iht. til vedtak på Skyttertinget tre i kraft fra 1.10.2024.
Administrasjonens drøfting
De endringer som er foreslått/gjort med kapittel 8 er i hovedsak å få med nytt regelverk for jegerklassen og Skytterklasse 1 og 2. Et utkast er gjennomgått med TSU i møte i juni.
I hovedsak er følgende gjort ift. dagens kapittel 8:
• Regelverk for sittende jegerstilling er tatt med.
• Regelverk for sittende med bord og stol er tatt med.
8 av 14
• Bekledningsregelverk for jegerklassen er med.
I tillegg er følgende regelenderinger / - presiseringer foreslått fra adm. :
• Forslag om at sikkerhetsmerke på monitor kan erstatte/være i tillegg til ordinært sikkerhetsmerke (forslag fra Numedal).
• Omskriving av regelverk for skytekommando/ild - kommando slik at det komme tydeligere frem hva som er skytekommandoene i DFS.
• Ferdigstilling får eget avsnitt slik at det er enklere å finne frem til.
• Det er presisert i forkant av hvert avsnitt om de ulike skyteklærne (jakke, bukse, sko etc.) hvilke klasser som kan benytte det.
• I møtet i juni kom det frem at TSU ønsker at det også settes en begrensning på hvor langt ned skjermen på en skytelue kan gå på sidene. Adm. foreslår 10 cm.
• Pkt. under «Synskorreksjon» som beskriver monoframe bør konkretiseres.
• I tillegg er det gjort mindre omskrivinger og presiseringer
Vedr. Numedals forslag:
Administrasjonen foreslår å vurdere Numedals forslag nå slik at det evt. kommer med i revidert kapittel fra 1.10.2024.
A dministrasjonens forslag til vedtak:
Kapittel 8 i Skytterboka 2025 vedtas med virkning fra 1.10.2024.
Vedtak sak 27/2024:
Administrasjonens forslag vedtas med følgende endring: Nu medal og administrasjonens forslag om å endre pkt. om ild - kommando utsettes til et senere møte.
14
KAPITTEL 8: SKYTEREGLEMENT
Kompetanse:
Alle endringer kan foretas av Skytterstyret.
Generelt
All skyting i Det frivillige Skyttervesen skal foregå iht. gjeldende regelverk. Norges Skytterstyre kan etter skriftlig søknad innvilge dispensasjoner.
8.100 ARRANGØR/ARRANGEMENT
8.101
SKYTING PÅ SØN- OG HØYTIDSDAGER
Skyting utendørs på følgende dager er ikke tillatt:
a) 1. juledag.
b) Langfredag.
c) 1. påskedag.
d) 1. pinsedag.
e) All skyting skal skje iht. Lov om helligdager og helligdagsfred.
f) Skytestevner på søn- og helligdager skal ikke på noen måte forstyrre gudstjenester.
8.102
LIKE KONKURRANSEFORHOLD
a) Stevnearrangører skal sørge for mest mulig like konkurranseforhold.
b) Praktisering av regelverket skal være slik at tvil kommer skytteren til gode.
c) Linksskyttere bør plasseres på høyre fløy. Unntatt for finaler med enkeltvis anvisning der skytterne skal ligge i poengrekkefølge.
d) Det skal være tilstrekkelig plass for linksskyttere slik at ingen skyttere blir forstyrret under skytingen. Om nødvendig bør skive og standplass til høyre for linksskytter være ubesatt. Ved skyting på elektroniske skiver skal skytter ha mulighet til å plassere monitor til venstre for seg. Hvis dette ikke er mulig, skal linksskyttere legges til høyre fløy. Der skal det uansett være mulig å ha monitor til venstre for linksskytter.
8.103 JURY
a) På åpne stevner og i mesterskap skal arrangører oppnevne en egen stevnejury bestående av minimum 3 personer. Ved mindre stevner er stevneledelsen jury. Stevnejuryen avgjør alle tvistemål. Disse avgjørelser kan ankes inn for samlagsstyret til endelig avgjørelse. Tvistemål som gjelder påstand om alvorlige brudd på konkurransereglementet avgjøres av Norges Skytterstyre i siste instans (jfr. grunnreglene pkt. 1.16).
b) Ved skyting mot elektroniske skiver skal juryen være godt kjent med det elektroniske anlegget. De skal være tilgjengelig for å kunne støtte standplasslederen i tilfelle protester.
8.104 VEDLIKEHOLD AV ELEKTRONISKE SKIVER
Elektroniske skiver må jevnlig vedlikeholdes for å kunne fungere sikkert og nøyaktig. Følgende regler gjelder:
a) Før konkurranser skal skiver vedlikeholdes og kontrolleres slik leverandør av skivene har beskrevet i sin brukerveiledning.
b) Ved konkurranser over flere dager utføres slik kontroll hver dag før skytingen starter.
c) Arrangør plikter å føre vedlikeholdsprotokoll som viser hvem som har utført vedlikehold og på hvilket tidspunkt vedlikeholdet er utført. Vedlikeholdsprotokoll skal være oppslått.
8.105
VINDVIMPLER
a) På baneskyting i DFS skal det være godt synlige vindvimpler i stevner på samlagsnivå og høyere.
b) Følgende plassering av vindvimpler anbefales:
- 100 m skyteavstand: Vimpler på 50 og 100 m
- 200 m skyteavstand: Vimpler på 100 og 200 m
- 300 m skyteavstand: Vimpler på 100, 200 og 300 m
8.106
SKIVENUMMERERING
I konkurranser skal skivene nummereres/merkes godt for å unngå feilskyting.
Anbefalinger i baneskyting:
- Alle skivene bør ha eget skivenummer.
- Skivenummeret bør være I flukt med skivens overkant.
- Skivenumrene bør ha ulik farge, f.eks. annenhver gul og svart bakgrunn.
8.107
SKYTING PÅ LEDIG PLASS
a) I Norgescupstevner og i mesterskap med forhåndspåmelding kan det skytes på ledig plass. Unntak for Landsskytterstevnet
b) Bytte av skytetider og skyting på ledig plass ved åpne- og interne stevner skjer etter stevneledelsens bestemmelser.
c) Den som ikke er til stede ved opprop, eller ikke er klar til å skyte når skyting skal begynne, kan miste retten til å delta i denne skyting. Stevneledelsen treffer den endelige avgjørelse om dette.
8.108 SANITET
Det skal være sanitetsutstyr tilgjengelig ved DFS sine aktiviteter. Følgende regler gjelder:
a) Skytterlaget er ansvarlig for at alle med ansvar for treninger, stevner og andre aktiviteter i lagets regi er kjent med hvor sanitetsmateriellet er plassert. Det samme gjelder for regler som skytterlagets styre har vedtatt for varsling og skadestedsledelse.
b) Ved større stevner skal lege eller legevakt varsles om arrangementet.
c) Det skal sentralt plassert på alle godkjente skytebaner i DFS være førstehjelpsutstyr for behandling av vanlige slag-, brudd-, skrubb og kuttskader etc. Ved feltskyting plasseres materiellet sentralt. Det anbefales videre at hjertestarter er tilgjengelig, særlig i fbm. større stevner.
d) Sentralt plassert på skytebanen skal det være oppslått DFS kriseplan og egen nødplakat med telefonnummer til nødetater, samt koordinater for å angi sted ifb. tilkalling av utrykningsenheter/ legehelikopter.
8.200 GENERELLE REGLER
8.201 DOPING, ALKOHOL, RUSMIDLER,
RØYKING
Det er ikke tillatt for skyttere å benytte alkohol og/eller rusmidler under konkurranse eller trening. Åpenbart berusede arrangører eller tilskuere skal vises bort fra skytebaneområdet. Røyking på standplass er ikke tillatt. Det vises for øvrig til straffebestemmelser og dopingbestemmelser i kapittel 15.
8.202 SKYTTERENS PLIKTER
Skyttere plikter alltid å:
a) Følge gjeldende sikkerhetsregler og utøve god våpenkultur.
b) Følge standplassleders kommando og pålegg.
c) Benytte reglementert våpen og ammunisjon
d) Kjenne skytereglementet, skyteprogrammet og bestemmelsene for de forskjellige skytestillinger, herunder alminnelig opptreden på standplassen.
e) Finne sin plass på standplass. Skiver og figurer er alltid nummerert fra venstre.
8.203 GENERELLE KONKURRANSEREGLER
a) Det er ikke tillatt å skifte våpen under hovedskytingen i bane og feltskyting (unntak ved våpenbrudd).
b) Det er ikke tillatt å flytte siktet framover eller bakover under skyting. Dette gjelder også mellom seriene.
c) Patroner det et feil med kan erstattes innenfor skytetiden. Patronen som er defekt skal forevises standplassleder-/kontrollør etter serien.
d) Vindmåler er ikke tillatt brukt i konkurranser. Dette forbud gjelder for frammøtested, skytebanen/feltløype.
e) Ved elektronisk anvisning skal skyttere kun benytte arrangørens materiell til anvisning. Det er ikke tillatt å benytte egen telefon, nettbrett eller andre digitale hjelpemidler til dette før skivene er anvist og skyttere har forlatt standplass. Unntatt kan gjøres når arrangøren spesifikt har tillatt dette. Det er heller ikke tillatt for publikum som følger anvisning live å kommunisere med skyttere på standplass.
f) Det er ikke tillatt med avstandsmåler i konkurranser i DFS. Arrangører kan benytte avstandsmåler i fbm. planlegging og forberedelser til feltkonkurranser.
8.204 VÅPENBRUDD
a) Brudd i geværdel gir rett til omskyting.
1. Eksempler på godkjent brudd er: Brudd i tennål, reimspenne, magasinfjær, magasinbunn etc.
2. Brudd i godkjent tilleggsutstyr som irisblender og justerbar kolbekappe er også godkjent våpenbrudd.
8.205 DYSLEKSI/DYSKALKULI
Skyttere med dysleksi/dyskalkuli som kan framvise attest fra Skytterkontoret bør tildeles fløyskive. Attest fra lege/faginstans skal vedlegges søknad til Skytterkontoret.
8.300 SIKKERHET
8.301 GENERELLE SIKKERHETSREGLER
a) Et våpen skal alltid behandles som om det er ladet.
b) Det er ikke tillatt å sette fra seg et ladet våpen.
c) Når man overtar et våpen, sitt eget eller andres, skal man alltid kontrollere at det ikke er ladet.
d) Kontroll av våpenet skal alltid skje med munningen pekende i ufarlig retning.
e) Et våpen skal ikke vendes mot noe menneske. Det skal kun siktes mot målet det skal skytes mot.
f) Geværet skal bæres med munningen opp. Våpenet bæres uten magasin og sluttstykke. Alternativt kan sluttstykket være i bakre posisjon, men da skal kammerflagg benyttes.
g) Sikteøvelser skal kun foregå fra anvist plass når sikkerhetsmerket ikke er framme. Prøving av patroner bak standplass er strengt forbudt.
h) Skyttere plikter å følge kommandoen til standplassleder.
i) Lading skal kun foretas på standplass og under ingen omstendigheter før på standplasslederens ordre. Løpet skal alltid peke i skyteretningen. Det er ikke tillatt å skyte før det er kommandert ild.
j) Når sikkerhetsmerket vises, skal all skyting på holdet opphøre. Hvis skytingen av en eller annen grunn stanses skal våpenet sikres, eventuelt tømmes, og legges på standplass.
k) Før man forlater standplass skal våpenet visiteres. Standplassleder-/kontrollør plikter å kontrollere dette. Det er uansett skytterens ansvar at våpenet er tomt.
l) Skytter er selv ansvarlig for at alle magasiner er tømt når skytingen avsluttes.
8.302 BÆRING AV VÅPEN
Ved bæring av våpen utenfor standplass skal sluttstykket være i bakre posisjon eller tatt ut. Munningen skal alltid peke 45 grader opp eller mer. Når våpen bæres med sluttstykket i bakre posisjon skal kammerflagg benyttes. Sluttstykkeadapter i rødt materiale kan benyttes for å beskytte låskassen. Løse magasiner skal ikke være i våpenet. Sikkerhetsmagasin i rødt materiale kan benyttes. Sikkerhetsmagasin med tetting av kammeråpning likestilles med kammerflagg.
Et kammerflagg skal være laget i en sterk rødlig/oransje farge som gjør det lett synlig. Kammerflagget skal ha en del som går inn i kammer/løp, som bevis for at dette er tomt. Når kammerflagg benyttes, skal en del være godt synlig på utsiden av låskassen.
Dette regelverk gjelder for alle arenaer som omfattes av DFS sine aktiviteter, herunder parkeringsplasser, publikumsplasser, mellom standplasser i feltskytinger etc. Ved start skyting kan kammerflagg tas ut/sluttstykket settes i våpenet først når standplassleder har kommandert «Lad våpen».
Ved jegertrening og skyteprøven for storviltjegere skal våpen minimum bæres med sluttstykket i bakre posisjon og kammerflagg. Alternativt kan våpenet bæres med sluttstykket tatt ut.
Øvelsene skifelt og skogsløp med skyting har eget regelverk vedrørende bæring av våpen (Skytterbokas vedlegg 1, pkt. 11.20).
8.303 LADING AV VÅPEN
Et våpen defineres som ladet når det er en patron i kammeret og/eller når det er patroner i magasin i våpenet.
Lading skal kun foretas på standplassen, og under ingen omstendighet før på standplasslederens ordre. Når kommandoen «Lading» er gitt av standplassleder første gang i bane- og 15-meterskyting, kan skyttere som klargjøring for neste serie på eget initiativ lade og deretter sikre våpenet.
Underveis i programmet skal munningen alltid peke i ufarlig retning. Fylling av løse magasiner er tillatt som klargjøring før skyting, hvis magasinene oppbevares i veske eller koffert.
I feltskytinger når flere hold skytes fortløpende fra samme standplass gjelder samme regelverk for klargjøring og lading mellom serier som i bane- og 15-meterskyting. Når skyttere bytter plass eller forflytter seg på standplass, skal våpen visiteres før forflytting. Våpen skal deretter ikke lades før på kommando fra standplassleder.
8.304 VISITASJONSREGLER
Før skytteren forlater standplassen skal våpenet være visitert. Standplasslederen plikter å påse dette. Skytteren har uansett selv ansvaret for at våpenet er tomt.
Ved visitasjon skal følgende prosedyre følges:
a) Sluttstykket og magasin skal tas ut ved visitasjon av våpenet. Kontrollør skal se igjennom løpet.
b) I tilfeller hvor det er krevende å ta ut sluttstykket, skal bruk av kammerflagg eller sikkerhetsmagasin erstatte vanlig visitasjon.
8.305 HØRSELVERN
Bruk av hørselvern er påbudt for alle som oppholder seg på standplass. Stevnearrangør er ansvarlig for at hørselvern i en eller annen form er tilgjengelig på standplass.
8.306 SIKKERHETSMERKET
Sikkerhetsmerket skal ha en kvadratisk flate som er diagonalt inndelt. Øvre og nedre felt på sikkerhetsmerket skal være rødt, mens sidefeltene skal være hvite. Når skivene settes i halvstilling, skal all skyting på vedkommende hold opphøre. Det samme gjelder også når sikkerhetsmerket vises.
I de tilfeller det nyttes faststående skiver, skal den som går fram for å anvise, ha med seg godt synlig sikkerhetsmerke som settes opp foran skiva som tegn på at det ikke skal skytes.
Sikkerhetsmerker kan fås kjøpt i DFS nettbutikk.
8.307 ANVISNING VED SKIVETREKK OG MANUELL ANVISNING INNENDØRS
På baner med skivetrekk og på 15 meter innendørsbaner skal skytter og standplassledelse påse at sluttstykket settes i bakre stilling, og magasin tas ut ved anvisning. Standplassleder forlater ikke standplass.
8.400 SKYTELEDELSE
8.401 STANDPLASSLEDERS KOMPETANSE
På hver standplass skal det være en standplassleder som har ansvar for sikkerheten og ledelse av skytingen. Standplassleder skal ha tilstrekkelig kunnskap om skytereglementet, herunder godkjente våpen, sikkerhetsregler, visitasjonsregler etc. Standplassleder skal være minimum 18 år.
