Innhold Forord ...............................................................................................................................
7
DEL 1 TEORI ....................................................................................................................
15
Kapittel 1 Hva er følelser? .............................................................................................................. Forholdet mellom psyken og hjernen .......................................................................... Innledende definisjoner ................................................................................................. Følelsessekvensen .......................................................................................................... Evaluering og regulering av følelser ............................................................................ Ansvar for egne følelser ................................................................................................
17 18 21 22 27 28
Kapittel 2 Viktige kjennetegn ved følelser .................................................................................. Følelsenes funksjoner ..................................................................................................... Følelsers kvaliteter .......................................................................................................... Klassifisering av følelser ................................................................................................ Følelser og språk ............................................................................................................. Variasjoner i opplevde følelser ..................................................................................... Bekreftelse (validering) av følelser .............................................................................. Måling av følelser ........................................................................................................... Følelser og personlighet ................................................................................................ Har dyr følelser? ............................................................................................................. Følelser og historiens gang ...........................................................................................
29 29 32 34 35 36 37 37 39 41 42
Kapittel 3 To sentrale teorier om følelser .................................................................................... Den klassiske teorien ..................................................................................................... Teorien om konstruerte følelser (konstruktteorien) ................................................
45 45 48
9
200633 GRMAT Vonde følelser 220101.indd 9
26/04/2022 09:58
innhold
Kapittel 4 Regulering av følelser ................................................................................................... Dimensjoner av dysregulering ..................................................................................... Dysregulering og psykiske lidelser .............................................................................. Typer av og årsaker til dysregulering .......................................................................... Måling av dysregulering ................................................................................................ Mestring av følelser ....................................................................................................... Følelsesmessig intelligens .............................................................................................
53 54 56 57 58 59 59
DEL II KLINIKK ...............................................................................................................
61
Kapittel 5 Psykisk smerte ............................................................................................................... Hva er psykisk smerte? ................................................................................................. Hva er selvet? .................................................................................................................. Modeller for psykisk smerte ......................................................................................... Psykisk smerte som vonde følelser ............................................................................. Psykisk smerte er multidimensjonal ........................................................................... Vurdering av psykisk smerte ........................................................................................ Likheter mellom psykisk og fysisk smerte ................................................................. Kroniske smerter .............................................................................................................
63 63 64 65 68 70 71 72 73
Kapittel 6 Frykt, redsel og angst ................................................................................................... Fare .................................................................................................................................... Frykt ................................................................................................................................... Redsel ................................................................................................................................ Angst ................................................................................................................................. Språklige uttrykk ............................................................................................................. Typer av angst og angstlidelser .................................................................................... Angstdisponerende faktorer ......................................................................................... Vurdering og måling av angst ....................................................................................... Forløp og komplikasjoner .............................................................................................. Angstteorier .....................................................................................................................
77 78 78 79 80 81 82 88 91 92 93
Kapittel 7 Skam, ydmykelse og skyld ........................................................................................... 103 Skam .................................................................................................................................. 104 Teorier om skam ............................................................................................................. 116
10
200633 GRMAT Vonde følelser 220101.indd 10
26/04/2022 09:58
innhold
Ydmykelse ........................................................................................................................ 121 Skyld .................................................................................................................................. 126 Kapittel 8 Tristhet og depresjoner – sorg og sorgreaksjoner ................................................. Tristhet .............................................................................................................................. Teorier om tristhet .......................................................................................................... Depresjon ......................................................................................................................... Sorg ...................................................................................................................................
135 135 138 142 145
Kapittel 9 Ensomhet ......................................................................................................................... Hva er ensomhet? .......................................................................................................... Ensomhetens dimensjoner ........................................................................................... Eksistensiell ensomhet .................................................................................................. Frivillig isolasjon .............................................................................................................. Ensomhet og livssyklus .................................................................................................. Negative følger av ensomhet ........................................................................................ Ensomhet i arbeidslivet ................................................................................................. Ensomhet og sosiale medier ......................................................................................... Måling av ensomhet ....................................................................................................... Risikofaktorer for ensomhet ......................................................................................... En samlet modell for ensomhet ................................................................................... Ensomhetens århundre? ............................................................................................... Ensomhet og politikk ......................................................................................................
