Konklusjon Det begrensningsorienterte scenarioet gir Rådhuskvartalet en lavere verdi enn dagens situasjon. Dermed er det ikke lønnsomt å sette i gang med noen transformasjon av eksisterende boligmasse. Dette kan være en forklaring på dagens låste situasjon. Mulighetsfokusert scenario gir den høyeste nåverdien i beregningen. Isolert taler dette for at det er lønnsomt å rive og bygge nytt. Det vil ikke bli noen boligutvikling uten radikale grep. Det vil både bli gevinst på eiers hånd og for samfunnet, som får nyte godt av en boligutvikling og derigjennom bedre bykvalitet som resultat.
Rådhuskvartalet i 0-situasjonen og begrensnigsorientert scenario
Risikoen som hefter ved et slikt prosjekt blir allikevel ikke i sin helhet fanget opp her. Det er blant annet et meget stort antall boliger som skal avhendes på samme tidspunkt og utvikler bærer en ikke ubetydelig markedsrisiko. Det er ikke sikkert eierne av gårdene vil bytte en lav, men relativt stabil avkastning, mot mulighetene for en høy, men risikabel avkastning. Uavhengig av hvilket av alternativene som fremstår gir best bykvalitet eller er mest realistisk står metoden oppgaven har benyttet igjen som det kanskje viktigste resultatet. Utgangspunktet i DIVE-analysen for å fremme bevaringshensyn, supplert med mulighetstrekanten for å vurdere gjennomførbarhet gir en mer komplett og reflektert forståelse av situasjonen i Kvadraturen. Scenarioene viser handlingsrommet gjennom sine begrensninger og muligheter. Summen av dette blir en metode for hvordan det kan gjennomføres boligutvikling som bidrar til økt bykvalitet i Kvadraturen.
Rådhuskvartalet i det mulighetsorienterte scenarioet
54