Biofilm i endoskop - kan det håndteres?

Biofilm i endoskop – kan det håndteres?

REFERATER FRA UEGW - NYTT FRA GASTROMILJØET

Hege Stai Solum har oversatt og referert sesjonene i sin helhet.

Foredrag av: Axel Eichoff, Medical Department II, Klinikum Hanau, Tyskland

Det er dokumentert utbrudd forårsaket av krysskontaminering av farlige bakterier via endoskop både i USA og ellers i Europa, sier A. Eichoff. Han oppfordrer til å ta problemet på alvor fordi biofilm i endoskop som er utilstrekkelig rengjort, helt klart forårsaker overføring av smitte mellom pasienter. Han understreker at endoskop (spesielt duodenoskop/EUSskop) er spesielt utsatt på grunn av at de har tynne kanaler og detaljer som er vanskelig å rengjøre, hvor det lett det kan dannes biofilm.

Han presenterer deretter definisjonen på biofilm; Et lokalsamfunn av mikroorganismer festet til en overflate, som produserer ekstracellulære polymere stoffer og som viser en alternativ fenotype sammenlignet med tilsvarende planktoniske celler.

I en biofilm har celler en viss beskyttelse mot tørking og andre stressfaktorer i miljøet, inkludert antimikrobielle midler. På alle overflater som kommer i kontakt med vann og fuktighet dannes det et grunnlag for kolonisering av mikroorganismer. Disse mikroorganismene, omgitt av det slimet de selv produserer som beskyttelse, er vanskelig å fjerne og virker inn på desinfeksjons- og rengjøringsprosessen. I realiteten gjelder ikke dette bare endoskop, men alt av medisinsk utstyr.

Nøkkelfaktorene ved utvikling av biofilm er altså en overflate, næringsstoffer, miljø, temperatur, vann og fuktighet, og TID. Utviklingen av biofilm starter i løpet av sekunder/ minutter, og det vil si at blir en ikke kvitt biofilmen i løpet av kort tid vil den kunne akkumulere og bli motstandsdyktig.

Oppbygging/avleiring av biofilm kan dannes i endoskopkanaler og på/i alle små overflater, og representerer med det et vedvarende reir av farlige bakterier og mikroorganismer. Denne utviklingen er et resultat av syklisk eksponering for vann/fuktighet og tørre faser under bruk, reprosessering og lagring over tid. Reprosesseringen er en kompleks prosedyre fordi endoskopet er komplekst. Det har mange detaljer som er utfordrende å inspisere og gjør det vanskelig å måle kvaliteten på rengjøringen. Er endoskopet virkelig rent? Ifølge A Eichoff kan en ATP-tester være aktuell for å måle biobyrden etter manuell forvask og/eller etter høygradig desinfeksjon i maskin, men disse har en svakhet ved at de ikke er følsomme nok.

Så, hva er hovedbudskapet, spør A Eichoff. Jo, tid betyr alt! Når skal endoskopet rengjøres? Jo før, jo bedre! Hvis ikke, lager man et perfekt miljø for oppbygging av biofilm. Tørket avleiring i kanalene gjør manuell rengjøring og høygradig desinfeksjon vanskeligere, og noen ganger umulig. Det kritiske nivået i gjeldende reprosesseringsrutiner er derfor den manuelle rengjøringen, hvor risikoen for strukturelle og menneskelige feil er spesielt høy, selv om det også kan gjelde for alle trinn i reprosesseringen.

Gis biofilm mulighet til å utvikle seg over tid, opparbeides en høy toleranse og utholdenhet mot effekten av høygradige desinfeksjonsmidler, og det er absolutt ikke en ønsket situasjon for noen. Løsningen ligger i den manuelle forvasken. Ha søkelys på dette allerede med det samme skopet tas ut av pasienten og til det legges i den automatiske vaskemaskinen. Selvfølgelig, i tillegg til de andre trinnene i prosessen, tørking, oppbevaring, transport og sporing, men hovedbudskapet fra A. Eichoff er at en best mulig manuell forvask er helt avgjørende for at hele rengjøringsprosessen skal være en suksess.

Dannelse av biofilm

Illustrasjon: Birgit S. Nohr