David i Det gamle testamente Det gamle testamente framstiller israelittenes historie som inndelt i ulike perioder. De tre kongene Saul, David og Salomo er de første i en rekke av konger i det som blir kalt kongetiden. Denne perioden kjennetegnes av at israelittene er samlet under ledelsen av en konge. Perioden før kongetiden blir kalt dommertiden, siden periodens ledere blir kalt dommere i Det gamle testamente. Dommertiden er den første tiden i Kanaan etter utvandringen fra Egypt under Moses. Lederskapet i denne perioden blir framstilt som mer vekslende og spredt enn i kongetiden. Dommerboka forteller at hver av israelittenes tolv stammer slo seg ned i hvert sitt område med sine egne ledere. Motivasjonen for samlingen av Israels tolv stammer under én konge kan ha vært trusselen fra ytre fiender. Den viktigste fienden var filisterne, et folkeslag som holdt til langs middelhavskysten. Saul er den første kongen som omtales i Det gamle testamente. Men ifølge fortellingen klarte han aldri å sikre rikets stabilitet, og han mistet en del landområder til filisterne. David får derfor en mye viktigere plass i Bibelens fortelling. Han framstilles som den som sikret israelittenes område, i tillegg til at han erobret deler av nabofolkenes områder. Kongedømmet under David og etterfølgeren hans, Salomo, blir framstilt som høydepunktet i israelittenes historie, med slaveriet i Egypt og eksilet i Babylon som bunnpunkter bakover og forover i tid. Ifølge fortellingen førte David en ekspansiv politikk med alt fra diplomati til krig som virkemidler. Resultatet var at han på sitt mektigste også kontrollerte noen av israelittenes naboer. Slik etablerte David et lite miniimperium. Etter Salomo ble kongedømmet delt mellom nordriket (Israel) og sørriket (Juda). I 722 før vanlig tidsregning gikk Israel til grunne, mens Juda ble erobret av babylonerne i 586 før vanlig tidsregning. For de bibelske forfatterne er derfor perioden etter Salomo en lang nedgangsperiode. Tekstene i Bibelen forklarer nedgangen med kongenes manglende lydighet mot Gud.
Messias Det gamle testamente beskriver kongen som Guds utvalgte leder. En profet smurte kongen inn med fin salve som tegn på denne utvelgelsen. Kongen ble derfor også kalt «Den salvede». Det hebraiske ordet for dette er Messias. I de siste århundrene før vanlig tidsregning utviklet forventningen om en framtidig frelsesskikkelse seg på bakgrunn av forestillingen om kongen som Guds utvalgte. De første kristne så David som Jesu verdslige forgjenger. Jesus er Messias, mente de. Fortellingen om at Jesus var født i Davids hjemby Betlehem, og at hans far var av Davids ætt, passet godt. Jesu virke passet ikke fullt så godt. Ifølge datidens forventninger skulle Messias være en politisk frigjører. Jesus gjorde ikke politisk opprør og ble
til slutt korsfestet. Løsningen for de kristne var å åndeliggjøre messiasforestillingene. Jesus var ikke en politisk frigjører, men en åndelig frelser. David har også en allmenn appell som den svake, uerfarne, men dristige og smarte personen som seirer over overmakten og vinner det store kongeriket. Det er slik vi ofte finner ham i kunsthistoriens framstillinger. Vakre og unge David står klar med slyngen til å angripe kjempen Goliat, slik som skulpturen av Michelangelo som er gjengitt i elevboka.
David i Samuelsbøkene Utover fortellingene i Det gamle testamente fins det ingen kilder til historien om David av noe omfang. Den mest fyldige beretningen om David fins i 1. og 2. Samuelsbok, med avslutningen fortalt i de første kapitlene av 1. Kongebok. Forskerne regner med at disse bøkene var del av et større historieverk som også inkluderte 5. Mosebok, Josva og Dommerne. Dette store verket beskriver israelittenes historie fra Moses fram til babylonerne inntok Jerusalem i 586 før vanlig tidsregning og førte de ledende lagene av befolkningen i eksil.
David i Krønikebøkene Fortellingen om David gjentas kortere og mindre detaljert i 1. Krønikebok. Antakelig har forfatteren kjent godt til Samuelsbøkene ettersom mange avsnitt er reine kopier. Likevel er bildet som gis av David, et annet. Han framstår både som en mer perfekt konge og som en frommere religiøs leder enn i Samuelsbøkene.
Davids liv Moderne historikere forsøker å rekonstruere historien så nøyaktig som mulig. Bibelens forfattere var ikke historikere i denne betydningen. De ville formidle et budskap til samtiden gjennom sin presentasjon av fortiden. Fortiden framstår som et drama med et bestemt plott, hvor aktører og hendelser har bestemte funksjoner i dette plottet. Derfor er det ikke mulig å rekonstruere historien bak fortellingene. Innenfor en tradisjonell fortolkning av jødedom og kristendom er det likevel viktig at Bibelens gjengivelse stemmer med virkeligheten, i alle fall i de store linjene. Det har betydning at David har levd, og at han faktisk var konge over et samlet Israel rundt år 1000 før vanlig tidsregning.
David, Goliat og Saul Allerede første gang han dukker opp i bibelfortellingen, blir David presentert som Guds utvalgte. Samuelsbøkene forteller at Gud angret at han hadde gjort Saul til konge. Derfor ba Gud
161 03_ViV7-LaererensBok.indd Sec1:161
13.01.2009 13:50:43