161 161 164 165 166 168 169 170 171 172 173 177 178 179
Kapittel 10 Sinne ................................................................................................................................. Hva er sinne? ................................................................................................................... Hensikten med sinne ..................................................................................................... Språklige uttrykk ............................................................................................................. Sinne og følelseselementene ........................................................................................ Sinne og tidsforløpet ...................................................................................................... Maladaptivt sinne ........................................................................................................... Maladaptivt sinne og psykiske lidelser ....................................................................... Sinne og rusmidler .......................................................................................................... Sinne og kjønn ................................................................................................................. Sinne og nevrobiologi ..................................................................................................... Evaluering av sinne .........................................................................................................
181 181 182 183 184 186 189 190 192 193 194 195
11
200633 GRMAT Vonde følelser 220101.indd 11
26/04/2022 09:58
innhold
Somatiske forhold ........................................................................................................... 196 Sinneteorier ..................................................................................................................... 196 Sinne i et helhetsperspektiv .......................................................................................... 199 Kapittel 11 Sjalusi ............................................................................................................................... Sjalusiens forutsetninger ............................................................................................... Sjalusiens utvikling ......................................................................................................... Sjalusiens følger .............................................................................................................. Sosiale forhold ................................................................................................................. Sjalusi og andre følelser ................................................................................................. Evaluering av sjalusi ....................................................................................................... Sjalusi og sosiale medier ............................................................................................... Teorier om sjalusi ............................................................................................................ Sykelig sjalusi ................................................................................................................... Litteratur ...........................................................................................................................
201 202 203 204 206 208 209 210 211 214 215
Kapittel 12 Fravær av følelser og affektbevissthet ..................................................................... Aleksitymi ........................................................................................................................ Avflatede følelser ............................................................................................................ Avstengte følelser ........................................................................................................... Affektbevissthet ..............................................................................................................
217 217 222 223 224
DEL III VURDERING OG BEHANDLING ................................................................... 227 Kapittel 13 Vurdering av vonde følelser ........................................................................................ Lytteperspektivet ............................................................................................................ Vurdering av vonde følelser generelt .......................................................................... Vurdering av de enkelte vonde følelsene ................................................................... Relevante spørreskjema ................................................................................................
229 229 230 232 239
Kapittel 14 Møtet med og behandling av vonde følelser ........................................................... Møtet med vonde følelser ............................................................................................. Støttetiltak ....................................................................................................................... Målet med behandling ................................................................................................... Gjennomføring av behandling ......................................................................................
241 241 244 246 248
12
200633 GRMAT Vonde følelser 220101.indd 12
26/04/2022 09:58
innhold
Bekreftelse og konfrontasjon av vonde følelser ........................................................ Endring av underliggende forhold ................................................................................ Medikamentell behandling ........................................................................................... Psykoterapi ....................................................................................................................... Behandling av de enkelte vonde følelsene ................................................................. Hva kan personen selv gjøre? .......................................................................................
