__MAIN_TEXT__

Page 1

kompetanse med hjertevarme 책rsrapport 2014


innhold Nøkkeltall 04 Virksomhetsstyring 06 Færre på gangen

10

Årsberetning

17

Resultatregnskap 21 Viktige hendelser

33


kompetanse med hjertevarme D

et har vært et innholdsrikt og spennende år på Haraldsplass Diakonale Sykehus. I løpet av året har vi jobbet med mange aktiviteter for å kunne møte fremtidens utfordringer og sikre fortsatt høy kvalitet på pasienttilbudet. Konkrete effektiviseringstiltak, nye pasientforløp og økt fokus på bruk av operasjonskapasitet er bare noe av det som har vært jobbet godt med i sykehuset. Med investeringstilskudd fra Helse Vest og et sterkt fokus og godt arbeid av dyktige medarbeidere kan vi vise til et overskudd i årsregnskapet på kr. 10,3 millioner, mot kr. 9,7 millioner i 2012. Jeg vil rette en stor takk til alle som har jobbet med og landet disse omstillingene på en effektiv og god måte. Med outsourcing av IKT har vi også fått en mer stabil og forutsigbar driftsmodell, og trådløst nettverk i hele sykehuset er satt stor pris på av pasienter og ansatte. I 2014 har vi jobbet med tydeliggjøring av hva slags sykehus vi skal være fremover, med fokus på helhetlig pasientbehandling gjennom god kommunikasjon, tverrfaglig tilnærming og gode pasientforløp. Det er fortsatt møtet mellom mennesker som er viktigst for pasientene når de vurderer kvaliteten på helsevesenet vårt. Jeg opplever at vi har dyktige fagfolk og medarbeidere med et felles engasjement for pasientbehandling med kompetanse og hjertevarme. Samtidig er det slik at vi kan alltid bli bedre, og at vi må strekke oss og utvikle oss. I sin tale til lederne for Sykehus-Norge i januar fikk Haraldsplass skryt for effektiv behandling gjennom kikkhullskirurgi ved tykktarmskreft. Samtidig stilte helseministeren tydelige krav og forventninger til landets sykehus om høyere kvalitet, bedre effektivitet og lavere ventetid. Forventningene om null korridorpasienter er også viktig. Dette er noe tar vi på alvor. Siden 2013 har vi arbeidet hardt for å få ned tallet på antall korridorpasienter, og det viser resultater. Mens det i november 2012 lå 132 pasienter på gangen, var tallet nede i fem pasienter i november 2014. Innføring av faste overleger i akuttmottaket har ført til bedre

flyt og mindre ventetid for pasientene. Tiltaket har gitt gode resultater. Til tross for at antall pasienter har økt med 3,7 prosent fra 2013, har ventetiden gått ned og antall korridorpasienter er nå nesten ikke til stede. Dette er bare noen eksempler på at det nytter å ha fokus på å løse problemstillinger på tvers av avdelinger og fagområder. Jeg mener det er viktig med slike prosesser for å kunne utvikle oss videre. I skrivende stund er vi også godt i gang med konkrete planer for nytt sengebygg, som ikke bare blir et nytt og etterlengtet bygg, men som også blir nye måter å organisere arbeidet på til beste for våre pasienter. Anleggsarbeidene knyttet til nytt P-anlegg på området er et synlig steg frem til Nye Haraldsplass. Parallelt med å yte god pasientbehandling, har Haraldsplass Diakonale Sykehus fokus på forskning og utvikling innenfor flere av de kliniske fagområdene ved sykehuset, inklusive geriatri, lindrende behandling og kirurgi. Kombinasjonsstillinger– med forskning og klinikkarbeid – gir mulighet for mer definert fokus på forskning. Visjonen vår er klar: Vi skal bidra til livsmestring, helse og lindring – for pasienter og pårørende. Vi kan ikke gjøre alle friske, men vi skal bidra til å gjøre det enklere å håndtere livssituasjonen.

Vi kan ikke gjøre alle friske, men vi skal bidra til å gjøre det enklere å håndtere livssituasjonen. I tillegg til den økonomiske informasjonen, finner du i denne rapporten en god oversikt over tilbudet vårt. God lesning!

Kjerstin Fyllingen Adm. direktør

www.haraldsplass.no/sykehus


om oss

H

araldsplass Diakonale Sykehus AS er et av tre store private ideelle sykehus i Norge (de andre to er Lovisenberg og Diakonhjemmet) og størst blant disse målt i antall øyeblikkelig hjelp innleggelser. I dag er vi lokalsykehus i indremedisin for 135 000 innbyggere i Bergen og samtlige kommuner i Nordhordland samt at vi har regionfunksjon innen geriatri og lindrende behandling (Sunniva senter). Haraldsplass Diakonale Sykehus har også en stor kirurgisk klinikk som har utmerket seg på flere områder, inkl. skulder-, kne- og tykktarmoperasjoner. Sykehuset tilbyr spesialisthelsetjenester innen indremedisin, kirurgi, ortopedi, anestesiologi, overvåkning og radiologi med tilhørende poliklinisk aktivitet. Sykehuset er en viktig del av det offentlige helsetilbudet gjennom driftsavtale med Helse Vest RHF, og har et godt samarbeid med Helse Bergen innenfor våre virksomhetsområder.

Formål

Sykehuset skal drives på diakonalt verdigrunnlag, i samsvar med den til enhver tid gjeldende lovgivning og regelverk, samt undervisning og veiledning av framtidig helsepersonell, forskning og fagutvikling innenfor sykehusets ansvarsfelt.

Visjon: Bidra til livsmestring, helse og lindring – for pasienter og pårørende. • Vi kan ikke gjøre alle friske, men vi skal bidra til å gjøre det enklere å håndtere livssituasjonen. • Våre pasienter er vår førsteprioritet.

Verdibasert sykehus

Sykehuset har en visjon om at pasienter, medarbeidere og studenter gjennom våre holdninger skal oppleve kompetanse med hjertevarme. Det som gir et diakonalt sykehus en identitet er blant annet et kontinuerlig arbeid knyttet til verdispørsmål, etisk refleksjon og holdninger. Sykehusets verdier er: • Kompetent • Respektfull • Samhandlende • Medmenneskelig

Forskning

Forskning er en integrert og definert del av sykehusets kliniske virksomhet.Haraldsplass Diakonale Sykehus AS har som mål at forskningen skal: • føre til et utviklende fagmiljø og ny kunnskap til beste for pasientene innenfor forebygging, diagnostikk, behandling, pleie og lindring. • utføres i henhold til lovmessige og etiske kvalitetskrav. • implementeres i våre rutiner og bli brukt i pasientbehandling ved sykehuset.

NØKKELTALL 13 016 døgnopphold, 2 228 dagopphold 9 703 ØH-innleggelser 1 329 290 laboratoriumanalyser

896 ansatte og 695 årsverk 4 586 operasjoner kirurgisk klinikk 826 MNOK i omsetning


VISJONER OG VERDIER Hva betyr det å være privat ideell? Som ideell virksomhet, er Haraldsplass Diakonale Sykehus AS en privat non-profitt organisasjon. Dette betyr at eventuelle økonomiske overskudd ikke tas ut av eiere, men tilbakeføres uavkortet for å tjene sykehusets formål. Premissleverandør Historisk sett har de ideelle non-profitt aktørene vært premissleverandører for utviklingen av velferdssamfunnet – før det offentlige og de kommersielle aktørene kom på banen. Etter hvert har de private ideelle også fått en rolle som positiv utfordrer og leverandør til det offentlige tilbudet. Utfyller det offentliges tilbud Det er et historisk partnerskap mellom offentlig og privat ideell virksomhet. Siden begynnelsen

Visjon

av det 20. århundre, før oppbyggingen av den moderne velferdsstaten, var de ideelle aktørene pionerorganisasjoner innen opprettelse og drift av helse, velferd og omsorgstjenester til befolkningen. Gjennom mange tiår har virksomhetene vært drevet som et nødvendig, anerkjent og integrert ledd i det offentlige tjenestetilbudet, og med et langsiktig perspektiv for virksomheten. Private ideelle sykehus står i dag for en vesentlig del av verdiskapingen og tjenestilbudet innenfor spesialisthelsetjenesten i Norge. Det bygges systematisk kompetanse og private ideelle spiller en aktiv rolle i styrking av samarbeid og tjenestetilbud mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten i kommunene.

Kompetanse med hjertevarme Bidra til livsmestring, helse og lindring – for pasienter og pårørende.


Virksomhetsstyring Eierstyring og selskapsledelse Standarden for eierstyring og selskapsledelse gjelder for børsnoterte selskap. Haraldsplass Diakonale Sykehus AS er en privat ideell (non-profit) virksomhet og ikke børsnotert. Likevel er virksomheten stor og omfangsrik – og representerer store interesser både for eierne og lokalsamfunnet. Slik sett er det ønskelig å informere om vår virksomhetsstyring. En av de viktigste oppgavene til sykehusstyret er å etablere klare linjer og rutiner for fordeling av ansvar og oppgaver mellom styre og administrasjon med utgangspunkt i eier- og selskapsstrukturen i selskapet. Styret mener det er etablert en formålstjenlig eierstyring og selskapsledelse i selskapet. Virksomhet Virksomheten til sykehuset er presentert i vedtektene på følgende måte: På diakonalt verdigrunnlag skal selskapet drive sykehus i samsvar med den til enhver tid gjeldende lovgivning og regelverk, samt undervisning og veiledning av framtidig helsepersonell, forskning, fagutvikling og forsøksvirksomhet innenfor sykehusets ansvarsfelt. Innenfor rammene i vedtektene har sykehuset også utarbeidet klare mål og strategier for virksomheten i strategidokumentet Mål og strategier. Styret mener at vedtektene og strategiplanen gjenspeiler aktivitetene til sykehuset på en tilfredsstillende måte. Selskapskapital og utbytte Sykehuset har en egenkapital som er tilpasset mål, strategi og risikoprofil slik de er i dag, men fremtidige investeringsprogram kan endre dette. Som ideell virksomhet, er Haraldsplass Diakonale Sykehus AS en non-profit organisasjon. Dette betyr at eventuelle økonomiske overskudd ikke tas ut av eiere, men tilbakeføres uavkortet for å tjene sykehusets formål. Eierstruktur Haraldsplass Diakonale Sykehus AS er et privat ideelt sykehus eid av Stiftelsen Bergen Diakonissehjem. Stiftelsen er en frittstående diakonal organisasjon (non-profit) som driver omsorgsarbeid basert på et kristent livssyn gjennom sine virksomheter. Generalforsamling Det avholdes én ordinær generalforsamling i løpet av året. Styret eller aksjonærene kan likevel bestemme at det skal avholdes ekstraordinær generalforsamling til behandling av saker utover det som normalt skal behandles på en ordinær generalforsamling. Aksjeloven regulerer hvordan ekstraordinær generalforsamling skal gjennomføres og hvilke saker som kan/skal behandles.

