YNGRE LEGER
Hva er en legespesialist? Yngvar Lunde Haaskjold foretakstillitsvalgt YLF
De siste årene har det, spesielt på universitetssykehusene, blitt flere og flere leger som faller inn under kategorien legespesialist. Det er fortsatt en del forvirring rundt legespesialistrollen, både blant legene og på arbeidsgiversiden. I Overenskomstens del A2 står det: «Legespesialist-kategorien er ment for en begrenset overgangsperiode, etter at lege er godkjent spesialist og før lege er ansatt i en stilling som overlege. Det er ikke anledning til å lyse ut stilling som legespesialist. Legespesialist- kategorien forbeholdes lege i spesialisering som blir ferdig spesialist i den faste stillingen som lege i spesialisering. Spekter og Legeforeningen skal jevnlig drøfte hvorvidt intensjonen i disse forutsetningene er oppfylt.» Mange legespesialister opplever å være i et slags limbo mellom LIS- og overlegesjiktet, hvor både rettigheter og arbeidsoppgaver er uavklarte. Det som er sikkert er at legespesialister skal ha de samme rettighetene som overleger når det gjelder opptjening til overlegepermisjon og kurs jamfør overenskomsten del A2 §4.2. Lønnen til en legespesialist er lavere enn for overleger, men høyere enn LIS-kategoriene. Spekter og Legeforeningen har ikke definert nøyaktig hvilke arbeidsoppgaver legespesialisten skal ha. Arbeidsgiver kan definere arbeidsoppgavene til sine ansatte gjennom sin styringsrett. Det vil si at en legespesialist i teorien kan måtte fortsette som forvakt selv om den ikke lenger er LIS. Dette er sjelden en utfordring i praksis. Det som er utfordringene er grenseoppgangen mot overlegearbeid. Siden avtaleverket er uklart, har en ved enkelte anledninger sett at legespesialister gjør reine overlegeoppgaver som bakvaktarbeid, vurdere henvisninger og veilede LIS. En har med
22
paraplyen — nr. 3 · 2019
MANGE LEGESPESIALISTER OPPLEVER Å VÆRE I ET SLAGS LIMBO MELLOM LISOG OVERLEGESJIKTET
dette i praksis skapt en klasse med rimelige overleger. Dette bryter med intensjonen i tariffavtalen og bør føre til at legespesialisten heller ansettes som overlege, evt. i et lovlig overlegevikariat. Forhåpentligvis vil helseforetakene dimensjonere spesialistutdanningen slik at det er en rimelig balanse mellom nyutdannede spesialister og naturlig avgang på overlegesiden. En akkumulering av legespesialister med uavklarte arbeidsoppgaver og ansvar, vil verken arbeidsgiver eller legegruppen være tjent med. Dette kan danne grobunn for uro og misnøye i kollegiet, spesielt hvis legespesialistrollen tolkes forskjellig innad i samme enhet eller mellom avdelingene, noe en ser tegn til allerede i dag.