249 250 251 253 255 259
Referanser ....................................................................................................................... 261 Stikkordregister ............................................................................................................. 273
13
200633 GRMAT Vonde følelser 220101.indd 13
26/04/2022 09:58
kapittel 1
Følelsessekvensen Den amerikanske psykologen Jerome Kagan (1929–2021) hevder at vi alle til vanlig har en «på det jevne» følelsestilstand (grunntilstanden), noe som vel svarer til humør eller stemningsleie som nevnt ovenfor (Kagan, 2007). Mange kjenner denne grunntilstanden straks de våkner om morgenen, og de kan si noe om det blir en følelsesmessig god eller dårlig dag. Alle våkne personer er i en følelsestilstand til enhver tid, men siden disse tilstandene er vanlige, stabile og forventet i sammenhengen, legger vi knapt merke til dem. De er det vi kaller før-bevisste, som betyr at vi ikke har grunntilstanden i bevisstheten hele tiden, men kan kjenne på den om vi bevisst ønsker det. Derfor registrerer vi vanligvis bare den følelsesmessige dagsformen og merker om den er som vanlig eller ikke. I denne boka handler følelser om subjektive opplevelsestilstander som fanger oppmerksomheten vår. Følelser handler altså om brå og merkbare endringer fra «på det jevne» grunntilstanden. En merkbar endring er et nødvendig, men ikke tilstrekkelig krav til en vitenskapelig definisjon av følelser. Kagan sammenligner følelser med været. Det er alltid et slags vær, men vi legger bare merke til endringer, som årets første snøfall, skybruddet som fylte kjelleren eller uværet som stoppet hytteturen. Hva som skal til for merkbar følelsesendring avhenger av personens allmenntilstand, situasjon og hva han/hun er vant med fra før. Slik sett virker det rimelig at en vinner, som Charlotte Kalla for eksempel, får vonde følelser når hun ikke kommer på pallen i renn etter renn. Istedenfor å krangle om de korrekte definisjonene av følelser og tilsvarende begreper, mener Kagan at vi heller bør samle oss om tidssekvensen og de seks elementene som forskere flest mener er typiske for følelser: 1) Det kommer en ny, aktiverende stimulus, enten fra den ytre verden (utenfra) eller fra vår indre psykiske verden (innenfra). 2) Stimulus endrer hjerneaktiviteten og får oftest kroppen til å reagere. 3) Det skjer en bevisst opplevd endring av den grunnleggende følelsestilstanden. 4) Endringen i følelsestilstanden tolkes, og vi setter meningsdannende ord på endringene for oss selv og eventuelt for andre. 5) Følelsene som oppstår blir vurdert og regulert for om den egner for ytre handling eller bare forblir en følelse, som kan forbli indre eller formidles til andre. 6) Ytre handling kan følge dersom reguleringen har funnet det hensiktsmessig. 22
200633 GRMAT Vonde følelser 220101.indd 22
26/04/2022 09:58
hva er følelser?
Figur 1.2 Følelsessekvensen (fra 1 til 6) (etter Kagan, 2007)
Godtar vi disse elementene og den tilhørende tidsrekkefølgen, handler følelser om en sekstrinns rakett der det første trinnet (elementet) utløser det neste, og alle elementene er nødvendige for å snakke om og studere følelser vitenskapelig. Når jeg nå skal beskrive hvert element nærmere, møter vi noen av de grunnleggende uenighetene mellom forskere som studerer følelser. Her presenterer jeg noen av uenighetene, mens jeg går inn på andre uenigheter i neste kapittel. 1) Det kommer en stimulus fra den ytre eller indre verden. Dette river oss ut av grunntilstanden, som en subjektiv endring (et signal) som fanger vår oppmerksomhet. Et eksempel fra den ytre verden er at de ringer fra barnehagen om at barnet ditt har falt ned fra lekestativet og at de har ringt 113! Tilsvarende fra den indre psykiske verden er et plutselig innsettende livaktig minne om den gangen du fikk jernteppe og strøk til eksamen. Begge eksempler handler om psykiske stimuli, som ikke kan veies eller måles, men som kan beskrives i vårt indre privatspråk eller eventuelt deles med andre med det offentlige fellesspråket. Jeg tar det for gitt at leseren er kjent med at vi har en pågående privat indre språklig dialog som til dels bruker ord og uttrykk som bare vi selv forstår. Når vi skal formidle eller dele noe fra denne dialogen med andre på utsiden, må vi formulere det i fellesspråket om vi vil bli forstått. 23
200633 GRMAT Vonde følelser 220101.indd 23
26/04/2022 09:58
kapittel 1
