Hvordan begrense risikoen for kontaminerte endoskop med best mulig reprosessering?

Hvordan begrense risikoen for kontaminerte endoskop med best mulig reprosessering?

REFERATER FRA UEGW - NYTT FRA GASTROMILJØET

Hege Stai Solum har oversatt og referert sesjonene i sin helhet.

Foredragsholder: Margreet C Vos, Erasmus MC, Rotterdam i Nederland

Manuell forvask

Foto: Hege Stai Solum

Margreet C Vos holdt et interessant innlegg om dette. Hun snakket om forekomsten av kontaminerte skop, og at en metaanalyse av Larsen et al. (2020), viste at det var 15 % sjanse for at skopet fortsatt var kontaminert etter reprosessering. Et annet punkt hun belyste var i hvilken del av endoskopet kontaminering oftest forekommer. En studie fra Nederland (Rauwers et al., 2018), viste at det mest utsatte området på skopet var biopsi/sug-kanalen og elevatordelen i den distale enden av duodenoskopet. Andre studier fra Nederland fant ingen sammenheng med alder på skopet og heller ikke med antall ganger det var brukt. Ingen studier kan så langt si noe om hvorfor noen duodenoskop er kontaminerte og andre ikke er det.

Risiko for eksogene infeksjoner

Hva er så risikoen for en eksogen infeksjon forbundet med et kontaminert duodenoskop? Da refereres det til omfattende utbrudd dokumentert i USA i 2016 (Murray P, United States Senate), der de fleste innrapporterte tilfellene omhandlet multiresistente bakterier/organismer. At det først og fremst er de multiresistente bakteriene man kjenner til, kommer av at disse er flagget høyt, er lette å identifisere og rapportere, og at de er vanskelig å behandle med antibiotika. Men, det er sannsynligvis en del underrapportering!

I Nederland lagde de et estimat/kalkyle for risikoen for en eksogen infeksjon relatert til kontaminerte duodenoskop (Kwakman Judith A et al., 2021). Der fant man at i 1 av 10 000 ERCP-prosedyrer var det risiko for duodenoskop-assosiert infeksjon, og i 1 av 4000 ERCP-prosedyrer var det risiko for dodenoskop- assosiert kolonisering. Det man lærte av dette, var at vi trenger å vite hva som egentlig befinner seg i duodenoskopet, og at man må ta prøver til dyrkning regelmessig. De utviklet Nasjonale retningslinjer for dette, som innbefattet regelmessig overvåking av oppvekst i skopene, karantene, samt revurdering av reprosesseringsprosedyrene og opplæring/kvalitetssikring av personalet som utførte disse. Ifølge M Vos er det ikke oppnådd internasjonal enighet om dette så langt.

Biofilm, forekomst og mulige løsninger

Manuell forvask av distal-/elevatordel av duodenoskop.

Foto: Hege Stai Solum

Det er gjort studier på biofilm fordi man mener det er det største problemet ved kontaminering av endoskop. Funn fra en av disse (Wu Ren-Pei MD et al., 2014), viser at mer enn halvparten av alle skop undersøkt med mikroskop i biopsi/ sugekanal og luft/vann kanal hadde oppvekst av biofilm. En annen studie av sekundær biofilm (A.B Akinbobola et al., 2021) viser at høygradige desinfeksjonsmidler kan drepe en ung biofilm, men ikke fjerne biomassen inni skopkanalen. En slik etterlatt biomasse kan akkumuleres over tid og etter hvert utvikle resistens til desinfeksjonsmidlene. Rengjøring, spesielt den manuelle forvasken, har derfor en høyst avgjørende betydning!

M Vos nevner dobbel høygradig desinfeksjon som kunne tenkes å være en løsning, men viste til en metaanalyse (Day et al., 2021), der det ikke hadde noen effekt. I samme studie ble det klart at oppbevaring i tørkeskap tilrådes i inntil 7 dager og ikke mer. Andre løsninger kan være monitorering av organiske rester inni endoskopene, som en validering av manuell rengjøring. Raske tester eller ATP-tester (måling av mikro organismer) kan brukes for å kontrollere resultatet etter manuell forvask/rengjøring, men de kan ikke erstatte et system for påvisning av mikrobiell forurensing etter høy gradig desinfeksjon, fordi de ikke er følsomme nok til å oppdage lave nivåer av levedyktige organismer (Michelle Alfa et al., 2020).

Oppsummering

Sykdomsbyrden ved forurensede endoskop er ennå ikke kjent, men antas å være høyere enn tidligere antatt, og frekvensen av kontaminerte endoskop er høy. Det er så langt ingen internasjonal enighet når det kommer til reprosesseringsmetoder, oppbevaring, tørking, overvåking og sykdomsbyrde. Vi er fortsatt langt unna en løsning! I mellomtiden fortsetter arbeidet med opplæring, forbedring og overholdelse av rutiner ved vasking av duodenoskop, samt kontroller ved hjelp av mikrobiologisk overvåkning.

Studier henvist til i foredraget:

1. S. Larsen et al. Rate and impact of duodenoscope contamination: A systematic review and meta-analysis. EClinicalMedicine 25 (2020) 100451

2. Rauwers et al. Nationwide risk analysis of duodenoscope and linear echoendoscope contamination. Gut 2018: 67: 1637-45

3. Murray, P. United States Senate, 2016

4. Kwakman Judith A et al. Risk evaluation of duodenoscope-associated infections in the Netherlands call for a heightened awareness of device-related infections: a systematic review. Endoscopy 2021

5. Wu Ren-Pei et al. Correlation between the growth of bacterial biofilm in flexible endoscopes and endoscope reprocessing methods. American Journal of infection Control 42 (2014) 1203-6

6. A. B. Akinbobola et al. «Secondary biofilms» could cause failure of peracetic acid high-level disinfection of endoscopes. Journal of Hospital infection 107 67-75 2021

7. Michelle J. Alfa. Quality Systems Approach for Endoscope Reprocessing: You Don’t Know What You Don’t Know! Gastointest Endoscopy Clin N Am 30 (2020) 693-709

8. Lukejohn W. Day MD et al. Multisociety guideline on reprocessing flexible GI endoscopes and accessories. Gastrointestinal Endoscopy. Vol 93, Issue 1, p11-33.e6. 2021

GASTROSKOPET • 3/2021