Styret ved Haraldsplass Diakonale Sykehus Generalforsamlingen i Haraldsplass Diakonale Sykehus AS (HDS) valgte nytt styre i 2014. Styret består av adm. direktør i Stiftelsen Bergen Diakonissehjem Jørn-Henning Theis, styreleder, Edel Eikeseth, nestleder fra Hovedstyret, Laila Dåvøy, Jon Arne Fauskanger, Lars Erik Flatø, samt 3 ansatterepresentanter, Sebastian von Hofacker, Heidi Scott Minne og Ola Tjeldflåt. Arbeidet til styret Styret fastsetter årlig en plan for arbeidet sitt med særlig vekt på mål, strategi og gjennomføring. Styret legger også til grunn en årlig evaluering av både arbeidet sitt og kompetansen sin. Den valgte nestlederen i styret fungerer når styreleder ikke kan eller bør lede styrearbeidet. Risikostyring og intern kontroll Haraldsplass Diakonale Sykehus AS er underlagt Aksjeloven og Regnskapsloven, samt Forskrift om internkontroll i helseog omsorgstjenesten, der intern kontroll betyr systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt eller i medhold av sosial- og helselovgivningen. Styret har etablert et formålstjenlig system for risikostyring etter omfanget av og virksomheten til sykehuset. I dokumentet Mål og strategier har vi klargjort verdigrunnlaget og etiske retningslinjer i sykehuset for de ansatte og tillitsvalgte. Styret mener det er etablert tilfredsstillende system for risikostyring og kontroll. Godtgjørelse til styret Generalforsamlingen fastsetter årlig godtgjørelsen til styret. Denne godtgjørelsen reflekterer styreansvaret, kompetansen, tidsbruken og kompleksiteten i virksomheten. Godtgjørelsen er fast, og ikke resultatavhengig. I årsrapporten blir det informert om samlet godtgjørelse til styret. Dersom det har vært gitt godtgjørelse ut over vanlig styrehonorar, blir dette spesifisert spesielt. Godtgjørelse til ledende ansatte Fastsetting av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder blir gjort av styret i møte. Administrerende direktør fastsetter lønn og godtgjørelse til andre ledende ansatte. Det er ikke etablert noe opsjonsprogram eller ordninger om tildeling av aksjer til ansatte.


Informasjon og kommunikasjon Styret har fastsatt retningslinjer for hvordan selskapet skal rapportere finansiell og annen informasjon. Det blir kommunisert åpent om delårsrapporter. Informasjon til eier skjer gjennom generalforsamlinger og gjennom andre møter og fortløpende kommunikasjon på initiativ fra styret og/eller ledende eierrepresentanter. Revisor Revisor deltar i styremøte som behandler årsregnskapet. I disse møtene går revisor gjennom eventuelle vesentlige endringer i regnskapsprinsippene til selskapet, vurdering av vesentlige

regnskapsestimat og alle vesentlige forhold der det eventuelt har vært uenighet mellom revisor og administrasjonen. I forbindelse med dette møtet, er det også etablert en praksis der revisor går gjennom internkontrollen i selskapet, for eksempel identifiserte sterke og svake sider og forslag til forbedringer. I ordinær generalforsamling orienterer styret om godtgjørelsen til revisor fordelt på revisjon og andre tjenester. I sitt årlige engasjementsbrev gir revisor en stadfestelse på at han/hun har et uavhengig forhold til selskapet. Engasjementsbrev gir også en oversikt over andre tjenester enn revisjon som kan leveres til selskapet. Både revisor og styreleder bekrefter dette skriftlig.

About us

H

araldsplass Diakonale Sykehus AS is one of three large non-profit hospitals in Norway (the other two are Lovisenberg Diakonale Sykehus and Diakonhjemmet Sykehus) and the largest among these in urgent care admissions. Today we are a local hospital in internal medicine for 135,000 residents in Bergen and Nordhordland county, and have a regional function in geriatrics and palliative care (Sunniva Center). We also have a large surgical clinic that has excelled in several areas, including shoulder, knee and colon surgeries. The hospital offers specialized health services in internal medicine, surgery, orthopedics, anesthesiology, radiology and monitoring with associated outpatient activity. The hospital is an important part of the public health offering through an agreement with Helse Vest RHF, and has a good cooperation with Helse Bergen within our business areas. Purpose The hospital is operated based on Christian values, in accordance with the applicable laws and regulations, as well as teaching and mentoring of future health professionals, research and development within the hospital’s areas of responsibility.

Vision: Contribute to coping, health and relief – for patients and relatives. • We cannot make everyone healthy, but we wil contribute to making it easier to handle a life situation. • Our patients are our first priority. Value-based hospital Our vision is that patients, staff and students are empowered through our Christian attitudes. We continuously review our work in relation to our values, ethics and attitudes. We are accessible, dynamic and innovative. The hospital’s values are: • Competency • Respect • Engagement • Kindness Research Research is an integral and defining part of the hospital’s clinical operations. Haraldsplass Diakonale Sykehus aims to ensure that research should • lead to an evolving professional environment and new knowledge for the benefit of patients in prevention, diagnosis, treatment, care and palliative care • be performed in accordance with legal and ethical quality requirements • be implemented in our routines and used in patient care at the hospital

Key Figures 13 016 inpatients, 2 228 day treatments 9 703 urgent care admissions 1 329 290 laboratory tests

896 employees performed 695 years work 4 586 surgeries, surgical clinic 826 MNOK turnover


Bedre flyt med

ekspertise i front Innføring av faste overleger har ført til bedre flyt og mindre ventetid i akuttmottaket.

Tekst Nina Blågestad

I

mai 2014 ble akuttmottaket på Haraldsplass styrket med faste overlegestillinger. Å plassere erfarne leger i front, har gitt bedre flyt for både pasienter og sykehus. – Det har vist seg å å ha god effekt. Vi får tidlig inn en lege med erfarent blikk, som kan gi en kjappere vurdering om veien videre, sammen med LIS- og turnuslegene, forteller fagdirektør Petter Thornam. Tiltaket har gitt gode resultater. Til tross for at antall pasienter har økt fra 2013, har ventetiden i akuttmottaket gått kraftig ned. Samtidig har antall korridorpasienter på avdelingene blitt redusert med 90 prosent i årets første måneder i 2015. – Pasientene merker tiltaket ved at de må vente mindre, og opplever økt trygghet med erfarne overleger fast tilstede, sier en av de tre overlegene i akuttmottaket, seksjonsoverlege Erik Thommassen. Han er spesialist i indremedisin og har vært ansatt på Haraldsplass siden 1999. De tre legene er alle generalister med bred erfaring. – Vi brenner alle for akuttmedisin. Dette er nok en ordning som er kommet for å bli, sier Thommassen. Han tror flere sykehus vil følge etter, og håper på en egen spesialisering innen akuttmedisin. – Allerede som student syntes jeg det var rart at de ferskeste legene sto i front, mens de mest erfarne først så pasienten i etterkant, påpeker Thornam.

– Ring oss! Akuttavdelingen har også økt kapasiteten fra elleve til 13 plasser, ved å gjøre et sengerom om til venterom med hvilestoler. Forenkling av dokumentasjon og økt fokus på unødvendige innleggelser, har også bidratt positivt. – Antall øyeblikkelige innleggelser øker år for år, og vi var nødt til å gjøre grep som blant annet gjør oss bedre rustet til å møte eldrebølgen, sier Thornam. Som et ledd i dette har overlegene åpen direktelinje hver dag mellom 08.00 og 20.00. Hit kan fastleger og legevakt ringe for å diskutere pasientens muligheter med overlegene, før de blir sendt til Haraldsplass. – På den måten kan vi vurdere hastegrad, gi råd og i noen tilfeller hindre unødvendig innleggelse ved å finne plass på poliklinikk, sier Thommassen. Overlegen har fått gode tilbakemeldinger fra primærhelsetjenesten, men ønsker at flere leger tar opp røret. – Noen er veldig flinke, og gir uttrykk for at de setter pris på muligheten, men vi tar gjerne imot enda flere telefoner, understreker overlegen.


Viktige hendelser

2014

Skårer høyt på kvalitetsindikatorer Haraldsplass Diakonale Sykehus er et av to sykehus som skårer høyt på signifikant overlevelse (hjerteinfarkt, hjerneslag, hoftebrudd, totaloverlevelse), i følge en fersk rapport fra Kunnskapssenteret (desember 2014). Rapporten tar for seg overlevelse og reinnleggelser ved norske sykehus i 2013. Indikatorene inngår i det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet, og ble publisert av Helsedirektoratet den 27. desember på sitt nettsted helsenorge.no.

Fagdirektør Petter Thornam og seksjonsoverlege Erik Thommasen forteller om gode erfaringer etter at Haraldsplass, som ett av få sykehus, innførte faste overleger i akuttmottaket.

Haraldsplass Diakonale Sykehus scorer også høyt på relativ overlevelse fem år etter antatt kurativ operasjon av tykktarmskreft, i følge Kreftregisteret (2014).

Portører 24/7 Fra 1. desember 2014 fikk sykehuset på plass en ordning med portører tilgjengelig 24/7. For å få til dette har sykehuset knyttet til seg enda flere flotte medarbeidere.

FAKTA • Haraldsplass Diakolane Sykehus er lokalsykehus for 140 000 innbyggere i Bergenhus, Arna og Åsane og alle kommuner i Nordhordland. • Akuttmottaket tar imot en tredjedel av volumet i Bergen, om lag 30-40 pasienter daglig. • I 2014 ble det registrert inn 10 757 pasienter, en økning på 3,7 prosent fra året før. • Akuttmottakprosjektet ble implementert våren 2015. • Det går ut på: - styrket medisinsk kompetanse - bedre samhandlig med fastleger/legevakt - endret intern flyt • Ventetiden er lavere i 2014 enn i 2013. Andel pasienter med ventetid under 30 minutter har økt fra 32,5 prosent til 44,3 prosent i 2014.


FÆRRE MÅ

LIGGE PÅ GANGEN Siden 2013 har Haraldsplass Diakonale Sykehus (HDS) arbeidet hardt for å få ned tallet på antall korridorpasienter. Tiltakene har vært svært vellykket.

Tekst Janne Vibeke Rosenberg

H

else Vest kom med et krav om null korridorpasienter ved nyttår, men HDS satte fokus på dette allerede for to år siden. HDS har de siste ti årene hatt en økt tilstrømming av pasienter. Fra 2004 til 2014 økte innleggelsene med 35 prosent og mange pasienter havnet på korridoren på Medisinsk klinikk. – Tiltak som tidligere var iverksatt hadde ikke ønsket effekt, og sykehusets ledergruppe besluttet høsten 2013 å prioritere systematisk arbeid for å håndtere utfordringene knyttet til økt pasientstrøm inn i sykehuset og korridorproblematikk. Gjennomgang av belegg totalt på sykehuset viste at vi hadde for få senger til medisinske pasienter, og at vi ikke hadde gode nok rutiner for å utnytte sengekapasitet på tvers av klinikkene, sier klinikkdirektør ved Medisinsk klinikk, Åse Nordstrønen. Resultatgivende tiltak Å ha pasienter på korridoren har flere negative sider i følge Nordstrønen. – Behandlingsplass på korridor er blant annet et hinder for god behandling og pleie, pasientsikkerhet og ivaretakelse av lovpålagt taushetsplikt, påpeker hun. Prioriteringer i sykehusets ledergruppe og økt tildeling fra Helse Vest, satte HDS i stand til å gjennomføre flere store og kostnadskrevende tiltak. – Så langt det er medisinsk forsvarlig, benytter vi nå alle senger på sykehuset før vi legger pasienter på korridor. Dersom pasienter kan sove hjemme

før operasjon, så skal de det. Vi har også kartlagt bufferareal og skissert bruk av dette, arbeidet med holdningsendring og økt antall senger på Medisinsk klinikk gjennom å samlokalisere slagpost med geriatrisk sengepost og utvidet hjerte/lungeposten, sier Nordstrønen. I tillegg har HDS gjennomført et prosjekt i akuttmottaket for å sikre god pasientflyt, og rask diagnose og behandling av pasienter som kommer inn til sykehuset. Det viktigste tiltaket har vært å styrke medisinsk kompetanse med fast overlege i akuttmottaket, gjennom å tilføre flere medisinske leger her. Tiltaket har også gitt bedre samhandling med primærhelsetjenesten og endret intern pasientflyt. Tilførsel av flere legeårsverk i Medisinsk klinikk og implementering av ny bemanningsplan for leger som møter pasientstrømmen i akuttmottak har også hatt en positiv innvirkning. Kraftig nedgang Og resultatene har ikke latt vente på seg. Spesielt siden juli 2014 har det vært en dramatisk nedgang i antall korridorpasienter ved HDS. Mens det i november 2012 lå 132 pasienter på gangen, var tallet nede i fem pasienter i november 2014. I alt har nedgangen på korridorpasienter vært på 21,6 prosent fra januar 2012 til desember 2014. – At tallet på korridorpasienter har gått ned er positivt for både pasienter og ansatte. Dette gir økt pasientsikkerhet og pasienttilfredshet, samt bedre arbeidsforhold med mindre slitasje på personalet, sier Åse Nordstrønen.