Et sentralt stridsspørsmål innen følelsesforskningen er om stimulus som fører til følelser, alltid melder behov som vi må ha dekket. Noen forskere vil si at Kallas skamfølelse viser et behov for å få anerkjennelse, trøst og støtte, som hun kan gjøre noe med (handling ved å legge om treningsprogrammet sitt, for eksempel). Andre forskere vil hevde at skammen bare uttrykker Kallas egen skuffelse målt mot indre krav og forventninger til seg selv. Vi kan selvfølgelig spørre oss om Kalla har et behov for selvplaging ut fra hva hun sa i intervjuet: «Jeg kan være ganske stygg med meg selv når jeg havner i slike situasjoner. Jeg sier ting til meg selv som jeg aldri ville ha sagt til et annet menneske.» Personlig tror jeg at Kallas skam mer skyldes skuffelse enn behov for selvplaging, men svaret på om følelser alltid utløses av behov, er fortsatt åpent. 2) Hjerneaktiviteten pågår hele tiden med varierende intensitet, men bare en brøkdel har med psykologiske forhold og følelser å gjøre. Det meste er ubevisst og gjelder kroppslige funksjoner. I vår sammenheng endrer aktiviteten seg som følge av en stimulus. Ofte fører økt hjerneaktivitet også til kroppslig aktivering med rødming, svetting eller hjertebank. Intervjueren til Kalla skriver ikke noe om at hun rødmer eller ikke møter blikket, som er vanlige reaksjoner ved skam og følelse av verdiløshet. Aktiveringen i kroppen og hjernen kan måles og beskrives objektivt (kvantifiseres). Den er dermed tilgjengelig for vanlig naturvitenskap, særlig for nevro biologi, som for tiden er i vinden innen psykiatri og psykologi. 3) Bevisst opplevd endring av følelsestilstanden. Det er denne opplevde endringen som vi i dagligtalen kaller følelser. Vi føler at angst, tristhet eller skam har slått inn i vår bevissthet. Der tar disse følelsene større eller mindre plass, har ulik intensitet og varighet samt vond eller god ladning. Forelskelse eller kjærlighetssorg er intense følelser som gjerne fyller bevisstheten fullstendig, slik at det ikke er rom i psyken for andre følelser. Kallas følelse av skam og verdiløshet synes å ha vond ladning og høy intensitet, slik at hennes gode grunnfølelse blir feid av banen for kortere eller lengre tid. Om det også finnes ubevisste følelser som vi ikke viljemessig kan gjøre bevisste i våken tilstand, er også et stridsspørsmål blant forskerne. Mennesker søker hjelp for bevisst opplevde vonde følelser, og i arbeidet med dem, bør behandleren være oppmerksom på følelser under bevissthets-terskelen. Det gjelder særlig sinne, ydmykelse og skuffelse, som kan ha farlige handlingskonsekvenser uten at pasienten skjønner hvorfor voldelige impulser melder seg.
24
200633 GRMAT Vonde følelser 220101.indd 24
26/04/2022 09:58
hva er følelser?
4) Tolkning og meningsdannende ord på følelsene. Dette handler om hvordan følelsene forstås, og om forholdet mellom tanker og følelser. Den mest umiddelbare følelsen er angst og frykt, som kan få oss til å handle på refleks uten at vi rekker å tenke oss om. Et typisk eksempel er det å miste herredømme over bilen på glatt føre, der fryktfølelsen utløser umiddelbar handling med tanker først i etterkant. Ellers er det en kontinuerlig veksling mellom tanker/ord (kognisjon) og følelser om hvem som skal sitte i førersetet, bokstavelig talt (Norman, 2019). Eksemplet med herredømme over bilen viser også at følelser alltid må forstås i den situasjonen og sammenhengen (konteksten) som personen befinner seg i. Det samme gjelder personens forståelse ut fra tidligere erfaringer gjennom egen livshistorie (narrativet). Charlotte Kalla starter skisesongen med egen forståelse av å være en vinner og svenskenes forventninger om at hun skal fortsette på vinnersporet. De følelsene hun får når dette ikke skjer, må tolkes i den aktuelle situasjonen hennes som kvinnelig idrettsstjerne. I forskningen på følelser er konteksten en stor utfordring, siden testsituasjoner i laboratoriet avviker så mye fra situasjoner i dagliglivet. Det gjør at laboratoriefunn om følelser fort mangler det vi kaller økologisk validitet, altså at funnene har relevans og kan overføres til forsøkspersonenes dagligliv. Det å se en huggorm på film for fjerde gang når man ligger i en PET-scan-maskin, er noe annet enn nesten å trå på ormen mens man plukker sopp i skogen. Men forskerne har en tendens til å se på dette som samme sak. Et annet sentralt spørsmål er om følelser krever et språk for å formulere meningsfylte ord på dem? Enten det gjelder vår personlige indre psykiske dialog («Jeg er lei meg»), eller det å formidle våre følelser til andre («Du skal vite at jeg er lei meg»), må vi formulere dem i ord. Vår språklige formuleringsevne for følelser varierer fra det helt enkle til den gudbenådede engelske dikteren William Shakespeare (1564–1616). I skuespillet Othello (1622) beskriver han (akt 3, scene 3) sjalusifølelsen (skinnsyke) som et «green-eyed monster», slik som det lyder i Gunnar Larsens oversettelse (1942) (Buvik, 2016; Hobbelstad, 2017; Shakespeare, 1942). Vokt Dem for å bli skinnsyk, herre, for sjalusien er et grøn-øid udyr som leker med sin føde. Heldig den som vet han blir bedradd, men gir det fanden, mens hvert minutt er en pine for den mann som mistenker og bare dobbelt elsker.