8.402 STANDPLASSLEDERS
MYNDIGHET
a) Standplassleder er ansvarlig for at skytereglementet og gjeldende bestemmelser for organisert skyting i DFS blir overholdt.
b) På standplass skal ingen andre enn standplassleder, hans medhjelpere og de som skal skyte oppholder seg. Dessuten kan representanter fra skyteledelsen være på standplassen, samt personer med spesiell tillatelse fra standplassleder. i. Én hjelper for skyttere i klasse nybegynner ung og klasse rekrutt skal så langt som mulig gis anledning til å oppholde seg på standplass om de ønsker. Arrangøren avgjør dette i forkant av konkurransen, slik at alle behandles likt. Under prøveserier og mellom serier kan hjelper bistå med veiledning. Under serier skal hjelper forholde seg i ro bak på standplass, slik at de ikke forstyrrer skytterne eller skyteledelsen.
c) Standplassleder har myndighet til å bortvise skyttere, foresatte og personer som ikke etterkommer standplassleders pålegg.
d) Publikum kan oppholde seg på standplass under skyting hvis arrangøren finner dette forsvarlig ut ifra sikkerhets- og arrangementsmessige forhold.
e) Ved trening innendørs kan skyttere som innehar eget våpen trene uten standplassleder. Skytterlaget skal dog peke ut en ansvarlig for den enkelte trening. Skyttere som ikke har våpenkort, og som derved låner våpen av laget for den enkelte kveld, skal trene under tilsyn dvs. ha en standplassleder som nevnt ovenfor.
f) Ved behov gis det relevant opplæring til oppnevnte standplasskontrollører i forkant av stevnet.
8.403 STANDPLASSKONTROLLØRER
Standplasskontrollører oppnevnes av stevneledelsen etter behov. Deres oppgave er å være assistenter for standplassleder og føre kontroll med at kommandoer og pålegg blir fulgt. Standplasskontrollører plikter å kjenne regelverket innenfor sine tildelte oppgaver. Særlig har standplasskontrollører i oppgave å påse at sikkerheten ivaretas, herunder sørge for at våpen visiteres iht. regelverket.
8.404 ILD -KOMMANDO
Ild-kommandoer benyttes for å lede skytinger. Anbefalt standplasslederinstruks finnes på https://arrangør.dfs.no.
For skyting mot elektroniske skiver, bane og 15m kan følgende kommando benyttes:
Velkommen til skyting på _______ -stevnet. Vennligst kontroller at riktig navn er angitt på monitor. Gi beskjed om feil.
Følgende krav gjelder for ordensregler og sikkerhet på standplass:
• Våpenet skal bæres med munningen opp. Våpenet skal bæres tomt uten magasin og sluttstykke, eventuelt kan våpenet bæres med sluttstykke i bakre stilling.
• Våpenet skal under skyting og mens man oppholder seg på standplass, til enhver tid peke i sikker retning, fortrinnsvis mot skivene.
Det skal skytes vanlig DFS 25-skudds program. Fortløpende omgang for de som ønsker. Det benyttes vanlig ild-kommando. Alternativt kan det gis 2 minutter klargjøringstid før den første prøveskuddsserien.
Gjør klar til fritt antall prøveskudd i 3 minutter. Alle skudd anvises fortløpende. LADING (Her gis skytterne ekstra klargjøringstidfor blant annet innsetting av sluttstykket)
Er det noen som ikke er klare?
Jeg sier klar om 10 sekunder fra NÅ – KLAR – ILD.
STANS (etter 3 minutter).
Er anvisning i orden?
Gjør klar til 1. serie. Det skal skytes 5 skudd liggende – skytetid ……. minutter
LADING (kort pause – se at alle er klare).
Er det noen som ikke er klare?
Jeg sier klar om 10 sekunder fra NÅ – KLAR – ILD.
STANS (etter 3 minutter).
Anvisning kommer. Er anvisning i orden?
Gjør klar til 2. serie. Det skal skytes 5 skudd……… – skytetid ……. minutter. Klasse ……. skyter …….., klasse ……. skyter………..
LADING (kort pause – se at alle er klare).
Er det noen som ikke er klare?
Jeg sier klar om 10 sekunder fra NÅ – KLAR – ILD.
STANS (etter 3 minutter).
Anvisning kommer. Er anvisning i orden?
Gjør klar til 3. serie. Osv.
Etter siste serie, og før anvisning visiteres alle våpen.
Merknader:
• På mesterskapsomgang, hvor skytterne på standplass har forskjellige skytetider på aktuell serie, kommanderes: «75 sek. - Stans», senere: «2 min - Stans» o.s.v.
• På baner med skivetrekk og på 15 meter innendørsbaner skal skytter og standplassledelse påse at sluttstykket settes i bakre stilling og magasin tas ut ved anvisning. Standplassleder forlater ikke standplass.
• Ved avbrutt skyting, eksempelvis der hvor skytter unnlater å skyte 10 skudd omgang hvor det ellers er fri adgang til dette, må standplassleder tilpasse ordrer for visitasjon av våpen.
• I feltskyting tilpasses kommandoen.
• I feltskyting skal det benyttes ferdigstilling som utgangsstilling.
• I mesterskapsomgang benyttes ferdigstilling som utgangsstilling.
• Ferdigstilling skal være inntatt senest på kommando "Klar".
8.405 PROTESTER PÅ ANVISNING
Standplassleder/jury skal nytte følgende retningslinjer i sin behandling av protester på anvisning:
a) Alle skudd i det hvite (utenfor sikteblinken) bør klistres før stevnestart for å lette behandling av protester.
b) I bane og 15meter skyting kan skyttere protestere på anvisning av skudd med verdi 6 eller dårligere. Ved protest på ett skudd skytes det ene skuddet om umiddelbart i den aktuelle skytestilling. Kan ikke stillingen fastsettes, benyttes høyeste skytestilling for serien. Mangler ett skudd i serien, og det er ikke registrert i naboskiver, benyttes samme rutine.
Ved omskyting benyttes følgende skytetid i alle klasser:
- Liggende: 20 sekunder (gjelder også finaleomgang med ferdigstilling)
- Knestående: 25 sekunder
- Stående: 40 sekunder
Juryen avgjør protesten. Ved første anledning kontrolleres om skuddet sitter på anvist sted i skiven, og/eller om det kan være noe feil med skiven. Oppdages det ikke feil med skiven blir det opprinnelige resultatet tellende. Er det tvil eller beviselig feil med skiven blir omskytingsskuddet tellende.
c) I de tilfeller det protesteres på mer enn ett skudd i en serie skytes hele serien om på en annen skive, eventuelt at skytteren går inn i et senere lag. Resultatet i omskytingen blir tellende dersom juryen finner en beviselig feil ved skiven eller at det på annet vis er tvil om resultatet. Ved bytte av skive i laget gis ett minutt til prøveskudd før omskytingen. Normalt gis hele laget muligheter for prøveskudd, ettersom oppholdet i skyting blir mer enn ca. 5 minutter.
d) I de tilfeller det oppdages feil med skivemateriellet er det opp til juryen å vurdere når dette kan ha inntruffet, og om det er flere serier/skyttere som dette gjelder. Juryen avgjør i slike tilfellet omfanget av eventuelle omskytinger. Skyttere som i etterkant blir gitt anledning til å skyte om pga. gjennomgående feil med en skive skal ha omskytingsresultatet som sitt tellende resultat.
e) For skytterne som av juryen gis anledning til å skyte om i et senere lag gjelder følgende:
• Skyttere som skal skyte på nytt følger laget gjennom hele programmet. De skal være på standplass, men det er valgfritt å skyte om allerede tellende serier eller ikke.
• Resultatet fra omskytingen blir tellende kun for den/de serier som av juryen er bestemt at skal skytes om.
• Skyttere som skal skyte om fra og med 10-skudden eller omgangen kan velge å gå inn i laget fom. prøveskuddene foran disse respektive serier.
f) Ved skyting mot pappskiver, bane og felt skal protester meldes til anvisersjefen umiddelbart, som kontrollerer skiven. Blir det endring av resultatet skal skiven anvises på nytt. Blir resultatet uendret, skal dette meddeles standplassen. Anvisersjefens avgjørelse er endelig.
8.406 SKYTING FØR «ILD» OG ETTER «STANS»
a) Skyting før kommando «Klar»:
Dette regnes som et uhell. Standplassleder roper «Stans». I elektroniske skiver slettes skuddet. På papp visiteres alle våpen og skiven klistres. Når det er klart, starter kommandoen på nytt. Dette får ingen konsekvenser for skytteren.
b) Skudd mellom kommando «Klar» og «Ild», elektroniske skiver: Skytteren trekkes det aktuelle skuddet.
c) Skudd mellom kommando «Klar» og «Ild», pappskiver: Skytteren trekkes det beste skudd i serien.
d) Skudd etter «Stans», elektroniske skiver: Skytteren trekkes det aktuelle skuddet
e) Skudd etter «Stans», pappskiver: Skytteren trekkes det beste skuddet i serien.
f) Skudd for tidlig eller sent i Stangskyting:
- Skudd før kommando «Klar»: Skytingen stanses, skiven klistres/nullstilles. Serien skytes på nytt uten konsekvenser for skytteren
- S elvanvisende stålfigurer:
Skudd mellom «Klar» og «Ild» og etter «Stans» teller ikke.
- Elektroniske skiver:
Skudd mellom «Klar» og «Ild» og etter «Stans» teller ikke.
- Pappskiver:
Skudd mellom KLAR/ILD og etter STANS. Tilsvarende antall treff med beste verdi trekkes.
8.407 JOURNALISTER OG FOTOGRAFER PÅ STANDPLASS
Pressefotografer gis tillatelse til å oppholde seg på standplassen under skytingen på følgende vilkår:
a) Fotografen må ikke foreta seg noe som forstyrrer skytterne under skytingen.
b) Fotografering kan foregå fra fotografens tildelte plass på ventebenken.
c) Det er forbudt å bruke blitz og kunstig lys under serier.
d) Det er ikke tillatt å bevege seg fram til skytteren for å ta situasjonsbilder før hele laget har fått våpen visitert.
e) Fotografen må for øvrig rette seg etter de retningslinjer som gis fra standplassledelse (eller på landsskytterstevnet også fra skyteteknisk komité).
8.500 FEILSKYTING OG OMSKYTING
8.501 GENERELT VED FEILSKYTING
Feilskyting betyr at en skytter har skutt ett eller flere skudd i feil skive. Ved ett skudd for mye i skiven strykes skuddet med dårligst verdi.
Den skytter som får mer enn 1 treff for mye i sin skive har krav på å skyte om. I tilfelle det blir skutt om, skal ikke skytteren godskrives høyere poengsum enn de beste verdier første gang, og ikke lavere enn de dårligste. Maks/min resultatet opplyses skytteren før en eventuell omskyting, men serien anvises ikke. En eventuell omskyting gjennomføres umiddelbart, og før resten av laget får anvist. Skyttere som velger å ikke skyte om registreres med minimumsresultatet. Tilsvarende prinsipper gjelder også i feltskytinger.
Elektroniske skiver på 15 meter som har en «kryss-skytings funksjon», kan benytte denne ved feilskytinger. Dette er en funksjon som registrerer kulas vinkel mot skiva. Man kan på denne måten se hvilke skudd som eventuelt er skutt fra feil standplass
8.502 FEILSKYTING BANE OG 15 METER
a) Eksempel nr. 1:
Det er registrert 6 skudd i en 5-skudds serie med følgende verdier: 6-8-8-9-x-*.
Det er ingen omskyting. Skyterens resultat er 45 poeng (8-8-9-x-*).
b) Eksempel nr. 2:
Det er registrert 8 skudd i en 5-skudds serie med følgende verdier: 9-9 -9-x-x-x-*-*.
Maksimum blir 50 poeng (x-x-x-*-*), minimum 47 poeng (9-9-9-x-x).
Resultatet fra omskytingen er 50 poeng (x-x-x-x-*). Denne serien er mellom maks/min. Tellende resultat blir 50 poeng (x-x-x-x-*)
c) Eksempel nr. 3:
Det er registrert 10 skudd i en 5-skudds serie med følgende verdier: x-x-x-x-x-x-*-*-*-*. Maksimum blir 50 poeng (x-*-*-*-*), minimum 50 poeng (x-x-xx-x). Skytteren velger å ikke skyte om. Tellende resultat blir 50 poeng (x-x-x-x-x).
d) Eksempel nr. 4:
Det er registrert 13 skudd i en 10-skudds serie med følgende verdier: 8-9-9-9-9-9-9-x-*-*-*-*-*. Maksimum er 96 poeng (9-9-9-9-x-x-x-*-*-*), minimum 92 poeng (8-9-9-9-9-9-9-x-*-*). Resultatet fra omskytingen er 92 poeng (8-9-9-9-99-9-x-x-x). Denne serien er dårligere enn minimum (2 innertiere mindre). Tellende resultat blir 92 poeng (8-9-9-9-9-9-9-x-*-*)
e) Eksempel nr. 5:
Det er registrert 7 skudd i en 5-skudds serie med følgende verdier: 9-9-x-x-*-*-*. Maksimum er 50 poeng (x-x-*-*-*), minimum 48 poeng (9-9-x-x-*). Resultatet fra omskytingen er 48 poeng (8-x-x-*-*). Denne serien er mellom maks/min. Tellende resultat blir 48 poeng (8-x-x-*-*)
8.503 FEILSKYTING FELT - PAPPSKIVER
Kun skudd registrert i treff, og/eller innertreffsonen teller med, treff i bakgrunnsmateriale telles ikke med. Er det flere mål på samme tid, skal det bare skytes om mot det mål som har mer enn 1 treff for mye. Tidsbegrensningen forandres da tilsvarende. Tiden for det enkelte mål skal være fastsatt og kunngjort før skytingen begynner.
a) Eksempel nr. 1:
Det er registrert 7 treff i skiven med resultatet 7/5.
Det er ingen omskyting. Tellende resultat blir 6/5.
b) Eksempel nr.2:
Det er registrert 12 treff i skiven med resultat 12/12. Det er ingen omskyting.
Resultatet blir uansett 6/6.
c) Eksempel nr. 3:
Det er registrert 8 treff i skiven med resultat 8/4.
Maksimum 6/4, minimum 2/0. Resultatet i omskytingen er 5/3, som blir tellende resultat.
d) Eksempel nr. 4:
Det er registrert 11 treff med resultat 11/8
Maksimum 6/6, minimum 5/2
Resultatet i omskytingen er 6/0, som blir tellende resultat.
e) Eksempel nr.5:
Det er registrert 9 treff med resultat 9/3
Maksimum 6/3, minimum 3/0
Resultatet i omskytingen er 6/4. Dette er bedre enn maksimum, tellende resultat blir 6/3.
f) Eksempel nr. 6:
Det er registrert 11 treff med resultat 11/2
Maksimum 6/2, minimum 5/0.
Resultatet i omskytingen er 5/5, som blir tellende. I dette tilfellet er det en logisk brist ved at skytteren opprinnelig ikke hadde kunne hatt 5 innertreff. Omskytingsresultatet blir likefullt tellende ettersom det er mellom maksimum og minimum.
8.504 FEILSKYTING FELT – ELEKTRONISKE SKIVER
Det faktisk antall skudd som er registrert i hele skiven legges til grunn (fangskive og figur til sammen).
Eksempler:
a) Eksempel nr. 1:
Det er registrert 7 skudd i skiven med resultat 7/3
Det er ingen omskyting. Tellende resultat blir 6/3.
b) Eksempel nr. 2:
Det er registrert 12 skudd i skiven med resultat 11/7
Maksimum 6/6, minimum 5/1. Resultatet i omskytingen er 6/3, som blir tellende resultat.
c) Eksempel nr. 3:
Det er registrert 12 skudd i skiven med resultat 6/1.