Viktige hendelser

2014

Samarbeid med kommunene I løpet av året innførte Haraldsplass elektronisk meldingsutveksling fra alle døgnposter mot alle kommuner i lokalsykehusområdet. Elektroniske meldinger erstatter den tidligere telefonbaserte dialogen mellom våre sykepleiere og den kommunale saksbehandler- og sykepleietjenesten, og vi ser allerede klare positive konsekvenser, både i forhold til kvalitet og effektivitet. Forekomsten av utskrivningsklare pasienter, som ligger på sykehus i påvente av et egnet kommunalt tilbud, har vist en positiv minkende tendens over flere år. HDS opplevde en videre nedgang i 2014, og har aldri hatt så få registrerte liggedøgn for utskrivningsklare pasienter i noe tidligere år.

Avvikling av kirurgisk avdeling F – og etablering av ny mottaksklinikk Med utgangspunkt i redusert belegg og eksterne krav til effektivisering, ble det i 2014 et nedtrekk av kirurgiske senger og en avvikling av kirurgisk avdeling F. Det lave belegget er knyttet til redusert liggetid over tid, samt at vi har hatt mange preoperative pasienter liggende på sykehuset i forhold til andre sykehus.

KORRIDORPASIENTER • Fra 1. januar 2012 til 31. desember 2014 har antall pasienter på korridor sunket fra 1526 til 1197 – en nedgang på 21,6 prosent. • Haraldsplass Diakonale Sykehus har siden 2013 arbeidet med å få ned tallet på korridorpasienter. Målet er null korridorpasienter.

Gjennom denne endringen får sykehuset mulighet til å etablere en ny mottakspoliklinikk, med prepoliklinikk og mottak av elektive operasjonspasienter. Dette blir et godt tilbud til elektive pasienter, og bedre arbeidsforhold for de som skal ha mottak av disse pasientene. Klinikken regner med at denne ordningen også vil kunne hjelpe til med å få ned antall strykninger, som ligger for høyt i dag. Oppstart av ny aktivitet var 2. mars 2015, i arealene der Kirurgen F har vært.

Utvidelse av Hjerte/lungeposten I 2014 ble også Hjerte/lungeposten utvidet med fem senger og tre buffersenger for å imøtekomme økt tilstrømming av pasienter til sykehuset.


Flere får

lindrende behandling Gjennom målrettet arbeid har Sunniva senter hjulpet flere alvorlig syke.

Tekst Ingrid Lovise Færøyvik

S

iden 2011 har antall innleggelser ved sengeposten økt med 37 prosent, fra 180 til 247 i 2014. I samme periode har Sunniva senter styrket det polikliniske tilbudet, med økning i antall behandlede også her. Dette er en gledelig utvikling, som betyr at langt flere får nyte godt av behandlingstilbudet når behovet er der. – Vi har jobbet målrettet for å kunne hjelpe flere gjennom aktiviteten vår, sier seksjonsoverlege Jan Henrik Rosland. Liggetiden har gått ned, som et resultat av et mer sømløst behandlingstilbud. Raskere hjem Samtidig ser senteret en positiv effekt av at kommunene nå kan ta i mot pasienter raskere enn tidligere. – Dette gjør at pasienter som trenger plass på sykehjem nå får komme dit uten å måtte vente unødig. Dermed kan flere nyte godt av tilbudet vårt. Pasienter som ikke trenger innleggelse kan få hjelp på poliklinikken eller ved hjemmebesøk dersom dette er mer hensiktsmessig. Palliativt uteteam er et ambulerende tverrfaglig team med konsultativ virksomhet eksternt mot primærhelsetjenesten og internt i sykehuset. Uteteamet bidrar med råd og veiledning til primærhelsetjenesten og hjemmeboende pasienter i samarbeid med fastlege. – På denne måten gir vi flere pasienter behandling samtidig som vi styrker samarbeidet med primærhelsetjenesten. Tverrfaglig tilnærming og samarbeid Senteret har en holistisk tilnærming ved å se hele pasienten og prøve å hjelpe med de ulike utfordringer pasienten har der og da. I tillegg til fysiske og psykiske plager, hjelper de også med relasjonelle og eksistensielle utfordringer. Psykolog og prest er gode samtalepartnere som vil hjelpe på i en livskrise. Refleksjon over tid er viktig for å finne en vei ut av det vanskelige, og det er viktig å være i et trygt miljø.

– Å hjelpe dem med frykten og redselen er kanskje noe av det viktigste vi gjør, sier Rosland. – Det å være alvorlig syk er vanskeligere når du er ung, og det krever en ekstra innsats av ansatte ved senteret å ta seg av de yngste pasientene. Spisskompetanse på smerte- og symptomlindring Smertelindring er sentralt. Sykdomsopplevelse er tett forbundet med smerte, og uten at smertene er under kontroll, er det vanskelig å bearbeide de livsutfordringene sykdommen medfører. Her stiller senteret med spisskompetanse på avansert smerte- og symptomlindring, som ikke bare inkluderer medikamenter, og ulike invasive behandlingsmetoder, men også innebærer en bred tverrfaglig tilnærming til hvordan vi hjelper pasienten på en best mulig måte. Sunniva senter tar i mot pasienter fra hele helseregion vest. – Her spiller vi på lag med alle sykehusets spesialister for å optimalisere behandling og oppfølging, dette innebærer også et tett samarbeid med Helse Bergen. Vi får overført pasienter med spesielt vanskelige smerteproblem fra andre sykehus, sier Rosland. Hjemme kan det være snakk om tilrettelegging med hjelpemidler, koordinering av ressurspersoner og hjelpeapparat, og legge en plan for pasient og pårørende. Rosland understreker viktigheten av å ta vare på de pårørende og etterlatte. Forhåndssamtaler Gjennom forhåndssamtaler legges planer for tiden som er igjen, når pasienten er klar for å diskutere dette. Det som er spesielt viktig å ta tak i er hva slags informasjon pasienten ønsker og er klar for, familiens involvering og om behandlingsintensitet i livets sluttfase. – Forhåndssamtaler kan gi færre sykehusinnleggelser og bedre livskvalitet når livet går mot slutten.


Viktige hendelser

2014

Planleggingsprosessen er i seg selv også verdifull for pasienten og dens nære, sier overlegen. Tilrettelegger for livsønsker På Sunniva snakkes det om å «legge liv til de dagene man har». Derfor legges det til rette for at pasienten skal få gjennomføre drømmer og mål man har, selv om det kan virke umulig når man ligger lenket til sengen. For noen er det en konsertopplevelse. For andre kan det være en reise man drømmer om å gjennomføre før man dør. – Det kan bety alt for pasienten selv, men også for dem rundt. Da sitter man igjen med et godt minne som kan være utrolig viktig for de etterlatte, understreker Rosland.

Utvidelse av hjerte- lungeavdelingen Som følge av en betydelig økning i antall pasienter på medisinsk klinikk, jobber sykehuset med flere tiltak for å sikre god pasientflyt. Et viktig tiltak i denne sammenhengen var å utvide hjertelungeavdelingen fra 20 til 27 senger, pluss tre buffersenger. Utvidelsen har, sammen med en rekke andre tiltak, bidratt til å få ned antall korridorpasienter ved sykehuset og inkluderer fem nye stillinger og nødvendige investeringer i utstyr og arbeidsstasjoner.

Overvåkningsavdelingen ombygd for økt kapasitet

Foto: Astrid Dalehaug Norheim, Dagen

To nye intensivrom av høyeste standard ble ferdigstilt ved årsskiftet på Overvåkningsavdelingen. Rommene nyttes til intensivbehandling. Ombyggingen innbefattet også et sentralovervåkingsrom, vindu inn til alle pasientrom, kvalitetsdører, samt et godt rullelager – som muliggjør drift av virksomheten i små lokaler.

FAKTA • Sunniva senter for lindrende behandling gir et regionalt palliativt behandlingstilbud og har åtte heldøgns plasser. • Senteret tar i mot alvorlig syke pasienter med behov for lindrende behandling, pleie og omsorg ut over det andre sykehus avdelinger kan tilby. I tillegg til sengeposten, har Sunniva senter også et uteteam som samhandler med hjemmesykepleie og fastlege for at pasienter skal kunne være hjemme så lenge man ønsker det. • I 2014 hadde senteret 247 innleggelser ved sengeposten, 179 polikliniske behandlinger og 455 hjemmebesøk.


Mindre KØ

med mer UROLOGI Takket være to nyutdannede uroterapeuter kan Haraldsplass ta imot flere pasienter, yte bedre kvalitet og ha kortere ventetid ved kirurgisk poliklinikk.

Tekst og foto Hilde Sander Meling

I

et knapt år har de to uroterapeutene Karin Brekke-Molund og Henriette Gamlem sørget for at nyhenviste pasienter med plager fra nedre urinveier blir grundig sjekket og tatt godt imot på sykehuset. Konsultasjonene med sykepleierne har igjen ført til god avlastning for urologene som tidligere tok imot alle nye pasienter. Målet er å bidra til å øke pasientenes livskvalitet gjennom opplæring og undervisning. – Nå gjør uroterapeutene det nødvendige forarbeidet før pasienten kommer til konsultasjon hos lege. Dermed klarer de både å sile ut pasientene som kun trenger å gjøre livsstilsendringer for å få bukt med problemene og samtidig gjøre de som skal møte en urolog godt forberedt, sier enhetsleder ved Kirurgisk poliklinikk, Bente Båtevik. Raskere til sjekk Såkalt jobbglidning, eller oppgavedeling om du vil, har kun vært positivt på kirurgisk poliklinikk på Haraldsplass, og er også i tråd med hva norske myndigheter ønsker å se mer av. – Omleggingen har ført til at vi raskere enn før får satt opp undersøkelser (Cystoskopi) der vi mistenker kreft i blæren, legger Båtevik til. Hun er ikke i tvil om at satsingen er en vinn vinn-situasjon for både pasienter, leger og sykepleiere. – Pasientene får bedre oppfølging, legene får behandlet flere og uroterapeutene har kunnskap som også andre avdelinger drar nytte av, sier Båtevik.

Sjelden vare Både Brekke-Molund og Gamlem var ferdig utdannet uroterapeut våren 2014, og er de eneste på Haraldsplass. – Jeg jobbet med urologi som sykepleier på avdelingen, men da jeg ble spurt om å ta imot egne pasienter kjente jeg at jeg trengte mer kunnskap om temaet, sier Karin Brekke-Molund som ikke var i tvil om å ta imot muligheten da utdanning dukket opp. Med seg på laget fikk hun Henriette Gamlem. Dermed er de to som kan være med på å gjøre hverdagen for en stor pasientgruppe bedre. – Det er ganske mange som har problemer med urinveiene, men det er tabu å snakke om, opplyser Gamlem som håper enda flere ønsker å ta utdanningen hun og kollegaen har tatt. – I Norge er det bare rundt 100 uroterapeuter og utdanningen går heller ikke kontinuerlig så det gjelder å snu seg rundt når muligheten først byr seg, sier Henriette Gamlem. For kirurgisk poliklinikk er fokus nå å opprettholde den gode logistikken de har innarbeidet for å få kabalen til å gå opp slik at flest mulig får best mulig behandling også i tiden som kommer.

