Ernæring og tverrfaglig oppfølging av IBD-pasienter

Ernæring og tverrfaglig oppfølging av IBD-pasienter

FAGLIG

Av Maren Josefine Kvarsnes, sykepleier, IBD-poliklinikk og medisinsk sengepost, Lovisenberg Diakonale Sykehus

Inflammatorisk tarmsykdom og kosthold

Inflammatorisk tarmsykdom er en kronisk, immunologisk sykdom som gir betennelse i ulike deler av fordøyelsessystemet. Symptomene avhenger av alvorlighetsgrad og lokalisasjon, men vanlige symptomer er diaré med blod og slim, akutt avføringstrang og magesmerter. IBD består i hovedsak av sykdommene Ulcerøs kolitt (UC) og Crohns sykdom (CD). Årsaken til at man får IBD er foreløpig ukjent, men sannsynligvis har både genetiske og miljømessige faktorer en innvirkning. Blant annet tror man at kosthold kan være en av årsakene til økt forekomst av IBD i ulike deler av verden fordi kostholdet kan påvirke immunsystemet og tarmfloraen. Man har i mange år gitt en eksklusivt flytende diett (EEN) til barn med IBD med god effekt, men det er foreløpig ingen forskning som tilsier at kosthold kan føre til eller kurere IBD. Det finnes derimot mange studier som viser at ernæring har en viktig plass som supplement til medisinsk behandling. Selv om man vet lite om hvilken rolle ernæring spiller i utvikling og sykdomsaktivitet ved IBD, så vet man at mange pasienter med aktiv IBD-sykdom får malabsorpsjon og underernæring grunnet diaré og dårlig næringsopptak i tarmen. Mange pasienter med aktiv sykdom plages også med nedsatt appetitt, magesmerter ved matinntak og kvalme. Dette kan igjen føre til at pasienten spiser mindre og dermed får enda dårligere ernæringsstatus. Også mange IBD-pasienter i remisjon unngår ulike matvarer fordi de opplever forverring av symptomer grunnet ulike matreaksjoner.

Pasienter ønsker ernæringsbehandling

Flere undersøkelser viser at IBD-pasienter naturlig nok er svært opptatte av kosthold. Likevel er det mange pasienter som føler at ernæring ikke blir prioritert og dermed oversett av helsepersonell. Derfor er det mange IBD-pasienter som søker råd på internett. Dersom man googler «IBD og kosthold» får man opp tusenvis av resultater om kostendringer og dietter. Dessverre er mange av disse kostrådene og diettene ikke forenlig med et sunt og velbalansert kosthold og kan ofte føre til vekttap og mangeltilstander. Også helsepersonell har ulikt syn på og kunnskap om kosthold ved IBD. Dette fører til at pasienter får ulike råd og utilstrekkelig oppfølging.

Illustrasjonsfoto: Maren Josefine Kvarsnes

Retningslinjer

Lovisenberg Diakonale sykehus

Foto: Maren Josefine Kvarsnes

European Crohns and Colitis Organisation (ECCO) har en rekke retningslinjer. N-ECCO consensus er retningslinjer utarbeidet av sykepleiere for sykepleiere. I N-ECCO consensus står det at IBDsykepleiere må ha kunnskap om potensielle ernæringsproblemer hos pasienter med IBD for å sikre at de blir identifisert og behandlet på korrekt måte. Pasienter og pårørende kan ha behov for løpende støtte og veiledning fra sykepleiere angående ernæring, spesielt i spesifikke situasjoner som ved strikturerende sykdom eller etter kirurgi. Henvisning til klinisk ernæringsfysiolog er anbefalt.

Tverrfaglig samarbeid

Ernæringsveiledning ved aktiv sykdom og nyoppdaget IBD er en oppgave for kliniske ernærings fysiologer i spesialisthelse tjenesten. Disse bør ha et tett samarbeid med gastro enterologer, sykepleiere og andre faggrupper i det tverrfaglige teamet. Dessverre er det ofte slik at kliniske ernæringsfysiologer ikke er en del av det tverrfaglige teamet rundt pasienten. En av årsakene til dette kan være at det er langt færre kliniske ernæringsfysiologer på sykehus enn anbefalt. Mange sykehus har IBD-skole hvor en klinisk ernæringsfysiolog har undervisning for en gruppe IBD-pasienter, men det er få sykehus som tilbyr IBDpasienter egne poli kliniske timer med klinisk ernæringsfysiolog.

Lovisenberg Diakonale sykehus

Ved Lovisenberg Diakonale sykehus i Oslo har vi en sykepleier drevet IBD-poliklinikk. Her har sykepleieren egne konsultasjoner, gjør kliniske vurderinger og planlegger videre oppfølging av pasienten. Dette gjelder både pasienter som får biologisk behandling, men også pasienter som står på andre medikamenter for sin IBD. Sykepleieren har et tett samarbeid med gastroenterologer, men også med klinisk ernæringsfysiolog. Alle IBD-pasienter får tilbud om minst én poliklinisk time med klinisk ernæringsfysiolog, uavhengig av sykdomsaktivitet og hvor lenge de har hatt sykdommen. En gang i uken har vi også et tverrfaglig møte bestående av IBD-sykepleiere, gastroenterologer og klinisk ernæringsfysiolog hvor vi diskuterer kompliserte IBD-pasienter. Vi opplever at våre pasienter er svært fornøyde med dette tilbudet og ser at behovet for ernæringsveiledning er der. Det er også viktig at sykepleiere tar ernæring på alvor og har tilstrekkelig kunnskap, spesielt dersom man ikke har tilgang på klinisk ernæringsfysiolog.

Referanser

Second N-ECCO Consensus Statements on the European Nursing Roles in Caring for Patients with Crohn’s Disease or Ulcerative Colitis (www.ecco-ibd.eu)

Dietary management of IBD: The patient’s perspective and bridging the clinican-patient divide (www.ecco-ibd.eu)

The role of the dietitian in the Inflammatory Bowel Disease Multidisciplinary Team (www.ecco-ibd.eu)

Kronikere i behov for ernæringsbehandling (www.keff.no)

GASTROSKOPET • 3/2021