25
200633 GRMAT Vonde følelser 220101.indd 25
26/04/2022 09:58
kapittel 1
Beskrivelsen av følelsene våre blir deretter, og om Kalla kan vi vel si at hun er saklig og nøktern i sin beskrivelse. Det å sette adekvate ord på følelser er en viktig egenskap, og om lag 10 prosent av befolkningen strever med det (jf. kapittel 12). Kravet om språklig formulering er også sentralt for spørsmålet om når i livet barn opplever følelser. Noen forskere hevder at: «Som baby kunne du vise glede, sinne, frykt og tristhet lenge før du kunne snakke» (Stiegler mfl., 2018, s. 15). Andre forskere mener at før barnet har språk, opplever det bare behag (smil, pludring) eller ubehag (sutring, gråt), og at vi dermed ikke kan snakke om at babyer har følelser (Kagan, 2007). Dette med å sette ord på følelser, er også aktuelt for spørsmålet om dyr har følelser, som jeg omtaler nedenfor. Dersom følelser er så nært knyttet til språket, følger det også at formulering av følelser er knyttet til språkkultur. Mange synes at italienere og franskmenn uttrykker mer følelser enn nordmenn, men vi kan spørre oss om det er fordi språkene deres har flere ord for følelser, eller om de bare bruker følelsesordene med større intensitet? 5) Vurdering av handling. Ofte fører følelser til umiddelbar eller senere handling, men ikke alltid. Krever vi handling som en av komponentene som definerer følelser, er det mange vanlige følelser som faller utenfor (Stiegler mfl., 2018). Tristhet, for eksempel, er ofte ledsaget av mangel på handling. Charlotte Kallas følelse av skam og verdiløshet har heldigvis ikke utløst handlinger som selvmordsforsøk, selvskading eller rus for å dempe dem. De kunne har ført til at hun la opp, men isteden vil hun prøve å komme sterkere tilbake neste vinter. 6) Ytre handling. Om følelser leder til handling eller ikke, er avhengig av ulike reguleringsmekanismer for følelser som jeg omtaler i neste avsnitt. Ofte er det klokt om folk greier å holde sinne, sjalusi eller sorg inni seg uten at slike følelser leder til handlinger som skader andre eller dem selv. Selv om følelser er ganske ulike opplevelsesmessig, har de flere fellestrekk. Følelser oppstår når en situasjon er av betydning for personens mål og behov, enten målene er egne (f.eks. unngå tap), sosiale (f.eks. hjelpe en annen) eller kulturelle (f.eks. støtte en fotballklubb). Følelser er multisystem av endringer som kjennetegnes ved fire forhold: intensiteten og omfanget av responsen; varigheten av responsen; hyppigheten av responsen innen en gitt tidsperiode; typen av respons som betyr handling eller ikke.
26
200633 GRMAT Vonde følelser 220101.indd 26
26/04/2022 09:58
hva er følelser?