FAKTA • Urologi er en medisinsk spesialitet som tar for seg sykdommer i urinveiene både hos kvinner og menn. • En uroterapeut er en offentlig godkjent sykepleier med spesialkompetanse i utredning, behandling, undervisning og veiledning av pasienter med ulike dysfunksjoner i de nedre urinveier.


Viktige hendelser

2014

Raskere opp – et populært behandlingstilbud Prosjektet «Raskere opp» på Haraldsplass Diakonale Sykehus har ført til økt aktivitet. Flere ønsker seg hit for hofteoperasjoner, på grunn av den raske og gode behandlingen. Pasientene er mer selvhjulpne, får færre komplikasjoner og kortere sykehusopphold. Per 31.12.2014 har Haraldsplass operert nærmere 158 hoftepasienter på denne måten. Hver mandag og tirsdag opereres en gruppe på tre pasienter i kjapp rekkefølge. Samme ettermiddag skal de opp på bena. Dagen etter operasjonen begynner treningsopplegget, og fjerde dag etter operasjonen skrives de ut. På forhånd har pasientene vært på et informasjonsmøte sammen med familiene. De har sett en film om hvordan hoften skiftes, fått informasjon og samtale med operatør og anestesilege. Det blir tatt opp journal, og alle blodprøver blir tatt. Fysioterapeuten forteller om opptreningsprogrammet.

Besøk av helseministeren I august fikk Haraldsplass Diakonale Sykehus besøk av helseminister Bent Høie. Besøket var en del av en sykehusturné, der helse- og omsorgsministeren ønsket å få en klar oversikt over de ulike sykehustilbudene før det skulle legges frem en ny Nasjonal helse- og sykehusplan i oktober.


Organisasjonskart

Adm. direktør

Kavli senter NOKLUS

Kirurgisk klinikk

Personal- og org. avdeling

Økonomiavdeling

Medisinsk klinikk

Ledergruppen ved Haraldsplass Diakonale Sykehus består av: Administrerende direktør Kjerstin Fyllingen Fagdirektør Petter Thornam Økonomidirektør Vidar Solheim Organisasjonsdirektør Gunbjørg Smedsvig Klinikkdirektør kirurgisk klinikk Tove Zakariassen Klinikkdirektør medisinsk klinikk Åse Therese Nordstrønen Klinikksjef medisinsk diagnostikk og fellestjenester Roger Sørheim Kommunikasjonssjef Ingrid Færøyvik Klinikkoverlege medisinsk klinikk Rolf Pedersen Klinikkoverlege kirurgisk klinikk Thomas Harlem Rådgiver Linda Rykkel

Fagavdeling

Klinikk for medisink diagnostikk og fellestjenester


Ă…rsregnskap

2014 Styrets beretning Resultetregnskap Balanse Noter

Kontantstrømoppstilling


ÅRSBeretning Virksomhetens art

Haraldsplass Diakonale Sykehus AS er et av tre store private ideelle sykehus i Norge (de andre to er Lovisenberg og Diakonhjemmet), og størst blant disse målt i antall øyeblikkelig hjelp innleggelser. Sykehuset er eid av Stiftelsen Bergen Diakonissehjem og er i dag lokalsykehus i indremedisin for 135 000 innbyggere i Bergen og Nordhordland. Haraldsplass Diakonale Sykehus er en viktig del av det offentlige helsetilbudet gjennom driftsavtale med Helse Vest RHF.

Verdibasert drift

Sykehuset har en visjon om at pasienter, medarbeidere og studenter gjennom våre holdninger skal oppleve kompetanse med hjertevarme. Det som gir et diakonalt sykehus en identitet er blant annet et kontinuerlig arbeid knyttet til verdispørsmål, etisk refleksjon og holdninger. I tilknytning til dette kan det også nevnes at våre pasienter får en enda bedre opplevelse av våre tjenester gjennom et godt etablert og velfungerende frivillighetsarbeid.

Kirurgi

Haraldsplass Diakonale Sykehus har en stor kirurgisk klinikk som har utmerket seg på flere områder, inkl. skulder-, kne- og tykktarmoperasjoner. Innen kirurgi tilbyr sykehuset både elektiv og øyeblikkelig hjelp tjenester innen, kirurgi, ortopedi, anestesiologi, overvåkning og radiologi med tilhørende poliklinisk aktivitet. Den elektive aktiviteten er basert på fritt sykehusvalg. Når det gjelder akutt ortopedisk og kirurgisk behandling har sykehuset et kontraktbasert samarbeid med Helse Bergen HF.

Indremedisin

I indremedisin er Bergen lokalsykehusområde sektorisert. Haraldsplass Diakonale Sykehus har sektoransvar for Arna, Bergenhus og Åsane bydeler i Bergen, og er lokalsykehus for kommunene Austrheim, Fedje, Lindås, Gulen, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy og Samnanger. Den største andelen av innleggelsene i medisinsk klinikk en knyttet til øyeblikkelig hjelp. Ettersom sykehuset har regionfunksjon innen geriatri, er dette en sentral funksjon i klinikken og et tilbud til pasienter i hele Hordaland. Videre har også sykehuset regionfunksjon for lindrende behandling, som ivaretas av Sunniva Senter.

Internasjonalt engasjement

Haraldsplass Diakonale Sykehus har et internasjonalt engasjement som i den senere tid har vært knyttet til Nkhoma Hospital i Malawi. Samarbeidet, som nå er inne i sitt femte år, innebærer utveksling av helsepersonell der hovedfokuset er kompetansebygging og erfaringsutveksling. Resultatet av arbeidet er redusert barnedødelighet, større bevissthet på akutte lidelser og hygiene, samt tilrettelagt overvåkingsrom på medisin og kirurgi.

Forskning og utvikling

Parallelt med å yte god pasientbehandling, har Haraldsplass Diakonale Sykehus fokus på forskning og utvikling innenfor flere av de kliniske fagområdene ved sykehuset, inklusive geriatri, palliasjon (lindrende behandling) og kirurgi. Kombinasjonsstillinger – klinikk/forskning – gir mulighet for mer definert fokus på forskning. Haraldsplass Diakonale Sykehus har siden 2004 et etablert samarbeid med Kavlifondet for utvikling og drift av Kavlis senter for aldring og demens. Noklus Senter, som er tilknyttet sykehuset, har også forskningsaktivitet som en del av sin virksomhet. 2014 var preget av høy aktivitet på forskningssiden, og hadde i løpet av året 35 publiserte artikler. Ut over forskning, er Haraldsplass Diakonale Sykehus en viktig utdanningsinstitusjon for medisinstudenter, sykepleiere og andre fagarbeidere. Videre driver sykehuset, i samarbeid med Helse Bergen HF, Lærings- og mestringssenteret (LMS) i Bergen, for opplæringstilbud til pasienter og pårørende.

Samhandling

Haraldsplass Diakonale Sykehus er aktivt involvert i en godt etablert samhandlingsstruktur mellom spesialisthelsetjenesten og 23 kommuner i Hordaland. Oversikt over samhandlingsstruktur, ulike samarbeidstiltak og gjeldende avtaleverk i lokalsykehusområdet kan finnes på www.saman.no. I 2014 har sykehuset videreført tilbudet om mobil røntgen, også kalt «sykehjemsrøntgen på hjul», i samarbeid med fem kommuner. Tilbudet er samfunnsøkonomisk effektivt, og innebærer ikke minst en klar kvalitetsmessig forbedring i tilbudet til syke eldre som kan unngå ekstrabelastningen ved å måtte forflytte seg til et sykehus i en sårbar situasjon. Haraldsplass Diakonale Sykehus samhandler med ni kommuner om driften av et interkommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud lokalisert til Nordhordland legevakt. Utviklingen i forekomsten av utskrivningsklare pasienter ved Haraldsplass Diakonale Sykehus var positiv i 2014, med en fortsatt nedgang fra 2013. Sykehuset har aldri hatt så få registrerte liggedøgn for utskrivningsklare noen tidligere år.

Pasientsikkerhet

Det er kontinuerlig fokus på å redusere antall uønskede hendelser i sykehuset. Rapporter presenteres jevnlig for ledergruppen og kvalitetsutvalg. Pasientsikkerhetsutvalget gjennomgår og kvalitetssikrer lokal saksbehandling av alle synergi-meldinger som er sendt til Nasjonalt Kunnskapssenter. Sykehuset har gjennomført pasientsikkerhetsvisitter ved tre avdelinger i 2014. Gjennom denne aktiviteten har flere tiltak blitt iverksatt for å forbedre pasientsikkerheten, inklusive klargjøring av ansvar ved operasjonsavdelingen, innkjøp av nytt utstyr ved flere avdelinger som trygger pasientsikkerheten, nye arbeidsstasjoner til legene og nye rutiner. I en pasientsikkerhetsvisitt møter administrerende direktør


og fagdirektør ansatte som jobber pasientnært i et møte om pasientsikkerhet. Pasientsikkerhetsvisitter skal bidra til å utvikle en åpen kultur, hvor pasientens sikkerhet har førsteprioritet. Det overordnede mål med alle tiltak er å redusere antall pasientskader. Sykehuset planlegger å gjennomføre fire til seks pasientsikkerhetsvisitter i året. Visittene skal gjennomføres ved alle avdelinger som har pasientbehandling. altså alle sengeposter, poliklinikker, diagnostiske tjenester og kliniske støttetjenester.

Nye Haraldsplass

Prosjekt Nye Haraldsplass, med nytt sengebygg som det største tiltaket, har pågått i flere år. I 2014 er arbeidet ytterligere intensivert. Hovedfokus har vært på kvalitetssikring av investeringskalkyler, men også på planløsning og funksjonalitet, bærekraftig økonomi, samt gode og fremtidsrettede arbeids- og pasientbehandlingsmetoder. Sykehuset har jobbet med ulike grupperinger inklusive brukerutvalget, og mange av sykehusets ansatte har vært involvert i prosjektet. Ulike grupper har arbeidet tett med C.F. Møllerarkitekter gjennom brukergrupper som gir innspill til faktisk utforming av sengebygget. Forprosjektet for innvendige arbeider er i gang og detaljprosjektering pågår for tilretteleggingsentreprise, utomhusområdet og råbygg/tett hus.

Fortsatt drift

Sykehuset har driftsavtale med Helse Vest RHF om leveranse av sykehustjenester. Denne avtalen konkretiseres gjennom årlige bestillinger. Helse Vest RHF har vært sykehusets primære oppdragsgiver også i 2014. Årsregnskapet er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift i samsvar med regnskapslovens § 3-3, og styret bekrefter at denne forutsetningen er til stede.

Arbeidsmiljø og personale

Totalt 896 ansatte utførte 695 årsverk i 2014. Optimalisering av bemanningen innen pleie, merkantil og andre faggrupper er et kontinuerlig arbeid på sykehuset. Sykefraværet i 2014 var på 8,9 prosent, fordelt mellom 2,8 prosent korttidsfravær (2,9 prosent i 2013) og 6,1 prosent langtidsfravær (5,6 prosent i 2013). Totalt sett en økning 0,4 prosentpoeng fra 2013. Sykehuset ser på reduksjon av sykefravær som viktig og det vil bli ytterligere fokus på dette området i 2015. Arbeidsmiljøet vurderes som godt, og det arbeides kontinuerlig med forbedringsprosesser og tiltak knyttet til dette området. I 2014 er det registrert 23 skader hos ansatte som følge av uhell i arbeidstiden mot 31 i 2013. Sykehuset har nullvisjon på denne typen hendelser, og vil ha ytterligere fokus på tiltak på dette området i 2015.