Maksimum 6/1, minimum 0. Resultatet i omskytingen er 4/2, som blir tellende resultat.
d) Eksempel nr. 4:
Det er registrert 10 skudd i skiven med 8/4.Maksimum 6/4, minimum 4/0. Resultatet i omskytingen er 3/2. Dette er dårligere enn minimum. Tellende resultat blir 4/0.
8.505 FEILSKYTING STANG - OG/ELLER FELTHURTIG.
Ved feilskytinger i Stang og/eller felthurtig skytes normalt holdet/serien om. Resultatet i omskytingen blir tellende.
8.506 STANS/OPPHOLD
I SKYTINGEN
Når skyting må avbrytes midt i serien gjelder følgende:
a) Skivene klistres/nullstilles uten anvising.
b) Serien skytes om. Omskytingsresultatet blir tellende.
c) Ved lenger opphold i baneskyting enn ca. 5 minutter, gis nye prøveskudd. Fritt antall i ett minutt.
8.507 FORSTYRRELSE AV SKYTTER
En skytter har rett til å skyte om hvis man under skyting av en serie beviselig blir forstyrret eller forhindret, og dette skyldes ting forvoldt av skytter ved siden av (naboskytter) eller fra arrangørens side.
8.508 SKUTT FOR MANGE SKUDD
a) Elektroniske skiver:
Dersom skytteren selv erkjenner å ha skutt for mange skudd, trekkes det skuddet som er for mye (skudd nr. 6/11). Dersom skytteren ikke erkjenner å ha skutt for mange skudd, trekkes det dårligste skuddet.
b) Papp:
Dersom skytteren selv erkjenner å ha skutt for mange skudd, trekkes det beste skuddet. Dersom skytteren ikke erkjenner å ha skutt for mange skudd, trekkes det dårligste skuddet.
8.600 SKYTESTILLINGER
8.601 FELLESBESTEMMELSER FOR ALLE
STILLINGER
a) Bruk av reglementert reim er tillatt i alle stillinger.
b) Reimen skal under all konkurranseskyting være festet i begge reimfester på våpenet.
c) Det er forbudt å plassere kolben under jakkeslaget.
d) Skytteren skal innta/bytte skytestilling på standplassen på en slik måte at naboskytter(e) ikke forstyrres.
e) For linksskyttere gjelder venstre for høyre og høyre for venstre.
f) I tilfelle det er utlagt matte på standplassen, er det ikke tillatt å folde eller brette denne.
8.602 LIGGENDE SKYTESTILLING
a) Geværet skal bare støttes av skytterens armer, hender, skulder, kinn og reim.
b) Geværet og/eller høyre hånd skal ikke berøre reimen bak venstre hånds grep.
c) I bane og 15m skyting skal vinkelen mellom venstre underarm (høyreskytter) og underlag (horisontalplanet) være minst 30 grader.
d) I feltøvelser (feltskyting, Stang og felthurtig, skifelt og skogsløp) skal venstre arm (høyreskytter) være godt synlig hevet fra underlaget på punktet midt mellom albuen og håndleddet. Skytejakken skal heller ikke berøre underlaget fra dette punktet.
e) Høyre hånd og erme skal være synlig hevet over underlaget fra et punkt 10 cm foran albuespissen.
f) For skyttere i klasse V65 og V75 gjelder regelverket pkt. 8.152 underpunkt d også i bane og 15m skyting.
8.603 SITTENDE SKYTESTILLING MED BORD OG STOL
Sittende skytestilling med bord og stol er likestilt med liggende skytestilling i åpen klasse, klasse NU, SK1, R, ER, 1, jegerklassen, kikkertklassen, V65 og V75.
a) Skytteren skal sitte på en stol og støtte albuene på et bord, tilsvarende som ved liggende skytestilling.
b) Geværet skal bare støttes av skytterens armer, hender, skulder, kinn og reim.
c) Geværet og/eller høyre hånd skal ikke berøre reimen bak venstre hånds grep.
d) I bane- og 15 meter-skyting skal vinkelen mellom venstre underarm (høyreskytter) og underlag (horisontalplanet) være minst 30 grader.
e) I feltøvelser (feltskyting, Stang og felthurtig, skifelt og skogsløp) skal venstre arm (høyreskytter) være godt synlig hevet fra underlaget på punktet midt mellom albuen og håndleddet. Skytejakken skal heller ikke berøre underlaget fra dette punktet.
f) Skytteren er selv ansvarlig for å ta med bord/stol ved konkurranser.
g) Utformingen/størrelsen på bordet/stolen kan ikke være slik at den er sjenerende for andre skyttere.
8.604 SITTENDE
JEGERSTILLING
Som alternativ til liggende skytestilling kan «sittende jegerstilling» benyttes i jegerklassen. Det innebærer at skytteren sitter på bakken eller på en kasse, krakk eller lignende. Begge albuer kan støttes på knærne (se bilde). Kasse, krakk eller lignende må medbringes av skytteren selv.
8.605 KNESTÅENDE
SKYTESTILLING
a) Skytteren skal berøre underlaget med undersiden av venstre fot eller støvel, og høyre fot, legg og kne.
b) Geværet skal bare støttes av venstre arm og hånd, og av høyre skulder, kinn og hånd.
c) Venstre arm skal hvile på venstre kne. Albuespissen skal ikke være mer enn 10 cm foran eller bak kneskålen.
d) Geværet skal ikke berøre reimen eller venstre arm bak venstre hånds grep.
e) Høyre hånd skal ikke berøre reimen, venstre arm, venstre lår eller kne.
f) Skytteren skal sitte på høyre fot. Foten kan plasseres i hvilken som helst stilling. Setet skal ikke berøre underlaget. Ved bruk av ankelpølle kan dog ikke foten legges mer enn 45 grader ut fra vertikal posisjon.
8.606 SITTENDE SKYTESTILLING
Sittende skytestilling kan erstatte knestående skytestilling.
Følgende regelverk gjelder for sittende skytestilling:
a) Kroppen og benene skal være på standplassen.
b) Høyre hånd skal ikke berøre reimen, venstre arm, venstre lår eller kne.
c) Venstre arm skal hvile på venstre kne. Albuespissen skal ikke være mer enn 10 cm foran eller bak kneskålen.
d) Høyre albue skal være fri.
e) Geværet skal bare støttes av venstre arm og hånd, og av høyre skulder, kinn og hånd.
f) Geværet skal ikke berøre reimen eller venstre arm bak venstre hånds grep.
g) Det er ikke tillatt å nytte kunstig støtte av noen art.
h) Skytteren kan sitte med benene plassert på forskjellige måter, eksempelvis:
a. Med venstre fot trukket tilbake slik at kneet kommer i riktig høyde.
b. Med føttene trukket tilbake og benene krysset ved anklene (venstre over høyre). Venstre kne i riktig høyde.
c. Med høyre ben strukket framover og venstre legg lagt på tvers bak høyre kne.
d. Med føttene trukket tilbake og benene krysset, (såkalt skredderstilling). Venstre legg støttet på høyre fot.
8.607 STÅENDE SKYTESTILLING
Det er valgfritt om en vil nytte «lang arm», dvs. venstre hånd om forskjeftet, eller «kort arm» med overarmen og albuen støttet mot brystet og hoften, venstre hånd ved låskassen.
8.608 FERDIGSTILLING
a) Ferdigstilling benyttes som utgangsstilling i feltskyting, i mesterskapsomgang bane/15 meter og i Stangskyting.
b) Korrekt ferdigstilling er våpenet ladd og sikret med i kolben bakken (under armhulens høyde i knestående) og fullt grep om kolbehalsen (dvs. ingen fingre i eller langsmed avtrekkerbøylen)
1. Minimum skal kolben være i bakken/under armhulens høyde fra kommando «klar kommer om 10 sekunder fra nå».
2. Komplett ferdigstilling, jfr. pkt. b, skal være inntatt senest på kommando «klar».
3. I Stang-skyting skal komplett ferdigstilling, jfr. pkt. b, være inntatt fra kommando «klar kommer om 10 sekunder fra nå». Anleggstilling kan inntas fra kommando «klar».
c) Det benyttes ikke ferdigstilling i stående.
8.700 BEKLEDNING OG SKYTTERUTSTYR
8.701 GENERELT
Det er skytteren selv som er ansvarlig for skytterbekledningen han/hun benytter er i henhold til regelverket. Den som bryter de bestemmelser som er fastsatt om bekledning kan av standplassleder og/eller våpen- og utstyrskontrollør nektes å skyte dersom forholdet ikke rettes før oppsatt skytetid.
Alt utstyr som er nevnt i dette regelverket er tillatt i alle klasser, med mindre annet er beskrevet særskilt
For HK416 gjelder egne regler. Se kapittel 7.
8.702 SKYTEJAKKER
Spesialsydde skytejakker som beskrevet i dette regelverket er tillatt i alle klasser, med unntak av jegerklassen.
For jakker som kan benyttes gjelder følgende:
a) Jakken skal være laget av myke materialer (skinn, kunststoff, tøy, kanvas etc.).
b) Jakken kan maksimalt ha tre lag med materialer (med unntak av polstrede områder).
c) Jakken kan ha polstring på albue. Polstringen på albuen kan maksimalt være 50 mm tykk når den er lagt dobbelt. Jakkens stoff og friksjonsmateriale inngår i dette mål. Målingen foretas dobbelt, uten sammenpressing.
d) Jakken kan ha friksjonsmateriale på overarm, albuer og skulderparti. Friksjonsmaterialet kan maksimalt være 30 mm tykt. Jakkens stoff inngår i dette mål. Målingen foretas dobbelt, uten sammenpressing.
e) Jakkens lukkemekanisme kan kun bestå av knapper og/eller glidelås. Regulerbare reimer, borrelås ol. er forbudt.
f) Jakken kan ikke ha ekstra påsatt friksjonsmateriale på jakkens sider for å forbedre opphenging av overarm i stående stilling.
g) Opphengingskrok for geværrem på overarm er tillatt.
Tilleggsregler for klasse 5 i bane- og 15m skyting:
h) Materialet i jakken kan maksimalt være 3,6 mm tykt målt med ISSF-godkjent måleutstyr
i) Det er ikke tillatt med noen form for avstivning i form av spiler, skinner, etc. Bruk av korsett/korsryggstøtte er ikke tillatt.
j) Stivhet i jakken skal være minimum 1,5 mm nedpress målt med ISSF-godkjent måleutstyr for stivhet i skytterbekledning. Krav til stivhet skal være oppfylt innen ett minutt.
k) Jakkelengden kan maksimalt være til nedkant knyttet hånd målt når skytteren er stående oppreist med armene strake langs kroppens side.
l) Skyttere i klasse 5 kan kalles inn for kontroll av skytejakke, ref. pkt. 8.169.
Feltskyting
m) I feltskyting er det tillatt med ekstra friksjonsmateriale utenpå skytejakkens albuer, herunder ull, bomull e.l.
n) Når feltjakke, vindjakke eller liknende brukes utenpå spesiallaget skytejakke gjelder følgende:
1. Forsterkningen kan ha en maksimal tykkelse på 5 mm på albuer, overarm og skulder målt dobbelt og uten sammenpressing.
2. Det er tillatt med ekstra friksjonsmateriale på albuer som eksempelvis materialer i ull, bomull etc. Albuebeskytter som er festet på armen er tillatt.
8.703 ALBUEBESKYTTERE
Albuebeskyttere som beskrevet i dette regelverket er tillatt i alle klasser
For albuebeskyttere som kan benyttes gjelder følgende:
a) Albuebeskyttere av mykt materiale er tillatt brukt, evt. i tillegg til skytejakke.
b) Albuebeskytteren skal ikke være tykkere enn 10 mm, målt enkelt uten sammenpressing, og så myk at albuebeskytteren kan legges dobbel.
c) Albuebeskytterens størrelse kan maksimalt være 10 cm målt fra sentrum i bunnen og ut til kanten.
d) Det er ikke tillatt å flytte albuebeskytteren til annet sted på over- eller underarm for derved å oppnå kunstig støtte.
e) Det er tillatt å benytte ekstra sportsalbuebeskyttelse av mykt materiale under skytejakken.
f) En matte med største lengde/diameter på 20 cm kan benyttes som alternativ til vanlig albuebeskytter. Matten kan være inntil 10 mm tykk og det kan kun benyttes én pr. albue.
8.704 SKYTEBUKSE
Skytebukser som beskrevet i dette regelverket er tillatt i alle klasser, med unntak av jegerklassen, skytterklasse 1 og nybegynner ung.
For bukser som kan benyttes gjelder følgende:
a) Buksa skal være laget av myke materialer (skinn, kunststoff, tøy, kanvas etc.).
b) Buksa kan maksimalt ha tre lag med materialer (med unntak av polstrede områder).
c) Buksa kan ha polstring på knær og seteparti. Denne polstring skal maksimalt være 30 mm når det er lagt dobbelt. Buksas stoff inngår i dette mål. Målingen foretas dobbelt og uten sammenpressing.
d) Buksa skal ikke festes til sko eller på annen måte festes i nedkant.
Tilleggsregler for klasse 5 i bane- og 15 meter-skyting:
e) Materialet i buksa kan maksimalt være 3,6 mm tykt målt med ISSF-godkjent måleutstyr.
f) Stivhet i buksa er minimum 1,5 mm nedpress målt med ISSF-godkjent måleutstyr for stivhet i skytterbekledning. Krav til stivhet skal være oppfylt innen ett minutt.
g)Spesiallagde skytebukser kan maksimalt gå 5 cm over toppen av hoftekammen. Gjelder rundt hele kroppen.
h) Skyttere i klasse 5 kan kalles inn for kontroll av skytebukse, ref. pkt. 8.169.
8.705
SKYTESKO
Skytesko som beskrevet i dette regelverket er tillatt i alle klasser, med unntak av jegerklassen, skytterklasse 1 og nybegynner ung.
For sko som benyttes gjelder følgende:
a) Sålens tykkelse foran kan være maksimum 10mm.
b) Skoens høyde kan være inntil 2/3 av lengden.
c) Sålen skal være bøyelig.
d) Skoen skal ikke være utstyrt med avstivningsanordninger tilsvarende som for slalåmstøvler o.l.
e) Skoen kan ha lukkemekanisme både foran og bak.
f) Sko som nyttes skal ha bøyelig såle og ikke være utstyrt med avstivningsanordninger tilsvarende som for slalåmstøvler o.l.
8.706 SKYTEHANSKER
Spesialsydd skytehansker som beskrevet i dette regelverket er tillatt i alle klasser, med unntak av jegerklassen.
For hansker som kan benyttes gjelder følgende:
a) Kun hansker av mykt materiale er tillatt.
b) Hanskenes totale tykkelse (begge sider) kan maksimalt være 15 mm dobbelt og uten sammenpressing (gjelder ikke ved sømmene).
c) Spesiallagde hansker kan ikke gå mer enn 5 cm forbi håndleddet.
8.707
SKYTELUE/-SKJERM
Skytelue/-skjerm som beskrevet i dette regelverket er tillatt i alle klasser.
For lueskygge/-skjerm som kan benyttes gjelder følgende:
a) Lueskygge eller skjerm skal ikke være lenger enn 20 cm målt fra pannen.
b) Lueskyggen eller skjermen kan ikke gå lenger ned på siden enn 10 cm målt fra skygge/skjerm.
8.708 ANKELPØLLE
For pøllen som benyttes gjelder følgende:
a) Pøllen kan kun nyttes til støtte i knestående skytestilling som støtte for ankelen (legges mellom ankel og underlag).
b) Pøllen skal ha en sylindrisk form.
c) Pøllens største lengde skal ikke være lenger enn 25 cm.
d) Pøllens største diameter skal ikke være mer enn 18 cm.
e) Pøllens materiale skal være fleksibel og kunne gjeninnta sin opprinnelige, sylindriske form.
8.709 SYNSKORREKSJON
Det er tillatt å korrigere synet til normalt syn.