Det er få ledige parkeringsplasser på storsenteret lørdag formiddag, og Knut blir rasende når en annen bil tar plassen han har sett seg ut rett foran nesen på han (situasjon = ytre stimulus). Siden kona har gitt han en handleliste, og han skal rekke datterens håndballtrening, passer det veldig dårlig å lete etter ny parkeringsplass. Han går ut av bilen, og kjefter på sjåføren av bilen som tok plassen. Han bruker fem minutter på devaluering av sjåførens sjofle oppførsel. Dette til tross for at sjåføren ikke har gjort noe annet enn å være litt kjappere i situasjonsforståelsen enn det Knut var. Når sjåføren ser stor, sterk og bøs ut, og går mot Knut med knyttede never, demper Knut seg brått, og prøver å unnskylde sitt sinneutbrudd. Sjåføren nøyer seg med å si foraktelig at Knut er en idiot.
Både Knut og sjåføren reagerer med sinne, men vurderings- og regulerings evnen deres fungerer så bra at de ikke tyr til voldelige handlinger av den grunn.
Evaluering og regulering av følelser Den grunnleggende utviklingssekvensen av følelser (figur 1.2) henger tett sammen med evaluerings- og reguleringsmulighetene. Følelsesreguleringen omfatter tre sentrale prosesser: identifikasjon av følelsen, seleksjon av reaksjonsmåte og implementering av eventuell handling. Identifikasjon bestemmer om følelsen er slik at den må evalueres eller ikke. Dersom evaluering kreves, fortsetter prosessen til seleksjon. Seleksjon handler om hvilke reguleringsmekanismer som skal tas i bruk. Det påvirkes av hvilke mekanismer personen har til rådighet. Implementering eller iverksetting gjelder aktiveringen av de valgte mekanismene og vurderingen av om de var hensiktsmessige. I vignetten dempet Knut sitt sinne og ble nærmest spak, noe som førte til at sjåføren også roet seg og ikke gikk løs på han (Sheppes mfl., 2015). Evalueringen handler om et verdivalg og eventuell handling ut fra tolkningen av den utløsende situasjonen og konsekvensene av å vise følelsene og å handle ut fra dem. Denne aktiverings-reguleringsmodellen for følelser er dynamisk og utspiller seg over tid. Både det at følelsene oppstår (aktivering) og at de tilpasses (regulering) bygger på kontinuerlige runder med vurderinger som påvirker det følelsesuttrykket som til slutt viser seg i handling eller ikke. Følelser kan stoppes og legges døde, og de kan forsterkes og bli mer intense. Gode følelser kan gjøres om til vonde, og omvendt. Uttrykkene kan vare sekunder, men også bli 27
200633 GRMAT Vonde følelser 220101.indd 27
26/04/2022 09:58
kapittel 1
stående i årevis. Det er denne allsidige dynamikken som gjør følelseslivet så rikt og variert. En sentral form for regulering er å gjenta grunnsekvensen en eller flere ganger. På folkemunne kaller vi dette gjerne «å telle til 10» før sterke følelser utløser handling. Aktivering og regulering er dermed tett knyttet sammen, og ikke før er følelser aktivert, så blir de utsatt for regulering. Reguleringen handler om å vurdere at den oppståtte følelsen er hensiktsmessig eller ikke for personen i forhold til andre. Når evaluering og regulering iblant sjaltes ut, brukes ofte uttrykk som «Det svartnet for meg!» eller «Jeg visste ikke hva jeg gjorde!». Da snakker vi om sviktende eller dysfunksjonell følelsesregulering, og det får egen omtale i kapittel 4.
Ansvar for egne følelser Vi må alle ta ansvar for følelsesuttrykkene våre og de tilhørende handlingene. Det er tilfelle selv om følelsene er reaksjoner på andres provokasjoner, slik som eksemplet med Knut og sjåføren ovenfor. Det nytter heller ikke å bortforklare med at vi har et hissig gemytt, har drukket eller har sovet dårlig. Ansvaret er der uansett, og som omtalt i siste del av boka kan dårlig følelsesregulering bedres på ulike måter. Dette kan virke som en streng vurdering, og som bebreidelse av offeret for dårlig følelseskontroll. Samfunnet er likevel slik organisert at vi må ta hensyn og legge bånd på oss i en mengde situasjoner som fremkaller vonde følelser.
28
200633 GRMAT Vonde følelser 220101.indd 28
26/04/2022 09:58