til etterleddet med bindestrek (flere eksempler s. 31): 7.-klassing Vi anbefaler likevel at sammensetninger som består av et ordenstall og et fellesnavn, blir skrevet med bokstaver: sjuendeklassing Datoer skriver vi vanligvis med punktum, på en av de to måtene nedenfor (mer om datouttrykk s. 73): 14. januar 2014 14.1.2014
4 Punktum i tidsuttrykk Dersom tidsuttrykk inneholder sifre for timer, minutter og sekunder, bruker vi punktum som skilletegn: Skolen begynte kl. 8.00. + Se side 73–75 dersom du vil vite mer om tidsuttrykk og andre talluttrykk.
Punktum for pause 5 I skjønnlitterære tekster og mer personlige tekster er det vanlig å markere tenkepause eller noe usagt med tre punktumer (prikker). Det skal være mellomrom før de tre prikkene dersom de erstatter et ord: – Jeg skal fortelle deg noe hemmelig …, sa hun med lav stemme. Dersom de tre prikkene står for bokstaver som er utelatt i et ord, skal det ikke være mellomrom: – Kom deg ut, for f…! Dersom noe er utelatt i et sitat, setter vi tre prikker i skarpe klammer (hakeparentes): På begynnelsen av 80-tallet begynte norske barn å se på fjernsyn allerede i toårsalderen. […] Fjernsynsseingen i barneårene nådde sitt høydepunkt i 9- til 14-årsalderen, da barn så 2 timer og 20 minutter i gjennomsnitt hver dag. (Alnæs 2000, s. 538)
10 | de ulike tegnene | punktum