Korreksjonen kan kun benyttes ved én av følgende måter:
a) Kontaktlinser på øyet.
b) Vanlige briller.
c) Skytebrille (spesialutstyr for skyttere)
d) I godkjent innfatning festet til diopter (monoframe).
e) Ved spesielle synsforstyrrelser kan det gis dispensasjon fra dette regelverket.
f) Regelverket for tillatte siktemidler er i kapittel 6.
8.710 KONTROLL AV SKYTTERBEKLEDNING
a) Kontroll av skytterbekledning gjennomføres kun blant skyttere i klasse 5 i bane- og 15 m skyting, fortrinnsvis de beste skytterne.
b) Fram til 31. desember 2021 tilbys frivillig testing av skytterbekledning ved utvalgte stevner. Deretter tilbys muligheter for frivillig testing ved behov.
c) Fra 1. januar 2022 kan kontroll av skytterbekledning gjennomføres.
d) Tykkelse og stivhet skal ikke testes over sømmer. Unntatt er når det er felter i bekledningen som har mindre enn 60 mm mellom sømmer på feltets bredeste punkt.
e) Det skal ikke testes på punkter tillatt polstret eller påmontert friksjonsstoff, jf. pkt. 8.162 og 8.164.
f) Skytejakker testes i nedre del i ryggstykket midt bak, samt minst ett sted i nedre del av side- eller frontdel. Andre deler av jakken kan kontrollers ved behov. Alle felter som testes skal være innenfor kravet.
g) Skytebukser kontrollers i øvre del og nedenfor buksens forsterkning i bukselinningen. Minimum ett punkt skal kontrolleres.
h) Kontroll av stivhet skal gjennomføres ved normal romtemperatur, 20 grader eller mer. Skyttere skal ha muligheter for å tempereres/varme opp stoffet i skytterbekledning tilsvarende før kontroll.
i) Skytterbekledning kan kontrolleres fra både innsiden og utsiden. Holder den kravet fra en av sidene er den godkjent.
j) Generalsekretæren har myndighet til å iverksette og gjennomføre kontroll av skytterbekeledning. Kontroller trenger ikke varsles på forhånd.
k) Kontroller legges primært til sentrale stevner, men kan også gjennomføres lokalt/tilfeldig.
l) Kontroller gjennomføres under ledelse av oppnevnt representant for Skytterkontoret.
m) Kontroller kan gjennomføres i både før- og i etterkant av konkurranser, primært i fbm. innledende skytinger.
n) Skyttere med mangler eller feil på skytterbekledning gis en frist til å rette feil og melde tilbake.
o) Ved stevner det er forhåndsvarslet kontroll skal det være muligheter for frivillig kontroll av skytterbekledning.
p) Ved kontroll før skyting gis skyttere anledning til å rette eventuelle feil slik at de kan delta.
q) Ved kontroll etter endt skyting diskvalifiseres skyttere som ikke består utstyrskontrollen mht. krav til stivhet, tykkelse og livhøyde på bukse.
r) Skyttere kan anke eventuelle pålegg om utbedringer eller diskvalifikasjon inn for stevnejuryen.
8.800 BRUDD PÅ SKYTEREGLEMENTET
Overordnede straffebestemmelser er beskrevet i kapittel 15.
Brudd på oppsatte regler skal ha konsekvenser for den det gjelder. Graden av alvor i forseelsen avgjør håndteringen og eventuell straff.
8.801
MYNDIGHET
a) Standplassleder har myndighet til å gi advarsel og/eller diskvalifisere skyttere for opptreden på standplass. Denne avgjørelse kan ankes inn for stevnejuryen..
b) Stevnejuryen har myndighet til å gi advarsel eller diskvalifisere skyttere for opptreden på stevnestedet eller deltar med ureglementert utstyr.
c) Stevnejuryens avgjørelse kan ankes inn for samlagsstyret, som er endelig ankeinstans.
8.802
ADVARSEL
Advarsel gis når forseelsen anses som mindre alvorlig. Advarselen skal gis til skytteren/personen snarest mulig med forklaring på hva som er feil. Videre skal skytteren opplyses om hva som er konsekvensen om forseelsen gjentas. Avhengig av situasjonen medfører gjentakelser diskvalifisering, bortvisning eller annullering av resultat.
Håndtering av aktuelle situasjoner:
a) Skytestillingen er ikke reglementert, men gir ikke spesielle konkurransefordeler:
Advarsel gis til skytteren umiddelbart etter at serien er skutt ferdig. Ved gjentakelse strykes skytterens resultat for den serien det gjelder.
b) Dårlig våpenbehandling på standplass med mangelfull kontroll på hvor pipemunningen peker:
Skytteren gis umiddelbart en advarsel. Forbedres ikke adferden diskvalifiseres skytteren. Skytterens våpen visiteres og skytteren vises bort fra standplass.
c) Skyttere som ikke etterkommer standplassleders kommando uten at det påvirker sikkerheten:
Skytteren gis en advarsel. Ved gjentakelse diskvalifiseres skytteren.
d) Skyttere med en generell opptreden på standplass som forstyrrer andre skyttere: Skytteren gis en advarsel. Ved gjentakelse diskvalifiseres skytteren.
e) Skyttere/foresatte som ikke bærer våpenet reglementert: Skytteren gis en advarsel. Etterkommes ikke advarselen bortvises vedkommende fra stevnestedet.
f) Skyttere som røyker på standplass: Vedkommende gis en advarsel. Etterkommes ikke advarselen diskvalifiseres skytteren og bortvises
g) Skyttere eller publikum med en oppførsel som er til stor sjenanse for andre skyttere, publikum eller arrangør: Vedkommende gis en advarsel. Etterkommes ikke advarselen bortvises vedkommende fra stevnestedet
h) Andre mindre alvorlige brudd på regelverket som ikke er nevnt ovenfor: Vedkommende gis advarsel. Etterkommes ikke denne skal vedkommende bortvises/diskvalifiseres.
Det skal for skyttere i de yngste ungdomsklassene så langt som mulig unngås å gi advarsel etc. Her skal skytterne i størst mulig grad veiledes til korrekt adferd.
8.803 DISKVALIFISERING
Alvorlige brudd på konkurransereglene eller sikkerhetsreglene medfører umiddelbar diskvalifisering av skytteren. Følgende medfører umiddelbar diskvalifisering:
a) Skyttere som er påvirket av rusmidler.
b) Alvorlige brudd på sikkerhetsreglene, eksempelvis regelverket 8.121 pkt. a, b, c, d og e.
c) Skyttere som deltar med navn/ID til annen skytter.
d) Brudd på skytereglementet som gir vesentlige fordeler, eksempelvis følger anvisningen live på mobiltelefon under egen skyting.
e) Ved gjentakelser beskrevet i pkt. 8.172.
8.804 RAPPORTERING AV REGELBRUDD
a) Arrangør avgjør i det enkelte tilfelle om regelbruddet skal rapporteres til skytterlag/samlag.
b) I særlig grove tilfeller skal det rapporteres til Skytterkontoret.
c) For utfyllende bestemmelser, se regelverket kapittel 15.
Saksnummer: 2 8 /2024
Emne: K apittel 11 i Skytterboka 2025
Kompetanse: TSU
Saksopplysninger
Skyttertinget 2024 gjorde følgende vedtak i sak 13, 16 og 17 som påvirker kapittel 11 i Skytterboka (kun relevante pkt. fra vedtaksteksten er gjengitt):
I sak 13 ble følgende vedtatt:
1. Det innføres en ny Jegerklasse på 100 meter i baneskyting som skyter finfelt (samme betingelser som prøveordningen på LS 2024).
2. Det innføres en liggendeklasse uten mesterskap på 100 meter som skyter med kaliber .22, kalt Skytterklasse 1.
3. Det innføres en liggende/kneklasse uten mesterskap på 100 meter som skyter med kaliber .22, kalt Skytterklasse 2.
4. Aldersgrensen for eldste veteranklasse økes fra 73 til 75 år.
5. Det innføres mesterskap i klasse 1 og kikkertklassen.
7. Ny klassestruktur gjøres gjeldende fra 1. oktober 2024.
Vedtak i sak 16 , ang nytt regelverk for samlagsskyting ( ikke gjengitt her ).
I sak 17 ble følgende vedtatt:
«Stang - og felthurtigskyting innføres som øvelse for Kikkertklassen fra 1.10.2024. Klassen deltar ikke i finaler.»
TSU må på bakgrunn av vedtaket i sak 13 vedta nye skyteporogram for de nye klassene. Vedtakene i sak 16 og 17 ble vedtatt slik at de ikke behøver noe ytterligere behandling.
Administrasjonen har også i dette kapitlet fremmet andre mindre forslag til regelendringer, forenklinger av regelverk, presiseringer, omstruktureringer etc.
TSU hadde utkast til revidert kapittel 11 til førstegangsgjennomgang i sitt møte i juni 2024.
Vedtatt revidert kapittel 11 skal iht. til vedtak på Skyttertinget tre i kraft fra 1.10.2024.
Administrasjonens drøfting
I hovedsak er følgende gjort ift. dagens kapittel :
• Lagd nye tabeller som har med skyteprogram for jegerklassen og Skytterklasse 1 og 2 (inkl. å fjerne klasse NV, samt endre navn på V73 til V75).
• Endret slik at klasse 1 og kikkertklassen har mesterskap. Her går man for 75 sek. mesterskapsomgang for begge klasser, som for øvrige klasser på 200 m.
I tillegg er følgende regelendringer / - presiseringer foreslått fra adm.:
• Det foreslås at kikkertklassen skyter samme feltopplegg som øvrige klasser på grovfelt. Pr. nå er det slik at kikkertklassen skyter samme opplegg som HK416 (større figurer). Resultater fra blant annet LS viser at dette ikke er nødvendig.
• Det foreslås at pkt. om at feltskyting ikke bør skytes fra standplasser med tak fjernes da dette er imot anbefalinger om å etablere permanente anlegg for felt. Mange lag etablerer dette på/i forbindelse med sin nåværende standplass for baneskyting.
10 av 14
A dministrasjonens forslag til vedtak:
Kapittel 11 i Skytterboka 2025 vedtas med virkning fra 1.10.2024.
Vedtak sak 2 8 /2024:
Administrasjonens forslag vedtas med følgende endring: ordlyden i vedtak 16 fra Skyttertinget 2024, Skytterboka pkt . 11.162.c , endres « En skal i størst mulig grad søke å benytte R/ER på etappe 1 og 2. » Utstrøket tekst fjernes .
KAPITTEL 11: KONKURRANSER, STEVNEREGLER OG SKYTEPROGRAM
Skytterboka – Kapittel 11: Konkurranser, stevneregler og skyteprogram
Kompetanse:
Endringer i konkurransedisipliner, skyteprogram og turnus/søknadsfrist for Landsskytterstevner, foretas av Skyttertinget. Skytterstyret kan foreta endringer av programmene (eksempelvis skytetider og andre sportslige tillempninger) samt øvrige stevneregler. Nordisk ledermøte har kompetanse til å gjennomføre endringer i de Nordiske konkurranseprogrammer.
Norges Skytterstyre har fullmakt til å endre reglene for innendørsskytingen. Større programendringer må forelegges Skyttertinget.
11.100 SKYTEPROGRAM
11.110
MESTERSKAPSPROGRAM I BANESKYTING
Som mesterskapsprogram betegnes her det programmet som er fastlagt for lands-, landsdels- og samlagsstevner. Det består av 25 skudd hovedskyting og 10 skudd finale/mesterskapsomgang.
Dette utgjør til sammen 35 konkurranseskudd + prøveskudd.
De tre første seriene á 5 skudd i hovedskytingen betegnes gjerne «15-skudden» eller «Klassen» (på 200/300 m) og de resterende 10 skudd betegnes «10-skudden» eller «grunnlaget» (på 200/300 m).
Mesterskapsprogrammet for alle klasser er gjengitt i tabellen på neste side.
2
Prøveskudd på papp skytes slik:
Før 15-skudd: 3 skudd i serie på 1 minutt + 2 enkle skudd á 1 min.
Før 10-skudd: 3 enkle skudd á 1 minutt
Før omgang: 3 enkle skudd á 1 min.
Merknader:
1: Åpen klasse og HK416 gis anledning til å skyte omgang på åpne stevner, men all premiering foretas på 25 -skudd.
2: Åpen klasse har som en prøveordning tom. 2026 valgfri reglementert skytestilling i alle serier.
3: Skytetiden på prøveskuddserie 1 i klasse HK416 på Landsskytterstevnet er 5 minutter.
4: På Landsskytterstevnet er skytetiden på prøveskudd før omgang for kl. 3-5 1 minutt.
Tabell
11.110.b
Mesterskapsprogram baneskyting 100 m
Prøveskudd på papp skytes slik:
Før 15-skudd: 3 skudd i serie på 1 minutt + 2 enkle skudd á 1 min.
Før 10-skudd: 3 enkle skudd á 1 minutt
Før omgang: 3 enkle skudd á 1 min.
Diverse: - Tilleggstid for enkeltskuddsvåpen er ett minutt pr. serie (gjelder ikke prøveskudd). - Ved skyting på baner med skivetrekk kan prøveskudd før 10 skudd og fortløpende mesterskapsomgang skytes som 3-skuddsserie på 1,5 min.
11.120 MESTERSKAPSPROGRAM I FELTSKYTING
- Som mesterskapsprogram betegnes her det programmet som er fastlagt for NM i feltskyting, landsdelskrets- og samlagsstevner. Det består av 5x6 skudd hovedskyting («30-skudden») og 2x6 skudd finaleomgang, til sammen 42 skudd.
- Mesterskapsprogrammet for alle klasser er gjengitt i tabellen under.
- Det skal kun benyttes offisielle feltfigurer i mesterskapene.
- Figurene skal stå alene, og ikke settes i gruppe sammen med samme eller andre figurer.
- Det arrangeres egne mesterskap med 2x6 skudd for klasse V55, klasse 2, klasse 1, kikkertklassen og eldre junior, i tillegg til felles mesterskap for klasse 2-5, V55 og eldre junior.
Tabell 11.120.a Mesterskapsprogram feltskyting - Grovfelt
Skytestillinger:
V55: Minst ett hold på kne, resten ligg. Ett kne og ett ligg i finalen.
Eldre junior: Minst ett hold på kne, resten ligg. Ett kne og ett ligg i finalen.
1: Liggende på alle hold.
2-5: Minst ett hold på kne, resten ligg. Ett kne og ett ligg i finalen.
Kikkertklassen: Liggende på alle hold.
HK416: Liggende på alle hold.
Åpen klasse: Kan velge mellom kne og liggende fra hold til hold (Åpen klasse har som en prøveordning tom. 2026 valgfri reglementert skytestilling i alle serier.)
Skytetid
Etter arrangørens bestemmelser.
Avstand
Arrangøren kan velge mellom oppgitte og ukjente avstander på hvert hold.
Diverse
- Alle hold i feltskyting har utgangsstilling ferdigstilling.
- Det oppfordres til å ha eget opplegg for klasse HK416 også i åpne stevner.
Klasse Skudd Skudd Skudd Skudd Skudd Skudd
Skytterboka – Kapittel 11: Konkurranser, stevneregler og skyteprogram
Tabell 11.120.b Mesterskapsprogram feltskyting – Finfelt
Skytestillinger:
Junior: Minst ett hold på kne, resten ligg. Ett kne og ett ligg i finalen.
SK2: Minst ett hold på kne, resten ligg.
Resten: Liggende på alle hold.
Skytetid
Etter arrangørens bestemmelser. Enkeltskuddsvåpen skal ha ett minutt lengre skytetid.
Avstand
100 meter +/- 5 meter. Avvik fra 100 meter skal oppgis
Prøveskudd
På Landsskytterstevnet har samtlige klasser med finale fritt antall prøveskudd i 3 minutter før finaleskytingen.
11.121
Feltskyting for klasse HK416
For lands-, landsdelskrets- og samlagsstevner se pkt. 11.231, 11.245 og 11.256. På åpne og interne stevner bør arrangøren tilstrebe eget opplegg for HK416. I stevner med eget opplegg for HK416 gjelder spesielle regler for maksavstander, se pkt. 9.311. Ingen avstander for HK416 skal uansett være over 400m.