Likestilling og diskriminering

I styret til Haraldsplass Diakonale Sykehus er tre av åtte

medlemmer kvinner. Kvinneandelen blant ansatte utgjør 80 prosent, 20 prosent er menn. Andel kvinner i ledende stillinger i selskapet er 64 prosent, og i sykehusets øverste ledergruppe er seks kvinner av totalt ni medlemmer. Det er et mål at balansen mellom antall menn og kvinner i sykehusets ledende stillinger blir bedre. Gjennom IA-avtalen har vi et økt fokus på å tilrettelegge for mennesker med redusert arbeidsevne, og totalt sett ønsker vi å skape en inkluderende organisasjon, hvor vi nyttiggjør våre ulikheter, men med en felles forankring i virksomhetens verdigrunnlag.

Miljørapportering

Haraldsplass Diakonale Sykehus har kontinuerlig fokus på forhold som kan være med på å påvirke miljøet. Blant tiltak er bruk av videokonferanseutstyr som legger forholdene til rette for reduksjon av reisevirksomhet blant våre ansatte, og dermed mindre bruk av ulike transportmidler som er belastende for miljøet. Sykehuset er også opptatt av driftens påvirkning av naturen gjennom fokus på viktige områder som avfallshåndtering, energiforbruk og utslipp. Det er etablert elektronisk kjemikaliekartotek for hele sykehuset. Kartoteket gir større sikkerhet og skal sikre bedre kontinuerlig oppdatering av kjemikalierelaterte datablad. Haraldsplass Diakonale Sykehus ser på miljøarbeid som viktig, og har satt i gang prosessen mot miljøsertifisering i 2016 etter ISO 14001-standarden. Hensikten med å innføre dette miljøstyringssystemet er å ytterligere øke miljøbevisstheten i det daglige arbeidet gjennom gode rutiner og arbeidsmetoder. Det innebærer at sykehuset har oversikt over hvordan sykehusdriften påvirker naturen, og at vedtatt miljøpolitikk og miljømål blir fulgt opp. Miljøstandarden blir et godt verktøy for å øke miljøprestasjonen til sykehuset. Det blir dermed ytterligere fokus på miljø fremover gjennom både konkrete tiltak og miljøbevisste arbeidere.

Årsregnskapet

Årsregnskapet for 2014 viser et overskudd på kr. 110,1 millioner, mot kr.9,7 millioner i overskudd for 2013. Planendring vedrørende selskapets pensjonsavtale, økte tilskudd fra Helse Vest RHF sammen med høye ISF-inntekter er viktigste bidragsytere til resultatforbedringen. I 2014 har sykehuset balanseført investeringer for kr. 15,4 millioner mot kr. 20,4 millioner for 2013. I tillegg er det foretatt ytterligere kr. 10 millioner i investeringer som er finansiert av særskilt engangstilskudd mottatt fra Helse Vest RHF. Balanseført verdi av varige driftsmidler pr. 31.12 2014 var kr. 97,9 millioner mot kr. 104,1 millioner i 2013. Kontantbeholdning ved utgangen av regnskapsåret var kr. 98,9 millioner, mot kr. 88,3 millioner i 2013. Langsiktig gjeld pr. 31.12 2014 var kr. 41,4 millioner mot kr. 49,3 millioner i 2013. Kortsiktig gjeld pr. 31.12 2014 var kr. 125,9 millioner mot kr. 118,9 millioner i 2013. Likviditetssituasjonen og arbeidskapitalen for sykehuset er


ytterligere forbedret i forhold til 2013. Styret har fokus på likviditetsutviklingen inn i år 2015. og vil fortsette arbeidet med å styrke likviditetssituasjonen til selskapet. Ved utgangen av 2014 var egenkapitalen i foretaket kr. 177,7 millioner (EK-andel 46,9 prosemt) mot kr. 67.6 millioner (EK-andel 22,2 prosent) i 2013. Betydelige deler av resultatforbedringen og økt egenkapital er relatert til selskapets pensjonsavtale og forventes redusert tilsvarende i 2015. Det er således styrets vurdering at egenkapitalandelen fremdeles er lav, og det må arbeides for å øke denne gjennom kostnadseffektiv drift ved sykehuset. Styret mener at årsregnskapet gir en rettvisende oversikt over sykehusets stilling, utvikling og resultat pr. 31.12 2014.

I 2014 ble IT-driften satt ut til Helse Vest IKT AS. Den nye løsningen gir sykehuset redusert risiko for driftsavbrudd og samme tjenestenivå som andre sykehus i Helse Vest. Samtidig ble det foretatt en omfattende oppgradering av den tekniske infrastrukturen på IKT-området. Selskapet mottok et engangstilskudd på kr. 10 millioner fra Helse Vest RHF i 2014. Dette har bidratt til å realisere noen av de store investeringene som er foretatt i år. I tillegg til dette har sterkt fokus og godt arbeid i hele sykehuset sørget for det økonomiske løftet. og her må det rettes en stor takk til de som har jobbet med og landet disse omstillingene på en effektiv og god måte for sykehuset.

Finansiell risiko

Samtidig må Haraldsplass Diakonale Sykehus sørge for en bærekraftig økonomi på lang sikt. I lys av dette vil sykehuset fortsette arbeidet med å følge opp og gjennomføre tiltak som ble startet i 2013, for å hente ut full effekt. Det vil også være fokus på videre utvikling og forbedring av organisasjonen fremover, for å kunne møte en forventet økt aktivitet i årene som kommer. Prioriteringene i 2015 skal gjenspeile det ansvaret sykehuset har for å sikre kvalitativt gode spesialisthelsetjenester, bærekraftig utvikling og godt omdømme. Sykehusets leveranser av helsetjenester skal være av den beste kvalitet, slik at pasienter og pårørende kan si at de har møtt kompetanse med hjertevarme på Haraldsplass Diakonale Sykehus. I 2014 er det gjort en betydelig innsats for å redusere ventelister, fristbrudd og korridorpasienter. Sykehuset kan vise til gode resultater, men er ikke i mål og vil fortsatt arbeide målrettet med dette i 2015.

Selskapet hadde ved årsslutt ingen eiendeler eller gjeld i utenlandsk valuta og er derfor ikke eksponert for valutarisiko. Rentebetingelser på langsiktig gjeld på kr. 41,4 mill. er knyttet opp mot tre måneders NIBOR.

Økonomisk løft

Sykehuset har i 2014 fortsatt arbeidet med en rekke omstillings- og inntektsbringende tiltak for å kunne møte fremtidens utfordringer. Konkrete effektiviseringstiltak, bedre arealutnyttelse, nye pasientforløp og rutiner, samt økt fokus på bruk av operasjonskapasitet er bare noe av det som har vært og fortsatt arbeides mye med for å sikre et bærekraftig og godt behandlingstilbud fremover. Sykehuset er nå organisert og strukturert på en slik måte at vi bruker ressursene våre mer effektivt, og tjenestetilbudet er nøye gjennomgått for å sikre at pasienter og pårørende får den nødvendige kvaliteten de har krav på. For å møte målsetningen om nulltoleranse for korridorpasienter er det iverksatt en rekke tiltak, blant annet er sengekapasiteten ved medisinsk klinikk utvidet med fem senger.

Fremtidig utvikling

Styret takker alle medarbeiderne ved sykehuset for flott innsats i 2014.

Bergen 02.03.2015

Jørn Henning Theis Styrets formann

Edel Eikeseth Styrets nestleder

Jon Arne Fauskanger Styremedlem

Laïla Dåvøy Ola Tjeldflåt Styremedlem Styremedlem Sebastian von Hofacker Styremedlem

Heidi Scott Minne Styremedlem

Kjerstin Fyllingen Adm. direktør


resultat Resultatregnskap



NOTER DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER

balanse pr. 31. desember

2014 2013

Basistilskudd og aktivitetsbasert inntekt 733 343 818 696 152 508 Annen driftsinntekt 92 777 375 73 841 686 2 Sum driftsinntekter 826 121 193 769 994 194 4 Varekostnader 83 182 934 74 161 590 3, 12 Lønnskostnader m.m. 485 052 133 551 943 253 6 Avskrivning/nedskrivning på driftsmidler og immaterielle eiendeler 19 365 156 22 826 812 3, 5, 16, 17 Annen driftskostnad 128 990 320 111 121 478 Sum driftskostnader 716 590 543 760 053 134 Driftsresultat 109 530 649 9 941 061

NOTER

2014 2013

FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER

7 Renteinntekt fra foretak i samme konsern 305 446 325 081 Annen renteinntekt 2 035 192 1 169 994 Annen finansinntekt 47 151 124 191 Annen rentekostnad 1 799 442 1 851 169 Resultat av finansposter 588 347 -231 903 Årsresultat 110 118 996 9 709 158 OVERFØRINGER Avsatt til annen egenkapital 110 118 996 9 709 158 Sum overføringer 110 118 996 9 709 158


BALANSE Resultatregnskap

NOTER EIENDELER

2014 2013

Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Organisasjonsutvikling 6 0 5 994 429 Sum immaterielle eiendeler 0 5 994 429 Varige driftsmidler Bygningsmessige påkostninger 6 44 831 293 49 199 026 Medisinsk teknisk utstyr, inventar, kontormaskiner o.l. 6 53 068 903 48 998 457 Sum varige driftsmidler 97 900 196 98 197 483 Finansielle anleggsmidler 11 Lån til foretak i samme konsern 7, 10 642 702 10 642 702 Fordring på Helse Vest RHF 7 45 140 505 45 140 505 Pensjonsmidler 12 41 255 762 0 Andre fordringer 7 24 948 312 22 537 651 Sum finansielle anleggsmidler 121 987 281 78 320 858 Sum anleggsmidler 219 887 477 182 512 770 Omløpsmidler Beholdninger 10 4 892 151 4 635 734 Fordringer Kundefordringer 11 13 946 485 15 375 637 Andre fordringer 41 371 983 13 734 076 Sum fordringer 55 318 468 29 109 713 Bankinnskudd, kontanter o.l. 9 98 856 842 88 360 166 Sum omløpsmidler 159 067 461 122 105 613 SUM EIENDELER 378 954 938 304 618 382


2014 2013

NOTER EGENKAPITAL OG GJELD

Egenkapital Innskutt egenkapital 32 207 000 32 207 000 Aksjekapital (30.100 aksjer à kr 1.070) 18 946 500 18 946 500 Overkursfond 14 51 153 500 51 153 500 Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital 126 545 864 16 426 868 Annen egenkapital 14 126 545 864 16 426 868 Sum opptjent egenkapital 14 177 699 364 67 580 368 Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelser 12 0 32 742 068 Pensjonsforpliktelser 13 33 868 074 36 046 727 Andre avsetninger for forpliktelser 33 868 074 68 788 795 Sum avsetning for forpliktelser Annen langsiktig gjeld 8 17 500 000 20 000 000 Gjeld til kredittinstitusjoner 8 23 939 029 29 302 451 Annen langsiktig gjeld 41 439 029 49 302 451 Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld 11 27 797 280 23 932 322 Leverandørgjeld 33 264 238 30 162 885 9 Skyldige offentlige avgifter 64 886 954 64 851 561 Annen kortsiktig gjeld 125 948 472 118 946 769 Sum kortsiktig gjeld 201 255 574 237 038 014 Sum gjeld 378 954 938 304 618 382 SUM EGENKAPITAL OG GJELD

styret

Jørn Henning Theis Styrets formann

Edel Eikeseth Styrets nestleder

Jon Arne Fauskanger Styremedlem

Laïla Dåvøy Styremedlem

Sebastian von Hofacker Styremedlem

Heidi Scott Minne Styremedlem

Kjerstin Fyllingen Adm. direktør

Ola Tjeldflåt Styremedlem


noter Note 1 - Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk i Norge.

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig lån balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet.

Egenkapitalinnskudd i KLP For egenkapitalandel i KLP benyttes kostprinsippet. Det vil si at det normalt bare er inn- og utbetalinger som påvirker balanseført verdi av innskuddet. Det som investeres i egenkapital i KLP, er midler som går inn på kundens egenkapitalkonto, og forblir kundens eiendel. Egenkapitalinnskuddet får kunden med seg ved en eventuell flytting.

Inntekter Inntekt regnskapsføres når den er opptjent, altså når kravet på vederlag oppstår. Inntektene regnskaps-føres med verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet.

Leieavtaler

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Kortsiktig gjeld oppskrives ikke til virkelig verdi som følge av renteendring.

Driftsmidler som leies på betingelser som i det vesentlige overfører økonomisk risiko og kontroll til selskapet (finansiell leasing), balanseføres under varige driftsmidler og tilhørende leieforpliktelse medtas som forpliktelse under rentebærende langsiktig gjeld til nåverdien av leiebetalingene. Driftsmiddelet avskrives planmessig, og forpliktelsen reduseres med betalt leie etter fradrag for beregnet rentekostnad.

Skatt

Nedskrivninger

Virksomheten er ikke skattepliktig.

Varige driftsmidler og avskrivninger Varige driftsmidler vurderes til historisk kost etter fradrag for planmessige lineære avskrivninger. Avskrivninger foretas fra og med det år driftsmiddelet tas i bruk.

Beholdninger Beholdninger er vurdert til lavest av anskaffelseskost etter FIFO-prinsippet og virkelig verdi.

Fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringer.

Bankinnskudd, kontanter o.l. Bankinnskudd, kontanter o.l. inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfalls-dato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse.

Pensjoner Ved regnskapsføring av pensjon er lineær opptjeningsprofil og forventet sluttlønn som opptjeningsgrunn-lag lagt til grunn. Estimatavvik og virkningen av endrede forutsetninger amortiseres over forventet gjenværende opptjeningstid i den grad de overstiger 10 % av den største av pensjonsforpliktelsen og pensjonsmidlene (korridor). Virkningen av endringer i pensjonsplan fordeles over gjenværende opptje-ningstid. Arbeidsgiveravgift er inkludert i tallene og er beregnet av balanseførte beløp. Netto pensjons-forpliktelse er differansen mellom nåverdien av pensjonsforpliktelsene og verdien av pensjonsmidler som avsatt for betaling av ytelsene. Pensjonsmidlene vurderes til virkelig verdi.

Anleggsmidler nedskrives til gjenvinnbart beløp dersom dette er lavere enn bokført verdi, og verdifallet forventes ikke å være forbigående.

Tilskudd Rammetilskudd fra Helse Vest inntektsføres i det år tilskuddet er gitt for. ISF-inntekter (innsatsstyrt finansiering), egenandeler samt refusjon fra HELFO er knyttet opp mot produksjon i virksomheten og blir inntektsført i den perioden aktiviteten er utført. Mottatte investeringstilskudd og øremerkede gaver er behandlet som en utsatt inntektsføring. Tilskudde-ne klassifiseres som avsetninger under gjeld og blir resultatført som en korreksjonspost til avskrivningene på driftsmiddelet som tilskuddet knytter seg til. Driftstilskudd som ikke knytter seg til bestemte kostnader blir inntektsført under andre driftsinntekter.

Kostnader Kostnader regnskapsføres som hovedregel i samme periode som tilhørende inntekt. I de tilfeller det ikke er klar sammenheng mellom utgifter og inntekter, fastsettes fordeling etter skjønnsmessige kriterier. Øvrige unntak fra sammenstillingsprinsippet er angitt der det er aktuelt. Endring av regnskapsprinsipp og sammenligningstall Ved endring av regnskapsprinsipp og ved reklassifisering av poster i regnskapet blir sammenlignbare tall endret tilsvarende.


Note 2 – Inntekter per virksomhetsområde

2014 2013

Basisramme 421 576 006 Aktivitetsbasert inntekt 311 767 812 Andre inntekter 92 777 375 826 121 193 Sum

452 823 748 243 328 760 73 841 686 769 994 194

Selskapet mottok i 2014 et engangstilskudd fra Helse Vest RHF. Tilskuddet på kr. 10 millioner inngår i posten Andre inntekter.

Note 3 – Lønnskostnad, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.m. Lønnskostnad

2014 2013

Lønn og feriepenger 419 062 928 Arbeidsgiveravgift 58 215 615 Pensjonskostnader -8 823 632 Innleie av helsepersonell 9 323 090 Andre ytelser 7 274 133 485 052 133 Sum Gjennomsnittlig antall årsverk 695 Ytelse til ledende personer Lønn Andre ytelser

394 890 183 65 701 429 78 355 534 6 407 916 6 588 192 551 943 253 685

Daglig leder 1 501 744 8 638

Administrerende direktør er tilknyttet virksomhetens kollektive pensjonsordning på samme vilkår som selskapets øvrige ansatte. Betalt premie i 2014 utgjør kr. 133.307. Administrerende direktør har avtale om 6 måneders etterlønn. Styrehonorar for 2014 er kostnadsført med kr. 232.974.

Note 4 – Varekostnader

2014 2013

Kjøp av medisinsk forbruksmateriell 59 122 252 Andre varekostnader 17 736 727 Kjøp av helsetjenester 6 323 955 83 182 934 Sum

55 343 979 16 392 115 2 425 496 74 161 590

Note 5 – Andre driftskostnader

2014 2013

25 749 298 Kostnader lokaler inkl. energi og brensel 19 085 714 Utstyr, inventar og lignende 26 723 608 Reparasjon, vedlikehold og service 46 469 529 Fremmede tjenester 6 350 431 Kontorkostnader, IT og lignende 4 907 349 Andre driftskostnader -295 610 Gevinst ved salg av driftsmidler   128 990 320 Sum

25 858 625 7 943 900 22 128 346 41 529 881 7 080 374 6 580 352 0 111 121 478


Note 6 – Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler

Immaterielle Ombygging Medisinsk Inventar/ eiendeler leide lokaler teknisk utstyr IT-utstyr innredning m.v.

Sum

Anskaffelseskost pr 1.1. 5 994 429 57 658 682 60 528 009 16 711 408 9 798 366 150 690 894 Tilgang i året 0 810 228 11 553 905 0 3 076 585 15 440 718 Avgang til anskaffelseskost 0 0 0 16 422 509 539 378 16 961 887 Anskaffelseskost pr. 31.12. 5 994 429 58 468 910 72 081 914 288 899 12 335 573 143 175 296 Akk av- og nedskrivninger pr. 1.1. 0 8 459 656 19 826 638 14 594 610 3 618 078 46 498 982 Årets avskrivninger 5 994 429 3 125 507 6 751 604 0 1 441 162 17 312 702 -14 594 610 0 Reservert avskrivning solgte eiendeler Årets nedskrivninger 0 2 052 454 0 0 0 2 052 454 . Akk av- og nedskrivninger pr. 31.12 5 994 429 13 637 617 26 578 242 0 5 059 240 51 269 528 Bokført verdi pr. 31.12 0 44 831 293 45 503 672 288 899 7 276 333 97 900 196 Økonomisk levetid

10 år

25 år

Avskrivningsplan

linær

linær

5 - 10 år

3 - 7 år

5 - 10 år

linær linær

linær

Balanseførte leieavtaler inkludert i anskaffelseskost utgjør kr. 31.371.336 per 31.12.2014. Årets avskrivninger for balanseførte leieavtaler utgjør kr. 5.363.422.

Note 7 – Fordringer med forfall senere enn ett år

2014 2013

Fordring mot Helse Vest RHF *) 45 140 505 Egenkapitalinnskudd i KLP 24 948 312 Lån til konsernselskap **) 10 642 702

45 140 505 22 537 651 10 642 702

*) Det er inngått forlik mellom Helse Vest RHF og Haraldsplass Diakonale Sykehus AS om et betinget krav knyttet til oppgjør for feriepenger, variabel lønn, overlegepermisjoner og pensjonsforpliktelser fra før sykehusreformen. Kravet kommer til utbetaling dersom avtaleforholdet mellom Helse Vest RHF og Haraldsplass Diakonale Sykehus AS opphører. **) Lånet skal nedbetales over de neste 3 år. Rente på lånet er satt til 6 måneders NIBOR + 1 %.

Note 8 – Pantesikret langsiktig gjeld Gjeld

2014

2013

5 000 000

7 884 923

Gjeld som er sikret ved pant Gjeld til kredittinstitusjoner 17 500 000 Annen langsiktig gjeld 23 939 029 Sum 41 439 029

20 000 000 29 302 451 49 302 451

Gjeld med forfall senere enn fem år

Bokført verdi av pantsatte eiendeler Driftstilbehør 53 068 903

48 998 457


Note 9 – Bundne midler Av innestående på bankkonto er kr 18.744.989 bundne skattetrekksmidler. Beløpet dekker skyldig skattetrekk pr. 31.12.

Note 10 – Beholdninger 2014 2013

Medisinsk forbruksmatriell Andre beholdninger Sum

4 280 733 611 418 4 892 151

4 095 640 540 094 4 635 734

Note 11 – Mellomværende med selskap i samme konsern m.v.

Kundefordringer

L everandørgjeld

2014 2013 2014 2013 Stiftelsen Bergen Diakonissehjem 318 241 4 050 375 263 614 550 542 0 0 Haraldsplass diakonale høgskole 35 895 593 682 0 0 Garnes ungdomssenter 1 200 107 818 300 709 1 252 042 318 241 4 050 375 Sum Lån til stiftenlsen Bergen diakonissehjem 10 642 702 10 642 702

Note 12 – Pensjonskostnader, -midler og - forpliktelser Selskapet har pensjonsordninger i KLP som omfatter i alt 1514 personer, herav 870 aktive. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsen inkluderer AFP-ordningen.

2014 2013

Nåverdi av årets pensjonsordning 66 258 143 65 904 539 Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 47 031 010 41 702 888 Avkastning på pensjonsmidler -39 125 448 -32 048 070 Resultatført estimatavvik 17 431 963 6 303 216 Administrasjonkostnad 3 664 455 3 068 863 14 160 817 12 514 736 Arbeidsgiveravgift -110 056 954 0 Resultatført planendring -636 014 97 446 172 Netto pensjonskostnad Påløpte pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler (til markedsverdi) resultatført virkning av estimatavvik Ikke Periodisert arbeidsgiveravgift Netto pensjonsforpliktelser/-midler

1 422 046 506 -972 783 450 -489 172 794 -1 346 024 -41 255 762

1 219 540 595 -872 465 837 -321 491 970 7 159 280 32 742 068

2,30 % 3,20 % 2,75 % 2,50 % 1,73 %

4,00 % 4,40 % 3,75 % 3,50 % 2,72 %

Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente Forventet avkastning på fondsmideler Forventet lønnsregulering Forventet regulering av folketrygdens grunnbeløp (G) Forventet pensjonsøkning

Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger.


Note 13 – Andre avsetninger for forpliktelser Avtalefestet permisjon Fond til forskning og faglig utvikling Sum

17 094 816 16 259 095 33 353 911

15 207 521 20 839 206 36 046 727

Note 14 – Egenkapital Aksjekapital

Overkursfond Annen egenkapital Sum egenkapital

Egenkapital 1.1.2013 32 207 000 18 946 500 16 426 868 Årets endring i egenkapital Årets resultat 110 118 996 Egenkapital 31.12.2013 32 207 000 18 946 500 126 545 864

67 580 368 110 118 996 177 699 364

Note 15 – Aksjekapital og aksjonærinformasjon Aksjer Sum

Antall Pålydende Bokført 30 100 1 070 32 207 000 30 100 32 207 000

Navn Stiftelsen Bergen Diakonissehjem Totalt antall aksjer

Aksjer 30 100 30 100

Eierandel Stemmeandel 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 %

Note 16 – Nærstående parter Haraldsplass Diakonale Sykehus AS leier sykehusbygninger av sykehusets eier, Stiftelsen Bergen Diakonissehjem. Leien for 2014 er kr 14.791.110.