Når HK416-skyttere følger opplegget for de øvrige klasser, og avstanden er over 400m benyttes eget opplegg for dette holdet. Alternativt er det tillatt å skyte ett av de øvrige holdene to ganger, sløyfe inntil ett hold eller følge hele finfeltopplegget. I feltstevner med ukjente avstander, og hvor klasse HK416 skyter grovfelt, skal skyttere som deltar i militær klasse og ordinær klasse skyte det ordinære programmet først.
Skytterboka – Kapittel 11: Konkurranser, stevneregler og skyteprogram
11.130 SKYTEPROGRAM 15 METER (INNENDØRS)
Det finnes to likestilte alternativer til konkurranseprogram på 15 meter. Skyteprogrammet for alle klasser er gjengitt i tabellene på neste side.
Både alternativ 1 og 2 består av 25 skudd hovedskyting og 10 skudd finaleomgang, til sammen 35 konkurranseskudd + prøveskudd.
De tre første femskuddseriene benevnes gjerne «15-skudden» eller «klassen» som i baneskyting og tilsvarende for de følgende 10 skudd «10-skudden» eller «grunnlaget».
Tabell 11.130 Mesterskapsprogram 15 meter (innendørs)
Alternativ 1 (15 meter):
2
3
4
Diverse:
- Prøveskudd på manuelle skiver: 3 skudd i serie på 1 min. + 2 enkle skudd á 1 min.
- Alternativ 1 skal benyttes på landsdelskretsmesterskap innendørs.
- Tilleggstid for enkeltskuddsvåpen er ett minutt pr. serie (gjelder ikke prøveskudd).
- Klasse EJ kan også skyte om mesterskapet i klasse 3-5+EJ når det skytes samme program.
- Åpen klasse har som en prøveordning tom. 2026 valgfri reglementert skytestilling i alle serier.
Alternativ 2 (15 meter):
Innledende Finale
1
3
4
Diverse:
- Prøveskudd på manuelle skiver: 3 skudd i serie på 1 min. + 2 enkle skudd á 1 min.
- *Serie 4 kan alternativt skytes som 2 serier med skytetid på 3 og 2 minutter. Serien skal anvises samlet.
- Tilleggstid for enkeltskuddsvåpen er ett minutt pr. serie (gjelder ikke prøveskudd).
- Klasse EJ kan også skyte om mesterskapet i klasse 3-5+EJ når det skytes samme program
- Åpen klasse har som en prøveordning tom. 2026 valgfri reglementert skytestilling i alle serier.
11.140 STANGSKYTING
Denne skytingen har fått sitt navn etter oberst Georg Stang. Skyteprogrammet er følgende:
a) Skuddantallet er ubegrenset.
b) Det skal skytes flest mulig treff på to ganger 25 sekunder mot figurer på to ukjente avstander.
c) Figurene skal være 1 stk. «Småen» på minimum 125 og maksimum 175 meters avstand, og 1 stk. 1/4-figur på minimum 200 og maksimum 250 meters avstand. Hvis Stang-skyting skytes på 100 og 200 meters skytebaner, endres figurstørrelsene. For Småen på 100 meter gjelder høyde 23,5cm, bredde 19,2cm. For Småen på 200 meter gjelder høyde 46,9cm og bredde 38,5cm. For 1/4-figur 100 meter gjelder høyde 15cm og bredde 22,3cm. For 1/4-figur 200 meter gjelder høyde 30cm og bredde 44,5cm.
d) Skytestillingen er fri. Utgangsstillingen er liggende ferdig- stilling med kolben i bakken og fullt grep om kolbehalsen, med fullt magasin, geværet ladd og sikret. Sikringen kan oppheves og geværet tas opp i anlegg på ordren «Klar».
e) For HK416, se 6.210 og 7.247.
f) På Landsskytterstevne skal avstanden til figurene oppgis.
g) Stangskyting gjennomføres for klasse eldre rekrutt, junior, eldre junior, åpen klasse, klasse 1, 2, 3, 4, 5, kikkertklassen, HK416, V55, V65 og V75.
h) Kikkertklassen og HK416 deltar ikke i finaler/mesterskap. Klasse HK416 kan ha eget mesterskap.
11.150 FELTHURTIGSKYTING
a) Antall skudd i felthurtig er maksimum 6. Det skal være 3 mål, 2 stk «Småen» på maks. 150 m og 1 stk. 1/4 figur på maks. 225 m eller alternativt 1 stk. 1/3 figur på maks. 275 m. På Landsskytterstevne skal avstanden til figurene oppgis.
b) Skytingens utførelse: Det skal skytes ett treff mot hver av de tre figurer i fastsatt rekkefølge på kortest mulig tid. Det skytes mot de to figurer på de korteste hold først.
c) Skytestillingen er fri. Skytteren opphever sikringen og inntar skytestilling på kommando «ild».
d) Utgangsstillingen er stående «ved foten gevær», våpenet ladet med inntil seks patroner og forskriftsmessig sikret. Utgangsstillingen skal være reglementert militær grunnstilling. Reima kan ikke festes på armen før etter at det er kommandert «ild».
e) Følgende tilleggsregler gjelder for utgangsstillingen:
• Skytteren stiller seg opp vendt mot skivene.
• Hælene skal være sammen og på høyde med hverandre.
• Det skal være ca. en knyttneves avstand mellom innsiden av skotuppene.
• Fotretningen (senterlinjen mellom føttene) kan maksimalt være 45 grader til side for det første målet.
• Knærne strake og kroppen oppreist i en rak posisjon.
• Kroppen svakt hellende framover slik at vekten er midt over fotsålene.
• Kolben på våpenet plasseres inntil skoen/foten, ikke foran skotuppen.
• Våpenet skal peke skrått framover.
• Armen som ikke holder våpenet skal henge naturlig ned, og hånden plasseres inntil hoften/yttersiden av låret.
• Skytteren skal stå helt i ro til det kommanderes ild
f) Skyttere som etter at det er kommandert klar benytter feil utgangsstilling eller siger i utgangsstillingen/tjuvstarter gis en advarsel. Gjentar dette seg på neste forsøk diskvalifiseres skytteren.
g) Disse regler gjelder også for klasse HK416, se 6.210 og pkt. 7.247.
h) Felthurtigskyting gjennomføres for klasse eldre rekrutt, junior, eldre junior, åpen klasse, klasse 1, 2, 3, 4, 5, HK416, kikkertklassen, V55, V65 og V75.
i) Kikkertklassen deltar ikke i finaler/mesterskap. Klasse HK416 kan ha eget mesterskap.
11.160 SAMLAGSSKYTING
Ingen skytter kan delta på mer enn én samlagsskyting på ett og samme stevne. Det er ikke krav om at en skytter må ha deltatt i innledende skyting for å delta i samlagsskyting på Landsskytterstevnet og landsdelskretsstevner.
11.161 Samlagsskyting for senior
a) Skyteprogram
Skytingen foregår på 200/300 meter. Det laget med flest poeng etter etappe 4 vinner. Ved lik poengsum gjelder rangering etter kap. 10.
Etappe Hvem Program 1 1-5
2 1-5 3 1-5
4 1-5
Prøveskudd 3 min. 3 stå, 3 kne og 4 ligg på 3 min.
b) Klasse J, EJ, V55, V65 eller V75 kan også delta. De skyter samme program som klasse 1-5.
c) Laget skal være forhåndsuttatt.
d) Før siste etappe rangeres lagene etter oppnådd samlet resultat for etappe 1-3. På Landsskytterstevnet rangeres lagene etter hver etappe.
11.162 Samlagskyting for ungdomsklassene
a) Skyteprogram
Skytingen foregår på 100 meter. Det laget med flest poeng etter etappe 4 vinner. Ved lik poengsum gjelder rangering etter kap. 10.
Etappe Hvem Program
1 R/ER Prøveskudd 3 min. 10 ligg på 4 min.
2 R/ER Prøveskudd 3 min. 10 ligg på 4 min.
3 J/EJ Prøveskudd 3 min. 6 kne og 4 ligg på 4 min.
4 J/EJ Prøveskudd 3 min. 6 kne og 4 ligg på 4 min.
b) En skal i størst mulig grad benytte R/ER på etappe 1 og 2.
c) Klasse J kan skyte etappe 1 eller 2, men må da skyte 6 kne og 4 ligg på 4 min. Tilsvarende kan klasse R og ER skyte etappe 3 eller 4. De må da skyte 6 kne og 4 ligg på 4 min.
d) Laget skal være forhåndsuttatt.
e) Før siste etappe rangeres lagene etter oppnådd samlet resultat for etappe 1-3.
11.163 Samlagsskyting for veteran
a) Skyteprogram
Skytingen foregår på 100 meter. Det laget med flest poeng etter etappe 4 vinner. Ved lik poengsum gjelder rangering etter kap. 10.
Etapp e Hvem Program
1 V65/V75 Prøveskudd 3 min. 10 ligg på 4 min.
2 V65/V75 Prøveskudd 3 min. 10 ligg på 4 min.
3 V55 Prøveskudd 3 min. 6 kne og 4 ligg på 4 min.
4 V55 Prøveskudd 3 min. 6 kne og 4 ligg på 4 min.
b) Skyttere 65 år eller eldre fra andre klasser (V55 eller 1-5) kan erstatte skyttere i V65/V75 (på V65-/V75- programmer) dersom samlaget ikke har tilstrekkelig antall deltakende skyttere i klasse V65/V75 på det aktuelle stevnet.
c) Laget skal være forhåndsuttatt.
d) Før siste etappe rangeres lagene etter oppnådd samlet resultat for etappe 1-3.
11.170 ANDRE PROGRAMMER
11.171 Program ved åpne stevner
Mesterskapsprogram i bane- og feltskyting kan brukes ved åpne stevner. Ellers står arrangørene fritt til å fastlegge egne skyteprogrammer. Skyteprogram for et stevne skal kunngjøres på forhånd.
11.200 STEVNEREGLER
11.210 GENERELLE BESTEMMELSER
11.211 Likestilte avstander
Ved baneskyting er 200 meter og 300 meter bane likestilt ved alle skytinger.
11.212 Registrering av resultater
Ved registrering av resultater i baneskyting noteres alle skuddverdier inkl. innerblinker.
Ved registrering av resultater i feltskyting registreres treff, innertreff på alle hold.
11.213 Forbud mot bruk av kikkert
Bruk av kikkert er forbudt ved alle skytinger i DFS, unntatt for kikkertklassen og jegerklassen. Bruk av videokamera og fotoapparat for å kunne gi en tilbakemelding om treff/treffpunkt til skytteren er ikke tillatt. I praksis vil det si at videofilming og fotografering av skiver/figurer i papp er forbudt mellom ILD-kommando og fram til skivene er klistret.
11.214 Beregning av deltakerantall i finaleskyting
Ved beregning av deltakerantall i finaleskytinger hvor antallet avgjøres ved skjønn, bør alle som har rimelig mulighet til å vinne eller oppnå medalje, få delta.
11.215 Spesialtilpasninger for ungdomsskyttere, klasse 1, 2 og veteraner
1. Ungdomsskyttere skal ved alle stevner normalt skyte i sine egne klasser og skyte sin klasses standardprogram. I stevner der all skyting foregår på 200/300 m, har de (unntatt kl NU og R) rett til å delta med mindre arrangøren ikke har bestemt noe annet. Ved slik deltaking skal ungdomsskytterne melde seg på og bli premiert i den klasse de tilhører. Ungdomsskytterne (unntatt klasse NU og rekrutt) har rett til å delta i skytingen om Den norske skyttermedalje og Dugleiksmerket.
2. Ungdomsskyttere unntatt NU, veteraner og klasse 1 og 2 kan delta i cup-, serie- og lagskytinger på 200/300m med normalprogram for senior uten at det får konsekvenser for klassesettingen, dog kan ingen ungdom- eller veteranskytter delta på ungdom eller veteranlag og seniorlag under samme stevne.
3. Ved feltstevner hvor det ikke er eget program for ungdomsskyttere (unntatt NU og rekrutt), kan disse delta i sine klasser på samme program som for de øvrige klasser, og de kan delta i mesterskapsskytingen.
4. På stevner hvor det ikke er skyting på 100 m (V65 og V75) kan disse klasser skyte sitt program på 200/300 m og premieres i sin klasse. Det samme gjelder hvis det bare er skyting på 100 m, da kan V55 skyte sitt program der og premieres i sin klasse.
11.220 LANDSSKYTTERSTEVNET
11.221 Landet er inndelt i 5 landsdeler for LS:
Til Nord-Norge landsdel hører de 9 samlagene i Nord-Norge landsdels krets.
Til Midt-Norge landsdel hører de 4 samlagene i Mørekretsen og de 5 samlagene i Trønderkretsen.
Skytterboka – Kapittel 11: Konkurranser, stevneregler og skyteprogram
Til Vestlandet landsdel hører de 3 samlagene i Hordakretsen og de 4 samlagene i Fjordane krets.
Til Sørlandet landsdel hører de 5 samlagene i Sørlandskretsen.
Til Østlandet landsdel hører de 5 samlagene i Viken I krets, de 5 samlagene i Viken II krets og de 6 samlagene i Opplandskretsen.
11.222 Arena for Landsskytterstevnet
Landsskytterstevnet tildeles etter turnus mellom de fem landsdelene.
Følgende arenaer er tildelt arrangementet:
2025 Sørlandet – Kongsberg
2026 Østlandet – Lesja
2027 Nord-Norge - Målselv
2028 Vestlandet - Voss
2029 Midt-Norge
2030 Sørlandet
2031 Østlandet
Søknad må sendes Norges Skytterstyre innen frist for saker til Skyttertinget hhv. 3 og 4 år før stevnet skal holdes. Skyttertinget avgjør arrangementssted etter de inn-komne søknader.
11.223 Uttrukne skytetider
Alle på Landsskytterstevnet skal ha uttrukne skytetider. Fjorårets Skytterkonge/dronning, samt skytterprins og skytterprinsesse, skal tildeles skytetid i det siste laget for klasse 5.
11.224 Finale til slutt
Ved Landsskytterstevnet skytes mesterskapsprogrammet i baneskyting for alle klasser med finaleomgang til slutt.
11.225 Finaleomgang
1. I finaleomgangen i baneskyting for klasse 3-5 deltar minimum 15% maksimum 25% av de beste i hovedskytingen.
2. De 15 beste skytterne skyter i Kongelaget. Ved likhet i poeng, rangeres etter innertierregelen i regelverkets punkt 10.411. Ved fortsatt likhet teller først resultatet på 10-skudden med innertierregel, deretter resultat på kneserie med innertierregel, og til slutt resultat på stå-serien med innertierregel. Skytterne med plassering fra 16 til 30 danner et eget finalelag etter samme rangering som Kongelaget.
Skytterboka – Kapittel 11: Konkurranser, stevneregler og skyteprogram
De beste skyttere i klasse 3-5 som er 55 år eller eldre deltar i Normalaget, og de beste skyttere i klasse 3-5 som er 20 år eller yngre deltar i eget finalelag. Antall deltakere i finale-omgangen bestemmes av arrangøren i samråd med Norges Skytterstyre.
De 15 beste skytterne som er 20 år eller yngre i klasse 3-5 utgjør ungdomslaget. For øvrig gjelder samme gjennomføring og rangeringsregel som for Kongelaget vedr. skiveplassering.
3. Vinner på LS er Skytterkonge eller Skytterdronning. Videre:
a. Ved Skytterkonge, og kvinne nr 2: Nr 2 er da Skytterprinsesse – nest beste mann er Skytterprins.
b. Ved Skytterkonge og mann nr 2: Nr 2 er da Skytterprins – beste kvinne er Skytteprinsesse
c. Ved en Skytterdronning og kvinne nr 2: Nr 2 er da Skytterprinsesse –beste mann er Skytterprins
d. Ved en Skytterdronning og mann nr 2: Nr 2 er da Skytterprins – nest beste kvinne er Skytterprinsesse
4. For veteranlaget og ungdomslaget, se pkt. 11.230
5. Skyttere i klasse V55, V65 og V75 får delta i finale-omgangen i baneskyting i sin klasse etter arrangørens bestemmelser i samråd med Norges Skytterstyre.