Note 17 – Revisjonshonorar Revisjonshonorar Lovpålagt revisjon Andre attestasjonstjenester Andre tjenester utenfor revisjon Sum Alle tall er inkludert merverdiavgift.

2014

2013

250 000 15 875 11 594 277 469

269 250 18 000 0 287 250


Kontantstrømoppstilling KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER 2014 2013 110 118 996 9 709 158 Ordinært resultat 19 365 156 22 826 812 Ordinære avskrivninger og nedskrivninger -38 908 -120 777 Gevinst ved avgang finansielle anleggsmidler -73 997 830 33 125 908 Pensjonskostnad uten kontanteffekt -256 418 -544 414 Endring i beholdninger 1 429 152 -174 619 Endring i kundefordringer 3 864 958 1 781 539 Endring i leverandørgjeld 0 -640 201 Endring i konsernmellomværender -26 679 815 9 445 313 Endring i andre omløpsmidler og andre gjeldsposter 33 805 291 75 408 718 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler 1 967 278 0 Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler -15 040 718 -20 397 502 Innbetalinger fra investeringer i finansielle anleggsmidler 38 908 1 116 969 Utbetalinger til investeringer i finansielle anleggsmidler -2 410 661 -2 114 645 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -15 445 193 -21 395 178 KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld 0 14 783 106 Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld -7 863 422 -27 412 000 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -7 863 422 -12 628 894 Netto endring i bankinnskudd, kontanter o.l. 10 496 676 41 384 646 Beholdning av bankinnskudd, kontanter o.l. pr. 1.1. 88 360 166 46 975 520 Beholdning av bankinnskudd, kontanter o.l. pr. 31.12. 98 856 842 88 360 166


Pasientsikkerhet Det nasjonale 5-årige Pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24/7» går parallelt med det regionale Pasienttryggleiksprogrammet i Helse Vest. Haraldsplass Diakonale Sykehus (HDS) er aktivt med i begge programmene. MÅLSETTINGEN er fortsatt: • Redusere pasientskader • Bygge varige systemer og strukturer for pasientsikkerhet • Forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten Innsatsområdene er: • Trygg kirurgi og forebygging av postoperative sårinfeksjoner • Samstemming av legemiddellister • Behandling av hjerneslag • Kateterrelaterte urinveisinfeksjoner • Forebygge infeksjon ved sentralt venekateter • Fallforebygging • Trykksårforebygging • Ledelse av pasientsikkerhet HDS arbeider fortsatt med å implementere innsatsområdene i alle aktuelle enheter, med lokalt eierskap hos personalet. Sentrale medarbeidere er frikjøpt for å drive implementeringen lokalt. Det utvikles fortløpende indikatorer for hvert innsatsområde. Disse vises via elektroniske rapporter i Styringsportalen til Helse Vest, og er tilgjengelig på vårt intranett. Rapportene er ment til bruk i lokalt forbedringsarbeid. I tillegg granskes fortsatt 20 tilfeldig utvalgte pasientopphold etter Global Trigger Tool – metoden (GTT) for å registrere pasientskader oppstått under sykehusoppholdet. En av ti pasienter erfarer pasientskader i løpet av oppholdet. Forebygging av kateterrelaterte urinveisinfeksjoner; det gjennomføres ukentlige registreringer av andel pasienter med urinveiskater og indikasjon. Månedens beste enhet kåres, publiseres på intranett og får fruktfat-premie - noe som bidrar til å holde fortsatt fokus.

Pasientsikkerhetsvisitter I pasientsikkerhetsvisitter besøker administrerende direktør og fagdirektør avdelinger ved HDS som behandler pasienter for å se på muligheter til å forbedre pasientsikkerhet hos oss, og å lære om pasientsikkerhet. Medarbeiderne får mulighet til å ta opp problemstillinger rundt pasienters sikkerhet. Pasientsikkerhetsvisitter skal bidra til å utvikle en åpen kultur, hvor pasientens sikkerhet har førsteprioritet. Medarbeiderne og ledelse blir enig om problemstillinger som ledelsen skal følge opp sammen med ansvarlige enhetsledere og klinikkdirektører. Første pasientsikkerhetsvisitt ved HDS ble gjennomført i oktober 2012, og det er totalt gjennomført ti visitter. I 2014 ble det gjennomført pasientsikkerhetsvisitter ved tre avdelinger: Radiologisk avdeling, Kirurgen H og Medisinsk Poliklinikk. Uønskede hendelser Synergi er Haraldsplass Diakonale Sykehus sitt elektroniske meldesystem for registrering og håndtering av uønskede hendelser. Meldingene skal brukes for å kartlegge og analysere risiko og årsaker til at skader oppstår. Hendelsene skal analyseres i et systemperspektiv og formålet er å forhindre gjentakelse gjennom læring. I 2014 ble det totalt registrert 871 meldinger i Synergi, av disse var det 387 pasientrelaterte hendelser, med eller uten konsekvens. Flest pasientrelaterte hendelser er knyttet til legemiddelhåndtering. Saker som gjelder pasientfall er halvert fra 2013 til 2014. Pasientsikkerhetsutvalget ved HDS analyserer alle uønskede hendelser som meldes til Kunnskapssenteret (etter § 3-3 i Spesialisthelsetjenesteloven) med hensyn til trender og bakenforliggende årsaker. Det vurderes behov for klinikk – og sykehusovergripende tiltak. Av 387 pasientrelaterte hendelser i 2014 ble 104 vurdert som 3-3 meldinger. og sendt videre til Kunnskapssenteret. Pasientsikkerhetsutvalget rapporterer til Kvalitetsutvalget.


Miljørapport Miljøarbeidet i sykehuset Et godt ytre miljø er en forutsetning for god folkehelse. Derfor er det viktig for oss å minimere sykehusdriftens påvirkning av naturen gjennom fokus på viktige områder som avfallshåndtering, energiforbruk og utslipp.

Videokonferanser Blant tiltak i 2014 er bruk av videokonferanseutstyr som legger forholdene til rette for reduksjon av reisevirksomhet blant våre ansatte, og dermed mindre bruk av ulike transportmidler som er belastende for miljøet.

Avfallshåndtering Riktig avfallhåndtering er viktig for å unngå at miljøgifter havner i naturen. Sykehuset følger prosedyrer for transport av farlig avfall, pakking av risiko- og spesialavfall og avfallssortering og håndtering. Det er videre fokus på opplæring av ansatte. I dag gjenvinnes mye av avfallet (plast, papir, glass, metall) og storparten av restavfallet går til energigjenvinning. I 2014 genererte Haraldsplass Diakonale Sykehus 264.283 tonn avfall.

Kjemikaliekartotek Elektronisk kjemikaliekartotek er etablert for hele sykehuset, for å gi større sikkerhet og på en bedre måte sikre en kontinuerlig oppdatering av kjemikalierelaterte datablad. Sykehuset arrangerer kurs, og er i gang med å etablere en ressursgruppe for å sikre kontinuitet / ajourføring av dette arbeidet i forhold til sikkerhet for våre ansatte.

Spesialavfall Sykehuset har i tillegg levert 3155 kartonger spesialavfall i 2014. Dette er i hovedsak avfall med stikkende, skjærende, patologisk, smitte og lignende.

EK-prosedyre om avfallshåndtering av legemiddelrester er nettopp revidert og godt markedsført i sykehuset. Nybygg: HMS, energi og miljø Ved bygging og drift av bygg spiller miljøtenkningen en viktig rolle. I prosjektet

«Nye Haraldsplass» har sykehuset fokus på å skape et bygg som legger til rette for godt arbeidsmiljø, pasientmiljø, lokalmiljø og lav energibruk. Det nye sengebygget skal tilfredsstille kravene til lavenergistandard, energimerke B. Nybygget vil romme to store atrier som, ut over funksjonelle kvaliteter, vil bidra til å oppnå et lavere energibehov i en kompakt bygningsform med relativt liten overflate (klimaskjerm) i forhold til bygningens volum. Oppholdsrommene som grenser mot atriene vil ha redusert varmebehov, og motta tilstrekkelig dagslys gjennom takvinduer. Bygningens øvrige klimaskjerm er høyisolerte yttervegger med lavenergivinduer, som også bidrar til støyreduksjon fra trafikk utenfor sengerommene. Nye Haraldsplass skal bygges i henhold til. Tek10–standarden, bl.a. om universell utforming (se eget teknisk program for bygget). Det skal velges miljøvennlige løsninger og materialer.

Andel restavfall av total avfallsmengde

2011 2012

2013 2014

231.366 tonn

221.154 tonn

233.009 tonn

264,283 tonn

71,45 %

72,61 %

71,23 %

65,3 %

180000

Fordeling av avfall glass og mettal ee avfall plast papir

160000 140000 120000 100000

restavfall

80000

annet

60000 40000 20000 0

2011 2012 2013 2014 Figuren viser en relativt jevn avfallsmengde for de ulike fraksjonene gjennom flere år.


Bygget skal sikre gode arbeidsplasser for ansatte i kombinasjon med tilgjengelighet for pasienter og pårørende, og en utforming og akustikk som sikrer god konfidensialitet for pasientene. Spesifikasjoner for utstyr og inventar skal støtte opp under disse målsettingene. Hygieneaspektet skal være fremtredende, og prosjektet skal sikre gode garderobeforhold for de ansatte i ny eller eldre, tilliggende bygningsmasse. Videre skal nybygget skal inneholde en ny miljøhall for avfallshåndtering i tråd med kravene som settes til miljøsertifisering.

Hensikten med å innføre dette miljøstyringssystemet er å ytterligere øke miljøbevisstheten i det daglige arbeidet gjennom gode rutiner og arbeidsmetoder. Det innebærer at vi har oversikt over hvordan sykehusdriften påvirker naturen, og at vi følger opp den vedtatte miljøpolitikken og de miljømålene vi har satt oss. Miljøstandarden blir et godt verktøy for å øke miljøprestasjonen til sykehuset. Det blir dermed ytterligere fokus på miljø fremover gjennom både konkrete tiltak og miljøbevisste arbeidere.

Innkjøp Sykehuset har fokus på miljøvennlige og etiske anskaffelser. De aller fleste innkjøpene til sykehuset er knyttet til nasjonale og regionale avtaler som ivaretar krav til miljøvennlige anskaffelser. Videre miljøarbeid: Miljøsertifisering i 2016 Haraldsplass Diakonale Sykehus ser på miljøarbeid som viktig, og har satt i gang prosessen mot miljøsertifisering i 2016 etter ISO 14001-standarden.

4000

Stikkende, skjærende, patologisk, smitte og lignende.

3500 3000 2500

2011

2000

2012 2013

1500 1000 500 0 SPESIALAVFALL


Viktige hendelser

2014

Bent Høie roste Haraldsplass I sin tale til lederne for sykehus-Norge roste helseminister Bent Høie (H) Haraldsplass Diakonale Sykehus for å være tidlig ute med kikkhullskirurgi ved tykktarmskreft. – De har svært gode resultater. Men fortsatt er det for mange sykehus som opererer tykktarmskreft på tradisjonell måte, noe som betyr lengre og mer belastende sykehusopphold for pasienten, sa Høie. Kjerstin Fyllingen, som var til stede under talen, er stolt på vegne av sykehuset. – Det var flott å høre helseministeren løfte frem sykehuset vårt på denne måten. Vi blir lagt merke til i nasjonal sammenheng som foregangssykehus innen kikkhullskirurgi. Tusen takk til alle involverte i dette viktige arbeidet, sa Fyllingen. På Haraldsplass Diakonale Sykehus opereres hundre pasienter med tykktarmskreft hvert år. Ved å ta i bruk en ny radikal operasjonsmetode for tykktarmskreft og operere pasientene med kikkhullskirurgi har pasientene fått mindre smerter, ligger kortere på sykehuset og har større sjanse for å bli kreftfri.

Prosjekt akuttmottak Som følge av en betydelig økning i antall pasienter på medisinsk klinikk, jobber sykehuset med flere tiltak for å sikre god pasientflyt med rask diagnose og behandling av pasienter som kommer inn til akuttmottak. Gjennom prosjektet akuttmottak har sykehuset styrket medisinsk kompetanse i akuttmottak, lagt til rette for økt poliklinisering og «snudde» pasienter, økt samhandling og bedre intern flyt og samarbeid med primærhelsetjenesten. Tiltakene er også med å bidra til å redusere overbelegg og sikre god kvalitet på tjenesten. Tidligere (2013) har sykehuset innført triageringssystemet SATS, som er et stort fremskritt med hensyn til bruk av felles triageringsverktøy for samarbeidende instanser, og dokumentasjon av pasientens tilstand i ett dokument. Haraldsplass Diakonale Sykehus fikk på plass fem nye legestillinger i 2014; en overlege i akuttmottak og 4 LIS-stillinger hvorav to D-stillinger. Erfaringen så langt er at ordningen med erfarne leger i akuttmottak gir økt trygghet for pasienter og sikrer gode pasientforløp.


Muslimsk rituale ved dødsfall Haraldsplass Diakonale Sykehus har i 2014 fått på plass et tilrettelagt stellerom for vaskeritualer av avdøde muslimsk troende pasienter. Stellerommet er plassert i areal mellom bårerom og bårekapell, og har dusj med tilhørende «badekar». Det er avdødes pårørende som utfører ritualet i henhold til sine retningslinjer.

Bedre arealutnyttelse: samlokalisering av slag og geriatri På grunn av en betydelig økning i antall pasienter på Medisinsk klinikk, har sykehusledelsen arbeidet med ulike tiltak for å redusere antall korridorpasienter. Ett av tiltakene er best mulig utnyttelse av eksisterende areal, og mulighet for å frigi «buffer»-senger. I 2014 ble det gjennomført en samlokalisering av slagpost og geriatrisk post i 6. etasje i A-blokken. Byggearbeidet, som inkluderte bygging av fem nye sengerom i 6. etasje, innbefattet også ny organisering.

Nytt sengebygg for fremtiden Prosjekt Nye Haraldsplass, med nytt sengebygg som det største tiltaket, har pågått i flere år. I 2013 ble arbeidet intensivert, og det har vært betydelig aktivitet i prosjekt Nye Haraldsplass i 2014. Prosjektet ble i løpet av året omorganisert, og sykehusets organisasjonsprosjekt inngår nå som et av fire prosjekt under Program for Nye Haraldsplass som er organisert under Stiftelsen Bergen Diakonissehjem. I løpet av året gikk en inn i en forprosjektfase, der hovedaktiviteten høsten 2014 var en omfattende brukerprosess, med romprogrammering og utarbeidelse av inventarlister knyttet til alle rom i det planlagte nye sengebygget. Mange av sykehusets ansatte har vært involvert i prosjektet. Totalt ble det satt i gang virksomhet i ni brukergrupper, og over 60 ansatte var engasjert i brukerprosessen i løpet av høsten. Aktiviteten var stor og god, og endte ut med å gi et tilfredsstillende grunnlag for videre detaljprogrammering av sengebygget i 2015. I løpet av høsten kom en også i mål med en annen stor milepæl i programmet, da en startet grave og sprengningsarbeidet med nytt parkeringsanlegg. Så snart parkeringsanlegget er ferdigstilt kan byggeaktiviteten på det nye sengebygget starte.


Ny mulighet for turnusleger Kirurgisk poliklinikk har innført en ny ordning der våre turnusleger får operere sammen med en supervisor, som er en erfaren lege. Ordningen krever god koordinering av ressurser, og poliklinikken har tilført en operasjonssykepleier i 40 prosent stilling for å få kabalen til å gå opp.

Økt operasjonskapasitet For å møte økt etterspørsel og gi et bedre tilbud til pasientene, har kirurgisk klinikk økt operasjonskapasiteten ved økt bruk av operasjonsstue 3. Tiltaket gir mulighet for 10-12 flere operasjoner i uken, og vil være med å bidra til kortere ventetid for pasientene.

Forskning Følgende fikk utenlandsstipend fra Helse Vest: Jenny Foss Abrahamsen fikk tildelt utenlandsstipend til fra Helse Vest til prosjektet «Hvordan selektere gamle, hjemmeboende pasienter til best mulig behandling og rehabilitering på sykehjem etter en akutt sykehusinnleggelse». Stipendet benyttes til et forskningsopphold i Italia i 2015, hvor hun samarbeider med ulike geriatriske forskningsmiljøer. 23. oktober fikk Eivind Inderhaug tildelt utenlandsstipend fra Helse Vest til prosjektet «Changing paradigms of anterior cruciate ligament surgery - clinical, radiological and biomechanical consequences of the change from transtibial to the «anatomic» surgical approach». Stipendet ble utdelt i forbindelse med et biomekanisk studie i forlengelse av korsbåndforskningen ved Haraldsplass Diakonale Sykehus og benyttes til et forskningsopphold ved Andrew Amis sin verdenskjente lab ved Imperial College i London i begynnelsen av 2015. Fra Norsk Ortopedisk Forening fikk Inderhaug også en forskningspris for leger under utdanning til «støtte til forskningsarbeid, formidling av eget forskningsarbeid eller utdanning». Inderhaug har i løpet av kort tid publisert fire internasjonale publikasjoner på korsbånd og er i sluttfasen på sin doktorgrad som ser på om en mer presis plassering av borehull ved korsbåndsoperasjon vil føre til at færre må reopereres. Torbjørn Strand og Eirik Solheim er medforfattere til publikasjonene. Sist ut er «The effect of feedback from post-operative 3D CT on placement of femoral tunnels in single-bundle anatomic ACL reconstruction,» som ble publisert i Knee Surgery, Sports Traumatology, Arthroscopy (KSSTA) i oktober. I Norge er Haraldsplass Diakonale Sykehus (HDS) nest størst på operasjon av korsbåndskader i kneet. Bare Oslo universitetssykehus (Ullevål) opererer flere hvert år. – Mengden operasjoner, samt den grundige og mangeårige datainnsamlingen til seksjonsoverlege Torbjørn Strand, danner et godt grunnlag for kvalitetsforskning på nettopp behandling av korsbåndskader, forteller doktorgradsstudent Eivind Inderhaug ved kirurgisk klinikk. Kristian Eeg Storli, som er med å sette norsk standard på bruk av kikkhullskirurgi for å operere tykktarmskreft, disputerte 9. mai 2014 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: «The prognostic impact of


radical laparoscopic surgical treatment of colon cancer». Storli, som har fått oppmerksomhet i faglige miljø for arbeidet, har tro på at denne måten å operere på blir en verdensstandard på sikt. Kikkhullsoperasjoner halverer antall komplikasjoner og liggetiden reduseres i gjennomsnitt med tre til fem døgn. Norge ligger på toppen i forekomst av denne kreftformen i Norden for både menn og kvinner. Hvert år rammes over 2500 nordmenn av sykdommen. Frøydis Bruvik disputerte over temaet demens i familien 20. mai med avhandlingen «Persons with dementia and their family carers - Quality of life, burden of care, depression and the effect of psychosocial support». I avhandlingen har Frøydis Kristine Bruvik fulgt 230 hjemmeboende personer med demens og deres familieomsorgsgivere fra 19 kommuner over 12 måneder. Halvparten av familiene deltok i et strukturert psykososialt støtteprogram som innebar undervisningsprogram om demens og opplæring i problemløsning. Bruvik ble på årets Demensdager i november også tildelt Leon Jarners forskningspris for sitt doktorgradsarbeid med «Persons with dementia and their family carers - Quality of life, burden of care, depression and the effect of psychosocial support». Forskningsprisen deles ut av Leon Jarners Minnefond, en uavhengig stiftelse opprettet i 1990, som arbeider for å fremme forskning om Alzheimers sykdom og andre demenssykdommer. Minnefondet har delt ut en forskningspris årlig siden år 2000. Det første året var prisen kr. 25.000, senere har prisen vært kr 50.000. Prisen deles ut årlig på Demensdagene. Katrin R. Sigurdadottir disputerte med avhandling «Clinical research in end-of-life cancer care. Current status, barriers, priorities and a framework for reporting a sample in clinical trials». Katrin Sigurdardottir har utarbeidet en felles forskningsagenda for palliativ kreftforskning i Europa og identifisert forskningsbarrierer. Som svar på en av disse barrierene ble European Association for Palliative Care (EAPC) grunnleggende datasett utviklet. Dette er det første internasjonalt forankrede minimum datasett for rapportering av pasient-karakteristika og medisinske variabler i palliativ kreftforskning, og bygger på bred, europeisk konsensus. En slik standardisering av pasientdata vil gi en felles plattform for å bedre kvaliteten på palliativ forskning og dermed øke evidensgrunnlaget for palliativ medisin.

Frøydis Bruvik blir forskningssjef Forskningssjef Frøydis Bruvik, leder ved Kavli forskningssenter, blir forskningssjef ved Haraldsplass Diakonale Sykehus. Kavli forskningssenter er inne i sitt siste år med finansiering fra Kavlifondet. Sykehuset ønsker å videreføre satsning på forskning innen geriatri og demens, men vil se dette i sammenheng med den øvrige forskningsaktiviteten på sykehuset. Stillingen som forskningssjef er knyttet til fagavdelingen ved sykehuset. Ida Sangnes, forskningskoordinator ved Kavli senter, vil være i samme periode overta en del forskningsadministrative funksjoner som tidligere var ivaretatt av forskningskoordinator ved sykehuset.


Medisinsk Klinikk Kjerneaktiviteten til Haraldsplass Diakonale Sykehus er lokalsykehusfunksjonen, med akutt indremedisin som en av hovedaktivitetene. Sykehuset har også et spesialisert geriatrisk behandlingstilbud for innbyggere i Hordaland og regionfunksjon i lindrende behandling gjennom Sunniva senter. Medisinsk klinikk har ansvar for disse fagområdene, og har breddekompetanse innen indremedisin, med spesialister som også er gode generalister og evner å se sammensatte og komplekse sykdomsbilder. Klinikken har i dag 317 ansatte.

Kirurgisk Klinikk Sykehuset tilbyr spesialisthelsetjenester innen kirurgi, og tar både i mot øyeblikkelig hjelp og elektive pasienter (pasienter fra venteliste). Kirurgisk klinikk yter kirurgiske tjenester innen gastrologi, ortopedi og urologi. Klinikken har utmerket seg spesielt innenfor skulder-, kne- og tykktarmoperasjoner. Klinikken har et effektivt dagkirurgisk senter, samt gode pasientforløp på hofteog kneoperasjoner. Klinikken gjennomførte totalt 4 637 operasjoner i 2013 og har i dag 207 ansatte.

Klinikk for medisinsk diagnostikk og fellestjenester Haraldsplass Diakonale Sykehus har alle de service- og støttefunksjoner som kreves i dagens sykehus: overvåkning, laboratorium, røntgenavdeling og nødvendige tekniske tjenester. Klinikk for medisinsk diagnostikk og fellestjenester har i dag 293 ansatte.

Cox kommunikasjonsbyrå


Haraldsplass Diakonale Sykehus AS Telefon: 55 97 85 00 E-post: hds@haraldsplass.no Besøksadresse Ulriksdal 8 5009 Bergen Postadresse Haraldsplass Diakonale Sykehus AS Postboks 6165 Postterminal 5892 Bergen

www.haraldsplass.no/sykehus

Profile for Apriil Story

Haraldsplass Diakonale Sykehus - årsrapport 2014  

Haraldsplass Diakonale Sykehus - årsrapport 2014  

Profile for coxbox