6. Ungdomsskyttere får delta i finaleomgangen i baneskyting for sin klasse i antall etter arrangørens bestemmelse i samråd med Norges Skytterstyre, og vinnerne sammenlagt blir mester i sin klasse.
7. Skyttere i klasse V55, V65 og V75 får delta i finale-omgangen i feltskyting for sin klasse etter arrangørens bestemmelser i samråd med Norges Skytterstyre. I forkant av feltfinalen på landsskytterstevnet gis skyttere i V65 og V75 2 minutter prøveskudd.
8. I NM feltskyting for klasse 2-5, V55 og eldre junior skytes mesterskapsprogrammet med finaleomgang til slutt. I finaleomgangen deltar minimum 15% og maksimum 25% av de beste i hovedskytingen. Når særlige arrangementsmessige forhold ligger til grunn kan Norges Skytterstyre, etter anmodning fra arrangøren, redusere til minimum 5% deltakelse. Alle med likt antall treff i innledende skyting deltar i finalen.
9. De 15 beste skytterne på 30-skudden i NM feltskyting utgjør Feltlaget. Feltlaget skytes som siste finalelag i NM feltskyting. Ved likhet på treff/innertreff rangeres etter Skytterbokas punkt 10.423. I samme finalelag
som Feltlaget skyter de 5 beste etter 30-skudden i hver av klassene EJ, Klasse 2 og V55. Ved likhet på treff/innertreff rangeres etter Skytterbokas punkt 10.423.
10. Ungdomsskyttere får delta i finaleomgangen i feltskyting for sin klasse i antall etter arrangørens bestemmelse i samråd med Norges Skytterstyre, og vinnerne sammenlagt blir mester i sin klasse. I forkant av feltfinalen på landsskytterstevnet gis skytterne 2 minutter prøveskudd.
11.226 Stangskyting
1. Det arrangeres egen finale for de 16 beste skytterne etter innledende skyting (unntatt HK416). De 8 beste skytterne av de 16 finaledeltakerne på finaleskytingens hold 1 kvalifiserer seg til å skyte hold 2. Hvis en eller flere skyttere har likt antall treff med skytter på 8. plass på hold 1, skal alle disse gå videre til hold 2. Det benyttes rangering ved likt antall treff på innledende skyting, der den går foran som har flest treff på langholdet. Ved fortsatt likhet arrangeres omskyting.
2. Det arrangeres egen finale i Stangskyting for klasse HK416 på landsskytterstevnet. Finalen skal bestå av de 8 beste skytterne etter innledende skyting. De 4 beste skytterne etter hold 1 kvalifiserer seg for hold 2. Det benyttes samme rangeringsregler jfr. pkt. 1.
3. Finaleskytingen gjennomføres iht. egen instruks for Landsskytterstevnet.
4. Vinner av begge finalene tildeles oberst Stangs minnemedalje. Alle deltakere i finalen tildeles finalebeger i sølv.
11.227 Felthurtigskyting
Det arrangeres egen finale for de 16 beste skytterne etter innledende skyting (unntatt HK416). Ved flere skyttere med lik tid på den siste finaleplassen skytes det omskyting for kvalifisering til finalen. Omskytingen kan foregå på finaleholdene like før finalestart. Vinner av omskytingen deltar i finalen. Finaleskytingen foregår etter instruksverket for Landsskytterstevnet. Vinneren av finalen tildeles HV-medaljen samt aksje i Nammo-pokalen. Deltakerne i finalen tildeles egne standardbeger i sølv med gravering.
Det arrangeres egen finale i felthurtigskyting for klasse HK416 på Landsskytterstevnet. Finalen gjennomføres iht. egen instruks for Landsskytterstevnet. Vinneren av finalen tildeles HV-medaljen.
11.228 Samlagsskyting
Samlagsskyting for senior (kl. 1-5), for ungdom (R, ER, J og EJ) og for veteran (V75, V65 og V55) inngår i Landsskytterstevnet med standard program og regler. Jfr. pkt. 11.160.
11.229 Lagsskyting
Det gjennomføres lagskyting for skytterlag på Landsskytterstevnet. 1. og 2. etappe skytes liggende på 100m (10 skudd på 2 min.), og er forbeholdt skyttere i klasse 1, 2,
V55, V65, V75, R, ER, J og EJ. 3. og 4. etappe skytes som et 10-skudds grunnlag på 2/300m, og er forbeholdt skyttere i klasse 3-5. Laget plukkes ut ifra resultatene på innledende skyting på LS. Det er utarbeidet egen instruks for denne skytingen.
11.230 Ungdomslag og veteranlag
1. De 15 beste skyttere 20 år eller yngre som skyter i klasse 3-5 (IKM-fatet) skal skyte i Ungdomslaget. Om det blant disse er skyttere som også er kvalifisert for Kongelaget, skal finaleomgangen for de skytterne det gjelder gjennomføres to ganger. Først skyter skytteren finaleomgang i Ungdomslaget, hvor finaleskytingen kun gjelder for å vinne premien til beste skytter 20 år eller yngre (IKM-fatet). Deretter skyter skytteren finaleomgang i Kongelaget, hvor skytteren skyter om sammenlagtpremiering for alle andre titler/trofeer/medaljer/stjerner.
2. De 15 beste skyttere 55 år eller eldre som skyter i klasse 3-5 (Norma-pokalen) skal skyte i Veteranlaget. Om det blant disse er skyttere som også er kvalifisert for Kongelaget, skal finaleomgangen for de skytterne det gjelder gjennomføres to ganger. Først skyter skytteren finaleomgang i Veteranlaget, hvor finaleskytingen kun gjelder for å vinne trofeet for beste skytter over 55 år. Deretter skyter skytteren finaleomgang i Kongelaget, hvor skytteren skyter om sammenlagtpremiering for alle andre titler/trofeer/medaljer/stjerner.
3. Skyttere som er kvalifisert for veteranlaget eller ungdomslaget, skal skyte der i stedet for innledende finalelag.
11.231 Feltskyting for klasse HK416
Feltskytingen for klasse HK416 inngår som en del av Militært NM i skyting. Klassene skal skyte samlet mot et opplegg med tilpasset vanskelighetsgrad. Maksavstander iht. pkt 9.311 gjelder.
11.232 Landsskytterstevnet innendørs
Regelverk for Landsskytterstevnet innendørs finnes i håndbok for LS innendørs Skyttertinget 2024 vedtok at sak om regelverk, rammer etc. for LS innendørs skal behandles ved Skyttertinget i 2026.
11.240 LANDSDELSKRETSSTEVNER
11.241 Bane-, innendørs- og feltskyting
Landsdelskretsstevner i baneskyting, feltskyting og innendørs arrangeres hvert år i alle landsdelskretser. Det er ikke premier fra sentralt nivå innendørs. For NordNorge landsdelskrets tillates en deling i tre kretser, på innendørs.
Skytterboka – Kapittel 11: Konkurranser, stevneregler og skyteprogram
11.242 Finale til slutt
Ved Landsdelskretsstevner i bane- og feltskyting skytes mesterskapsprogram med finaleomgangen til slutt. Innendørs er det valgfritt om finalen skytes fortløpende eller til slutt. Landsdelskretsmesterskap innendørs skal benytte mesterskapsprogram alternativ 1.
Deltakelsen i finaleomgangen skal være minimum de beste 15% i hovedskytingen i alle mesterskap.
- Dog skal i feltskyting alle med inntil 1 treff fra beste resultat i hovedskytingen («30skudden») delta i finaleomgangen.
11.243 Stangskyting og felthurtigskyting bør inngår i Landsdelskretsstevnene.
- Standard program og regler skal da brukes, jfr. pkt. 11.140 og 11.150
11.244 Samlagsskyting for senior (kl. 1-5), for ungdom (R, ER, J og EJ) og for veteran (V75, V65 og V55) inngår i Landsdelskretsstevnene i baneskyting.
Standardprogram, jfr. pkt. 11.160 skal benyttes, men arrangøren står fritt med hensyn til hvordan avviklingen av skytingen skal foregå.
11.245 Feltskyting for klasse HK416
Klassene skal skyte full hovedskyting mot et opplegg med tilpasset vanskelighetsgrad. Maksavstander iht. pkt 9.311 gjelder.
11.250 SAMLAGSSTEVNER
11.251 Årlige samlagstevner
Samlagsstevne i baneskyting, feltskyting og innendørs, samt skifelt og/eller skogsløp med skyting arrangeres hvert år i alle samlag. Stangskyting og felthurtigskyting bør inngå i opplegg for samlagsstevner.
11.252 Finale til slutt
Ved samlagsstevnene i bane- og feltskyting skytes mesterskapsprogram med finaleomgangen til slutt. Deltakelsen i finaleomgangen beregnes som for landsdelskretsstevnene.
11.253 Andre mesterskap/kåringer
Bortsett fra selve mesterskapsskytingene for klasse 2-5 og for veteranklassene og ungdomsklassene, har en ikke faste landsomfattende regler for hvilke disipliner/kåringer som skal inngå i samlagsstevner.
Skytterboka – Kapittel 11: Konkurranser, stevneregler og skyteprogram
De fleste samlag kårer likevel beste kvinnelige skytter og beste skytter 55 år og eldre i klasse 3-5 på bane og 2-5, V55 og EJ på felt, og 3-5, EJ innendørs.
11.254 Lagskytinger
Samlagene setter selv opp regler for lagskytinger på samlagsstevner.
11.255 Samlagsstevne innendørs 15 m, arrangeres etter program pkt. 11.130.
11.256 Feltskyting for klasse HK416
Klassene skal skyte full hovedskyting mot et opplegg med tilpasset vanskelighetsgrad. Maksavstander iht. pkt. 9.311 gjelder.
11.260 NORDISKE KONKURRANSER
Det arrangeres årlig Nordisk senior- og ungdomsmesterskap. Hver nasjon deltar med 10 seniorskyttere, samt 5 ungdomsskyttere.
Se program og regelverk for gjennomføringene på https://nordisk.dfs.no.
Saksnummer: 2 9 /2024
Emne: K apittel 1 2 i Skytterboka 2025
Kompetanse: TSU
Saksopplysninger
Skyttertinget 2024 gjorde følgende vedtak i sak 13 og 20 som påvirker kapittel 12 i Skytterboka (kun relevante pkt. fra vedtaksteksten er gjengitt):
I sak 13 ble følgende vedtatt:
1. Det innføres en ny Jegerklasse på 100 meter i baneskyting som skyter finfelt (samme betingelser som prøveordningen på LS 2024).
2. Det innføres en liggendeklasse uten mesterskap på 100 meter som skyter med kaliber .22, kalt Skytterklasse 1.
3. Det innføres en liggende/kneklasse uten mesterskap på 100 meter som skyter med kaliber .22, kalt Skytterklasse 2.
4. [ikke relevant]
5. Det innføres mesterskap i klasse 1 og kikkertklassen.
6. [ikke relevant].
7. Norges Skytterstyre gis fullmakt til å bestemme overgangsordninger og tilpasninger som er nødvendig i forhold til innføring av ny klassestruktur jf. alle foreslåtte innspill fra Skyttertinget.
8. Ny klassestruktur gjøres gjeldende fra 1. oktober 2024.
9. [ikke relevant]
I sak 20 ble følgende vedtatt:
«12.114 Medaljer i ungdomsklassene på LS (bane og felt)
a. U tdeling av medaljer foregår etter følgende kriterier i klasse R, ER, J og EJ:
Antall deltakere Antall Nammo - medaljer (til vinner)
12.124 Medaljer i ungdomsklassene på landsdelskretsstevnet (bane, felt og 15 meter)
Se pkt. 12.114 for antall medaljer.
12.131 Medaljer i ungdomsklassene på samlagsstevnet (bane, felt og 15 meter)
Se pkt. 12.114 for antall medaljer.
På Landsskytterstevnet og landsdelskretsstevner skal alle med samme poengsum i baneskyting eller treff/innertreff i feltskyting, som siste utdelte ungdomsmedalje utdeles på, ha medalje (ingen rangering).»
Administrasjonen utarbeidet et forslag til revidert kapittel 12 basert på vedtakene gjort på Skyttertinget. I den anledning har administrasjonen også fremmet andre mindre forslag til regelendringer, forenklinger av regelverk, presiseringer, omstrukturering er etc.
Side 12 av 14
Vedtatt revidert kapittel 12 skal iht. til vedtak på Skyttertinget tre i kraft fra 1.10.2024.
Administrasjonens drøfting
I hovedsak er følgende gjort ift. dagens kapittel :
• Regelverk for mesterskapsmedaljer er oppdatert slik at også klasse 1 og kikkertklassern får medaljer etter samme mal som klasse 2.
• Regelverk for Nammo - og ungdomsmedaljer er oppdatert med rege l verket vedtatt på Skyttertinget.
I tillegg er følgende regelendringer / - presiseringer foreslått fra adm. :
• Program og merkekrav for jegerklassen ved dugleiksmerkeskyting (samt noen forslag til presiseringer vedr. dugleiksmerkeskytingen) er også tatt med.
A dministrasjonens forslag til vedtak:
Kapittel 1 2 i Skytterboka 2025 vedtas med virkning fra 1.10.2024.
Vedtak sak 2 9 /2024:
Administrasjonens forslag vedtas med følgende endring er :
• 350 - klubben innføres også for klasse 1 .
• S kytetid for SK1, V65 og V75 på Dugleiksmerket til 2 -2-2- 3 (tidl. 3-3-3- 3) slik at alle klasser på 100 meter har lik skytetid .
KAPITTEL 12: MEDALJER OG MERKER
Kompetanse:
Innføring eller fjerning av medaljer og merker foretas av Skyttertinget. Øvrige endringer kan foretas av Skytterstyret.
12.100 MEDALJER OG DIPLOMER
12.101 Bestilling av medaljer og merker
Alle sentrale medaljer og merker bestilles på nettbutikken til Det frivillige Skyttervesen.
12.110 LANDSSKYTTERSTEVNET
Alle medaljene ordnes av Skytterkontoret. Nammomedaljene og ungdomsmedaljen kan kun brukes på landsskytterstevnet, landsdelskretsstevnene og samlagstevnene.
12.111 Mesterskapet klasse 3-5, bane (LS)
Inntil 1000 deltakere 10 medaljer, fra 1001 til 1500 deltakere 15 medaljer, fra 1501 til 2000 deltakere 20 medaljer. Er det over 2000 deltakere, skal det være 1 medalje for hvert påbegynt 1000 deltakere. Deltakertallet i 3.5. klasse skal legges til grunn ved utregning av antall medaljer. Alle som har samme poengsum som siste medalje utdeles på, skal ha medalje eller stjerne.
12.112 Prinsessemesterskapet (LS)
Det utdeles Nammomedalje i gylt, sølv og bronse.
12.113 Mesterskap i bane- og feltskyting for veteranklassene og klasse 1, 2 og kikkertklassen (LS)
Utdeling av medaljer foretas etter samme fordelingsnøkkel som for ungdomsklassene. Se pkt. 12.114. I veteranklassene deles det ut gylt veteranmedalje til vinneren og sølv veteranmedaljer til øvrige medaljevinnere. For klasse 1, 2 og kikkertklassen deles det ut gylt medalje til vinneren og sølv medaljer til øvrige medaljevinnere.
12.114 Mesterskapene (bane- og feltskyting) for klasse R, ER, J og EJ (LS)
Klassevinnere (R, ER, J og EJ) tildeles gylt Nammomedalje og diplom. De øvrige medaljevinnere får DFS’ ungdomsmedalje i gylt. Nammomedaljen for juniorklassen har krone i båndet (gult med rød stripe) for baneskyting og to korslagte geværer i båndet (gult med grønn stripe) for feltskyting.
Utdeling av medaljer foregår etter følgende kriterier:
Antall deltakere Antall Nammomedaljer (til vinner) Antall ungdomsmedaljer
501 1 10
Alle med samme poengsum i baneskyting eller treff/innertreff i feltskyting, som siste utdelte ungdomsmedalje utdeles på, skal ha medalje.
12.115 Samlagsskyting (LS)
Seniorklassene:
Ese medaljen (gylt, sølv og bronse) utdeles til deltakerne på de tre beste lagene.
Ungdomsklassene (R, ER, J og EJ):
Brødrene Lohnemedaljen (gylt, sølv og bronse) utdeles til deltakerne på de tre beste lagene.
Veteranklassene:
Medalje i gylt, sølv og bronse utdeles til deltakerne på de tre beste lagene.
12.116 Norges Forsvarsforenings verneidretts- og ungdomsmedalje (LS)
Verneidrettsmedaljen:
Tildeles: Vinnere av Kongepokalen og Norgesmester i feltskyting og vinner av NM skogsløp (på LS).
Medaljen utdeles første gang i sølv. Andre gangen en kvalifiserer seg til medaljen utdeles stjerne til å feste på båndet. Tredje gang en kvalifiserer seg til medaljen, utdeles gylt medalje. Etter denne kan det oppnås gylt stjerne nr. 1, 2, 3 osv.
Ungdomsmedaljen:
Tildeles: Vinnerne av klasse R, ER, J og EJ i bane og feltskyting, samt vinner av klasse J i NM skogsløp med skyting på LS. Medaljen kan kun vinnes en gang. Hvis vinneren har den fra før utdeles stjerne til å feste på båndet.
12.117 Norgesmesterskapet i feltskyting (LS)
Det utdeles medaljer etter samme system som i baneskyting, jfr. pkt. 12.111.
Deltakerantall i klasse 25, V55 og eldre junior skal legges til grunn for antall medaljer. Står flere skyttere med samme antall treff på siste medaljeplass, får samtlige medalje eller stjerne.
12.118 Stangmedaljen (LS)
Tildeles vinneren av Stangskytingen.
12.119 HV-medaljen (LS)
Tildeles vinneren av felthurtigskytingen.
12.120
LANDSDELSKRETSSTEVNER (LDKS)
Landsdelskretsene bestiller medaljer og stjerner i god tid på DFS` nettbutikk.
12.121 Mesterskapet klasse 3-5, bane (LDKS)
3 medaljer for inntil 100 deltakere og deretter 1 medalje for hvert påbegynt 50. Alle som har samme poengsum som siste medalje utdeles på, skal ha medalje eller stjerne. Det er kun tillatt å få tildelt mesterskapsmedaljen en gang. Dette gjelder også om skytteren skifter landsdelskrets. Fra og med 1972 er det innstiftet ensartet stjerne for landsdelskretsstevner. Kretsene fører kartotek over medalje og stjernevinnere.
12.122 Prinsessemesterskap (LDKS)
Som under Landsskytterstevnet pkt. 12.112.
12.123 Mesterskap i bane-, innendørs og feltskyting for veteranklassene og klasse 1, 2 og kikkertklassen (LDKS)
De samme regler som for Landsskytterstevnet gjelder. Se pkt. 12.113. Det benyttes samme medalje som ved Landsskytterstevnet, men den er påmontert annet bånd og er gravert med “landsdelskretsstevne”.
12.124 Mesterskapene (innendørs, bane- og feltskyting) for R, ER, J og EJ (LDKS)
Se pkt. 12.114 for antall medaljer og utforming av medaljen. Alle med samme poengsum i baneskyting eller treff/innertreff i feltskyting, som siste utdelte ungdomsmedalje utdeles på, skal ha medalje.
12.125 Samlagsskyting (LDKS)
Det kan innføres medaljer til deltakerne på vinnerlag i samlagsskytingen for senior, ungdom og veteran på landsdelskretsstevner i baneskyting. Medaljene skal ha samme bånd (hvitt med rød skråstripe) som mesterskapsmedaljene på samme stevne. Landsdelskretsene står fritt til å velge motiv på medaljene.
12.126 Norges Forsvarsforenings verneidretts- og ungdomsmedalje (LDKS)
Verneidrettsmedaljen:
Tildeles vinneren av baneskyting i klasse 35 og feltskyting klasse 25, V55 og eldre junior i alle 9 kretser.
Medaljen utdeles første gang i sølv. Andre gang en kvalifiserer seg til medaljen utdeles stjerne til å feste på båndet. Tredje gang en kvalifiserer seg til medaljen, utdeles gylt medalje. Etter denne kan det oppnås gylt stjerne nr.1, 2, 3 osv.
Ungdomsmedaljen:
Tildeles vinnerne av kl. R, ER, J og EJ i bane og feltskyting.
Medaljen kan kun vinnes en gang. Hvis vinneren har den fra før, utdeles stjerne til å feste på båndet.
12.127 Feltmesterskap samlet for kl. 2-5, V55 og EJ (LDKS)
Tre medaljer for inntil 100 deltakere og deretter 1 medalje for hver påbegynt 50. Alle som har samme antall treff og innertreff som siste medalje utdeles på, skal ha medalje eller stjerne (se pkt. 10.421). Det er kun tillatt å få tildelt mesterskapsmedaljen en gang. Dette gjelder også om skytteren skifter landsdelskrets.
Fra og med 2004 er det innstiftet ensartet stjerne for landsdelskretsstevner. Kretsene fører kartotek over medalje og stjernevinnere.
12.128 Innendørsmesterskap samlet for kl. 3-5 og EJ (LDKS)
3 medaljer for inntil 100 deltakere og deretter 1 medalje for hver påbegynt 50. Alle som har samme poengsum som siste medalje utdeles på, skal ha medalje. Det deles ikke ut stjerner innendørs.
Skyttere i klasse eldre junior konkurrerer i tillegg til sitt eget mesterskap også om medaljene i mesterskapet for klasse 35/EJ.
12.130 SAMLAGSSTEVNER (SM)
Samlagene bestiller sentrale medaljer, stjerner og diplom i god tid på DFS` nettbutikk.
12.131 Mesterskapene (innendørs, bane- og feltskyting) for R, ER, J og EJ (SM)
Se pkt. 12.114 for antall medaljer og utforming av medaljen. Siste medalje deles ut til den som er best rangert iht. Skytterbokas regelverk for rangering i kap. 10.
12.140 LAGSMESTERSKAPENE
Skytterlagene kan bestille diplom og stjerner i god tid på DFS` nettbutikk.
12.141 Mesterskapsstjerner - for R, ER, J og EJ
Ved mesterskap for ungdomsskyttere innen de enkelte skytterlag lagsmesterskapkan nyttes mesterskapsstjerner.
12.150 ØVRIGE DIPLOMER
12.151 DFS’ diplom og diplom til lokale skytinger
DFS’ diplom kan nyttes til ulike skytinger/arrangement innen skytterlag og samlag. Diplomet kan bestilles på DFS` nettbutikk.
12.160 DEN NORSKE SKYTTERMEDALJE
12.161 Om den norske skyttermedalje
Samlagene bestiller medaljer, stjerner, krus og diplom på DFS` nettbutikk i etterkant av skytingen. Medaljen blir utdelt samlagsvis etter antall deltakere i skytingen om medaljen. Se tabell på neste side for antall medaljer. Antall medaljer tilsvarer 15% av deltakerantallet i samlaget sett under ett. 1/4 av medaljene skal være gylte. Forholdstallene avrundes til nærmeste hele tall.
Det minste medaljetall et samlag får utdelt er 1 gylt medalje og tre sølvmedaljer. Minstekrav for å oppnå medalje er: 260 poeng for gylt medalje og 230 poeng for sølvmedalje.
Alle skyttere kan delta i skyting om medaljen (unntatt skyttere i klasse NU og rekrutt). Ingen kan få mer enn en medalje av hver sort. Vinnes gylt først, kan sølvmedalje fås siden. Den som står til gylt medalje, men har denne, får gylt stjerne (til å bære i medaljebåndet). Gylt stjerne får også den som står til gylt medalje, men får sølvmedalje.
Medaljen blir utdelt etter konkurranse en gang om året. Konkurransen kan avvikles som hjemmebaneskyting i skytterlag, ved at to eller flere lag går sammen og skyter samlet på en av disse lagenes baner, kretsvise avviklinger eller hele samlaget samlet.
Vedtak om hvordan denne skytingen skal foregå fattes av ombudsmøtet. Skytingen skal avvikles på samme dato for hele samlaget.
Det er kun anledning til å skyte i det samlaget skytteren tilhører.
12.162 Krus
Fra 1999 ble det innført et keramikkkrus med DFSemblem og motiv som sølvmedaljen. Kruset kan vinnes hvert 5. år man oppnår kravet til sølv. Første registreringsår var i 1999 og samlagene fører statistikk sammen med skytterlagene. Rapport om skytingen om skyttermedaljen skal sendes Skytterkontoret straks etter at skytingen er holdt.
12.163 Skyteprogram
Samlagene står fritt til å velge om skytingen skal foregå innendørs med finkaliber på 15 meter, eller utendørs med grovkaliber på 200/300 meter. All skyting skal foregår på DFSgodkjente skiver.
a. Fritt antall prøveskudd på 3 min. (evt. 3+1+1 på papp) og deretter 5 skudd knestående og 5 skudd liggende i serier på 3 min. Anvisning etter hver serie.
b. Fritt antall prøveskudd på 3 min. (evt. 3+1+1 på papp) og deretter 10 skudd (3 stående, 3 knestående og 4 liggende) på 3 min.
c. Fritt antall prøveskudd på 3 min. (evt. 3+1+1 på papp) og deretter 10 skudd på 75 sek., utgangsstilling som for mesterskapsomgang.
Resultatene i nevnte skytinger legges sammen (dvs. samlet poengsum for hele programmet), i alt 30 skudd. I tilfelle det er skyttere som står likt i samlet poengsum, rangeres det etter innertierregelen.
All skyting skal foregå med geværer som er godkjent for bruk i Det frivillige Skyttervesen og med reglementert avtrekk.
12.164 Fordelingsnøkkel på Den norske Skyttermedalje
12.170 SKYTINGENS DAG
Norges Skytterstyre fastsetter en dag i året til arrangementet "Skytingens Dag" i skytterlagene som et markedsførings og rekrutteringstiltak i DFS. Det er fritt opp til skytterlagene å avholde Skytingens Dag på et annet tidspunkt enn fastsatt av Norges Skytterstyre. Det gis anledning til å arrangere andre stevner på Skytingens Dag.
12.200 MERKER
12.210 DUGLEIKSMERKET
12.211 Generelt om dugleiksmerket
Det står skytterlagene fritt å arrangere skyting om Dugleiksmerket når som helst i kalenderåret. Det kan terminfestes flere arrangementsdager, men hver skytter kan bare delta en gang hvert år. Unntatt Forsvarets personell, som kan skyte flere merkeskytinger samme år.
Dugleiksmerket kan bæres på uniform.
12.213 Skyteprogram
Klasse Avstand Serie 1 Serie 2 Serie 3 Serie 4 Tid Kikkertklassen, klasse 1
Klasse 1
og MP7
3/2/2/2
junior1
V75, NU, SK12, R og ER3
og junior3
Jegerklassen
Det er prøveskudd før serie 1 og 4. Tider og antall skudd som ordinært baneprogram i kap. 11.
Merknader til tabellen:
1. EJ kan skyte på 200 meter. De skyter da samme program som klasse 35.
2. Skyttere i klasse SK1 som er 20 år eller eldre skyter samme program som klasse V73/v65.
3. Klasse ER og J kan skyte på 200 meter. De skyter da samme program som klasse V55.
12.214 Merkekrav
Valør Alle klasser Jegerklassen HK416 og MP7
Gullmerket 210 130 190
Sølvmerket 190 115 170
Bronsemerket 170 100 150
Merk: Det er ikke krav om å ha skutt bronse og/eller sølv før en får gullmerket. Det er derfor mulig å skyte seg direkte til gullmerket første gang.
12.215 Dugleiksmerket for senior og veteran
a) 5-års medaljen
Skyttere som har vunnet gylt merke og som senere i 5 år har greid kravet til dette, får en 5årsmedalje. Dvs. 6. året skytteren oppnår kravet til gylt merke.
Stjerner og statuett. Det kan også vinnes tre stjerner (1., 2. og 3. stjerne). Sammen med 3. stjerne vinner man Dugleiksmerkestatuetten. Dvs. det 15. året man har oppnådd kravet til gylt merke. Stjernene vinner man hvert tredje år en greier kravene til gylt merke etter at man har vunnet 5årsmedaljen.
a) Stjerner til Dugleiksmerkestatuetten:
Denne stjerna får skytteren hvert tredje år skytteren greier kravet til gylt merke etter å ha vunnet statuetten. Dvs. 18., 21. 24., 27., osv. året man har oppnådd kravet til gylt merke. Stjernene skal festes på statuettens sokkel.
Skyttere som har greid statuetten og som senere har skutt og klart kravene etter tidligere regler, får disse skytingene godskrevet når de er registrerte i samlaget og kan attesteres.
b) Dugleiksmerkefat og diplom
Det år man har skutt til gullkrav 25 ganger kvalifiserer man til dugleiksmerkefat med tilhørende diplom. Dvs. året etter at man har fått 3. stjerne til Dugleiksmerkestatuetten. Ved oppnådd gullkrav 30 ganger (samtidig med 5. statuettstjerne), 35 ganger, 40 ganger o.s.v., får man diplom for hvert femte år.
c) Utdeling
Samlagene skal stå for bestilling og utdeling av Dugleiksmerkestatuetten, stjerner til statuetten og trofeer etter statuetten. Skytterlagene får merker og stjerner tilsendt fra de respektive samlag. Skytterene må selv betale merker, stjerner, statuett, stjerne til statuett, dugleiksmerkestatuett og dugleiksmerkefat. Dugleiksmerkediplomet er gratis.
d) Dugleiksmerkeskjold
DFS´skjold med egen inskripsjon tildeles den som har klart Dugleiksmerke i gull 50 ganger.
e) Oversikt over merker, medaljer, stjerner og statuett for senior (inkl. HK416/MP7) Ant. år
AD27, ADF0, ADF1
ADF3
AD42, ADF4
AD47, ADF5
stjerne til Statuetten
og diplom
stjerne til Statuetten og
stjerne til Statuetten
stjerne til Statuetten
stjerne til Statuetten
stjerne til Statuetten
stjerne til Statuetten og diplom
stjerne til Statuetten
AD52, ADF6, ADG0 Dugleiksmerkeskjold og diplom
stjerne til Statuetten
stjerne til Statuetten
AD57, ADF7
AD62, ADF8
stjerne til Statuetten
stjerne til Statuetten og diplom
stjerne til Statuetten
AD67, ADF9
66
AD68 17. stjerne til Statuetten
67 AD69
68 AD70
69 AD71 18. stjerne til Statuetten
70 AD72, ADF10 Diplom
71 AD73
72 AD74 19. stjerne til Statuetten
73 AD75
74 AD76
75 AD77, ADF11 20. stjerne til Statuetten og diplom
12.216 Dugleiksmerket for styrkedisponert personell og fast militært ansatte i Forsvaret
Styrkedisponert personell og fast ansatte i Forsvaret kan skyte om dugleiksmerket. Samme krav til merker, samt utdelingskriterier som for senior og veteran. Kontrollansvaret ved merkeskytingen overlates militær avdeling. Samme person gis anledning til å skyte flere tellende merkeskytinger samme år, men slik at det registreres kun en merkevalør pr. år.
I tillegg til godkjente DFSskiver tillates det for MP7 og HK416 at det skytes på følgende skiver:
• 30m Forsvarets Redusertskive 15 cm.
• 50m Coltskive 25 cm.
12.218 Dugleiksmerket for ungdomsklassene
f) Generelt
Skyttere i ungdomsklassene kan skyte om dette merket på lands, landsdelskrets og samlagsstevner, samt skytinger innen skytterlag hvor merkeskyting inngår i terminlista. Denne merkeskytingen er altså ikke begrenset til et bestemt antall prøver i året, men man kan bare vinne ett merke pr. år.
g) Nybegynner ung
Klasse NU kan skyte om dugleiksmerke i bronse på samlagsstevnet og innen skytterlaget. NUskyttere som deltar i dugleiksmerkeskytingen tildeles bronsemerke uavhengig av ferdighetsnivå. NUskyttere tildeles bronsemerke hver gang de deltar i dugleiksmerkeskytingen.
h) 3-årsmedalje
Skyttere som for tredje gang tilfredsstiller kravet til gullmerke, får en 3årsmedalje. Skyttere som klarer kravet til gull etter at 3årsmedalje er vunnet, får gylt stjerne til å feste på båndet. Denne kan vinnes inntil 7 ganger.
i) Oversikt over merker og stjerner for ungdom
Ant. år med gull Merkekode
0
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
12.219 Rapportering
ADR1
ADR2
ADR3
ADR4
ADR5
ADR6
ADR7
ADR8
ADR9
ADRA
ADRB
ADRC
ADXX
Type merke
Bronse
Sølv
Gull
Gull 2. gang
Gull, 3årsmedalje
Gull, 1. stjerne
Gull, 2. stjerne
Gull, 3. stjerne
Gull, 4. stjerne
Gull, 5. stjerne
Gull, 6. stjerne
Gull, 7. stjerne
Ikke klart kravet
Skytterlagene er pliktige til å registrere merkeskytingene i Mitt DFS. Bestillinger av merker, medaljer, statuett, fat og diplomer skjer via skyttersamlagene.
12.220 NORMA-MERKET
Det er bare skyttere i ungdomsklassene som kan skyte om dette på lands, landsdelskrets og samlagsstevner. Skyteprogrammet er standardprogrammet for ungdomsklassene. Merket kan bare vinnes én gang.
Merkekrav: 240 poeng.
Skytterlagene er pliktige til å registrere merkeskytingene i Mitt DFS. Bestilling av merket skjer via skyttersamlagene.
12.230 SKYTTERMERKET
Skyttermerket (se bilde) kan tildeles etter hvert som skytteren oppnår følgende merkekrav: 200 poeng, 210 poeng, 220 poeng, 230 poeng, 240 poeng, 245 poeng og 250 poeng.
12.240 DET MILITÆRE SKARPSKYTTERMERKET
Frivillig skyting om dette merke kan settes i gang av samlaget med ett eller flere skytterlag som arrangør. Resultater rapporteres til deltakernes militære avdeling. For skyteprogram vises til «Bestemmelse for ferdighetsmerker i Forsvaret».
12.250 NAIS-MEDALJENE
12.251 Om NAIS-medaljen
NAISskytingen er skyting om et ferdighetsmerke for Norges Sportsskytterforbund, Det frivillige Skyttervesen og Forsvaret. Skytingen ble i 1929 opprettet av Norsk Avdeling for den Internasjonale Skytterunionen (NAIS), forløperen til Norges Sportsskytterforbund. Det er Norges Sportsskytterforbund som administrerer skytingen, og for informasjon utover det som står i dette avsnitt må man henvende seg dit.
12.252 Program for NAIS
Skytingen foregår på 200 eller 300 meter mot DFSskive. Rekruttene skyter på 100 meter. Programmet er 10 skudd liggende på 3 minutter og 10 skudd knestående på 4 minutter. Foran hver serie kan det skytes 3 prøveskudd.
12.253 Medaljer og merker:
Det skytes om både merket og medaljen i tre valører. For å få gylt medalje kreves 185 poeng, mens bronsemerket krever 130 poeng.
12.260 350-KLUBBEN BANESKYTING
Alle skyttere som oppnår 350 poeng (med unntak av skyttere i klasse NU, SK1, SK 2, kikkert, jeger, åpen og HK416) blir medlem av 350klubben. Resultatet må skytes på henholdsvis 100, 200 eller 300 meter i klassens mesterskapsprogram på lagskytinger, åpne eller interne terminfestede stevner.
Skytteren som blir medlem i 350klubben får sølv plate og diplom. Dette kjøpes i DFS sin nettbutikk av skytterlaget. Skytterlaget registrerer også skytteren som medlem i 350 klubben i Mitt DFS under "Merke og kursoversikt". Ordningen gjelder også for alle som har skutt 350 poeng tidligere uavhengig av klasse.
12.270 350-KLUBBEN 15 METER
Alle skyttere som oppnår 350 poeng (med unntak av skyttere i klasse NU, SK1, SK 2, kikkert, jeger, åpen og HK416) blir medlem av 350klubben 15 meter. Resultatet må skytes på 15 meter i klassens mesterskapsprogram på lagskytinger, åpne eller interne terminfestede stevner.
Skytteren som blir medlem i 350klubben 15 meter får bronse plate og diplom. Dette kjøpes i DFS sin nettbutikk av skytterlaget. Skytterlaget registrerer også skytteren
som medlem i 350klubben i Mitt DFS under "Merke og kursoversikt". Ordningen gjelder også for alle som har skutt 350 poeng tidligere uavhengig av klasse.
12.280 SKIFELTMERKET
12.281 Formål med skifeltmerket
DFS´ skifeltmerke er innført for å vekke og vedlikeholde interessen for skifelt og skogsløp med skyting.
12.282 Merkeprøven
Merket kan kun oppnås i terminfestede konkurranser i lagsregi eller høyere organisasjonsledd. For alle klasser gjelder at konkurransen skal bestå av minimum12 skudd med en løypelengde på minimum 1500m. For interne konkurranser i laget kan arrangøren selv bestemme tillegg i tid for hver bom. Sluttid blir løpstid + evt. tillegg for hver bom.
Tidskravet for å oppnå merket er klassevis og etter følgende kriterier:
Flere enn 4 delt: Gjennomsnittlig sluttid for de 3 beste i den respektive klasse tillagt 25%
3 og 4 delt: Gjennomsnittlig sluttid for de 2 beste i den respektive klasse tillagt 25%
1 eller 2 delt: Vinnertiden i den respektive klasse tillagt 25%
Militære avdelinger kan arrangere prøve til skifeltmerket etter de samme regler.
12.283 Merkekrav
- Bronsemerket: 1. gang man klarer merkekravet
- Sølvmerket: 3. gang man klarer merkekravet
- Gullmerket: 5. gang man klarer merkekravet
- Skifeltmedaljen: 10. gang man klarer merkekravet
- Plakett: 15. gang man klarer merkekravet
Det godkjennes kun en merkeprøve hvert år.
Skytterlagene er pliktige til å registrere merkeskytingene i Mitt DFS. Skytterlagene er selv ansvarlige for å bestille merker, medaljer og plaketter på DFS` nettbutikk.
12.290 FORSVARSMERKET
I DFS
12.291 Generelt
Forsvarsmerket i DFS er innført som prøve på allsidighet i DFSdisipliner samt å vise DFS´ nære tilknytning til Forsvaret.
12.292 Merkekrav
For å klare kravet til Forsvarsmerket i DFS må man i løpet av kalenderåret ha gjennomført ett terminfestet stevne i skytterlagets regi eller høyere organisasjonsnivå, evt. et militært arrangement eks. i HVdistrikt.
- Baneskyting
- Feltskyting
- Skifeltskyting/Skifeltsprint eller skogsløp med feltskyting/skogsløp med skyting sprint.
- Stangskyting eller felthurtigskyting
For klassene rekrutt og eldre rekrutt gjelder ikke kravet om gjennomført Stangskyting eller felthurtigskyting.
Første år man gjennomfører kravet til merke tildeles bronsemerket, andre år sølvmerket, tredje år tildeles gylt merke.
Skytterlagene er pliktige til å registrere merkeskytingene i Mitt DFS. Skytterlagene er selv ansvarlige for å bestille merker, medaljer og plaketter på DFS` nettbutikk.
12.293 Plakett og krus
Når man har oppnådd kravet til Forsvarsmerket i DFS fem ganger tildeles plakett, mens det tildeles krus når kravet er oppnådd ti ganger fra og med det år man oppnådde gylt merke. Deretter tildeles krus hvert 10. år. Krus bestilles på DFS` nettbutikk.
12.300 MEDALJENE OG MERKENES UTFØRELSE
12.310 MEDALJER OG MERKER
12.311 Skytterorganisasjonens gylte medalje.
Blått bånd med hvit skråstripe.
12.312 Kongemerket (Landsskytterstevnet).
Hvitt bånd med gul skråstripe.
12.313 Landsskytterstevnets mesterskapsmedalje.
Rødt bånd med hvit skråstripe.
12.314 Mesterskapsmedalje/landsdelskretsstevnet.
Hvitt bånd med rød skråstripe.
12.315 Oberst Georg Stangs minnemedalje:
Grønt bånd med hvit skråstripe.
12.316 Dugleiksmerket 5-årsmerke:
Gult bånd med hvit skråstripe.
12.317 Dugleiksmerket, gylt: Ikke bånd.
12.320 LISTE MED ALLE MEDALJER OG MERKER
12.321 Senior- og veteranmedaljer
Landsskytterstevnet
1. Gylt mesterskapsmedalje bane kl. 35.
2. Kongemerket, tildeles Skytterkongen. Tilsvarende merke, Dronningmerket, tildeles når man får Skytterdronning i stedet for Skytterkonge.
3. Mesterskapsstjerne bane kl. 35.
4. Mesterskapsstjerne felt kl. 25, V55 og EJ.
5. Lars L. Eses minnemedalje i gylt, sølv og bronse tildeles henholdsvis nr 1, 2 og 3 i samlagsskytingen 200/300 meter.
6. Åse Moa medalje i gylt, sølv og bronse tildeles henholdsvis nr 1, 2 og 3 i lagsskytingen 200/300 meter.
7. Mesterskapsmedalje i gylt tildeles vinneren av mesterskapet i bane, 15 m og felt i klasse V55, V65, V75, 1, 2 og kikkertklassen. Sølv tildeles etter samme fordelingsnøkkel som for ungdomsklassene (12.114).
8. Samme medaljer utdeles også til lag nr 1, 2 og 3 i samlagsskytingen for veteraner.
9. Brødrene Lohnes medalje i gylt, sølv og bronse tildeles henholdsvis lag nr 1, 2 og 3 i samlagsskytingen for kl R/ER/J/EJ.
10. Gylt mesterskapsmedalje NM feltskyting kl. 25, V55 og EJ.
NM skifeltskyting
11. Mesterskapsmedalje i gylt, sølv og bronse tildeles henholdsvis nr 1, 2 og 3 i skifelt og skifeltsprint for klassene Senior, Eldre junior, Junior, Eldre rekrutt, Rekrutt, V55 og V65. Det deles ut medaljer i kvinne og herreklassene. Samme medalje tildeles henholdsvis samlag nr 1, 2 og 3 i lagkonkurransen skifeltsprint for menn og kvinner (evt. stafett).
12. Mesterskapsmedalje i NM skogsløp med skyting. Deles ut etter samme ordning som for NM skifelt.
Landsdelskretsstevne
13. Gylt mesterskapsmedalje skifelt/skifeltsprint
14. Gylt mesterskapsmedalje skogsløp med skyting
15. Gylt mesterskapsmedalje bane og 15 meter kl. 35, EJ
16. Mesterskapsmedalje i gylt tildeles vinneren av mesterskapet i bane, 15 m og felt i klasse V55, V65, V75, 1, 2 og kikkertklassen. Sølv tildeles etter samme fordelingsnøkkel som for ungdomsklassene (12.114).
17. Gylt mesterskapsmedalje felt kl. 25, V55 og EJ
18. Mesterskapsstjerne bane kl. 35
19. Mesterskapsstjerne felt kl. 25, V55 og EJ
Samlagsstevne
20. Mesterskapsmedalje skifelt/skifeltsprint
21. Mesterskapsmedalje skogsløp med skyting
12.322 Ungdomsmedaljer
Landsskytterstevnet:
22. Gylt Nammomedalje bane og felt. For kl. R, ER, J og EJ med merke i båndet.
Landsdelskretsstevnet
23. Gylt Nammomedalje 15m, bane og felt. For kl. R, ER, J og EJ uten merke i båndet.
Landsskytterstevnet:
24. DFS’ ungdomsmedalje gylt. Feltmesterskapet med feltfigur i båndet.
Landsdelskretsstevner:
25. DFS’ ungdomsmedalje gylt. Feltmesterskapet med feltfigur i båndet.
Samlagsstevner:
26. Sølv Nammomedalje 15 meter, bane og felt. For kl. R ER J og EJ uten merke i båndet.
Andre medaljer og merker
27. DFS’ ungdomsmedalje sølv. Feltmesterskapet med feltfigur i båndet (avbildet).
28. Den norske Skyttermedalje i gylt. Utdeles også i sølv.
29. Norges Forsvarsforenings Verneidrettsmedalje.
30. Norges Forsvarsforenings Ungdomsmedalje.
12.323 Andre medaljer og merker
31. Nammo AS medalje i gylt, sølv og bronse.
32. Dugleiksmerkets 5årsmedalje. Kan også bestilles uten agraf som miniatyrutgave.
33. Dugleiksmerket for ungdomsklassene, 3årsmerket. 5 stjerner for å feste i båndet.
34. Dugleiksmerket 200/300 meter i gylt, sølv og bronse.
35. Dugleiksmerket for ungdomsklassene i gylt, sølv og bronse.
36. Skifeltmedalje
37. Skifeltmerket i gylt, sølv og bronse
38. Mesterskapsstjerne for ungdomsklassene til bruk i lagmesterskap.
39. Normamerket.
40. Skyttermerket.
41. Forsvarsmerke i DFS
Skytterboka – Kapittel 12: Medaljer og merker
12.330 BILDE AV ALLE MEDALJER OG MERKER
Skytterboka – Kapittel 12: Medaljer og merker
Saksnummer: 30 /2024
Emne: Klassesettingspoengsummer fra 1.10.2024 – inne og ute
Kompetanse: Norges Skytterstyre
Saksopplysninger
Skytterboka 2023 - 2024 pkt. 7.190 sier følgende:
« Norges Skytterstyre fastsetter klassesammensetningen i klasse 1 - 5 ut fra et kvalitets - og antallsprinsipp slik at skytterne i de forskjellige klasser har relativt lik mulighet for premie. Resultatstatistikk fra Landsskytterstevnet, landsdelskrets - og saml agsstevnene legges til grunn ved fastsettelse av klassekravene.»
Norges Skytterstyre vedtok i sak 91/2022 klassesettingspoengsummer innendørs og utendørs frem til og med 30.9.2024 (altså for både 2023 og 2024). Disse ble videreført fra 2021.
TSU bes komme med en innstilling til Norges Skytterstyre hvor de anbefaler klassesetting for klasse 1 - 5 for både innendørs og utendørs for 2025 (1.10.2024 - 30.9.2025).
Administrasjonens drøfting:
Administrasjonen mener at klassesettingspoengsummene bør forbli uendret også frem til og med 30.9.2025.
Sammenlikner man fordelingen av deltakere på LS 2024 (Steinkjer) og LS 2019 (Evje) ser fordelingen mellom klassene ganske lik ut. Selv om det er færre som deltok i hver klasse i 2024 ser det ut til at fordelingen mellom klassen har kommet på samme nivå som før pandemien.
Klasse 2 har flere deltakere enn klasse 3 i både 2019 og 2024, og man kunne derfor tenkt at man burde senket poengsummen for opprykk fra klasse 2 til 3 for å utjevne forskjellen i antall deltakere . Men dette har frem til nå vært et bevisst grep man har gjort for å holde flere i klasse 2.
A dministrasjonens forslag til vedtak:
TSU anbefaler Norges Skytterstyre å videreføre dagens klassesettingspoengsummer til kommende klassesettingsår (1.10.2024 - 30.9.2025).
Vedtak sak 30 /2024:
Administrasjonens forslag vedtas.
Side 14 av 14